Norsk idrettsindeks. BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 52/2016

Transkript

1 kk Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene i 2015 BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 52/2016

2 Tittel: Norsk idrettsindeks Undertittel: Resultater for ASSS-kommunene i 2015 TF-notat nr.: 52/2016 Forfatter(e): Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll Dato: 13. mars 2017 ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): ASSS-kommunene Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: post@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fire fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistillinger med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for ASSS-kommunene og landsgjennomsnittet. ASSS-nettverket består av de ti største bykommunene i landet: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Tromsø, Sandnes, Kristiansand, Drammen og Fredrikstad. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 13. mars 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 3

4 4 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

5 Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Utvalgte kommuner Aktivitet og anlegg i storbykommunene Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap til idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Ski Aktivitet Skianlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Hallidrett samlet aktivitet Anlegg - hallidrett Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Aktivitet Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 5

6 8.2 Skøyteanlegg Golf Aktivitet Golfanlegg Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Tennis Aktivitet Tennisanlegg Orientering og friluftsliv Aktivitet Kart og friluftsanlegg Sykkel Diverse idrett Hest, luft, vann og motor Hestesport Luftsport Vannsport Motorsport Sysselsatte innen idrett Kommunale utgifter til idrett Tilfredshet Oppsummering Anleggsutfordringer Vedlegg Medlemskap i friluftslivorganisasjoner Grunnlagsdata Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

7 1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i ASSS-kommunene, fordelt på særidretter 1. ASSS-kommunene 2 blir i denne rapporten sammenlignet med hverandre og med landsgjennomsnittet. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Kvaliteten på anleggsregistret der dataene hentes fra, er videre prisgitt kommunenes evne til å holde registret oppdatert. Anlegg som ikke er registrert der kommer naturligvis ikke med i beregningene. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 2 ASSS-nettverket består av de ti største bykommunene i landet: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Tromsø, Sandnes, Kristiansand, Drammen og Fredrikstad. Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 7

8 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund (NIF) gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Hver enkelt klubb skal registrere antall aktive medlemmer. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt slik overrapportering skjer, og eventuelt omfanget av dette, vet vi lite om. Men når en ser på rapportering over tid kan en for enkeltkommuner finne variasjoner fra år til år som ikke alene kan skyldes faktisk variasjon i aktivitet. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper og praksis skal ligge til grunn for denne rapporteringen. På idrettstinget i 2015 ble det vedtatt at «Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret». Idrettslagene fikk deretter frist på seg til å innføre dette innen KlubbAdmin («idrettens nasjonale medlemsregister») vil forenkle medlemsadministrasjonen i klubbene, og gir mulighet for mer automatisert innrapportering til Idrettsregistreringen. Hvorvidt dette vil gi en mer korrekt registrering av aktiviteten og vise systematiske endringer i forhold til tidligere år, er for tidlig å si, men det er grunn til å være oppmerksom på en slik mulig effekt. KlubbAdmin ble satt i drift i 2014 og klubber har gradvis tatt i bruk systemet fra den gang. Idrettsregistreringa er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert, men erfaringsmessig vet vi at dette ikke alltid er tilfellet. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. 8 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

9 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2015, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 125 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Hoppbakke» «Fotballbane 11er» «Fotbalbane 7er» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Måldata benyttet: Lengde Lengde >= 90 m K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 9

10 mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Enkelte anleggstyper har vi også valgt å gi null poeng. Dette er anleggstyper der registreringen er noe tilfeldig. Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innenfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. 10 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

11 Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Paintball Ulike småanlegg (2) Dans Ballbane (2) Rugby Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 11

12 Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanlegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 12 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

13 2. Utvalgte kommuner ASSS-kommunene blir i denne rapporten sammenlignet med hverandre. Når vi sammenligner kommuner i Norsk idrettsindeks, gir det mest mening å se på kommuner med tilnærmet likt innbyggertall og lik geografisk plassering når det gjelder sentralitet. For eksempel kan det være relevant å sammenligne nabokommuner eller kommuner som har om lag lik avstand til en større by eller regionsenter. Geografisk plassering vil også spille en rolle for hvilke idretter det er mulig å drive med i kommunen. En fjellkommune kan ha ypperlige forhold for ski og alpint og mange aktive i anleggene på grunn av hytteturisme, mens en kystkommune har fordeler for de som vil drive med seiling og annen vannsport. Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt idrettstilbud. Dette handler likevel til syvende og sist om politiske prioriteringer. Kommuneøkonomi og prioritering av idrett har innvirkning på anleggssituasjonen i kommunen. Nedenfor har vi hentet ut noen relevante nøkkeltall om ASSS-kommunene for Tabell 1: Fakta om ASSS-kommunene for Kilde: SSB/ Kostra. Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Oslo ,1 759 Bergen ,9 337 Trondheim ,7 262 Stavanger ,7 189 Bærum ,7 413 Kristiansand ,9 490 Fredrikstad ,9 210 Sandnes ,8 344 Tromsø ,8 159 Drammen ,1 179 ASSS , Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 13

14 3. Aktivitet og anlegg i storbykommunene I dette kapittelet presenterer vi overordnede trekk for idrettsaktiviteten og anleggsdekningen i de ti største kommunene. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det i underkant av 1,5 millioner registrerte aktive i landet i Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i kommunen. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Aktivitetsandelen i storbykommunene varierer fra 25 % i Drammen til 40 % i Bærum, som er den mest aktive idrettskommunen av ASSS-kommunene. Trondheim ligger 37 % over landsgjennomsnittet, mens Drammen ligger 14 % under. Blant barn (6-12 år) finner vi den høyeste aktivitetsandelen i Trondheim med 144 %, det vil si at noen barn er aktive i flere idretter. Her ligger Fredrikstad sist, med en aktivitetsandel på 83 %, noe som er 27 % under gjennomsnittet for landet. Kristiansand ligger relativt lavt når det gjelder aktivitetsandel innen barneidrett, men skårer bedre når vi ser på ungdomsaktiviteten. Blant ungdom (13-19 år) finner vi Bærum øverst med en aktivitetsandel på 79 %. Trondheim følger hakk i hæl med 78 %. Aktivitetsandelen blant ungdom i Bærum er dermed 24 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tromsø ligger 13 % under landsgjennomsnittet, med en aktivitetsandel på 55 %. Drammen 25,2 % Fredrikstad 82,7 % Tromsø 55,2 % Oslo 25,7 % Sandnes 98,4 % Sandnes 56,0 % Fredrikstad 25,8 % Drammen 102,0 % Fredrikstad 56,2 % Sandnes 27,1 % Kristiansand 109,3 % Stavanger 59,8 % Stavanger 27,4 % Tromsø 109,6 % Kristiansand 62,7 % ASSS 28,8 % Stavanger 111,9 % Hele landet 63,3 % Bergen 29,0 % Hele landet 113,7 % Oslo 63,5 % Tromsø 29,0 % Oslo 114,0 % ASSS 66,2 % Kristiansand 29,0 % ASSS 117,0 % Drammen 68,0 % Hele landet 29,4 % Bergen 120,1 % Bergen 70,7 % Trondheim 36,0 % Bærum 141,1 % Trondheim 78,1 % Bærum 40,3 % Trondheim 143,8 % Bærum 78,8 % 0% 20% 40% 60% 0% 50% 100% 150% 200% 0% 50% 100% Figur 1: Aktivitetsandelen for idrettsutøvere alle aldre i ASSS-kommunene og hele landet i Figur 2: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 6-12 år i ASSS-kommunene og hele landet i Figur 3: Aktivitetsandelen idrettsutøvere år i ASSS-kommunene og hele landet i Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

15 Ser vi på utvikling over tid for total aktivitet (alle aldre), finner vi at ASSS-kommunene samlet sett har hatt en økning i aktiviteten på 4 % fra 2006 til 2015, og har nærmet seg landsgjennomsnittet. Fra å ligge 8 % under landsgjennomsnittet i 2006 er avstanden i 2015 på 2 %. Sandnes har hatt den høyeste økningen i aktivitetsandelen totalt sett. Aktivitetsandelen i Sandnes har økt med 22 % i hele perioden fra 2006 til I de siste 5 år ( ) har økningen vært på 10 %. Også Fredrikstad (19 %), Tromsø (18 %) og Kristiansand (14 %) har hatt en markant økning fra 2006 til 2015, men bare Fredrikstad av disse har hatt økning fra Trondheim har hatt en nedgang på 11 % i aktivitetsandel fra 2006 til Hele denne nedgangen skriver seg fra siste år (2014 til 2015). Vi ser at nedjustering i aktivitet fra 2014 til 2015 er en generell tendens. Bare Bærum og Sandnes av ASSS-kommunen har rapportert økning i aktivitet siste år, begge med 1 %. 45,0 % Bærum 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % Trondheim Hele landet Kristiansand Tromsø Bergen ASSS Stavanger Sandnes Fredrikstad Oslo Drammen 20,0 % 15,0 % Figur 4: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Alle aldre. Etikett/forklaring er sortert etter verdi Når det gjelder barnegruppa (6-12 år) ser vi at ASSS-kommunene fra å ligge likt med landsgjennomsnittet i 2006 i 2015 har 3 % høyere aktivitetsandel enn landet som helhet. ASSS-kommunene har økt aktivitetsandelen med 15 % fra 2006 til Vi ser at den generelle tendensen er økende aktivitetsandel gjennom hele perioden. Tromsø (30 %), Kristiansand (30 %) og Sandnes (27 %) har den største økningen i aktivitetsandel fra 2006 til Ingen av storbykommunene har opplevd nedgang i aktivitetsandelen blant barn, men den laveste økningen finner vi i Oslo (7 %). I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle utviklingen nedgang i aktivitetsandelen de siste 10 år. ASSSkommunene har samlet sett en nedgang på 11 % i denne perioden, fra en aktivitetsandel på 74 % i 2006 til 66 % i Dette følger landet som helhet som har en nedgang på 12 % i perioden. Sandnes har som eneste storbykommune en økning av aktivitetsandelen blant ungdom i perioden med 1 %. Trondheim har hatt den mest negative utviklingen med 24 % nedgang, fulgt av Stavanger og Drammen, begge med 18 % nedgang. Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 15

16 160,0 % Trondheim 140,0 % Bærum Bergen 120,0 % ASSS Oslo Hele landet 100,0 % 80,0 % Stavanger Tromsø Kristiansand Drammen Sandnes 60,0 % Fredrikstad 40,0 % Figur 5: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Barn 6-12 år. Etikett/forklaring er sortert etter verdi ,0 % 100,0 % 90,0 % Bærum Trondheim Bergen 80,0 % 70,0 % Drammen ASSS Oslo Hele landet Kristiansand 60,0 % 50,0 % Stavanger Fredrikstad Sandnes Tromsø 40,0 % Figur 6: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Ungdom år. Etikett/forklaring er sortert etter verdi Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

17 3.2 Idrettsanleggene Anleggspoeng per innbygger og anleggspoeng per utøver er indikatorer på anleggssituasjonen i kommunen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen til kommunen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til innbyggertall og at hvert anlegg dermed kan romme mer aktivitet. Dette gjelder for kommunene vi ser på i denne rapporten. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Hvordan vi tolker anleggspoeng per innbygger og per aktiv vil variere mellom de ulike idrettene. Svømming og hopp er for eksempel mer anleggskrevende enn tennis, og svømmehaller og hoppbakker får flere anleggspoeng enn en tennisbane. Det vil dermed være slik at anleggspoeng per aktive blir høyere for svømming enn for orientering gitt likt antall aktive i begge idrettene. Disse tallene gir derfor kun mening om vi ser de i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Antall anleggspoeng per 1000 innbyggere viser at samtlige storbykommuner ligger under landsgjennomsnittet. Dette stemmer godt overens med teorien om at sentraliserte kommuner med høyt innbyggertall har stordriftsfordeler knyttet til utnytting av anleggene. Anleggskapasiteten er best i Kristiansand når vi ser på totalt antall anleggspoeng per 1000 innbyggere, mens Oslo har den laveste anleggskapasiteten innbyggertallet tatt i betraktning. 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Figur 7: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for ASSS-kommunene og hele landet Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at Kristiansand også her har den klart beste anleggskapasiteten. Vi så tidligere i kapitlet at Bærum og Trondheim hadde de høyeste aktivitetsandelene av ASSS-kommunene, og her ser vi at de har lav anleggsskår per aktiv. Men Oslo har aller lavest. Det vil si at Oslo har høy utnyttelse av sine anlegg, og den laveste anleggskapasiteten aktiviteten tatt i betraktning. Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 17

18 Kommuner med en god anleggssituasjon (mange anleggspoeng) og få aktive utøvere vil skåre høyt på anleggspoeng per aktiv. En høy skår på anleggspoeng per aktiv betyr enkelt og greit at kommunen har godt med anlegg til å dekke behovet til utøverne sammenlignet med andre kommuner. 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 8: Anleggspoeng per aktive for ASSS-kommunene og hele landet Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

19 3.3 Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene, for en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner, privatpersoner og anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at Sandnes og Kristiansand har det største kommunale eierskapet. Trondheim har lavest kommunalt eierskap, men til gjengjeld høyest idrettslig eierskap av ASSS-kommunene med 38 %. Tabell 2: Totale anleggspoeng fordelt på eiertype i ASSS-kommunene og hele landet i Kommune Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre Bergen 4 % 3 % 69 % 10 % 1 % 0 % 1 % 3 % 9 % Bærum 0 % 1 % 67 % 25 % 0 % 0 % 0 % 5 % 1 % Drammen 0 % 1 % 65 % 16 % 0 % 0 % 0 % 7 % 10 % Fredrikstad 0 % 2 % 57 % 20 % 1 % 1 % 0 % 9 % 9 % Hele landet 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Kristiansand 3 % 0 % 76 % 10 % 1 % 0 % 1 % 2 % 6 % Oslo 2 % 0 % 72 % 13 % 0 % 1 % 2 % 2 % 7 % Sandnes 1 % 5 % 77 % 10 % 0 % 0 % 1 % 0 % 5 % Stavanger 2 % 1 % 71 % 10 % 0 % 1 % 0 % 3 % 12 % Tromsø 0 % 2 % 52 % 26 % 1 % 0 % 2 % 14 % 4 % Trondheim 1 % 5 % 28 % 38 % 1 % 0 % 2 % 11 % 15 % ASSS 2 % 2 % 65 % 17 % 0 % 0 % 1 % 5 % 8 % Dersom vi fordeler kategoriene på de tre gruppene offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 19

20 6% Sandnes 10% 84% Kristiansand 10% 12% 79% Bergen 10% 14% 75% Oslo 12% 13% 75% Stavanger 11% 15% 74% 14% ASSS 17% 68% Andre Bærum 7% 25% Idretten Offentlig 68% 17% Drammen 17% 66% Fredrikstad 19% 21% 60% 16% Hele landet 30% 54% 19% Tromsø 27% 54% Trondheim 27% 34% 39% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figur 9: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i ASSS-kommunene og i hele landet i Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

21 4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2015 var rett i underkant av aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Aktivitetsandelen innen fotball i storbykommunene varierer fra 5,0 % i Oslo til 8,6 % i Tromsø, som er den mest aktive fotballkommunen av ASSS-kommunene. Tromsø ligger 19 % over landsgjennomsnittet, mens Oslo ligger 30 % under. Blant barn (6-12 år) finner vi den høyeste aktivitetsandelen i Bærum med 45 %. I denne gruppa ligger Fredrikstad sist, med en aktivitetsandel på 25 %, noe som er 35 % under gjennomsnittet for landet. Bærum har høy aktivitet blant barn, men kommer noe dårligere ut når vi ser på ungdomsgruppa. Blant ungdom (13-19 år) finner vi Trondheim øverst med en aktivitetsandel på 27 %. Dette er 19 % høyere enn landsgjennomsnittet. Fredrikstad skårer lavest av storbykommunene også i ungdomsfotballen med en aktivitetsandel på 18 %, noe som er 27 % under landsgjennomsnittet. Oslo 5,0 % Fredrikstad 25% Fredrikstad 16% Fredrikstad 5,3 % Drammen 29% Oslo 18% Drammen 5,4 % Oslo 34% Sandnes 18% ASSS 6,5 % Sandnes 34% Drammen 20% Sandnes 6,5 % Stavanger 35% Kristiansand 21% Stavanger 6,8 % ASSS 37% ASSS 21% Kristiansand 7,2 % Hele landet 39% Stavanger 22% Hele landet 7,2 % Kristiansand 40% Bærum 22% Trondheim 7,4 % Tromsø 41% Hele landet 23% Bærum 7,7 % Trondheim 42% Tromsø 24% Bergen 8,2 % Bergen 42% Bergen 25% Tromsø 8,6 % Bærum 45% Trondheim 27% 0,0 0,1 0,1 0,0 0,2 0,4 0,6 0,0 0,1 0,2 0,3 Figur 10: Aktivitetsandelen for fotballspillere i storbykommunene i Figur 11: Aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år i storbykommunene i Figur 12: Aktivitetsandelen for fotballspillere år i storbykommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 21

22 Ser vi på utvikling over tid for total fotballaktivitet (alle aldre) ser vi at den generelle utviklingen er svakt fallende aktivitetsandel. ASSS-kommunene samlet sett har hatt en nedgang i aktiviteten på 5 % fra 2006 til 2015, som likevel er mindre enn for landet som helhet som har en nedgang på 10 % i samme periode. Kristiansand har hatt den mest positive utviklingen i perioden med en økning i aktivitetsandelen på 10 % fra 6,5 % i 2006 til 7,2 % i Også Fredrikstad og Bergen har hatt en moderat økning i aktivitetsandel fra 2006 med 1 %. Trondheim har samme aktivitetsandel i 2006 som i Alle andre storbykommuner har hatt nedgang. Størst nedgang i aktivitetsandel fra 2006 til 2015 har det vært i Sandnes (19 % nedgang), Stavanger (17 %), Bærum (15 %) og Drammen (14 %). Rafoss og Breivik (2012) har sett på endringer i idrettsdeltagelsen i Norge mellom 1987 og 2009 og finner at lagidretter, som for eksempel fotball, taper terreng. Dette stemmer overens med tendensene vi finner i fotballdeltakelsen både i storbykommunene og på landsbasis. 12,0 % 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Tromsø Bergen Bærum Trondheim Hele landet Kristiansand Stavanger Sandnes ASSS Drammen Fredrikstad Oslo 3,0 % Figur 13: Utviklingen i aktivitetsandelen innen fotball fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Alle aldre. Etikett/forklaring er sortert etter verdi I barnefotballen (6-12 år) er den generelle tendensen svakt økende aktivitetsandel fra 2006 til 2015, men med mulig stagnasjon mot slutten av perioden vist ved utviklingen fra 2014 til ASSS-kommunene har økt aktivitetsandelen med 5 % fra 2006 til Landsgjennomsnittet viser en økning på 1 % i samme periode. Kristiansand (21 %) og Sandnes (18 %) har den største økningen i aktivitetsandel blant barn fra 2006 til Bare Stavanger av storbykommunene har opplevd nedgang i aktivitetsandelen i barnefotballen fra 2006 til 2015 (-11 %). I ungdomsfotballen (13-19 år) er den generelle utviklingen nedgang i aktivitetsandelen de siste 10 år. Og nedgangen er større enn for ungdomsidretten generelt (alle idretter). ASSS-kommunene har samlet sett en nedgang på 19 % i denne perioden, fra 26 % aktivitetsandel i 2006 til 21 % i Tilsvarende er nedgangen i aktivitetsandel for landet som helhet 17 % i samme periode. 22 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

23 Ingen av storbykommunene har økning i aktivitetsandelen i ungdomsfotballen fra 2006 til Men Trondheim har hatt den laveste nedgangen med 6 %. Bærum (-33%), Oslo (-26 %) og Sandnes (-26 %) har hatt størst nedgang i perioden. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Bærum Bergen Trondheim Tromsø Kristiansand Hele landet ASSS Stavanger Sandnes Oslo Drammen Fredrikstad 10,0 % Figur 14: Utviklingen i aktivitetsandelen innen fotball fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Barn 6-12 år. Etikett/forklaring er sortert etter verdi ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Trondheim Bergen Tromsø Hele landet Bærum Stavanger ASSS Kristiansand Drammen Sandnes Oslo Fredrikstad 10,0 % Figur 15: Utviklingen i aktivitetsandelen innen fotball fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Ungdom 3-19 år. Etikett/forklaring er sortert etter verdi Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 23

24 4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11ereller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten i tabellen under viser at Oslo, ikke overraskende, har flest fotballbaner av utvalgte kommuner. Sandnes har færrest med totalt 52 fotballbaner. I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Tabell 3: Antall fotballanlegg fordelt på type i ASSSkommunene og hele landet i Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Hele landet ASSS Oslo Bergen Trondheim Stavanger Fredrikstad Bærum Kristiansand Tromsø Sandnes Drammen Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten fra anlegg til anlegg. Gressbaner har god fotballmessig kvalitet, dvs. at det er et underlag som egner seg godt til å spille fotball på, men banen tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. 24 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

25 For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen og de ulike anleggspoengene er omtalt i metodedelen. Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere viser at Kristiansand er best dekt opp med anlegg i forhold til innbyggertallet, mens Oslo, med sitt svært høye innbyggertall, havner i den andre enden av skalaen. 50,0 45,0 45,7 40,0 38,9 36,7 36,0 35,2 35,0 30,0 32,9 31,0 30,0 29,3 28,2 26,5 25,0 20,0 20,9 15,0 10,0 5,0 0,0 Figur 14: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for ASSS-kommunene og hele landet. Fotball Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Dersom vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggskapasiteten er klart best i Fredrikstad, som ligger 10 % over landsgjennomsnittet. Bergen, som hadde den høyeste totale aktivitetsandelen, har høy utnyttelse av sine anlegg og laveste anleggskapasitet når vi tar høyde for andelen aktive. 0,80 0,70 0,69 0,63 0,60 0,50 0,54 0,53 0,49 0,45 0,44 0,43 0,42 0,41 0,41 0,40 0,37 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 15: Anleggspoeng per aktiv for ASSS-kommunene og hele landet. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 25

26 5. Ski I denne kategorien har vi inkludert ski, skiskyting, snowboard, bob og aking. Totalt er det rett i overkant av utøvere på landsbasis. Likevel finner vi store geografiske variasjoner i aktiviteten. 5.1 Aktivitet Aktivitetsandelen innen ski i storbykommunene varierer fra 0,2 % i Stavanger til 6,5 % i Trondheim. Trondheim, Bærum og Drammen ligger over landsgjennomsnittet, hhv. 85 %, 48% og 3 % høyere. Blant barn (6-12 år) finner vi den høyeste aktivitetsandelen i Bærum med 29%, over dobbelt så høy aktivitetsandel som landsgjennomsnittet. I denne gruppa ligger Fredrikstad sist, med en aktivitetsandel tilnærmet 0 %. Trondheim har høyest aktivitetsandel når vi ser på ungdomsgruppa. Aktivitetsandelen på 11 % er 89 % høyere enn landsgjennomsnittet. Fredrikstad skårer lavest av storbykommunene med en aktivitetsandel ned mot 0%. Stavanger 0,2 % Fredrikstad 0% Fredrikstad 0% Fredrikstad 0,2 % Stavanger 0% Stavanger 1% Bergen 0,3 % Bergen 1% Bergen 1% Kristiansand 0,9 % Sandnes 3% Sandnes 2% Sandnes 1,0 % Kristiansand 4% Kristiansand 3% ASSS 2,5 % Tromsø 9% Tromsø 4% Tromsø 2,6 % ASSS 12% ASSS 5% Oslo 2,9 % Hele landet 14% Oslo 5% Hele landet 3,5 % Drammen 15% Drammen 5% Drammen 3,6 % Oslo 16% Hele landet 6% Bærum 5,2 % Trondheim 21% Bærum 10% Trondheim 6,5 % Bærum 29% Trondheim 11% 0% 2% 4% 6% 8% 0% 10% 20% 30% 40% 0% 5% 10% 15% Figur 16: Aktivitetsandelen innen ski alle aldre i storbykommunene i Figur 179: Aktivitetsandelen innen ski 6-12 år i storbykommunene i Figur 20: Aktivitetsandelen innen ski år i storbykommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

27 Aktivtetsandelen innen ski i Norge har holdt seg stabil i perioden 2006 til For ASSS-kommunene samlet har aktivitetsandelen økt fra 2,3 % i 2006 til 2,5 % i Bærum (74 %), Tromsø (67 %) og Drammen (52 %) har den sterkeste økningen i aktivitetsandel i perioden. Trondheim med sin stabilt høye aktivitet, har hatt en jevnt stigende aktivitetsandel i perioden med 11 %. 6,0 % Trondheim Bærum 5,0 % Drammen Hele landet 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Oslo Tromsø ASSS Sandnes Kristiansand Bergen Fredrikstad Stavanger Figur 18: Utviklingen i aktivitetsandelen innen ski fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Alle aldre. Etikett/forklaring er sortert etter verdi I barnegruppa (6-12 år) har aktiviteten blant ASSS-kommunene hatt en svakt fallende tendens, fra en aktivitetsandel på 13,6 % i 2006 til 11,7 % i Dette representerer en nedgang på 14 %. Landsgjennomsnittet viser en nedgang på 5 % i samme periode. Drammen (86 %) og Bærum (83 %) skiller seg med en svært strek vekst i skiaktivitetsandelen blant barn fra 2006 til Også Tromsø (43 %) og Trondheim (16 %) viser økning i perioden. Oslo har hatt en kraftig nedgang på 46 %, men nedgangen ser ut til å ha stanset litt opp de senere år. 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Bærum Trondheim Oslo Drammen Hele landet ASSS Tromsø Kristiansand Sandnes Bergen Stavanger Fredrikstad Figur 19: Utviklingen i aktivitetsandelen innen ski fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Barn 6-12 år. Etikett/forklaring er sortert etter verdi Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 27

28 Blant ungdom (13-19 år) har skiaktivtetsandelen i Norge har holdt seg stabil i perioden 2006 til ASSSkommunene har samlet hatt en liten økning fra 2,3 % i 2006 til 2,5 % i Tromsø har den sterkeste veksten i aktivitetsandelen i perioden med 38%. Deretter følger Trondheim, der aktivitetsandelen har økt med 22 % fra et relativt høyt nivå. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Trondheim Bærum Hele landet Drammen Oslo ASSS Tromsø Kristiansand Sandnes Bergen Stavanger Fredrikstad 0,0 % Figur 20: Utviklingen i aktivitetsandelen innen ski fra i ASSS-kommunene og i hele landet. Ungdom år. Etikett/forklaring er sortert etter verdi Skianlegg I kategorien ski har vi inkludert hoppbakker, langrennsarenaer og skiløyper, alpinanlegg, skitrekk og snowboardanlegg. Anleggsoversikten viser at Oslo har flest skianlegg med 150, fulgt av Trondheim 82. Sandnes har færrest med 4. Idrettsanlegg i Norge Ifølge Rafoss og Breivik (2013) er det få som bruker alpinanlegg ofte: 4 % av de spurte bruker alpinanlegg en gang i uka eller mer under sesongen. En stor andel av befolkningen bruker alpinanlegg sporadisk. Når det gjelder lysløyper, finner Rafoss og Breivik (2013) at drøye 1 av 10 bruker lysløyper regelmessig. Det er liten aldersforskjell i bruk, og små forskjeller i bruken blant menn og kvinner. En liten forskjell registreres i bruken etter fylte 40 år: Menn har svakt økende bruk med økende alder, mens kvinner bruker lysløyper mindre dess eldre de blir. 28 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene

29 Tabell 4: Antall skianlegg fordelt på type i ASSS-kommunene og hele landet i Hoppbakke u75 Hoppbakke 75+ Langrennsanlegg Skileikanlegg Ski-løyper Skiskytteranlegg Alpinanlegg Skitrekk Freestyle Snowboard Aking Totalt Hele landet ASSS Oslo Trondheim Kristiansand Bærum Tromsø Drammen Bergen Fredrikstad Stavanger Sandnes Antall anleggspoeng per innbygger innen ski viser at alle kommunene ligger langt under landsgjennomsnittet. (Små) vintersportssteder med mye turisme vil slå sterkt ut i denne sammenhengen. Ingen av de utvalgte kommunene er slike steder. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at Fredrikstad og Kristiansand ligger henholdsvis 25 % og 18 % over landsgjennomsnittet. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Figur 21: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for ASSS-kommunene og i hele landet. Kategorien ski ,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 22: Anleggspoeng per aktive for ASSS-kommunene og i hele landet. Kategorien ski Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene 29

30 6. Hallidrett Hallidrett er en samlekategori der vi har inkludert idretter som bedrives i idrettshaller og som derfor deler et felles anleggsbehov for ulike former for flerbrukshaller. Totalt er rundt idrettsaktive brukere av idrettshaller på landsbasis. Av disse står håndball som den største av hallidrettene for ca brukere, samlekategorien gym og turn står for ca brukere, diverse kampsporter står for ca brukere, andre ballsporter (badminton, basketball, volleyball, innebandy) står for ca brukere og vekt-/styrkeløft har i overkant av brukere. 6.1 Håndball aktivitet Aktivitetsandelen innen håndball i storbykommunene varierer fra 1,0 % i Tromsø til 3,6 % i Kristiansand. Halvparten av kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Kristiansand har en aktivitetsandel som er 56 % høyere enn på landsbasis. Blant barn (6-12 år) har Trondheim den høyeste aktivitetsandelen med 23,8 %. Også i denne gruppa ligger Tromsø lavest, med en aktivitetsandel på tilnærmet 5,7 %, noe som er 58 % under gjennomsnittet for landet. Kristiansand har høyest aktivitetsandel når vi ser på ungdomsgruppa. Aktivitetsandelen på 11,3 % er 53 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tromsø skårer lavest av storbykommunene med en aktivitetsandel på 3,2 %. 25,0 % 21,9 % 23,8 % 20,0 % 16,4 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 11,3 % 11,1 % 14,1 % 14,6 % 13,7 % 12,6 % 9,4 % 10,4 % 10,3 % 9,2 % 9,1 % 8,3 % 7,1 % 7,4 % 7,2 % 7,3 % 6,7 % 6,2 % 5,7 % 4,4 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % 2,6 % 2,5 % 2,4 % 2,3 % 2,2 % 2,0 % 1,9 % 1,8 % 1,1 % 1,0 % 0,0 % 6-12 år år Alle aldre Figur 23: Aktivitetsandelen for håndballspillere i ASSS-kommunene og i hele landet i Ser vi på utvikling over tid for total håndballaktivitet (alle aldre) ser vi at den generelle utviklingen er stigende aktivitetsandel. ASSS-kommunene samlet sett har en økning i aktiviteten på 10 % fra 2006 til Landet som helhet som har en økning på 7 % i samme periode. Tromsø, som har lavest håndballaktivitet av ASSSkommunene, har hatt den sterkeste økningen i aktivitet fra 2006, med 85 %. Men også Kristiansand og Bergen, begge sterke håndballkommuner, har hatt en fin utvikling med henholdsvis 39 % og 26 % økning i aktiviteten fra Bærum er eneste ASSS-kommune med vesentlig nedgang i aktiviteten fra 2006 til 2015, med reduksjon i aktivitetsandelen på 17 %. 30 Norsk idrettsindeks Resultater for ASSS-kommunene