Kvalitetssikring av tidligere registrerte kulturmarkslokaliteter i Telemark. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Kvalitetssikring av tidligere registrerte kulturmarkslokaliteter i Telemark. Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark utført kvalitetssikring og oppdatering av tidligere registrerte kulturmarkslokaliteter i Telemark. Det ble avgrenset og beskrevet 32 naturtyper i forbidelse med dette prosjektet. BioFokus-notat Tittel Kvalitetssikring av tidligere registrerte kulturmarkslokaliteter i Telemark. Forfattere Sigve Reiso Nøkkelord Telemark Slåttemark Naturbeitemark Hagemark Store gamle trær Naturtyper Kulturlandskap Dato 15. desember 2015 Antall sider 25 sider Refereres som Reiso, S Kvalitetssikring av tidligere registrerte kulturmarkslokaliteter i Telemark. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Skien kommune Omslag Hestebeite på kalken i Skien. Foto: S. Reiso ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 4 Feltarbeid... 4 Resultater... 5 Rødlistearter... 7 Diskusjon... 9 Referanser Vedlegg 1: Naturtypebeskrivelser... 11

4 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark ved Trond Eirik Silsand utført kvalitetssikring og oppdatering av tidligere registrerte kulturmarkslokaliteter i Telemark. Først og fremst besto oppdraget i kvalitetssikring av naturtypedatasett med kulturlandskapsdata kartlagt i en rekke kommuner av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Dette innebar opprydding i materialet, feltundersøkelser av antatte A- og B-lokaliteter som ikke er undersøkt og rapportert siden, samt å beskrive disse i henhold til dagens standard for naturtypebeskrivelser. Datasettet inneholder 91 lokaliteter, der alle kommunene i Telemark er representert med lokaliteter. Videre ble det også feltundersøkt enkelte eldre slåttemarksregistreringer i Naturbase som ikke er undersøkt og oppdatert etter 2004, for å sjekke status på disse. Dette omfattet 23 lokaliteter. Metode Alle lokalitetene ble før feltprioritering vurdert ut fra tidligere beskrivelser og gjennom vurderinger på flyfoto, Artskart og berggrunnskart. Ut i fra denne analysen ble potensielle A- og B- lokaliteter valgt ut for videre undersøkelse i felt. Også enkelte lokaliteter med potensiell C-verdi ble undersøkt der de lå i umiddelbar nærhet til lokaliteter som skulle prioriteres i felt. Kartlagte områder ble beskrevet etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Verdivurderingene er basert på nyere faktaark som er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka i 2014 (Miljødirektoratet 2014 in prep.). Rødlistevurderingene følger rødlista fra 2010 (Kålås et al. 2010), da beskrivelsene er produsert før publisering av rødlista Feltarbeid Av dataene fra 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007) ble 32 av de 91 lokalitetene vurdert som potensielle C-lokaliteter eller under inngangsverdi og ikke prioritert videre i felt. Ytterligere 10 lokaliteter var oppdatert i naturbase i senere år og ikke videre prioritert. Av de resterende 49 lokalitetene ble 35 undersøkt i felt i Av gamle slåttemarksdata i naturbase som ikke var oppdatert etter 2004 ble 8 av de 23 lokalitetene vurdert som potensielle C-lokaliteter eller under inngangsverdi og ikke prioritert i felt. Ytterligere 9 lokaliteter er nylig beskrevet, men ennå ikke oppdatert i naturbase og ikke videre prioritert. Mange av disse er kartlagt i forbindelse med utarbeidelse av slåtteplaner de siste 3-4 årene. Av de resterende 6 lokalitetene ble 2 undersøkt i felt under feltarbeidet i Feltarbeidet ble i hovedsak utført på forsommeren med fokus på flora, beitemarksopp ble i liten grad fanget opp. Det ble heller ikke prioritert ressurser til kartlegging av insekter. Feltarbeidet ble i hovedsak utført av Sigve Reiso, med

5 bidrag fra flere av de ansatte i BioFokus i forbindelse med en fellestur i Tokke og Fyresdal. Anders Thylen, Stefan Olberg, Ole Lønnve og John Gunnar Brynjulvsrud har også bidratt med beskrivelser. Figur 1: Oversiktskart over de 32 avgrensede naturtypene i Resultater Det ble avgrenset 32 naturtyper i forbidelse med dette prosjektet. Av disse er 30 besøkt i felt i 2015, 1 lokalitet lagt inn på bakgrunn av registringer av BioFokus fra 2013 (Grårvåstaulslii, Tinn), og en på bakgrunn av beskrivelsen til NINA uten oppdatert feltundersøkelse (Hovden, Vinje). I datasettet finnes også et par nye lokaliteter som ble oppdaget i forbindelse med feltarbeidet, og som ikke hadde vært registrert tidligere. Hovedvekten av lokalitetene var kulturmarksbiotoper, to var engpregede erstatningsbiotoper. To lokaliteter ble vurdert til svært viktig A, 20 til viktig B og 10 til lokalt viktig C. Naturbeitemark var vanligste registrerte naturtype med 18 lokaliteter. Se tabell 1 for fordeling på hovednaturtype, naturtyper og verdi. Av de 35 lokalitetene som ble undersøkt i felt av NINA-datane fra 2007 ble 6 lokaliteter vurdert som under inngangsverdi for registrering som naturtype og forkastet.

6 Flest lokaliteter ble undersøkt og avgrenset i kommunene Fyresdal (11) og Skien (9). Tabell 1: Oversikt over registrerte hovednaturtyper, naturtyper og verdi. Hovednaturtype Naturtype A B C Total Erstatningsbiotoper Engpregede erstatningsbiotoper Kulturmark Slåttemark Naturbeitemark Store gamle trær Lauveng 1 1 Tresatt kulturmark Sum Tabell 2: Oversikt over de registrerte naturtypene i 2015 sortert på kommuner. Kommune Lokalitetsnr Navn Naturtype Verdi Utvalgt naturtype Porsgrunn 1550 Oklungen Naturbeitemark B Skien 1540 Rød Naturbeitemark B Skien 1541 Rød NØ Engpregete B erstatningsbiotoper Skien 1542 Søndre Ås S Naturbeitemark B Skien 1543 Foss Naturbeitemark B Skien 1544 Tufte N Naturbeitemark B Skien 1545 Nordre Grini Ø Naturbeitemark B Skien 1546 Søndre Grini SV Naturbeitemark C Skien 1547 Børsesjø NV Engpregete C erstatningsbiotoper Skien 1548 Søndre Riis Naturbeitemark B Siljan 1551 Grorudplassen Lauveng C Siljan 1552 Steindalen Slåttemark B ja Tinn 1554 Gråvåstaulslii Naturbeitemark C Seljord 1537 Kovadølen Tresatt kulturmark A Bø (Tel.) 1538 Brenne Naturbeitemark C Nissedal 1521 Nerbø Slåttemark C Nissedal 1522 Grovum Store gamle trær C Nissedal 1523 Nordbø Naturbeitemark B Nissedal 1527 Århus Naturbeitemark C Fyresdal 1524 Momrak Naturbeitemark B Fyresdal 1525 Momrak, tuntre Store gamle trær B Fyresdal 1528 Foldsæ Ø Naturbeitemark C Fyresdal 1529 Snarteland Naturbeitemark B Fyresdal 1530 Kleiva Slåttemark B ja Fyresdal 1531 Foldsæ Tresatt kulturmark B Fyresdal 1532 Bergland N Slåttemark B ja Fyresdal 1533 Lia N Slåttemark B ja Fyresdal 1534 Fjellheim, øvre Slåttemark B ja del Fyresdal 1535 Fjellheim, nedre Naturbeitemark C del Fyresdal 1536 Kvipt Naturbeitemark B Tokke 1539 Heggtveit vestre Naturbeitemark B Vinje 1555 Hovden S Slåttemark A ja

7 Rødlistearter I følge rødlista fra 2010, er 12 rødlistearter med sikkerhet fanget opp innenfor avgrensede naturtyper. Trolig ville dette tallet vært høyere hvis en også hadde systematisk undersøkt beitemarksopp og insekter. Av rødlistede karplanter ble solblom (VU), enghaukeskjegg (VU), søstermarihånd (VU), håndmarinøkkel (NT), nikkesmelle (NT), stjernetistel (NT), legevendelrot (NT) og vadderot (NT) registrert gjennom prosjektet. Solblom ble funnet på 5 lokaliteter i 2015, søstermarihånd og legevendelrot på 3, nikkesmelle på 2 og de resterende på en lokalitet hver. En lokalitet Lia, N i Fyresdal hadde forekomst av både søstermarihånd og solblom. De fleste lokalitetene for solblom var små forekomster på enger med dårlig tilstand. For søstermarihånd skiller Kleiva i Fyresdal seg ut med en rik forekomst (over 100 ind). Verdt å nevne er også Hovden S i Vinje med minst 1000 vanlige marinøkler, 200 handmarinøkler (NT) og 10 fjellmarinøkler. Gammel ask (NT) i kulturlandskap ble registrert på 5 lokaliteter med Kovadølen i Seljord av høyest verdi for gammel ask. Her fantes mange styvede og grove ask, enkelte med død ved og hulheter, samt forekomster av bleikdoggnål (NT) og almelav (NT) på barken av disse. Enghaukeskjegg, nikkesmelle og stjernetistel var knyttet til kalken i Skien. De to sistnevnte ble bl.a. funnet på et stort storfebeite ved Foss i Jerpensdalen. Her er også kalkbergsarten småklokkemose (VU) funnet tidligere på et åpent berg. Enghaukeskjegg ble nyregistrert i en artsrik veikant langs Stulenveien i Skien. Nikkemelle (NT) på storfebeite ved Foss, Skien. Foto: Sigve Reiso.

8 Artsrik veikant med enghaukeskjegg, Skien. Foto: Sigve Reiso. Almelav (NT) på gammel ask (NT), Kovadølen, Seljord. Foto: Sigve Reiso.

9 Solblom på hestebeite, Oklungen, Porsgrunn. Foto: Sigve Reiso. Diskusjon Undersøkelsene i 2015 avdekket få kulturlandskapslokaliteter av spesiell høy verdi i fylkessammenheng. Kommuner som Fyresdal og Nissedal har de siste årene vært lite undersøkt for naturtyper generelt og kulturlandskap spesielt. Enkeltlokaliteter fremviser midlere verdier, men landskapet som helhet har få naturtypekvaliteter knyttet til kulturlandskapet jamfør kommunene lenger nord i fylket. I fylket som helhet underbygger denne undersøkelsen våre antagelser om at det er de indre dalførene i midtre Telemark, spesielt i kommuner som Seljord, Hjartdal, Kviteseid, Tokke, dels også fjellkommunene Vinje og Tinn, samt kalken og basalten i Skien og ytre skjærgård i Kragerø (Jomfruland og Stråholmen), som utgjør de viktigste regionene for verdifullt kulturlandskap i Telemark i alle fall når det gjelder naturbeitemarker, slåttemark og tresatt kulturmark. Det er i disse kommunene vi finner størst tetthet av lokaliteter og lokaliteter av størst verdi. Det er også i disse regionene det antas å være størst potensial for å finne nye lokaliteter av høy verdi. Når det gjelder slåttemyr har vi dårligere oversikt i fylket og andre kommuner enn de nevnte kan være viktige for denne typen. For videre skjøtselplanarbeid kan enkelte lokaliteter i datasettet plukkes ut som gode kandidater. Av slåttemarker foreslås Hovden S (Vinje), Kleiva, Lia N, Bergland N (alle Fyresdal) og Steindalen (Siljan). Av tresatt kulturmark foreslås Kovadølen (Seljord) og Foldsæ (Fyresdal). Av beitemarker kan Oklungen (Porsgrunn), Foss, Søndre Ås S, Nordre Grini Ø, Søndre Riis (alle Skien),

10 Gråvåstaulslii (Tinn) og Heggtveit vestre (Tokke) være aktuelle. Alle disse har beitedyr tilgjengelig pr i dag, men trenger i de fleste tilfellene mer tilpasset skjøtsel. Etter årets feltsesong gjenstår det rundt 10 lokaliteter fra NINA-dataene fra 2007 med potensial for A-B verdi som bør prioriteres ved videre feltarbeid (tab 3). Anslagsvis dreier dette seg om 2 lokaliteter i Sauherad, 1 i Nome, 5 i Drangedal og 2-3 lokaliteter i Seljord. Av gamle slåttemarker gjenstår Tveitstul i Skien (BN ), Steinurshol i Bø (BN ) og Høydal, Langlim (BN ) samt Bølskveven (BN ) i Seljord av de med potensial for A-B verdi. Tabell 3: Naturtyper fra NINA-datane fra 2007 som gjenstår å oppdatere. Kommune Omradenavn Naturtype VerdiID DRANGEDAL Kåsa ved Eskilt Slåttemark B DRANGEDAL Åkre beiteskog Beiteskog C DRANGEDAL Åkre skule, sør Store gamle trµr C DRANGEDAL Tveit Store gamle trµr C DRANGEDAL Brosdal oppistua Slåttemark B NOME Holla gård S Naturbeitemark B SAUHERAD Storli Naturbeitemark B SAUHERAD Akkerhaugen jernbanestasjon Skrotemark B SELJORD Blika Artsrik veikant B SELJORD Sud Skare SlÅttemark C Referanser Bjureke K. og Stabbetorp O Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Telemark NINA upublisert rapport. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Miljødirektoratet 2014 in prep. Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DNhåndbok 13.

11 Vedlegg 1: Naturtypebeskrivelser 1550 Oklungen Naturbeitemark Rik beiteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset lokalitet omfatter to polygoner (på hver side av gårdsveg) av svakt vest og sørvendte beiteareal ved Oklungen gård nord i Porsgrunn kommune. Arealet er grunnlendt, berggrunnen er larvikitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Arealet er satt som beitemark. Hest beiter arealet sør for vegen, nord for vegen virker uhevdet og i gjengroing. Utforming er satt til rik beiteeng, da vegetasjonen har karakter av frisk/tørr, middels baserik eng, med rik tørreng på enkelte knauser. Artsmangfold: Urterike partier har arter som prikkperikum, fuglevikke, hårsveve, tveskjeggveronika, grasstjerneblom, fjellrapp, markjordbær, hårsveve, gjeldkarve, skjermsveve, rødknapp, sølvmure, engnellik, hvitmaure, prestekrage, engknoppurt, blåklokke, smørbukk, ryllik, kanelrose, kjerteløyentrøst, filtkongslys, firkantperikum, knollerteknapp, engfiol, skogkløver, engsmelle, gullris, skogstorkenebb, flerårig knavel, gulskolm og småsmelle. Stort antall grasarter, bl. a. engkvein, bergrørkvein, sauesvingel, gulaks, knegras, rødsvingel og blåtopp. Det ble også funnet rundt 10 blomstrende solblom (VU) på areal beitet av hest. Enga har også potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Beites sør for veien av hest, ekstensivt beitet som er positivt. Stort oppslag av ungskog og kratt. Rosebusker, osp, bjørk, eik, rogn og ask. Spesielt på de uhevdede arealene nord for vei. Bør restaureres innen kort tid for å ivareta artsmanfoldet. Kan spare spredte eldre eik og hasselkratt. Det står flere bikuber nord for veien. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Artsrikt beite, delvis i hevd og i sterk gjengroing. Tilstanden vurderes som middels-dårlig. Positivt er rikt artsmangfold med innslag av rødlistet art. Vurdert som viktig B, restaurering og fortsatt skjøtsel vil kunne heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Rydde ungskog og kratt, ekstenisvt beite Rød Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset lokalitet omfatter et beite på en grunnlendt kalkrygg ved gården Rød langs Stulenveien i indre deler av Gjerpensdalen i Skien kommune. Tynne lag med marin leire inngår langs kantene av knausen. Grenser mot fulldyrket eng på marine sedimenter. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engarealene beites av storfe og er satt som naturbeitemark av type rik beitetørreng. Kratt av hassel og rosebusker finnes vanlig. Artsrike tørrengmiljøer finnes flekkvis, også næringsrike partier med nitrofile arter. Vegetasjonstype kan best beskrives som G6 Tørr, meget baserik eng i lavlandet. Artsmangfold: Knausen inneholder arter som dunkjempe, engtjæreblom, prikkperikum, aurikkelsveve, engknoppurt, karve, blåklokke, fagerklokke, rødknapp, rødkløver, engsoleie og gjeldkarve. Dominerende gras er engkvein. På knausene vokser bl.a. fjellrapp, hvit bergknapp, bitterbergknapp, ettårsknavel, sandarve, sølvmure, bakkemynte, hårsveve og stemorsblom. Spredt vokser noen hasselbusker, einer og gran, og rosekratt med kanelrose og kjøttnype. Ved steder med mye næring veitistel, vinterkarse, gjeterkarse og hundegras. Beitet kan huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Del av større beite for storfe. Mye tråkkskader og svak gjengroing av busk og kratt. Virker også direkte eller indirekte (fra dyra) gjødselspåvirket. En del hogstafall ligger i området som både skygger og tifører næring. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Kalkknaus som beites av storfe. Fremdeles artsrik flora, men tilstanden nokså dårlig. Positivt med hevd, men gjengroing, tråkkskader, gjødselspåvirkning og hogstavfall på beitet trekker ned. Høy vekt for areal, middels for artsmangfold og lav for tilstand. Vurdert noe under tvil som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Kratt bør tynnes manuelt, hogstavfall fjernes. Positivt om dyr kun får tilgang til de grunne kalkarealene i deler av sesongen for å begrense tråkk og næringstilførsel Rød NØ Engpregete erstatningsbiotoper Veg- og jernbanekant Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Fylkesmannen. Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra 2010.

12 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter engpregede kantsoner langs Stulenveien nordøst for Rød i indre deler av Gjerpensdalen i Skien kommune. Vegkanten er grunnlendt, vestvendt og av 2-3 meters bredde med svak helling. Berggrunnen er kalkfjell. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Vegkant av kalkrik tørrengutforming med friskere sig. Tett løvkratt i bakkant. Vegetasjonstype kan best beskrives som tørr, meget baserik eng i lavlandet i mosaikk med urterik kant. Artsmangfold: Vegkanten har rundt 20 blomstrende individer av enghaukeskjegg (VU) pluss en del sterile rosetter. Ellers urterik med arter som tveskjeggveronika, ryllik, dunhavre, rødkløver, engsoleie, knollerteknapp, bleikstarr, mjødurt, stormaure, hengaks, liljekonvall, skogstorkenebb, tepperot, harerug, hjertegras og marianøkleblom. Godt potensial for insekter knyttet til urterike og varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Slås trolig regelmessig. Gjengroing av kratt fra bakkant. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Artsrik vegkant med nokså rik forekomst av den rødlistede enghukeskjegg. Begrenset areal men i god tilstand. Vurdert som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Bør slås sent i sesongen etter blomstring. Kratt i bakkant bør ryddes 1 m tilbake for å maksimere areal urterik vegkant, samt gradvis tynnes videre inn mot skog Søndre Ås S Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et hestebeite på en grunn kalkrygg langs Hoppestadveien, ved Ås grendehus i Gjerpensdalen i skien kommune. Lokaliteten er solrik og åpen, uten busker og trær. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som naturbeitemark av rik kalktørrengtype. Vegetasjonstype kan best beskrives som G6 Tørr, meget baserik eng i lavlandet. Artsmangfold: Karplantefloraen var nokså nedbeitet, men arter som dunkjempe, prestekrage, sølvmure, engsoleie, tveskjeggveronika, blåkoll, hvitkløver, ryllik, firkantperikum, engkvein, gulmaure, hundegras, fagerknoppurt, rødknapp, engsyre, blodstorkenebb, rødkløver, tiriltunge og sneglebelg. Også flekker med mer nitrogenpåvirkede areal med stornesle, høymole, løvetann, stormaure, mjødurt og marikåpearter. Beitet har svært godt potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Beitet av minst 4 hester. Godt nedbeitet, trolig litt for hardt beitepress. Også tendenser til gjødselspåvirkning direkte eller indirekte fra dyra. Også noe tråkkskader. Best for mangfoldet ville vært noe mindre beitepress, evt kun deler av sommeren, evt annet hvert år. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Artsrik beitemark i hevd, tilstanden vurderes som middels til god. Trolig for høyt beitepress for ivaretagelse av kvalitetene på lang sikt. Høy vekt på areal og artsmangfold, middels på tilstand. Vurdert som viktig B, nær svært viktig. Undersøkelser av beitemarksopp kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite. Bør ikke huse dyr som får tilleggsfor, eller gjødsles direkte på annen måte. Artsmangfoldet ville ha godt av noe mindre beitepress, eksempelvis ved færre dyr, pauser i beitet gjennom sesongen eller beite annet hvert år Foss Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et større storfebeite ved Foss i Gjerpensdalen i Skien kommune. Beitet er småkuppert med dels grunne kalkrygger og dels flatere areal på marin leire. Berggrunnen er kalk. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Området er en mosaikk av trivielle engareal på marin leire og flere rygger og kanter med grunne kalkrygger som beites av storfe. De grunne kalkarealene (ca 50% av arealet) har naturtypeverdi som naturbeitemark av typen rik tørreng. Vegetasjonstype på ryggene kan best beskrives som G6 Tørr, meget baserik eng i lavlandet. Det finnes også felt med hagemarkspreg som huser hasselkratt, eldre ask og furu. Artsmangfold: På ryggene er det en rik flora av arter som er typiske på baserik grunn, bl.a. nikkesmelle (NT), stjernetistel (NT)markmalurt, fagerknoppurt, vill-lin, dunhavre, fjellrapp, bakkemynte, gulmaure, bitterbergknapp, engtjæreblom, blåkoll, sølvmure, marianøkleblom, rundbelg, dunkjempe, bergmynte, blodstorkenebb, vårskrinneblom, hvit bergknapp, engknoppurt og markjordbær. På de trivielle leirflatene vokser bl. a. vinterkarse, sølvbunke, rødkløver, stornesle, moskuskattost og engsoleie. Den krevende kalkmosen småklokkemose (VU), er funnet på bergvegg vest i området. De grunne kalkryggene har svært godt potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Gunstig beitepress, stort areal gir også lite tråkkskader i området som helhet. Hele arealet virker gjødselspåvirket, også opp på kalkryggene, minst i utkantene lengst fra tunet. Oftest bere m2 store flater langs toppene av ryggen som er artsrike. Stedvis også en del gjengroing av rosekratt, rogn og ung hassel på og rundt kalkryggene som er negativt.

13 Del av helhetlig landskap: En av mange lokaliteter med små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Stort storfebeite i hevd med flekkvise kvaliteter. Tilstanden varierer mye på beitet, men vurderes som middels på arealet som helhet. Scorer høy vekt på areal og artsmangfold, middels på tilstand. Totalt vurdert som viktig B. Undersøkelser av beitemarksopp og insekter kan heve denne verdien. Antagelig vil en nøyere kartlegging kunne skille ut dellokaliteter av større/mindre verdi. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite med storfe. Unngå gjødsling, og manuelt rydde gjengroende kalkrygger Tufte N Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et hestebeite på flere små grunne kalkrygger langs Luksefjellveien, nord for Tufte i Gjerpensdalen i Skien kommune. Lokaliteten er solrik og åpen, uten busker og trær. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som naturbeitemark av rik kalktørrengtype på rygger og grunnlendte areal (ca 60 % av arealet), i mosaikk med næringsrik gammeleng uten særlige verdier på dypere jord i mellom. Vegetasjonstype på ryggene kan best beskrives som G6 Tørr, meget baserik eng i lavlandet. Artsmangfold: Karplantefloraen var nokså nedbeitet, men arter som dunkjempe, tiriltunge, karve, blodstorkenebb, bergmynte, rundbelg ble notert i I 2007 ble også nakkebær, hvit bergknapp, prikkperikum, gulmaure, dunhavre, gulaks, villøk, ryllik og prestekrage, samt en livskraftig populasjon av legevendelrot. Sistnevnte ble ikke sett i 2015, men kan være nedbeitet. De urterike knausene har også potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Mer næringsrike søkk mellom knausene domineres av engsoleie og gress. Flekkvis også burot og hundekjeks. Bruk tilstand og påvirkning: Beites av hester. Godt nedbeitet, men litt for hardt beitepress. Også klare tendenser til gjødselspåvirkning med notrofile arter langt opp på de grunne arealene. Også noe tråkkskader. Best for mangfoldet ville vært noe mindre beitepress, evt kun deler av sommeren, evt annet hvert år. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Liten beitemark i hevd, fremdeles flekkvis artsrik men tilstanden vurderes som middels til dårlig, som følge av gjødselspåvirkning og for høyt beitepress. Under tvil vurdert som viktig B, nær lokal verdi som følge av tilstanden. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite. Bør ikke huse dyr som får tilleggsfor, eller gjødsles direkte på annen måte. Artsmangfoldet ville ha godt av noe mindre beitepress, eksempelvis ved færre dyr, pauser i beitet gjennom sesongen eller beite annet hvert år Nordre Grini Ø Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en grunn østvendt skråning på et inngjerdet beite øst for Nordre Grini i Gjerpensdalen i Skien kommune. Berggrunnen er kalkstein og skifer av silurisk alder. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er beitepåvirket og vurdert som naturbeitemark av rik kalktørrengtype.vegetasjonstypen kan best beskrives som G6 Tørr, meget baserik eng i lavlandet. Artsmangfold: Engarealet er urterikt med arter som dunkjempe, markjordbær, engkvein, flekkmure, engtjæreblom, gulmaure, marianøkleblom, gulaks, ryllik, bitterbergknapp, tveskjeggveronika, bakkemynte, fagerknoppurt, prikkperikum, blodstorkenebb, nakkebær, rødkløver, prestekrage, enghavre og hundegras. Det ble også notert noen få legevendelrot (NT). Enga har også potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Engene bar preg av årlig beite, men var ikke beitet ved undesøkelsestidspunktet. Usikkert hvilke dyreslag som går her. Beitepresset virker ekstensivt og gunstig for floraen. Lite tegn til busk og treoppslag. God tilstand. Beitepresset virker ekstensivt og gunstig for floraen. Lite tegn til busk og treoppslag. God tilstand. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Rik slåttemark i nærheten rett nord for veien. Verdivurdering: Mindre beite med urterik flora i god tilstand. Del av et svært artsrikt kulturlandskap ved Nordre Grini er også positivt. Vurderes som viktig B, nær svært viktig. Undersøkelser av beitemarksopp kan heve denne verdien Skjøtsel og hensyn: Ekstenivt beite, manuell rydding av krattoppslag. Unngå gjødsling eller tilegsforing av dyr på beite Søndre Grini SV Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007).

14 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter topp og østvendt side av en grunn kalkrygg i kulturlandskapet ved Søndre Grini i Gjerpensdalen i Skien kommune. Berggrunnen er kalkstein og skifer av silurisk alder. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Tidligere åpne engareal og åkerkant, trolig sist brukt som beite, som i dag nesten er helt tilgrodd med ungskog og kratt. Grunne partier har fremdeles urterik tørrbakkeflora og urterike kanter, derfor vurdert som naturbeitemark av rik kalktørrengtype. Artsmangfold: Grunne areal er fremdeles urterike med arter som legevendelrot, nikkesmelle og den sjeldne vill-timotei. Ellers vokser det blant annet markmalurt, bergmynte, blodstorkenebb, fagerknoppurt, prikkperikum, skogkløver, prestekrage, sølvmure, smørbukk, hvitbergknapp, fjellrapp, åkermåne, dunkjempe og gjeldkarve. Åpne areal kan også huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Ikke hevdet på mange år, gror snart helt igjen med ask, bringebær, hassel, og høye urter som mjødurt og burot. Må ryddes og beites evt slås for å opprettholde artsrikdommen i feltsjiktet. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Rik slåttemark i nærheten rett nord for veien. Verdivurdering: Gjengroende engrest som fremdeles huser rik kulturmarksflora. I sterkt forfall som eng, bør snarest restaureres. Vurdert til lokal verdi ved dagens tilstand, hvis skjøtsel igangsettes vil trolig verdien øke. Skjøtsel og hensyn: Rydde kratt og ungskog, videre ekstensivt beite eller slått Børsesjø NV Engpregete erstatningsbiotoper Veg- og jernbanekant Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter tre separate polygoner av 2-3 meters brede østvendte vegkanter langs fylkesvei 32 nørøst for Børsesjø. Berggrunnen er kalkstein og skifer av silurisk alder. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Artsrik vegkant, tørr til frisk utforming. Vegetasjonstype kan best beskrives som tørr, meget baserik eng i lavlandet i mosaikk med urterik kant. Artsmangfold: Vegkanten har en nokkså artsrik kulturmarksflora med enkelte kalkkrevende arter. Spesielt med området og grunnlag for utfigurering er en sjelden stor forekomst av den rødlistede legevendelrot. Bjureke og Stabbetorp (2007) anslår forekomsten til sannsynligvis å være den største i Norge. Av andre karplanter ble gulmaure, engsmelle, hvitmaure, blåklokke, krattalant, hundegras, engtjæreblom, bergmynte, rødknapp, tveskjeggveronika, ryllik, skogstorknebb, mjødurt, geitskjegg, teiebær og gresstjerneblom. Disse ble i hovedsak funnet på oversiden av veien, i skjæringene her. På nedsiden av veien er det også mye legevendelrot, men her er floraen forøvrig mer artsfattig og fyllingsmassene virker mer nitrogenpåvirket med arter som brennesle, engreverumpe, hundegras, mjødurt, stormaure og bringebær. Bruk tilstand og påvirkning: Åpne plenaktige areal på nedsiden av veien mellom bil- og sykkelvei. Trolig litt for ofte slått, bør slå første slått etter blomstring, også trolig nitrogenholdige fyllmasser som dominerer. Noe gjengroing lengst sør i fylling med grov stein og hvor det ikke slås. Over veien åpent engareal nederst, men tett oppslag av løv og kratt som presser på rett i overkant. Her kan sonen med åpen eng med fordel utvides en meter eller to videre opp lia. Partier med legevendelrot over veien er også sprøytet. Vinterkarse finnes langs vegkanten. Del av helhetlig landskap: En av mange små kalktørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Vegkant med stor forekomst av en rødlistet art. Tilstanden og størrelse er middels. Vurdert til lokal verdi C. Skjøtsel og hensyn: 1548 Søndre Riis Naturbeitemark Rik beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Slakt østvendt og grunnlendt storfebeite på sandstein ved Søndre Riis, nær Borgestad sør i Skien. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeite med rik beitetørreng i mosikk med friskere og mer næringsrik beitemark. Vegetasjonen veksler mellom frisk/tørr, middels baserik eng i lavlandet og frisk fattigeng. Artsmangfold: På sandsteinsryggene øverst er det en urterik flora med flere basekrevende arter, mens engflatene nedenfor har mer triviell vegetasjon. Grunne areal hadde arter som vill-løk, gulmaure, dunkjempe, karve, hvit bergknapp, smørbukk, sauesvingel, engsyre, sølvmure karve, rundbelg, prestekrage, grasstjerneblom, fjellrapp, hårsveve, tiriltunge og engkvein. Rødkløver, engsoleie, løvetann, engreverumpe, hundegras, veitistel, åkertistel og stornesle forekom på flatene. Enga har også potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Storfebeite, der beitepresset virker ekstensivt og gunstig for biomangfold. Svak gjengroing av løvskog og kratt, bør tidvis ryddes. Trolig noe gjødselspåvirkning der det er dypere jord. Sent beiteslipp er gunstig. Del av helhetlig landskap: En av mange små tørrengrester i jorbrukslandskapet i Gjerpensdalen. Verdivurdering: Middels artsrike tørrenger som hevdes ved beite. God til middels tilstand. Vurdert som viktig B.

15 Skjøtsel og hensyn: Videre storfebeite, sent beiteslipp etter blomstring er gunstig. Rydde oppslag av ungskog, fjerne hogstavfall. Kan med fordel rydde opp mot 50 % av kratt og ungskog. Unngå gjødsling eller beite av dyr som får tilleggsfor Grorudplassen Lauveng Fattig lauveng med boreale trær Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter tre nærliggende små polygoner med lauveng øst for veien og slåttengrester vest for veien og lengst i sør. Lokaliteten ligger i kulturlandskapet Rundt Grorudplassen. Berggrunnen er larvikitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lauveng av bjørk og små engrester, trolig rester av slåttemark av frisk fattig type. Ikke i hevd så usikkert om opphavet er beite eller slått. Forekomst av typisk slåtteflora antyder slåttemark/lauveng. Artsmangfold: Små restpopulasjoner av solblom (VU). Rundt 10 rosetter på de to nordre feltene og 5 på det sørlige. Tidligere er også solblom funnet på mellomliggende lauveng med bjørk, areal men dette ble ikke påvist i Trolig har arten hatt sterk tilbakegang siden første registreringer. Ellers finnes arter som hvitbladtistel, myrtistel, engsyre, sølvbunke, smyle, grastjerneblom, småmarimjelle, tepperot, rødknapp, tveskjeggveronika, harerug, gullris, jonsokkoll, gulaks og teiebær. Bruk tilstand og påvirkning: Engene er i gjengroing, hovedsaklig med vier, rogn, blokkebær, bringebær og bjørk. Allerede i 2003 (Heggland 2003) ble området beskrevet som i gjengroing. Også i 2007 av NINA. Mulig lauvenga i senere år har blitt ryddet og slått/beitet, da det er lite krattoppslag her. Del av helhetlig landskap: En av flere små slåttengrester med solblom nord i kommunen. Verdivurdering: Engrester med solblom i dårlig tilstand. Scorer lavt på tilstand og artsmangfold. Vurdert til lokal verdi C. Riktig skjøtsel og restaurering av et større område rundt forekomstene kan øke verdien på sikt. Skjøtsel og hensyn: Rydde kratt og sen slått etter blomstring på hele arealet. Alternativ til slått sent ekstenivt beite Steindalen Slåttemark Fattig slåtteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Steindalen er en lite skogsplass øst for Sporevann, sør for Grorud, nord i Siljan kommune. Her finnes slakt sørhellende og småkkuperte enger rundt tunet, dels grunnlendte, dels friske sig. Berggrunnen er larvikitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Vurdert som slåttemark, grunnet rester av artsrik slåtteflora, trolig beitet i senere år. Frisk fattigeng dominerer med innslag av fuktig middelsrik eng. Artsmangfold: Noterte arter er storengkall, karve, kattefot, hårsveve, rødknapp, engfiol, jonsokkoll, markjordbær, småengkall, gulaks, finnskjegg, engkvein, rødsvingel, sølvbunke, einer, skogstorkenebb, glattmarikåpe, småsmelle, tepperot, følblom, skoggråurt, legeveronika, engfrytle, harerug, tveskjeggveronika, hårfrytle, nyseryllik og røsslyng. Langs fuktsig også sumphaukeskjegg, engkarse, bekkeblom, trådsiv, slåttestarr, sumpmaure, mjødurt og enghumleblom. Bjureke og Stabbetorp (2007) fant også en liten flekk med solblom, 25 ikke-blomstrende og 1 blomstrende individ. Disse ble ikke sett i 2015, men kan ha blitt oversett. Enga har også potensial for å huse krevende beitemarksopp og insekter knyttet til urterike varme lokaliteter. Bruk tilstand og påvirkning: Enga er i svak gjengroing, gran, ask, rogn og einer kommer opp på engarealet. Samt fortetting i kantsonene. Lite daugras, troig frekventerer beitedyr her i dag. Beste skjøtsel videre for mangfoldet er sen slått, alternativt fortsatt ekstensivt sent beite i kombinasjon med manuell rydding av kratt og treoppslag. Del av helhetlig landskap: En av flere små slåttengrester med solblom nord i kommunen. Verdivurdering: Varierte slåttengareal på nokså stort areal og med nokså rikt og variert artsmangfold. Scorer høy verdi på areal og middels-høyt på artsmangfold. Tilstanden vurderes som god-middels. Svak gjengroing. Med dagens tilstand vurdert som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Sen slått etter blomstring anbefales videre. Manuell rydding av kratt og ungskog Gråvåstaulslii Naturbeitemark Rik beiteeng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er sist kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), Beskrevet i 2015 ifm. oppdatering av tidligere kartlagte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Fylkesmannen. Arealet er tidligere kartlagt av Reiso m fl. i 2005 og NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfattes av den gjengroende setervollen ved Gråvåstaul i Gausdalen, vest for Gaustatoppen. Vollen er sørvendt på tynne lag med løsmasser, berggrunnen er dels gabbro og amfibolitt, dels kvartsitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Gjengroende setervoll med forfalne hus. Har lang kontinuitet med ekstensivt beite fra frittgående storfe som tilhører den nærliggende Selstali seter. Derfor vurdert til naturbeitemark av middels-rik

16 utforming, vollen er fremdeles åpen rundt denne overgang mot åpen beiteskog. Dominerende vegetasjonstype kan føres til frisk/tørr, middels baserik eng. Artsmangfold: Frisk engvegetasjon som fortsatt rommer arter som setersveve, rødsveve og vanlig marinøkkel. Her finns også forekomster av vadderot (NT). Ellers finnes arter som småengkall, jonsokkoll, gulaks, engfrytle, fjellveronika, harerug, markjordbær, timotei og firkantperikum. Bruk tilstand og påvirkning: Beites ekstensivt av frittgående storfe. Gjengroing med bl.a. gran, bjørk og einer. Gunstig-litt for svakt beitetrykk. Del av helhetlig landskap: Del av aktivt hevdet seterlandskap rundt Selstali. Verdivurdering: Setervoll i gjengroing, som beites ekstenivt av storfe. Fremdeles artsrike engrester. Tilstanden vurderes som middels-dårlig. Vurderes til lokal verdi C. Denne verdien kan heves ved snarlig skjøtsel for å reversere gjengroing. Skjøtsel og hensyn: Rydde kratt og treoppslag rundt vollen. Fortsatt beite med storfe Kovadølen Tresatt kulturmark Rik hagemark med styva trær Verdi: A Innledning: Lokaliteten er sist kartlagt av BioFokus ved John Gunnar Brynjulvsrud. Den er tidligere kartlagt av NINA i 2007, men ikke lagt ut på Naturbase. Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten befinner seg i nord for Kovadølen i Nordbygdi i Seljord kommune, Telemark. Den er hovedsakelig sørvendt og er del av et større beiteområde. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som hagemark, undergruppe askehage. I vestre ende består området av en lund som domineres av ask (NT) med innslag av bjørk, gran, hassel og gråor. Det ligger noen grove læger av bl.a. gran og ask i denne delen av området. Trærne i dette området er jevnt over relativt store, og det står en del grov ask som tidligere har vert styvet med omkrets opp mot 300 cm og sprekkebark over 4 cm. Mange av asketrærne har hulheter i varierende størrelse, med og uten vedmold. I utkanten av denne lunden mot sørøst står noen styvede ask som fortsatt er i hevd. Gjennom dette området renner en liten bekk sørøst som etterhvert bøyer av mot en annen bekk som går tvers lokaliteten fra nord til sør. Et stykke langsmed bekken står et gammelt steingjerde, og mot øst er det relativt åpne engpartier noen styvingsask og noen gadd av ask. Øst for dette er det åpne engpartier, rydningsrøyser, og en del ungbjørk i en relativt tett lund. Det fins innslag av spisslønn, furu, hassel, einer, gran, selje og rogn spredt utover østre del av lokaliteten. På nedre områder fins partier med sølvbunkedominans. Artsmangfold: På engpartiene vokser arter som skogburkne hundegras, legeveronika, tveskjeggveronika, markjordbær, firkantperikum, stankstorkenebb, stormaure, hvitmaure, gresstjerneblom, tepperot, føllblom og blåklokke. Blåkjuke, blekrosa barksopp, sølvglanssopp, soppkjuke og lønnekjuke ble registrert. På flere soleksponerte asketrær finnes bleikdoggnål (NT) og almelav (NT). Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er per i dag storfebeite og i god hevd. Det er et antall styvingstrær av type ask på området. Undertegnede telte 9 styvingstrær i hevd under befaring. Det er en komposthaug helt i øst ved gjerdet. Et stort kratt med kjempeslirekne står ved grinden mot Loftsbygrendi. Rett sør for lokaliteten vokser gravmyrt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større beiteområde og ligger i et levende kulturlandskap med flere beitemarker i hevd. Det er flere områder i nærheten med grove løvtrær av type alm og ask. Verdivurdering: Lokaliteten er i god hevd, men det er innslag av fremmedarter i og ved området. Den oppnår middels vekt på rødlistearter og høy vekt på forekomst av store trær og størrelse. Flere av asketrærne og lægene kan ha potensiale som habitat for sjeldne insekter, og det er registrert sjeldne lav på løvtrær i nærliggende områder. Av asketrærne er det flere som kvalifiserer som svært viktige - A- verdi. Lokaliteten vurderes samlet som svært viktig - A- verdi. Skjøtsel og hensyn: Beite og styving bør opprettholdes. Det er flere asketrær på lokaliteten hvor styving kan gjenopptas. Fremmede arter bør fjernes og komposten bør evt. flyttes utenfor området. Gran bør ryddes fra området, spesielt de som skygger ut eldre ask Brenne Naturbeitemark Fattig beitetørreng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved John Gunnar Brynjulvsrud. Den er tidligere kartlagt av NINA i 2007, men ikke lagt ut på Naturbase. Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten befinner seg på Brenne i Eikjabygda, Bø kommune, Telemark. Enga ligger i sørvendt skråning og er del av et større beiteområde. Den har fungert utelukkende som sauebeite i en del år. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som fattig beitetørreng. Øvre del av enga består av relativt tørre partier og noe åpent bergknauser. I nedre del av skråningen fins noe friskere partier. Tresatte partier fins i hovedsak i øvre del og i skråningen mot vest. Av treslag fins furu, hassel, gran, rogn og einer, samt innslag av unge individer av ask (NT), osp og alm (NT). Artsmangfold: Engarter som tveskjeggveronika, bakkeveronika, legeveronika, mattesveve, bleikstarr, engkvein, ryllik, tiriltunge, åkerforglemmegei, gjeldkarve, smalkjempe, engsoleie, grasstjerneblom, vårpengeurt og fuglevikke fins spredt på lokaliteten. Ved knauser og tørre partier vokser bl.a. skjørlok, småbergknapp, smørbukk, småsyre, markjordbær, filtkongslys og stemorsblomst. Under befaring var det lite sopp men enga har sannsynligvis potensiale for sjeldne beitemarksopp. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er relativt hardt beitet, og stedvis truet av gjengroing av einstape. Den fremstår som ugjødslet. Enga er del av et større sammenhengende beiteområde som har blitt markant utvidet de senere år. Det ble ikke påvist noen fremmede arter på lokaliteten.

17 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i gårdslandskap og er del av et større beiteområde. Det er flere naturbeiter med høy verdi i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse og terskelverdi på tilstand og artsmangfold. Enga har trolig potensiale for beitemarksopp, og det teller positivt at det er verdifulle naturbeiter i nærheten. Høyt beitetrykk av sau som eneste beitedyr preger lokaliteten og artsmangfoldet. Den vurderes samlet som lokalt viktig- C-verdi. Skjøtsel og hensyn: Bekjempelse av einstape bør prioriteres, og det er viktig å unngå gjødsling. Sambeite med andre dyreslag kan være positivt. Samt rydding av gran og andre utskyggende trær Nerbø Slåttemark Rik slåtteeng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007).Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et lite engareal langs veien ved Nærbø i Nordbygda i Nissedal. Enga ligger på tykke løsmasser av breelvsedimenter og morene. Bergrunnen er fattig grunnfjell. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Mindre engareal langs vei som er vurdert som slåttemark, av intermediær/rik utforming. Veksler mellom frisk/tørr, middels baserik eng og mer ensartet næringsrik gammeleng. Artsmangfold: Artsrike partier tørbakkepartier har arter som fagerknoppurt, flekkgrisøre, engsmelle, engtjæreblom, gulaks, knollerteknapp, jonsokkoll, skogstorknebb, engfrytle, vårpengurt, prestekrage, smalkjempe, hestehavre, skjermsveve, gjeldkarve, blåklokke, rødknapp, engnellik, sølvmure, markjordbær, hårsveve, sauesvingel, smalsyre, engknoppurt, ryllik, tiriltunge, vårpengeurt, engkvein og legeveronika. Ca. 50% av arealet er mer gjødselspreget og ensartet med dominans av løvetann, firkantperikum, hundegras og stormaure. Bruk tilstand og påvirkning: Enga blir trolig hevdet ved jevnlig slått og fremstår i dag i svak gjengroing. Bl.a. finnes noe oppslag av rosebusker som tyder på svak hevd. Langs veien er enga trolig årlig påvirket av kantslått. Flere veiskilt står plassert i enga. Del av helhetlig landskap: En av tre kulturmarkslokaliteter med naturtypeverdi i Nordbygda. Verdivurdering: Liten engrest i hevd med artsrike partier. Lite areal og partier med ensartet nitrofil flora svekker tilstanden og verdien. Middels vekt på areal, artsmangfold og tilstand. Tilsier viktig B, men justert ned til lokal verdi C som følge av at de artsrike engarealene kun finnes flekkvis. Skjøtsel og hensyn: Enga bør årlig slås etter blomstring og høy fjernes. Det bør ikke tilføres gjødsel Grovum Store gamle trær Ask Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter fem grove ask i to grupper langs gårdsvei ved Grovum i Nordbygda i Nissedal. Disse er avgrenset i to separate polygoner. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er satt til store gamle trær, utforming ask. Trærne er middels grove rundt 60 cm i diameter. Vitale uten synlige hulheter. Barken vurderes som middels grov. Artsmangfold: Ingen spesielt krevende epifytter ble notert. Bruk tilstand og påvirkning: Alle trærne er nylig toppskåret, men har respondert med skudd og virker vitale. Trærne står åpent til mellom dyrkamark og vei. Del av helhetlig landskap: En av tre kulturmarkslokaliteter med naturtypeverdi i Nordbygda. Verdivurdering: Fem middels grove, beskårede ask i åpent kulturlandskap. Inngangsverdi oppnådd på trestørrelse. Vurdert til lokal verdi C. Skjøtsel og hensyn: Holde trærne soleksponerte og fristilt. Kappe toppskudd hvert 5. år, hindre kraftig og sjelden beskjæring 1523 Nordbø Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter vestvendte beiteareal ved Nordbø i Nordbygda i Nissedal. Beitene ligger i hovedsak på tykke morenemasser, med enkelte grunne rygger og en del grov stein på engarealet og i røyser. Berggrunnen er fattig grunnfjell og basalt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er vurdert som naturbeitemark med utforming fattig beiteng. Vegetasjonen er en mosaikk av sølvbunkeeng og frisk fattigeng. Trolig historisk slåtteareal på mye av arealet, men som i flere tiår er brukt til beite. Det finnes spredt med eldre løvtrær, furu gran og søyle-einer på beitet.

18 Artsmangfold: Vegetasjonen var godt nedbeitet ved besøk i mai. Gress virker dominerende, spesielt på friskere mark. Mer urterik langs grunner rygger og langs kantene. Arter som ryllik, tepperot, skogfiol, markjorbær, engsyre, sølvbunke, stemorsblom, fjellmarikåpe, smalkjempe ble notert. Solvarm død ved på beitet kan huse krevende insekter. Grunne areal har potensial for beitemarksopp. Bruk tilstand og påvirkning: Feltsjiktet er velhevdet ved beite, trolig av hest og sau. Allikevel gjengroing med gran og osp flere steder, spesielt langs kanter og i nord. Det finnes enkelte læger ute på beitet. Trolig gjødselspåvirket i partier. Del av helhetlig landskap: En av tre kulturmarkslokaliteter med naturtypeverdi i Nordbygda. Verdivurdering: Velhevdet og stor sammenhengende beitemark. Negativt er nokså artsfattig engflora, noe gjengroing med gran og gjødselspåvirkning. Høy vekt på areal, middels til høy på tilstand, middels på artsmangfold. Vurdert som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Videre beite ungå gjødsling. Rydde gran og ungskog av borealt løv Århus Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter engrester i en nordvestvendt bakke ved Århus sør i Nissedal. Bakken er i løsmasser med grunne knauser øverst. Berggrunnen er fattig gneis. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Enga er opprinnelig slåttemark, men i senere år trolig brukt til beite. Settes derfor som naturbeitemark, fattig utforming. Frisk fattigeng dominerer, med innslag av bergknausvegetasjon. Finnes spredt med bjørk, gran og furu på enga. Artsmangfold: Enga har arter som hårsveve, blåknapp, rødknapp, mye smalkjempe, tiriltunge, jonsokkoll, slirestarr, markjordbær, engsyre, stormaure, knollerteknapp, hårfrytle, smyle, bitter bergknapp og bustnype. Gammelt funn av solblom fra området fra 1890-tallet, men ikke gjenfunnet i 2007 eller 2015 og sannsynlig utgått. Bruk tilstand og påvirkning: I svak gjengroing, spesielt øverst i bakken. Oppslag av bjørk og gran. Noe gjødselspåvirket nederst. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Liten engrest i gjengroing, lav vekt for artsmangfold og tilstand gir lokal verdi C. Skjøtsel og hensyn: Videre skjøtsel ved beite evt slått, samt rydde tre og buskoppslag. Unngå tilføring av gjødsel Momrak Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso og Torbjørn Høitomt (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Fylkesmannen. Areal andre steder ved Momrak er tidligere kartlagt av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007), men ikke dette engarealet. Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter vestvendte beitebakker ved Momrak på østsiden av Fyresvatnet i Fyresdal kommune. Engene ligger på tykk morene, berggrunnen er fattig grunnfjell. Engene har jevn slåtteoverflate uten større steiner i overflaten. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som naturbeitemark, av type fattig beiteeng. Historisk trolig slåtteng, men beitet i senere år. Frisk fattigeng dominerer. Bjørk, furu og enkelte frukttrær står langs kanter. Artsmangfold: Noterte arter i enga er finnskjegg, markjordbær, legeveronika, smalkjempe, firkantperikum, rødknapp, gulaks, knollerteknapp, ryllik, prestekrage, skogfiol, stemorsblom, småbergknap, tepperot, tveskjeggveronika, rødkløver, stormaure, jonsokkoll, hårsveve, aurikkelsveve, tiriltunge, sauesvingel og hundegras. Kan være et visst potensial for krevende beitemarkssop og varmekjære engarter av insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Engarealet er velhevdet og godt nedbeitet uten betydelige tråkkskader. Virker lite gjødselspåvirket. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Nokså stort areal med velhevdet storfebeitet eng, men ikke spesielt artsrikt. Høy vekt på areal og tilstand, middels på artsmangfold. Vurdert som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt storfebeite. Engene bør ikke tilføres gjødsel Momrak, tuntre Store gamle trær Ask Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso og Torbjørn Høitomt (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Fylkesmannen. Arealet er tidligere kartlagt av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter tuntreet på Nordre Momrak på østsiden av Fyresvatnet i Fyresdal kommune.

19 Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Tuntreet er en grov vital ask på rundt 110 cm i diameter, med stor krone og uten synlig hulhet. Artsmangfold: Ingen arter er kjent, men heller ikke nøye undersøkt. Kan huse krevende epifytter. Bruk tilstand og påvirkning: Treet står åpent til på tun. Nedre grener brukes til huske. Del av helhetlig landskap: Del av hevdet gårdslandskap rundt Momrakgårdene. Verdivurdering: Grovt tuntre av ask. Vurderes som viktig B, basert på størrelse. Skjøtsel og hensyn: 1528 Foldsæ Ø Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Ole Lønnve (BioFokus), , ifm. oppdatering av tidligere kartlagte 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i tilknytning til Foldsæ landbruksskole i Fyresdal kommune i Telemark. Lokaliteten utgjør en vestvendt beitemark. Mot øst er lokaliteten omgitt av skog, mens i nedkant mot vest grenser den mot Foldsæ landbruksskole og annen kulturmark. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Enga beites av hest og er satt til naturbeitemark, fattig type. Trolig opprinnelig slåttemark. Lokaliteten er en mosaikk mellom flere utforminger. Lokaliteten består for det meste av forholdsvis fattig vegetasjon i hovedsak fattig sølvbunkeeng, noe engkvein-gulaksengutforminger. Stedvis forekommer også skrinne partier, hvor berget (fattig knaus) delvis kommer frem i dagen, samt enkelte fuktige partier og fuktdrag. Artsmangfold: Karplantefloraen utgjøres av for det meste mindre kravfulle arter. Store partier domineres av sølvbunke og einstape. I enkelte fuktpartier forekommer stedvis store bestander med mjødurt. Enghumleblom og hvitbladtistel inngår også i fuktsig. Roser forekommer i de litt skrinnere partiene. Forøvrig er arter som finnskjegg, stemorsblom, engsoleie, rødknapp, karve, skogstorkenebb, legeveronika, tveskjeggveronika, timotei, jonsokkoll, engfrytle, hvitmaure, firkantperikum, engfiol, slåttestarr, engsyre, bakkeveronika, ryllik, nyresoleie, sauesvingel, smyle, bråtestarr, småsyre, sumpmaure, føllblom, gjerdevikke, fjellmarikåpe, åkersnelle, rødkløver, hvitkløver og fuglevikke notert. Enkelte halvgrove bjørk og selje forekommer spredt. I tillegg forekommer rogn, hegg, einer og gran. Noe oppslag av osp forekommer i enkelte partier. Ingen rødlistearter er registrert, og potensialet for slike vurderes totalt sett som relativt lavt. Lokaliteten har derimot noe potensial for interessante artsforekomster av insekter, men spesielt høyde over havet reduserer dette potensialet. Lokaliteten har også et vist potensial for beitemarksopp. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir brukt som beite for hest. Lokaliteten er noe gjødselpåvirket. Store arealer med einstape og sølvbunke samt mye fonne i feltsjiktet, indikerer dessuten at beitetrykket bør øke. Oppslag av kratt og ungskog bør ryddes. Rødhyll forekommer spredt. En forvillet leddved-art (Lonicera) ble registrert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Stort men nokså artsfattig beite, tilstanden vurderes til middels (noe gjødslet og svak gjengroing). Samlet sett vurderes derfor denne lokaliteten til en lokalt viktig (C) naturtype. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør fortsatt benyttes til beite. Det kan hende at beitetrykket kan økes noe. Det bør så langt som mulig unngås gjødsling av lokaliteten. Oppslag av ungskog og kratt som ikke beites bør ryddes med jevne mellomrom Snarteland Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud, Terje Blindheim og Ulrika Jansson. Lokaliteten er tidligere kartlagt av NINA i Alle vurderinger er i henhold til faktaark fra november Ingen tidligere registreringer i Naturbase, eller tidligere rødlisteregistreringer i Artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten befinner seg i Telemark fylke, nordvest i Fyresdal kommune, ved nordre ende av Fyresvatnet på Snarteland. Den ligger i østvendt helling, avgrenset av grandominert skog i øvre del og i hovedsak fulldyrka mark i nedkant. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er kartlagt som fattig-intermediær beiteeng. Enga er middels artsrik jevnt over, i nordre ende også med ensartete partier dominert av finnskjegg. Enga varierer i fuktighet, fra tørre koller, til friskere mark i søkk og langs nedre del. Det ligger spredt med steinblokker på enga, hovedsaklig i øvre del. I nordlig del står flere grove hasselkratt. Artsmangfold: Lokaliteten har en del typiske beiteengarter som gulaks, føllblom, bakkeveronika, gjeldkarve, engfiol, jonsokkoll, rødknapp, blåklokke, hårsveve og mattesveve. Full artsliste: Engsoleie, Karve, Engsyre, Gulaks, Stornesle, Snauveronika, Bakkeveronika, Enghumleblom, Gjeldkarve, Einstape, Legeveronika, Firkantperikum, Marikåpe, Løvetann, Groblad, Platanlønn, Markjordbær, Skogfiol, Ryllik, Engfiol, Mjødurt, Gaukesyre, Tveskjeggveronika, Myrtistel, Hvitveis, Jonsokkoll, Høstberberis, Hengeving, Engfrytle, Lerketre, Gulaks, Skogburkne, Skogstjerne, Hassel, Sløke, Rødknapp, Blåklokke, Stemorsblomst, Hårsveve, Småsyre, Høymol, Engrapp, Mattesveve, Skogsalat, Skogstorkenebb, Tiriltunge, Engsmelle, Hengeaks, Bleikstarr, Hvitkløver, Alm, Krypsoleie, Bråtestarr, Finnskjegg, Føllblom Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten brukes i dag som storfebeite og anses å være i god hevd. Deler av området i øvre del har blitt ryddet for trær i senere tid. Stedvis har området preg av gjengroing med bl.a. einstape. Det er også noe næringssig og derav noe endring i vegetasjon i østre/nedre del av enga.

20 Høstberberis, platanlønn og lerk. Områder midt på enga i øvre del fremstår i dag som helt tett platanlønnkratt. Både høstberberis og platanlønn har svært høy risiko som fremmedarter. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av få urterike beitemarker i landskapet og må sånn sett vurderes som en ganske isolert forekomst. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på parameteren størrelse, lavt-middels på artsmangfold, men middels på tilstand og påvirkning. Området bærer ikke preg av mye gjødsling, og alt tyder på at det har vært i langvarig hevd. Lokaliteten har ikke dokumentert spesielle eller rødlistede arter, men har høy frekvens av en rekke naturengarter. Negativt er en del innslag av fremmede arter. Området kan ha potensiale for beitemarksopp. Samlet vurderes verdien mellom C og B verdi, men trekkes opp til B da hevden er god og potensialet for noe bedre tilstand ved gjennomføring av skjøtsel vektlegges. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kvaliteter er avhengig av kontinuitet i skjøtsel og fravær av gjødsling. Beitetrykket bør ikke være for høyt og heller ledsages av noe rydding av kratt. Det er også viktig for vegetasjonen at det brukes dyr som ikke skaper mye tråkkslitasje, videre skjøtsel med storfe er å foretrekke. Arealene med tett platanlønnkratt har trolig vært en del av engarealene tidligere og bør prioriteres og ryddes. Mortrær bør fjernes og heller erstattes av stedegne løvtrær om et visst tresjikt i enga er ønskelig. Også lerk sprer seg i enga og trolig også i skogen rundt og bør fjernes. Høstberberis bør også fjernes pga. stor risiko for spredning Kleiva Slåttemark Rik slåtteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt i 2015 av BioFokus ved Anders Thylen, Jon Klepsland, Kim Abel og Tom Hellik Hofton i forbindelse med kvalitetssikring av kulturmarksregistreringe på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Arealet er tidligere kartlagt av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger nær Kleivgrend på Fyresdalsheiane vest i Fyresdal kommune. Lokaliteten ligger i en sørvendt slakk skråning mellom en bratt sørvendt bergside og et vann i dalbunn. Den grenser mot mer gjødsla kulturmark i sør, hogstflater i øst og vest, samt mot et gårdstun i nord. Berggrunnen består av granitt eller granittisk gneis som er dekket av tykke morenemasser. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er registrert som slåttemark av intermediært rik type. En del partier har lavvokst tørrengpreg, mens andre deler er friskere med dominans av høyvokste urter og gras som hundegras, timotei og vendelrot. Det er også partier med en del lyng. Det er spredte innslag av tre og busker av gran, hegg, einer og bringebær Artsmangfold: Lokaliteten har en relativt stor bestand av søstermarihånd (VU), med minimum 100 skudd. I tillegg forekommer naturengplanter som smalkjempe, flekkgriseøre, rødknapp, gjeldkarve, aurikkelsveve, fjellgulaks, gulmaure, tiriltunge og bakkesvingel, totalt kjennetegnende arter. Bruk tilstand og påvirkning: Området er ikke hevdet i senere år, og studier av ortofoto fra ca ti år tilbake viser på en større dekning av busker og trær i dag. Gjengroingen er også synlig i feltsjikt og bunnsubstrat med trolig økende forekomster av gjengroingsarter som firkantperikum og hundegras m.fl og mye strø på bakken. Ved selve tunet er det nylig gjort noe graving og evt påført nye masser, slik at vegetasjon og feltsjikt er påvirket. Det er ikke registrert fremmedarter i området. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere kulturmarkslokaliteter i de sørvendte liene rundt Kleivgrend, og flere forekomster av søstermarihånd (trolig også på mer opprinnelige voksesteder på berghamre høyere opp). Verdivurdering: Relativt stor slåtteeng (5,6 daa) med et middels antall kjennetegnende arter og en VU-art, samt noe gjengroingspreg. Iht. utkast til faktaark for slåttemark (2014) får lokaliteten høy vekt for størrelse, middels vekt for artsmangfold og lav-middels vekt for tilstand/påvirkning. Samlet sett vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Slåttemarken er i gjengroing, og på sikt vil den verdifulle floraen risikere å forsvinne. Årlig sen slått bør gjenopptas. I en restaureringsfase kan en de første par årene gjerne brenne daugrasset på våren. Smågran, bringebær og andre unge oppslag bør ryddes vekk. En del eldre trær og enkelte busker kan spares. Engen må ikke gjødsles Foldsæ Tresatt kulturmark Rik hagemark med styva trær Verdi: B Innledning: Lokaliteten ble befart av Stefan Olberg og flere ansatte i BioFokus i forbindelse med kvalitetssikring av kulturmarker i Fyresdal og Nissedal kommuner på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Lokaliteten var tidligere avgrenset naturtype som slåttemark i naturbase, uten en nærmere beskrivelse. Arealet er også tidligere kartlagt av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 250 m nord for Foldsæ Landbruksskole på Hauggrend i Fyresdal kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en beitepreget kulturmark med flere gamle og til dels hule eller styvede asketrær kartlagt som naturtypen Tresatt kulturmark - Rik hagemark med styva trær (D2406), i mosaikk med naturtypen Store gamle trær - Ask (D1209). Lokaliteten grenser mot beitemark uten asketrær og mot kratt/skog. Artsmangfold: Lavarten bleikdoggnål vokser på flere av de gamle asketrærne. Bruk tilstand og påvirkning: Engfloraen bestod i all hovedsak av forholdsvis trivielle arter med innslag av noe mer basekrevende arter som knollerteknapp, firkantperikum, markjordbær, karve, enghumleblom, legeveronika og engminneblom. Forekomst av krushøymol, engsyre, sølvbunke og hundegras tyder på at jordsmonnet har mye næring og at beite, ikke slått, har vært den dominerende hevdformen i senere tid. Det er likevel sannsynlig at arealet tidligere ble hevdet med tradisjonell slått. Lokaliteten så i 2015 ut til å bære noe preg av tilførsel av gjødsel og av å ha ligget brakk i en kortere periode. Dette har ført til oppslag av enkelte nitrofile arter, samt noe ungt løvoppslag av osp og platanlønn. Totalt ble det

21 registrert 18 store asketrær innenfor lokaliteten. Ett av disse var nylig styvet, mens flere av trærne bar tydelig preg av å ha vært styvet for lang tid tilbake. Trærne ble ikke målt, men de største hadde en antatt omkrets på mellom cm. Noen av askene hadde velutviklede hulheter og partier med grov dødved - elementer som er helt essensielle for forekomster av vedlevende insekter og sopp. Det ble derimot ikke registrert noen interessante sopp- og insektarter på befaringen, men tidspunkt (sopp) og metodikk (insekter) var ikke optimal for å fange opp eventuelle slike verdier. Noen unge planter av platanlønn ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre forekomster av store gamle trær og beite- og slåttemarker i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomsten av 18 gamle og til dels hule asketrær stående på beitemark. Potensialet for rødlistearter knyttet til marksjiktet er begrenset, mens det er et middels potensial for forekomster av rødlistearter knyttet til de gamle og til dels hule asketrærne. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er i dag utvilsomt knyttet til de store asketrærne, og i liten grad til beitemarken/slåttemarken. Lokaliteten bør derfor skjøttes slik at naturverdiene knyttet til trærne ivaretas på best måte. Lokaliteten har sansynligvis vært slått tidligere, men er i dag beitepreget. Opptimalt burde tradisjonell slått vært gjeninnført, men beite (ikke hest eller villsau) og manuell rydding er bedre for naturverdiene enn at lokaliteten står brakk. Løvoppslaget som finnes i deler av lokaliteten bør fjernes manuelt. Marken må ikke tilføres gjødsel. Asketrærne som ikke har vært styvet på flere tiår bør ikke styves på nytt, da dette kan føre til et forkortet livsløp for trærne. Naturverdiene er i dag utvilsomt knyttet til de store asketrærne, og i liten grad til beitemarken/slåttemarken. Lokaliteten bør derfor skjøttes slik at naturverdiene knyttet til trærne ivaretas på best måte Bergland N Slåttemark Fattig slåtteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten ble befart av Stefan Olberg og ansatte i BioFokus i forbindelse med kvalitetssikring av kulturmarker i Fyresdal og Nissedal kommuner på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Lokaliteten var tidligere avgrenset som slåttemark i naturbase, uten en nærmere beskrivelse. Arealet er også tidligere kartlagt av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Bergland ovenfor Lia i Fyresdal kommune, der Kleivgrendsvegen ender. Lokaliteten grenser mot trivielle engareal og skog. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er beitepåvirket tidligere slåttemark med rester av artsrik slåtteflora og derfor kartlagt som naturtypen Slåttemark - fattig slåtteng. En gammel ask inngår i lokaliteten, lagt inn i mosaikk som naturtypen Store gamle trær - Ask (D1209). Artsmangfold: Over 50 små rosetter av solblom (VU) ble observert. De fleste plantene stod øst for den gamle seteren beliggende sørøst i lokaliteten. Foruten solblom ble arter som smalkjempe og flekkgrisøre påvist i de mest skrinne partiene av engarealet. Dominans av finnskjegg, ellers plantearter som kransmynte, øyentrøst, tepperot, blåklokke, firkantperikum, blåknapp, engkvein, gullris, blåbær, engfrytle, hårfrytle, einer, røsslyng og heisiv. En hul ask med store dødvedpartier og en diameter på 80 cm står i kant av engarealet, og er inkludert i lokaliteten. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av den delen av engarealet rundt Bergland som er minst påvirket gjødsling, og som fortsatt er mer eller mindre åpent. Beites av sau i dag. Noen små planter av platanlønn står i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre slåtte- og beitmarker i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en nokså stor forekomst av solblom stående innenfor et område som tidligere har vært slått, som beites av sau i dag og som delvis ligger i overgangen mot beitepreget skog. Floraen forøvrig er artsfattig og indikerer at potensialet for forekomster av ytterligere rødlistearter er relativt lavt. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har sansynligvis vært slått tidligere, men er i dag noe beitepreget. Opptimalt burde tradisjonell slått vært gjeninnført, men ekstensivt beite og manuell rydding er bedre for naturverdiene enn at lokaliteten står brakk og gror igjen. Marken må ikke tilføres gjødsel. Asketreet som står i kant av lokaliteten må overlates til fri utvikling Lia N Slåttemark Rik slåtteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten ble befart av Stefan Olberg og flere ansatte i BioFokus i forbindelse med kvalitetssikring av kulturmarker i Fyresdal og Nissedal kommuner på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Arealet er tidligere kartlagt av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Lia og Bergland i Fyresdal kommune, der Kleivgrendsvegen ender. Lokaliteten grenser mot triviell beitemark, kratt og skog. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er beitepåvirket tidligere slåttemark som fremdeles har rester av artsrik slåtteflora og derfor kartlagt som naturtypen Slåttemark - rik/intermediær slåtteng. Artsmangfold: Noen få og små rosetter av solblom (VU) ble observert. Noen få eksemplarer av søstermarihånd (VU) og en marinøkkel ble også påvist, samt at lokaliteten hadde en artsrik karplanteflora. Foruten solblom og søstermarihånd ble krevende arter som marinøkkel, smalkjempe, prestekrage, blåklokke, gjellkarve, karve, stemorsblomst, jonsokkoll, rødknapp, blåknapp, fagerknoppurt, storblåfjær, engsmelle, smørbukk, hårsvever og flekkgrisøre påvist i de mest skrinne partiene.

22 Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av den delen av engarealet nord for Lia som ikke er nevneverdig påvirket av beite og ikke er gjødslet, og som samtidig er mer eller mindre åpent. En del einerbusker, unge grantrær og noe borealt løv finnes likevel innfor lokaliteten. Ingen påviste. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre slåtte- og beitmarker i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomst av rik slåttemarksflora inkludert et par påviste sårbare arter. I gjengroing, trolig blitt beita i nyere tid, men gode forekomster av slåttefavoriserte arter som gjør at potensialet for restaurering er godt. Potensialet for forekomster av ytterligere rødlistearter vurderes som forholdsvis bra. Gjenopptatt slåtteskjøtsel vil trolig heve verdien på området. Skjøtsel og hensyn: For å ivareta den artsrike floraen bør enga slås med lett utstyr etter blomstring. Høy bekketørkes og fjernes. Ekstensivt beite sent i sesongen kan videreføres i en overgangsperiode. Det bør foretas manuell rydding av en del grantrær og noe einer er nødvendig for å hindre at deler av lokaliteten skygges ut. Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel Fjellheim, øvre del Slåttemark Fattig slåtteeng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud, Terje Blindheim og Ulrika Jansson. Lokaliteten er tidligere kartlagt av NINA i Alle vurderinger er i henhold til faktaark fra november Ingen tidligere registreringer i Naturbase, eller tidligere rødlisteregistreringer i Artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten befinner seg i Telemark fylke, i Fyresdal kommune ved Fjellheim i Øvre Birtedal. Den ligger sør-østvendt og avgrenses mot skog i øvre del og gårdsplass på Fjellheim i nedre del. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som fattig slåtteeng, og er først og fremst avgrenset som følge av funn av solblom i en gjengroende kantsone. Enga er relativt flat og ligger bakenfor våningshus. Artsmangfold: Lokaliteten er middels artsrik med typiske engarter som harerug, fjellmarikåpe, tveskjeggveronika, legeveronika, engfrytle, beitesveve, tepperot, skogstorkenebb, firkantperikum, gulaks og engfiol. I et område på 1-2 kvadratmeter står noen individer med solblom (VU). Bjureke og Stabbetorp (2007) nevner også hvitkurle fra lokaliteten. Søstermarihånd vokser rett sør for veien og kan spre seg inn ved skjøtsel. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er per i dag ikke i hevd og gror igjen. Det er bl.a. en del daugras og bjørkekratt på enga, samt tilgroing av skogstorkenebb. Det ble ikke funnet noen fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av få slåttemarker i omliggende fjellandskap og er i nærhet til beiteeng på sørøstsiden av Fjellheim. Verdivurdering: Lokaliteten når terskelverdi på parameterne størrelse, og tilstand. Den oppnår middels verdi på artsmangfold/rødlisteart pga. funn av solblom, men forekomsten er marginal. Med hensyn til tidligere funn av hvitkurle samt funn av søstermarihånd på nærliggende lokalitet vurderes potensialet for sjeldne arter som høyt hvis slått gjenopptas. Det må tillegges at dersom slått ikke gjenopptas snarlig er det sannsylig at naturverdiene går tapt. Lokaliteten vurderes under tvil som som viktg-b, da med fokus på potensialet for rødlistede karplanter. Skjøtsel og hensyn: Slått på lokaliteten bør gjenopptas for å bevare/restaurere naturtypen, og bjørkekratt må fjernes for å hindre ytterligere gjengroing. Noe rydding av nærliggende skog som gir skygge kan også være gunstig Fjellheim, nedre del Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud, Terje Blindheim og Ulrika Jansson. Lokaliteten er tidligere kartlagt av NINA i 2007, men ikke lagt ut på Naturbase. Alle vurderinger er i henhold til faktaark fra november Fra før fins det ingen registreringer i Naturbase og heller ingen registrering av vegetasjon i artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten befinner seg i Telemark fylke, i Fyresdal kommune ved Fjellheim i Øvre Birtedal. Den ligger i sør-østvendt helning som avgrenses mot veikant i øvre del og Birtevatn i nedre del. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er kartlagt som rik beiteeng. Enga er relativt flat i øvre del med relativt bratt skråning før det flater ut igjen i nedre del. Artsmangfold: Lokaliteten har en del typiske naturengarter som rødknapp, jonsokkoll, tepperot, engfiol og blåklokke, samt innslag av mer krevende arter som hvitbladtistel, smalkjempe og en søstermarihånd (VU) i øvre del av området. Funnet av søstermarihånd dreier seg om et individ. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir brukt som hestebeite, men gir inntrykk av lite aktivitet siste tiden. Det har i det siste vært gravearbeid i øvre del av lokaliteten. I nedre del av skråningen er det tegn til næringssig og gjengroing av bl.a. bringebær. På sørsiden er det områder med gjengroing av einstape. Skogstorkkenebb har også en høy frekvens på området. Parkslirekne med svært høy risiko som invaderende art vokser rett nord for lokaliteten og kan spre seg inn på engene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av få urterike hestebeiter i landskapet og må sånn sett vurderes som en ganske isolert forekomst. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på parameteren størrelse, men middels/lavt på rødlistearter da det er snakk om ett individ, og lavt på tilstand og påvirkning. Spesielt negativt er nylig gravearbeid innenfor lokaliteten. Området har vært i langvarig hevd, og da jordsmonnet anses som relativt rikt kan det være et potensiale for beitemarksopp på lokaliteten om

23 skjøtselstiltak gjennomføres. Samlet vurderes lokaliteten til C-verdi. Lokaliteten har potensiale til økt verdi dersom skjøtsel settes i verk. Skjøtsel og hensyn: Enga bør ekstensivt beites, dyr bør ikke få tilleggsfor og det bør ikke gjødsles. I tillegg bør området slås og ryddes manuelt for å få bukt med påbegynt gjengroing av bl.a. einstape og bringebær. Nærliggende forekomst av parkslirekne må også fjernes Kvipt Naturbeitemark Fattig beitetørreng Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud, Terje Blindheim og Ulrika Jansson. Lokaliteten er tidligere kartlagt av NINA i 2007, men ikke lagt ut på Naturbase. Alle vurderinger er i henhold til faktaark fra november Fra før fins det ingen registreringer i Naturbase og heller ingen registrering av vegetasjon i artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: : Lokaliteten befinner seg i Telemark fylke, i Fyresdal kommune ved Kvipt fjellgård i Øvre Birtedal. Den ligger i sørvendt helning med flate som avgrenses mot Kviptetjønn i nedre del. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypene er kartlagt som fattig beitetørreng med overgang mot beitevåteng i nedre/søndre del. I øvre/nordre del er det forholdsvis store områder som er helt dominert av finnskjegg med mye fonne, avbrutt av småvokst bjørkeskog med noe større variasjon. I nedre/søndre del flater lokaliteten ut i en mer artsrik eng, og nederste del av området består av våteng som avgrenses mot Kviptetjønn. Artsmangfold: Typiske engarter som gulaks, jonsokkoll, hårsveve, blåklokke og flekkgrisøre finnes spredt på engene, spesielt i nedre del. Blåfjær og solblom (VU) ble også funnet i små forekomster på flate i nedre/søndre del av området. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten brukes som storfebeite, men er nå i store deler dominert av finnskjeggryer. Disse engene ble brent for noen år siden. Nedre del av lokaliteten har større variasjon i arter og det er i hovedsak her typiske naturengarter er å finne. Det er ingen tydelige tegn på gjødsling. Det ble ikke funnet noen fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av få beitemarker for storfe i omliggende fjellandskap, og må således sees på som ganske isolert. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på parameteren størrelse, når ikke terskelverdi på artsmangfold, og skårer lavt/middels på rødlistearter, da det dreier seg om kun noen få individer av solblom på en begrenset del av området. Den skårer også lavt til middels på tilstand. Den bærer preg av langvarig hevd og lite eller ingen gjødsling, men de store ensartete finnskjeggryene bidrar til å trekke ned tilstanden. Deler av lokaliteten kan ha et potensiale for beitemarksopp. Variasjon i forhold til fuktregimer er positivt. Samlet vurderes verdien til B. Verdien trekkes opp i hovedsak pga. størrelse og rødlisteart, men det må tas i betraktning at rødlistefunnet dekker et svært lite område av lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ivaretas med fortsatt skjøtsel og fravær av gjødsel. Bruk av område til beite bør opprettholdes. Brenning av finnskjegg ryer kan være positivt Heggtveit vestre Naturbeitemark Rik beiteeng Verdi: B Innledning: Tidligere undersøkt og beskrevet av NINA (Anders Often & Tore Berg) i Avstandsvurdert av Sigve Reiso (BioFokus) for å sjekke hevdstatus. Beskrivelsen bygger på NINA sine data fra Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter sørøstvendte beitebakker bak tunet på Heggtveit Vestre i øvre del av Lårdal i Tokke kommune. Beitet er grunnlendt med mye berg i dagen øverst, med økende løsmassedekke ned lia. Mosaikk av tidligere ryddede areal og steinete beiter. Berggrunnen er metabasalt og kvartsitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter beitemark, av internediær til rik utforming, tørr til frisk type. Beitet er spredt tresatt med innslag av eldre trær. Vegetasjonstype er G8 Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk. Artsmangfold: Følgende arter ble registrert i 2007: fjellmarikåpe, småbergknapp, rødknapp, moskuskattost, bustnype, finskjegg, småsmelle, knegras, sandarve, smørbukk, skogkløver, hassel, gulstarr, kransmynte, sølvmure, skogkløver, vanlig lodnebregne og flekkmure. Godt potensial for både krevende insekter og beitemarksopp. Bruk tilstand og påvirkning: Beites av sau og hest godt beitetrykk. Gården hadde dyr frem til ca Så opphørte dyreholdet over 30 år før driften ble tatt opp igjen i Den gang var mye av beitemarka ganske gjengrodd. I dag holdes den gamle beitemarka i god hevd. Det var en stor klon japanslirekne (ca 15 x 10) på beitemarka. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Stort beite av middels rik utforming og i god hevd, med potensial for krevende arter. Høy vekt for areal, middels for tilstand og artsmangfold på noe usikkert grunnlag. Vurdert som viktig B, nye undersøkelser av for eksempel beitemarksopp kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Rydde oppslag av gran og løvkratt. Oprettholde variert beite med flere dyreslag Hovden S Slåttemark Rik slåtteeng Verdi: A Innledning: Lokaliteten er sist kartlagt av Kåre Homble i norsk botanisk forening Beskrevet av NINA i 2007 (Bjureke og Stabbetorp 2007). Tilrettelagt for Naturbase av Sigve Reiso BioFokus i 2015 ifm. oppdatering av tidligere

24 kartlagte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Fylkesmannen. Verdivurderingen er basert på faktaark for naturtypen fra Rødlistevurderingene følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Sørvendt slåttemark nedenfor Møsstrond kirke på Hovden i Møsvann. Bergrunnen er kvartsitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Slåttemark av typen rik slåtteng. Vegetasjonen kan best føres til frisk/tørr, middels baserik eng basert på artsregistreringene. Artsmangfold: Artsrik vegetasjon med minst 1000 marinøkler, 200 handmarinøkler (NT) og 10 fjellmarinøkler. Fra artskart også arter som storengkall, åkerveronika, åkerstemorsblom, fjellarve og legeveronika. Bruk tilstand og påvirkning: Trolig i hevd som slåttemark ut i fra flyfoto, men usikkert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Sjelden artsrik slåttemark som trolig er i hevd. Bør undersøkes nærmere, men gis på bakrunn av artsfunn høy verdi på tilstand og artsmangfold. Vurdert som svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt slått, unngå gjødsling.

25 ISSN ISBN BioFokus-notat