Høringsinnspill til planprogrammer i vannregionene

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato Adresseliste Høringsinnspill til planprogrammer i vannregionene Det pågår høring av planprogrammene, med frister fra 31.mai til 15. august i de ulike vannregionene. Energi Norge avgir med dette en generell høringsuttalelse til hvordan de foreliggende planprogrammene fyller sin hensikt. Videre gir vi innspill til hvordan vi mener medvirkning og gode prosesser kan ivaretas og hvilke viktige hensyn som vi mener må vektlegges i planarbeidet. Erfaringer fra den første begrensete planrunden, sammen med konturene av det arbeidet som nå starter i alle vassdrag danner også bakgrunn for våre kommentarer. Da våre kommentarer adresserer gjennomføringen av planprosessene etter vannforskriften i alle regioner går vårt høringsinnspill både til DN, som er ansvarlig for gjennomføringen på nasjonalt nivå, og i lik utgave til alle fylkeskommuner som har vannregionansvar. Vårt innspill kommer etter høringsfristens utløp for noen vannregioner. Dette skyldes den samordning og forankring vi søker mot våre medlemmer, som også har høringsfrister fram til 15.august. Vårt innspill er dessuten i hovedsak av generell karakter. Mange av våre medlemsbedrifter gir spesifikke høringsinnspill til de enkelte regionale planprogram der de har interesser. Dette står om planprogrammer på vannportalen: Om innholdet i planprogrammet Planprogrammet skal være et verktøy som sikrer tidlig medvirkning og gode prosesser knyttet til gjennomføring av helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften og kravene i plan- og bygningsloven. Arbeidet med planprogrammet vil i seg selv være en arena for å synliggjøre viktige problemstillinger i planarbeidet. Planprogrammet er viktig for å få ut informasjon til interessenter og allmennhet om at arbeidet skal starte opp, hva det går ut på, forventet framdrift, og muligheter til medvirkning. Et sentralt element i dette er opplegget for medvirkning. I tillegg til å avklare eventuelle utredningsbehov, vil programarbeidet være et verktøy for å gjøre planleggingen målrettet og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet. Siden den regionale planleggingen omfatter flere kommuner og regional plan også skal legges til grunn for statlig planlegging og virksomhet i regionen, vil det i planprogrammet være særlig viktig å gi en god beskrivelse av organiseringen av planarbeidet og opplegg for medvirkning fra berørte kommuner og statlige sektormyndigheter. Planprogrammets målgruppe er alle som er brukere eller har interesser i regionens vassdrag, kystvann og grunnvann. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter kommunale og statlige private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger. ( Oppdatert: )

2 2 Medvirkning, planprosesser og energibransjens deltakelse Planprogrammenes hensikt er å sikre gode prosesser og medvirkning. Energibransjen er en sentral interessent og samfunnsaktør som utnytter viktige naturresurser, skaper store verdier og sikrer samfunnet energiforsyning og fornybar kraft. Energibransjen forventer og ønsker å komme reelt til orde og få delta aktivt i utformingen av forvaltningsplanene. Kraftbransjen har mye relevant kompetanse og bør involveres tettere i planprosessene enn det som framgår av de foreliggende planprogram. For våre medlemsbedrifter er det ikke tydelig hvor og hvordan man kan bidra. Denne uforutsigbarheten begrenser engasjement og aktiv deltakelse. Erfaringene fra første planrunde er heller ikke betryggende i forhold til dette. Vi mener det er viktig at DN, sammen med de øvrige ansvarlige direktorater, koordinerer og veileder vannregionene til hensiktsmessige løsninger som gir reell medvirkning. Organisering, finansiering og prosesser må ha klare rammer slik at dette blir samstemt, forutsigbart, formelt korrekt og tillitvekkende. Synliggjøring av viktige problemstillinger i planarbeidet er angitt som et viktig element i arbeidet med planprogrammene. Dette er i liten grad berørt, og bare summarisk listet på generelt nivå i de foreliggende høringsversjoner av planprogrammene. Fysiske inngrep for vannkraftproduksjon representerer en slik viktig problemstilling som har i seg mange tunge samfunnsmessige hensyn utover lokalt miljø, deriblant klimautfordringen, fornybarmålene, forsyningssikkerhet, flomhåndtering, nettbalanse og verdiskapning. Nedenfor gis mer detaljerte innspill til hva vi mener er viktig for å få til et godt samarbeid mot de samfunnsmessig riktige miljømålene i vannforekomstene. Arbeidet starter lokalt med tiltaksplaner og tiltaksanalyser. Kraftbransjen bør ha anledning til aktiv deltakelse i lokale plangrupper. De foreliggende planprogrammer er i varierende grad konkrete på hvordan dette arbeidet tenkes gjennomført og organisert. Der det beskrives konkret organisering av arbeidet, er det til dels angitt at interessegrupper kun skal være deltakere på referansenivå til vannområdeutvalg. I andre planer angis at tiltakshavere bør/kan delta direkte, eventuelt også i fag/prosjektgrupper. Det siste kan være en god ide for å få hensiktsmessige arbeidsfora i sammensetning og størrelse. Fortsatt bør imidlertid viktige tiltakshavere være tett involvert i hele prosessen med en lokal tiltaksanalyse. Erfaringer med arbeidet i første planrunde viser at det var varierende grad av vellykket involvering. Det er naturlig nok også ulikt grunnlag for oppstart av prosesser og etablering av organisasjon i de ulike vannområdene. Det er imidlertid viktig at det raskt etableres en struktur som gir interessepartene en forutsigbar, troverdig og reell medvirkningsmulighet. Innen kraftbransjen erfares det at det kan være vanskelig å se mulighetene på nåværende tidspunkt. Dette er ikke heldig ut fra viktigheten i å stimulere til positivt samarbeid. Det er dessuten uheldig ut fra den tidsforsinkelse dette kan medføre, og som gjør at det blir kort tid for det viktige faglige arbeidet som skal gjennomføres, samt fare for en forsering av planarbeidet i sluttfasen. Energi Norge er bekymret for at det store spriket som hersker mellom vannområdene i reell oppstart av arbeidet og konkretisering av arbeidsorden, kan gi dårlige muligheter og lav interesse for å søke aktiv deltakelse i mange vassdrag.

3 3 På vannregionnivå er det forskriftsbestemt deltakelse, formulert ved: Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Det kan diskuteres hvor nært knyttet man blir til arbeidet ved deltakelse i eksempelvis 2 møter med referansegruppen i planperioden, eller ved deltakelse på store møter med preg av seminarer ved sjeldne anledninger, slik flere av referansegruppene til vannregionutvalget fungerte i første planrunde. Flere av planprogrammene gir et lite konkret inntrykk av hvordan man har reell innflytelse før avgjørelser i praksis er tatt. Energi Norge vil anbefale samarbeidsarenaer med skarpere fokus der de virkelige avveiningstema kan diskuteres i detalj, for eksempel innenfor temamessige arbeidsgrupper mellom ansvarlige sektormyndigheter og interessegrupper i sektoren. Energi Norge har opprettet og koordinerer et nettverk med en fast representant fra et større kraftselskap i hver vannregion, jfr brev av Vi håper vannregionmyndighetene ser nytten av et slikt nettverk som en inngang til samarbeid mot kraftbransjen, og for aktiv kommunikasjon. Nettverket skal imidlertid ikke være til hinder for bred informasjon og involvering. Det er tydelig at forvaltningen, ikke minst på kommunalt nivå, har problemer med å fylle sin rolle i planarbeidet fullt ut. Dette skyldes bl.a. mangel på kompetansemessige og økonomiske ressurser. Kraftselskap har opplevd forsøk på å bli tilknyttet ansvar for generell styrking av forvaltningen i gjennomføringen av vannforskriften. Dette ble bl.a. tatt opp med DN i brev fra Energi Norge av 22.desember 2010, og besvart , med stadfesting av at generell forvaltningsstøtte fra tiltakshavere ikke har lovlig hjemmel. Energi Norge mener det er nødvendig for en troverdig forvaltning sammen med et godt samarbeid med tiltakshavere at rollene i planarbeidet er klare og ansvaret tydelig og riktig plassert. Vi forutsetter derfor at dette prinsippet gjøres tydelig fra statlige myndigheter overfor alle offentlige aktører med ansvar i implementeringen, slik at unødig ressursbruk og støy rundt dette tema ikke gjentar seg. Gjennomføringen av direktivet i Norge i inneværende planperiode har et stramt tidsløp, og er i praksis forsinket i forhold til EU-landene. Den varierende, usikre og utydelige beskrivelsen og praktisk gjennomføring av planprosessene som en nå ser gir grunn til bekymring. Det er forståelig at mye ennå skal ta form, men vi tror det er kritisk viktig at arbeidet kommer i gang konkret og raskt. Det er derfor etter Energi Norges mening ønskelig med en harmonisering gjennom en klar nasjonal føring overfor regionalt og lokalt nivå for effektivt å oppnå en konsistent og hensiktsmessig gjennomføring. Til en viss grad må prosesser og organisering prøves ut på veien, men det store spriket en nå ser er uheldig over tid og vil være hemmende for medvirkning og involvering. Forsinkelsene som er annonsert for vesentlige spørsmål gjør tidspresset fram mot tiltaksprogram og forvaltningsplan øker. Dette er sentrale dokumenter som nedfeller resultatet av arbeidet gjennom planperioden, og en forsering i utformingen av disse er uheldig.

4 4 I vedtaket i statsråd 11.juni 2010 av første runde med forvaltningsplaner etterlyses bedre kost/nytte-analyser bak foreslåtte tiltak. Kraftbransjen har dyp innsikt i dette og det er et sentralt element i direktivet at tilgjengelig kunnskap skal være basis for beslutninger om tiltak. For Sterkt Modifiserte VannForekomster (SMVF) med de store samfunnsinteresser som ligger i vannkraftproduksjonen er det særlig viktig å ha et riktig beslutningsgrunnlag. Til dette hører kunnskap om, og vurdering av, overordnete nasjonale hensyn, som klimaregnskap, fornybarhet, forsyningssikkerhet, fleksibilitet i nettet, flomberedskap og samfunnsinntekter. Mange tiltak som isolert sett kan være ønsket ut fra lokale miljøhensyn, må balanseres i dette større bildet. Det er derfor viktig at man fortsatt holder fast ved at tiltak må være vurdert i en helhet, og derfor være basert på gjeldende konsesjonsvilkår, slik det framgår av statsrådsvedtaket. Kraftbransjen har også grunnleggende kunnskap om miljøtilstanden i eget reguleringsområde, samt innsikt i kostnader og effekter av miljøtiltak. Dette tilsier at det bør spilles sterkt på bransjens aktive deltakelse i planarbeidet. Tilgjengelighet til høringsutgave av planprogrammene på vannportalen bør være logisk og samstemt mellom regionene. Vi erfarer at det kan være vanskelig å finne dokumentene på enkelte regionale sider, slik som Glomma, Nordland og Troms, der den naturlige inngangen gjennom plandokumenter planprogram bare viser planprogram fra første planperiode (mens man kan finne aktuelt planprogram på nyheter). Vannportalen er en viktig inngang til informasjon, og dermed aktiv medvirkning, og bør følge samme logikk og være oppdatert til enhver tid. Energibransjen ser fram til videre samarbeid i planprosessene, og håper det blir lagt til rette for vårt aktive engasjement på alle nivåer av arbeidet. Vennlig hilsen Energi Norge Hans Erik Horn Direktør Fornybar energi, klima og miljø

5 5 Adresseliste Vannregionmyndigheten for Glomma v/østfold fylkeskommune, Postboks Sarpsborg Vannregionmyndigheten for Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune, Postboks Drammen Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune, Pb 517, Lund 4605 Kristiansand Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland, v/ Rogaland fylkeskommune, Postboks Stavanger. Vassregionmyndigheit Hordaland Hordaland fylkeskommune Pb BERGEN Vassregionmyndigheit Sogn og Fjordane v/sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen Leikanger Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset 6404 Molde Vannregionmyndigheten for Trøndelag v/ Sør- Trøndelag fylkeskommune, Fylkeshusets postuttak 7004 Trondheim Vannregionmyndigheten v/ Nordland fylkeskommune, Fylkeshuset, 8048 Bodø Vannregionmyndigheten for Troms v/ Troms fylkeskommune, Postboks 6600, 9296 Tromsø Finnmark fylkeskommune Vannregionmyndigheten i vannregion Finnmark Fylkeshuset 9815 Vadsø Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Olje- og energidepartementet, Postboks 8148 Dep 0033 Oslo sentralpost@ostfoldfk.no postmottak@bfk.no postmottak@vaf.no postmottak@rogfk.no hfk@post.hfk.no postmottak.sentraladm@sfj.no. post@mrfylke.no postmottak@stfk.no postmottak@nfk.no innen postmottakk@tromsfylke.no postmottak@ffk.no postmottak@dirnat.no nve@nve.no postmottak@oed.dep.no

6 6 Miljøverndepartementet, Myntgata 2. Pb 8013 Dep, 0030 Oslo