Folkehelsestrategi Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

Transkript

1 Folkehelsestrategi Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

2 Foto forside: Elise Kristensen

3 Forord Folkehelsestrategi

4 4 Folkehelsestrategi

5 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse...5 Bakgrunn...7 Om prosess og medvirkning... 8 Mål og visjon...9 Vi skal prioritere å understøtte kommunene i folkehelsearbeidet...11 Vi skal være en drivkraft i å bygge og formidle kunnskap om hva som påvirker Hedmarksbefolkningens helse...11 Vi skal sikre at god psykisk helse og mestring er en likeverdig del av folkehelsearbeidet...11 Vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer fysisk aktivitet og gode levevaner...11 Vi skal skape god folkehelse gjennom å prioritere tverrsektorielt samarbeid og god infrastruktur som styrker dette...11 Vi skal arbeide for attraktive nærmiljø som er inkluderende, trygge, robuste, bærekraftige og skaper innbyggerstolthet Vi skal styrke kunnskap om og prioritere arbeids- og læringsmiljø som fremmer helse Referanser Folkehelsestrategi

6 Foto: Elise Kristensen 6 Folkehelsestrategi

7 Bakgrunn Fylkeskommunen er regional planmyndighet og skal gjennom sitt arbeid med regional planstrategi sette søkelyset på de viktigste satsingsområdene i fylket. Regional planlegging skal stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket (Plan og bygningsloven kap. 8). Regional Planstrategi fastslår at det skal utarbeides en strategi for fylkeskommunens folkehelsearbeid. Fylkesrådet vedtok igangsetting av dette arbeidet i møte 18. sept 2017, sak 17/5274. Strategien skal legges til grunn for eget arbeid på folkehelseområdet for alle våre tjeneste- og oppgaveområder. Den vil også være utgangspunkt for valg av tverrsektorielle delmål i økonomiplanarbeidet og i arbeidet med mål og resultatindikatorer. Strategien kan om ønskelig også være en del av grunnlaget for kommunenes folkehelsearbeid Sammenheng mellom fylkeskommunenes mål, folkehelsestrategien og tjeneste- og oppgaveområdenes handlingsplaner kan illustreres slik: Fylkeskommunens plikt til å fremme folkehelse er begrenset til de oppgaver og virkemidler fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunen skal generelt være en pådriver og fremme arbeid for bedre folkehelse overfor kommuner, næringsliv, frivillig sektor og overfor befolkningen i fylket. Folkehelseloven bygger på 5 prinsipper for folkehelsearbeidet, som utgjør et grunnlag for alt folkehelsearbeid: Utjevning Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning Fylkeskommunens mål Hva fylkeskommunen ønsker å oppnå for samfunnet Helse er en grunnleggende rettighet som er forankret i flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Helse som menneskerettighet omfatter både rett til behandling ved sykdom og rett til å bli beskyttet mot sykdom gjennom folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. Folkehelsestrategi Hvilke strategier er riktig og viktig for å nå fylkeskommunens mål Handlingsplaner Hvordan fylkeskommunens tjeneste- og oppgaveområder skal iverksette strategien Foto: Randi Wahlsten Folkehelsestrategi

8 Om prosess og medvirkning Folkehelsestrategien er utviklet i tråd med de samme prinsipper som for utarbeidelse av planstrategi hjemlet i PBL Det innebærer at ulike strategiske valg for å oppnå en ønsket folkehelseutvikling sett fra ulike fag- og sektorer er drøftet. Det er innhentet synspunkter fra statlige og regionale aktører, kommuner, frivillige organisasjoner. Det har vært invitert til bred medvirkning i arbeidet med folkehelsestrategien (og det vil bli invitert til høringskonferanser før strategien behandles i junitinget). En omfattende medvirkningsprosess ligger til grunn for prioriteringer i denne strategien. Det ble arrangert åpent dialogmøte 3. oktober i Hamar teater. Fokus på hva som er god folkehelse, hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i Hedmark, og hvilke strategier som må til. På møtet var det deltakere fra 10 kommuner i tillegg til representanter fra regionale Foto: Sissel Løkra 8 Folkehelsestrategi aktører, politiske råd, forsknings- og kompetansemiljøer og frivillig sektor. Møtet bestod av workshop, stutte innlegg med noen utvalgte deltakere, og innlegg fra Helsedirektoratet. I etterkant av dialogmøtet 3. oktober ble det sendt ut en oppsummering av innspillene samt skjema for å sende inn flere innspill til alle deltakerne og alle kommuner i Hedmark. Orienteringsmøter med oppfordring om å komme med innspill: fellesmøte for fylkeskommunale råd internforum påvirkningsfaktorer på folkehelse i Hedmark fylkeskommune Sykehuset Innlandets brukerutvalg Møte med kommuneoverlege og representant fra strategisk ledelse i Hamar kommune Samtaler med helse- og sosialsjef og andre representanter for Trysil kommune. Møte med fem kommuner i Nord-Østerdal 17 november. Møte med fylkesmannens plangruppe 7. november.

9 Mål og visjon Visjonen for folkehelsearbeidet i Hedmark er «Enkelt å velge sunt i Hedmark». De overordnede målene i økonomiplan samsvarer med hovedsatsningsområdene i Regional planstrategi for I modellen nedenfor illustreres sammenhengen mellom den overordnede ambisjonen i planperioden, hovedsatsingsområdene og betydningen av samarbeid for å bidra til den ønskede utviklingen i Hedmark. Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien Attraktivitet Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionenes utvikling Samarbeid og utvikling av Hedmark Klima, energi og naturressurser Økt verdiskapning og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Infrastruktur En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Kompetanse og næringsutvikling En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Hovedmålene i økonomiplanen er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Høy deltakelse i kulturlivet 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Strategier for folkehelsearbeidet Folkehelsestrategi

10 Folkehelsestrategier Vi skal prioritere å understøtte kommunene i folkehelsearbeidet Vi skal være en drivkraft i å bygge og formidle kunnskap om hva som påvirker Hedmarksbefolkningens helse Vi skal sikre at god psykisk helse og mestring er en likeverdig del av folkehelsearbeidet Vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer fysisk aktivitet og gode levevaner Vi skal skape god folkehelse gjennom å prioritere tverrsektorielt samarbeid og god infrastruktur som styrker dette Vi skal arbeide for attraktive nærmiljø som er inkluderende, trygge, robuste, bærekraftige og skaper innbyggerstolthet Vi skal styrke kunnskap om og prioritere arbeidsog læringsmiljø som fremmer helse 10 Folkehelsestrategi

11 Vi skal prioritere å understøtte kommunene i folkehelsearbeidet Kommunene har et selvstendig ansvar for folkehelsearbeidet gjennom folkehelseloven. Vi skal gjennom dialog med kommunene avklare hvilken bistand de forventer og hva vi kan bidra med. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og virkemidler fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunens direkte innflytelse på folkehelsen er særlig knyttet til rollen som tjenesteprodusent på områder som videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og transport, kulturminner og kultur, idrett og friluftsliv. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og planmyndighet skal brukes for understøttelse av kommunenes arbeid for å identifiser folkehelseutfordringer og prioriteringer i planprosessene. Fylkeskommunen skal gjennom etablerte tilskuddsordninger understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Vi skal være en drivkraft i å bygge og formidle kunnskap om hva som påvirker Hedmarksbefolkningens helse Folkehelsearbeidet er komplekst og krever kunnskap på mange områder. God kunnskap om hva som påvirker befolkningens helse er en forutsetning for å fatte gode beslutninger, drive godt planarbeid og treffsikkert folkehelsearbeid. Det er store variasjoner i utfordringsbildet regionalt og lokalt, og det er nødvendig med mer kunnskap om hva som påvirker helsen i den enkelte kommune samt kunne sammenligne dette med andre kommuner og landsdeler. Fylkeskommunen skal understøtte kommunene i arbeid med kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet. Denne kunnskapen bygges i samarbeid med kommunene. Analyse, deling og formidling av kunnskap om påvirkningsfaktorer på helse og befolkningens helsetilstand skal gjøres enkelt tilgjengelig for alle for å få en felles forståelse for folkehelseutfordringer. Det er ikke like enkelt å snakke om vonde følelser og psykisk helse som å snakke om fysiske helseutfordringer. Vonde følelser og dårlig psykisk helse gir nedsatt livskvalitet, kan påvirke konsentrasjon, lærings- og arbeidsinnsats, deltakelse i aktiviteter, relasjonsbygging. Vi skal sikre at god psykisk helse og mestring er en likeverdig del av folkehelsearbeidet Opplevelse av å ha en god psykisk helse og wellbeing 1 er en viktig livskvalitet for alle deler i befolkningen. God psykisk helse betoner trivsel og opplevelse av god livskvalitet, mening med tilværelsen, og evne til å mestre hverdagens utfordringer, samt fravær av alvorlige psykiske plager og lidelser. I folkehelsearbeidet er det utarbeidet kunnskapsgrunnlag som viser at ensomhet og utenforskap er en utfordring innen alle aldersgrupper. Likeså mobbing og trakassering. Vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer fysisk aktivitet og gode levevaner Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft utgjør årsak til to tredeler av alle dødsfall på verdensbasis. Det er klare sosiale forskjeller i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Målet er å redusere for tidlig død pga disse sykdommene med 25 % innen 2025 (NCD-strategi). Befolkninsgrettede tiltak mot bruk av tobakk, fremme sunne kostvaner og fysisk aktivitet, og hindre alkoholskader er noen av tiltakene. Alle sektorer i samfunnet må bidra for å møte denne utfordringen. Tannhelsetjenesten i Hedmark er et godt eksempel på at helsefremmende og forebyggende arbeid gir gode resultater. Stillesitting er utpekt som en av hovedutfordringene i Hedmark fylkeskommunes kunnskapsgrunnlag på folkehelse. Nærmiljøutvikling med innsats for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i hverdagen og mindre stillesitting for alle er derfor sentralt i folkehelsearbeidet. Økt bruk av kollektivtransport, tilrettelegging for sykling og gåing, tilgang på nærnatur er sentrale strategier for å øke fysisk aktivitet. Vi skal skape god folkehelse gjennom å prioritere tverrsektorielt samarbeid og god infrastruktur som styrker dette. Folkehelsen påvirkes i utforming av politikk i organisasjoner, råd og utvalg, av beslutningsprosesser innen alle fagområder og forvaltingsnivåer innen offentlig 1. Internasjonale organer som Verdens helseorganisasjon og OECD benytter begrepet wellbeing for å beskrive en tilstand av positiv fysisk og psykisk helse. Well-being kan være vanskelig å oversette eller definere helt entydig. Folkehelsestrategi

12 sektor, innsats i næringslivet og innsats fra de frivillige organisasjonene. Sammensatte problemstillinger i folkehelsearbeidet gjør at dialog og samhandling er særskilt viktig. Det mange hensyn som konkurrerer om oppmerksomhet i plan og beslutningsprosesser. En tydelig, systematisk og godt innarbeidet infrastruktur for tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for å lykkes i arbeid mot felles mål for å skape bedre folkehelse. Alle lever i et nærmiljø og det varierer hvordan man opplever at nærmiljøet er inkluderende, trygt, robust og bærekraftig. Vi skal arbeide for attraktive nærmiljø som er inkluderende, trygge, robuste, bærekraftige og skaper innbyggerstolthet. FNs bærekraftsmål nr 11: Bærekraftige byer og samfunn utdyper utfordringene innen flere områder: innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv, trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer, bedre sikkerhet på veiene og trygge boliger, og en forvaltning som gir medbestemmelse. Helse-, miljø og livskvalitet skal ivaretas i bolig-, areal- og transportplanlegging. Graden av arealutnyttelse må balanseres mot hensynet til gode bokvaliteter ved fortetting i- og Foto: Sissel Løkra 12 Folkehelsestrategi utbygging av boligområder. Avgjørende viktig er støyog lysforhold, og kvalitet på boliger og uteområder. Personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre kan oppleve nærmiljøet på en helt annen måte enn barn og unge. Det er en nødvendig og krevende prosess å balansere hensyn til disse utfordringene i utvikling av attraktive nærmiljø. Vi skal styrke kunnskap om og prioritere arbeids- og læringsmiljø som fremmer helse Frafall fra videregående opplæring utgjør en stor folkehelseutfordring. I Hedmark ser vi en positiv utvikling på både grunnskolepoeng og frafall de siste årene. Det er flere sammenhenger som er viktig for å forklare hvorfor utdanning påvirker helsen. Utdanning påvirker levekår, arbeidsforhold og spiller inn på hvilke yrker og derved eksponering for ulike arbeidsmiljø. Utdanning påvirker også psykologiske ressurser, for eksempel mulighet for å etablere sosiale relasjoner for utvikling av selvfølelse og selvtillit. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet og personlig vekst, og økonomisk trygghet. Men arbeid og arbeidsmiljø kan også være årsak til helsevansker, blant annet gjennom skader og psykososiale faktorer. Høy sysselsetting og arbeid for personer med redusert arbeidsevne vil være positivt for folkehelsen.

13 Referanser Se kunnskapsgrunnlaget: Samferdsel-kulturminner-og-plan/Folkehelse/ Folkehelsestrategi Folkehelsestrategi

14