Til Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Mars 2018 Til Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora FS-UH 04/18 Orientering om endringer i studieporteføljen ved Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Bakgrunn Årlig emne- og programrevisjon for kommende studieår har frist for dekanvedtak 15. desember. Dekan gir utredningstillatelse for nye studieprogram med oppstart 1 ½ år senere i januar, søknad om etablering sendes til Utdanningsavdelingen i juni, og om høsten skal etableringen behandles i Utdanningsutvalget og universitetsstyret. Under er en oppsummering av større endringer i studieporteføljen utenom det som tilhører den årlige emnerevisjonen. Lesesenteret - Erfaringsbasert masterprogram i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister - etablert Universitetsstyret vedtok i sak US 96/17 etablering av Erfaringsbasert masterprogram i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister i møte Lærerspesialistordningen og universitetets eksisterende videreutdanning følger opp regjeringens strategi Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen. 60 studiepoeng videreutdanning ved UiS er finansiert av Kunnskapsdepartementet, foreløpig som en pilot. Det planlagte mastertilbudet bygger således på et allerede etablert og godt utprøvd videreutdanningstilbud. Departementet viderefører nå piloteringen. Dermed er finansieringen av de første 60 studiepoengene sikret. De nye 30 studiepoengene skal finansieres ved egenbetaling dersom ikke Kunnskapsdepartementet velger å finansiere hele graden. I følge departementets bestemmelser, har institusjonene anledning til å ta egenbetaling for erfaringsbaserte masterstudier. Studietilbudet vil derfor ikke få konsekvenser for fakultetets økonomi, da det i sin helhet vil være selvfinansiert. Nasjonalt senter for læringsmiljø (Læringsmiljøsenteret) master i pedagogisk psykologi - utredes Læringsmiljøsenteret har søkt om utredningstillatelse for et masterprogram i pedagogisk psykologi. Programmet skal være en modulbasert utdanning som ligger i skjæringsfeltet mellom pedagogikk og psykologi. Tilbudet skal ha heltids og deltids løp og være nett- og samlingsbasert. Hoved målgruppen er ansatte i PPT, pedagoger i barnehagen og skole og miljøterapeuter innen skole og helseinstitusjoner. Det skal utredes nærmere om studietilbudet skal inngå i den ordinære studieporteføljen, eller om det skal tilbys gjennom UiS-EVU som betalingsstudie. 1

2 Ph.d. utdanning felles fakultært doktorgradsprogram - utredes Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora tilbyr i dag to doktorgradsprogram: Ph.d-program i lesevitenskap/literacy studier er det eneste norske studiet som har lesingens og skrivingens rolle i tekstkulturen som definert forskningsobjekt. I egenskap av denne posisjonen har Universitetet i Stavanger et nasjonalt ansvar for forskerutdanning på dette feltet. Lesevitenskap/Literacy studier er et ph.d.-program med en klar humanistisk innretning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Programmet rekrutterer bredt fra ulike humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Ved UiS henvender programmet seg spesielt til kandidater fra masterutdanningene i lesevitenskap, Literacy studies, historiedidaktikk og utdanningsvitenskap. Ph.d.-program i utdanningsvitenskap Utdanningsvitenskap er et flerfaglig vitenskapsområde. Området er bredt sammensatt og rommer et spekter av pedagogikk og pedagogiske deldisipliner. I tillegg dekker det utdanningsforskning innenfor det samfunnsvitenskapelige området, bl.a. psykologi og sosiologi, og innenfor humaniora. Ph.d.-studiene i lesevitenskap og utdanningsvitenskap drives i nært samarbeid. Det er ønske om et felles doktorgradsprogram som kan dekke hele studieporteføljen til fakultetet. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) Regjeringen innførte femårig masterutdanning for grunnskolelærer med oppstart fra For de studentene som startet sin utdanning i 2016 eller tidligere, så kan de etter det tredje året søke seg over til det toårig masterprogrammet i utdanningsvitenskap med profiler i: Idrett/kroppsøving Matematikkdidaktikk Norskdidaktikk Pedagogikk Spesialpedagogikk Master i utdanningsvitenskap med profil i spesialpedagogikk er fra 2017 i samarbeid med Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Praksisemne i humanistiske fag, 15 studiepoeng Emnet tilbyr studentene praksisopphold i en offentlig eller privat virksomhet utenfor utdanningssektoren med tilknytning til disiplinfagene ved IKS. Praksisoppholdet skal 2

3 bidra til at studentene bevisstgjøres studienes faglige relevans for arbeidslivet. Gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utøvelse skal studentene få mulighet til å bli bevisst på hvilke yrkesroller humanistiske disiplinfag kan gi, og hvilke yrkesmuligheter som finnes. Praksisemnet tilbys som et valgemne siste semester i bachelorprogrammet ved IKS. Emnet er opptaksbegrenset og det vil blant annet være intervjuer med aktuelle studenter etter avtale med praksisplassen. Nye etter- og videreutdanningsemner emner: Lesesenteret: Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 2 på 30 studiepoeng Barns språkutvikling og språklæring - nettstudie på 30 studiepoeng. KFK-begynneropplæring VBO på 30 studiepoeng. Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, 1.-4.trinn: Begynneropplæring med lesing, skriving og regning i teori og praksis på 30 studiepoeng Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering på 15 studiepoeng Forsknings- og utviklingsarbeid på 15 studiepoeng Læringsmiljøsenteret: Klasseledelse og læringsfremmende relasjoner i videregående opplæring på 30 studiepoeng Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora tar saken til orientering. Hagbard Line-huset 1. mars 2018 Elaine Munthe dekan Dokumentet er elektronisk godkjent 3

4

5

6

7

8

9

10

11

12 Universitetet i Stavanger Styret Grunnlagsdokument for arbeid med kvalitet i utdanningene Gjennom kontinuerlig oppmerksomhet på kvalitet i utdanningene, i alle tre sykluser, skal vi motivere for kontinuerlig arbeid med å forbedre studier, undervisning og læring. I en kultur for arbeid med kvalitet går forbedringsprosessene gjennom systematisk dokumentasjon og analyser, nye veloverveide planer og forsøk på å realisere best mulig undervisning og læring i de kontekstene der utdanning skjer. Kultur for kvalitet Ved Universitetet i Stavanger betrakter vi utviklingen av vår kultur for arbeid med kvalitet gjennom seks aspekter: Ambisjoner, krav og motivasjon. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom å stille høye krav til oss selv og studentene, og til vår samhandling for å nå faglige målsetninger. Inkluderende arbeids- og læringsformer. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom å legge til rette for å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet og motivere til høy grad av deltakelse i forsknings- og utviklingsbaserte læringssituasjoner. Variasjon og progresjon. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom et bredt sett av arbeidsformer som henger sammen med læringsutbytte, vurderingsformer og innhold i emnene, og gjennom en naturlig progresjon hvor kunnskaper, ferdigheter og holdninger bygger på hverandre mellom emnene. Bevisst begrunnet indre sammenheng. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom vår evne til å beskrive og begrunne hvordan emner og studieprogram er bygd opp og henger sammen med tanke på innhold, læringsutbytte og vurderingsformer. Samspill med de yrkesfelt det utdannes for. Vår kultur for kvalitet skal utvikles i dialog med arbeidslivet, i en gjensidig utfordring av etablert tenkning og praksis i utdanning og yrke. Selvstendighet i en verden preget av mangfold. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom vektlegging av internasjonalisering og etikk- og danningsperspektiver i studiene, for å fremheve kompetanser som forståelse for mangfold, selvstendighet, medansvar, inkludering og kritisk holdning. Kvalitetsarbeidets formelle forankring Styret er som institusjonens øverste myndighet ansvarlig for at institusjonens virksomhet holder høy kvalitet. Universitetsdirektøren er øverste leder for den administrative virksomheten ved UiS, og dermed ansvarlig for at denne virksomheten holder høy kvalitet. Rektoratet har tilsvarende ansvar for den faglige virksomheten, og ved UiS har prorektor et særlig ansvar for kvaliteten i utdanningene. Ved fakultetene har dekan ansvaret for fakultetets faglige virksomhet. Universitetsledelsen får i arbeidet med utdanningene bistand fra to sentrale organ: utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget. Utdanningsutvalgets arbeidsområde omfatter kvaliteten på studienes innhold, mens læringsmiljøutvalgets arbeidsområde er studentenes læringsmiljø. De to utvalgene utgjør til sammen institusjonens lokale tilsynsorgan for kvalitet i utdanningene (UiS LOKUT). 1/3

13 Beskrivelse av kvalitetsarbeidet Universitetets system for sikring og utvikling av studiekvalitet omfatter alt arbeid som innvirker på denne. Det er et distribuert system integrert i institusjonens virksomhet. Det betyr at de som utformer arbeidsprosesser og gjennomfører arbeidsoppgaver er ansvarlige for den virkning disse har på studiekvaliteten. Arbeidet med kvalitet i utdanningene skal være beskrevet, og skal gjennomføres i tråd med beskrivelsene. Organiseringen av arbeidet, arbeidsprosesser og -oppgaver skal være beskrevet i en nettbasert kvalitetshåndbok. Ansvaret for beskrivelsene og vedlikehold av håndboken følger kvalitetsansvaret. Utdanningsdirektøren er ansvarlig redaktør for beskrivelsene. Fakultetets dekan er ansvarlig redaktør for beskrivelser av fakultetets arbeid. Universitetet legger vekt på studentmedvirkning. Studentene er selv ansvarlige for å delta. Ansvarlig redaktør påser at beskrivelsene oppfyller de krav som stilles i lover og forskrifter, og er i tråd med universitetets strategi og europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring. Ut over dette kan ansvarlig redaktør ta med annet hensiktsmessig innhold. Utforming av kvalitetssystem og kvalitetsarbeid Arbeidet med kvalitet i utdanningene skal utformes og gjennomføres slik at: Kvalitetskultur videreutvikles Læringsutbytte oppnås Utdanningene gjøres mer universelt tilgjengelige, og arbeidsprosessene utformes med tanke på å oppnå universell utforming Akademisk frihet og integritet ivaretas Enhver form for akademisk fusk og tilløp til dette unngås og motvirkes Alle former for diskriminering unngås og motvirkes Alle krav til kvalitetsarbeidet oppfylles, at universitetets strategi ivaretas og gjeldende retningslinjer etterleves Knyttet til siste punkt skal det legges særlig vekt på innovasjon og internasjonalisering innenfor de konsortier og nettverk universitetet deltar i (herunder ECIU). Det er styret selv som vedtar endringer i UiS sin policy for arbeidet med kvalitet i utdanningene. Ikrafttredelse og overgangsregler UiS policy for arbeidet med kvalitet i utdanningene gjelder fra Fram mot erstattes de foreliggende kvalitetshåndbøker med den nettbaserte kvalitetshåndboken. Den nye håndboken gjøres gjeldende fra /3

14 Vedlegg 1: Policy for kvalitetssikring 1 i europeiske standarder og retningslinjer (ESG 2015) 1.1 Policy for kvalitetssikring Standard: Akademiske institusjoner skal ha en offentlig policy for kvalitetssikring som del av den strategiske styring. Interne aktører skal innføre denne gjennom egnede strukturer og prosesser. Retningslinjer: En tydelig policy og tilhørende prosess, utgjør hovedpilarer i et velfungerende institusjonelt kvalitetssikringssystem. Systemet inngår i en syklus for løpende forbedring som bidrar til at institusjonen oppfyller sine forpliktelser og strategiske målsetninger. Systemet støtter videre opp om utviklingen av en kvalitetskultur der interne aktører tar ansvar og engasjerer seg på alle organisatoriske nivå. For å legge til rette for dette gis en slik policy formell status, og gjøres offentlig tilgjengelig. En kvalitetssikringspolicy fungerer best når den reflekterer forholdet mellom forskning, undervisning og læring og tar i betraktning både nasjonale og internasjonale kontekster institusjonen opererer innenfor og integreres i institusjonens strategiske mål. En slik policy bygger opp under organiseringen av kvalitetssikringssystemet; at avdelinger, skoler, fakulteter og andre organisasjonsenheter så vel som det institusjonelle lederskap og individuelle ansatte og studenter tar aktivt ansvar for kvalitetssikringen; akademisk integritet og frihet, og årvåkenhet for akademisk svindel; på vakt overfor intoleranse og enhver form for diskriminering av studenter og ansatte; at eksterne interessenter involveres i kvalitetssikringen. Policyen omsettes til praksis gjennom et tilfang av interne kvalitetssikringsprosedyrer som åpner for deltakelse. Innføring, arbeid med og revidering av den fastsettes av den enkelte institusjon. Institusjonens kvalitetssikringspolicy omfatter også de deler av institusjonens aktiviteter som er satt ut eller utføres av andre. 1 Dette er Kvalitetskontoret ved UiS sin oversettelse av «1.1 Policy for quality assurance» fra «Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) - Approved by the Ministerial Conference in May 2015». Teksten kan bli revidert når Kunnskapsdepartementet blir ferdige med den norske oversettelsen av europeiske standarder og retningslinjer. 3/3

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Strategi for fakultet for utdannings- vitenskap og humaniora Vedtatt av fakultetsstyret

24 Innholdsfortegnelse Forord... 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder... 4 Beskrivelse av Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora... 5 Faglige satsingsområder for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora DEL II: Mål og strategiske føringer... 7 Mål og strategiske føringer for UTDANNING... 7 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID... 9 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER DEL III: Måleparametere for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Strategi for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora gjelder for perioden Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi , som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 2

25 Forord Årene fram mot 2020 blir spennende år. Våre utdanninger og vår forskning er gjenstand for store forventninger fra både Kunnskapsdepartementet, samfunnsaktører og samarbeidspartnere. Kunnskapsdepartementet har lansert «Lærerutdanning 2025» som skisserer en strategi for lærerutdanningene som omfatter rekruttering, studieprogrammenes forskningsforankring, internasjonalisering, tverrfaglighet og praksisnærhet. I mars 2017 ble Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge offentliggjort. I denne meldingen drøftes humanioras rolle i løsninger på samfunnsutfordringer og humanioras egenverdi. Både humanistisk forskning og utdanningsvitenskapelig forskning er / blir evaluert. Evalueringen av humaniora ble lansert den 23. juni 2017 og rapporten om evaluering av utdanningsvitenskapelig forskning ventes i februar Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen varsler nye samarbeidsforventninger til UH-sektoren. Både i denne meldingen og i «Lærerutdanning 2025» er det tydelige forventninger om tett samarbeid mellom lærerutdanninger og barnehage / skole, om tettere koblinger mellom utdanning og praksis, om nye former for praksisopplæring som også omfatter klinisk praksis eller forskningsbaserte og utforskende praksiser, og utvikling av universitetsbarnehager / universitetsskoler. Meld St 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen gir også innspill til områder det kan være viktig å styrke i barnehagelærerkompetanse, og i september 2017 lanserte KD «Kompetanse for framtidens barnehage», en revidert strategi for årene Nasjonalt råd for lærerutdanning har tatt til orde for å styrke og fremme mastergradsutdanninger for barnehagelærere, og har et klart siktemål om at barnehager bør ha minimum 20 % ansatte med mastergradskompetanse. Vår strategi skal også målbære strategien som gjelder for hele UiS og som er vedtatt av UiS-styret. I tillegg til et tydeligere fokus på universitetets samfunnsengasjement, vektlegger Strategi for Universitetet i Stavanger særskilt to tverrgående satsingsområder: Internasjonalisering og digitalisering. UiS har inngått utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet hvor UH-fakultetet har spesifiserte mål innen internasjonalisering og profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er to områder som handler om faglig utvikling både for ansatte og studenter, og som vil reflekteres tydeligere i alle studier. Forskning innen profesjonsfaglig digital kompetanse er viktig for utdanningene, og det Didaktisk Digitale Verkstedet (DDV) vil gi rom for ulike forskningsprosjekter. Internasjonalisering innebærer et stort faglig arbeid som må prioriteres sterkt i perioden gjennom utvikling av faglige tilbud, emnerevisjoner og nyutvikling, mobilitet, og forskning. Vi må både fortsette på vår vei og utforske nye muligheter for å fremme det som har betydning for studenter, for samarbeidspartnere og for kunnskapsutvikling innen våre fagfelt. I årene fram mot 2020 vil det være mange områder som vi alle må bidra til utvikling av. Utviklingen vil kreve tverrfaglighet på tvers av og innen administrasjon og vitenskap og det vil kreve velvillig og konstruktiv samarbeid. Vi har de beste forutsetninger for å få dette til! Hagbard Line-huset Elaine Munthe dekan 3

26 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Fra Strategi for Universitetet i Stavanger : Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. 4

27 Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. Beskrivelse av Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UH-fakultetet) er ett av seks fakulteter på Universitetet i Stavanger. Fakultetet er organisert i følgende enheter: Fakultetet tilbyr utdanning for lærere i barnehage og i grunnopplæring, humaniorastudier og idrettsfag. Fakultetet tilbyr to ph.d.-programmer, i henholdsvis utdanningsvitenskap og lesevitenskap. To nasjonale kompetansesentre er viktige bidragsytere til forskning og innovasjon, utdanning og samfunnsengasjement. 5

28 Faglige satsingsområder for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Praksisnær forskning og utvikling Forskere ved UH-fakultetet er opptatt av å bidra til utvikling av praksis i barnehager og skoler, og til å styrke kunnskapsutvikling for utdanningssektoren. I denne tre-årsperioden vil flere samarbeide tett med barnehager og skoler i etterutdannings- og utviklingsprosjekter, og knytte både studenters og forskergruppers / programområders arbeid til dette. Forskning på tidlig barndom, barnehage og begynneropplæring I følge NIFU, er UiS den institusjonen i Norge som bruker mest ressurser på forskning om tidlig barndom og barnehage. Sammenlignet med andre universiteter og høgskoler, har UH-fakultetet den høyeste konsentrasjonen av forskere og stipendiater på dette området. I denne perioden vil vi styrke forskning på begynneropplæring og støtte forskning på barnehage og tidlig barndom videre gjennom synliggjøring og fortsatt innsats i form av stipendiatstillinger. UH-fakultetet har som mål å være nasjonalt ledende på dette området. Forskeropplæring og tverrfaglig samarbeid Fakultetet vil arbeide for et nytt ph.d. program i humaniora for å styrke forskningen på feltet og bedre kunne følge opp Humaniorameldingen og Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning. Fakultetet vil ta de nødvendige initiativ til å utrede et slikt ph.d.-program med bred humanistisk profil i samarbeid med andre fakulteter og eventuelt andre institusjoner med tanke på etablering av nytt program i gjeldende strategiperiode. 6

29 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Samfunnsutvikling og innovasjon Våre utdanninger utdanner lærere og personer til andre yrker i offentlig og privat sektor som kan kritisk analysere og vurdere eksisterende praksis og utvikle og prøve ut nye praksiser på systematiske og forskningsbaserte måter. Vi vil: samarbeide med eksternt arbeids- og næringsliv om å identifisere problemstillinger som studenter kan utforske teoretisk og praktisk videreutvikle undervisningsmetoder som ivaretar studentenes læringsutbytte innenfor alle fag utvikle og tilby relevante, erfaringsbaserte mastergradsprogrammer for lærere som allerede er i arbeid Internasjonalisering Vi arbeider bredt med internasjonalisering i våre studier og det skal vi fortsette med også i denne perioden. Hovedfokus i perioden er utgående mobilitet for våre studenter prioritert. Vi skal tilby forhåndsgodkjente emner/semesterprogram og praksismuligheter i utlandet innen alle studieprogram og fag kommunisere klare forventninger til at studenter på norskspråklige programmer har et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. ha flere utvekslingsavtaler med ledende universiteter som sikrer studentene god opplæring og god oppfølging Digitalisering Våre studier skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette omfatter både kunnskap om digitale muligheter og kritisk vurdering av bruk av det digitale, inkludert etiske spørsmål knyttet til bruk. Vi skal: ha lærere med kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse, og om hvordan mulighetene og begrensninger med læringsteknologi fremmer studentenes engasjement og læring vektlegge digitale løsninger særskilt i utvikling av nye studietilbud og videreutvikling av eksisterende studieportefølje for å nå en nasjonal / internasjonal studentgruppe utvikle nettressurser til bruk for studenter og lærere 7

30 tilby studieprogrammer med høye ambisjoner for studenters profesjonsfaglige digitale kompetanse Læringsmiljø Studenter og ansatte skal oppleve et inspirerende og felles faglig fellesskap. I denne strategiperioden vil vi vektlegge: læringsarealer og arbeidsarealer skal ha høy standard og muliggjøre nye samarbeidsformer og læringsformer videreutvikling og styrking av studentmedvirkning gjennom jevnlige møter og ved å legge til rette for gode arbeidsforhold for studentenes linjeforeninger inkludering og involvering av studenter i konferanser og annen faglig virksomhet styrke det internasjonale læringsmiljøet gjennom å skape bedre integrering mellom norske og internasjonale studenter og ansatte forberede studenter til lærings- og utforskingssamarbeid i arbeidslivet Rekruttering UH-fakultetet skal innen 2020 ha minimum 2.4 primærsøkere til hver studieplass på alle fakultetets utdanninger. For å oppnå dette vil fakultetet: profilere programmenes innhold og undervisningsmetoder bruke studentambassadører og studentassistenter mer systematisk i rekrutteringsarbeidet videreutvikle allerede godt fungerende rekrutteringsstrategier 8

31 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Fakultetet vil videreføre arbeidet med programområder og støtte til utvikling av forskningsprosjekter. I denne perioden vil vi spesielt arbeide med å posisjonere forskergrupper til samarbeid innen EU-prosjekter og støtte opp om forskergrupper som vil ta på seg å lede EUprosjekter. Vi vil: arrangere målrettede workshops og samarbeidsmøter i forbindelse med utvikling av nye programmer og utlysning av aktuelle forskningsområder fra EU og NFR prioritere ressurser til posisjonering for å bli partnere i EU-forskningsprosjekter prioritere ressurser til ansatte som utvikler EU-søknader arrangere søkerkurs for potensielle Marie Curie-stipendiater (både inn- og utreisende) arrangeres i samarbeid med Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) prioritere midler til økt antall forskningsterminer inkludere planlagt internasjonalt opphold i minimum tre måneder som ett av tildelingskriteriene for forskningstermin Fakultetet har i dag to ph.d-programmer som ivaretar forskerutdanning innenfor områdene utdanningsvitenskap og lesevitenskap. I løpet av strategiperioden vil vi utrede og iverksette tiltak som kan styrke forskerutdanning betraktelig og styrke våre utdanninger innenfor humaniora: muligheter for en ny ph.d.-utdanning i humaniora på tvers av fakulteter ved UiS skal utredes samarbeid med UH-nett Vest om forskerskole innenfor utdanningsvitenskap 9

32 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Meld. St. 21 ( ) varsler nye måter å arbeide med barnehage- og skolebasert utvikling som forutsetter tett samarbeid med lærerutdanninger/sentra. Nasjonale myndigheter skal ha en tydelig rolle som pådriver og tilrettelegger, men det er kommuner og fylkeskommuner som skal stå for gjennomføringen av tiltak i samarbeid med universiteter og høgskoler. Midler til slik utvikling vil kanaliseres gjennom fylkesmannsembetet. Modell for kompetanseutvikling omfatter tre ordninger: a) En desentralisert ordning for skolebasert kompetanseutvikling, b) En oppfølgingsordning der det over tid er svake resultater på sentrale områder, og c) En innovasjonsordning med utlysninger gjennom NFR. I perioden vil fakultetet være en ettertraktet samarbeidspartner for barnehager og skoler regionalt - og for kompetansesentrene også nasjonalt. Vi skal: organisere samarbeid med sektoren som gir forutsigbarhet og langsiktighet utvikle samarbeid med sektoren som stimulerer til og utvikler studenters muligheter for FoUdeltakelse utvikle nettressurser innenfor sentrale og etterspurte fagfelt øke praksisnær forskning gjennom vårt samarbeid med sektoren bidra til å sette Rogaland på kartet som utdanningsregion 10

33 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora vil bidra til å nå universitetets mål om at vi skal være en åpen, brukerorientert og lærende institusjon. Vi vil arbeide aktivt og fremtidsrettet med dette ved å: implementere ny faglig og administrativ organisasjonsstruktur implementere nye lederfunksjoner og råds- og utvalgsstruktur på fakultet og i institutter og sentra styrke koblingen mellom fakultetsstyret og universitetsstyret Digitalisering Vi vil: utvikle pedagogisk bruk av Didaktisk Digitalt Verksted (DDV) og nye læringsrom i Hulda Garborgs hus planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak for ansatte knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse sette av tilstrekkelig med ressurser for oppgradering av digitale verktøy til bruk i undervisning og eksamen gjennomgå muligheter for digitalisering av arbeidsflyt i administrasjonen Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Vi vil: videreutvikle gode løsninger for kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere vektlegge undervisningskompetanse ved rekruttering og tilsetting av undervisningspersonale i enda større grad tilby felles veiledningsordning for førstelektor-, professor- og dosentopprykk Bærekraftig økonomi og infrastruktur Vi vil: sikre god ressursutnyttelse både blant det faglige og administrative personalet gjennomgå behov for spesialrom til undervisning Innrede og utvikle tilbygget til Hulda Garborgs hus for undervisning, læring og samarbeid Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 11

34 DEL III: Måleparametere for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Måleparameter Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student pr. år Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 4.1 % 10 % Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak (hovedopptaket) Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 50 % 45.9% Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 41.1 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter 22 % 25 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling Publisering på nivå % 15 % Internasjonal sampublisering 18 % 20 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 58.9 % 65 % Andel kvinner i professorstillinger 35.7 % 40 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

35 Universitetet i Stavanger Møtebok Møtebok fra Utdanningsutvalget Møtested: AR T-401 Tid: kl. 9:00 11:10 Følgende faste medlemmer møtte: Turid Borgen Olaf Eggestad Dag Husebø Lars Atle Kjøde Ketil Knutsen Marthe Mæland Marit Aamodt Nielsen Bjørg Frøysland Oftedal Brita Strand Rangnes Jon Tømmerås Selvik Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Lene Hoff Mads Kapstad Sara Jalali Jørgen Sjøberg Helge Bøvik Larsen Følgende varamedlemmer møtte: Sindre Johnsen Una Ruzic Henning Stokkeland Olsen Fra administrasjonen møtte: Veslemøy Hagen Marit Cecilie Farsund Kristofer Henrichsen Stig Atle Selmer-Andersen Eilef Johan Gard Møtet ble ledet av Dag Husebø Møtebok: Utdanningsutvalget,

36 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. UU 01/18 Innkalling UU 02/18 Godkjenning av møtebok frå 8. november / UU 03/18 Strategisk tema: Strategi for digitalisering i høyere utdanning og forskning / UU 04/18 Årsrapport 2017 og plan for utvalet sitt arbeid i / UU 05/18 Studiebarometeret / UU 06/18 Møteplan for utdanningsutvalet / UU 07/18 Sluttrapport digital eksamen 16/ UU 08/18 Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS 15/ UU 09/18 Kriterier og mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studier ved UiS 15/ UU 10/18 Andre orienteringssaker 15/ UU 11/18 Eventuelt Stavanger, Møtebok: Utdanningsutvalget,

37 UU 01/18 Innkalling Vedtak: Innkallingen ble godkjent. UU 02/18 Godkjenning av møtebok frå 8. november 2018 Vedtak: Møteboka er godkjent. UU 03/18 Strategisk tema: Strategi for digitalisering i høyere utdanning og forskning Prorektor innledet om den nasjonale strategien og arbeidet med en strategi for digitalisering som er igangsatt ved UiS. KD sin strategi omtaler digitalisering først og fremst som et viktig virkemiddel for å nå sektormålene, men også som virkemiddel for grunnleggende endringer i vår praksis og våre arbeidsformer. Strategien er bygget opp omkring «Målbilder for en ønsket framtid», målbilder for studenten, læreren, forskeren, ledelsen, data og infrastruktur og administrative systemer. KD vil følge opp strategien i øvrige styringsdokumenter. Institusjonene forventes å utforme digitaliseringsstrategier som operasjonaliserer og samspiller med nasjonale planer. UiS sitt arbeid knytter da også an til den nasjonale strategien samt til universitetets strategi Arbeidet skal munne ut i institusjonelle tiltak for utdanning, forskning, samfunnskontakt og organisasjon som skal ligge til grunn for budsjettbehandlingen for Et fullstendig utkast til strategi presenteres for utvalget i neste møte. Utvalget drøftet saken. Det gjengis kort noen punkter fra diskusjonen: - Det er riktig at digitalisering ikke først og fremst er et mål i seg selv, men et middel og verktøy. - Men, dette må balanseres mot at vi skal utdanne kandidater til det digitale samfunnet. Med digitaliseringen endrer både våre kunnskapsbaser og praksiser seg. Således er digitalisering et viktig element både i studienes relevans og dannelsesaspekt. - Arbeidslivet etterspør nettopp kandidater med gode digitale kompetanser og ferdigheter. - Digitalisering er viktig for læringsmiljøet, men vi må heller ikke glemme digitaliseringens rolle i arbeidsmiljøet. I det kommende skal vi framsnakke på hvilke måter studenter og læringsmiljø, kolleger og arbeidsmiljø vil kunne ha utbytte av digitaliseringsprosessene. Vedtak: Utdanningsutvalget tar saken til orientering. UU 04/18 Årsrapport 2017 og plan for utvalet sitt arbeid i 2018 Veslemøy Hagen innledet. Hun understreket at utvalget spiller en viktig rolle institusjonelt og overfor styret. Hun dro fram de prioriterte sakene fra 2017 og hva som er det viktigste for utvalgets arbeid i løpet av Blant annet kommer utvalget til å spille en viktig rolle i gjennomgangen av studiene 2018, tilsynspilotene, revisjon av kvalitetssystemet og oppfølgingen av Studiebarometeret. Vedtak: a) Utvalet godkjenner framlegget til årsrapport for b) Utvalget fastset plan for arbeidet i UU 05/18 Studiebarometeret 2017 Marit Cecilie Farsund presenterte resultater fra Studiebarometeret Internasjonalisering og tilbakemelding og veiledning var særlige satsingsområder for oppfølging etter sist runde, uten at dette har gitt synlige resultater. UiS scorer fortsatt jevnt over litt under det nasjonale gjennomsnittet på alle indekser. Satsingsområdene videreføres i 2018 med en mer detaljert oppfølgingsplan der det enkelte tiltak knyttes til en målbar parameter. Møtebok: Utdanningsutvalget,

38 Utvalget kommenterte blant annet følgende: - Studiebarometeret er viktig å følge opp, men bør også suppleres med andre data. Sammen med f.eks. Tableau-data, kan studiebarometeret være et godt grunnlag for kvalitets- og utviklingsarbeidet. Enhetene ønsker hjelp til å sammenstille data og tolke. - I oppfølgingen er det viktig å ha god innsikt i hva som er utfordringene knyttet til den enkelte indeks. F. eks. er det mange fagmiljøer som er gode på internasjonalisering men dårlige på mobilitet og utveksling. - Viktig at oppfølgingen involverer alle ledd og når helt ut til fagmiljøene. Det samme gjelder for prosessene knyttet til spørreundersøkelsen som må drives fram i linjene. - Viktig å vurdere hva og hvordan vi kommuniserer med studentene når de skal svare. Det bør vektlegges en positiv kommunikasjon der oppmerksomheten rettes mot studentenes mulighet til å påvirke studiehverdagen, og hvor oppmerksomheten rundt premiering og fest bør holdes lav. Vedtak: Utdanningsutvalget tar saken til orientering. UU 06/18 Møteplan for utdanningsutvalet Dag Husebø orienterte om forslaget til møteplan og samordningen mot styret og læringsmiljøutvalget. Vedtak: Utvalet godkjenner møteplanen for studieåret UU 07/18 Sluttrapport digital eksamen Veslemøy Hagen orienterte. Målet om 80% digitale skoleeksamener er ikke nådd for UiS totalt, men de fleste enhetene har nådd målet. Beslutningen om å legge BYOD til grunn har vist seg å være riktig og uproblematisk. Erfaringene med bruk av Arkivenes hus har også vært gode. Det er en vurdering fra prosjektet at full digitalisering av eksamen vil være avhengig av ytterligere endringer av eksamensformer. Vedtak: Utdanningsutvalget tar saken til orientering. UU 08/18 Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS Veslemøy Hagen innledet. NOKUT planlegger tilsyn med UiS sitt systematiske kvalitetsarbeid i løpet av Vi har et godt grunnlag for å starte revisjonen, i det eksisterende systemet, i de prosedyrene som er utarbeidet for akkreditering og tilsyn. Vi vil også se på de nylig reviderte systemene til NTNU og UiA i arbeidet. Følgende punkter blir sentrale i revisjonen: Roller, kvalitet i emner, kvalitet i program, kvalitet i studieporteføljen og rapportering. Det legger opp til at utdanningsavdelingen utgjør en skrivegruppe med prodekaner og kvalitetskoordinatorer som referansegruppe. Vi kommer også til å bruke ad hoc workshops og arbeidsmøter. Utvalget ga blant annet følgende kommentarer: - Når studieprogramlederrollen nå etableres er det viktig at studentemnetillitsvalgte koples på. - Ved UH arbeider en med å vitalisere emnetillitsvalgtordningen og skrive fram mer aktive funksjonsbeskrivelser, tydelige mandater og attestasjon. - Det er viktig at prosessen ikke blir for sentralisert, men involverer alle ledd i organisasjonen. - Fagmiljøene har den viktigste rollen i kvalitetsarbeidet og må involveres. Viktig å gjennomføre kartlegging av kvalitetsarbeidet i de ulike enhetene. - Det er nettopp viktig at systemet er egnet til å dokumentere det kvalitetsarbeidet som pågår i enhetene, både på emner og programmer. Vedtak: Utvalget tar saken til orientering. Møtebok: Utdanningsutvalget,

39 UU 09/18 Kriterier og mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studier ved UiS Kristofer Henrichsen innledet. Retningslinjene, prosedyrene og malene som utdanningsutvalget fastsatte for bachelor- og masterstudiene i maimøtet 2017 er supplert med tilsvarende gjeldende for ph.d.-studier. I og med at akkrediteringskriteriene er noe annerledes på ph.d.-nivå enn på bachelor- og masternivå er det utarbeidet egne dokumenter som legges fram for utvalget til godkjenning. Vedtak: Utdanningsutvalget fastsetter kriterier og mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studier i følgende dokumenter: - Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger - Mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studium ved Universitetet i Stavanger UU 10/18 Andre orienteringssaker Det ble orientert kort om følgende saker: - Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. - Ny doktorgrad ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. - Sensur 2017, orientering om sak i læringsmiljøutvalget. Vedtak: Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. UU 11/18 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. Møtebok: Utdanningsutvalget,

40 Universitetet i Stavanger - Møtebok LU Møtebok LU P360: 16/00080 Utvalg: Læringsmiljøutvalget (LU) Møtested: Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Dato: Tirsdag 06. februar 2018, kl Frammøtte utvalgsmedlemmer: Dag Husebø, prorektor. Læringsmiljøutvalgets leder. Aleksander Egeli, student. Roar I.Huseby, representant for drift/infrastruktur. Sara Sunniva Jalali, student, StOrs nestleder for utdanning, som vara for StOrleder Jørgen Sjøberg. Lone Litlehamar, fakultetsdirektør. Anne-Marie Lund, student. Emma Øren, student, StOrs nestleder for læringsmiljø. Eksternt medlem Lene Borgen hadde også meldt forfall. For eksternt medlem er det ikke utpekt vara. Sekretær: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Av faste observatører deltok bibliotekdirektør Gitte Kolstrup og avdelingsleder for SIS kommunikasjon Frank Bremnes. Fra utdanningsdirektørens stab deltok Marit Cecilie Farsund, Eilef Johan Gard, og Stig A Selmer-Anderssen. Til sak LU 03/18 Strategisk tema deltok prosjektleder for Kunnskapsdepartementets evaluering av den nasjonale ordningen med læringsmiljøutvalg ved universitetene og høyskolene, Rune Stiberg- Jamt. Sak LU 01/18 Godkjenning av innkalling. Vedtakssak. To punkt ble innmeldt til eventuelt: Eventueltpunkt LU 13/18-1 om vurderingsbegrunnelser, og Eventueltpunkt LU 13/18-2 om avsatt tid til utvalgets saker. Vedtak: Innkalling til møtet godkjennes. Sak LU 02/18 Møtebok fra læringsmiljøutvalet 6. november Vedtakssak. Det framkom ingen merknader til møteboka. 1/10

41 Universitetet i Stavanger - Møtebok LU Vedtak: Møtebok fra læringsmiljøutvalet 6. november 2017 godkjennes. Sak LU 03/18 Strategisk tema. Orienteringssak. Møteleder orienterte kort om Kunnskapsdepartementets evaluering av den nasjonale ordningen med læringsmiljøutvalg ved universitetene og høyskolene, og introduserte prosjektleder for evalueringen, Rune Stiberg-Jamt fra Oxford Research. Rune informerte blant annet om følgende: Evalueringen går ut på å undersøke holdningene institusjonene har til læringsmiljøutvalgene og deres arbeid. Departementet har en formativ innfallsvinkel, og ønsker å få innblikk i nye arbeidsområder og arbeidsoppgaver ut over det som framgår av eksisterende lovverk. Prosjektet har undersøkt alle 28 institusjoner gjennom spørreundersøkelser og intervjuer. Med utgangspukt i innfallsvinkelen (se overstående punkt) er 5 av institusjonene valgt ut for ytterligere case-studier. Resultatet av dette arbeidet skal kunne være til nytte også for sektorens institusjoner. Prosjektet skal adressere fire overordnede problemstillinger: Hvor godt egnet læringsmiljøutvalgene er til å videreutvikle studietilbudenes relevans. Utvalgenes mandater og organisering av læringsmiljøarbeidet, og hvilke virkninger dette arbeidet har. Organisasjon og forankring i institusjonen, særlig sett i lys av strukturreformen. Mandat- og oppgavemessige alternativer. Mange av institusjonene ser læringsmiljøutvalgenes lovkrav som lite egnet og utilstrekkelige i forhold til hva institusjonene oppfatter som dagens læringsmiljømessige behov. Sak LU 04/18 Årsrapport 2017 og plan for utvalget sitt arbeid i Vedtakssak. Utdanningsdirektøren presenterte hovedtrekkene i rapporten for arbeidet i 2017, og deretter hovedtrekkene i planen for arbeidet i I den påfølgende diskusjonen framkom blant annet at: Tillitsvalgtordningen bør gjennomgås/revideres (heller enn å vurderes), blant annet i lys av at stillinger som studieprogramledere og etablering av studieprogramutvalg trådte i verk , og også for å få på plass tydeligere beskrivelser av rolle- og ansvarsforhold. Prorektor pekte på at målsettingen med en slik revisjon ikke vil være å vurdere tillitsvalgtordningen, men å styrke den, og å legge til rette for mer medvirkning, og tydeligere medvirkning. Det bør inngå i revisjonen å innarbeide hvilken kompetanse og kvalifikasjon studentene opparbeider gjennom å påta seg tillitsvalgtoppgaven, og hvordan dette attesteres av universitetet. Planpunktet om at utvalget skal bistå i arbeid med kompetanseheving for studieprogramledere bør utvides til også å si noe om hvordan vi ser for oss at vi skal kunne bistå i dette arbeidet. Det er et stort informasjonsbehov i forhold til studieprogramledere, og utvalget ønsker at dette følges opp som egen sak på neste møtet. Det bør planlegges/etableres et system som kan være en kanal oppover og utover når det er behov for å bringe informasjon fram. Det hadde vært nyttig om dette 2/10

42 Universitetet i Stavanger - Møtebok LU kunne ivaretas av en sentral, koordinerende instans, for å oppnå en samlet tilgang til informasjon om hva som gjøres rundt om kring. Men det er viktig at arbeidet gjøres lokalt, selv om det koordineres sentralt. Utvalget pekte også på behovet for at sensurfristen overholdes, og ønsket dette med som eget punkt i planen. Det kom fram at utvalget ønsket egen opplæring for dette utvalget, heller enn den felles opplæringsløsning som er brukt hittil. Dette for å gjøre nye studentmedlemmer bedre rustet for arbeidet i LU. Ordet digitalisering er ikke det hele tatt brukt i planen for 2018, og planen bør derfor styrkes med tanke på å følge opp dette sentrale aspektet av universitetsstrategien. Vedtak: Utvalget ber sekretariatet bearbeide «Årsrapport 2017 med plan for 2018» i tråd med utvalgets innspill, og at dokumentet deretter legges fram for utvalget for fastsetting. Sak LU 05/18 Forsinket sensur. Vedtakssak. Forsinket sensur ble behandlet av Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget i november 2017, slik som beskrevet i utdanningsdirektørens notat til fakultetene om "Forsinket sensur - melding om vedtak i Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget" (sak 17/ ). Foreliggende sak hadde notatet og tilbakemeldingene fra fakultetene angående sensurtall vår/høst 2017 som vedlegg. I møtet orienterte utdanningsdirektøren om status og videre arbeid. Etter ytterligere kontakt med NTNU, NMBU og UiT angående sensur, er utdanningsdirektørens vurdering at bøter ikke utgjør noen rask løsning på problemet, og at ordningen også kan oppfattes som en legitimering av forsinket sensur. Derimot kan det se ut til at tett oppfølging og høy oppmerksomhet vil bidra bedre til å løse problemet. I tråd med dette har utdanningsdirektøren bestemt at saken skal følges tett opp av organisasjon og i utvalget. Konkret vil dette omfatte at sensurrapport skal legges fram på hvert LU-møte, der også Sara Mauland vil delta som FS-ekspert. I den påfølgende diskusjonen framkom blant annet at: Selv om våre resultater per i dag er på linje med resultatene på institusjonene som allerede har innført bøtesystem, er dete langt fra godt nok. Vi må og skal arbeide mot at sensur gjennomføres helt uten lovbrudd av noe slag. Det er i mange situasjoner en stor påkjenning for studentene å få sensuren for seint. Institusjonen må håndheve fristene for ansatte minst like strengt som institusjonen håndhever fristene som settes for studentene. Problemet bunner kanskje i større grad i at sensorene påtar seg for mye arbeid på for kort tid, mer enn at sensorene misforstår gjeldende lover og regler. Det vil være nyttig om vi tar kontakt med institusjoner som får dette til, og se om det ikke skulle kunne være noe å lære av dem. StOr v/nestleder for læringsmiljø samt nestleder for utdanning la fram et alternativt vedtaksforslag, der de fem tiltakene som utdanningdirektøren foreslår videreført i saksdokumentet løftes ut og tas inn i utvalgets vedtak i en justert form. StOr foreslo at 3/10