minne dagene september2017 Kulturminner i samfunnets tjeneste

Transkript

1 minne dagene september2017 Kulturminner i samfunnets tjeneste Sluttrapport

2 Kulturminnedagene er en del av de europeiske kulturminnedagene «European Heritage Days» som er et initiativ under Europarådet. Dagene markeres i midten av september hvert år med arrangementer over hele Europa. Med flere millioner besøkende hvert år utgjør kulturminnedagene Europas største kulturbegivenhet. I Norge har Kulturminnedagene vært arrangert siden I 2017 ble det registrert 255 arrangementer i Norge. Legger vi til antall uregistrerte arrangement som innfrir Kulturminnedagenes kriterier, anslår vi at det ble holdt over 280 arrangementer i Norge med til sammen besøkende fra Berlevåg i nord til Mandal i sør. Noe som tilsvarer et gjennomsnitt på ca. 200 besøkende pr. arrangement. Kulturvernforbundet har det koordinerende ansvaret for dagene i Norge, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet. De lokale foreningene, historielagene, kystlagene, museene, kommunene, menigheter, idrettslag osv. står bak de enkelte arrangementene. De siste årene har Kulturminne dagene strukket seg over 9 dager og ble i år avholdt september. Kulturvernforbundet tildeler hvert år Kulturminnedagsprisen til den arrangøren som enten ved årets program og/eller ved innsats over tid best har oppfylt Kulturminnedagenes målsetning om å «å tilgjengeliggjøre kulturminner for allmennheten og bidra til å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer.» Side Innhold Innledning Tema Kulturminner i samfunnets tjeneste Invitasjon og materiell til arrangør Informasjon og markedsføring Kulturminnedagsprisen De nominerte Vinneren Økonomi 12 Analyse av spørreundersøkelse 12 Oppsummering 14 Tema og tall for kulturminnedagene 3

3 Tema 2017 Kulturminner i samfunnets tjeneste For å få frem mangfoldet i kulturarven vår har Kulturminnedagene hvert år et nytt tema. De årlige temaene skal være til inspirasjon for lokale arrangører, og ikke oppfattes som en begrensning for et mangfold av aktiviteter. Tematikken skal kunne favne hele bredden av kulturminnedagsarrangører, som på alle felt i kulturvernet er med å bevare, formidle og videreføre kulturarven inn i fremtiden. Med årets tema «Kulturminner i samfunnets tjeneste», har Kulturvernforbundet gitt noen innspill til hvordan man kan markere dagene med fokus på hvordan kulturminner og tradisjoner kan vise vei fremover og hvordan samfunnet kan utvikle seg. «Kulturminner i samfunnets tjeneste» åpner for mange muligheter til å vise frem kulturarvens betydning for samfunnsutviklingen på mange ulike felt: Identitet: Kunnskap om historien er viktig for vår personlige identitet. Det å kunne trekke linjer tilbake i tid, bidrar til å fortelle oss noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra, og styrker følelsen av fellesskap og tilhørighet. Kulturarven bidrar også til å gi vårt hjemsted en egen identitet med sitt særpreg og unike historie. Den lokale og kanskje mindre kulturarven er like viktig å bevare som kulturminner av nasjonal interesse. Demokrati og deltagelse: Engasjement i lokalsamfunnet bygger demokrati og gir mulighet for innflytelse og medvirkning lokalt. Kulturvernere på alle felt, særlig de frivillige, bidrar aktivt inn i lokalsamfunnet med sine aktiviteter knyttet til vern og historieformidling. Vern gjennom bruk: Tar vi vare på kulturminnene, kan de brukes som en ressurs i verdiskaping og utvikling av lokalsamfunnet. Kulturvernere jobber aktivt med vern gjennom bruk av kulturminner, og de bidrar med ideer og det å se nye muligheter for videreføring av kulturarven. Kulturminner gir opplevelser: Lokal historie, tradisjoner og kulturminner danner grunnlag for et bredt spekter av opplevelser knyttet til formidling av kulturarven, noe som øker steders attraktivitet som reisemål, men er også viktig for å skape aktivitet, trivsel og engasjement i lokalsamfunnet. Kunnskap om fortiden gir oss muligheten til å forstå den nåtid vi lever i, og er viktig som grunnlag for å skape den fremtid vi ønsker. Lokalarkiv, årbøker, lokalhistoriewiki og bygdemuseer er vår inngang til å lære om tidligere generasjoners samfunn og levekår. Fremtidens kulturminner: Spor vi setter i dag blir fremtidens kulturminner. Inkludering: Deltagelse i lokalt kulturvernarbeid og arrangementer knyttet til kulturarven, kan være med å øke følelsen av tilhørighet for både nye og gamle innbyggere på et sted. Klima og miljø: På hvilke måter vil klimaendringer påvirke kulturminner og kulturmiljøer? Kan kulturarv være en ressurs i klimasammenheng? Barn og unge er de som skal videreføre arbeidet med å bevare og formidle kulturarven. Hvordan vekke deres interesse for historie og kulturminner og få dem til å engasjere seg? Tema for Kulturminnedagene 2017 ble lansert 22. desember 2016, på web, sosiale medier og via invitasjon til tidligere arrangører. Vi ønsker å være tidlig ute med lansering og publisering av de årlige temaene for Kulturminnedagene, for slik å øke sjansen for at markeringer av Kulturminnedagene blir en del av arrangørenes helhårsplaner. Invitasjon og materiell til arrangør Påmelding til Kulturminnedagene 2017 åpnet i uke 3, og i januar ble det gått bredt ut med invitasjoner til bl.a. tidligere arrangører, konferansedeltakere og regionmøtedeltakere om å være med og markere Kulturminnedagene i september. Kulturminnedagene 2017 ble også offentliggjort og publisert på organisasjonenes hjemmesider, alle museer ble kontaktet og kommunene ble oppfordret til å påta seg rollen som koordinatorer av Kulturminnedagene i kommunen. Det ble også sendt ut invitasjoner til alle Kulturvernforbundets 24 medlemsorganisasjoner og deres lokallag. Alle har også mottatt to påminnelser om deltakelse og registrering i juni og august. Det ble trykket opp en brosjyre med inngående informasjon om årets tema, samt en flyer. Disse ble distribuert på regionmøter, kulturvernkonferansen, årsmøte i Museumsforbundet og diverse årsmøter/samlinger i medlemsorganisasjonene. Kulturminnedagene ble omtalt i Lokalhistorisk Magasin i juni, og kulturminnedagene har også hatt en annonse i bladet «Norske hjem». 4 5

4 Håndbok I år ble det gått bort fra tilbudet om en «lokal brosjyre». Denne ble erstattet av en håndbok for Kulturminnedagene. I juni ble Håndboken for Kulturminnedagene lansert i trykt format. Håndboken har blitt produsert med midler fra Sparebankstiftelsen DNB og kan bestille gratis fra oss. Håndboken ble også sendt ut til alle som har registrert et arrangement, sammen med plakater, klistremerker, ballonger, buttons etc. Som tidligere år er det grafiker Odd Hesselberg som har formgitt alt materiell som distribueres. Håndboken for Kulturminnedagene har ifølge vår spørreundersøkelse blitt svært godt tatt imot blant arrangørene. Håndboka inneholder veiledning og informasjon om: kulturminnedagene i Norge og Europa forskjellige arrangører og typer arrangement planlegging, gjennomføring og evaluering av et kulturminnedagsarrangement markedsføring og økonomi Informasjon og markedsføring I september 2017 har Kulturminnedagene 1566 likerklikk på Facebook, noe som er en økning på 81 fra samme tidspunkt året før. Kulturvernforbundets Facebookside og Instagram kontoen «Kulturvern» brukes også i markedsføringen av Kulturminnedagene, samt at Twitter brukes som informasjonsplattform. Sosiale media ble brukt aktivt i tiden frem mot Kulturminnedagene ved å dele informasjon om arrangementer, og opp fordre arrangører til selv å dele informasjon om sine markeringer lokalt og på nett. I tillegg ble det opprettet en omfattende arrangementsoversikt både på Kulturvern forbundets hjemmeside og på Facebooksiden «Kulturminnedagene», der folk kan orientere seg og finne arrangementer som er aktuelle for seg. Det er fortsatt noen kulturminne dagsarrangement som ikke blir innregistrert på Disse kom da ikke med i oversikten og ble heller ikke vurdert til Kulturminne dagsprisen. I forkant av Kulturminnedagene, sendte Kulturvernforbund et ut en pressemelding til lokale medier i alle fylker. Pressemeldingen var tilpasset de ulike fylkene, med informasjon om lokale og regionale registrerte arrangementer. Vi oppfordret også arrangørene til selv å kontakte sine lokale medier. I perioden 1. februar til 1. oktober 2017, ble Kulturminnedagene omtalt i 183 presseoppslag. Kulturminnedagsprisen fikk 11 oppslag. 6 7

5 Kulturminnedagsprisen Siden 1995 har Kulturminnedagsprisen blitt delt ut. Prisen på kr ,- og et diplom overrekkes hvert år hos vinnerarrangøren på arrangementsdagen. Kulturminnedagsprisen skal gå til den arrangøren som enten ved årets program og/eller ved innsats over tid best har oppfylt Kulturminnedagenes målsetning om å «tilgjengeliggjøre kulturminner for allmennheten og bidra til å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer.» Forutsetninger for å delta i konkurransen om Kulturminnedagsprisen: Arrangøren må ha registrert arrangement til Kulturminnedagene inneværende år innen fristen. Det registrerte arrangementet må foregå i årets offisielle arrangementsperiode. Det registrerte arrangementet må være åpent for alle med gratis adgang (det kan kreves betaling for mat og/eller transport). De nominerte Styret i Kulturvernforbundet nominerte i forkant av årets kulturminnedager fem lokale arrangører til den gjeve Kulturminnedagsprisen. Disse arrangementene står som svært gode eksempler på hva man kan få til gjennom arbeidet med Kulturminnedagene. De nominerte for 2017 var: Natur og mennesket på Senja. Arr: Midt-Troms museum. Midt-Troms museum fikk med seg en rekke lokale aktører og presenterte et fantastisk heldagsprogram den 17. september med fokus på lokalhistorien. Arrangementet var et unikt og mangfoldig samarbeid med både lokal menighet, skole, husflidslag, historielag, mannskor etc. Årets arrangement trakk 450 besøkende og så mye som 40 % av de fremmøtte var barn og unge. Midt-Troms museum har også tidligere vært svært gode til å samarbeide med lokale foreninger og frivillige om gode kulturminnedagsarrangement. Kulturminnedagene på Hvaler. Arr: Hvaler kulturvernforening. I tillegg vektlegges samarbeid med andre aktører/organisasjoner, arrangørens markedsføring av arrangementet og i hvilken grad tema vektlegges i programmet. Frist for å bli vurdert til Kulturminnedagsprisen ble satt til 10. august. Vinneren blir invitert til å holde et innlegg under kulturvernkonferansen påfølgende år. Fjorårets vinner, Huseby gårds venner, fikk prisen for sitt engasjement for Kulturminnedagene gjennom flere år og ble invitert til å snakke om hvilken betydning Kulturminnedagsprisen har hatt for dem. Gammelbutikken, den gamle krambua, holdt åpent under Kulturminnedagene. Foto: Nora Konstanse Hansen. Hvaler kulturvernforening er en aktiv aktør som skaper engasje ment for kulturvern i nærmiljøet. De har et stort mangfold av arrangementer året rundt og kulturforeningen har en stor dugnadsånd. De jobber med mange forskjellige prosjekter, hvor de er svært flinke til å involvere andre lokale lag og foreninger. Under kulturminnedagene 2017, som var Hvaler kulturvernforenings første deltaksår, hadde de et godt samarbeid med kommunen, som også har bidratt økonomisk til arrangementene. Hvaler kulturvernforening var blant annet med på å arrangere «Brekke-dagen» og «Åpen dag på Frøkengården». Kulturvernforeningen deltok også i arrangeringen av «Eplefestivalen» sammen med Hvaler Hagelag. Rundt 1500 personer var tilstede på denne store informasjons- og markedsdagen der alt fra kunsthåndverkere og selgere, folk som restaurerer gamle båter og motorer, frukteksperter, interesseorganisasjoner innenfor landbruk og dyrehold osv. deltar. Åpent hus på gamle Brekke skole fra 1849 som nå restaureres av Hvaler kulturvernforening/venneforeningen for gamle Brekke skole rundt 80 personer var innom for å høre om husets historie og restaureringsarbeidet. Foto: Paul Henriksen. 8 9

6 Nesten 50 deltakere med på tur til gruvene ved Hvitstenveien. Foto: Vestby historielag. Kulturminnedagene i Vestby 2017: Malmgruvene i Vestby. Arr: Vestby Historielag. Vestby Historielag har over flere år hatt gode arrangementer og var nominert til kulturminnedagsprisen også i De har gode vinklinger i forhold til tema, med fokus på læring og opplevelser. I år hadde de et spennende samarbeid med Vestby Turlag og Vestby kommune og er svært ivrig og kunnskapsrike formidlere av lokalhistorien. En ukjent del av lokalhistorien ble i år belyst: Vestby som gruveby en vandring i lokalhistorien med geolog Kjersti Iden den 10. september, etterfulgt av en forestilling og filmvisning søndag 17. september. Stomp og vatn. Arr: Venneforeningen for Hornnes Hjelpefengsel. Stordriftsdag på Gamle Vossebanen Arr: Museet Gamle Vossebanen. Museet Gamle Vossebanen har, med stor innsats fra frivillige, sikret vedlikehold og videre drift av den Gamle Vossebanen. Med fokus på vern gjennom bruk, gjør de en viktig innsats for å tilgjengeliggjøre kulturarven for publikum både små og store. Vossebanen ble fredet av Riksantikvaren i 2016 og i forbindelse med årets arrangement viste de frem sin nyrestaurerte motorvogn som frivillige har brukt flere år på å istandsette. Søndag 10. september var museets siste kjøredag for sesongen, og ble markert som en del av årets kulturminnedager, med blant annet kjøring av Norsk damplokomotiv bygd på Hamar 1913, jernbanevogner bygd på bergenseren Skabo sin jernbanevognfabrikk i Oslo i og Norges siste spisevogn bygget i tre fra Årets stordriftsdag var svært vellykket med om lag 460 reisende til sammen. Vinneren: Natur og mennesket på Senja Arr: Midt-Troms museum. Styret i Norges Kulturvernforbund begrunner tildelingen med at Midt-Troms museum gjennom sitt kontaktnett av frivillige organisasjoner og lag har utarbeidet et solid program for dagen med stor innholdsmessig spennvidde. Samarbeidet mellom så mange, og så ulike foreninger og lag, er imponerende og forbilledlig. Midt-Troms museum har også ved tidligere kulturminnedagsarrangementer vært flinke til å involvere de frivillige kulturvernlagene. Det er også et stort pluss at årets arrangement har et sterkt fokus på barn og unge. Den 17. September representerte generalsekretær Toril Skjetne og konsulent Nora Konstanse Hansen Kulturvernforbundet og overrakte prisen til konservator Truls Nilsen i Midt-Troms Museum, under deres arrangement på Skrolsvik i Senja. Venneforeningen for Hornnes Hjelpefengsel er en nyetablert gruppe med engasjerte ildsjeler som ønsker å totalrestaurere det gamle bygget slik at det kan benyttes av lokalbefolkningen som et møtested i bygda. I samarbeid med Evje og Hornnes kommune, Grobotn 4H og Evje og Hornnes sogelag åpnet de dørene den 9. september med omvisninger, foredrag, fotoutstilling og aktiviteter for barn. Prosjektet er et strålende eksempel på hva man kan få til når kommunen og de frivillige jobber sammen for å bevare et viktig kulturminne. Arrangementet hadde over 300 fremmøtte som fikk se bygget som mer eller mindre har vært stengt siden begynnelsen av 50-tallet. Det var mange besøkende ved fengselet 9. september. Foto: Siv Therese Kile Lie. Publikum kunne denne dagen møte betjente kryssingsstasjoner med flaggsignaler, togekspeditører med rødt bånd og gullstriper, lokførere, konduktører og mange flere. Foto: Egil Sandal Foto: Birger Caspersen

7 Økonomi Kulturvernforbundet mottar støtte fra Klima- og miljødepartementet og Kulturrådet for arbeidet med kulturminnedagene. Klima- og miljødepartementet gir et tilskudd på kr i øremerkede midler, mens Kulturrådet gir et tilsvarende tilskudd som er inkludert i driftsstøtten. Det er et viktig kriteria at kulturminnedagsarrangementene skal være gratis for de besøkende. Analyse av spørreundersøkelse 22. september ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle registrerte arrangører. Dataene i spørreundersøkelsen viser arrangører som er svært fornøyde med gjennomføringen av eget arrangement. Per 3. oktober 2017 ble det gjort en analyse av besvarelsene som ble tilsendt Kulturvernforbundet. 80 respon denter av 166 utsendelser til arrangører tilsvarer en svarprosent på 48%. Siden undersøkelsen ble gjort kun blant påmeldte arrange ment, vil vi ikke få et realistisk bilde av hvor godt påmeldingsskjemaet og administreringen fungerer i praksis. Noen av tilbakemeldingene blant deltakere har tydet på at portalen for påmelding ikke er brukervennlig nok og at arrangørene ønsker lett tilgang til egen profil slik at den kan oppdateres underveis i planleggingen av eget arrangement. Det er også et ønske om en tidligere offentliggjøring av neste års tema, slik at arrangørene kan ta stilling til tema før de begynner planleggingen av aktiviteter for Det ble også poengtert i tilbakemeldingene at plakaten kan være uhensiktsmessig stor. Dette vil tas i betraktning ved utformingen av neste års plakat. Oppsummering Under markeringen av Kulturminnedagene 2017 ble det satt som mål å løfte frem hvordan kulturminner og tradisjoner kan vise vei fremover for hvordan samfunnet kan utvikle seg. «Kulturminner i samfunnets tjeneste» åpnet for mange muligheter til å vise frem kulturarvens betydning for samfunnsutviklingen gjennom arrangementer med stor bredde, stort mangfold og kreativitet som kjennetegn. Kulturminnedagene 2017 ble gjennomført på en solid måte, noe som vises i antall arrangementer og besøkende. Bare Kulturminnedagene 1996 «Troenes hus og dødens hager» hadde flere registrerte arrangement (292) og Kulturminne dagene 2001 «Tradisjoner i tre» flere besøkende (55600). Ellers topper 2017 statistikken med 255 registrerte arrangement (280 inklusive uregistrerte arrangement) og ca besøkende. Arbeidet med å få enda flere arrangører til å registrere sine arrangement, rekruttering av nye arrangører og muligheten for å finne nye økonomiske løsninger og samarbeidspartnere vil videreføres også i kommende år. Markedsføringskanaler % Facebookside 2 Instagram 3 Twitter 4 Lokalavis 5 Lokalradio 6 Hjemmeside 7 Flygeblad/program 8 Plakater 9 Annet Deltakernes alder år 0 20 år år Hvor fornøyd er dere med Kulturminnedagene? % Misfornøyd Litt misfornøyd Sånn passe Fornøyd Svært fornøyd Ikke relevant 1 Hjemmeside 2 Facebookside 3 Håndbok 4 Påmeldingsskjema 5 Plakat 6 Tema «Kulturminner i samfunnets tjeneste» 7 Arbeid for å fremme deres arrangement 60 år + Alderspredning på deltakere

8 Tema og tall for Kulturminnedagene År Dato Tema Antall arr. * Antall besøkende Ikke tema, første deltakelsesår Tekniske og industrielle kulturminner Kulturmiljøer Troens hus og dødens hager Bli kjent med dine kulturminner, kulturminner langs 82 kyst og vannveier, Tekniske og industrielle kulturminner Gamle håndverk i ny tid Arven fra Europa Kommunikasjon Tradisjoner i tre Da klokka klang Skolen-bygningen-kunnskapen Vår medisinske kulturarv Fra fiskehjell og stabbur til dekket bord og «Kulturkonvensjonen 50 år» Fra slegge til mus - Forandringens hundreår Steder for ankomst og avreise Til glede og besvær forsamlingshus, bedehus og ungdomshus Mangfoldig fritid Vann og dagliglivets kulturminner Nytt liv i gamle minner Skjulte skatter, spor i landskapet Møteplasser Historiens kvinner og menn deltakelse, fellesskap og handling Den store reisen 200 års utvikling Nabolag mennesker, kulturminner og historie Se hva vi kan: kompetanse og kunnskap i kulturvernet Kulturminner i samfunnets tjeneste Typisk norsk ikke bare norsk minne dagene september2017 Kulturminner i samfunnets tjeneste * Antall arrangement er ikke nøyaktig sammenlignbare, da noen år inkluderer arrangement som ikke er registrert i vår database, mens andre år bare inkluderer registrerte arrangement. 14

9 Norges Kulturvernforbund Øvre Slottsgate 2b 0157 Oslo Tlf: