PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ SKREDSVIKMOEN, MODUM KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ SKREDSVIKMOEN, MODUM KOMMUNE

2 INNHOLD 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av utredningsplikt Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Kommunale planer Regionale planer Nasjonale føringer og retningslinjer Andre føringer og veiledere DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger Begrunnelse for krav til utredningsalternativer DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet Alternative barnehagetomter Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 2A of 2B (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 4 (gang- og sykkelveg) Alternativ trafikkløsning 5 (gang- og sykkelveg) Utredningstemaer for konsekvensutredning Lokaliseringsvalg Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger Naturmiljø Bebyggelse og landskap Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området Risiko- og sårbarhet

3 3.3 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Kulturmiljø og kulturminner Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Framstillingsmetode Videre planprosess og medvirkning

4 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER 1.1 Innledning Bakgrunn På vegne av Modum kommune har Vidda Ressurs AS v/ landskapsarkitekt Joar-André Halling, fått i oppdrag å utarbeide detaljreguleringsplan for barnehage på Skredsvikmoen, i et område vest for Stalsberg skole i Modum kommune Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å detaljregulere et område til barnehage på Geithus i Modum kommune. I tilknytning til barnehagetomten vil det tilrettelegges for ny adkomstveg, gang- og sykkelsti, og parkering, samtidig som mulige felles infrastrukturløsninger (atkomstveg, gang-sykkelveg og parkering) sammen med Stalsberg skole skal vurderes. En viktig del av planarbeidet er samtidig å sikre gode soner for grønnstruktur, og mulighet for fortsatt gode nærturområder. Planen vil samtidig legge til rette for utvikling av boligbebyggelse vest for vegen Skredsvikmoen, i et eller flere områder beliggende i nord-sørlig retning Vurdering av utredningsplikt Da planforslaget ikke samsvarer med kommuneplanen for Modum kommune er det i samråd med kommunen avklart at planen skal konsekvensutredes med utarbeidelse av tilhørende planprogram etter Planog bygningslovens (Pbl.) 4-1 og 4-2, samt forskrift for konsekvensutredning. Dessuten skal det etter 4-3 i Pbl. utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for planer som legger til rette for utbygging, og kravene i Naturmangfoldloven kap. II skal særskilt vurderes. Nærmere om hva som skal/bør utredes nærmere beskrives senere i planprogrammet. Det finnes allerede et dokument datert med tittel «Konsekvensutredning. Plassering og infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet». Foruten vurderinger av barnehagens plassering og vurderinger av vann, avløp, overvann og elkraft, ble det også gjennomgått en del alternativer for vegløsninger, hvor anbefalinger for de ulike alternativene ble synliggjort. I rapporten ble det ikke gjennomført en metodisk konsekvensutredning for alle andre relevante fagtema. I videre planarbeidet vil opplysninger fra rapporten blir brukt som et grunnlag og supplert med nye utredningstemaer. 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger på Skredsvikmoen, Geithus, i Modum kommune. Barnehagetomtens plassering er på dette tidspunktet ikke endelig bestemt. Iht. tidligere anbefalinger i rapporten «Konsekvensutredning Plassering og infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet» ble det konkludert med at det mest egnede området for plassering var ca. 230 meter sør for Vestre Skredsvik gård, avgrenset i øst av vegen Skredsvikmoen, i vest og 4

5 sør av skogområder («Blåbærlia»), og i nord av eksisterende gang- og sykkelveg. I senere tid har det blitt vedtatt at ny barnehage likevel skal flyttes lenger sør, og ligge i skogsområdet «Blåbærlia» (figur 1). Da reguleringsplanen også skal omfatte atkomstveger til barnehagetomten vil planavgrensningen på dette stadiet også vise en rekke alternative løsninger, med en planavgrensning som strekker seg mot Gravfossveien (fylkesveg 145) i nord, Stalsbergveien (fylkesveg 145) i øst som mulige alternativer for veg. Eventuelle kopling mot Stalsberg barneskole med gang- og sykkelveg vil også utredes. Alternativene vil på dette tidspunktet i hovedsak samsvare med forslagene presentert i tidligere konsekvensutredning, og det er også de samme alternativene som ble diskutert på oppstartmøte og befaring med kommunen i desember Den endelige planavgreningen vil først avklares etter ferdig utarbeidet konsekvensutredning. Nye boligtomter tenkes å kunne reguleres inn i området vest for vegen Skredsvikmoen, sørover fra eiendom 43/65 og mot forslag til ny barnehageplassering ved blåbærlia. Omfanget av feltet vil hovedsakelig samsvare med avsatt område i kommunedelplan for Modum kommune. Området som i dag ligger innenfor en «trekant» nord for eiendom 43/65, avgrenset av tidligere jernbanetrasé i vest og Skredsvikmoen i øst, vil også kunne bli benyttet til boligformål iht. kommunedelplan for Modum kommune. Figur 1. Planområde er vist med rød linje. Område er markert hvor barnehagetomten anses som best egnet på nåværende tidspunkt. 5

6 Eierforhold Vurdert plassering av barnehage på nåværende tidspunkt ligger på gnr. 43, bnr. 290 med Modum kommune som grunneier. Planområdet vil kun dekke en mindre del av denne eiendommens totale utstrekning. Som allerede beskrevet tidlige er det aktuelt å utrede flere alternativer for atkomst, og i såfall vil flere av eiendommene i nærområdet bli berørt. Alternativ atkomst hvor Barkveien benyttes vil gå nord-sørover på eiendom gnr. 43, bnr. 290, men med alternativ kryssløsning mot Gravfossveien i nord vil berøre deler av eiendom gnr. 43, bnr Hvis hovedatkomst til barnehagen blir fra vegen Skredsvikmoen og Stalsbergveien i øst, vil disse berører eiendommene for veg på henholdsvis gnr./bnr. 623/2702 og 2145/1. Eventuelt regulert gang- og sykkelvegtrasé mellom ny barnehage og Stalsberg skole kan, avhengig av trasé, kunne berører eiendommene gnr./bnr. 43/2/28, 43/2/29 og 43/49. Alternativene vil beskrives med illustrasjoner i kapittel Dagens situasjon Området hvor barnehage tenkes lokalisert ligger i et skogsområde. Deler av skogen («Blåbærlia») blir brukt som lekeområde for barneskolen på Stalsberg, og er delvis opparbeidet med hinderløype i skogen. Her finnes det også turløyper. I umiddelbar nærhet består landskapet av landbruksområder med dyrket mark. Øst for planlagt barnehage er det et større boligområde, næringsbygninger og Stalsberg skole. Det er et nettverk av samle- og adkomstveger som knytter områder i sammen. 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Under vil det kort redegjøres for rikspolitiske retningslinjer, overordnede planer og føringer, gjeldende regulering og planer under arbeid som er relevante for planforslaget Kommunale planer I arealdelen av kommuneplan er området hvor barnehage tenkes plassert hovedsakelig avsatt til LNF-område. Noe av utomhusområdet, parkeringsplasser og atkomstveger kan komme til å berøre områder avsatt til boligformål og næringsformål i nærheten. Kommunen har også noen relevante retningslinjer som vil anvendes i det videre planarbeidet. Dette gjelder: Retningslinje for dimensjonering av veier med tilhørende arealer Retningslinjer for omfang og kvalitet av anlegg for barn og unge i Modum kommune 6

7 Figur 2. Utsnitt av arealdelen av kommunedelplan for Modum kommune Regionale planer Regional Planstrategi Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Areal og transportplan for Buskerudbyen Regionalplan for universell utforming Buskerud mot Nasjonale føringer og retningslinjer Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmelding nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Naturmangfoldloven (kunngjort ) miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan T 4/93. Rikspolitiske interesser for å styrke barn og unges interesser i planlegging T- 2/08. 7

8 1.3.4 Andre føringer og veiledere Kunnskapsdepartementets veiler for utforming av barnehagenes utearealer (2006) Temaveileder DSB: samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011) 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Forslag til barnehage vil ligger i et skogsområde som berører stier, og løyper tilknyttet friluftsliv. Samtidig vil plassering av barnehage i dette området ta en del areal benyttet til lekeområder for Stalsberg skole. Noen av forslagene til atkomstvegene til barnehagetomt vil kunne lokaliseres delvis innenfor områder med dyrket mark, og dette berører et omstridt tema innenfor arealplanlegging hvor nedbygging av dyrket mark ikke er i tråd med overordnede planretningslinjer. Siden dagens kommuneplan for viser området avsatt til bolig og nærings formål, har det allerede vært tiltenkt å benytte områdene til byggeområder. Konsekvenser for nedbygging av dyrket mark har derfor blitt utredet i forbindelse med kommuneplan for , og dette temaet vil derfor ikke bli utredet nærmere i arbeidet med detaljregulering, inklusiv konsekvensutredning. Etter oppstartmøte med kommunen, og befaring i området, har de viktigste problemstillingene for videre arbeid med barnehagen knyttet seg spesielt til vegløsninger og annen infrastruktur. Noen av problemstillingene som må utredes nærmere vises punktvis nedenfor: 1. Overordnede trafikkløsninger i området. Hvor skal atkomstveg(ene) lokaliseres, og hvilke konsekvenser har dette for området i sin helhet? Bør gang- og sykkelveg knytte fremtidig barnehage og Stalsberg skole i sammen? 2. Trafikkløsninger ved barnehagetomten. Hvor skal atkomst for bil, gående og syklende til barnehagetomten lokaliseres? Hvor mange innganger til barnehagetomten skal benyttes? 3. Kombinert parkeringsareal for barnehage og Stalsberg skole, og felles gang- sykkelvegtrasé. Det har vært diskutert med kommunen mulighet for felles parkeringsløsninger for Stalsberg skole og ny barnehage, og med en gang- og sykkelveg som kopler de to områdene sammen. 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer Alternativet med barnehagetomten beliggende i skogsområdet «Blåbærlia» har som allerede nevnt blitt ansett som den best egnede plasseringen på nåværende tidspunkt. Alternativer for infrastruktur vil i ny konsekvensutredning hovedsak følge forslagene i «Konsekvensutredning. Plassering og infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet», men også her kan det fremkomme momenter i ny konsekvensutredningen hvor andre alternativer bør overveies. Under presenteres hovedalternativene som de fremkommer i rapporten (men med en utvidelse sørover mot potensiell barnehagetomt), men det tas her ikke med kombinasjoner av alternativene. En nærmere begrunnelse for hovedalternativene fremkommer i rapporten «Konsekvensutredning. Plassering og infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet». 8

9 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket (0- alternativet). O-alternativ tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Alle konsekvenser som blir utredet i de ulike alternativene vil derfor ses i forhold til 0-alternativet. I denne planen vil altså 0-alterntivet gjenspeile eksisterende situasjon, og defineres som forventet utvikling av eksiterende situasjon Alternative barnehagetomter I konsekvensutredningen vil det på bakgrunn av vurderinger kunne fremkomme alternative plasseringer av barnehagetomten Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen) Barkvegen benyttes i hele sin lengde fra krysset ved Gravfossveien, og sørover mot jordet og bolighuset med eiendom gnr. 43 / bnr. 65. Videre krysser vegen over deler av jordet og skog, før vegen kopler seg på vegen Skredsvikmoen og følger denne ca. 220 meter sørover til barnehagetomten Alternativ trafikkløsning 2A og 2B (Barkveien og Skredsvikmoen) Samme trasé som i alternativ 1 benyttes i hovedtrekk, men innebærer ny kryssløsning til Gravfossveien med tilhørende endring av trasé før kryss. Ny vegløsning vil gå i skog eller delvis over jordet, med maksimalt 300 m ny veg. Alternativ 2A og 2B er to mulige løsninger, hvorav alternativ 2B mer direkte kan krysses over mot øst og koples på veien Skredsvikmoen ved nødvendighet. 9

10 Figur 3. Alternative trafikkløsninger for 1, 2A og 2B frem til jordet og bolighus i sør vises på kartet ovenfor. Se figur 5 for videre trasé langs vegen Skredsvikmoen og til barnehagetomten Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen) Vegen benytter eksisterende kryss ved Stalsbergveien og Skredsvikmoen, og følger deretter gammel trase for jernbanelinje frem til jordet og bolighuset med eiendom gnr. 43 / bnr. 65. Videre benyttes samme trasé på Skredsvikmoen sørover som trafikkalternativene 1 og 2AB. 10

11 Figur 4. Alternativ trafikkløsning 3. Se figur 5 for videre trasé langs Skredsvikmoen. Figur 5. Den siste delen av vegen på alle alternativ trafikkløsning for 1, 2AB og 3 benytter samme Skredsvikmoen veg sørover til barnehagetomten. 11

12 Alternativ trafikkløsning 4 (gang- og sykkelveg) Forslaget viser gang- og sykkelveg med egen atkomst til barnehage, og som samtidig gjør det lettere å bevege seg trafikksikkert fra barnehage til skole. Denne løsningen benytter hovedsakelig eksisterende veger som kan transformeres til gang- og sykkelveg. Felles parkeringsplasser for Stalsberg skole og ny barnehage vil også utredes nærmere i forbindelse med alternativet Alternativ trafikkløsning 5 (gang- og sykkelveg) Samme løsning som alternativ 4, men med annen lokalisering av trasé. Atkomst til barnehageområde fra vegen Skredsvikmoen vil utredes i forbindelse med planarbeidet. Figur 6. Alternative trafikkløsninger 4 og Utredningstemaer i konsekvensutredning Under oppstartmøte ble det diskutert aktuelle temaer som skal utredes nærmere i forbindelse med konsekvensutredning, og som antas å kunne ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i «Forskrift om konsekvensutredninger» Vedlegg III. I samråd med kommunen vil konsekvensutredningen bestå av flere fagrapporter for ulike tema. Hovedtrekk og konklusjoner fra fagrapportene vil implementeres som en del av planbeskrivelsen i reguleringsplanen. For øvrige temaer som ikke skal konsekvensutredes, men gjennomgås i planbeskrivelsen, henvises det til kapittel 3.3. Det skal gjøres en beskrivelse og vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer, dvs. kommunale, regionale og/eller statelige planer og retningslinjer, og hvilke konsekvenser dette vil ha for utarbeidelse av detaljregulering. Hvis det er spesielle forhold som krever en særskilt vurdering i forbindelse med utbygging og i anleggsperioden skal dette vurderes, og eventuelle avbøtende tiltak beskrives. Dette vil 12

13 kunne være støy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensing under anleggsperioden. En del av disse punktene vil helt eller delvis kunne overlappe med utredningsteamene presentert i fagrapportene Lokaliseringsvalg På bakgrunn av fagrapportene som blir presentert under kan endelige lokaliseringsvalg for barnehagetomt og atkomstveg(er) utarbeides av kommunen Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilknyttede støyberegninger Det skal utarbeides egen trafikkanalyse hvor det vurderes dagens og fremtidig situasjon i forbindelse med trafikkløsninger for ulike alternativer. Støykilder vurderer særskilt i forbindelse med trafikk, men også andre forhold som kan påvirke endelig plassering av adkomstveg og barnehagetomt vil være aktuelt å se nærmere på Naturmiljø Iht. naturmangfoldloven skal kravene i kap. II vurderes. Det skal gjennomføres undersøkelse i tilgjengelige databaser, f. eks miljostatus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no. Informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon, geologiske elementer, landskapsøkologi, og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i nærheten skal vurderes der dette er relevant. Fagrapporten vil bygge på kunnskapsgrunnlag som allerede foreligger, men ved behov kan det være nødvendig med tilleggsutredninger Bebyggelse og landskap Det skal gjøres en vurdering av landskapsbilde/bybilde, og forholdet mellom bebyggelse og landskap. Her vil det være nødvendig å gjøre en vurdering av hvordan alternativer for veger, og plassering av barnehage kan ha innvirkning og konsekvenser for dagens landskap. I dette arbeidet bør forslag til bygningstyper, volumer, former og konstruksjoner, og utforming av landskapet vurderes, og ses opp mot konsekvenser for eksisterende omgivelser Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området Analysen skal belyse hva området brukes til i dag, og hvilke virkninger for beboere og brukerne tiltaket vil få. Det er viktig at dette er dekkende for alle aldersgrupper, og noen grupper, f. eks barn og unge, og personer med nedsatt funksjonsevne skal det særskilt tas hensyn til. Det gjøres en vurdering basert på befaring og supplerende opplysninger gitt av kommunen. Der hvor det finnes barnetråkkregister eller annen informasjon om bruk i nærmiljøet kan dette benyttes Risiko- og sårbarhet I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført, og samtidig foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. 13

14 3.3 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Eventuelt andre temaer som anses som relevante å utrede nærmere i forbindelse med planarbeidet, men som ikke vil ha vesentlig betydning for miljø og samfunn, og som derfor ikke skal være med som en del av konsekvensutredningen vil belyses nærmere i planbeskrivelsen. Dette har blitt diskutert med kommunen, og et av punktene er forslått under Kulturmiljø og kulturminner Det er gjennomført kulturminneundersøkelse innenfor planområdet, og det er ikke funnet fredede kulturminner. Den kulturhistoriske verdien av området skal likevel vurderes i forbindelse med kulturmiljø. I forbindelse med data tilknyttet kulturhistoriske verdier, kan kommune, lokalhistorikere, og/eller fagpersoner med særskilt kunnskap bidra til analysen. 3.4 Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. De ulike fagrapportene krever noe ulike metoder for gjennomføring, men i hovedsak vil konsekvensutredningen for fagrapporter følge metodikken fastsatt i Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser under «ikke prissatte konsekvenser» (kapittel 6 i håndbok V712). Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativene (barnehagetomtens plassering, alternativer for adkomstveger etc.) sammenliknet med 0-alternativet. Metoden i ROS-analysen er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold. Det gjennomgås en «sjekkliste» av punkter i denne analysen. ROS-analysene vil være en del av konsekvensutredningen Framstillingsmetode For hver fagrapport gis det en konklusjon basert på konsekvensvurdering for de ulike utredningsalternativene. Alle konklusjonene i fagrapportene vil til slutt sammenlignes, og presenteres i en form for matrise som oversiktlig viser de samlede konsekvensene for utredningsalternativene. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. 14

15 3.5 Videre planprosess og medvirkning Oppstartmøte med kommunen og befaring på tomt ble gjennomført I samråd med kommunen ble det besluttet å varsle oppstart av planarbeid og planprogram samtidig med at planprogrammet sendes til høring og offentlig ettersyn. Det er planlagt at dette vil skje før juni Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Bestilling av oppstartsmøte November 2015 Oppstartsmøte (PBE) Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram April/Mai 2016 Høringsperiode planprogram Sommer 2016 Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Vurderes som ikke nødvendig Innsendelse av forslag til planprogram Fastsettelse av planprogram (PBE) Innsendelse av planskisse med KU Prosjektavklaring (PBE) Innsendelse av planforslag med KU Vedtak om offentlig ettersyn (PBE) Høringsperiode planforslag Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Oversendelse Byrådsavdeling for byutvikling Tidsplan for gjennomføring REV01D, Joar-André Halling Landskapsarkitekt Vidda Ressurs AS 15