SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG

Transkript

1 SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen 2016

2 Spillemidler til idrettsanlegg En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen 2016

3

4 Forord Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har i samarbeid utarbeidet denne statistikksamlingen gjeldende idrettsanlegg og tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Samlingen tar for seg tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene, som springer ut av post 1.1 på hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål. I tillegg framgår noen tall for tilskudd til anleggspolitisk program og nasjonalanlegg. Denne utgivelsen er en oppdatering og videreføring av fjorårets utgivelse med samme navn. Utgangspunktet for arbeidene er NIFs tidligere serie av utgivelser, titulert Anlegg og Spillemidler. Kulturdepartementet og NIF valgte å samarbeide om en slik statistikkutgivelse fra og med Statistikk og data gjeldende idrettsanlegg i Norge og tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er ofte etterspurt. Målet for arbeidet har vært å utarbeide en oversiktlig og grundig gjennomgang av tilskuddsordningen og status for idrettsanlegg i Norge, samt å identifisere sentrale utviklingstrekk. Rapporten er utarbeidet av anleggsrådgiver Torstein Busland i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, og rådgiver Daniel Storholthe Kristiansen i Kulturdepartementet. Anleggsdata baserer seg på statens idrettsanleggregister ( som oppdateres av kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med tilskuddsordningen. Søknadsdata baserer seg på tall fra tildelingsåret Vi håper denne utgivelsen fortsetter å gi kommuner/fylkeskommuner og idretten en god oversikt over idrettsanlegg og spillemiddelordningen, samt å være et nyttig bidrag til arbeidet med idrett i forskjellige sammenhenger. Lars Audun Granly ekspedisjonssjef, Kulturdepartementet Inge Andersen generalsekretær, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 3

5 4 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

6 Hovedfunn 1. Norsk Tipping genererte millioner kroner til idrettsformål i Dette er en økning på 179 millioner kroner millioner kroner ble fordelt via hovedfordelingen i 2016, mens 240 millioner kroner gjaldt grasrotandelen spillemiddelsøknader med en samlet søknadssum på 4,1 milliarder kroner ble godkjent 1. Søknadsbeløpet økte med nesten 250 millioner kroner fra søknader gjaldt ordinære anlegg, mens 1060 søknader omhandlet nærmiljøanlegg. Det er første gang det er fremmet over søknader om tilskudd til bygging av nærmiljøanlegg. Det ble fremmet nye søknader, mens søknader er fremmet en eller flere ganger tidligere. 4. Flertallet (54 %) av årets nye søknader omhandlet støtte til anlegg hvor egenorganisert aktivitet dominerer. 5. Det ble totalt fordelt millioner kroner til anlegg i 2016 gjennom tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene. Fire anleggskategorier mottok over 100 millioner kroner. Dette gjaldt idrettshaller (316 millioner kroner), fotballanlegg (258 millioner kroner), nærmiljøanlegg (121 millioner kroner) og svømmeanlegg (101 millioner kroner). 6. Spillemiddeltilskuddene utgjør i gjennomsnitt 22 prosent av anleggskostnaden for ordinære anlegg og 38 prosent for nærmiljøanlegg. For nærmiljøanleggene er dette en reduksjon på ett prosentpoeng, mens det er ingen endring for de ordinære anleggene. 7. Ventetiden 2 på utbetaling av spillemidler er i gjennomsnitt redusert fra 2,7 år til 2,4 år. 8. Anleggsdekningen på landsbasis holder tritt med befolkningsveksten. 1. Godkjent = Søknaden oppfylte formelle krav i tilskuddsordningen. 2. Et forholdstall mellom tilgjengelige midler og gjenstående søknadssum etter tildeling. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 5

7 6 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

8 Innhold 1. Overføringer til idrettsformål 9 2. Begreper og definisjoner 15 Ordinære anlegg nærmiljøanlegg 15 Idrettsanlegg anlegg for egenorganisert aktivitet 16 Fordeling av spillemidler til anlegg Tildelte spillemidler Hovedtall fra spillemiddelsøknadene Spillemiddelsøknader ordinære anlegg Nye søknader ordinære anlegg Spillemiddelsøknader nærmiljøanlegg Nye søknader nærmiljøanlegg Fylkeskommunenes prioritering Anlegg for egenorganisert aktivitet Nye spillemiddelsøknader Tildeling av spillemidler til anlegg for egenorganisert aktivitet Utvikling i etterslep Hva bygges? Investeringer Hvem bygger anlegg? Det offentliges investeringer i ordinære anlegg Idrettens investeringer Hvor bygges det? Fordeling av spillemidler til forskjellige anleggstyper Anleggstilbudet i fylker og kommuner Anleggstilbudet i fylkene og de største kommunene Anleggstilbudet i kommunene Hovedtall for spillemidler til idrettsanlegg Hovedfordelingen 2015 og Anleggspolitisk program Nasjonalanlegg Utvikling i tilskuddssatser for noen anlegg Forklaringer Forskjellige tilskuddsordninger og satser Fordelingskriterier Anleggsvekting Definisjoner 75 Vedlegg: bakgrunnstall for anleggstilbudet i kommunene 77 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 7

9 8 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

10 1 Overføringer til idrettsformål Norsk Tippings overskudd til idrettsformål fordeles av Regjeringen via hovedfordelingen. Hovedfordeling (millioner kroner) Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg Post 3 FoU Post 4 Spesielle aktiviteter Post 5 NIF Post 6 LAM Figur 1 Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål Det ble fordelt millioner kroner til idrettsformål i år. Dette er en økning på 159 millioner kroner sammenlignet med Veksten kommer som et resultat av økt overskudd hos Norsk Tipping. Overføringene til idrettsformål har økt jevnt, og er nesten tredoblet på 15 år. Konsumprisindeksen har økt med 32 prosent 3 i samme periode. Den årlige veksten har vært på 7,5 prosent. Det ble generert 394 millioner kroner i grasrotmidler i Idrettens andel økte med 18 millioner kroner til 240 millioner kroner. Totalt genererte Norsk Tipping millioner kroner til idrettsformål i Fra April 2001 til april 2016 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 9

11 Differanse Prosent endring Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid Post 4 Spesielle aktiviteter Post 5 NIF Post 6 Lokale aktivitetsmidler Totalt Tabell 1 Hovedfordelingen (kroner) Overføringene til idrettsanlegg, post 1, økte med hele 144 millioner kroner (13 prosent). Nær 1,2 milliarder kroner ble overført til fylkeskommunene til fordeling blant årets søkere. Fylkeskommunene fordeler i tillegg inndratte midler 4 og rentemidler 5. Dette utgjorde til sammen 86 millioner kroner i Post 2 Nasjonalanlegg/spesielle anlegg ble tilført 59 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 22 millioner kroner (28 prosent) fra Til tross for den relativt store reduksjonen er dette nest høyeste tildelingen til denne posten noen gang. Ordningen er søknadsbasert, og det er kun syv anlegg som mottar midler over denne posten. Tildelingen vil derfor variere mye fra år til år. Kapittel 12.4 inneholder en oversikt over tilskuddene til nasjonalanleggene. Idrettsorganisasjonene fikk tildelt 660 millioner kroner over post 5. Dette er en økning på 24 millioner kroner (4 prosent). De lokale aktivitetsmidlene, post 6, økte med 21 millioner kroner. 13 prosent av tilgjengelige midler ble avsatt til dette formålet. Dette er den samme andelen som i fjor. Figur 2 viser utvikling i størrelsen på tilskuddene til anleggsbygging fra 2001 til i dag, samt hvor stor andel av spillemidlene som har gått til dette formålet. 4. Midler som ikke blir utbetalt fordi faktiske kostnader blir lavere enn godkjent søknadsbeløp eller fordi prosjektene ikke blir gjennomført. 5. Det tar noe tid fra Kulturdepartementet overfører spillemidlene til fylkeskommunene, til disse blir utbetalt. Rentene utbetales som ordinære spillemidler. 10 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

12 Hovedfordeling Postene 1 og 2 anlegg % % % % % % % 0 44% Post 1 (mill. kroner) Post 2 (mill. kroner) Prosent av hovedfordelingen Figur 2 Tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg Tilskuddene til bygging og rehabilitering av idretts- og nærmiljøanlegg er mer enn tredoblet siden 2001 og har økt med 63 prosent siste tre år. 55 prosent av spillemidlene til idrettsformål går i år til anlegg. Det har vært en vekst i denne andelen siden 2011, og en er nesten tilbake på rekordnivået fra årene KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 11

13 Figur 3 viser tildelingen til Norges idrettsforbund, særforbundene og idrettskretsene. Hovedfordeling Post 5 NIF % % % % % % % 0 25% Millioner kroner Prosent av hovedfordelingen Figur 3 Tilskudd til idrettsorganisasjonen Tilskuddene til idrettsorganisasjonene er mer enn doblet siden En stor del av økningen kom i årene 2008 og 2009, og ble gitt som en kompensasjon for bortfall av automatinntekter. Fra 2009 har den årlige veksten utgjort snaut 3 prosent. Den relative andelen som går til idrettsorganisasjonene er lavere enn noen gang og utgjør nå 27 prosent. 12 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

14 Figur 4 viser utviklingen i lokale aktivitetsmidler. Dette er midler som tildeles idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund. Hovedfordeling Post 6 Lokale aktivitetsmidler % % % 200 8% 150 6% 100 4% 50 2% 0 0% Millioner kroner Prosent av hovedfordelingen Figur 4 Utvikling i lokale aktivitetsmidler De lokale aktivitetsmidlene er nær firedoblet siden 2001, og nær doblet siste tre år. Med unntak av 2008 og 2009 utgjorde LAM-midlene 10 prosent av fordelte midler fram til og med Fra 2014 er andelen økt og den har de to siste årene ligget på 13 prosent. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 13

15 14 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

16 2 Begreper og definisjoner Denne rapporten inneholder fire sentrale begreper som alle spillemiddelsøknadene og anleggene er klassifisert etter. To og to av begrepene hører sammen som par. For søknader Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg For anlegg Anlegg for egenorganisert aktivitet Idrettsanlegg Ordinære anlegg nærmiljøanlegg Spillemiddelregelverket skiller mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet samt egenorganisert fysisk aktivitet 6. Her inngår idrettens tradisjonelle trenings- og konkurranseanlegg, friluftslivsanlegg som dagsturhytter, turveier og turløyper samt større anlegg for aktiviteter som for eksempel skateboard. Klubbhus, garderober og lagerbygg knyttet til overnevnte anlegg er også en del av gruppen ordinære anlegg. Med nærmiljøanlegg menes utendørsanlegg for egenorganisert, fysisk aktivitet, beliggende i tilknytning til bo- og/eller aktivitetsområder. Nærmiljøanlegget skal være fritt, allment tilgjengelig for egenorganisert, fysisk aktivitet, først og fremst for barn og ungdom (6-19 år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegget kan unntaksvis brukes til organisert, idrettslig aktivitet, men egenorganisert, fysisk aktivitet skal ha førsteprioritet. 7 Mens store anlegg for aktiviteter som skateboard defineres som ordinære anlegg, vil mindre anlegg av samme kategori defineres som nærmiljøanlegg. Alle anlegg klassifiseres som enten ordinære anlegg eller nærmiljøanlegg. 6. Dette er definisjonen på begrepet ordinære anlegg gitt i kapittel 2.1 i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Dette er definisjonen på begrepet nærmiljøanlegg gitt i kapittel 3.1 i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 15

17 Idrettsanlegg anlegg for egenorganisert aktivitet I tillegg til å skille mellom nærmiljøanlegg og ordinære anlegg skiller denne rapporten mellom anlegg hvor organisert idrett er hovedaktiviteten idrettsanlegg og anlegg hvor den egenorganiserte aktiviteten dominerer anlegg for egenorganisert aktivitet. Det er foretatt en vurdering av bruken av de forskjellige anleggskategoriene. Nærmiljøanleggene er i utgangspunktet forbeholdt egenorganisert aktivitet og alle disse anleggene er inkludert i gruppen anlegg for egenorganisert aktivitet. I alle ordinære anlegg foregår både organisert idrett og egenorganisert aktivitet. Det vurderes at egenorganisert aktivitet er klart dominerende i følgende syv anleggstyper: Alpinanlegg Svømmeanlegg Anlegg for friluftsliv (turveier, turstier, dagsturhytter osv.) Golfanlegg Sandvolleyballbaner Skiløyper Turkart Disse syv anleggstypene samt alle nærmiljøanlegg defineres som anlegg for egenorganisert aktivitet i denne rapporten. Alle andre anlegg er definert som idrettsanlegg. Så selv om det foregår mye egenorganisert aktivitet i blant annet klatrehaller, på fotballbaner og i tennisanleggene er disse definert som idrettsanlegg i denne rapporten. 16 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

18 Fordeling av spillemidler til anlegg Det fordeles spillemidler til anlegg fra postene 1 og 2 i hovedfordelingen. Post Tildeling 1 Idrettsanlegg Idrettsanlegg i kommunene Anleggspolitisk program Anlegg for friluftsliv (fjell, kyst og lavland) Utstyr Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Nasjonalanlegg Spesielle anlegg Tabell 2 Hovedfordelingen post 1 og 2 Analysen i kapitlene 3 10 tar for seg søknader og tildelinger over post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene. Alle ordinære søknader hvor det søkes via lokal kommune får sine tilskudd herfra. Post 1.2 Anleggspolitisk program beskrives i kapittel Denne rapporten omhandler ikke søknader og tildelinger gitt over post 1.3 Anlegg for friluftsliv. Midler fra denne posten kommer i tillegg til de midler som bevilges til friluftslivsanleggene over hovedfordelingens post 1.1. Post 1.4 er en søknadsbasert støtteordning for utstyrskjøp. I tillegg til midlene bevilget over post 1.4 bidrar Norges idrettsforbund med 12 millioner kroner til denne støtteordningen. Inntil fem prosent av tilgjengelige midler fordeles til særforbund, mens minimum 95 prosent tildeles idrettslagene. Tilskudd gitt til nasjonalanleggene over post 2.1 beskrives i kapittel Denne rapporten omhandler ikke tilskudd gitt over post 2.2 spesielle anlegg. Utvidelser og rehabiliteringer av Olympiatoppens lokaler er et eksempel på anlegg som har mottatt tilskudd fra denne posten. I tillegg kan det gis ekstra tilskudd til ordinære anlegg utover hva disse mottar fra post 1.1. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 17

19 3 Tildelte spillemidler Figur 5 viser hvordan årets spillemidler ble fordelt mellom de forskjellige anleggstypene, mens figur 6 viser tilsvarende tall for femårsperioden Nærmiljøanleggene Tildelte spillemidler har 2016 en lys (Totalt brun 1 farge, 245 millioner men ordinære kroner) anlegg er blå Idrettshall Fotballanlegg Nærmiljøanlegg Svømmeanlegg Idrettshus Skianlegg Friluftsliv Isanlegg Skyteanlegg Friidrettsanlegg Tennisanlegg Turnanlegg Figur 5 Tildelte spillemidler per anleggskategori Aktivitetsanlegg Aktivitetssal Hestesportanlegg Vannsportanlegg Motorsportanlegg Diverse anlegg Golfanlegg Bueskytteranlegg Squashanlegg Kart Bowlinganlegg Samiske Luftsportanlegg Det er tildelt millioner kroner per juli millioner kroner kommer fra hovedfordelingen, mens 48 millioner kroner er inndratte midler fra tidligere tildelinger samt renter på ikke-utbetalte midler. Enkelte fylkeskommuner tildeler disse midlene uavhengig av den ordinære tildelingen og hadde ikke fordelt disse siste midlene når arbeidet med dette kapittelet ble avsluttet 8. Det ble tildelt over 100 millioner kroner til fire anleggskategorier. Tilskuddet til bygging av idrettshaller utgjorde 316 millioner kroner, mens 258 millioner kroner ble fordelt til fotballanlegg. Nærmiljøanleggene vil motta et samlet tilskudd på 121 millioner kroner, mens svømmeanleggene mottar 101 millioner kroner. 8. Arbeidet med dette kapittelet ble avsluttet i begynnelsen av juli KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

20 Idrettshallene og fotballbanene er tildelt 46 prosent av årets spillemidler. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra Nærmiljøanleggene og svømmeanleggene mottok til sammen 18 prosent av spillemidlene. Dette er samme andel som i fjor. Tildelt per anleggskategori (Totalt millioner kroner) Idrettshall Fotballanlegg Nærmiljøanlegg Svømmeanlegg Idrettshus Skianlegg Friidrettsanlegg Friluftsliv Isanlegg Skyteanlegg Hestesportanlegg Turnanlegg Tennisanlegg Aktivitetssal Aktivitetsanlegg Motorsportanlegg Diverse anlegg Golfanlegg Vannsportanlegg Bueskytteranlegg Kart Bowlinganlegg Squashanlegg Samiske Luftsportanlegg Figur 6 Tildelte spillemidler per anleggskategori i perioden Det er de samme anleggstypene som dominerer i femårs perspektivet som i Totalt er det fordelt nær fem milliarder kroner på fem år. Idrettshaller har vært største mottaker alle årene. Det er tildelt 1,28 milliarder kroner til disse, mens fotballanleggene har mottatt 1 milliard kroner. I dette femårs perspektivet har disse to anleggskategoriene mottatt 46 prosent av spillemidlene, mens nærmiljø- og svømmeanleggene er tildelt ti prosent hver. To tredeler av samtlige anleggsmidler er gått til disse fire anleggskategoriene. Andelen som har gått til svømmeanlegg er vesentlig lavere i 2015 og 2016 enn i de tre foregående årene, mens tildelingen til de tre andre anleggstypene har vært relativ stabil i perioden. Årsaken til nedgangen for svømmeanleggene er at fylkeskommunene i større grad har prioritert andre anleggstyper, jamfør kapittel 4.5. Andre store mottakere er idrettshus og skianlegg. Disse er tildelt snaut 350 millioner kroner eller syv prosent hver. Anlegg for friluftsliv, friidretts-, is- og skyteanlegg er tildelt rundt 150 millioner kroner eller tre prosent hver, mens de øvrige 15 anleggskategoriene er tildelt fra 60 millioner kroner og nedover. De ti største anleggskategoriene har mottatt 91 prosent av spillemidlene, mens de resterende 15 har delt de siste 9 prosentene. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 19

21 20 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

22 4 Hovedtall fra spillemiddelsøknadene 4.1 Spillemiddelsøknader ordinære anlegg Tabellen nedenfor viser en oppsummering av spillemiddelsøknadene knyttet til ordinære anlegg. År Antall søknader Godkjent kostnad (mill. kroner) Godkjent søknadssum (mill. kroner) Tildelt tidligere år (mill. kroner) Total forventet tildeling (mill. kroner) Tildeling i prosent av kostnad (spillemiddelandel) , , , , ,2 Tabell 3 Oppsummering av siste års spillemiddelsøknader Det ble godkjent spillemiddelsøknader for ordinære anlegg i år med en tilhørende søknadssum på millioner kroner. Det er som kjent et betydelig etterslep i tildeling av spillemidler. Dette betyr at mange av søknadene er fremmet flere ganger. Søknadene omfatter anlegg som er i drift, er under bygging eller er på planleggingsstadiet. Det kan søkes om spillemidler både til nye anlegg og til rehabilitering av eksisterende anlegg. I denne rapporten er det ikke skilt mellom nyanlegg og rehabiliteringer. Alle tabeller og figurer inneholder begge kategorier. Det søkes i snitt om 1,75 millioner kroner per anlegg, og den gjennomsnittlige anleggskostnaden er 8,0 millioner kroner. Gjennomsnittskostnaden er økt med kroner fra i fjor, mens gjennomsnittstilskuddet er økt med kroner. Årets søknadsbeløp er det største noensinne. Søknadsbeløpet er 200 millioner kroner høyere enn i fjor. Investeringene knyttet til anleggene er anslått til 19,4 milliarder kroner. Dette beløpet har aldri vært høyere. Søkerne vil totalt kunne motta 4,3 milliarder kroner i spillemidler. Dette utgjør 22,0 prosent av anleggskostnaden. Spillemiddelandelen er redusert med 0,3 prosentpoeng fra Utviklingen i gjennomsnittlig spillemiddelandel er vist i figur 7. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 21

23 Utvikling i tilskuddsprosent 30% 25% 20% 15% Figur 7 Utvikling i tilskuddsprosent (spillemiddelandel) En forenklet gjennomgang av søknadene fra 2005 ga en gjennomsnittlig spillemiddelandel på 25 prosent det året. Dersom spillemiddelandelen hadde tilsvart 25 prosent i 2016 ville total søknadssum økt med cirka 600 millioner kroner. Norges idrettsforbund har vedtatt et mål om at spillemidlene i gjennomsnitt skal utgjøre 30 prosent av anleggskostnaden. En økning av tilskuddssatsene i tråd med dette målet ville økt søknadssummen med millioner, og ventetiden på utbetaling av spillemidler ville økt med 1,3 år. Nedgangen i spillemiddelandel fra 2005 til 2012 skyldes at tilskuddssatsene stort sett sto stille samtidig som kostnadene økte. I perioden 2012 til 2015 ble det gjennomført en betydelig økning i tilskuddssatsene, noe som resulterte i økt spillemiddelandel disse årene. 22 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

24 4.2 Nye søknader ordinære anlegg Det kom 824 nye søknader i 2016, mens de resterende er fremmet tidligere. Tabell 4 viser hovedtallene for de nye søknadene. År Antall nye søknader Godkjent kostnad (mill. kroner) Godkjent søknadssum (mill. kroner) Gj.snittlig kostnad (mill. kroner) Gj.snittlig søknadssum (mill. kroner) Søknadssum i prosent av kostnad ,1 1,5 21, ,6 1,4 25, ,8 1,2 21, ,2 1,2 22, ,8 1,1 22,2 Tabell 4 Oppsummering av nye søknader De ble fremmet 80 færre søknader i år sammenlignet med Søknadssummen ligger på samme nivå som i fjor, noe som betyr at den gjennomsnittlige anleggskostnaden er økt. Tilskuddet fra spillemidlene vil utgjør 21,6 prosent av kostnaden for disse anleggene. Dette er en vesentlig nedgang fra Spillemiddelsøknader nærmiljøanlegg Tabell 5 viser utvikling i spillemiddelsøknader for nærmiljøanleggene. År Antall søknader (mill. kroner) Godkjent kostnad (mill. kroner) Godkjent søknadssum (mill. kroner) Søknadssum i prosent av kostnad (spillemiddelandel) Tabell 5 Spillemiddelsøknader Nærmiljøanlegg Det har vært en jevn økning i antall nærmiljøsøknader, og det er for første gang godkjent over søknader. Gjennomsnittskostnaden er kroner og anleggseierne søker i gjennomsnitt om kroner i spillemidler. Dette utgjør 38 prosent av anleggskostnaden. I tillegg til den ordinære nærmiljøordningen fantes det fram til og med 2013 en forenklet søknadsordning for mindre nærmiljøanlegg. I perioden ble det gitt 15 millioner kroner i tilskudd over denne ordningen. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 23

25 4.4 Nye søknader nærmiljøanlegg Det kom 641 nye nærmiljøsøknader i denne søknadsrunden, mens 419 søknader var fremmet tidligere. Kostnaden for disse 641 anleggene er beregnet til 376 millioner kroner, og det ble søkt om 142 millioner kroner i tilskudd noe som utgjør 38 prosent av anleggskostnaden. 4.5 Fylkeskommunenes prioritering Fylkeskommunene prioriterer og tildeler spillemidler til de enkelte anlegg. Figur 8 viser hvor stor prosentvis andel av de forskjellige anleggstypenes søknadssum som ble innvilget ved årets tildeling. Kun anlegg med minimum 20 søknader er inkludert i analysen. Fylkeskommunenes prioritering. Andel tildelt av søknadssum per anleggskategori 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Tennisanlegg Nærmiljøanlegg Hestesportanlegg Motorsportanlegg Friluftsliv Fotballanlegg Aktivitetsanlegg Golfanlegg Skianlegg Skyteanlegg Isanlegg Gjennomsnitt Idrettshus Friidrettsanlegg Bad og svømmeanlegg Flerbrukshall Kart Aktivitetssal Diverse anlegg Figur 8 Fylkeskommunenes prioritering av anleggstyper Fylkespolitikerne innvilget over halve søknadssummen for tennis- og nærmiljøanlegg, mens også anlegg for friluftsliv, hestesport og motorsport fikk gode tildelinger. Nærmiljøanleggene og anlegg for friluftsliv har fått en god uttelling flere år på rad og synes å bli prioritert av fylkespolitikerne. Aktivitetssaler, svømmeanlegg og anleggskategorien diverse anlegg fikk relativt lav uttelling i år. Aktivitetssaler har fått relativt lav uttelling de tre siste årene, mens svømmeanleggene har fått lav uttelling de to siste årene. 24 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

26 5 Anlegg for egenorganisert aktivitet 5.1 Nye spillemiddelsøknader Dette kapittelet tar for seg årets nye spillemiddelsøknader knyttet til anlegg for egenorganisert aktivitet, og sammenligner omfanget av disse søknadene med søknader som gjelder tilskudd til idrettsanlegg. En sammenligner kun nye søknader da dette gir det beste bilde på aktiviteten innenfor de to kategoriene. Ved kun å analysere nye søknader fjerner en virkningen av at det er forskjellig ventetid på utbetaling av spillemidler for forskjellige anleggstyper. Tabell 6 viser antall søknader, kostnaden ved å bygge anleggene samt størrelsen på spillemiddeltilskuddet for anleggene hvor egenorganisert aktivitet dominerer. Bad og svømmeanlegg Turveier, turstier og skiløyper Balløkker og ballbaner Nærmiljøanlegg Antall søknader Ordinære anlegg Totalt Godkjent kostnad (mill. kroner) Godkjent søknadssum (mill. kroner) Tilskudds prosent (Prosent) ,4 292, ,5 60, ,1 48,9 38 Ulike småanlegg ,1 28,4 39 Skateboardanlegg ,1 25,3 15 Diverse nærmiljøanlegg Utendørs klatreanlegg ,0 16, ,8 9,7 39 Hinderløyper ,8 7,7 41 Golfanlegg ,5 7,2 37 Parkour ,0 5,6 33 Sandvolleyballbaner ,2 5,0 45 Diverse friluftsliv ,8 5,0 39 Tur- og nærmiljøkart ,5 4,2 44 Alpinanlegg ,0 3,8 35 Totalt Tabell 6 Nye søknader for anlegg som primært brukes til egenorganisert aktivitet Totalt ble det fremmet nær 800 nye søknader som gjaldt anlegg for egenorganisert aktivitet. Kostnaden ved bygging av disse anleggene er beregnet til 2,7 milliarder kroner og de vil kunne motta i overkant av 500 millioner kroner i støtte. Det kom flest søknader om tilskudd til ballbaner og balløkker, mens de største investeringene, 2 milliarder kroner, planlegges i svømmeanlegg. Svømmeanleggene vil kunne motta de største tilskuddene. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 25

27 Spillemidlene dekker 19 prosent av anleggskostnaden. Svømmeanlegg står for 73 prosent av investeringene. Disse anleggene mottar i snitt kun 15 prosent av anleggskostnaden i støtte, og trekker derfor gjennomsnittet ned. Tilsvarende skyldes den lave uttellingen for skateboardanlegg at ett av anleggene er en hall som dominerer kostnadsbildet og som vil kunne motta relativt lite i tilskudd. Tilskuddet til idrettsanleggene utgjør til sammenligning 25 prosent av anleggskostnaden. Tabell 7 viser hovedtallene for anlegg for egenorganisert aktivitet og idrettsanlegg. Anleggets hovedbruk Egenorganisert Antall søknader Prosent søknader Godkjent kostnad (mill. kroner) Prosent av investering Søknadssum (mill. kroner) Prosent av tilskudd Idrett Totalt Tabell 7 Antall søknader, investeringer og søknadssum for anlegg beregnet for egenorganisert aktivitet og idrett for nye søknader 2016 Over halvparten av alle nye søknader gjaldt anlegg for egenorganisert aktivitet, mens 44 prosent av investeringskostnadene er knyttet til disse søknadene. Gjennomsnittskostnaden for anlegg for egenorganisert aktivitet er 3,4 millioner kroner mens idrettsanleggenes i gjennomsnitt koster 5,2 millioner kroner. Andelen av investeringene i anlegg for egenorganisert aktivitet er noe høyere i år enn den har vært de siste par årene. Dette skyldes at det det er vært en stor vekst i antall nye søknader og planlagte investeringer i svømmeanlegg. Dersom alle årets søknader får innvilget tilskudd, vil tilskuddene fordele seg med 37 prosent til anlegg for egenorganisert aktivitet, mens 63 prosent vil gå til idrettsanlegg. Figur 9 viser spillemiddelandelen for de forskjellige anleggstypene. 26 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

28 Spillemiddelandel. Anlegg for egenorganisert aktivitet 50% 40% 30% 20% 10% 0% Sandvolleyballbaner Tur- og nærmiljøkart Hinderløyper Ulike småanlegg Utendørs klatreanlegg Diverse friluftssliv Balløkker og ballbaner Diverse nærmiljøanlegg Golfanlegg Turveier, turstier og skiløyper Alpinanlegg Parkour Skateboardanlegg - ute Svømmeanlegg Skatebordhall Figur 9 Spillemiddelandel Skateboardanleggene er delt i to grupper i figur 9. Ett av anleggene er en skatehall, mens de 27 andre søknadene omfatter utendørsanlegg. Hallen mottar kun 10 prosent av kostnaden i spillemidler, mens uteanleggene mottar 23 prosent av kostnaden som tilskudd. Gjennomsnittskostnaden er henholdsvis 100 og 2,4 millioner kroner. Figuren viser at de fleste anleggstypene som inngår i anlegg for egenorganisert aktivitet mottar relativt høye tilskudd, fra 3o prosent og oppover, mens spillemidlene dekker en betydelig mindre andel av kostnadene ved bygging av skateboard- og svømmeanlegg. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 27

29 5.2 Tildeling av spillemidler til anlegg for egenorganisert aktivitet Figur 10 viser årlig tildeling av spillemidler til anlegg for egenorganisert aktivitet i perioden 2012 til Tildelte midler til egenorganiserte anlegg (millioner kroner) Bad og svømmeanlegg Nærmiljøanlegg Anlegg for friluftsliv Skiløyper Alpinanlegg Golfanlegg Større skateanlegg Turkart Figur 10 Tildelte midler til anlegg for egenorganisert aktivitet Det har vært en jevn økning i tilskuddene til anlegg for egenorganisert aktivitet de siste årene, og tildelingen utgjorde 333 millioner kroner i Tildelinger til nærmiljø- og svømmeanlegg dominerer, men det bevilges også betydelige midler til anlegg for friluftsliv og skiløyper. De to siste årene har også tildelingene til større skateanlegg økt betydelig. Mindre skateanlegg er kategorisert som nærmiljøanlegg og tilskuddene til disse inngår i tilskuddene til nærmiljøanlegg. Totalt ble det tildelt i overkant av 20 millioner kroner til skateboardanlegg i KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

30 Figur 11 viser relativ andel av spillemidler tildelt anlegg for egenorganisert aktivitet. Andel av anleggsmidler som er tildelt anlegg for egenorganisert aktivitet 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Bad og svømmeanlegg Nærmiljøanlegg Anlegg for friluftsliv Skiløyper Alpinanlegg Golfanlegg Større skateanlegg Turkart Figur 11 Andel av anleggsmidler tildelt anlegg for egenorganisert aktivitet Andelen av anleggsmidler som tildeles anlegg for egenorganisert aktivitet er redusert med to prosentpoeng i perioden. Det er først og fremst andelen tildelt svømmeanlegg som er redusert, mens andelen som tildeles nærmiljøanlegg og større skateanlegg er økt. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 29

31 Figur 12 er en videreutvikling av figur 11 og viser i tillegg til andelen av anleggsmidler tildelt anlegg for egenorganisert aktivitet (sort strek) også utvikling i søknadssum for de samme anleggstypene. Andel av søknadssum og tildeling for anlegg for egenorganisert aktivitet 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Bad og svømmeanlegg Nærmiljøanlegg Anlegg for friluftsliv Skiløyper Alpinanlegg Golfanlegg Større skateanlegg Turkart Andel av tildeling Figur 12 Andel av søknadssum og tildeling anlegg for egenorganisert aktivitet Figur 12 viser at 24 prosent av den samlede søknadssummen i 2012 gjaldt anlegg for egenorganisert aktivitet. Andelen ble redusert de neste tre årene før det kom en stor økning i år hvor andelen økte til 25 prosent. Den relative tildeling til de egenorganiserte anleggene ligger 3 5 prosentpoeng høyere enn søknadssummen i perioden , mens den er lik i Dette indikerer at fylkespolitikerne prioriterer tildeling til anlegg for egenorganisert aktivitet på bekostning av tildeling til idrettsanlegg. 30 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

32 6 Utvikling i etterslep Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall søknader, søknadssum, disponible midler og etterslep for nærmiljøanlegg og ordinære anlegg: Antall Søknader Søknadssum (mill. kroner) Disponible midler (mill. kroner) Etterslep (mill. kroner) Ventetid på tildeling (år) 3,1 3,1 3,1 2,8 2,7 2,4 Tabell 8 Utvikling i etterslep Etterslepet økte med 100 millioner kroner i 2016 og har passert 2,9 milliarder kroner. Det har aldri vært høyere. De siste fem årene har etterslepet økt med 830 millioner kroner. Til tross for økningen i etterslepet ble ventetiden på utbetaling av spillemidler redusert med 0,3 år og er nå i gjennomsnitt 2,4 år. På de siste tre årene er ventetiden redusert med 0,7 år. Figur 13 viser ventetiden på utbetaling av spillemidler i de forskjellige fylkene. Ventetid på utbetaling av spillemidler (antall år) 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Nordland Buskerud Rogaland Sør Trøndelag Vest Agder Oppland Akershus Hedmark Hordaland Gjennomsnitt Finnmark Aust Agder Vestfold Telemark Østfold Oslo Ventetid på utbetaling 2016 Ventetid på utbetaling 2015 Figur 13 Ventetid på utbetaling av spillemidler KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 31

33 Ventetiden på utbetaling av spillemidler er redusert eller er tilnærmet uendret i de fleste fylker. Størst har reduksjonen vært i Telemark og Oppland med 0,6 år. Ventetiden har økt med 0,6 år i Troms og 0,4 år i Akershus. Troms har den lengste ventetiden med 3,3 år. Økningen i ventetid på utbetaling av spillemidler i Troms skyldes økning i søknadsvolum. På grunn av kommunale og fylkeskommunale prioriteringer kan ventetiden være vesentlig lengere eller kortere for de enkelte anlegg. 15 av fylkene har en ventetid på mellom 2,0 og 3,3 år. Oslo har i praksis ikke noe etterslep. Alle søknader fremmet i Oslo i 2015 fikk tildelt spillemidler i fjor. I tillegg til Oslo har Østfold betydelig kortere ventetid på utbetaling av spillemidler enn øvrige fylker. Den korte ventetiden i disse to fylkene skyldes i hovedsak at det bygges få anlegg i disse fylkene. De to andre fylkene med ventetid under to år er Telemark og Vestfold. Kapittel 13.2 gir en beskrivelse av regelverket for fordeling av spillemidler mellom fylkeskommunene. 32 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

34 7 Hva bygges? Tabellen nedenfor viser årets søknader splittet på forskjellige anleggskategorier: Anleggstype Antall totalt Prosent av søknadsmassen Prosent av ordinære anlegg Antall Nye søknader Prosent av anleggsmassen Prosent av idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Fotball Idrettshus Ski Idrettshall Skyteanlegg Friluftsliv Svømmeanlegg Friidrettsanlegg Kart Aktivitetssal Diverse anlegg Aktivitetsanlegg Motorsport Tennisanlegg Hestesport Isanlegg Golfanlegg Vannsport Turn Squashanlegg Luftsportanlegg Samiske anlegg Bowling Bueskytteranlegg Tabell 9 Spillemiddelsøknader fordelt på anleggstyper 9. Idrettshus er et samlebegrep for klubbhus, garderobeanlegg, lager, servicebygg osv. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 33

35 Det fremmes flest søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg. Hele slike søknader ble godkjent i år. Dette er første gang det er fremmet over søknader for nærmiljøanlegg. Disse søknadene utgjorde 30 prosent av søknadsmengden. Ordinære fotballanlegg (489 søknader), idrettshus (392 søknader), ordinære skianlegg (302 søknader) og idrettshaller (252 søknader) er anleggstyper med stor søknadsmengde. Ventetiden på utbetaling av spillemidler varier mellom de forskjellige anleggstypene. Det er for eksempel betydelig kortere ventetid på utbetaling av støtte til nærmiljøanlegg enn for ordinære anlegg. Dette betyr at en analyse av kun nye søknader gir et riktigere bilde bygge- og rehabiliteringsaktiviteten. Det ble godkjent nye søknader i år. 643 (44 prosent) gjaldt nærmiljøanlegg, 155 (11 prosent) gjaldt fotballanlegg, mens 135 (9 prosent) gjaldt idrettshus. Det kom tilsammen 534 (36 prosent) nye søknader fra de andre 22 anleggstypene. 34 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

36 8 Investeringer Investeringer per anleggskategori (Totalt millioner kroner) Idrettshall Svømmeanlegg Fotballanlegg Idrettshus Skianlegg Friidrettsanlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetssal Isanlegg Skyteanlegg Aktivitetsanlegg Friluftsliv Turnanlegg Diverse anlegg Tennisanlegg Hestesportanlegg Motorsportanlegg Golfanlegg Samiske anlegg Vannsportanlegg Squashanlegg Kart Bueskytteranlegg Luftsportanlegg Bowlinganlegg Figur 14 Investering per anleggskategori Figur 14 viser investeringer per anleggstype. Som det fremkommer av figuren er de største investeringene knyttet til flerbrukshaller, svømme- og fotballanlegg. Det investeres nær 7 milliarder kroner i flerbrukshaller, 4,1 milliarder kroner i svømmeanlegg og 2,8 milliarder kroner i fotballanlegg. For svømmeanleggenes del er dette en økning på 1,3 milliarder kroner fra Investeringene i disse tre anleggskategoriene utgjør til sammen 13,8 milliarder kroner noe som tilsvarer 69 prosent av de totale investeringene. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra i fjor. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 35

37 8.1 Hvem bygger anlegg? Tabell 10 viser de forskjellige søkergruppenes andel av anleggsbyggingen. Nærmiljøanleggene er ikke inkludert i denne analysen. Finansiering Antall Millioner kroner Prosent av investering Det offentlige Idrettslag Andre søkere Totalt Tabell 10 Brutto investering per søkergruppe Det offentlige, i all hovedsak gjennom kommunene, er største investor, mens idrettslagene bygger flest anlegg. Kommunene bygger jevnt over de største og dyreste anleggene, mens idrettslagene bygger mange mindre anlegg. Gjennomsnittskostnaden for de kommunale anleggene er 13,8 millioner kroner, mens idrettslagenes anlegg koster 4,1 millioner kroner. «Andre søkere» kan være stiftelser, aksjeselskap eller andre frivillige organisasjoner som ikke er en del av NIF systemet. Søknader fremmet av heleide aksjeselskaper av idrettslag eller det offentlige er inkludert i de to nevnte kategoriene, mens samarbeidsselskaper mellom disse er plassert blant andre søkere. I tabell 11 er bidraget fra spillemidler skilt ut: Finansiering Antall Millioner kroner Prosent av investering Det offentlige Idrettslag Andre søkere Spillemidler Totalt Tabell 11 Netto investering fordelt på aktørene I gruppen diverse søkere, som står for 5 prosent av investeringene, finnes det som tidligere nevnt søknader både fra det offentlige, fra idretten og fra andre organisasjoner. I og med at det i denne gruppen inngår søknader finansiert av idrettslag og kommuner kan en, litt forenklet, si at anleggsinvesteringene er fordelt 60 % 20 % 20 % mellom kommunene, idretten og staten (spillemidlene). Dette er samme fordeling som i fjor. 10. Andre søkere er aksjeselskap, stiftelser, friluftslivsorganisasjoner, skytterlag utenfor NIF osv. 36 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

38 Tabell 12 viser investeringsfordelingen for årets 824 nye søknader: Finansiering Antall Millioner kroner Prosent av investering Det offentlige Idrettslag Andre søkere Spillemidler Totalt Tabell 12 Netto investeringer for nye søknader Det offentlige står for en noe større andel av investeringene i nye søknader enn i den totale søknadsmassen, mens andre søkere står bak en mindre andel. Figur 15 viser utviklingen i planlagte investeringer fra de tre søkergruppene. Kun hvert enkelt års nye søknader er inkludert. Nye spillemiddelsøknader investering (milliarder kroner) 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Figur 15 Investeringer i nye spillemiddelsøknader Offentlig Idrettslag Andre Figuren viser at det offentlige, først og fremst gjennom kommunene, planlegger rekordhøye investeringer. Planlagte investeringer er fordoblet på to år. Idrettslagenes investeringer er redusert med 200 millioner kroner fra 2015, men ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med tidligere år. De siste fem årene har idrettslagene planlagt å investere 6,4 milliarder kroner i idrettsanlegg. Dersom en antar at lagene i gjennomsnitt mottar 25 prosent i spillemidler og får refundert merverdiavgiften utgjør lagenes netto investeringer 3,5 milliarder kroner. Investeringene til gruppen «andre søkere» har ligget relativt stabilt rundt 300 millioner kroner i hele perioden. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 37

39 8.2 Det offentliges investeringer i ordinære anlegg Figurene 16 og 17 viser hvor mye det offentlige investerer i forskjellige idrettsanlegg og hvor stor andel dette utgjør for de forskjellige anleggskategoriene. Nærmiljøanleggene er ikke inkludert i denne figuren. Det offentliges investeringer Totalt millioner kroner Idrettshall Svømmeanlegg Fotballanlegg Isanlegg Friidrettsanlegg Aktivitetssal Idrettshus Aktivitetsanlegg Friluftsliv Skianlegg Turnanlegg Diverse anlegg Skyteanlegg Tennisanlegg Hestesport Bueskytteranlegg Squashanlegg Kart Bowlinganlegg Golfanlegg Luftsportanlegg Motorsportanlegg Samiske anlegg Vannsportanlegg Figur 16 Det offentliges investeringer i idrettsanlegg Det offentlige planlegger å investere 5,8 milliarder kroner i flerbrukshaller noe som tilsvarer 43 prosent av planlagte investeringer totalt. Det offentlige investerer 3,8 milliarder kroner i svømmeanlegg. Investeringene i idrettshaller og svømmeanlegg utgjør 71 prosent av det offentliges samlede investeringer. Videre investerer det offentlige1,2 milliarder kroner i fotballanlegg. For de andre anleggstypene utgjør investeringene fra 0,4 milliarder kroner og nedover. Isanlegg, friidrettsanlegg og aktivitetssaler er størst blant disse. Det offentlige investerer i 18 forskjellige anleggskategorier. Det offentlige står ikke som søker av tilskudd til motorsportanlegg (37 søknader med kostnad på 93 millioner kroner) eller golfanlegg (23 søknader med kostnad på 73 millioner kroner). 38 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

40 Figuren nedenfor viser det offentliges andel av investeringene i forskjellige anleggstyper. Kun anleggstyper med mer enn ti søknader er analysert. Det offentliges andel av investeringene (prosent) Svømmeanlegg Aktivitetsanlegg Isanlegg Flerbrukshall Friluftsliv Aktivitetssal Gjennomsnitt Turnanlegg Friidrettsanlegg Diverse anlegg Fotballanlegg Hestesport Skianlegg Skyteanlegg Tennisanlegg Idrettshus Kart Golfanlegg Motorsportanlegg Vannsportanlegg Figur 17 Det offentliges andel av investeringene i forskjellige anleggstyper Andelen av offentlige investeringer i de forskjellige anleggstypene varierer veldig. Det offentlige står for over 90 prosent av investeringene i svømmeanlegg (102 søknader), aktivitetsanlegg (48 søknader) og i isanlegg (25 søknader). Det offentlige står for mellom 75 og 90 prosent av investeringene i ytterligere tre anleggstyper. Dette gjelder flerbrukshaller (252 søknader), anlegg for friluftsliv (149 søknader), og aktivitetssaler (71 søknader). I tillegg til motorsport og golfanlegg som det offentlige ikke investerer i står de for under 20 prosent av investeringene i kart (87 søknader). KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 39

41 Figur 18 viser kommunenes historiske investeringer 11 og driftsutgifter 12 knyttet til idrettsanlegg. Alle data er hentet fra KOSTRA databasen hvor kommunene selv rapporterer utgifter og investeringer. Kommunenes utgifter til idrett (milliarder kroner) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Netto driftsutgifter Brutto investeringsutgifter Figur 18 Kommunenes investeringer og driftskostnader knyttet til idrettsanlegg Figuren viser at investeringene nådde en topp i 2010 på 3,1 milliarder kroner, før de falt noe. De fire siste årene har investeringene ligget rundt 2,5 milliarder kroner. Driftsutgiftene øker år for år, og har kommet opp i 3,4 milliarder kroner. 11. Brutto investeringer 12. Netto driftsutgifter knyttet til funksjonene 380 og KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

42 8.3 Idrettens investeringer Figur 19 viser idrettslagenes investeringer fordelt på de forskjellige anleggstypene. Idrettslagenes investeringer (Totalt millioner kroner) Fotballanlegg Idrettshall Idrettshus Skianlegg Tennisanlegg Friidrettsanlegg Aktivitetssal Turnanlegg Hestesport Golfanlegg Skyteanlegg Motorsportanlegg Diverse anlegg Vannsportanlegg Isanlegg Friluftsliv Aktivitetsanlegg Squashanlegg Kart Luftsportanlegg Bowlinganlegg Svømmeanlegg Figur 19 Idrettens investeringer i bygging av idrettsanlegg Det er fire anleggskategorier som dominerer idrettslagenes investering. Fotballklubbene investerer 1,4 milliard kroner i fotballanlegg. Dette utgjør en tredjedel av idrettens brutto investeringer på 4,6 milliarder kroner. 21 prosent av idrettslagenes investeringer (1,0 milliarder kroner) går til flerbrukshaller, mens henholdsvis 16 og 9 prosent investeres i idrettshus (0,7 milliarder kroner) og skianlegg (0,4 milliarder kroner). I de øvrige anleggstyper investerer idrettslagene fra drøye 100 millioner kroner og nedover. Idrettslagene investerer i 22 forskjellige anleggstyper. Dette er 4 anleggstyper mer enn det det offentlige investerer i. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 41

43 Figur 20 viser idrettslagenes andel av investeringene i de forskjellige anleggskategoriene. Kun anleggstyper med mer enn ti søknader er inkludert i analysen. Idrettslagenes andel av investeringene (prosent) Vannsportanlegg Golfanlegg Kart Tennisanlegg Hestesport Idrettshus Motorsportanlegg Skianlegg Fotballanlegg Turnanlegg Diverse anlegg Gjennomsnitt Friidrettsanlegg Aktivitetssal Skyteanlegg Idrettshall Friluftsliv Aktivitetsanlegg Isanlegg Svømmeanlegg Figur 20 Idrettens andel av investeringene Idretten står for over 50 prosent av investeringene i 8 av 19 anleggskategorier. Det er kun idrettslag som investerer i vannsportanlegg (15 anlegg). Idretten står for over 80 prosent av investeringene i golfanlegg (23 anlegg) og kart (87 søknader). Idretten står også bak over halvparten av investeringene store anleggstypene som idrettshus (392 søknader), skianlegg (306 søknader) og fotballanlegg (489 søknader). Idretten står for under 10 prosent av investeringene i aktivitetsanlegg (48 anlegg), anlegg for svømmere (102 anlegg) og for isidrettene (25 anlegg). For disse anleggstypene henger dette trolig sammen med at dette er anlegg med høy gjennomsnittskostnad og store driftskostnader. 42 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

44 9 Hvor bygges det? Tabell 13 viser antall nye spillemiddelsøknader fremmet i perioden , anleggskostnaden knyttet til disse, kostnad per innbygger og godkjent søknadsbeløp for de forskjellige fylkene. Nærmiljøanleggene er ikke inkludert. Søknader gjelder både bygging og rehabilitering av anlegg. Antall søknader Kostnad (mill. kroner) Kostnad pr. innbygger (kroner) Godkjent søknadsbeløp (mill. kroner) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Tabell 13 Antall nye søknader, kostnader og søknadssum per fylke for perioden KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 43

45 Figur 21 viser planlagte investeringer per innbygger for nye søknader fremmet i Nye søknader Investering (kroner per innbygger) Troms Finnmark Sogn og Fjordane Buskerud Nord Trøndelag Akershus Rogaland Sør Trøndelag Gjennomsnitt Aust Agder Hedmark Vest Agder Hordaland Vestfold Møre og Romsdal Oslo Østfold Nordland Oppland Telemark Figur 21 Investering per innbygger - nye søknader 2016 Figuren viser at det er stor forskjell i planlagte investeringer fra Troms hvor det planlegges investeringer for kroner per innbygger og til Telemark hvor planlagte investeringer utgjør cirka 150 kroner per innbygger. Troms planlegger nesten tre ganger så høye investeringer som Finnmark som har de nest høyeste investeringene per innbygger. De svært høye investeringene i Troms skyldes blant annet Tromsøbadet hvor investeringene er anslått til 600 millioner kroner noe som utgjør kroner per innbygger. Antall nye søknader med tilhørende investeringskostnader vil variere fra år til år. Figur 22 viser investering per innbygger for nye søknader fremmet i perioden Ved å se på en treårs periode vil tilfeldige årlige variasjoner utjevnes og en får et bedre bilde på investeringsviljen i de forskjellige fylkene. 44 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

46 Nye søknader Investering (kroner per innbygger) Troms Vest Agder Buskerud Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Møre og Romsdal Aust Agder Finnmark Rogaland Oppland Sør Trøndelag Akershus Gjennomsnitt Vestfold Hedmark Nordland 2014 Østfold Hordaland 2015 Oslo Telemark 2016 Figur 22 Nye søknader - planlagte investeringer Figuren viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest-Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 45

47 46 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

48 10 Fordeling av spillemidler til forskjellige anleggstyper Kulturdepartementet fastsetter årlig tilskuddssatser for de forskjellige anleggskategoriene. Den generelle satsen for ordinære anlegg er en tredel av godkjent kostnad. Kapittel 12.5 viser utviklingen i tilskuddssatser for en rekke forskjellige anleggstyper. For enkelte friluftslivsanlegg kan det søkes om et tilskudd på inntil 50 prosent av godkjent kostnad, mens for nærmiljøanlegg kan tilskuddene utgjøre 50 prosent av anleggskostnaden begrenset oppad til kroner Figur 23 viser søknadsbeløp per anleggskategori. Spillemidler per anleggskategori (Totalt millioner kroner) Figur 23 Søknadsbeløp per anleggskategori Idrettshall Fotballanlegg Svømmeanlegg Idrettshus Nærmiljøanlegg Skianlegg Friidrettsanlegg Isanlegg Skyteanlegg Friluftsliv Aktivitetssal Diverse anlegg Turnanlegg Aktivitetsanlegg Tennisanlegg Hestesportanlegg Motorsportanlegg Golfanlegg Vannsportanlegg Kart Squashanlegg Bueskytteranlegg Samiske anlegg Luftsportanlegg Bowlinganlegg Det ble i år søkt om et tilskudd på totalt millioner kroner. 231 millioner kroner er knyttet til nærmiljøanleggsordningen, mens de resterende gjelder ordinære anlegg. En tredel av spillemidlene vil bli benyttet til tilskudd ved bygging av flerbrukshaller. Store beløp vil også gå til fotball- og svømmeanlegg. Disse tre anleggskategoriene vil ventelig motta 64 prosent av spillemidlene de nærmeste årene. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 47

49 Figur 24 viser hvor stor andel (prosent) av kostnadene spillemiddeltilskuddet utgjør. Kun anleggstyper med minimum ti søknader er inkludert. Spillemiddelandel (prosent) 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Nærmiljøanlegg Kart Motorsportanlegg Friluftsliv Golfanlegg Isanlegg Diverse anlegg Skyteanlegg Hestesportanlegg Skianlegg Tennisanlegg Fotballanlegg Idrettshus Gjennomsnitt Turnanlegg Friidrettsanlegg Idrettshall Vannsportanlegg Aktivitetsanlegg Aktivitetssal Svømmeanlegg Figur 24 Spillemiddeltilskuddets andel av anleggskostnad Spillemidler dekker i gjennomsnitt 38 prosent av kostnadene ved bygging av nærmiljøanlegg, og 22 prosent ved bygging av ordinære anlegg. Det er store forskjeller i statens bidrag til de forskjellige anleggstypene. Nærmiljøanlegg og kart mottar relativt sett mest med henholdsvis 38 og 36 prosent av anleggskostnaden. Anlegg for motorsport, friluftsliv og golf får dekket en tredel av kostnadene, mens aktivitetssaler og svømmeanlegg mottar minst relativt sett med henholdsvis 17 og 15 prosent. Variasjonen i tildelingsprosent skyldes en kombinasjon av at anleggskostnaden varierer for de forskjellige anleggstypene og at det er fastsatt forskjellige tilskuddssatser for de forskjellige anleggene. Det er også store forskjeller mellom «de syv store» idrettsanleggstypene. Isanlegg mottar et tilskudd på snaut 30 prosent av kostnaden. Skianlegg, fotballanlegg og idrettshus mottar i overkant av 25 prosent av anleggskostnaden i spillemidler, mens tilskuddene til svømmeanleggene i gjennomsnitt utgjør 15 prosent. 48 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

50 Figur 25 illustrerer sammenhengen mellom gjennomsnittskostnad og tilskuddsprosent for de forskjellige anleggstypene. Kun anleggstyper med minimum ti søknader er inkludert. Sammenheng mellom gjennomsnittskostnad og tildelingsprosent 45 45% 40 40% 35 35% 30 30% 25 25% 20 20% 15 15% 10 10% 5 5% 0 Kart Nærmiljøanlegg Skyteanlegg Friluftsliv Skianlegg Motorsportanlegg Idrettshus Vannsportanlegg Golfanlegg Hestesportanlegg Diverse anlegg Tennisanlegg Fotballanlegg Aktivitetsanlegg Friidrettsanlegg Aktivitetssal Isanlegg Turnanlegg Flerbrukshall Svømmeanlegg Spillemiddelandel (prosent) Gjennomsnittskostnad (mill kroner) 0% Figur 25 Sammenheng mellom kostnad og prosent tilskudd Den vertikale aksen på figuren angir både spillemiddelandelen i prosent og gjennomsnittskostnaden i millioner kroner. Som en ser av figuren er det en klar tendens til at spillemiddelandelen reduseres med økende anleggskostnad. Dette medfører at anleggseier må dekke en høyere prosentandel av anleggskostnaden for kostnadskrevendeanlegg enn for lavkostnadsanlegg. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 49

51 Den absolutte kostnadsfordelingen mellom anleggseier og staten for de forskjellige anleggstypene vises i figur 26. Kostnadsfordeling mellom anleggseier og spillemidler (millioner kroner) Kart Nærmiljøanlegg Samiske Luftsportanlegg Skyteanlegg Friluftsliv Skianlegg Motorsportanlegg Bowlinganlegg Idrettshus Vannsportanlegg Golfanlegg Squashanlegg Hestesportanlegg Diverse anlegg Tennisanlegg Fotballanlegg Friidrettsanlegg Aktivitetsanlegg Aktivitetssal Bueskytteranlegg Anleggseiers andel Isanlegg Turnanlegg Idrettshall Svømmeanlegg Bidrag spillemidler Figur 26 Kostnadsfordeling anleggseier staten (spillemidler) Figuren viser at det er stor forskjell på gjennomsnittskostnaden for de forskjellige anleggstypene, og på hvor stor kostnad anleggseier må dekke. Kart og nærmiljøanleggene har en gjennomsnittskostnad på henholdsvis 0,3 og 0,6 millioner kroner. Dette er de eneste anleggstypene med en gjennomsnittskostnad under en million kroner. Høyest gjennomsnittlig anleggskostnad har svømmeanlegg, flerbrukshaller og turnanlegg med henholdsvis 40, 27 og 20 millioner kroner. Selv om disse anleggstypene har høye tilskuddssatser blir netto investeringen høy for anleggseier. Som tidligere nevnt omfatter spillemiddelsøknadene både søknader om tilskudd til nye anlegg, og til anlegg som rehabiliteres. Kostnaden for bygging av nye anlegg vil ofte være vesentlig høyere enn de gjennomsnittskostnader som presenteres her. Det er stor forskjell i hvor stor andel av anleggskostnaden som dekkes av spillemidler i de forskjellige fylkene. 50 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

52 Spillemiddelandel per fylke (prosent) 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Vestfold Telemark Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Buskerud Aust Agder Nord Trøndelag Sør Trøndelag Rogaland Vest Agder Gjennomsnitt Hedmark Oppland Møre og Romsdal Østfold Hordaland Akershus Oslo Troms Figur 27 Spillemiddelandel per fylke Om søknadene innvilges, vil anleggene i Vestfold og Telemark motta i gjennomsnitt opp mot 30 prosent i spillemidler, mens anleggene i Akershus, Oslo og Troms mottar under 20 prosent. Nærmiljøanleggene er ikke inkludert i analysen. Variasjonen spillemiddelandel henger i stor grad sammen med gjennomsnittskostnaden for anleggene. De tre fylkene hvor søkerne mottar minst relativt sett, har de høyeste gjennomsnittskostnadene på anleggene. Kun Sogn og Fjordane har lavere gjennomsnittskostnad på søknadene enn Vestfold og Telemark som mottar den høyeste tildelingen relativt sett. Andre faktorer som spiller inn er først og fremst hvilke type anlegg som bygges, men også hvorvidt et fylke har mange søknader fra pressområder og fra interkommunalt samarbeid påvirker spillemiddelandelen noe. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 51

53 Søkerne mottar en andel varierende fra 50 prosent til under fem prosent av anleggskostnaden som tilskudd. Figur 28 illustrerer variasjonen i spillemiddelandel. Nærmiljøanleggene er ikke inkludert i figuren. Antall søknader og tildelingsprosent Antall søknader Tildelingsprosent Figur 28 Antall søknader og tildelingsprosent Ved innvilgelse, vil over 900 av totalt søknader (38 prosent) motta et tilskudd på 33 prosent av oppgitte kostnader. 25 prosent av søknadene vil få tilskudd som er høyere enn 33 prosent, mens 38 prosent av søknadene vil få et tilskudd lavere enn 33 prosent. To prosent av søknadene vil få et tilskudd på under ti prosent av anleggskostnaden, mens ni prosent av søkerne vil motta mellom 10 og 20 prosent av anleggskostnaden i støtte. 89 søkere (fire prosent) vil motta et tilskudd tilsvarende halve byggekostnaden. 52 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

54 Figur 29 viser hvor mange søknader som oppnår en tildeling større eller lik en gitt prosentsats. Det er cirka søknader som mottar minst en tredel av anleggskostnaden i støtte, mens cirka søkere mottar minst 30 prosent i tilskudd. Sammenheng mellom tildelingsprosent og antall søknader Tildelingsprosent Antall søknader med tildeling over eller lik forskjellige tildelingsprosenter Figur 29 Antall søknader og tildelingsprosent KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 53

55 54 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

56 11 Anleggstilbudet i fylker og kommuner Idrettsanleggsregisteret er hovedkilden til anleggsdata i Norge for alle typer idrettsanlegg og aktivitetsanlegg under ett. Idrettsanleggsregisteret er sentral i tilskuddsordningene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og vedlikeholdes av kommunene som ledd i dette arbeidet. Forbehold og forutsetninger Det er stor oppmerksomhet om oppdatering og vedlikehold av registeret, noe som vises ved at det er gjort oppdateringer og endringer i over anlegg siden denne rapporten ble gitt ut i Samtidig må en ta forbehold om feilregistreringer og manglende data ved bruk av registeret. Dette gjelder spesielt på detaljnivå for enten anleggstyper eller geografisk avgrensning, hvor enkelte feilregistreringer kan gi signifikante utslag. Vi tør allikevel påstå at på et makronivå tilbyr registeret en god, komparativ oversikt over idrettsanlegg i Norge. Det er per dags dato registrert eksisterende anleggsenheter (gjeldende idrett og fysisk aktivitet). Dette kapittelet legger for første gang frem anleggstilbudet i Norge brutt ned på kommunenivå for alle kommuner i landet, sortert etter fylke. En er nødt til, av hensyn til forbehold beskrevet ovenfor, å være oppmerksom på at dette indikatortallet vil kunne bli unøyaktig og sårbart ved at enkle feilregistreringer kan gi store utslag i kommuner med få anlegg og/eller få innbyggere. Derfor er ikke grafene rangert innad i fylkene. En må selv vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre direkte sammenligninger mellom områder med forskjellige befolkningsmessige, geografiske og/eller anleggsmessige forutsetninger. Grafene er dog rangert på fylkesnivå og for de største kommunene, der en legger til grunn at anleggs- og befolkningsmengden er av en slik størrelse at direkte sammenligning kan gjøres. Med tallforbehold i minne er dataene valgt utarbeidet for alle kommuner slik at alle kan få et forhold til hvilke tall som legges til grunn for disse fremstillingene i sine områder. Videre er det et håp at fremstillingene kan være interessante for enda flere, samt være en motivasjon til videre oppfølging av arbeidet med oppdatering av registeret. I vedlegg til denne rapporten finnes grunndataene bak grafene, gruppert etter vektklasse. Anleggstilbud hva er det? Modellen som er lagt til grunn for utregningen er en vektet anleggsmodell som har som mål å synliggjøre et anleggstilbud basert på telling, og vekting av et utvalg typer anlegg. Forskjellige anlegg er vektet etter blant annet aktivitetspotensiale og kostnadsbildet ved investering. Innbyggertallet i et område deles deretter på områdets totale antall vektpoeng, slik at en får en representasjon av hvor mange innbyggere som deler ett anleggstilbud. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 55

57 11.1 Anleggstilbudet i fylkene og de største kommunene Anleggstilbudet i fylkene (Innbygger per anleggstilbud) Oslo Østfold Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Norge Rogaland Buskerud Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Hedmark Nord-Trøndelag Nordland Troms Oppland Sogn og Fjordane Finnmark Anleggstilbudet i de største kommunene (Innbyggere per anleggstilbud) Oslo Drammen Trondheim Sandnes Kommuner 40k+ Bergen Bærum Bodø Asker Kristiansand Fredrikstad Stavanger Skedsmo Sarpsborg Tromsø Arendal Ringsaker Tønsberg Sandefjord Karmøy Norge Førde Gjøvik Ålesund Stjørdal Larvik Skien Alta Kommuner med innbyggertall over , samt største kommune i fylker der det ikke er kommuner med over innbyggere. 373 Av ovenstående kan vi se at det er små variasjoner fra tallene i fjor. På kommunenivå er det noen innbyrdes endringer, men for mange gjelder at innbyggertallet har økt noe mens det ikke er tilkommet noen nye anlegg siden i fjor. Det er samtidig verdt å merke seg at til eksempel en kunstgressbane for fotball til eller fra, ville for noen kommuner gitt et vesentlig utslag i plassering i grafen ovenfor. Det er slikt sett ikke de store variasjonene mellom kommunene. En ser også en viss sammenheng mellom nivå på anleggstilbud og innbyggertall KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

58 11.2 Anleggstilbudet i kommunene Østfold (Innbygger per anleggstilbud) Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Akershus (Innbygger per anleggstilbud) Akershus Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 57

59 Hedmark (Innbygger per anleggstilbud) Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Oppland (Innbygger per anleggstilbud) Oppland Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 58 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

60 Buskerud (Innbygger per anleggstilbud) Buskerud Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vestfold (Innbygger per anleggstilbud) Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 59

61 Telemark (Innbygger per anleggstilbud) Telemark Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal 230 Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Aust-Agder (Innbygger per anleggstilbud) Aust-Agder Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle 60 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

62 Vest-Agder (Innbygger per anleggstilbud) Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnadal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Rogaland (Innbygger per anleggstilbud) Rogaland Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 61

63 Hordaland (Innbygger per anleggstilbud) Hordaland Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Sogn og Fjordane (Innbygger per anleggstilbud) Sogn og Fjordane Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn 62 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

64 Møre og Romsdal (Innbygger per anleggstilbud) Møre og Romsdal Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda 72 Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Sør-Trøndelag (Innbygger per anleggstilbud) 2016 Sør-Trøndelag Trondheim Hemne Snillfjord 217 Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn 199 Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal 237 Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 63

65 Nord-Trøndelag (Innbygger per anleggstilbud) Nord-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåase Snåsa Lierne Raarvihke Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Nordland (Innbygger per anleggstilbud) Nordland Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Hábmer Divtasvuodna Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes 64 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

66 Troms (Innbygger per anleggstilbud) Troms Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Loabák Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Omasvuotna Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Finnmark (Innbygger per anleggstilbud) Finnmark Vardø Vadsø Hammerfest Guovdageaidnu Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Porsángu Kárásjohka Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu Tana Unjárga Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 65

67 66 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

68 12 Hovedtall for spillemidler til idrettsanlegg 12.1 Hovedfordelingen 2015 og Endring fra 2015 Post 1 Idrettsanlegg Idrettsanlegg i kommunene Anleggspolitisk program Anlegg for friluftsliv (fjell, kyst, lavland) Utstyr Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg Nasjonalanlegg Spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid Idrettsforskning Idrettsfaglig utvikling Anleggsfaglig utvikling Idrettsanleggsregisteret Utviklingsarbeid i fylkeskommunene Post 4 Spesielle aktiviteter Antidopingarbeid og arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag Friluftstiltak for barn og ungdom Ufordelte midler Post 5 Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt Grunnstøtte særforbund Barn, ungdom og bredde Toppidrett Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger SAMLET SUM KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 67

69 12.2 Fylkesvise fordelinger til idrettsanlegg i kommunene Endring fra 2015 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt fordelt KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

70 12.3 Anleggspolitisk program Anleggspolitisk program ble innført i Først som to fireårige program i og Ordningen ble deretter videreført for ett år av gangen i 2011, 2012 og Anleggspolitisk program omfattet opprinnelig fire ordninger: Ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg Ekstra tilskudd til anlegg i pressområder Utstyrsmidler Ekstra tilskudd til moderne anlegg. Ordningen med ekstratilskudd til moderne anlegg ble avsluttet i 2007, mens utstyrsordningen ble en egen post post 1.4 på hovedfordelingen fra Anleggspolitisk program for perioden 2014 til 2017 omfatter følgende anleggstyper: Rulleskianlegg med asfalterte løyper Kampsportanlegg Turnanlegg, basishaller Svømmeanlegg, idrettsbasseng Isanlegg I tillegg avsettes det midler til en pott for andre typer anlegg. Kulturdepartementet tildeler midler til prosjekter etter blant annet innstillinger fra idretten ved de aktuelle særforbundene. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 69

71 Her følger en oversikt over tildelinger til forskjellige anleggskategorier i en summerende oversikt over de foregående programmer og år, samt en egen oversikt over årets tildelinger. Tildelt i Isanlegg Svømmeanlegg Friidrettsanlegg Flerbrukshall Fotballanlegg Rulleski/skianlegg Rideanlegg Motorsportanlegg Turnanlegg Skyteanlegg Tennisanlegg Sykkelanlegg Kampsportanlegg Klatreanlegg Bokseanlegg Tildelt hittil i 2016 Rulleskianlegg Kampsportanlegg Bordtennisanlegg Ro-/padleanlegg Tennisanlegg Isanlegg KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

72 12.4 Nasjonalanlegg Tildelinger gjennom nasjonalanleggsavtaler mellom 2000 og Anlegg Idrett Statsbudsjettet Spillemidler Totalt Kvitfjell Alpint, fartsdisipliner Vikingskipet Skøyter Ullevaal (siden 1996) 13 Fotball Holmenkollen Ski nordiske grener Holmenkollen Skiskyting Vikersund Skiflyging Hafjell Alpint, tekniske disipliner Utvikling i tilskuddssatser for noen anlegg Hovedregel Anleggsspesifikke satser Idrettshall Kunstgressbane Ishall Bandybane Bandy- og hurtigløpsanlegg Svømmebasseng 25x12,5m Svømmebasseng 25x15,5m Turnhall 4 (Basishall 23x20m) Ullevål mottok kr i perioden som det av tilskuddets størrelse er naturlig å inkludere i en slik oversikt. De øvrige anleggene har ikke mottatt så vesentlige tilskudd gjennom nasjonalanleggsavtalene før Såkalt hovedregel for tilskudd, tidligere 1/3 av kostnad inntil , senere , ble tatt ut av bestemmelsene i 2016, da så å si alle anleggstyper har fått spesifisert en tilskuddssats, og de øvrige får etter særskilt behandling i Kulturdepartementet. 2. Idrettshall definert som 23x44m i 2005/2010, 25x45m fra 2014/15 3. Størrelse godkjent for kampavvikling 11 er 4. Turnhall inngikk først i 2008 med egen tilskuddssats (kr ) KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 71

73 13 Forklaringer 13.1 Forskjellige tilskuddsordninger og satser Ordinære anlegg Ordinære anlegg, i denne rapporten i hovedsak referert til som idrettsanlegg, utgjør hoveddelen av tilskuddsordningen til anlegg i kommunene. Ordinære anlegg er anlegg for idrett og fysisk aktivitet som skal være funksjonelle for spesifikke idretter og aktiviteter, og det utøves i hovedsak organisert aktivitet på disse anleggene. Ordinært tilskudd Hovedregelen er at ordinære anlegg kan søke om tilskudd på inntil 1/3 av anleggenes kostnad, med forskjellige makssummer for de enkelte anleggstyper. Søknadssummen etter denne regelen vil være det som kalles ordinært tilskudd. Særlige tilskuddssatser I tillegg til det ordinære tilskuddet vil noen anlegg kunne søke etter særlige tilskuddssatser. Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark kan få et tillegg på 25% av ordinært tilskudd. Anlegg i kommuner i Nordland og Namdalen kan få et tillegg på 20% av ordinært tilskudd. Anlegg i kommuner som er definert som pressområder, kan få et tillegg på 15% av ordinært tilskudd. For tildelingsårene gjelder dette følgende kommuner: -- Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Bærum, Ullensaker, Skedsmo, Lørenskog, Oslo, Drammen, Sandefjord, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Sola, Askøy, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Anlegg godkjent som interkommunale anlegg av departementet kan få et tillegg på 30% av ordinært tilskudd. Det er for øvrig en overordnet regel at samlet statlig tilskudd ikke kan overstige 50 % av anleggskostnaden. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg, utendørsanlegg for egenorganisert aktivitet i tilknytning til bo- og aktivitetsområder. For enheter i nærmiljøanleggsordningen kan det søkes om 50% av kostnadene, maksimalt per enhet. Særlige tilskuddssatser gjelder ikke for nærmiljøanlegg. 72 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

74 13.2 Fordelingskriterier Fordeling av spillemidler til fylkeskommunene baseres på en utregningsmodell som vekter forskjellige kriterier sammen med søknadssummene for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Fordeling av midler med utgangspunkt i ordinære anlegg baseres på tre kriterier - søknadsvolum, innbyggertall og anleggsfordeling: Godkjent søknadssum teller 50 % Innbyggertall teller 25 % Anleggsfordeling (anleggstetthet) teller 25 % Midler til nærmiljøanlegg fordeles kun basert på søknadssum. Det første kriteriet sikrer god tildeling til fylker med stort søknadsvolum og bidrar til å jevne ut etterslepet mellom fylkene. Det andre kriteriet sikrer alle fylker et visst tilskudd uavhengig av søknadsvolum og anleggsdekning. «Bakgrunnen for å bruke antall innbyggere som kriterium, er at tilskuddsordningen skal virke utjevnende og at tilgangen til idrettsanlegg skal være mest mulig lik i alle fylker. Gjennom å benytte dette kriteriet skal det sikres en tildeling til hvert enkelt fylke som er uavhengig av søknadssum.» 14 Kriteriet bidrar til at fylker med lavt søknadsvolum får mindre etterslep og at tilskudd kan utbetales raskere til søker. Kriteriet kan sies å ha en stimulerende effekt på anleggsbyggere i fylker med lav utbyggingsaktivitet. Det tredje kriteriet skal sikre større tildeling til fylker med lav anleggsdekning noe som vil bidra til mindre etterslep i disse fylkene. Kriteriet kan, på samme måte som kriterium to, sies å ha en stimulerende effekt på potensielle anleggseiere. 14. Sitat hentet fra Rapport Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg Til høring høringsfrist 15. mars 2010 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 73

75 13.3 Anleggsvekting I mange sammenhenger kan det finnes et behov for å illustrere hvordan tilgangen til idrettsanlegg er i et område. For forskjellige anleggstypene, som fotballbaner, svømmeanlegg og ishaller kan dette lett illustreres ved å beregne hvor mange innbyggere eller idrettsutøvere en har per anlegg. Dersom en skal prøve å illustrere det samlede anleggstilbudet i et område blir det straks vanskeligere da en må se flere anleggstyper i sammenheng. Kulturdepartementets modell ved fordeling av spillemidler Kulturdepartementet har utviklet en modell for å beregne anleggstettheten i forbindelse med tildeling av spillemidler til fylkeskommunene. Modellen baserer seg på at en teller antall anlegg for 16 anleggstyper og multipliserer antallet med en vekt som tar hensyn til brukerpotensial og anleggskostnad. De seksten anleggstypene og vektingen er som følger: Flerbrukshall, liten vekt 2 Flerbrukshall, normalhall vekt 4 Flerbrukshall, stor vekt 6 Fotball, gress og grusbane større enn 90x45m vekt 1 Fotball, kunstgress vekt 5 Fotballhall, minimum 40 x 60 m vekt 4 Friidrettsbane, fast dekke vekt 3 Friluftsliv, turstier/-veier vekt 1 Ishall vekt 5 Klubbhus vekt 1 Kunstisbane, bandy/hurtigløp vekt 5 Ridebaner vekt 1 Ridehaller vekt 3 Skianlegg, langrenn vekt 1 Svømmebasseng (12,5 24 m) vekt 4 Svømmebasseng (25 m -) vekt 6 Resultatet som fremkommer når en multipliserer antall anlegg med oppgitt vekt for de seksten anleggstypene og dividerer med innbyggertallet er definert som anleggstetthet. Justeringer for utregninger i denne rapporten I denne rapporten er modellene er uttrykt i antall innbyggere per anleggstilbud. Det er gjort en endring fra modellen Kulturdepartementet benytter for å tildele spillemidler. Dette gjelder anlegg for friluftsliv, hvor turstier/-veier er tatt ut av modellen, mens antall skiløyper er inkludert i denne rapporten, hvor det gis ett vekttall per 20 km skiløyper. Dette er fordi denne justeringen var gjort i NIFs tidligere publikasjonsserie som denne utgivelsen er en fortsettelse av, og en ønsker å kunne tilby en kontinuitet i sammenligningsgrunnlaget. 74 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

76 13.4 Definisjoner Anleggstilbud (anleggsdekning): Anleggstilbud er en faktor som viser hvor god tilgang befolkningen i et avgrenset område har til idrettsanlegg. I tillegg til antall anlegg, forsøker faktoren å ta hensyn til brukerpotensialet og kostnaden ved bygging av anlegget. En nærmere beskrivelse er gitt i kapittel Godkjent kostnad: Godkjent kostnad er de kostnader som danner grunnlaget for å beregne spillemiddeltilskuddet. De elementer som inngår i godkjent kostnad er kostnader tilknyttet aktivitetsarealet med nødvendige tilleggselementer som garderober og tekniske rom. Eksempler på kostnader som ikke inngår i godkjent kostnad er tribuner, tomtekostnader og tilrettelegging av uteområder som parkeringsplasser og tilførselsveier. Mer informasjon finnes i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som utgis av Kulturdepartementet. Godkjent søknadssum: Godkjent søknadssum er det tilskuddsbeløp en kan søke om i henhold til regelverket. Kulturdepartementet fastsetter tilskuddssatsene for ett år av gangen. Hovedregelen er at det kan søkes om inntil 1/3 av godkjent kostnad begrenset oppad til kroner. Det er fastsatt høyere tilskuddssatser for enkelte anleggstyper. Tilskuddssatsene finnes i publikasjonen Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som utgis av Kulturdepartementet. Etterslep: Etterslepet er differansen mellom summen av godkjente søknadssummer for alle spillemiddelsøknadene og tilgjengelige midler i spillemiddelordningen. Ventetid på utbetaling av spillemidler (Etterslep uttrykt i antall år): Antall år det vil ta før alle årets søkere har fått tildelt midler, gitt at fremtidige tildelinger blir på samme nivå som siste års tildeling. Hovedfordelingen: Regjeringen fordeler den delen av Norsk Tippings overskudd som går til idrett i hovedfordelingen. Her fastsettes det hvilke beløp som skal fordeles til idrettsanlegg, nasjonalanlegg, FoU arbeid, spesielle aktiviteter, NIF og lokale lag og foreninger (LAM). Fordeling fastsettes som regel i siste statsråd i april. Spillemiddelandel (tildelingsprosent): Den andelen (prosenten) av idrettsanleggets kostnad som dekkes av spillemidler. Et anlegg som koster fire millioner kroner og mottar en million kroner i spillemidler har en spillemiddelandel på 25 prosent (1 mill / 4 mill = 0,25). KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 75

77 76 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

78 Vedlegg Idrettsanleggsregisteret Registrert anleggsdata per Anleggsdekning i fylkeskommuner og kommuner Vekttall og -kategorier for anlegg 1: Fotball grusbane >=90x45m; Fotball gressbane >=90x45m; Skiløyper (1 poeng per 20km); Klubbhus; Ridebane (Desimalene skyldes at løypelengder genererer delpoeng) 2: Flerbrukshall, liten 3: Friidrettsbane kunststoff; Ridehall 4: Flerbrukshall normal; Fotball Treningshall 50x70; Fotball Storhall; Svømmebasseng 12-24m lengde 5: Fotball kunstgressbane >=90x45; Kunstis bandybane; Kunstis hurtigløp; Ishall 6: Flerbrukshall, stor; Svømmebasseng min. 25m Anleggstilbudet regnes ut ved å telle opp antall anlegg i kategoriene ovenfor, og gange opp antallet med vekttallet for kategorien. En kan deretter dele befolkningstallet med anleggstilbudet for å uttrykke tallet i innbygger per anleggstilbud. KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 77

79 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 01 Østfold , , Halden , , Moss , , Sarpsborg , , Fredrikstad , , Hvaler , , Aremark , , Marker , , Rømskog 672 1, , Trøgstad , , Spydeberg , , Askim , , Eidsberg , , Skiptvet , , Rakkestad , , Råde , , Rygge , , Våler , , Hobøl , , Akershus , , Vestby , , Ski , , Ås , , Frogn , , Nesodden , , Oppegård , , Bærum , , Asker , , Aurskog-Høland , , Sørum , , Fet , , Rælingen , , Enebakk , , Lørenskog , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

80 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 0231 Skedsmo , , Nittedal , , Gjerdrum , , Ullensaker , , Nes , , Eidsvoll , , Nannestad , , Hurdal , , Oslo , , Oslo , , Hedmark , , Kongsvinger , , Hamar , , Ringsaker , , Løten , , Stange , , Nord-Odal , , Sør-Odal , , Eidskog , , Grue , , Åsnes , , Våler , , Elverum , , Trysil , , Åmot , , Stor-Elvdal , , Rendalen , , Engerdal , , Tolga , , Tynset , , Alvdal , , Folldal , , Os , ,39 77 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 79

81 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 05 Oppland , , Lillehammer , , Gjøvik , , Dovre , , Lesja , , Skjåk , , Lom , , Vågå , , Nord-Fron , , Sel , , Sør-Fron , , Ringebu , , Øyer , , Gausdal , , Østre Toten , , Vestre Toten , , Jevnaker , , Lunner , , Gran , , Søndre Land , , Nordre Land , , Sør-Aurdal , , Etnedal , , Nord-Aurdal , , Vestre Slidre , , Øystre Slidre , , Vang , , Buskerud , , Drammen , , Kongsberg , , Ringerike , , Hole , , Flå , , Nes , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

82 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 0617 Gol , , Hemsedal , , Ål , , Hol , , Sigdal , , Krødsherad , , Modum , , Øvre Eiker , , Nedre Eiker , , Lier , , Røyken , , Hurum , , Flesberg , , Rollag , , Nore og Uvdal , , Vestfold , , Horten , , Holmestrand , , Tønsberg , , Sandefjord , , Larvik , , Svelvik , , Sande , , Hof , , Re , , Andebu , , Stokke , , Nøtterøy , , Tjøme , , Lardal , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 81

83 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 08 Telemark , , Porsgrunn , , Skien , , Notodden , , Siljan , , Bamble , , Kragerø , , Drangedal , , Nome , , Bø , , Sauherad , , Tinn , , Hjartdal , , Seljord , , Kviteseid , , Nissedal , , Fyresdal , , Tokke , , Vinje , , Aust-Agder , , Risør , , Grimstad , , Arendal , , Gjerstad , , Vegårshei , , Tvedestrand , , Froland , , Lillesand , , Birkenes , , Åmli , , Iveland , , Evje og Hornnes , , Bygland , , Valle , , Bykle , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

84 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 10 Vest-Agder , , Kristiansand , , Mandal , , Farsund , , Flekkefjord , , Vennesla , , Songdalen , , Søgne , , Marnardal , , Åseral 942 3, , Audnedal , , Lindesnes , , Lyngdal , , Hægebostad , , Kvinesdal , , Sirdal , , Rogaland , , Eigersund , , Sandnes , , Stavanger , , Haugesund , , Sokndal , , Lund , , Bjerkreim , , Hå , , Klepp , , Time , , Gjesdal , , Sola , , Randaberg , , Forsand , , Strand , , Hjelmeland , , Suldal , , Sauda , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 83

85 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 1141 Finnøy , , Rennesøy , , Kvitsøy 524 1, , Bokn 865 2, , Tysvær , , Karmøy , , Utsira 200 1, , Vindafjord , , Hordaland , , Bergen , , Etne , , Sveio , , Bømlo , , Stord , , Fitjar , , Tysnes , , Kvinnherad , , Jondal , , Odda , , Ullensvang , , Eidfjord 925 1, , Ulvik , , Granvin 920 1, , Voss , , Kvam , , Fusa , , Samnanger , , Os , , Austevoll , , Sund , , Fjell , , Askøy , , Vaksdal , , Modalen 381 0, , Osterøy , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

86 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 1256 Meland , , Øygarden , , Radøy , , Lindås , , Austrheim , , Fedje 576 0, , Masfjorden , , Sogn og Fjordane , , Flora , , Gulen , , Solund 785 1, , Hyllestad , , Høyanger , , Vik , , Balestrand , , Leikanger , , Sogndal , , Aurland , , Lærdal , , Årdal , , Luster , , Askvoll , , Fjaler , , Gaular , , Jølster , , Førde , , Naustdal , , Bremanger , , Vågsøy , , Selje , , Eid , , Hornindal , , Gloppen , , Stryn , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 85

87 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 15 Møre og Romsdal , , Molde , , Ålesund , , Kristiansund , , Vanylven , , Sande , , Herøy , , Ulstein , , Hareid , , Volda , , Ørsta , , Ørskog , , Norddal , , Stranda , , Stordal , , Sykkylven , , Skodje , , Sula , , Giske , , Haram , , Vestnes , , Rauma , , Nesset , , Midsund , , Sandøy , , Aukra , , Fræna , , Eide , , Averøy , , Gjemnes , , Tingvoll , , Sunndal , , Surnadal , , Rindal , , Halsa , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

88 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 1573 Smøla , , Aure , , Sør-Trøndelag , , Trondheim , , Hemne , , Snillfjord 978 3, , Hitra , , Frøya , , Ørland , , Agdenes , , Rissa , , Bjugn , , Åfjord , , Roan 961 3, , Osen 976 5, , Oppdal , , Rennebu , , Meldal , , Orkdal , , Røros , , Holtålen , , Midtre Gauldal , , Melhus , , Skaun , , Klæbu , , Malvik , , Selbu , , Tydal 851 3, , Nord- Trøndelag , , Steinkjer , , Namsos , , Meråker , , Stjørdal , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 87

89 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 1717 Frosta , , Leksvik , , Levanger , , Verdal , , Verran , , Namdalseid , , Snåase Snåsa , , Lierne , , Raarvihke Røyrvik 469 0, , Namsskogan 867 1, , Grong , , Høylandet , , Overhalla , , Fosnes 633 3, , Flatanger , , Vikna , , Nærøy , , Leka 562 2, , Inderøy , , Nordland , , Bodø , , Narvik , , Bindal , , Sømna , , Brønnøy , , Vega , , Vevelstad 507 0, , Herøy , , Alstahaug , , Leirfjord , , Vefsn , , Grane , , Hattfjelldal , , Dønna , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

90 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 1828 Nesna , , Hemnes , , Rana , , Lurøy , , Træna 478 1, , Rødøy , , Meløy , , Gildeskål , , Beiarn , , Saltdal , , Fauske , , Sørfold , , Steigen , , Hamarøy Hábmer Divtasvuodna Tysfjord , , , , Lødingen , , Tjeldsund , , Evenes , , Ballangen , , Røst 551 1, , Værøy 765 0, , Flakstad , , Vestvågøy , , Vågan , , Hadsel , , Bø , , Øksnes , , Sortland , , Andøy , , Moskenes , , Troms , , Tromsø , , Harstad , , Kvæfjord , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 89

91 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud 1913 Skånland , , Ibestad , , Gratangen , , Loabák Lavangen , , Bardu , , Salangen , , Målselv , , Sørreisa , , Dyrøy , , Tranøy , , Torsken 913 1, , Berg 915 2, , Lenvik , , Balsfjord , , Karlsøy , , Lyngen , , Storfjord Omasvuotna Gáivuotna Kåfjord , , , , Skjervøy , , Nordreisa , , Kvænangen , , Finnmark , , Vardø , , Vadsø , , Hammerfest , , Guovdageaidnu Kautokeino , , Alta , , Loppa 951 3, , Hasvik , , Kvalsund , , Måsøy , , Nordkapp , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

92 Vekttall og -kategori Anleggs- Kommune Befolk. Antall anlegg, uvektet tilbud Innbygger pr anleggstilbud Porsanger Porsángu Kárásjohka Karasjok , , , , Lebesby , , Gamvik , , Berlevåg , , Deatnu Tana Unjárga Nesseby , , , , Båtsfjord , , Sør-Varanger , , KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK 91

93 92 KULTURDEPARTEMENTET / NORGES IDRETTSFORBUND / STATISTIKK

94 Utgitt av: Kulturdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Publikasjonskode: V-0997 B Design og ombrekking: Konsis Trykk: Departementenes sikkerhetsog serviceorganisasjon 12/2016 opplag 1400 Foto: IF Hellas