PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØSTRE DEL AV H4, DEL AV EIENDOM GNR./BNR.106/2 TINN KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØSTRE DEL AV H4, DEL AV EIENDOM GNR./BNR.106/2 TINN KOMMUNE

2 INNHOLD 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av utredningsplikt Endringer etter offentlig ettersyn Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Gjeldene bebyggelses- / reguleringsplan Kommunale planer Regionale planer Nasjonale føringer og retningslinjer Andre føringer og veiledere Aktuelle lover og forskrifter DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet Alternative planforslag Utredningstemaer for konsekvensutredning Naturmiljø Bebyggelse og landskap Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området Naturressurser Kulturmiljø og kulturminner Risiko og sårbarhet Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Framstillingsmetode Videre planprosess og medvirkning

3 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER 1.1 Innledning Bakgrunn På vegne av grunneier Jørund Klonteig har Plan og Ressurs AS* v/ landskapsarkitekt Joar-André Halling, fått i oppdrag å utarbeide detaljreguleringsplan for østre del av H4 feltet, del av eiendom gnr./bnr. 106/2 i Tinn kommune. Planarbeidet har tidligere blitt varslet i april 2016 av Naturpartner AS. Det ble besluttet å sende ut oppstartvarsel på nytt da ny planavgrensning ble justert ved Vidda Ressurs AS sitt engasjement i I siste varsling ble det informert om at nytt forslag til detaljreguleringsplan i hovedsak ville samsvare med overordnet plan, og det ble vurdert at planen derfor ikke utløste krav til konsekvensutredning og tilhørende planprogram. Berørte interessert ble varslet i april 2017 med merknadsfrist I senere tid har det vært ønskelig å utvikle området utenfor avsatte byggeområder i gjeldene kommunedelplan Gausta-Rjukan, og det er derfor i samrådet med Tinn kommune vurdert at planen må varsles på nytt med planprogram og konsekvensutredning iht. forskrift om konsekvensutredninger. * Tidligere Vidda Ressurs AS Formål med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er en videreutvikling av området med tilretteleggelse for fritidsbebyggelse. Majoriteten av nye fritidsboliger planlegges i jomfruelige områder med god avstand til eksisterende bebyggelse, men det planlegges også en fortetting i tilknytning til eksisterende bebyggelse, det som tilsvarer bebyggelsesplan H4 Kvitåvatn. Tinn Vann- og avløp AS (TVA) planlegger også en ny hovedvannledning som vil berører planområdet i sør. I forbindelse med denne ledningen er det også prosjektert ny veg av Sweco AS Vurdering av utredningsplikt Da planforslaget ikke samsvarer med kommuneplanen Gausta-Rjukan er det i samråd med Tinn kommun avklart at planen skal konsekvensutredes med utarbeidelse av tilhørende planprogram etter Plan- og bygningslovens (Pbl.) 4-1 og 4-2, samt forskrift for konsekvensutredning. Dessuten skal det etter 4-3 i Pbl. utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for planer som legger til rette for utbygging, og kravene i Naturmangfoldloven kap. II skal særskilt vurderes. Nærmere om hva som skal/bør utredes beskrives senere i planprogrammet Endringer etter offentlig ettersyn Informasjon kommer senere. 3

4 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger i område Gaustablikk ved Vatnedalen / Vatnedalstjønn i Tinn kommune. I tidligere varsling av planoppstart gjennomført april 2017 ble det vedlagt kart som viste at planområde var trukket betydelig lenger sør og vest enn byggeområdet. Hovedgrunnen til dette var å implementere ny veg prosjektert av Sweco AS og riggområde. Da planlegger på varslingstidspunktet ikke viste i detalj utstrekning og konkret beliggenhet ble derfor planområdet gjort ekstra romlig i denne retningen. Det foretas ikke en utvidelse av planområdet i forbindelse med dette varselet i forhold til tidligere varsling, men det er mulig planområdets utstrekning vil innskrenkes noe, og derfor vil den endelige planavgreningen først avklares etter planområdets utleggelse til høring og offentlig ettersyn. Figur 1. Kartet viser planområdets plassering i regionen. 4

5 Figur 2. Planområdets avgrensning Eierforhold Området ligger i sin helhet innenfor deler av eiendom gnr./bnr. 106/2, Tinn kommune. 5

6 Dagens situasjon Området ved Gaustablikk har et landskap dominert av fritidsbebyggelse, leiligheter, hotell og aktiviteter med skibakker og løyper. Det er et godt utbygget nettverk av samle- og adkomstveger som knytter området i sammen. Forslag til ny plan avgrenses av byggeområder for fritidsbebyggelse i nord (H3 og H5) og vest (H4 vestre/ nedre del). Innenfor planområdet er det i tillegg en del eldre fritidsbebyggelse beliggende spredt omkring. Av infrastruktur finnes det en veg som går i nord-sørlig retning innenfor deler av området, og som også betjener H4 vestre. Størstedelen av området består av jomfruelig terreng som benyttes som nærturområder. 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Under vil det kort redegjøres for rikspolitiske retningslinjer, lover og forskrifter, overordnede planer og føringer, gjeldende regulering og planer under arbeid som er relevante for planforslaget (ikke uttømmende liste) Gjeldene bebyggelses- / reguleringsplaner I planområdet ligger det en eldre bebyggelsesplan, H4 Kvitåvatn (sist revidert ), som forslag til ny plan vil oppheve ved sluttvedtak. Tilgrensede planer er bebyggelsesplanene Vatnedalen H5 og Vatnedalsstaulen H3, og detaljreguleringsplan vestre/nedre del av H Kommunale planer Kommunedelplan Gausta Rjukan Figur 3. Utsnitt av kommunedelplan for Gausta-Rjukan. Rød strek er planområde. 6

7 1.3.3 Regionale planer Berekraftige Telemark - Regional Planstrategi Nasjonale føringer og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni Stortingsmelding. Meld. St. 14 ( ) Natur for livet. Stortingsmelding. St. Meld nr. 34 ( ) Norsk Klimapolitikk Stortingsmelding. St. Meld nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding. St. Meld nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmelding. St. Meld nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Naturmangfoldloven (kunngjort ) miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan T 4/93. Rikspolitiske interesser for å styrke barn og unges interesser i planlegging T- 2/08. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. september Andre føringer og veiledere Den Europeiske landskapskonvensjonen, ikrafttredelse 1.mars Temaveileder DSB: samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011). Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) veiledere «Flaum- og skredfare i arealplanar», «Sikkerhet mot skred i bratt terreng nr » og faktaark «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen nr ». Klima- og miljøverndepartementet veiledere T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse Aktuelle lover og forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Forskrift om konsekvensutredninger 7

8 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Forslag til ny detaljreguleringsplan er ikke i tråd med gjeldene kommunedelplan Gausta-Rjukan på områdene vist på illustrasjonene nedenfor. Her er det også gitt noen typiske problemstillinger som vil kunne være aktuelle for områdene. A. Veg krysser grønnstruktur / friområde. Det planlegges at hovedatkomst til reguleringsplanens nordre og midtre område krysser en mindre del av friområdet i gjeldene kommunedelplan. Friområdet ligger som en buffer mellom eksisterende byggeområder, men gjeldene reguleringsplan / deler av bebyggelse innenfor H5 feltet overlapper delvis innenfor avsatt friområde. Det samme gjelder lokaliseringen av én fritidsbolig litt lenger sør i nåværende bebyggelsesplan. Vegforslaget vil kun berøre en mindre del av friområdets totale utstrekning og anlegges helt vest ved eksiterende veg. Planlagt veg gir en mest mulig naturlig inngang til nytt byggeområde, samtidig som forhold til stigning ivaretas. Alternative atkomster som er vurdert lenger sør vil gi større terrengmessige utslag og ha en vertikal- og horisontalkurvatur som er lite gunstig. Temaene som spesielt skal omtales er om grøntområdet forringes av vegplasseringen, og om tilgjengeligheten fortsatt vil ivaretas. B. Veg innenfor LNF-område. For å vinne høyde mot de østre byggeområdene i planen er det foreslått å legge vegen i en lang kurve i LNFområdet utenfor byggeområdet. LNF-området oppleves som en forlengelse av avsatt friområdet i vest (som beskrevet ovenfor), og vil vurderes utefra de samme kriteriene. Figur 4. Illustrasjonen viser område A og B i henholdsvis friområde (grønnstruktur) og LNF-område. Det er lagt inn vegtrasé for å illustrere omfanget. Samtidig ser man at en del av den eksisterende bebyggelsen ligger innenfor grønnstruktursonen. 8

9 C. Veg sørover med ny hovedvannledning I forbindelse med prosjektering av ny veg sørover (utført av Sweco AS) med tilhørende trasé for hovedvannledning er det ønskelig å justere litt på byggeområdene for å få plass til tosidig bebyggelse i forbindelse med vegen. Omfanget av utvidelsen vil avklares senere, men vil overlappe de mindre LNFområdene beliggende på nordsiden av veglinjen, og utvides vestover på nedsiden av vegen. I kommunedelplanen er del av området markert med hensynssone med naturverdier basert på rapport om biologisk mangfold. Eksisterende byggeområde er også avsatt på bakgrunn av 100-meters sonen til Vatnedalstjønn og elven sørover i Sløkjedalen. Detaljerte målinger viser at avstanden flere steder er større enn 100-meters grensen som er vist på kart. Det skal spesielt gjøres en vurdering av om utvidet byggeområde kommer i konflikt med naturverdier og landskapshensyn, samt interesser for friluftsliv. D. Utvidelse av byggeområder sørover Det planlegges en utvidelse av byggeområdene sørover mot plangrensningen som tidligere avsatt i forbindelse med forrige varlingsrunde. De samme vurderingene som C legges spesielt til grunn. Figur 5. Utvidelsen av byggeområder markert som C vil i stor grad være lokalisert på nedsiden av vegen, men også fylle de mindre LNF-område mot nord, beliggende mellom veglinje og byggeområder. Vegen vil sannsynligvis reguleres lengre sør enn vist på illustrasjonen. D- feltet er en utvidelse mot planområdet (rød strek) i sør. 9

10 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket (0- alternativet). O-alternativ tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Alle konsekvenser som blir utredet i de ulike alternativene vil derfor ses i forhold til 0-alternativet. I denne planen vil altså 0-alterntivet gjenspeile eksisterende situasjon, og defineres som forventet utvikling av eksiterende situasjon Alternative planforslag Som en del av prosessen med utarbeidelse av detaljreguleringsplan vil det i samråd med grunneier blir utarbeidet ulike forslag til overordnet tomteplassering og vegstrukturer i området for å finne best mulig egnede løsninger for miljø og samfunn. Det er lagt ned et større arbeid vår og sommer 2017 med befaringer og diverse kartarbeid. Det endelige planforslaget som det jobbes videre med utefra disse forslagene vil være grunnlaget for konsekvensutredningen. 3.2 Utredningstemaer i konsekvensutredning Under oppstartmøte ble det diskutert aktuelle temaer som skal utredes nærmere i forbindelse med konsekvensutredning, og som antas å kunne ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i «Forskrift om konsekvensutredninger» Kapittel 5, 21. Konsekvensutredningen utarbeides som en integrert del av planbeskrivelsen, og består av flere hovedtemaer. Vurdering av konsekvenser skal se planen som helhet, men det gjøres en særskilt vurdering på de områder som bryter med kommundelplanens føringer (som beskrevet i kapittel 2). For de øvrige deler av planen som er i tråd med kommundelplanen vil konsekvensutredningen bestå av en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn på lik linje og nivå med planer som i utgangspunktet ikke skal konsekvensutredes. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II alltid vurderes, og i tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Noen av temaene som anses spesielt relevante er listet opp under med en kort forklaring Naturmiljø Iht. naturmangfoldloven skal kravene i kap. II vurderes. Det skal gjennomføres undersøkelse i tilgjengelige databaser, f. eks miljostatus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no. Informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon, geologiske elementer, landskapsøkologi, og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i nærheten skal vurderes der dette er relevant. Fagrapporten vil bygge på kunnskapsgrunnlag som allerede foreligger. 10

11 3.2.2 Bebyggelse og landskap Det skal gjøres en vurdering av landskapsbilde, og forholdet mellom bebyggelse og landskap. Her vil det være nødvendig å gjøre en vurdering av hvordan veger, og plassering av tomter/bygninger kan ha innvirkning og konsekvenser for dagens landskap. I dette arbeidet bør forslag til bygningstyper, volumer, former og konstruksjoner, og utforming av landskapet vurderes, og ses opp mot konsekvenser for eksisterende omgivelser Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området Under dette temaet er spesielt temaet friluftsliv og bruk av løyper og stier utslagsgivende. Temaet belyser hva området brukes til i dag, og hvilke virkninger for brukerne tiltaket vil få. Det er viktig at dette er dekkende for alle aldersgrupper, og noen grupper, f. eks barn og unge, og personer med nedsatt funksjonsevne skal det særskilt tas hensyn til Naturressurser Her tas det spesielt sikte på å vise en kvantifisering og verdsetting av eventuelle beiteressurser, skog- og jordbruksarealer, og samtidig vurder hvordan tiltakets omfang påvirker dette Kulturmiljø og kulturminner Det er gjennomført kulturminneundersøkelse innenfor planområdet, og det er ikke funnet fredede kulturminner. Den kulturhistoriske verdien av området skal likevel vurderes i forbindelse med kulturmiljø. Data tilknyttet kulturhistoriske verdier kan også kommune, lokalhistorikere, og/eller fagpersoner med særskilt kunnskap være en viktig bidragsyter Risiko- og sårbarhet I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført, og samtidig foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. I dette området vil spesielle temaer vurderes nærmere ved behov. Iht. til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) sine databaser ligger planområdet innenfor aktsomhetssoner for snøskred, flom, steinsprang og jord- og flomskred. Det er sommer 2017 gjennomført skred og flomvurdering av Norges Geotekniske Institutt (NGI), og basert på rapporten er det fastlagt områder som er egnet til fritidsbebyggelse. 11

12 3.3 Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Metodikken fastsatt i Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser under «ikke prissatte konsekvenser» (kapittel 6 i håndbok V712) brukes i dette arbeidet. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for tiltaket sammenliknet med 0-alternativet. Figur 6. Metodikk for konsekvensutredning benytter seg av verdi og omfang som gir konsekvens for et bestemt tema. Konsekvensviften er hentet fra håndbok V712, Statens Vegvesen. 12

13 Metoden i ROS-analysen er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold. Det gjennomgås en «sjekkliste» av punkter i denne analysen. ROS-analysene vil implementeres som en del av konsekvensutredningen Framstillingsmetode Planforslaget konsekvensvurderes med hovedtemaene som tidligere nevnt. Deretter gis det en konklusjon som viser de samlede konsekvensene av planforslaget medregnet resultat fra ROS-analysen. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. 3.4 Videre planprosess og medvirkning Oppstartmøte med kommunen ble gjennomført mars Da det på dette tidspunktet var klart at planen ville samsvare med gjeldene kommundelplan Gausta-Rjukan ble også planen varslet i perioden april 2017 uten forslag til planprogram. I møte med kommuneplanlegger / arkitekt Eli Samuelsen ble det avklart at planen skal ha planprogram og konsekvensutredning på bakgrunn av nye momenter i saken, og dermed varsles på nytt. Det er i samråd med kommunen besluttet å varsle oppstart av planarbeid og planprogram samtidig med at planprogrammet sendes til høring og offentlig ettersyn. Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Oppstartsmøte Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid Nytt avklaringsmøte Innsendelse av forslag til planprogram til Tinn kommune Ny kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Planlegges i løpet av november Planlegges i løpet av november Anses ikke nødvending Høringsperiode planprogram Planlegges i løpet av november Fastsettelse av planprogram Innsendelse av planforslag med KU Høringsperiode planforslag Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Anses ikke nødvending Vedtak detaljreguleringsplan med KU REV01A Joar-André Halling Landskapsarkitekt Plan og Ressurs AS 13