Norsk idrettsindeks 2016

Transkript

1 Norsk idrettsindeks 2016 Resultater for SONDRE GROVEN OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 1/2017

2 Tittel: Norsk idrettsindeks 2016 Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 1/2017 Forfatter(e): Sondre Groven og Bård Kleppe Dato: 31. januar 2017 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: post@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistilling med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater for

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Denne rapporten er skrevet av Sondre Groven og Bård Kleppe. Bø, 31. januar 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks Resultater for 3

4 4 Norsk idrettsindeks Resultater for

5 Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Kommunene i Idrettsfylket Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Eierskap fotballanleggene Ski Aktivitet Skianlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Anlegg - Hallidrett Eierskap hallidrettsanleggene Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Norsk idrettsindeks Resultater for 5

6 8.1 Aktivitet Skøyteanlegg Golf Aktivitet Golfanlegg Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Orientering og friluftssport Aktivitet Kart og friluftsanlegg Tennis Aktivitet Tennisanlegg Sykkel Aktivitet Hestesport Aktivitet Hestesportanlegg Luftsport Vannsport Motorsport Diverse idrett Sysselsatte innen idrett Kommunale utgifter til idrett Tilfredshet Friluftsliv Registrerte, aktive jegere Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) Den Norske Turistforening (DNT) Speiderforbundene Oppsummering Norsk idrettsindeks Resultater for

7 24. Tabeller Norsk idrettsindeks Resultater for 7

8 1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene og regionene 1. blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte fylker er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver fylkeskommune og omfatter: Vestfold, Nord- Trøndelag, Buskerud og Akershus. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 8 Norsk idrettsindeks Resultater for

9 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund (NIF) gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Hver enkelt klubb skal registrere antall aktive medlemmer. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt slike overrapportering skjer, og eventuelt omfanget av dette, vet vi lite om. Men når en ser på rapportering over tid kan en for enkeltkommuner finne variasjoner fra år til år som ikke alene kan skyldes faktisk variasjon i aktivitet. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper og praksis skal ligge til grunn for denne rapporteringen. På idrettstinget i 2015 ble det vedtatt at «Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret». Idrettslagene fikk deretter frist på seg til å innføre dette innen KlubbAdmin («idrettens nasjonale medlemsregister») vil forenkle medlemsadministrasjonen i klubbene, og gir mulighet for mer automatisert innrapportering til Idrettsregistreringen. Hvorvidt dette vil gi en mer korrekt registrering av aktiviteten og vise systematiske endringer i forhold til tidligere år, er for tidlig å si, men det er grunn til å være oppmerksom på en slik mulig effekt. KlubbAdmin ble satt i drift i 2014 og klubber har gradvis tatt i bruk systemet fra den gang. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. Norsk idrettsindeks Resultater for 9

10 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Tabell 1: Håndtering av anleggsregistret (tall for hele landet 2015, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Tabell 2: Anleggstyper. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotballbane 11er» «Fotball grusbane» «Fotballbane 7er» «Fotball kunstgressbane» «Hoppbakke» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Måldata benyttet: Lengde Lengde >= 90 m K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». 10 Norsk idrettsindeks Resultater for

11 Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Tabell 3: Organisering av anlegg med anleggspoeng i parentes. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Norsk idrettsindeks Resultater for 11

12 Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Ulike småanlegg (2) Ballbane (2) Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Paintball Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Dans Rugby Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport 12 Norsk idrettsindeks Resultater for

13 Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett Norsk idrettsindeks Resultater for 13

14 2. Kommunene i Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i kommunene i. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell 4: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i. Kilde: SSB/Kostra. NØKKELTALL Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Halden ,3 282 Moss ,1 166 Sarpsborg ,2 300 Fredrikstad ,9 320 Hvaler ,4 0 Aremark ,6 - Marker ,9 191 Rømskog ,9 81 Trøgstad ,4 - Spydeberg ,5 - Askim ,4 150 Eidsberg ,6 175 Skiptvet ,3 21 Rakkestad ,7 445 Råde ,9 172 Rygge ,2 164 Våler ,8 418 Hobøl ,1-14 Norsk idrettsindeks Resultater for

15 3. Idrettsfylket I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det aktive idrettsutøvere i 2015 i. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i er 24 %. Dette er 18 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavest av de utvalgte fylkene. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Rømskog, Trøgstad og Skiptvet høyest aktivitetsandel. Alle disse kommunene har en aktivitetsandel på over 100 %. Dette kommer av at dataene ikke er registrert på individnivå, og aktive kan derfor registreres flere ganger under ulike idretter. Rømskog som er kommunen med høyest aktivitetsandel blant barn og unge (168 %) ligger med dette 48 % over landsgjennomsnittet, noe som må sies å være en høy aktivitetsandel. Av de kommunene med en lavere aktivitetsandel blant barn og unge finner vi Hvaler (55 %) og Hobøl (45 %). Blant barn (6-12 år) finner vi aktive. Dette gir en aktivitetsandel på 83 %. Aktivitetsnivået blant barn i ligger med dette 27 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi aktive i. Dette tilsvarer 54 % av innbyggertallet i samme aldersgruppe, en aktivitetsandel som er 15 % under nivået for hele landet. Aktivitetsandelen blant ungdom er høyest i Rømskog med 100 %, noe som er 58 % over snittet for landet. Av de større kommunene har Moss her den høyeste aktivitetsandelen (64 %), som ligger på linje med landsgjennomsnittet, mens Sarpsborg har en aktivitetsandel på 59 %, som er 6 % under landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i fylket. Rømskog (49 %), Spydeberg (31 %) og Skiptvet (29 %) har høyest aktivitetsandel, mens Hobøl (11 %), Våler (11 %) og Aremark (17 %) har lavest aktivitetsandel når vi ser på alle aldre. Norsk idrettsindeks Resultater for 15

16 Vestfold Nord-Trøndelag Buskerud Akershus 24% 54% 27% 42% 29% 30% 33% 56% 63% 65% 66% 83% 90% 90% 160% 114% 112% 119% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% 140% 160% 180% Figur 1: Aktivitetsandelen idrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i Våler 10,8 % Hobøl 44,7 % Hobøl 17,4 % Hobøl 10,9 % Hvaler 54,7 % Våler 19,8 % Aremark 16,8 % Våler 56,8 % Hvaler 36,9 % Råde 17,7 % Råde 68,0 % Rakkestad 38,1 % Marker 17,9 % Spydeberg 71,1 % Marker 38,2 % Rakkestad 19,1 % Askim 73,0 % Rygge 39,4 % Eidsberg 20,3 % Aremark 75,4 % Eidsberg 48,5 % Hvaler 20,9 % Askim 22,3 % Moss 23,5 % Sarpsborg 25,3 % Rygge 25,7 % Fredrikstad 25,8 % Trøgstad 26,5 % Halden 27,0 % Skiptvet 28,2 % Spydeberg 30,9 % Rømskog 48,7 % 0,0 0,2 0,4 0,6 Rakkestad Sarpsborg Marker Rygge Fredrikstad Halden Moss Eidsberg Skiptvet Trøgstad Rømskog 76,0 % 79,2 % 80,5 % 82,5 % 82,7 % 84,0 % 98,1 % 98,7 % 105,6 % 137,7 % 168,2 % 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Askim Aremark Spydeberg Halden Fredrikstad Råde Sarpsborg Skiptvet Moss Trøgstad Rømskog 5 50,8 % 52,9 % 53,8 % 56,2 % 56,2 % 59,5 % 59,8 % 64,2 % 64,9 % 100,0 % 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 2: Aktivitetsandelen for idrettsutøvere alle aldre i kommunene i i Figur 3: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i i Figur 4: Aktivitetsandelen idrettsutøvere år i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for

17 Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har steget med 3 % i perioden fra 2006 til 2015 i. Dette er om lag på linje med landet for øvrig, der tilsvarende tall er 2 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt kraftigere i enn på landsbasis. har hatt en økning på 20 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 13 %. I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Nedgangen har vært om lag like sterk i som på landsbasis. Vi finner en nedgang på 9 % for mot en 10 % nedgang på landsbasis i perioden 2006 til % 30% 20% 10% 0% Figur 5: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra i og i hele landet. 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% Figur 6: Utviklingen i aktivitetsandelen barn 6-12 år innen alle idretter fra i og i hele landet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Figur 7: Utviklingen i aktivitetsandelen ungdommer år innen alle idretter fra i og i hele landet.

18 Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Motorsport, diverse idretter, skøyter, golf og sykkel er de aktivitetene det relativt sett er langt mer av i enn i resten av landet. Aktiviteten blant barn er noe annerledes. Aktiviteter som motorsport, golf og diverse idretter er også populære her, men også idretter som luftsport, skyting og vektløfting er idretter med en høyere aktivitetsandel enn på landsbasis. Friidrett Sykkel Kampsport Orientering og friluft Fotball Håndball Gym og turn Annen ballsport Luftsport Hest Svømming Ski Skyting Skøyter Motorsport Båtsport Diverse Vektløft Tennis Golf -70% -48% -41% -39% -39% -26% -57% -10% -12% -4% -7% -7% 18% 0% 27% 8% 11% 23% 59% 100% Figur 8: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Orientering friluftsliv Friidrett Kampsport Håndball Fotball Gym og turn Sykkel Annen ballsport Ski Motorsport Båtsport Luft Hest Skyting Diverse idrett Svømming Vektløfting Tennis Golf Skøyter -77% -49% -41% -50% -15% -27% -35% -18% -58% -4% 0% % 2% 10% 17% 32% 67% 75% 81% Figur 9: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = Norsk idrettsindeks Resultater for

19 3.2 Idrettsanleggene For å vurdere anleggssituasjonen i kommunene bruker vi anleggspoeng per 1000 innbyggere og anleggspoeng per aktive som en indikator. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner eller kommuner med store avstander være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Slike forhold spiller også en viss rolle når det gjelder. I figur 10 ser vi at målt i antall anleggspoeng per 1000 innbyggere ligger 25 % under landsgjennomsnittet. Av utvalgte fylker er det Nord- Trøndelag som scorer høyest. Ser vi på de ulike kommunene finner vi noe variasjon kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, ser vi at kommunene som skårer høyest (Rømskog og Aremark) er de to kommunene i fylket med lavest folketall. Den høye scoren kan trolig til en viss grad forklares ut fra nettopp folketallet, fordi det kreves et visst nivå med anlegg for at folk skal ha et reelt anleggstilbud. Dermed blir anleggsdekningen per innbygger større i disse kommunene. Fredrikstad, den klart mest folkerike kommunen, har en av de laveste anleggsscorene (25 % under landsgjennomsnittet). Akershus Vestfold Buskerud Nord-Trøndelag 0,09 0,10 0,11 0,12 0,13 0,19 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 Figur 10: Anleggspoeng per 1000 innbygger for, hele landet og utvalgte fylker Moss Råde Hobøl Fredrikstad Hvaler Rygge Eidsberg Askim Halden 0,07 0,08 0,08 0,09 0,09 0,09 0,09 0,09 0,09 Av de mest folkerike kommunene, som i tråd med teorien over gjennomgående ligger i den lavere delen av skalaen, ser anleggssituasjonen ut vil å være tilnærmet lik i både Fredrikstad, Halden og Sarpsborg. Samtlige av disse har en anleggsscore som er likt med fylkesgjennomsnittet (9 %). Moss, som også er en av de mest folkerike kommunene, har en anleggsscore på 7 %. Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at anleggssituasjonen i fortsatt ligger noe under landet som helhet og de fleste utvalgte fylkene. er omtrent 10 % bak landsgjennomsnittet. Kun Akershus får en dårlige score. Av sammenligningsfylkene er det Nord- Trøndelag som gjør det best her. Sarpsborg Skiptvet Våler Spydeberg Rakkestad Trøgstad Marker Aremark Rømskog 0,09 0,11 0,12 0,13 0,13 0,15 0,16 0,22 0,25 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 Figur 11: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for 19

20 Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at noen av kommunene som hadde svært høy aktivitet, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Dette gjelder blant annet Rømskog hvor aktiviteten er høy, men der kommunen får en noe lavere score på vår oversikt. Ni av kommunene i denne oversikten ligger under landsgjennomsnittet. De mindre kommunene får en høy score når vi måler anleggskapasitet opp mot aktivitet. Våler, Hobøl og Aremark har alle lav aktivitet, men god anleggskapasitet til å dekke opp for denne aktiviteten. Moss Fredrikstad Rygge Halden Sarpsborg Askim 0,28 0,33 0,34 0,34 0,36 0,40 Skiptvet 0,40 Akershus 0,29 Spydeberg 0,41 0,38 Hvaler 0,41 Vestfold 0,39 Eidsberg 0,43 0,42 Råde 0,45 Buskerud 0,44 Rømskog 0,51 Nord-Trøndelag 0,44 Trøgstad 0,55 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Rakkestad 0,70 Figur 12: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker Hobøl Marker 0,78 0,92 Våler 1,14 Aremark 1,31 0,00 0,50 1,00 1,50 Figur 13: Anleggspoeng per aktive for kommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for

21 I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for. Den første figuren viser anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Friidrett O & F Fotball Hallidrett Svømming Diverse idrett -63% -13% -25% -18% -38% -2% Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet. Ski Motorsport Hestesport Golf -74% -24% 25% 50% Båtsport -70% Skøyter 71% Tennis -13% -100% -80% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% Figur 14: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Golf 1% Motorsport -62% Tennis 43% Svømming 18% Hallidrett O&F -12% -7% Fotball 2% Friidrett Ski -16% -14% Hestesport 70% Skøyter 58% -80% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% Figur 15: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Norsk idrettsindeks Resultater for 21

22 3.3 Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. For en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner og privatpersoner, samt anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at har det nest største kommunale eierskapet blant utvalgte fylker; 54 % av idrettsanleggene i fylket målt i anleggspoeng er eid av kommunene mot et landsgjennomsnitt på 52 %. Når det gjelder idrettslig eierskap, ligger med den laveste andelen av alle sammenligningsfylkene. Eierskapet til fylket målt i anleggspoeng er imidlertid størst i. Tabell 5: Eierskap til idrettsanlegg. Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre Akershus 0 % 1 % 60 % 27 % 2 % 1 % 2 % 3 % 5 % Buskerud 0 % 2 % 43 % 25 % 2 % 1 % 1 % 13 % 12 % 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Nord-Trøndelag 0 % 2 % 40 % 37 % 6 % 1 % 1 % 8 % 5 % Vestfold 0 % 2 % 52 % 32 % 1 % 1 % 1 % 2 % 9 % 1 % 3 % 54 % 24 % 3 % 1 % 1 % 7 % 7 % Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at det høye kommunale eierskapet i samsvarer med et høyere offentlig eierskap. 22 Norsk idrettsindeks Resultater for

23 11% Akershus 28% 61% 15% 27% 58% 12% Vestfold 33% 54% 16% 30% 54% 27% Buskerud 28% 45% 16% Nord-Trøndelag 42% 42% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk idrettsindeks Resultater for 23

24 4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2015 var mer enn aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2016 viste at det i var aktive fotballspillere. Dette utgjør en aktivitetsandel på 5,0 % av det totale innbyggertallet i, mens aktivitetsandelen for hele landet er 8,1 %. Aktivitetsandelen i er dermed 27 % lavere enn for landet som helhet. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 6782 aktive barn. Dette er 29 % av alle barn i denne aldersgruppen, og er dermed noe lavere enn landsgjennomsnittet (39 %). Deltagelsen synker i aldersgruppen Her finner vi drøye 4303 aktive i fylket. Dette utgjør en aktivitetsandel på 17 % av ungdommen på samme alder. Her ligger 27 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen for hver enkelt kommune i varierer fra svært lav aktivitet (3 %) i Våler, Hvaler og Hobøl til 7 % i Rygge, Råde og Eidsberg. I aldersgruppen 6-12 år har Aremark den høyeste aktivitetsandelen med 61 %, noe som er 58 % høyere enn landsgjennomsnittet. Også Rømskog og Eidsberg har høye aktivitetsandeler. Vestfold Buskerud Akershus Nord-Trøndelag 0,05 0,06 0,06 0,07 0,07 0,11 0,16 0,18 0,20 0,20 0,23 0,27 0,31 0,32 0,35 0,39 0,39 0,54 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Totalt år 6-12 år Figur 17: Aktivitetsandelen for fotballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i hadde 76 fotballklubber med registrerte aktive i De største av disse er, rangert etter antall aktive: Trosvik IF (687), Kvik Halden FK (667), SK Sprint-Jeløy (576), Kråkerøy IL (571), Ekholt BK (490), Begby IL - Fotball (483), Borgen IL (481), Råde IL (441), Sarpsborg FK (438), Askim FK (421), Kambo IL (410), Mysen IF (404) og Tistedalen TIF - (389). I aldersgruppen år er aktivitetsandelen størst i Aremark (32 %), som har godt over aktivitetsandelen til landsgjennomsnittet. Også Rømskog (31 %) og Råde (30 %) ligger godt over landsgjennomsnittet som har en andel på 23 %.

25 Hobøl 2,9 % Hobøl 19% Våler 3,2 % Askim 21% Hvaler 4% Hvaler 3,3 % Våler 22% Hobøl 4% Askim 3,8 % Skiptvet 22% Skiptvet 11% Spydeberg Trøgstad Skiptvet 3,9 % 4,0 % 4,4 % Fredrikstad Halden Spydeberg 23% 24% 25% Marker Våler Askim Spydeberg 12% 12% 14% 15% Rakkestad 4,8 % Rakkestad 25% Eidsberg 15% Fredrikstad 5,0 % Rømskog 27% Moss 16% Halden 5,1 % Sarpsborg 27% Rakkestad 16% Moss 5,2 % Trøgstad 28% Rygge 17% Sarpsborg 5,5 % Moss 33% Sarpsborg 17% Eidsberg 6,0 % Hvaler 33% Trøgstad 17% Rygge 6,1 % Råde 33% Halden 17% Marker 6,6 % Rygge 34% Fredrikstad 18% Råde 7,6 % Eidsberg 35% Råde 19% Rømskog 11,3 % Marker 41% Aremark 34% Aremark 16,5 % Aremark 55% Rømskog 52% 0% 5% 10% 15% 20% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,0 0,2 0,4 0,6 Figur 18: Aktivitetsandelen for fotballspillere i kommunene i i Figur 19: Aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år i kommunene i i Figur 20: Aktivitetsandelen for fotballspillere år i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 25

26 Dersom vi følger utviklingen i fotballen fra 2006 til 2015, ser vi at antall aktive har økt med 1283 utøvere i perioden. Aktivitetsandelen har vært relativt stabil fra 2006 til 2015, noe som skiller seg ut fra den generelle nedgangen på landsbasis. Den største nedgangen i andel aktive fotballspillere finner vi i Trøgstad og Aremark, hvor aktiviteten har sunket med henholdsvis 5 og 4 %. Råde er kommunen med størst vekst i perioden, her har aktivitetsandelen steget fra 5 % i 2006 til 7 % i Dette utgjør en vekst i andelen på 48 %. Figur 22 viser utviklingen i barnefotballen. Her har hatt en samlet økning i aktivitetsandelen på 16 %. For hele landet er veksten 1 % i samme periode. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Råde har hatt den største økningen i aktivitetsandelen barn (65 %). Figur 23 viser utviklingen i ungdomsfotballen, år. Her følger til en viss grad den generelle nedgangen på landsbasis, men hadde en liten vekst fra 2011 til har hatt en reduksjon i aktivitetsandelen blant ungdom på 7 % mellom 2006 og Landet for øvrig hadde en nedgang på 16% i samme periode. Råde har hatt en stor prosentvis økning i aktivitetsandelen blant ungdom i perioden med en økning på over 100 %. Hobøl har på sin side en nedgang på nesten 70 %. 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Figur 21: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere fra i og i hele landet. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 22: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år fra i og i hele landet. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 23: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere år fra i og i hele landet. 26 Norsk idrettsindeks Resultater for

27 4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for viser at det er en storhall i fylket, ingen treningshaller, 81 ballbinger, 53 kunstgressbaner, 62 grusbaner og 78 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene bortsett fra Trøgstad, Skiptvet, Aremark og Rømskog. Idrettsanlegg i Norge I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Tabell 6: Antall fotballanlegg i utvalgte fylker. Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Norsk idrettsindeks Resultater for 27

28 Tabell 7: Antall fotballanlegg i kommunene i. Gressbane 11er Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Fredrikstad Sarpsborg Halden Moss Eidsberg Rygge Askim Rakkestad Råde Marker Spydeberg Trøgstad Skiptvet Våler Hobøl Hvaler Aremark Rømskog Totalsum Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i lavere enn landsgjennomsnittet. Vi Akershus Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag 34,2 34,3 39,1 40,7 45,7 65, Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for

29 ser av figur 24 at ligger lavere enn samtlige utvalgte fylker. Hobøl 25,3 Det kan synes som om har en noe svakere anleggssituasjon innen fotballen. Moss Trøgstad 25,3 26,2 Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er best i Rømskog og Marker. Hobøl, Moss og Trøgstad har den svakeste anleggsdekningen i fylket innbyggertallet tatt i betraktning. Askim Våler Råde Skiptvet 27,4 29,4 30,5 32,2 Tabell 8: Vekting per anleggstype, fotball. Sarpsborg 32,4 Anleggstype Vekting Fotball gressbane 11er 30 Rygge Halden 34,1 36,3 Fotball gressbane 7er 15 Fredrikstad 36,7 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Eidsberg Spydeberg 37,4 42,2 Fotball kunstgressbane 7er 60 Aremark 42,7 Fotball Storhall 100x Fotball Treningshall 70x Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Hvaler Rakkestad Marker 43,5 45,5 66,4 Rømskog 67,0 Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Når vi ser på anleggspoeng per aktive innen fotball for, finner vi at anleggssituasjonen er lik både snittet for Nord- Trøndelag, landsgjennomsnittet og Vestfold. Av sammenligningsfylkene har henholdsvis Vestfold og Akershus flest og færrest anleggspoeng. Hvaler, Marker, Våler, Rakkestad står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle disse kommunene ligger langt over landsgjennomsnittet. Av disse har Marker en høyere aktivitetsandel, og scoren her tyder på at de har anleggskapasitet til å kunne øke 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Figur 25: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Fotball Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold 0,49 0,61 0,63 0,63 0,64 0,69 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for, utvalgte fylker og hele landet. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for 29

30 denne ytterligere. De tre andre har alle lav aktivitetsandel. I den nederste enden av tabellen finner vi Råde, Moss og Aremark. Råde har en anleggssituasjon som er nesten 35 % svakere enn landsgjennomsnittet når man legger aktiviteten til grunn. Råde Moss Aremark Rygge Eidsberg Sarpsborg Trøgstad Skiptvet Fredrikstad Askim Rømskog Halden Hobøl Spydeberg Rakkestad Våler 0,41 0,46 0,46 0,51 0,56 0,57 0,58 0,61 0,69 0,73 0,75 0,75 0,86 0,96 0,96 0,97 Marker Hvaler 1,16 1,47 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 27: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for

31 4.3 Eierskap til fotballanleggene Hvem eier så fotballanleggene? Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene se kapittel 2.3. Tabellen under viser hvordan eierskapet til fotballanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at kommunene og idretten eier så å si alle fotballanleggene i fylket. Eierskapet til fylkeskommunen er på 1 %. Når det gjelder fordelingen mellom kommunalt og idrettslig eierskap, har en høyere del kommunalt eierskap og en lavere del idrettslig eierskap sett i forhold til landet som helhet og hovedparten av de utvalgte fylkene. Tabell 9. Eierskap til fotballanlegg, Staten Fylkeskommune Kommune Idretten Velforening Selskap Andre Akershus 0 % 1 % 64 % 29 % 2 % 1 % 3 % Buskerud 1 % 0 % 50 % 38 % 0 % 7 % 3 % 0 % 1 % 51 % 40 % 2 % 3 % 3 % Nord-Trøndelag 0 % 0 % 36 % 56 % 2 % 3 % 3 % Vestfold 0 % 0 % 44 % 49 % 0 % 2 % 5 % 0 % 1 % 54 % 38 % 1 % 2 % 4 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. 6% 38% 56% 7% Vestfold 49% 44% 7% Nord-Trøndelag 56% 37% 9% 40% 52% 11% Buskerud 38% 51% 6% Akershus 29% 65% 0% 20% 40% 60% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 28: Totale anleggspoeng fotball fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2015.

32 5. Ski I denne kategorien har vi inkludert ski, skiskyting, snowboard, bob og aking. Totalt er det utøvere på landsbasis. Likevel finner vi store geografiske variasjoner i aktiviteten. 5.1 Aktivitet I følge idrettsregistreringen for 2015 var det 3061 aktive utøvere i kategorien ski i i Dette utgjør ca. 1 % av befolkningen, en aktivitetsandel som er 3 % under landsgjennomsnittet (Figur 28). Av disse var 750 aktive i alderen 6-12 år. Aktivitetsandelen i denne gruppen er 3 %, hvilket er 11% lavere enn landsgjennomsnittet. Deltagelsen i aldersgruppen blant ungdom (13-19) er også noe lavere enn landsgjennomsnittet (-4 %). Her finner vi 622 aktive i fylket tilsvarende en aktivitetsandel på 2 % av det totale antallet ungdommer i denne aldersgruppa. Den samlede skiaktiviteten for hver enkelt kommune i varierer fra 0 % til 5,2 % (Figur 30). Den største aktiviteten finner vi i Trøgstad (5,2 %), Eidsberg (4,0 %) og Halden (3,4 %). Aktivitetsandelen blant barn i alderen 6-12 år er høy i Rømskog (36 %). Trøgstad (14 %) har den høyeste ungdomsaktiviteten. Vestfold Akershus Buskerud Nord-Trøndelag 1,1 % 2,4 % 3,2 % 1,9 % 3,3 % 6,0 % 3,5 % 6,0 % 14,0 % 3,0 % 5,8 % 14,6 % 4,9 % 8,5 % 18,2 % 9,7 % 14,4 % 33,9 % 0% 10% 20% 30% 40% Alle aldre år 6-12 år Figur 29: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i, hele landet og utvalgte fylker i hadde 27 skiklubber med registrerte aktive i De største av disse er, rangert etter antall aktive: Tistedalen T&IF (891), Moss Skiklubb (237), Trøsken IL (217), Trømborg IL (190), Trøgstad Skiklubb (166), Spydeberg IL (131), Båstad IL (114), Fredrikstad SK (107), Mysen IF (104), Askim IF (94), Slitu IF (92), Sarpsborg IL (91) og Gimle IF (66) 32 Norsk idrettsindeks Resultater for