Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene. SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr.

Transkript

1 kk Norsk idrettsindeks 2017 Resultater for storbykommunene SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 8/2018

2 Tittel: Norsk idrettsindeks 2017 Undertittel: Resultater for storbykommunene TF-notat nr.: 8/2018 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Gunn Kristin Aasen Leikvoll Dato: 14. mars 2018 ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Photo by Austris Augusts on Unsplash Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): -kommunene Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: post@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Norsk idrettsindeks og rapportserien utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for s Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst- i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Sørøst- arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til s Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for storbykommunene 1, også kalt kommunene, -gjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Sørøst-), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppen for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 14. mars 2018 Bård Kleppe Prosjektleder 1 -nettverket består av de ti største bykommunene i landet:,,,,,,,, og. Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 3

4 4 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

5 Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Utvalgte kommuner Aktivitet og anlegg i storbykommunene Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap til idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Ski Aktivitet Skianlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Hallidrett samlet aktivitet Anlegg - hallidrett Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Aktivitet Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 5

6 8.2 Skøyteanlegg Golf Aktivitet Golfanlegg Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Tennis Aktivitet Tennisanlegg Orientering og friluftsliv Aktivitet Kart og friluftsanlegg Medlemmer i friluftslivsorganisasjoner Sykkel Diverse idrett Hest, luft, vann og motor Hestesport Luftsport Vannsport Motorsport Sysselsatte innen idrett Kommunale utgifter til idrett Tilfredshet Oppsummering Oppsummering, kommunevis Vedlegg Medlemskap i friluftslivorganisasjoner Grunnlagsdata Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

7 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 7

8 1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i -kommunene, fordelt på særidretter. -kommunene blir i denne rapporten sammenlignet med hverandre, med gjennomsnittet og med landsgjennomsnittet. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av s Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i kommunene, er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 8 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

9 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet s idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldersgruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (> 6 år) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer i stor grad med særforbundene underlagt NIF. Vi deler inn aktiviteten enten etter særforbund eller andre grupperinger som er hensiktsmessig. I følge idrettsregistreringen til s idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i i Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringen høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anlegg vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte er alle typer kulturanlegg (bibliotek, regionale kulturbygg, konsertsaler m.m.) samt idrettsanlegg som ikke er direkte knyttet til selve aktiviteten, slik som tidtakerutstyr, garasjer/lager, klubbhus, garderobebygg, sekretariat etc. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi foretatt en manuell gjennomgang av de største og mest verdifulle anleggstypene og justert anleggstype eller fjernet enkelte anlegg der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 9

10 Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2017, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra anleggsregisteret.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 75 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. skatepark, ishall, fleridrettshall, fotballbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «Trenings-/konkurransebasseng (inne)» som er splittet i «Svømmebasseng 25m» og «Svømmebasseng 50m». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: Måldata benyttet: «Fleridrettshall» «Fleridrettshall liten» «Fleridrettshall normal» «Fleridrettshall dobbel» «Fleridrettshall trippel» Lengde 20m Lengde 42m Lengde/bredde 40m/45m Lengde/bredde 70m/45m «Trenings-/konkurransebasseng (inne)» «Opplæringsbasseng» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» Lengde < 25m «Fotball gressbane» «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Fotballhall» «Golfbane» «Hoppbakke» «Fotball.bane 11er» «Fotball. bane 7er» «Fotball kunstgress 11er» «Fotball kunstgress 7er» «Fotball kunstgress 5er/tr.felt» «Fotballhall liten» «Fotballhall medium» «Fotballhall storhall» «Golfbane 6 hull» «Golfbane 9 hull» «Golfbane 18 hull» «Hoppbakke u 75 m» «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» 10 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene Lengde >= 90 m Lengde >= 90 m Lengde >= 55 m Lengde 60m Lengde 100m Antall hull K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som da mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Flere av anleggstypene er mindre anlegg som betjener samme type

11 aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 140 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 108 anleggstyper i vår indeks. 96 av disse har fått anleggspoeng Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt tilskuddsrammene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppen på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpshall (140) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, ute (80) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skiskytteranlegg (20) Aking og bob Bandybane, ute (80) Fotball kunstgress 11er (120) Alpinbakke (25) Ishockeybane, ute (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skitrekk (10) Mindre isflate, ute (30) Fotball kunstgress 5er eller treningsfelt (30) Freestyle- og snowboardanlegg (10) Fotball Storhall 11er (180) Tur-/skiløype (2) Fotball medium (100) Akebakke (2) Fotball liten (40) Skileikanlegg (2) Ballbinge (15) Hundekjøringsanlegg (2) Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 11

12 Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Fleridrettshall trippel (260) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisbord, ute (5) Squash Fleridrettshall dobbel (180) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Fleridrettshall normal (100) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Fleridrettshall liten (40) Basket Driving range (10) Tennishall 3+ baner (80) Fleraktivitetssal (10) Innebandy Minigolfbane (0) Tennisbane 1-4 baner (5) Turnhall (60) Volleyball Tennisbane 5+ baner (10) Kampidrettsanlegg (20) Annen ballsport Plasthall (10) Sandhåndballbane (2) Boksing Sandvolleyballbane (2) Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Turn og gym Turn og gym Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettshall (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettsstadion kunststoff (70) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Opplæringsbasseng (60) Friidrettsstadion grus (10) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg ute (10) Friidrett treningsanlegg ute (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg inne (30) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg ute (5) Skatepark (5) Biljard Badeland/park inne (170) Skatehall (10) Fleridretter Diskgolfanlegg (5) Paintball Fleraktivitetsområde (2) Dans Liten balløkke/-bane (2) Rugby Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Terrengsykkelløype (2) Velodrom ute (10) Lassokasteanlegg (10) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatre-/buldrevegg inne (10) Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Klatre-/buldrevegg ute (10) Casting Ridebane / sti (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Galoppbane (0) Tursti (0) Turvei (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) 12 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

13 Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Avgangs- og landingsanlegg (50) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanlegg (25) Motorsport Ro-/padleanlegg (20) Padling Båtmotorsport Vannsportsanlegg (10) Roing Båthus (10) Vannski/-brett Småbåthavn (10) Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 13

14 2. Utvalgte kommuner -kommunene blir i denne rapporten sammenlignet med hverandre. Når vi sammenligner kommuner i Norsk idrettsindeks, gir det mest mening å se på kommuner med tilnærmet likt innbyggertall og lik geografisk plassering når det gjelder sentralitet. For eksempel kan det være relevant å sammenligne nabokommuner eller kommuner som har om lag lik avstand til en større by eller regionsenter. Geografisk plassering vil også spille en rolle for hvilke idretter det er mulig å drive med i kommunen. En fjellkommune kan ha ypperlige forhold for ski og alpint og mange aktive i anleggene på grunn av hytteturisme, mens en kystkommune har fordeler for de som vil drive med seiling og annen vannsport. Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt idrettstilbud. Dette handler likevel til syvende og sist om politiske prioriteringer. Kommuneøkonomi og prioritering av idrett har innvirkning på anleggssituasjonen i kommunen. Nedenfor har vi hentet ut noen relevante nøkkeltall om -kommunene for kommunene skiller seg ut fra gjennomsnittskommunen i ved at de bruker i snitt forholdsvis mye penger på kommunale idrettsbygg og -anlegg. bruker mest på idrettsbygg og -anlegg (935 kroner per innbyggere) etterfulgt av,, og. er storbykommunen som bruker mest på idrett (394 kroner per innbyggere), deretter følger og. Storbykommunen som samlet sett bruker mest på idrett og idrettsbygg/-anlegg er og, mens,, og bruker minst. og er også storbykommunene som prioriterer idrett høyest sammenlignet med kommunenes totale netto driftsutgifter. Tabell 1: Fakta om -kommunene for Kilde: SSB/Kostra. Netto driftsutgifter er angitt i konserntall. Navn Folkemengde Netto driftsutgifter til idrett per innb. Netto drifts- Utgifter til idrettsbygg/ -anlegg per innb. Netto drifts- Utgifter til idrett i alt per innb. Andel netto driftsutgifter (idrett i alt) Gjs. reisetid til kommune- Samlet lengde av turveier, av totale nettodrifts- senteret i minutter turstier og skiløyper (km) utgifter Landsgjs ,0 8, ,6 7, ,5 8, ,8 9, ,5 7, ,4 6, ,7 6, ,3 6, ,1 5, ,3 5, ,3 8, ,2 6, Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

15 3. Aktivitet og anlegg i storbykommunene I dette kapittelet presenterer vi overordnede trekk for idrettsaktiviteten og anleggsdekningen i s ti største kommuner. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til s idrettsforbund var det 1,48 millioner registrerte aktive i en alder over 6 år i landet i 2016, hvorav 40,4 % er kvinner og 59,6 % menn. I -kommunene samlet sett var det i alt registrerte aktive i samme aldersgruppe, hvorav 39,4 % er kvinner og 60,6 % menn. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i kommunen. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Aktivitetsandelen i storbykommunene varierer fra 25,7 % i til 44 % i, som er den mest aktive idrettskommunen av -kommunene. har med en aktivitetsandel på 38,1 % over landsgjennomsnittet, mens de øvrige -kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant menn (37 %) i -kommunene er noe høyere enn aktivitetsandelen blant kvinner (24 %) i -kommunene. Vi ser at dette gjelder for alle -kommunene, også for aldersklassen 6-12 år og aldersklassen år. Blant barn (6-12 år) finner vi den høyeste aktivitetsandelen i og med henholdsvis 147 % og 141 %, det vil si at noen barn er aktive i flere idretter. Her ligger sist, med en aktivitetsandel på 78 %, noe som er 32 % under gjennomsnittet for landet. ligger også relativt lavt når vi ser på ungdomsaktiviteten: 11 % under landsgjennomsnittet. er -kommunen med nest lavest aktivitetsandel (26,8 %) og da særlig når det gjelder barneidrett og ungdomsaktivitet. I aldersgruppen år plasserer imidlertid seg som kommunen med nest høyest aktivitetsandel etter, 19 % over landsgjennomsnittet. hadde en aktivitetsandel på 44 % i samme aldersgruppe, 65 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi og øverst med en aktivitetsandel på over 80 %. Aktivitetsandelen blant ungdom i disse kommunene er dermed omtrent 25 % høyere enn landsgjennomsnittet Kvinne Menn Figur 1: Aktivitetsandelen (%) for idrettsutøvere over 6 år fordelt på kjønn i kommunene og hele landet i Kvinne Menn Figur 2: Aktivitetsandelen (%) for idrettsutøvere i alderen 6-12 år fordelt på kjønn i -kommunene og hele landet i Kvinne Menn Figur 3: Aktivitetsandelen (%) for idrettsutøvere i alderen år fordelt på kjønn i -kommunene og hele landet i Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 15

16 Tabell 2: Aktivitetsandelen (%) for idrettsutøvere i alle aldersgrupper i -kommunene og hele landet i Sted 6-12 år år år >26 år >6 år Ser vi på utvikling over tid (figurer på neste side) for total aktivitet (> 6 år), finner vi at -kommunene samlet sett har hatt en økning i aktiviteten på 2,7 % fra 2006 til 2016, og er nå nærmere landsgjennomsnittet. Fra å ligge 2,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2006 er avstanden i 2016 på bare 0,4 prosentpoeng. har hatt den høyeste økningen i aktivitetsandelen totalt sett. Aktivitetsandelen i har økt med nærmere 18 % i hele perioden fra 2006 til De siste 6 årene ( ) har økningen vært på 10,7 %. Også (13,3 %) og (10,1 %) har hatt en markant økning fra 2006 til 2016, men har imidlertid hatt nedgang fra og har hatt en nedgang på henholdsvis 13 og 0,8 % i aktivitetsandel fra 2006 til Mye av denne nedgangen er kommet i har hatt sterk vekst i aktivitetsandel fra 2015 til 2016 tilsvarende 10 %, mens hadde en svak vekst på 1 % det samme året. hadde også en sterk vekst i aktivitetsandel i 2016 med 9 %. I 2016 har de fleste -kommunene hatt vekst i aktivitetsandelen. Bare (- 7,9 %), (- 3,4 %), (- 1,9 %) og (- 1,2 %) av kommunene har rapportert nedgang i aktivitet fra 2015 til Når det gjelder barnegruppen (6-12 år) ser vi at alle -kommunene har hatt vekst i aktivitetsandelen fra 2006 til kommunene har økt aktivitetsandelen med 15,6 % fra 2006 til Den generelle tendensen er økende aktivitetsandel gjennom hele perioden, med unntak av 2007 og (27,1 %), (26,4 %) og (26,3 %) har den største økningen i aktivitetsandel fra 2006 til Disse tre kommunene hadde også vekst i aktivitetsandelen i aldersgruppen 6-12 år i Ingen av storbykommunene har opplevd nedgang i aktivitetsandelen blant barn fra 2006 til 2016, men den laveste økningen finner vi i (7,3 %). Når vi ser på utviklingen for 2016 isolert sett, ser vi at flere -kommuner imidlertid har hatt nedgang i aktivitetsnivå blant barn: (- 2,1 %), (- 2,9 %), (- 5,6 %) og (- 14,8 %). I ungdomsgruppen (13-19 år) er den generelle utviklingen nedgang i aktivitetsandelen. -kommunene har samlet sett en nedgang på 6,7 % fra 2006 til Dette følger landet som helhet, som har en nedgang på 11 % i perioden. og har som eneste storbykommuner en økning av aktivitetsandelen blant ungdom i perioden med henholdsvis 3,5 % og 2,2 %. I 2016 var utviklingen i aktivitetsandelen blant ungdom i kommunene mer positiv. Med unntak av (-0,7%), (-1,4%) og (0,1 %) har alle -kommunene hatt vekst i aktivitetsandelen blant ungdom i Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

17 -0,8-3,5-13,0 17,9 13,3 10,1 8,9 5,8 4,5 3,6 2,7 0, ,1 26,4 26,3 26,0 25,5 20,6 15,6 10,6 9,7 9,1 8,0 7, Figur 4: Endring i aktivitetsandelen i % (> 6 Figur 5: Endring i aktivitetsandelen i år) innen alle idretter fra i kommunene og i hele landet i -kommunene og i % (6-12 år) innen alle idretter fra hele landet. -3,2-4,8-6,0-6,7-10,4-10,4-10,5-11,0-12,7-19,6 3,5 2, Figur 6: Endring i aktivitetsandelen i % (13-19 år) innen alle idretter fra i -kommunene og i hele landet. -7,9-1,2-1,9-3,4 1,8 1,0 0,3 0,2 3,5 2,5 10,0 9, Figur 7: Endring i aktivitetsandelen i % (> 6 år) innen alle idretter fra i -kommunene og i hele landet. -2,1-2,9-5,6 0,0-0,9 0,9 0,8 0,7 7,2 4,4 14,2-14, Figur 8: Endring i aktivitetsandelen i % (6-12 år) innen alle idretter fra i -kommunene og i hele landet. -0,7-1,4 0,1 2,5 2,2 4,6 4,0 3,9 6,4 6,3 Figur 9: Endring i aktivitetsandelen i % (13-19 år) innen alle idretter fra i -kommunene og i hele landet. 9,1 8, Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 17

18 3.2 Idrettsanleggene Anleggspoeng per innbygger og anleggspoeng per utøver er indikatorer på anleggssituasjonen i kommunen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen til kommunen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til innbyggertall og at hvert anlegg dermed kan romme mer aktivitet. Dette gjelder for kommunene vi ser på i denne rapporten. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Hvordan vi tolker anleggspoeng per innbygger og per aktiv vil variere mellom de ulike idrettene. Svømming og hopp er for eksempel mer anleggskrevende enn tennis, og svømmehaller og hoppbakker får flere anleggspoeng enn en tennisbane. Det vil dermed være slik at anleggspoeng per aktiv blir høyere for svømming enn for orientering gitt likt antall aktive i begge idrettene. Disse tallene gir derfor kun mening om vi ser de i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Antall anleggspoeng per innbygger viser at samtlige storbykommuner ligger under landsgjennomsnittet på 44 %. Dette stemmer godt overens med teorien om at sentraliserte kommuner med høyt innbyggertall har stordriftsfordeler knyttet til utnytting av anleggene. Anleggskapasiteten er best i (5 % under landsgjennomsnittet) når vi ser på totalt antall anleggspoeng per innbygger, mens har den laveste anleggskapasiteten innbyggertallet tatt i betraktning (60 % under landsgjennomsnittet). 0,06 0,07 0,08 0,08 0,08 0,08 0,09 0,09 0,09 0,09 0,13 0,14 0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 Figur 10: Anleggspoeng per innbygger over 6 år for -kommunene og hele landet Ser vi på anleggspoeng per aktiv, finner vi at også her har den klart beste anleggskapasiteten, 3 % under landsgjennomsnitt. Vi så tidligere i kapitlet at og hadde de høyeste aktivitetsandelene av -kommunene, og her ser vi at de har lav anleggsskår per aktiv, henholdsvis 53 % og 54 % under landsgjennomsnittet. Men har aller lavest, 55 % under landsgjennomsnittet. Det vil si at disse kommunene har høy utnyttelse av sine anlegg, og den laveste anleggskapasiteten aktiviteten tatt i betraktning. Kommuner med en god anleggssituasjon (mange anleggspoeng) og få aktive utøvere vil skåre høyt på anleggspoeng per aktiv. En høy skår på anleggspoeng per aktiv betyr enkelt og greit at kommunen har godt med anlegg til å dekke behovet til utøverne sammenlignet med andre kommuner. 18 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

19 0,20 0,20 0,22 0,24 0,25 0,27 0,29 0,29 0,35 0,35 0,42 0,45 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 Figur 11: Anleggspoeng per aktiv over 6 år for -kommunene og hele landet Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 19

20 3.3 Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i s Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapsformer (AS, ANS etc.) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene, for en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner, privatpersoner og anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at og har det største kommunale eierskapet. har lavest kommunalt eierskap, men til gjengjeld høyest idrettslig eierskap av -kommunene med 40 %. Tabell 3: Totale anleggspoeng fordelt på eiertype i % i -kommunene og hele landet i Sted Kommune Idretten Selskap Andre Velforening Fylkeskommune Skytterlag Statlig Naturorganisasjon Dersom vi fordeler kategoriene på de tre gruppene offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre, fordeler eierskapet seg som vist i figuren under % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Andre Idretten Kommune, fylke, stat Figur 12: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i % i -kommunene og i hele landet i Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

21 4. Fotball Fotball er den største idretten i målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2016 var aktive spillere i alderen over 6 år i landet. 4.1 Aktivitet Aktivitetsandelen innen fotball i storbykommunene varierer fra 5,4 % i til 8,6 % i, som er den mest aktive fotballkommunen av -kommunene i ligger 12 % over landsgjennomsnittet, mens ligger 30 % under. Aktivitetsnivået innen fotball i storbykommunene og landet ellers er klart størst blant menn, og denne tendensen finner vi i alle aldersgrupper. Kvinneandelen er klart størst i aldersgruppen 6-12 år. Det er forholdsvis få aktive voksne kvinner innen fotball i storbykommunene. og har høyest aktivitetsnivå blant kvinner i aldersgruppen år i 2016 på henholdsvis 4,5 % og 4,2 %. Blant barn (6-12 år) finner vi den høyeste aktivitetsandelen i med 46 %, 19 % over landsgjennomsnittet. I denne gruppen ligger sist, med en aktivitetsandel på 26 %, noe som er 33 % under gjennomsnittet for landet. har høy aktivitet blant barn, men kommer noe dårligere ut når vi ser på ungdomsgruppen og aktive voksne. I disse aldersgruppene har en aktivitetsandel som er lavere enn landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi øverst med en aktivitetsandel på 29 %. Dette er 27 % høyere enn landsgjennomsnittet. skårer lavest av storbykommunene i ungdomsfotballen med en aktivitetsandel på 17,2 %, noe som er 25 % under landsgjennomsnittet. Kvinne Menn Kvinne Menn Kvinne Menn Figur 13: Aktivitetsandelen (%) for fotballspillere over 6 år fordelt på kjønn i storbykommunene i Figur 14: Aktivitetsandelen (%) for fotballspillere i alderen 6-12 år fordelt på kjønn i storbykommunene i Figur 15: Aktivitetsandelen (%) for fotballspillere i alderen år fordelt på kjønn i storbykommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 21

22 De ti største fotballklubbene i storbykommunene er, rangert etter antall aktive i parentes: Lyn Fotball (2468), Øvrevoll Hosle IL (1739), Gneist, IL (1433), Arna-Bjørnar Allianse Idrettslag (1408), KFUM-Kam. (1408), Fana Fotball (1294), Randesund IL (1228), Heming, IL (1201), Ullern IF (1194), Skeid (1175). I alt er det 367 fotballklubber registrert i vårt datagrunnlag. Tabell 4: Aktivitetsandelen (%) for fotballspillere i alle aldersgrupper i -kommunene og hele landet i Sted 6-12 år år år >26 år >6 år Ser vi på utvikling over tid for total fotballaktivitet (alle aldre) ser vi at den generelle utviklingen er svakt fallende aktivitetsandel. -kommunene samlet sett har hatt en nedgang i aktiviteten på 7,6 % fra 2006 til 2016, som likevel er mindre enn for landet som helhet, som har en nedgang på 12,9 % i samme periode. Fra 2015 til 2016 har -kommunene hatt en nedgang i aktiviteten på 0,5 %, med på topp (+ 8,5 %) og på bunn (-24,8 %). har hatt den mest positive utviklingen i perioden med en økning i aktivitetsandelen på 4,8 % fra 2006 til 2016, med unntak av det siste året, hvor kommunen hadde en nedgang på 3,2 %. Også har hatt en økning i aktivitetsandelen fra 2006 til 2016 med 2,7 %, og tilsvarende 5,1 % fra 2015 til De andre storbykommunene har hatt nedgang i aktivitetsandelen fra 2006 til Det siste året har følgende storbykommuner hatt vekst i aktivitetsandelen: (+8,5%), (+5,1 %), (+4,2 %), (+2,4 %), (+2,1 %) og (+2 %). (-3,2 %), (-4,5 %), (- 5,7 %) og (-24,8 %) hadde nedgang. Rafoss og Breivik (2012) har sett på endringer i idrettsdeltagelsen i mellom 1987 og 2009 og finner at lagidretter, som for eksempel fotball, taper terreng. Dette stemmer overens med tendensene vi finner i fotballdeltakelsen både i storbykommunene og på landsbasis. I barnefotballen (6-12 år) er utviklingen i aktivitetsandelen i -kommunene fra 2006 til 2016 noe bedre, men ikke i det siste året. -kommunene har økt aktivitetsandelen med 4,4 % fra 2006 til 2016, mens det har vært en nedgang på 0,2 % i Landsgjennomsnittet viser en nedgang på 1,7 % i samme periode, 1,9 % i (+17,7 %), (+15,9 %) og (+13,9 %) har den største økningen i aktivitetsandel fra 2006 til I 2016 har (+14,2 %), (+8,2 %), (+5,9 %), (+2,6 %), (+2 %) og Sandes (+2 %) hatt vekst, mens (-0,1 %), (-5,7 %), (-5,8 %) og (-23, 9 %) har hatt nedgang. I ungdomsfotballen (13-19 år) er den generelle utviklingen nedgang i aktivitetsandelen de siste 10 årene, -16,4 % i storbykommunene og -17,5 % på landsbasis. Nedgangen er større enn for ungdomsidretten generelt (alle idretter): -6,7 % i storbykommunene og -11 % på landsbasis. Bare av storbykommunene har hatt en økning i samme periode (+1,4 %). I 2016 hadde (+15,2 %), (+7,8 %), (+7 %), (+3,7 %), (+1 %) og (+0,8 %) imidlertid hatt en økning i aktivitetsandelen innen ungdomsfotballen mens hadde en nedgang på 25,3 % samme året. 22 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

23 -12,9-13,0-13,1-13,3-29,6-5,1-6,2-7,6-10,8-4,7 4,8 2, Figur 16: Endring i aktivitetsandelen i % (> 6 år) innen fotball i -kommunene og i hele landet. -24,8-0,5-1,4-3,2-4,5-5,7 2,4 2,1 2,0 8,5 5,1 4, Figur 19: Endring i aktivitetsandelen i % (> 6 år) innen fotball i -kommunene og i hele landet. -17,7-1,7-1,7 4,4 2,2 1,6 8,0 7,7 7,4 17,7 15,9 13, Figur 17: Endring i aktivitetsandelen i % (6-12 år) innen fotball i -kommunene og i hele landet. -23,9-0,1-0,2-1,9-5,7-5,8 2,6 2,0 2,0 14,2 8,2 5, Figur 20: Endring i aktivitetsandelen i % (6-12 år) innen fotball i -kommunene og i hele landet. -42,2-22,2-30,2-16,4-17,5-18,6-18,7-20,6-8,4-9,7-1,5 1, Figur 18: Endring i aktivitetsandelen i % (13-19 år) innen fotball i -kommunene og i hele landet. -25,3-0,2-0,3-3,0-4,2 3,7 2,2 1,0 0,8 15,2 7,8 7, Figur 21: Endring i aktivitetsandelen i % (13-19 år) innen fotball i -kommunene og i hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 23

24 4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11ereller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten i tabellen under viser at, ikke overraskende, har flest fotballbaner av utvalgte kommuner. har færrest med totalt 36 fotballbaner. Tabell 5: Antall fotballanlegg fordelt på type i kommunene og hele landet i I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppen år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Sted Ball- Gress Kunstbinge 11er gress 11er Grus 11er Grus 7er Kunstgress 7er Gress 7er Kunstgress 5er/tr.felt Hall Hall medium storhall 11er Hall Total liten Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten fra anlegg til anlegg. Gressbaner har god fotballmessig kvalitet, dvs. at det er et underlag som egner seg godt til å spille fotball på, men banen tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen og de ulike anleggspoengene er omtalt i metodedelen. 24 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

25 Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere viser at er best dekt opp med anlegg i forhold til innbyggertallet (15 % under landsgjennomsnittet), mens, med sitt svært høye innbyggertall, havner i den andre enden av skalaen (57 % under landsgjennomsnittet) Figur 22: Anleggspoeng per 1000 innbyggere (>6 år) for -kommunene og hele landet. Fotball Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Dersom vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggskapasiteten er klart best i, som ligger 11 % over landsgjennomsnittet., og, som hadde den høyeste totale aktivitetsandelen i 2016, har høy utnyttelse av sine anlegg og en anleggskapasitet som er under gjennomsnittet for kommunene når vi tar høyde for andelen aktive. Det har også. 0,38 0,40 0,40 0,44 0,44 0,47 0,48 0,48 0,53 0,57 0,66 0,73 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 Figur 23: Anleggspoeng per aktiv (>6 år) for -kommunene og hele landet. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 25

26 5. Ski I denne kategorien har vi inkludert ski, skiskyting, snowboard, bob og aking. Totalt er det utøvere på landsbasis. Likevel finner vi store geografiske variasjoner i aktiviteten. 5.1 Aktivitet Aktivitetsandelen innen ski i storbykommunene varierer fra 0,1 % i til 6,1 % i. og ligger henholdsvis 84,8 % og 81,7 % over landsgjennomsnittet. De andre storbykommunene har en lavere aktivitetsandel innen ski enn landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen innen ski blant kvinner er 0,9 prosentpoeng lavere enn aktivitetsandelen blant menn. På landsbasis er tilsvarende forskjell på 1,1 prosentpoeng. Ingen av storbykommunene har en høyere aktivitetsandel innen ski blant kvinner enn blant menn. har imidlertid forholdvis mange aktive kvinner i ungdomsgruppen. Blant barn (6-12 år) finner vi den høyeste aktivitetsandelen i med 29,2 %, 127 % høyere enn landsgjennomsnittet. Av storbykommunen har ellers også, og en høyere aktivitetsandel innen ski blant barn enn landsgjennomsnittet. I denne gruppen ligger sist, med en aktivitetsandel tilnærmet 0 %. og har høyest aktivitetsandel når vi ser på ungdomsgruppen. Aktivitetsandelen på henholdsvis 12,1 % og 11,8 % er omtrent dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. skårer også lavest av storbykommunene i denne aldersgruppen med en aktivitetsandel på 0,4 %. Mens også har forholdsvis mange aktive blant de voksne aktive, har kun en veldig høy aktivitetsandel i aldersgruppen år, men ikke i aldersgruppen >26 år. Kvinne Menn Kvinne Menn Kvinne Menn 5,5 4,5 2,7 3,8 2,1 3,8 2,2 3,2 2,0 2,9 1,9 2,7 6,6 7,4 24,4 33,8 16,1 20,3 13,916,9 11,0 19,2 11,6 13,9 9,7 12,4 7,4 8,7 12,3 12,0 8,8 14,6 4,9 6,9 4,1 6,6 4,0 5,7 3,5 4,9 2,6 5,4 0,6 1,2 2,4 4,1 1,2 3,4 0,6 0,9 1,8 2,2 2,1 2,4 0,3 0,5 1,0 1,2 0,8 1,4 0,2 0,3 0,5 0,4 0,5 0,8 0,1 0,2 0,3 0,2 0,3 0, Figur 24: Aktivitetsandelen (%) innen ski (> 6 år) fordelt på kjønn i storbykommunene i Figur 259: Aktivitetsandelen (%) innen ski (6-12 år) fordelt på kjønn i storbykommunene i Figur 20: Aktivitetsandelen (%) innen ski (13-19) år fordelt på kjønn i storbykommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene

27 De ti største skiklubbene i -kommunene er, rangert etter antall aktive (i parentes): Trondhjems Skiklub - langrenn (5582), Foren.Til Ski-Idrettens Fremme - langrenn (3546), Lyn Ski - langrenn (2162), Fossum IF - turrenn (1400), Fossum IF - langrenn (1400), Kjelsås IL - langrenn (841), Byaasen Skiklub - langrenn (836), Konnerud IL - langrenn (801), Lindeberg Sportsklubb Ski - freestyle (753), Rustad IL - langrenn (738). I alt er det 231 skiklubber i -kommunene som er registrert i vårt datagrunnlag. Tabell 6: Aktivitetsandelen (%) for skiutøvere i alle aldersgrupper i -kommunene og hele landet i Sted 6-12 år år år >26 år >6 år 18,2 12,1 3,7 4,3 6,1 29,2 11,8 4,2 2,0 6,0 12,8 5,9 2,3 1,9 3,3 15,3 4,2 2,0 1,4 2,9 15,4 5,4 1,4 1,3 2,7 11,1 4,8 1,5 1,3 2,4 8,1 4,1 2,1 1,4 2,3 3,3 2,3 0,7 0,4 0,9 2,0 2,3 1,0 0,4 0,8 1,1 1,1 0,4 0,2 0,4 0,5 0,7 0,2 0,1 0,2 0,2 0,4 0,0 0,1 0,1 Aktivtetsandelen innen ski i har gått ned med 11,2 % i perioden 2006 til Dette skyldes delvis en nedgang på 8 % det siste året For -kommunene samlet har aktivitetsandelen vært stabil i samme periode, mens det var en nedgang på 5,2 % i (+81 %), (+40 %) og (+14,6 %) har den sterkeste økningen i aktivitetsandelen i perioden fra 2006 til 2016, mens har hatt sterk nedgang (-76,8 %). I 2016 hadde bare (+18,2 %) og (+7,4 %) vekst i aktivitetsandelen innen ski blant storbykommunene, mens (-39,1 %), (-21,5 %) og (-18,5 %) hadde sterk nedgang. I barnegruppen (6-12 år) har aktiviteten blant -kommunene falt med 18,6 % i de siste 10 årene og med 4,9 % i Landsgjennomsnittet viser en nedgang på 15,1 % i de siste 10 årene og på 9,7 % i hadde sterkest vekst i denne aldersgruppen i 2016 (+50,8 %), mens de fleste andre storbykommunene hadde nedgang samme året. (+84,9 %) og (85,3 %) skiller seg med en svært sterk vekst i skiaktivitetsandelen blant barn fra 2006 til Ellers har aktivitetsandelen i denne aldersgruppen økt kun i (+35 %) i samme perioden, mens (-70,5 %) og (-48,3 %) har hatt en kraftig nedgang. Blant ungdom (13-19 år) har skiaktivitetsandelen i har gått ned med 5,2 % fra 2006 til kommunene har samlet hatt en økning på 10,1 % i samme periode. Det er,,, og som stod for denne veksten. I 2016 hadde imidlertid de fleste storbykommunene vekst i aktivitetsandelen blant ungdom. Bare, og hadde nedgang. Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene 27

28 -5,8-11,2-17,5-20,0-20,5-28,2-0,9-1,0-76,8 14,6 40,0 Figur 26: Endring i aktivitetsandelen i % (> 6 år) innen ski i -kommunene og i hele landet. 81, ,7-18,6-29,8-48,3-0,6-0,9-12,7-15,1-70,5 35,0 Figur 27: Endring i aktivitetsandelen i % (6-12 år) innen ski i -kommunene og i hele landet. 85,3 84, ,3-0,8-5,2-34,0-35,3-35,7 10,1 5,8 12,9 25,3 Figur 28: Endring i aktivitetsandelen i % (13-19 år) innen ski i -kommunene og i hele landet. 32,4 31, ,2 50,8 19,5 7,4 1,4 7,7-3,4-0,6 7,6-4,1-2,3 6,1-5,2-3,7 5,2-8,0-4,9 2,7-10,1-5,6 1,9-12,8-9,7 1,6-13,6-14,5-2,0-18,5-18,0-4,3-21,5-28,3-7,8-39,1-37,4-23, Figur 29: Endring i aktivitetsandelen i % (> 6 år) innen ski i -kommunene og i hele landet Figur 30: Endring i aktivitetsandelen i % (6-12 år) innen ski i -kommunene og i hele landet Figur 31: Endring i aktivitetsandelen i % (13-19 år) innen ski i -kommunene og i hele landet. 28 Norsk idrettsindeks Resultater for storbykommunene