Tiltaksplan for Vannområde Rødøy Lurøy

Transkript

1 Tiltaksplan for Vannområde Rødøy Lurøy 1

2 Forord Tiltaksplan for kommunene Rødøy, Lurøy og Træna skal gi en beskrivelse av tilstanden på vannmiljøet i vannområde Rødøy-Lurøy. Dette gjelder for både elver, innsjøer, grunnvann og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (Figur 2.1). Alle de tre kommunene har lange tradisjoner med bruk av vann og hav til både næring og samferdsel. Langt tilbake i tid har livsgrunnlaget vært knyttet til livet i og ved havet, og dette er også viktig for næringsliv og identiteten til kommunene i dag. Træna- Havfolket, Norges eldste fiskevær Rødøy- Kystfolket under polarsirkelen Lurøy- Liv laga Kommunevåpen til Træna viser tre fiskekroker. Disse symboliserer det eldste oldtidsfunn i området på øya Sanna, fra steinalderen og mange tusen år tilbake i tid. Rødøyløva er et karakteristisk fjell og et kjent landemerke på Helgelandskysten. Lurøy kommunevåpen viser ei steinkjerring, som er et kjent seilingsmerke i båtleia. Mer fakta finnes på kommunene sine nettsider. Det er med denne tiltaksplanen ønskelig å sette fokus på viktighet av godt vannmiljø i området. I dag er det generelt et godt vannmiljø i vannområdet Rødøy- Lurøy, men mye av faktagrunnlaget og kunnskap om utvikling av vannmiljøet over tid mangler. Forebygging av negativ påvirkning og bevaring av en god vannkvalitet fremover blir også svært viktig. Prosessen med utarbeiding av tiltaksplan har gitt ny kunnskap og økt forståelse, noe som igjen vil være et verktøy for god tilrettelegging av næringsutvikling, samt en bedre samordnet forvaltning fremover. En stor takk til alle som har bidradd i arbeidet med den lokale tiltaksplanen. Styringsgruppen i VOU har bestått av Ole Edgar Nilssen, (Rødøy), Morten Tøgersen (Træna) og Atle Henriksen (Lurøy) fra administrasjonen i kommunene. Politiske representanter i kommunene har vært Arild Lorentzen (Rødøy), Jonny Hansen (Træna) og Bjørnar Skjæran (Lurøy). I tillegg har Kjetil Hansen (Rødøy), Robert Storheil (Rødøy), Kitt Grønningsæter (Rødøy), Geir Vatne (Lurøy) og Thore Hopperstad (Træna) bidradd med lokale data og deltatt på møter. Lokal prosjektleder for arbeidet har vært Tone Vassdal. Leder av styringsgruppen for vannområdet 2

3 Innhold Forord... 2 Sammendrag Innledning Om vannområdet Miljøutfordringer og påvirkninger Forurensing Landbruk Avløp og spredte utslipp Havbruk Havner Forurenset grunn og sjøbunn Biologisk påvirkning og fremmede arter Fysiske inngrep Havner, mudring og moloer Vannkraftreguleringer Landbruk Vandringshinder Vannuttak Andre miljøutfordringer Utfordringene i vannområdet Utviklingstrekk i vannområdet Vannforekomster i risiko og forslag til miljømål for disse Elver i risiko på grunn av forurensing / eutrofiering Elver i risiko på grunn av vannuttak Elver i risiko på grunn av vannkraftreguleringer Innsjøer i risiko på grunn av fysiske endringer /reguleringer Kystvann/ havner i risiko Registrert forurenset grunn Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) Brukerinteresser og brukermål Brukerinteresser Friluftsinteresser og rekreasjon Fiskeområder og elver Badeplasser og strender Vernede områder Registrerte rødlistearter

4 6. Tiltak for å nå miljømålene Gjennomførte og pågående tiltak Nye tiltak Tiltak Vollaelva og Indrelva, Lurøy kommune Tiltak Segeråga, Rødøy og Meløy kommune Tiltak Værnesos-vassdraget, Rødøy kommune Tiltak Lovund havn, Lurøy Tiltak Træna havn, Træna Forebyggende tiltak Ordforklaringer Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Metode for vurdering av eutrofiering i elver Vedlegg 2 Faktaark Vollaelva og Indrelva, Lurøy Vedlegg 3 Faktaark Segeråga, Rødøy Vedlegg 4 Faktaark Værnesos-vassdraget, Rødøy Vedlegg 5 Faktaark Lovund havn Vedlegg 6 Faktaark Træna havn Vedlegg 7 Vannforekomster i risiko i vannområdet Vedlegg 8 Tiltakstabell i vannområdet Rødøy Lurøy

5 Sammendrag Den følgende tiltaksplan for Vannområde Rødøy Lurøy omfatter kommunene Rødøy, Lurøy og Træna. Tiltaksplanen skal beskrive de viktigste miljøutfordringene i området knyttet til vannforekomster lokalt i kommunene. Planen skal også beskrive behov for bruk og beskyttelse av vannet. Nordland fylke er delt inn i 10 vannområder som alle utarbeider egne tiltaksplaner. Hvert av områdene skal gå gjennom de aktuelle vannforekomstene som er i fare for ikke å få god miljøtilstand innen 2021, og disse blir definert som vannforekomster i risiko. Det er i tiltaksplan gitt en beskrivelse av utfordringer og mulige påvirkninger som kan føre til redusert vannkvalitet. Betydningen av begrepet påvirkning er basert på konsekvensen menneskeskapte påvirkninger har, eller kan ha på en vannforekomst, og for livet i eller i tilknytning til vannforekomsten. Vurdering av påvirkningsgrad skal gjøres i forhold til tilgjengelig informasjon, analyse av påvirkning og vannforekomsten sin følsomhet. En bruk av vannet vil ofte bety en påvirkning, og det kan derfor være viktig å utforme tiltak slik at bruk ikke medfører redusert miljøtilstand. For hver vannregion i Norge skal Vannregionmyndighet (VRM) med Vannregionutvalg (VRU) lage et tiltaksprogram ut fra de lokale tiltaksanalysene. Sektormyndigheter (vei, fisk, kyst, energi, landbruk, miljø, helse, mattilsyn etc.) og alle andre som har virkemidler som kan utløse miljøtiltak (kommuner, fylkesmann, med flere) skal bidra i arbeidet. Første landsdekkende fase med planarbeid i vannregionene foregår fra 2010 til Den første gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2016 til utgangen av Den andre landsdekkende fasen for hele landet (oppdatering og revisjon av planer) foregår fra 2016 til 2021, og første gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2022 til utgangen av Den andre gjennomføringsperioden for forvaltnings-planer er planlagt fra 2028 til Årstallene 2021, 2027 og 2033 er derfor satt som tidspunkt for når det forventes å oppnå god miljøtilstand for vann-forekomster som er satt i risiko. Figur under viser hvilke miljømål som er satt for arbeidet. Økologisk tilstand skal være god eller svært god. Dersom det er sannsynlig at en vannforekomst ikke vil oppnå god miljøtilstand innen 2021 skal vannforekomsten settes i risiko. Der det mangler data for vannforekomsten, men det foreligger en begrunnet reell mulighet for at tilstanden blir dårligere enn god, settes vannforekomsten i risiko, med tilleggsinformasjon i Vann-Nett. Figur til venstre viser sammenhengen mellom økologisk tilstand for vannforekomster i risiko og miljømål. 5

6 Forebyggende tiltak må også vurderes slik at tilstanden ikke forringes selv om miljøtilstanden i dag er god eller svært god. I tillegg kan det brukes mindre strenge miljømål i unntakstilfeller der det er teknisk umulig eller uforholdsmessig kostbart å nå miljømålene. Mindre strenge miljømål er ikke permanente unntak, men skal revideres hvert 6 år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. Tiltak kan både være av administrativ karakter (beskyttelse, informasjon, regelverk) og konkrete tiltak i vannforekomster. I tillegg kan mange brukere av vann ha brukermål som ønskes nådd, eksempelvis i forhold til rekreasjon, badevann (bakterier) mv. For en del vannforekomster vil det også være ønskelig å gjøre mer enn minimumskravet, eksempelvis for å sikre optimale forhold for bestemte arter av spesiell verdi (sjeldne/prioriterte arter, høstbare arter). I vannområde Rødøy Lurøy er det ingen byer og kun mindre tettsteder. Det er gjort relativt få undersøkelser av vannforekomstene og derfor liten kunnskap om tilstanden på overflatevann, grunnvann og kystvann i området. Karakteriseringen i databasen Vann nett er gjort etter det vi kjenner til i dag. Prioriteringer er derfor gjort etter tilgjengelig informasjon, men det kan være enkelte vannforekomster som ikke er blitt med og / eller andre som kunne vært utelatt fra planen. I arbeidet i kommunene er det også vurdert generelle problemstillinger innenfor ulike tema som for eksempel landbrukspåvirkning, spredte avløp, uttak av vann til drikkevann, og havner. I hovedsak har det vært mest fokus på områder der kommunen er sektormyndighet, eller én av myndighetene. Siden faktagrunnlaget for økologisk tilstand er relativt dårlig er det ønskelig å foreta en problemkartlegging for flere av vannforekomstene som kan være i risiko. De fleste vannforekomstene som er satt i risiko er elver eller innsjøer i vannområdet som er regulert eller planlagt regulert i forbindelse med kraftproduksjon. Figur til venstre viser de vesentligste påvirkningene på vannforekomster i risiko i vannområde Rødøy-Lurøy i Vann-nett pr. november I tillegg til kraftreguleringer finnes noen elver med drikkevannsuttak, 4 elver med mulig påvirkning fra jordbruk og andre kilder, samt Træna og Lovund havn med noe industri og skipsanløp. Alle disse vannforekomstene er definert i risiko og foreslått med forebyggende tiltak eller problemkartlegging. En av elvene i tiltaksplanen, Segeråga i Rødøy, har høsten 2013 blitt undersøkt for bunndyr og vannkjemi. Dette har gitt økt faktakunnskap for videre arbeid, også i forhold til grøfting og erosjon, noe som kan nyttiggjøres i andre elver i området. 6

7 1. Innledning En tiltaksanalyse er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i vannområdet Rødøy-Lurøy skal nås. Den tar utgangspunkt i hva som påvirker vannmiljøet i vannområdet, og forsøker der det er mulig å måle effekten av denne påvirkningen. I tillegg gjøres det en faglig vurdering og rangering av relevante tiltak. I tiltaksanalysen er det på et så objektivt grunnlag som mulig utredet og sammenstilt tiltak fra de forskjellige sektorene. Det har vært viktig at analysen har så god faglig god kvalitet som mulig. En egen tiltakstabell er vedlagt dette dokumentet. Formålet med tiltakstabellen er å sikre en enhetlig oppsummering av alle tiltak og vurdering av disse tiltakene i vannområdet. De lokale tiltaksanalysene som utarbeides i hvert vannområde skal til slutt skrives sammen til et regionalt tiltaksprogram. Dette gjøres av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med det regionale vannregionutvalget (VRU). I følge vannforskriften 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Man kan si at arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet. Med forvaltningsplanen blir det nå et større fokus på vannmiljøet i vannområdet vårt. Vannforskriften medfører også en mer helhetlig vannforvaltning som innebærer en mer tversektoriell og samordnet tilnærming til både planlegging og gjennomføring av tiltak. Med forvaltningsplanen innføres også en mer konkret målstyring av arbeidet. Vannforskriften krever at det settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle miljømålet er at det i alle vannforekomster minst skal opprettholdes eller oppnås god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. For enkelte sterkt modifiserte vannforekomster kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie seg om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. Andre eksempler er havner, moloer og flommagasiner. I slike tilfeller settes målet godt potensial som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom det gjennom arbeidet skulle vise seg at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir vannforskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i inntil 12 år. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til teknisk umulighet, uforholdsmessige store kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov (se tekstboks for mer informasjon om bruken av utsettelse). I helt spesielle tilfeller gis det også anledning til å vedta mindre strenge miljømål. Bruk av utsettelse Søknad om tidsutsettelse er aktuelt dersom tiltakene er vurdert som lønnsomme for samfunnet, men der fordelingsvirkninger, tekniske forhold eller mangel på virkemidler gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene innenfor tidsfristen. Dette kan være begrunnet med at tiltakene vil lede til en uakseptabel økning i vanngebyrene eller uforholdsmessige store kommunale investeringer til å gjennomføre tiltakene. Det kan også være mangel på lovhjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak. Det kan også være tiltak som ikke får full effekt i planperioden eller der virkemidler, konsesjoner, tillatelser eller lignende må på plass før gjennomføring. Bruken av tidsutsettelse er omtalt i 9 i vannforskriften. 7

8 I arbeidet med tiltaksplan er det innhentet informasjon både lokalt i den enkelte kommune, samt det som er registrert i nasjonale registre. Ved befaring av elver har lokale gårdbrukere og grunneiere vært kontaktet der det var aktuelt, og alle har bidradd til god informasjon om de lokale forhold og mulige endringer i vannforekomstene over tid. Fylkesmannen har bidradd til informasjon om elver der det har vært gjort undersøkelser tidligere. Øvrige sektormyndigheter har delvis vært forsinket i sitt arbeid og derfor bidradd mindre til det lokale arbeidet i perioden enn ønskelig. I forbindelse med mulig forurensing av grunn, samt utslipp og inntak av vann i Lovund havn og Træna havn har aktuelle bedrifter vært kontaktet og gitt informasjon om eget bruk og behov for vann i produksjonen. Polarsirkelen Friluftsråd ved Knut Berntsen har sendt informasjon om friluftsområder der dette var registrert. I forbindelse med mulig revisjon av Reppa-vassdraget har det vært sendt ut forespørsel om brukerinteresser til lag og foreninger. Det ble gitt tilbakemeldinger fra NGF (Norsk Geologisk Forening), om at de ikke kjenner til forekomster av kalkstein, karst eller grotter i området som berøres i revisjonen. Fra NVE ble det gitt innspill om det det bør foretas en befaring i området for å vurdere mulige biotoptiltak i elva. Oversikt over landbruk, beitedyr, spredte avløp med mer ble oversendt fra hver kommune til fylkesmannen i 2012, dette skal registreres som informasjon i Vann-nett. Kunnskapshull i arbeidet er faktagrunnlag for status og utvikling av miljøtilstand i vannforekomstene over tid. Ikke alle vandringshinder er kartlagt etter gitte kriterier. Fokus på vandringshinder i elvene vil være viktig for videre planlegging og registrering i kommunene for elver med sjøvandrende fisk. For spredte avløp og kloakkutslipp er det vurdert at avløpsplan for Lurøy og Træna bør revideres. Det er trolig også for lite kunnskap om tilstand på slamavskillere i kommunene, og om disse fungerer tilfredsstillende. Kommunene savner også oppdaterte anbefalinger og regelverk innen avløp i forhold til vannrammedirektivet. Det er noe manglende opplysninger om miljøtilstand i fjorder og hvordan bunnfauna og miljø påvirkes over tid. Trolig finnes en del informasjon som i dag ikke er registrert i databasen Vannmiljø og Vann-nett. Strømmodelleringer i fjorder ville vært et nyttig verktøy for vurdering av fare for belastning i disse områdene. Da det i dag ikke er enighet mellom sektormyndighetene hvordan lus og rømming fra oppdrettsfisk skal håndteres i forhold til påvirkning på villfisk er dette ikke behandlet i denne tiltaksplanen. Påvirkninger fra klimaendringer, og risiko i forbindelse med uhell innen oljevirksomhet, skipstrafikk og andre utslipp er ikke vurdert med risiko og tiltak i dette dokumentet. Utkast til tiltaksplan ble gjennomgått i Vannområdeutvalget i oktober. I november ble utkastet lagt frem for formannskapet i Lurøy kommune, og Plan- og jordstyret i Rødøy kommune som orienteringssak. I Træna kommune ble utkast til tiltaksplan tatt opp som en orienteringssak i kommunestyret desember-13. 8

9 2. Om vannområdet Fig Vannområdet Rødøy Lurøy. Kartskisse: Lars Ekker Vannområdet omfatter kommunene Rødøy, Lurøy og Træna. Området strekker seg fra Sjona i sør til Myken i nord, Svartisen i øst og Træna i vest. Innenfor vannområdet bor det om lag mennesker. Befolkningen er konsentrert rundt på de ulike øyer og tettsteder. Næringslivet i de tre kommunene er i hovedsak tilknyttet fiskeindustri og fiskemottak, akvakultur, fiske, landbruk, reiseliv og turisme. Området er preget av mye hav og mange øyer, med en relativt spredt befolkning. Dette gjør at også fokus på havmiljøet vil være viktig i arbeid med vannforvaltningen i kommunene, i tillegg til fokus på elver og innsjøer. Både Træna havn og Lovund havn er viktige knutepunkt for en stor produksjon og distribusjon av henholdsvis pelagisk fisk, hvitfisk og laksefisk. Disse to havnene har vært, eller er i ferd med å bygges ut. I vannområdet Rødøy-Lurøy blir kystvannet også brukt i produksjon innen fiskeindustri, fiskemottak, akvakultur og annen næringsmiddelindustri og det er svært viktig å sikre at vannet har en kvalitet med tilfredsstillende matsikkerhet. Kystvann brukes også til produksjon av ferskvann gjennom avsalting av sjøvann på flere av øyene. 9

10 Det er også relativt mye eksisterende og planlagt vannkraftutbygging i området. Dette gjør at de fleste elver som er klassifisert i risiko i denne tiltaksplanen har redusert eller endret vannføring i forbindelse med reguleringer. Det er gitt konsesjon til en ny vannkraft-utbygging for Smibelg og Storåvatn i Rødøy og Lurøy kommune. Dersom utbygging skjer vil dette berøre flere elver og innsjøer i vannområdet. Også flere småkraftverk kan bli bygd ut i området fremover. Det finnes også noen bekker og elver med landbrukspåvirkning og/ eller annen påvirkning i området. I arbeidet med registreringer av de viktigste påvirkningene i vannområdet Rødøy Lurøy er det sett på vannforekomster med de største utfordringer slik vi ser det i dag. Men det vil trolig være flere vannforekomster som er i risiko eller med påvirkning som ikke er blitt med i denne fasen. I arbeidet videre er det også viktig å bygge opp gode systemer for å unngå forurensing og redusert kvalitet på vannet vårt fremover. Fig Hestvika i Lovund med utsikt mot Træna Foto: Tone Vassdal 10

11 3. Miljøutfordringer og påvirkninger Hva kan påvirke vårt vannmiljø? I dette kapitlet gis det en generell beskrivelse av de ulike utfordringene i vannmiljøet i Nordland og problemstillinger som er relevante for vannområdet Rødøy-Lurøy. Nordland har stort sett rent vann. Likevel har utslipp og bruk av miljøgifter ført til forhøyede verdier av miljøgifter i fisk, skalldyr og sjøbunn i mange sjøområder som er undersøkt. Seks områder i Nordland har kostholdsråd. Det finnes også områder med generelle kostholdsråd grunnet innhold av miljøgifter. Ved enkelte byer og havner i fylket er det utfordringer tilknyttet forurenset sjøbunn. I noen tilfeller er kildene identifisert, andre ganger ikke. I tillegg til de tradisjonelle og store vannkraftutbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk. Vannkraftutbygging kan påvirke miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom redusert vannmengde, fraføring av vann fra elver og ved regulering av innsjøer. Gamle konsesjoner uten krav til miljøbasert vannføring, fyllingsrestriksjoner og miljøstandard er også en utfordring for miljøet. Vannkraftutbygging er den påvirkningen som er registrert oftest på elver i Nordland (Kilde Vann-nett) Landbruk kan være en påvirkningsfaktor lokalt. Utslipp av næringssalter kan føre til overgjødsling og økt begroing av vassdrag med mulig negativ påvirkning på fisk og andre vannlevende organismer. Kommunale avløp og spredte avløp kan også være en kilde til overgjødsling i vassdrag og i mindre fjorder og poller i fylket. Nordland har en stor akvakulturproduksjon. Det er imidlertid faglig uenighet om hvor stor påvirkning lakselus og rømt oppdrettsfisk kan gi på de anadrome fiskestammene. I vannområdet vil det være viktig å ha fokus på å unngå å overbelaste både ferskvann og kystvann, og planlegge for et godt vannmiljø fremover. Dette kan være avgjørende for flere brukerinteresser både lokalt, regionalt og internasjonalt. 3.1 Forurensing Både ferskvann og sjøvann er noe vi er avhengig av til daglig bruk både som ulike næringsmidler, innen matvareproduksjon og industri. Bruk av vannet vil ofte påvirke vannkvaliteten til en viss grad. Det er likevel viktige å unngå at påvirkningene ikke overbelaster vannforekomsten eller ødelegger kjemisk- eller økologisk kvalitet på vannet. 11

12 Eksempel på kilder til forurensing til vann kan være industri, forurenset grunn, landbruk, kommunale avløp, havbruk og avrenning fra byer og tettsteder. Inndeling i kapitler er i hovedsak gjort i forhold til kilder til forurensing, og beskriver problemstillinger knyttet til disse. For landbruk, havbruk, spredte avløp og punktkilder vil forurensingen i hovedsak bestå av økt tilførsel av næringssalter som igjen kan føre til negativ påvirkning lokalt og raskere gjengroing av elver og innsjøer (eutrofiering) Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer gjennom husdyr- eller mineralgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. Utkjørsel av gjødsel til feil tid, som for eksempel etter vekstsesong kan gi avrenning til vassdrag. Mineralgjødsel og kalking brukes i praksis i moderate mengder av jord, og forventes ikke å gi særlig avrenning i vårt område. Dette er også innarbeidet i jordprøvetaking og gjødselplanlegging på de fleste bruk i dag. I tillegg kan beitende dyr gi forurensing i vassdrag, spesielt helårsbeite. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Kjemiske sprøytemidler brukes bare i avgrensede tilfeller i nord, det vanligste er ugressbekjempelse i åker og eng. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til større påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. Landbruksnæringen har arbeidet aktivt for å bedre miljøtilstanden i vassdrag. Innføring av miljøplan var et viktig redskap i dette arbeidet. Uten godkjent miljøplan vil gårdbrukere som søker tilskudd får en reduksjon i utbetaling. Det er også søknadsplikt for nydyrking og krav om å ivareta miljøhensyn ved tilskudd til drenering. Miljøplan og årlig gjennomgang av Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift ( skal sikre at alle gårdbrukere tar nødvendige hensyn til miljøet. Kommunene har ansvaret for oppfølging av miljøplanene og hvert år trekkes et antall bruk ut til kontroll Avløp og spredte utslipp Avløp påvirker vassdragene gjennom tilførsel av næringsstoffer, andre reststoffer og mulig spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet i betydelig grad og føre til overgjødsling. Forurensing fra avløp i et 12

13 område kan gi negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller badevannskvalitet. Undersøkelser fra andre kommuner viser at en stor andel av de private avløpsanleggene ofte har betydelige mangler og defekter. Dels er ikke slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg dimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter og dels er ikke utløp fra avløpsanleggene plassert slik det er forutsatt. Det viser seg også at mange anlegg utført av godkjent entreprenør og i henhold til nyere utslippstillatelse ikke alltid tilfredsstiller kravene. På bakgrunn av dette har blant annet Tromsø kommune satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider Havbruk Nordland er i dag det største oppdrettsfylket i Norge for produksjon av laks. Det forventes også en økning av produksjon av laks i området fremover. I tillegg finnes det noe oppdrett av regnbueørret og i mindre grad marin-fisk, skalldyr og makroalger. De fleste akvakulturlokalitetene i kystvann finnes i åpne områder med god vannutskiftning. Utslipp fra fiskeoppdrett vil i hovedsak være rester av næringsstoffer fra fôr og fisk. Det er krav til jevnlige trend-undersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteten (MOM-B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM-C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Det gjøres da en vurdering av bunndyr samt analyse av organisk innhold og enkelte tungmetaller. I forhold til skadelige stoffer kan produksjon av matfisk føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet som kan komme fra lekkasje av kobber fra notimpregnering dersom dette benyttes. Avlusingsmidler i fiskefor kan havne på bunnen og påvirke krepsdyr i nærområdet (ref. Miljødirektoratet ). Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd, bruk av legemidler og matvaresikkerhet. Mattilsynet har også retningslinjer for hvordan parasitten lakselus skal bekjempes. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. Nasjonale tiltak rundt problematikk som lakselus, sykdommer, rømming og redusert bruk av miljøskadelige stoffer er viktige tema i forhold til et bærekraftig og miljøvennlig havbruk. Dersom oppdrettsanlegg plasseres i et område med liten strøm og vannutskiftning kan dette føre til lokal overgjødsling. Eksempler på fjorder med terskler og som kan være sårbare i vannområdet er Nordfjorden, indre Melfjorden, Sørfjorden, Værangsfjorden og Tjongsfjorden. I vannområdet Rødøy- Lurøy er det registrert rundt 28 oppdrettslokaliteter i sjø, disse kan finnes på Fiskeridirektoratet sine sider ( I tillegg finnes det et landbasert anlegg for marin fisk av rognkjeks på Lovund. Det er i vannområdet Rødøy Lurøy i dag ikke kjennskap til kystvannsforekomster som er overbelastet eller i risiko på grunn av havbruk. Ventemerdanlegget i Lovund havn er den eneste kjente aktiviteten for akvakultur som ligger i en vannforekomst som er klassifisert i risiko. 13

14 3.1.4 Havner I havner finner vi ofte flere påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Det kan være fysiske endringer som moloer og kaianlegg som reduserer bølgeeksponering og endrer strøm og vannutskiftning. Det kan være utslipp fra industri, avløp og spredte utslipp samt biologiske påvirkninger (eks. ballastvann). Dette vil igjen kunne føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg kan havnen være en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene som er i gruppen ksmvf, skal normalt plasseres i risiko, og kravet til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. Påvirkninger og akkumulering av miljøgifter kunne gi store utfordringene i havner og kystvannsområder. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og kan ha akutt eller kronisk giftighet og også ha en tendens til oppkonsentrering i organismer og/eller i næringskjeden. Eksempler på slike stoffer er bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOS- forbindelser ( Kilder til utslipp i havner kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, avløp, skipstrafikk og ballastvann. Utslipp av rester og avfall fra industri rundt havner, samt inntak av sjøvann til bruk i deler av produksjon kan føre til risiko for forurensing eller kontaminering av produkter i for eksempel fiskeindustri. God kunnskap om avfallsstoffer i utslipp og tilstanden på råvannet samt behov for vannbehandling er en forutsetning. Det finnes trolig for liten kunnskap/oversikt over utslipp og inntak av vann i havner i dag. Mange havner er etablert ved utfylling i sjø, og det kan være behov for kartlegging av tidligere aktiviteter på land som kan ha forurenset grunnen. Disse forurensingene må fjernes eller isoleres før man setter i verk kostbar opprensking i sjøen. En undersøkelse av småbåthavner i 2010 viste forhøyede verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter både i grunnen på land og i sjø i forbindelse med spyling og vedlikehold av båter. Mulige tiltak er innsamling av materiale fra spyling og puss av skrog slik at dette kan innleveres til godkjent mottak (Ta -2751/2010). Nettsiden renmarina.no gir informasjon om tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter i småbåthavner. I vannområde Rødøy-Lurøy er Træna havn og Lovund havn vurdert som kandidater til sterkt modifisert vannforekomster. Både Træna havn og Lovund havn bør kartlegges nærmere. I disse områdene er det relativt mye trafikk og mange ulike virksomheter som kan påvirke vannmiljøet og mulige konflikter mellom de ulike interessene kan oppstå. I sjøområdene utenfor havnene i Træna og Lovund er det også inntak av sjøvann til produksjon av ferskvann. Sektormyndighet på ulike områder og virksomheter i disse havnene er Fylkesmannen i Nordland, Kystverket, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kommunene Forurenset grunn og sjøbunn Kilder til forurenset grunn kan være avfallsfyllinger, skipsverft, industri rundt havner med mer. For å hindre spredning av eksisterende forurensning er det viktig å være observant ved gravearbeider. I henhold til forurensningsforskrift kapittel 2 skal tiltakshaver undersøke om grunnen er forurenset før graving iverksettes. Hvis dette er tilfelle skal det lages en 14

15 tiltaksplan for hva man skal gjøre, for eksempel med de forurensede massene som skal graves opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for bygge- og gravearbeider i forurenset grunn (kilde miljøstatus.no). 3.2 Biologisk påvirkning og fremmede arter I veileder i vannportalen defineres biologiske påvirkninger som direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker eller reduseres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan være forårsaket av så vel stedegne bestander/arter eller spredte arter. Fremmede arter er både introduserte arter, men også underarter og foredlede genotyper av stedegne arter, som er utsatt, rømt eller er norske arter spredd til nye områder. Noen innførte arter kan ha store økologiske effekter og kan opptre i store bestander, mens andre enten ikke etablerer selvreproduserende bestander eller har lav økologisk risiko. Eksempel på biologisk påvirkning kan være beskatning som fører til endret fiskefauna (i vassdrag) og store endringer i bestander. Bunntråling og skraping som kan føre til endring i økologi, tap av arter og biologisk mangfold. Det er ikke registret vannforekomster som er i risiko på grunn av biologisk påvirkning i Nordland. Likevel kan utslipp av ballastvann i og nær havner, og organismer på skipsskrog utgjøre en risiko. Havneområder vil trolig motta et høyere antall individer, og gjentatte forsyninger med introduserte arter i forhold til andre områder. I Finnmark er et eksempel på en introduserte art, kongekrabbe, som også er registrert med enkeltfunn i Lofoten. Det er i tillegg risiko for spredning av parasitter og sykdommer. I norske farvann er det kjent omkring 50 fremmede marine arter. Det er flest fremmede arter innen gruppene mikroalger, fastsittende alger og virvelløse dyr (kilde: Marine miljø). 3.3 Fysiske inngrep Forurensninger, eutrofiering og overbeskatning har blitt sett på som de fremste truslene mot marine arter. I de senere årene har det imidlertid blitt klart at skader på artenes leveområder, i form av endring av arealer, er av langt større betydning enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig for fjordbasseng, poller og brakkvannsområder. Eksempler på fysiske inngrep i kystområder og vassdrag kan være alt fra utbygginger av havneanlegg, vannkraftutbygginger, veier, kulverter, kanalisering til mindre inngrep som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon i en elv eller innsjø. Dersom det er snakk om større endringer vil vannforekomsten kunne klassifiseres som sterkt modifisert (SMVF), og kandidater til disse er beskrevet nærmere i kapittel 4. Fysiske endringer som påvirker vannforekomster er mer vanlig i ferskvann, der endringer ofte kan få videre konsekvenser oppstrøms eller nedstrøms. I kystvann er det vanskeligere å spore endringer langt utenfor der det fysiske inngrepet direkte er plassert. Har en vannforekomst stor variasjon i bunnsubstratet, kan et fysisk inngrep endre enkelte unike deler av forekomsten, men blir lite synlig i arealet av hele vannforekomsten. 15

16 3.3.1 Havner, mudring og moloer Fysiske inngrep i kystsonene kan være inngrep som endrer tidevannsstrøm og vannutskiftning som bygging/fylling eller fjerning av terskler og trange sund. Også omfattende mudring eller undervannsprengning kan forårsake endret strømbilde og vannutskiftning i et område. En rekke fysiske inngrep kan ha målbar effekt på kystvann gjennom påvirkning av substrat, bunnforhold, dybdeforhold og ikke minst strandsonen. Det er i denne gruppen det forventes å observere de største og mest hyppige endringer i kystvannets økologiske tilstand på grunn av fysiske inngrep. Utfylling langs elveutløp, bygging av store kaier, moloer og havneanlegg, og langs strandsonen, deponering av sedimenter osv. har alle en virkning på økologien lokalt. Hvor langt fra selve inngrepet man kan observere virkningen er svært variabel i forhold til hvilke arter man skal registrere. I vannområdet Rødøy-Lurøy er det mange havner med fordyping, moloanlegg og kaier uten at disse er klassifisert som ksmvf eller i risiko. Dette er fordi vi mener de fleste havnene i området har begrenset aktivitet og påvirkning. Av de registrerte havnene er Træna havn og Lovund havn med i tiltaksplan i kapittel 4. Træna havn er under utbygging med fordypning og flere moloer. Lovund havn har tidligere bygd moloer og fyllinger Vannkraftreguleringer Vannkraftutbygging kan påvirke miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, erosjon og utarming av reguleringssonen, overføring av fiskearter mellom vassdrag, tap av biologisk mangfold, samt endringer i transport av sedimenter, vanntemperatur, begroing med mer. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Innsjøer: Når man regulerer et vassdrag demmer man vanligvis opp noen av vassdragets innsjøer for å ha magasinert vann til el-produksjon eller vannforsyning i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer reguleringer i at de berørte innsjøene får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til redusert biologisk produksjon: 1. Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 2. Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i 16

17 fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av littoralsonen, og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde eller gyte -og oppvekstområde. Reguleringer har flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1. Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 2. Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring i nedstrøms elver oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig høyt vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3. Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag. Store utslipp fra vannkraftreguleringer kan også enkelte steder påvirke både kystvann i forhold til overflatestrøm, temperatur og saltholdighet, men dette er ikke diskutert videre i denne tiltaksplanen Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport, endringer i elveløp og endringer i kantvegetasjon. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. I enkelte områder kan drenering/grøfting av myrer føre til jernutfelling i vassdraget som kan være negativt for vannkvaliteten og livet i elva. Drenering i områder med finkornet sediment kan igjen føre til erosjon og utvasking av finpartikulært materiale til elva. Dette materialet vil kunne sedimenteres i kulper i elva og påvirke bunnfauna og gyteområder i en elv. Flomvirkning i drenerte og kanaliserte bekkefelt kan øke flomvann-intensiteten Vandringshinder Dersom en elv eller elvestrekning har sjøvandrende arter (anadrome og katadrome) er det viktig å få identifisert og beskrevet mulige vandringshinder. Det blir viktig å kartlegge om et hinder er mulig å forsere for de aktuelle artene og fiskestørrelsene som vandrer i elva, og mulig betydning for økologien. Nøkkelvariabler er høyde på fossen og dybden i nedenforliggende høle og forholdet mellom disse. Veileder har beskrevet følgende kriteriesett: For å defineres som et vandringshinder må det være slik utformet at små bekkeørret ikke kan forsere det. Et hinder defineres som en dam, terskel, kulvert eller rør som møter et av tre ulike kriterier beskrevet nedenfor: 17

18 1. Et sprang i vannstand på mer enn 50 cm høydeforskjell under normale vannføringer 2. Kulvert eller rør med vanndyp som er mindre enn 15 cm i det dypeste partiet ved normale vannføringer 3. Høyhastighetsstrøm (mer enn 3 m/sek) uten hvileplasser (dvs. en helning på 10% eller mer målt over en lengde på mer enn 6 m) I vannområde Rødøy Lurøy er det få registrerte kulverter og vandringshinder, men dette kan også skyldes at disse ikke er kartlagt i tilstrekkelig grad Vannuttak Vannuttak i en elv eller innsjø i denne forbindelse menes bruk av vann til akvakultur (settefisk), jordbruk, industri eller til drikkevann. Fraføring av vann vil kunne påvirke økologien i en elv / innsjø dersom vannuttaket er av en viss størrelse i forhold til vannføringen i elva. I vannområdet Rødøy-Lurøy er det registrert tre uttak for drikkevann i elver og innsjøer i dag, se kapittel Andre miljøutfordringer Eksempel på andre miljøutfordringer kan være utslipp fra skipstrafikk og uhell med oljelekkasjer. Andre utslipp knyttet til skipstrafikk kan være ballastvann, tømming av septik og andre utslipp for eksempel inne i havner. Det kan også være klimaendringer, oljelekkasjer fra oljeboring, eller andre internasjonale miljøutfordringer som kan påvirke det lokale vannmiljø. 18

19 4. Utfordringene i vannområdet Hva påvirker vannmiljøet i vårt vannområde? I dette kapitlet gis det en beskrivelse av de ulike utfordringene i vannmiljøet og problemstillinger som er mest relevante for vannområdet Rødøy-Lurøy. I Nordland er vannkraftregulering den mest hyppige påvirkningen av vassdrag. Dersom det blir utbygging av Smibelg og Storåvatn, samt flere planlagte småkraftverk vil dette utgjøre den vanligste påvirkningsfaktoren på vassdrag også i vannområde Rødøy-Lurøy. Avrenning fra landbruk og spredte avløp vil kunne påvirke vassdrag i området. For det meste vil utslippene i området være i form av økt tilførsel av næringsstoffer med mulig overgjødsling i vassdrag og ved utløp til kystvann som poller og strender. Akvakultur vil kunne påvirke kystvannforekomstene hovedsakelig i form av tilførsler av næringsstoffer. Det er imidlertid faglig uenighet om hvilken påvirkning sykdom, lakselus og rømt oppdrettsfisk kan ha på ville anadrome fiskestammer. Det er lite industri med utslipp av miljøgifter i området, men ulike aktiviteter og industri finnes rundt havneområdene. I havnene er det i tillegg moloer og havnebasseng med redusert vannutskiftning. Skipstrafikken i området vil også kunne påvirke kystvannet, særlig i forbindelse med lekkasjer og risiko for tilførsel av fremmede arter. Totalt Havner Fysisk endring av elveløp FriKdsbåter Moloer Industri (ikke- IPPC) Overføringer av vann, innsjøer Drikkevannsforsyning Uten minstevannsføring Annen landbrukskilde Vannkra6sdam Overføring av vann, elver Middels grad Stor grad Svært stor grad Ukjent grad Figur 4.1. De 10 mest frekvente påvirkningene på vannforekomster i risiko i vannområde Rødøy-Lurøy pr. Nov Kilde, Vann-nett. 19

20 4.1 Utviklingstrekk i vannområdet For vannområde Rødøy-Lurøy er det mye aktiviteter i nær tilknytning til kystvann. Det forventes også økt produksjon innen havbruk fremover. Aktiviteter og industri knyttet til havner og samferdsel utgjør en viktig samfunnsmessig funksjon, men kan også påvirke vannmiljøet i disse områdene. 14 kommuner fra Bindal i sør til Rødøy i nord har i samarbeid startet arbeid med Kystplan Helgeland. Her skal det vurderes områder for fiske, akvakultur, naturmangfold, friluftsområder, samt farleder og ferdsel. Planen skal ta hensyn til både bruk og vern av kystarealene, samt være et verktøy for planlegging og utvikling innen de ulike kystnæringene. Det vil være viktig å planlegge over dagens kommunegrenser i forhold til fremtidige aktiviteter i kystsonen. Dersom de planlagte vannkraftutbyggingene, og ytterligere nye småkraftverk i området blir gjennomført vil mange innsjøer og elver i området bli påvirket. I hovedsak vil jordbruk langs elvene trolig føre til liten/moderat påvirkning av elvene i vannområdet. Det vil være en del spredte avløp og noen vandringshinder i elvene. Grøfting og erosjon/avrenning fra disse områdene kan være et problem i enkelte områder. Noen få mindre elver med sjøvandrende fisk ønskes undersøkt, og med dette vil en kunne få viktig kunnskap som også kan overføres til andre tilsvarende elver. Dersom tilstanden viser seg å være dårlig må det jobbes med tiltak for å forbedre tilstanden. I arbeidet med vanndirektivet skal en jobbe for å beholde en god vannkvalitet, og også prøve å forbedre forholdene dersom tilstanden ikke er god. Dette krever kunnskap om tilstanden i dag og de vesentligste påvirkningene. 20

21 4.2 Vannforekomster i risiko og forslag til miljømål for disse Elver i risiko på grunn av forurensing / eutrofiering Metodikk for å sortere ut hvilke elver i risiko på grunn av forurensing /eutrofiering ble gjort etter felles mal for alle prosjektledere i Nordland, og etter forslag fra Torstein Kristiansen. Se vedlegg for beskrivelse av metode. Elvene i områder med jordbruksaktivitet ble registret, og det ble sett på % dyrket areal i forhold til nedbørsfelt (kilde: NVE-lavvann). Forhold mellom beregnet gjennomsnittlig vannføring og sommervannføring ble vurdert og for elvene med mest størst jordbruksareal. Tabell Elver i vannområdet som ble vurdert med mulig påvirkning fra forurensing. Vannforekomst Kommune Areal % dyrka Anadrom Risikovurd. Økologisk nedbørsfelt mark elv Vann- nett tilstand km 2 Segeråga Rødøy 7,7 4,4 Ja Risiko Dårlig Bjørntindelva Rødøy 3,07 2,3 Ingen risiko God Tjong Rødøy 0,48 13,9 Ingen risiko Udefinert Gullstad elv Rødøy 0,49 1,66 Ingen risiko Udefinert Gullstad elv vest Rødøy 0,4 1,5 Ingen risiko Udefinert Gullstad elv sør Rødøy 0,5 0,7 Ingen risiko Udefinert Våga Rødøy 1,1 8,6 Ingen risiko Udefinert Vågaenga bekker Rødøy 1,8 3,3 Ingen risiko God Esvikelva m. bekkefelt Rødøy 5,8 4,8 Ingen risiko God Haugvikelva m. bekkefelt Rødøy 4,5 5,8 Ingen risiko Udefinert Hellvikelva Rødøy 2,8 0,4 Ingen risiko Udefinert Værnesos- vassdraget Rødøy 2,8 1,44 Ja Risiko Moderat Vollaelva Lurøy 4,4 7,1 Ja Risiko Moderat Indrelva Lurøy 7,1 3,5 Ja Risiko Moderat Refsdalselva Lurøy 3,6 4 Ingen risiko God Lurøyhamnelva Lurøy 0,7 3,8 Risiko Udefinert Tonnes-bekk Lurøy 0,6 23,5 Ingen risiko Udefinert Olderskogbekken Lurøy 0,5 3,3 Ingen risiko Udefinert Torsdalsbekken Lurøy 1,3 11,2 Ingen risiko Udefinert Noen bekker i tabell er små bekker, og vil trolig være påvirket av aktiviteter i jordbruk like ved. Der finnes trolig mange flere små bekker som ikke er med i registreringen. For eksempel er Tonnes-bekk en svært liten bekk av mindre betydning og er derfor ikke tatt med i det videre arbeid med vannforekomster som skal vurderes med tiltak i denne fasen. Fremover vil det være viktig å ha en generell fokus på hva som kan gjøres for å redusere påvirkning av vannforekomstene i nærområdet både fra spredte avløp, jordbruk og andre kilder. Dette kan følges opp med tiltak i kommunene innen avløpsplaner og miljøplaner i jordbruk. 21

22 Elvene i risiko i vannområdet Rødøy-Lurøy som det er ønskelig å vurdere nærmere og se på mulige tiltak er vist i tabell under. Tabell Vannforekomster i risiko i på grunn av forurensing Vannforekomst Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Forslag til miljømål Vollaelva, Lurøy Risiko Moderat Udefinert 2027 Indrelva, Lurøy Risiko Moderat Udefinert 2027 Segeråga, Rødøy Risiko Moderat Udefinert 2033 Værnesos-vassdraget, Rødøy Risiko Moderat Udefinert 2027 Alle fire elvene i tabell er vurdert i risiko for ikke å nå miljøtilstand innen Det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere tilstand og mulige tiltak i elvene. Tiltak i første fase er problemkartlegging. De foreslåtte årstallene for miljømålene vil derfor bety en utsettelse i forhold til 2021, med 6 eller 12 år i forhold til rullering av forvaltningsplanene. Alle de fire elvene i risiko har registret oppgang av sjøvandrende fisk, men det er usikkerhet rundt gyting og reproduksjon. Alle elvene er små og har en begrenset eller lav produksjon. Elvene ved Konsvikosen, Indrelva og Vollaelva har tidligere vært registret med elvemusling, og det er ønskelig å undersøke om det fortsatt finnes elvemusling her. Det har vært foretatt en enkel befaring til alle disse elvene, og resultater med bilder er beskrevet i egne feltrapporter. Det er tidligere også foretatt fiskeundersøkelser i Vollaelva, Segeråga og Værnesosvassdraget. 1 2 Figur Kartskisse over elver, Konsvikosen i Lurøy, 1. Vollaleva og 2. Indrelva. Kilde: Vann-nett 22

23 Vollaelva og Indrelva ligger begge med utløp i samme område ved Konsvikosen i Lurøy. Vollaelva ble vurdert i rapport (Lars Sæter). Den gang ble det beskrevet at Vollaelva har en begrenset størrelse og lavt produksjonspotensiale. Det er mulig at enkle tiltak i elva vil kunne lette fiskeoppgangen til Skolvatnet og dette må i så fall utredes nærmere. Ved en feiltagelse ble Indreelva som har vært en bedre fiskeelv enn Vollaelva ikke tatt med i denne undersøkelsen. Grunneiere i området sier det i dag er oppgang av sjøørret i kulper i nedre del av Indreelva. Før det settes i verk tiltak er det nødvendig å skaffe seg mer kunnskap om dagens status og om registrering av mulig forekomst av elvemusling i disse elvene. I Zoologisk notat er både Vollaelva og Indreelva registrert med elvemusling (Dolmen & Kleiven,1997). Det blir derfor viktig å få en faglig vurdering av om denne rødlistearten fortsatt finnes i elva eller ikke. Det er registret bekkeørret i begge elver. Elvene ved Konsvikosen ligger i områder med flott natur, med lett tilgjengelighet og er godt egnet som friluft og rekreasjonsområde. Forslag til tiltak i Vollaelva og Indrelva : Problemkartlegging: - Vurderinga av elvemusling, fisk, bunndyr og kjemi i elvene - Registrering av vandringshinder som kulverter og andre hinder - Registrering av spredte avløp og andre diffuse kilder i nedre del av Indreelva - Vurdere tiltak i miljøplaner i jordbruk langs elva Figur Indreelva ved Konsvik i Lurøy. Foto: Tone Vassdal 23

24 1 2 Figur Kartskisse over elver i Rødøy, 1. Værnesos-vassdraget og 2. Segeråga. Kilde: Vann-nett Segeråga i Rødøy er undersøkt flere ganger og siste gang oktober 2013 (K.J.Aanes, Niva). Resultatene fra bunndyrsundersøkelse på tre stasjoner nedenfor fossen i Våga i 2013 viste at to stasjoner kom ut med tilstand III (Moderat) og en stasjon med tilstand II (God) for bunndyr. Resultatene av vannprøver viste at vannkvaliteten var preget av humus, med forhøyede verdier av fargetall, humus og jern. Næringssalter, bakterier og ph kom ut med tilstandsklasse moderat til svært god. Mye av bunnsedimentet i elva var nedslammet på grunn av erosjon av silt i kanaler i dyrket område lenger opp i vassdraget. Elva ble også betraktet som svært interessant i forhold til å kunne få tilbake en tilnærmet naturtilstand med gode forhold for sjøvandrende fisk. Siden problemstillingene rundt grøfting i jordbruk, erosjon og muligheter for å kunne endre på disse forholdene med tilført kunnskap og relativt enkle grep bør det vurderes å bruke Segeråga som et pilotprosjekt for denne type problemstillinger. Også grunneiere og jordbrukere langs elva og var positive til å kunne tilbakeføre elva slik den var tidligere. I NIVA notat er det gitt en beskrivelse av analyser og miljøforhold. Resultater etter undersøkelse i 2011(Hansen & Botngård) viste fangst av både laks- og ørretunger i elva. Laksene var fåtallige, trolig av samme årsklasse og påvist i nedre del av elva. Ettårig og eldre ørret ble påvist. Miljøtilstanden utfra fiskesamfunnet var god. Etter befaring i juni 2013 ble det sett på problemstillingen i forhold til grøfting i øvre del av vassdraget. Her er det mye erosjon av finkornet sediment i området og finmasser vil kunne transporteres nedover i Segeråga og føre til sedimentering i kulper. Slik det vurderes i dag kreves et langsiktig og godt planlagt arbeide for å få Segeråga tilbake i en god økologisk tilstand. Da er det også viktig å få en god oversikt over status i elva både i forhold til påvirkning fra grøfting i jordbruk, næringspåvirkning, bunndyr og fisk. Segeråga ligger lett tilgjengelig og i et område med flott natur. Forslag til tiltak i Segeråga: Problemkartlegging: - Forprosjekt med oppfølging av resultater fra 2013 og vurdering av mulige tiltak og kostnader for å tilbakeføre elva mot en naturtilstand. - Vurdering av biologi og kjemi i sidebekker, og variasjon i Segeråga gjennom året - Registrering av vandringshinder som kulverter og andre hinder for oppgang av sjøvandrende fisk i nedre del av elva. 24

25 - Registrering av spredte avløp og andre kilder langs elva som kan påvirke vannkvaliteten - Vurdere tiltak som fangdam / rensedam i øvre del av elva der det er erosjon fra grøfting - Vurdere tiltak som å etablere gras i eroderte kantskjæringer - Vurdere tiltak i miljøplaner i jordbruk langs elva Figur Jernutfelling fra dreneringsrør i området Foto: Tone Vassdal Værnesos-vassdraget munner ut i Værangen i Rødøy kommune. Denne elva er undersøkt tidligere og siste gang i 2009 (Nordnorske ferskvannsbiologer). Øvre grense for oppvandring er Storvatn som ligger på kun rundt 20 meter over havnivå. Det ble i 2009 fanget ørret og røye (ingen sjørøye) i Storvatn. Ørreten som ble fanget var både stasjonær og sjøvandrende, med middels størrelse. Det finnes også et større tjern, Osvatnet, som elva passerer gjennom. Ved nedre del av Værnesos-vassdraget er det beiteområde for storfe, og trolig noe næringspåvirkning av elva i dette området. Kunnskap om vassdraget synes likevel for liten til å komme med tiltak og vurdering av økologisk status. Det er derfor ønskelig å skaffe mer kunnskap og gjøre en problemkartlegging i første fase for å kunne vurdere eventuelle tiltak. Forslag til tiltak i Værnesos-vassdraget: Problemkartlegging - Vurdere status av biologi og kjemi i elv - Kartlegge mulige vandringshinder - Registrering av spredte avløp og andre diffuse kilder i nedre del av vassdraget - Vurdere tiltak i miljøplaner i jordbruk langs elva Området nord for Storvatnet er planlagt tilrettelagt for en felles møte- og friluftsplass av Nordværnes- og omegn velforening. 25

26 Figur Storvatn øverst i Værnesos- vassdraget med område i nord som planlegges til felles møte- og friluftsplass. Foto: Tone Vassdal Elver i risiko på grunn av vannuttak Tre elver i vannområdet Rødøy Lurøy er elver med uttak av drikkevann og bør følges opp i forhold til å sikre en god vannkvalitet, og også med hensyn til at vannuttaket ikke påvirker elvene. Alle tre elvene er vurdert med et vannuttak som er mindre enn 50 % av gjennomsnittlig vannføring i elva. Møllerdalselva i Lurøy er reservevannkilde og det er trolig liten fare for påvirkning. Bjørntindelva i Rødøy skal også benyttes som reserve-vannkilde. Det er ikke kjent at noen av disse elvene har oppgang av sjøvandrende fisk eller andre spesielle forhold. Tabellen under viser hvordan disse elvene er klassifisert i Vann-nett i dag, men dette kan endres med flere opplysninger da pålitelighetsgrad for registrerte data er lav. Siden vannet brukes til drikkevann forventes at både kjemisk og bakteriologisk tilstand er god. Det er også viktig å følge opp miljø og aktiviteter i hele nedbørsfeltet for elver som brukes til drikkevannsuttak. Tabell Vannforekomster i risiko i på grunn av vannuttak til drikkevann Vannforekomst Risikovurdering Økologisk Kjemisk Påvirkningsgrad tilstand tilstand Møllerdalselva, Lurøy Risiko Udefinert Udefinert Uvesentlig grad Lurøyhamnelva, Lurøy Risiko Moderat Udefinert Ukjent grad Bjørntindelva, Rødøy Ingen risiko God Udefinert Ukjent grad Miljømål er god tilstand innen 2021 for alle drikkevann. Forslag til tiltak i Møllerdalselva, Lurøyhamnelva og Bjønntindelva og evt. andre drikkevannskilder: - Oppfølging av vannuttak i elv, mengde vann. Utforming av uttak og tilstand av ledningsnett - Overvåke vannkvalitet i innsjø og elv, prøvetakingsplaner - Oppfølging av eventuelle aktiviteter i nedslagsfelt som kan påvirke vannkvalitet - Beredskap og internkontroll, oppfølging av regelverk 26

27 4.2.3 Elver i risiko på grunn av vannkraftreguleringer I Vannområdet er det i dag registret tre vannkraftanlegg, Reppa kraftverk og Kistafossen Kraftverk i Rødøy og Salen mikrokraftverk i Lurøy. Det er gitt konsesjon til en ny utbygging ved Smibelg og Storåvatn. De berørte vannforekomstene i forbindelse med denne utbygging en også lagt inn med risiko i tabell og c 2 b a d 3 j i h i g e f k n l m Fig Kart over eksisterende og omsøkte utbygginger av vannkraftanlegg i området. Rundinger: inntak, streker: magasin og firkanter: kraftverk /småkraftverk. Kilde: Vann-nett. Eksisterende vannkraftverk: 1.Reppa Kraftverk ( Rødøy Lurøy Kraftlag), 2. Kistafossen Kraftverk (Småkraft AS) 3. Salen Mikrokraftverk (privat). Planlagte vannkraftanlegg: Konsesjonsvedtak, Vurdert konsesjonsplikt, Anlegg i samlet plan: a: Minikraftverk i Møllebekken og Austerelv (Østerdalselva), b: Sørdalselva kraftverk, c: Buvikelva kraftverk, d: Stelåga, e: Melfjordbotn kraftverk, f : Gjervalåga kraftverk, g: Sleåvatnan, Sandvikvatnan og Komagvatn, h: Storåvatn i: Smibelg og Storåvatn kraftverk, j: Kvina kraftverk, k: Kjerringåga kraftverk og Heimstadelva kraftverk ved Vassvatnet, l: Stordalselva kraftverk, m: Hundåga kraftverk, n: Smibelgvatnet 27

28 Tabell Elver i risiko på grunn av vannkraftutbygginger i vannområde Rødøy-Lurøy. Navn Komm. Risiko Påvirkning Påvirkningsgrad Kommentarer Bekk fra Nedre Sølvfasttjønna Elv mellom Heimervatn og Storåvatn Elv mellom Øvre og Nedre Sleåvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Overføring av vann Gjervalåga Rødøy Risiko Overføring av vann Hundåga, nedre Lurøy Risiko Overføring av vann Hyttelva Rødøy Risiko Overføring av vann Innløpselv til Øvre Sleåvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Svært stor grad Svært stor grad Middels grad Middels grad Middels grad Stor grad Stor grad Elva er fraført til Reppa kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av 18. oktober Det er gitt konsesjon for regulering og overføring av Storåvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil tørrlegge utløpselva, dvs. elva mellom Storåvatn og Heimervatn. Det er gitt konsesjon for overføring av innløpselva til Øvre Sleåvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil gi betydelig redusert vannføring i elva mellom Øvre og Nedre Sleåvatn. Elva er overført til Gjervalåga kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring fra inntaksdammen på 200 l/s i tiden og 25 l/s i tiden Tillatelse av 26. januar 2012 i medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 og 10. desember Elva er overført til Hundåga kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring på 40 l/s fra inntaksdammen hele året. Tillatelse av 15. desember 2009 i medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl.res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 og 10. desember Det er gitt konsesjon for overføring av avløpet fra Hyttvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil tørrlegge øvre del av Hyttelva, mens restvannføringen ved utløpet i fjorden forventes å bli ca. 60 %. Det er gitt konsesjon for overføring av innløpselva til Øvre Sleåvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil gi sterkt redusert vannføring nedstrøms bekkeinntaket. 28

29 Tabell fortsetter Navn Komm. Risiko Påvirkning Påvirkningsgrad Kommentarer Komagåga mellom Øvre og Nedre Komagvatn Komagåga nedstrøms Nedre Komagvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Overføring av vann Oldervikelva Rødøy Risiko Overføring av vann Reppaelva, nedre Reppaelva, nedre Reppaelva, nedre Rismålelva, Memaurelva og Reppaelva, midtre Rødøy Risiko Fysisk endring av elveløp Rødøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Uten minstevannsføring Rødøy Risiko Overføring av vann Sandvikelva Rødøy Risiko Uten minstevannsføring Svært stor grad Stor grad Stor grad Middels grad Middels grad Stor grad Middels grad Stor grad Det er gitt konsesjon for overføring av utløpet fra Øvre Komagvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil tørrlegge utløpselva (Komagåga mellom Øvre og Nedre Komagvatn). Det er gitt konsesjon for overføring av Øvre Komagvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil gi sterkt redusert vannføring i Komagåga nedstrøms Nedre Komagvatn. Det er gitt konsesjon for overføring av Storåvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil gi sterkt redusert av vannføring i Oldervikelva. Restvannføringen etter regulering er beregnet til å bli ca. 50 % ved utløpet i sjøen og selvsagt mindre lenger opp spesielt ovenfor samløpet med Tverråga. Elva er erosjonssikret og noe kanalisert på ca. 50% av strekningen. Tilløpselvene Rismålelva og Memaurelva er fraført til Reppa kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av 7. september Sideelva Stevasselva er fraført til Reppa kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av 23. mai 1957 og 7. september Elvene er fraført til Reppa kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av 7. september Nedenfor samløpet mellom Rismålelva og Reppaelva vil reduksjonen i vannføringsreduksjonen bli liten. Det er gitt konsesjon for regulering og overføring av Østre og Vestre Sandvikvatn til Storåvatn kraftverk uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Dette vil gi sterkt redusert vannføring i Sandvikelva (utløpselva fra vatna). 29

30 Tabell fortsetter Navn Komm. Risiko Påvirkning Påvirkningsgrad Kommentarer Stordalselva, nedre Stevasselva Rødøy Risiko Uten minstevannsføring Østerdalselva, nedre Lurøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Overføring av vann Kjerringåga Lurøy * Overføring av vann Svært stor grad Middels grad Middels grad Ukjent grad Elva er fraført til Reppa kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av 23. mai 1957 og 7. september Øvre halvdel av elva er overført til Stordalselva kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring på 20 l/s fra inntaksdammen hele året. Tillatelse av 4. juli 2011 i medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl.res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Oljeog energidepartementet 19. desember 2000 og 10. desember Elva er overført til Kistafossen kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring på 220 l/s fra inntaksdammen hele året. Tillatelse av 31. januar 2006 i medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 og 10. desember Påvirkning i fm mulig kraftutbygging * Kjerringåga er i vannett definert med ingen risiko. Det bør likevel vurderes om denne skal defineres i risiko i forhold til mulig vannkraftutbygging. Mulige tiltak i regulerte elver : I en rapport fra NVE og Miljødirektoratet (okober-13) er 28 vassdrag i Nordland vurdert i forbindelse med åpning for revisjonsgjennomgang. Direktoratene foreslår at 6 vassdrag i Nordland gis høy prioritet (1.1), og at 10 vassdrag gis lavere prioritet (1.2) mens 12 vassdrag ikke tilsier prioritet. Vassdragene er mellom annet vurdert i forhold til verdi og påvirkning på fisk / fiske, naturmangfold, landskap og friluftsliv. Reppa-vassdraget i Rødøy er det eneste revisjonsobjektet i vannområdet Rødøy-Lurøy, og er en av de 12 vassdragene som blir vurdert til ikke å ha prioritet for tiltak. Etter høring av brukerinteresser i Reppaelva kom det inn to innspill. Tilbakemelding fra NGF, Norsk Geologisk forening, var at det ikke er kjente forekomster av kalkstein, karst eller grotter i området som berøres av revisjonen. Innspill fra SKS /NVE var at det anbefales å gjennomføre en befaring i Reppaelva for å vurdere mulige biotoptiltak Innsjøer i risiko på grunn av fysiske endringer /reguleringer I Vannområdet Rødøy Lurøy er det i dag registret to innsjøer som er regulert i forbindelse med kraftstasjon i Reppa. Disse er Reppavatnet og Memorvatnet, se magasin i figur Det ble i 2012 gjort endringer i reguleringshøyde for begge disse innsjøene. For de andre 30

31 innsjøene som er i risiko er ikke disse utbygd. Dette gjelder for Østre - og Vestre Sandvikvatn, Storåvatnet og Smibelgvatnet som alle er gitt konsesjon til ny utbygging. I tillegg til innsjøer i tabell er det usikkerhet rundt utbygging og konsekvenser for Nedre Kvannskardvatnet som er planlagt senket med 2 meter. Det vil her være fare for påvirkning av gode fiskeforekomster som finnes i vannet. Vassvatnet er også et rikt fiskevann og fugleområde. Ved regulering av Nedre Kvannskardvatnet vil dette få konsekvenser for vanntilførsel til Vassvatnet. Urdvikvatet / Olvikvatnet er planlagt med en veiutbygging og mulig fylling i innsjøen. Tabell Innsjøer i risiko på grunn av reguleringer i vannområde Rødøy-Lurøy. Navn Komm. Risiko Påvirkning Påvirkningsgrad Kommentarer Østre Sandvikvatn Vestre Sandvikvatn Rødøy Risiko Vannkraft-dam Stor grad Det er gitt tillatelse til å regulere Østre Sandvikvatn 30 meter ved senkning 23,3 m og heving 6,7 m (HRV: 620 og LRV: 590). Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Rødøy Risiko Vannkraft-dam Stor grad Det er gitt tillatelse til å regulere Vestre Sandvikvatn 33 meter ved senkning (HRV: 573 og LRV: 540). Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Storåvatnet Rødøy Risiko Vannkraft-dam Stor grad Det er gitt tillatelse til å regulere Storåvatnet 24 meter ved senkning (HRV: 454 og LRV: 430). Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars Memorvatnet Rødøy Risiko Vannkraft-dam Stor grad Innsjøen er regulert 30,5 meter ved 28 meter senking og 2,5 meter heving (HRV: 641 og LRV:610,5). Fastsatt ved kongelig resolusjon 7. september Erstatter reglement gitt ved kgl. av Den nye konsesjonen medfører at HRV heves 2,5 meter og LRV senkes 3 meter. Reppavatnet Rødøy Risiko Vannkraft-dam Stor grad Innsjøen er regulert 37 meter ved senkning (HRV: 590 og LRV: 553). Fastsatt ved kongelig resolusjon 7. september Erstatter reglement gitt ved kgl. av Den nye konsesjonen medfører at LRV senkes 7 meter. Smibelgvatnet Rødøy Risiko Vannkraft-dam Stor grad Planlagt regulert i forhold til utbygging med 36 m senkning og 6 m heving Urdvikvatnet / Lurøy * Vegfylling Ukjent grad Planlagt fylling midt over Olvikvatnet i 2015 Olvikvatnet Vassvatnet Lurøy * Fraføring av Ukjent grad vann * Urdvikvatnet og Vassvatnet er i Vann-nett definert med ingen risiko. Det bør likevel vurderes om disse skal defineres i risiko i forhold til fremtidig vegbygging og mulig kraftregulering. Redusert tilførsel av vann ifm mulig utbygging av Smibelg /Storåvatn utbygging 31

32 Fig Innsjøer med fysiske endringer (1-2) og planlagte fysiske endringer (3-6) 1. To reviderbare magasin Memorvatnet (1) og Reppavatnet ( 2). Østre og Vestre Sandvikvatn (3), Storåvatn(4), Urdvikvatnet / Olvikvatnet (5) Smibelgvatnet (6). Vassvatnet er ikke med på figuren. Kilde: Vassdragsatlas 32

33 4.2.5 Kystvann/ havner i risiko I vannområdet Rødøy-Lurøy er det mange havner med fordyping, moloanlegg og kaier uten at disse er klassifisert i risiko. Tabell viser registreringer av fra Kystverket i området. Av havner er Træna havn og Lovund havn kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) med over 50 % utbygd kystsone, og med i tiltaksplan. Træna havn er under utbygging med utdyping og flere moloer. Tabell Kystvann med fysiske endringer i Rødøy-Lurøy, Kilde: Kystverket Sted Kommune Start år Slutt år Prosjekt type ksmvf Havnen Rødøy Molo Husøy Træna Træna Molo Ja Husøy Træna Træna Utdyping Husøy Træna Træna Utdyping Lamøysund Lurøy Utdyping Lovund Lurøy Molo Lovund Lurøy Utdyping Lovund Lurøy Molo ja Myken Rødøy Molo Myken Rødøy Molo Nordnesøyvågen Rødøy Utdyping Onøyvalen Lurøy Utdyping Onøyvalen Lurøy Utdyping Sanna Træna Molo Sanna Træna Molo Sanna Træna Utdyping Selvær Træna Molo Slenesvika Lurøy Utdyping Straumøyvalen Lurøy Utdyping Verftssundet Lurøy Utdyping Tabell Kystvann i risiko i Rødøy-Lurøy Vannforekomst Risikovurdering Økologisk Kjemisk Påvirkningsgrad tilstand tilstand Lovund havn nord Risiko Moderat Udefinert Middels grad Lurøy Lovund havn sør Risiko Moderat Udefinert Middels-Stor grad Træna havn ytre, Ingen risiko Moderat Udefinert Ukjent grad Træna havn indre, Fløttingen Risiko Moderat Udefinert Ukjent grad 33

34 Figur Lovund havn med ulike bedrifter og aktiviteter ved Naustholmen (1-16). Se vedlegg for nærmere beskrivelse. Området med molo til høyre i bildet er sørlige del av havnen. Lovund Havn er en relativt trafikkert havn med godstransport, ferger, hurtigbåt, brønnbåter, lossing og lasting av råstoff/produkter, fiskebåter og annen trafikk. Flere bedrifter i området er avhengig av inntak av et rent sjøvann i området f.eks.: Nova Sea AS med ventemerd og lakseslakteri, Nordland Leppefisk AS (7) med settefiskproduksjon av rognkjeks og Djupvann AS(10) med avsaltingsanlegg for ferskvann til industri. Et tiltak kan være å samle informasjon om hva som tas inn og går ut til sjøområdene fra de ulike bedriftene, og kunnskap om den enkelte bedrift sine behov og krav til vannkvalitet og få en samlet oversikt over status i området og mulige behov for økt kunnskap. Forslag til tiltak i Lovund havn: Problemkartlegging: - Kartlegge utslipp til sjø og inntak av sjøvann i området, samt kartlegge bedriftenes behov og kvalitetskrav til sjøvann i sin produksjon - Kartlegge og vurdere andre risikoforhold og påvirkning av kystvann i Lovund havn - Planlegge hvordan spredte avløp i området på sikt skal tilkobles kommunalt ledningsnett - Revidere hovedplan avløp i Lurøy kommune - Sikre at varsling og beredskaps-rutiner angående uhell / utslipp er kjent og følges opp i alle bedrifter 34

35 6 1 B 2 A Figur Træna havn med reguleringsplan for utdyping (blått område), moloer/ fyllinger (1-4), og nye industriområder ved Træna havn (5) og (6). Kilde: Træna kommune. Træna havn er en relativt trafikkert havn med ferger, hurtigbåter, godstrafikk, samt store og små fiskebåter med råstoffleveranse. Det finnes både pelagisk fiskemottak (område B) og mottak for annen fisk (område A). Kommunen og Modolv Sjøset AS har begge avsaltingsanlegg for produksjon av ferskvann. Sjøvann som tas inn i produksjonen på fiskeribedriftene filtreres og UV-behandles før bruk. I forbindelse med reguleringsplan og oppgradering av Træna havn i regi av kystverket er det foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse for dette området og for anleggsperioden. Noen vann- og avløpsledninger i området må flyttes i forbindelse med anleggsarbeidet. For Træna havn kan et tiltak være å samle eksisterende informasjon om utslipp og inntak av sjøvann i området, og hvilken risiko dette kan medføre for den enkelte bedrift. I forbindelse med utbygging av nye moloer kan det medføre endringer i strømbildet som påvirker dagens utslipp. Det finnes allerede en del undersøkelser og analyser av sjøbunn i ytre havn. I området ved indre havn, Fløttingen er det trolig lite analyser tilgjengelig. Hvordan spredte avløp og punktutslipp skal plasseres er noe som må vurderes i havneområdet. Forslag til tiltak i Træna havn: Problemkartlegging: - Kartlegge utslipp til sjø og inntak av vann i området, samt kartlegge bedriftenes behov og kvalitetskrav til sjøvann i sin produksjon. Vurdere risikoforhold og mulige konflikter i forhold til bruk av sjøvann ved eksisterende og nye bedrifter. - Revidere hovedplan avløp i Træna kommune - Sikre at varsling og beredskaps-rutiner angående uhell / utslipp er kjent og følges opp i alle bedrifter 35

36 4.2.6 Registrert forurenset grunn I databasen miljodata.no finnes informasjon om mulig forurenset grunn, og områder som tidligere har vært avfallsdeponi. I vannområde Rødøy-Lurøy er det registrert tre lokaliteter med mulig påvirkning av grunn. Træna båtservice er registrert med to ulike lokaliteter, en som ikke er i bruk lengre i Fløttingen, og en som har vært i bruk de siste år. Ved Træna Båtservice utgjør aktiviteten rengjøring, vedlikehold og bunnsmøring av opptil 20 båter pr. år, med en båtstørrelse på rundt 50 fot. Det foretas ikke sandblåsing. (pers. med. Daglig leder Johannes Sørheim Bøe). Fylling på land består av grove steiner og trolig begrenset akkumulering av forurensing i grunn på land. Utslipp fra Træna Båtservice vil i seg selv trolig ikke utgjøre risiko for vannforekomsten, men området ligger i en vannforekomst som er i definert i risiko og med endringer i utbygginger av moloer og utdyping i området lengre nord. Rødøy Slip og Marina ble startet i 2004 og ligger på samme sted som tidligere Kvalvik mekaniske verksted. Det har vært slip og mekanisk verksted på Kvalvika siden 1970-tallet. Aktiviteten i dag består i hovedsak av rengjøring, vedlikehold og bunnsmøring av opptil 40 båter pr. år, med en båtstørrelse på fot. Sandblåsing er mer sjelden. De siste ca. to år er det tatt i bruk oppsamlingstank for å samle avrenning fra rester av bunnstoff og lignende. Fylling på land består stort sett av stein og sand ( pers. med. daglig leder Bjørn Olav Eliassen). Tabell Registreringer av forurenset grunn i vannområdet, kilde: miljodata.no Lokalitet Kommune Type Påvirkningsgrad Kvalvik mekaniske Rødøy Forurenset grunn Mistanke om forurensing Sandvikmoen fyllplass Rødøy Kommunalt deponi Akseptabel forurensing m. dagens areal og resipientbruk Kommunalt Akseptabel forurensing m. dagens areal og Tjongsfjorden nedl.avf.t Rødøy deponi resipientbruk Ånhammermyra Kommunalt Akseptabel forurensing m. dagens areal og fyllplass Rødøy deponi resipientbruk Træna båtservice Træna Forurenset grunn Mistanke om forurensing Træna båtservice Træna Forurenset grunn Mistanke om forurensing Kommunalt Akseptabel forurensing m. dagens areal og Onøy renovasjonsplass Lurøy deponi resipientbruk 36

37 Figur Områder i vannområdet som er registrert i databasen miljødata med mistanke om påvirkning på grunn av slipsetting av båter, Træna Båtservice til venstre og Kvalvik mek. til høyre, Kartkilde: miljodata.no. Det er viktig å hindre ny forurensning i grunnen, men også å stoppe spredning av forurensning som allerede finnes. Mulige og generelle tiltak for å hindre ny grunnforurensning: God avfallshåndtering. Ved å lagre miljøfarlig avfall på en sikker måte kan man unngå at miljøgifter renner ned i grunnen. Farlig avfall leveres til godkjent mottak. Oppsamling av avvirket materiale ved for eksempel båtpuss Mindre bruk av miljøfarlige kjemikalier ved å bytte til mer miljøvennlige alternativer For å hindre spredning av eksisterende mulig forurensning er det viktig å være obs ved gravearbeider. Det bør undersøkes om det finnes grunnforurensninger hvis det skal graves på et område. Hvis dette er tilfelle skal det lages en tiltaksplan for hva man skal gjøre, f.eks med de forurensede massene som skal graves opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for bygge- og gravearbeider i forurenset grunn (jf. Kap. 2 i forurensningsforskriften), kilde miljøstatus.no. 37

38 4.3 Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) Videre følger en samlet oversikt over alle vannforekomster i området som er vurdert til sterkt modifiserte vannforekomster. Her er også elver og innsjøer som er gitt konsesjon i forbindelse med Smibelg-Storåvatn utbyggingen. Følgende definisjon er gitt i vannportalen for at en vannforekomst er sterkt modifisert. 1.Vannforekomsten vil ikke nå god økologisk tilstand eller den har skiftet kategori (f. eks. fra elv til innsjø). 2. og dette skyldes omfattende endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper til samfunnsnyttige formål. 3. effekten av de hydromorfologiske endringene kan ikke avbøtes uten vesentlige negative innvirkninger på det samfunnsnyttige formålet. 4. samfunnsnytten kan ikke oppnås gjennom andre tiltak som er teknisk gjennomførbare, samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljømessig bedre. De to første er kriterier som skal brukes for å plukke ut kandidater til SMVF (ksmvf) i karakteriseringsprosessen. Kriterium 3 og 4 skal brukes til å finne fram til de endelige SMVF som gjøres i arbeidet med forvaltningsplanen. Tabell Innsjøer, elver og kystvann som er foreslått til SMVF i vannområdet. Vannforekomst Komm. Risikovurdering Påvirkning Påvirkningsgr. Økologisk tilstand ksmvf Myndighet Østre Sandvikvatn Vestre Sandvikvatn Rødøy Risiko Vannkraftsdam Stor grad Dårlig Ja NVE Rødøy Risiko Vannkraftsdam Stor grad Dårlig Ja NVE Storåvatnet Rødøy Risiko Vannkraftsdam Stor grad Dårlig Ja NVE Memorvatnet Rødøy Risiko Vannkraftsdam Stor grad Dårlig Ja NVE Reppavatnet Rødøy Risiko Vannkraftsdam Stor grad Dårlig Ja NVE Smibelgvatnet Rødøy Risiko Vannkraftsdam Stor grad Udefinert Ja? NVE Reppaelva, nedre Hundåga, nedre Rødøy Risiko Fysisk endring av elveløp, Uten minstevannsføring Lurøy Risiko Overføring av vann Middels grad Dårlig Ja NVE Middels grad Moderat Ja NVE 38

39 Tabell fortsettelse Vannforekomst Komm. Risikovurdering Påvirkning Påvirkningsgr. Økologisk tilstand ksmvf Myndighet Stordalselva, nedre Lurøy Risiko Overføring av vann Middels grad Moderat Ja NVE Bekk fra Nedre Sølvfasttjønna Rødøy Risiko Overføring av vann Svært stor grad Svært dårlig Ja NVE Rismålelva, Memaurelva og Reppaelva, midtre Komagåga nedstrøms Nedre Komagvatn Østerdalselva, nedre Rødøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Overføring av vann Rødøy Risiko Overføring av vann Middels grad Moderat Ja NVE Stor grad Dårlig Ja NVE Middels grad Moderat Ja NVE Gjervalåga Rødøy Risiko Overføring av vann Middels grad Moderat Ja NVE Komagåga mellom Øvre og Nedre Komagvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Svært stor grad Udefinert Ja NVE Innløpselv til Øvre Sleåvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Stor grad Dårlig Ja NVE Elv mellom Øvre og Nedre Sleåvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Hyttelva Rødøy Risiko Overføring av vann Middels grad Moderat Ja NVE Stor grad Dårlig Ja NVE Elv mellom Heimervatn og Storåvatn Rødøy Risiko Overføring av vann Svært stor grad Svært dårlig Ja NVE Oldervikelva Rødøy Risiko Overføring av vann Stor grad Dårlig Ja NVE 39

40 Tabell fortsettelse Vannforekomst Komm. Risikovurdering Påvirkning Påvirkningsgr. Økologisk tilstand ksmvf Myndighet Sandvikelva Rødøy Risiko Uten minstevannsføring Stor grad Dårlig Ja NVE Stevasselva Rødøy Risiko Uten minstevannsføring Svært stor grad Svært dårlig Ja NVE Lovund Havn Lurøy Risiko Moloer, trafikkert Træna Havn Træna Risiko Moloer, trafikkert Stor grad Moderat Ja Kystverket, FM Kommune, Andre Ukjent grad Moderat Ja Kystverket, FM, Kommune, Andre 40

41 5. Brukerinteresser og brukermål Hvem er avhengige av godt vannmiljø og hvordan vil vi ha det? Det er knyttet mange ulike brukerinteresser til vann. Vann dekker våre grunnleggende behov. De fleste bor i nærheten av et vassdrag eller en strand, eller utøver friluftsliv i nærheten av vann. Vann har dermed stor betydning for generell livskvalitet. Mange arbeidsplasser innen industri, næringsmiddelindustri, havbruk og landbruk er også avhengig av godt vann. Fiskerinæringen og akvakultur er i tillegg avhengig av velfungerende og gode vannøkosystem. Vassdragene og kystvannet danner en helhet som ikke bare omfatter vannarealet, men også elvebreddene og strandsonen. Disse områdene er viktige for biologisk mangfold og for menneskelig bruk. Videre beskrives de viktigste brukerinteressene i vannområdet Rødøy-Lurøy. 5.1 Brukerinteresser Av de viktige brukerinteressene i området knyttet til sjøvann finnes akvakultur, fiskeri, havner, samferdsel, ferskvannsproduksjon, turisme og friluftsliv. Brukerinteresser knyttet til ferskvann er drikkevann, vannkraft, landbruk, turisme og friluftsliv. Drikkevannskilder både fra innsjøer, elver og avsaltet sjøvann er svært viktig å beskytte. Avsaltet sjøvann brukes i Myken, Selvær, Træna og Lovund og også inntaksområdene i sjø er også viktig å beskytte. I Træna produseres alt ferskvann til fiskeindustrien også fra sjøvann. Vernede områder og spesielle biotoper er også nevnt under. Sanna sett fra Husøya på Træna Foto: Jan Helge Andersen 41

42 Friluftsinteresser og rekreasjon Polarsirkelen friluftsråd har sammen med representanter fra lokalmiljø foretatt en kartlegging og verdsetting av friluftsområder på Onøy, Lurøya, Sleneset og på Lovund. Det jobbes også med en kartlegging av områder i Rødøy. Naturlig nok er store deler av områdene som er definert som viktige friluftsområder knyttet til kystsonen. Det er også registret bukter, holmer og ankringsplasser for er godt egnet med tilkomst for fritidsbåter. Ut fra kartlegging og oversikt som er foretatt er det ikke vurdert større brukerkonflikter i disse områdene i dag. Nordværnes og omegn velforening ønsker å tilrettelegge for en felles frilufts-og møteplass for stedene Nordværnes, Kvalvika og Jektvik i området nord for Storvatnet ved Værnesosvassdraget. Det er ønske om å sette opp en grillhytte for samlingsplass i området. Dette er også nevnt under beskrivelse av Værnesos-vassdraget som er registret som en anadrom elv og foreslått med tiltak Fiskeområder og elver Noen av elvene i vannområdet er registrert i lakseregisteret med sjøvandrende fisk. Det finnes trolig flere gode fiskevann og elver enn de som er nevnt under. Sila-vassdraget, Kjerringåga /Storåga og Gjervalelva er eksempler på elver som har vært undersøkt og er registret med oppgang av sjøvandrende fisk som sjørøye, sjøørret og laks. Kjerringåga vil kunne få redusert vannføring med en ny kraftutbygging. Sila-vassdraget har registreringer av fangsrapporter siden 1993 som vist i figur Fig Fangstrapporter fra Silavassdraget, kilde:nina-rapport 780 Rapportert fangst av sjørøye i Silavassdraget varierer betydelig, fra topp på 521 sjørøyer i 2001 til 20 sjørøyer i Rapportert fangst av sjørøye har sunket siden 2001, og lå i perioden på rundt 80 fisk, for så å synke til 37 rapporterte fisk i Gjennomsnittlig rapportert fangst er 194 sjørøyer i årene Fangst av sjøørret varierer fra 11 fisk i 1999 til 284 fisk i 2002, med et gjennomsnitt i perioden på 113 sjøørret. Det fanges også noe laks i vassdraget, med et årsgjennomsnitt på 14 laks. Vi ser at for alle tre artene er det en nedgang registrerte fangster de siste år. I Nina rapport beskrives det for Flostrandsvassdraget som ligger i Rana kommune at det er sannsynlig at fangstrapporteringen er blitt bedre frem til nå og at det derfor er sannsynlig at nedgangen i fangster er underestimert. Det samme vil trolig gjelde for Silavassdraget og nedgangen kan derfor være enda større enn kurvene illustrerer. 42

43 Gjervalelva i Rødøy er undersøkt flere ganger, med fangster av både av laks og ørret. Undersøkelsene har vist fangsting av årsyngel av laks i elva. På grunnlag av føre-var prinsippet må en forutsette at elva har egne stammer av laksefisk (Nordnorske ferskvannsbiologer). I lakseregisteret er det registret 11 anadrome elver i vannområdet Rødøy-Lurøy, Figur Etter innspill fra lokalt kjente fiskere er det også flere elver enn de registrerte med oppgang av sjøvandrende fisk. Fire av de anadrome elvene er foreslått med tiltak i dette utkastet til tiltaksplan. Disse elvene er Segeråga, Værnesos-vassdraget, Vollaelva og Indrelva. Både Værnesos-vassdraget og Vollaelva har få vandringshinder og der det er mulig for fisk å vandre helt opp i innsjøer. Reppaelva er vannkraftutbygd Fig Registreringer av elver med anadrom fisk i Rødøy-Lurøy, Kilde: Vassdragsatlas (MD) 1. Segeråga, 2. Reppaelva, 3. Kista med Østerdalselva, 4. Langvasselva/ Litlfjordvassdraget 5. Værnesos-vassdraget, 6. Oldervikelva, 7.Gjervalelva, 8. Sørfjordelva, 9. Vollaelva og Indreelva/konsvikvassdraget,10. Kjerringåga/Brattlandsvassdraget, 11. Silavassdraget, Badeplasser og strender I Vannområdet for de tre kommunene Rødøy, Lurøy og Træna er det spredt bebyggelse med god plass og hovedsakelig enkelt å drive friluftsliv med kort vei til både tur- og badeområder. Det finnes også mange flotte strender med rent vann både på fastlandet og på øyene. 43

44 I enkelte områder som for eksempel i Træna og i Rødøy finnes skjellsand som gir hvite strender. Det er i området ikke beskrevet offentlige badestrender i de tre kommunene Vernede områder Vernede områder er områder som vi ønsker å beskytte. Det finnes to vassdrag som har vernestatus i området. I tillegg er 7 andre områder på land med i verneplan. Nordfjordbotnen og halve Nordfjorden i Rødøy er også en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Tabell Vernede områder registret i vannområde Rødøy-Lurøy Vernet område Komm. Verneformål Naturfaglig kvalitet Referansevassdrag, naturmangfold, glasialt landskap, Stuvlandselva (157/4) Lurøy friluftsområde våtmark Risværet naturreservat Lurøy Kystområde, med tilhørende plante- og dyreliv havstrand/kystlynghei Sandværet Kystlandskap med havstrandveg. og rike landskapsvernområdeg Lurøy kalkberg havstrand m. plantelivsfrednin Lovunda /Lundeura naturreservat Lurøy Hekkeområde for sjøfugl (lundekoloni) sjøfugl Gjervalelva (159/1) Rødøy Urørthet, anbefalt ref.vassdrag, naturmangfold vannfauna, elveløp, geologi Otervær naturreservat Rødøy Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl sjøfugl Kjølsøyværet/Valvær naturreservat Rødøy Hekkeområde for sjøfugl sjøfugl Esvikhatten naturreservat Rødøy Bevare et område med rik lågurtbjørkeskog. edelløvskog/rike løvskoger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Rødøy Planteliv, dyreliv, geologi mv 44

45 Fig : Vernede vassdrag i Vannområdet, Gjervalelva (Rødøy) og Stuvlandselva (Lurøy), kilde NVE/ verneplanarkiv for Nordland Stuvlandselva ligger på øya Aldra i Lurøy kommune. Vegetasjonen er stort sett av den fattige typen, men lokalt er den rikere utformet med kalkkrevende urter og høystauder. Langs elva finnes ulike biotoper som medvirker til en svært variert fuglefauna. Hele øvre del av dalen betraktes som våtmark av betydning som hekkested for ender og vadefugl. I fjellene hekker flere sjeldne rovfugler. Stuvlandselva har mange interessante ferskvannsbiotoper med en ferskvannsfauna som er representativ for kystvassdrag i regionen. Landskapet framstår som et velholdt kulturlandskap med jordbruksvirksomhet. Gjervalelva og vassdraget har overveiende fattig vegetasjon, men god berggrunn enkelte steder indikerer at det kan finnes rikere planteforekomster. Nedre del av vassdraget har laks og sjøørret, ovenfor er det gode fiskevann. Gjerdalen har kulturminner av lokal verdi, hovedsakelig knyttet til samisk kultur. Dalene ligger sentralt i reinbeitedistrikt Strandtinden og har stor verdi for reindriften, noe det ble lagt vekt på ved vernet. Vassdraget er nesten uten tekniske inngrep, bortsett fra at en kraftlinje går gjennom feltet. Vernevedtaket har åpnet adgang for å vurdere overføring av de øvre feltene ved en eventuell kraftutbygging av Sleåga Registrerte rødlistearter I Rødøy kommune er det registrert to områder med rødlisteart knyttet til ferskvann og vassdrag. Disse er merket på kart (1 og 2) i figur og har artsnavn Ceraclea excisa. Disse hører til klasse insekter, og orden Vårfluer, som er definert i kategori Sårbar i Rødlista Arten ble påvist i Norge for første gang i 2004 og hittil bare kjent fra noen få lokaliteter. Dette gjør at den vil være utsatt for tilfeldige trusler, f.eks. akutt forurensning, og basert på føre var tilnærming settes kategori til VU etter D2 kriteriet. Kategori D2 er definert med et meget begrenset forekomstareal, dvs. < 20 km² eller 5 lokaliteter. 45

46 I Lurøy kommune er det registret to ulike rødlistearter, ved Tonnes og Konsvikosen. Mochlonyx fuliginosus (3, figur 5.1.3) hører til klasse insekt, orden tovinger og familie svevemygg. Vi har i dag ikke godt nok kunnskapsgrunnlag om artene og deres habitater/funnsteder til å kunne foreta en tilfredsstillende rødlistevurdering. I artsdatabesen er det registret 6 lokaliteter i Norge med funn av denne arten. Det knyttes stor usikkerhet til artenes korrekte kategoriplassering, og ingen kategorier mellom kritisk truet (CR) og ikke rødlistet (LC) kan utelates. Mochlynx fuliginosus føres i kategori DD, Datamangel. Elvemusling Margaritifera margaritifera, (4 og 5, figur 5.1.3) hører til klasse bivalvia skjell og familie elvemuslinger. Det er tidligere registret elvemusling både i Vollaelva og i Indrelva ved Konsvikosen. Det er usikkerhet om det finnes bestander i dag. Status til elvemuslingen er sårbar. Utdrag av kategorier i Rødlista Fig : Registrerte områder med mulig rødlisteart i Rødøy 1 og 2, og i Lurøy kommune 3, 4 og 5, Kartkilde: Vannatlas 46

47 Av andre viktige naturområder kan nevnes Kista som er en poll og brakkvannsområde. I vannområdet finner vi også flere langgrunne fjærer som er viktige biotoper for fugler. Sanna sett fra Husøya på Træna Foto: Thore Hopperstad 47

48 6. Tiltak for å nå miljømålene Hva må gjøres for å forbedre vannmiljøet? Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om å beskytte eller forbedre vannmiljøet. Det kan være miljøbeskyttende og miljøforbedrende tiltak. Tiltak kan både være av administrativ karakter (beskyttelse, informasjon, regelverk) og konkrete tiltak i vannforekomster. Sistnevnte grupperes gjerne som 1) Fysiske tiltak, 2) Biologiske tiltak, 3) Kjemiske tiltak, eller kombinasjoner av disse. I tillegg kan mange brukere av vann ha brukermål som ønskes nådd, eksempelvis i forhold til rekreasjon, badevann (bakterier) mv. For en del vannforekomster vil det også være ønskelig å gjøre mer enn minimumskravet, eksempelvis for å sikre optimale forhold for bestemte arter av spesiell verdi (sjeldne/prioriterte arter, høstbare arter). Det er sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner som innenfor sine ansvarsområder har ansvaret for å utrede forslag til typer tiltak. For vannforekomster som Lovund Havn og Træna havn som er utpekt til kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf) er en nærmere vurdering av aktuelle tiltak sentral. Uansett skal alle aktuelle tiltak vurderes for SMVF, og som en hovedregel skal den mest optimale tiltakspakken med god økologisk effekt danne grunnlag for miljømålet godt økologisk potensial (GØP), der tiltak som har vesentlig samfunnsulempe skal trekkes ut. 6.1 Gjennomførte og pågående tiltak For drikkevannsforekomster i vannområdet er det i dag god vannkvalitet, og forebygging av forurensing i vann eller nedslagsfelt samt oppfølging av vannuttak er viktige oppgaver fremover. Det finnes flere drikkevannskilder enn de tre nevnte i området, men disse er med i tiltaksplan siden det gjelder uttak av overflatevann, og usikkerhet rundt mulig påvirkning av vannføring i elv. Dersom det tas ut mye vann i en periode med liten tilførsel av vann kan dette påvirke vannføring og økologien i elva. En bør sikre at vannuttak er dimensjonert rett og at det ikke foregår lekkasjer av vann fra kildene. Forslag til tiltak i Møllerdalselva (reserve), Lurøyhamnelva og Bjørntindelva (ny) og evt. andre drikkevannskilder og drikkevannsuttak: - Kommunene følger opp mengde uttak av drikkevann i tillegg til sine ordinære vannprøver - Oppfølging av eventuelle aktiviteter i nedslagsfelt som kan påvirke vannkvalitet - Beredskap og internkontroll, oppfølging av regelverk 48

49 6.2 Nye tiltak I lokal overvåkning og problemkartlegging bør en prioritere de vannforekomster med stor bruksverdi, eller de som kan få en stor bruksverdi med forbedret vannkvalitet. Lokale brukerinteresser kan være viktige og også områder knyttet til rekreasjon og vannforsyning. En problemkartlegging av vannforekomstene vil gi svar på status, hvilke tiltak som kan gjøres og om det trengs videre overvåking. For vannforekomstene i risiko med mulig påvirkning fra forurensing, som elver og havner er det ønskelig å gjøre en problemkartlegging i første omgang. For Lurøy og Træna kommune er det lagt inn i tiltak at hovedplan avløp skal revideres. Det er videre skissert mulig tiltak for de enkelte vannforekomster og foreslått tiltak i forbindelse med problemkartlegging. For alle de foreslåtte vannforekomstene i elver og kystvann er problemkartlegging det som er angitt som tiltak for alle. Dette skyldes at vi i dag mener at vi har for liten kunnskap om økologisk og kjemisk tilstand i disse vannforekomstene til å eventuelt komme med en prioritering og anbefaling av de riktige tiltakene. Alle elvene i vannområdet med foreslåtte tiltak er registrert med oppgang av sjøvandrende fisk (anadrom fisk). Elvene i Konsvikosen er i tillegg registrert med elvemusling tidligere, selv om det er usikkert om dette finnes i dag. Alle elvene med foreslåtte tiltak har trolig noe påvirkning av landbruksaktivitet. I vedlegg med faktaark finnes mer informasjon om de enkelte vannforekomster med foreslåtte tiltak Tiltak Vollaelva og Indrelva, Lurøy kommune Tabell Problemkartlegging og mulige tiltak i Indrelva og Vollaelva Vannforekomst Indrelva Indrelva og Vollaelva Indrelva og Vollaelva Indrelva og Vollaelva Indrelva og Vollaelva Mulig jordbrukspåvirkning Mulig økt næringstilfør sel /forurens Mulige vandringshinder Tidligere registrert elvemusling Befaring, kartlegging og registering. Analyse vannkjemi i elver Gå gjennom miljøplaner i jordbruk Kartlegging og registrering Kartlegging og registrering av biologi og kjemi Faglig ekspertise (begge) Effekt Myndighet Lovverk Stor effekt mht.proble m-kartlegg (begge) inkluderes i nasjonalt program elvemusl. Stor effekt mht. Problemkartlegg. Stor effekt mht. Problemkartlegg. Kommune Kommune Kommune Kommune/ Statens vegvesen/ Fylkes Kommune FM /Miljødir. Påvirkning Tiltak Kostnad Ca. Spredte Befaring Stor effekt avløp i kartlegging og mht. nedre del registrering Problemkartlegg. Middels effekt mht. kartlegg. Forurens.- forskrift / -lov Forurens. -lov Biotopvern naturmang -foldloven 49

50 Tiltak Segeråga, Rødøy og Meløy kommune Tabell Problemkartlegging og mulige tiltak i Segeråga Vannforekomst Segeråga Segeråga m. sidebekker Segeråga Segeråga m. sidebekker Segeråga Segeråga Segeråga m. sidebekker Påvirkning Tiltak Kostnad Ca. Grøfting i Befaring, jordbruk / kartlegging av erosjon og NVE, Bioforsk, næringstilførsel kommune +evt. Kartleggingstatus Forprosjekt Mulige vandringshinder Spredte avløp Erosjon fra grøfter i jordbruk Erosjon fra grøfting i jordbruk Mulig økt næringstilfør sel /forurensing Kartlegging og registrering av biologi og kjemi, status, lokal og faglig ekspertise Kartlegging og registrering Befaring kartlegging og registrering Etablere grasvekst i kanalskjæringer Fangdam/ rensedam/ terskler Gå gjennom miljøplaner i jordbruk Stor effekt mht. problem kartlegg. og status Stor effekt mht. Problemkartlegg. Effekt Myndighet Lovverk FM/ Kommune/ FM /Kommune/ NVE /andre Kommune Kommune Kommune (+driftskostnader) Stor renseeff. (90% tot P), i sediment Stor effekt mht. Problemkartlegg. NVE / FM/ kommune Kommune Stor effekt mht. Problemkartlegg. Forurens.- forskrift / -lov Forurens.- forskrift / -lov Stor effekt mht. Problemkartlegg. Forurens.- forskrift / -lov 50

51 6.2.3 Tiltak Værnesos-vassdraget, Rødøy kommune Tabell Problemkartlegging og mulige tiltak i Værnesos-vassdraget i Rødøy Vannforekomst Værnesosvassdraget Værnesosvassdraget kartlegg Stor effekt mht. Problemkartlegg. Værnesosvassdraget m. Storevatn Stor effekt mht. Problemkartlegg. Værnesosvassdraget Påvirkning Tiltak Kostnad Ca. Spredte Kartlegging og Stor effekt avløp registrering mht. Problem- Mulige vandringshinder Mulig påvirkning Kartleggings status Mulig økt næringstilførsel /forurensing Kartlegging registrering, evt. opprensking Kartlegging og registrering av biologi og kjemi Lokal og faglig ekspertise Gå gjennom miljøplaner i jordbruk Effekt Myndighet Lovverk Kommune Fylkes kommune FM /Miljødir. Kommune Forurens.- forskrift / -lov Tiltak Lovund havn, Lurøy Tabell Problemkartlegging og mulige tiltak i Lovund havn Lovund havn Lovund havn Påvirkning Tiltak Kostnad Ca. Spredte Avløp som ikke Stor effekt avløp i er tilkoblet mht. området kommunal skal bakterier Mange bedrifter Problemkart legging Mulig påvirkning tilkobles Kartlegging registrering, viktige brukerinteress. Revidere hovedplan avløp Stor effekt mht. Problemkartlegg Stor effekt mht. kontroll /problemkartlegging Effekt Myndighet Lovverk Kommune Kommune Stor effekt mht. Problemkartlegg. Vannforekomst Lovund havn Forurens.- forskrift / -lov Tiltak Træna havn, Træna 51

52 Tabell Problemkartlegging og mulige tiltak i Træna havn Vannforekomst Træna havn /Fløttingen Træna havn /Fløttingen Træna havn /Fløttingen Træna havn /Fløttingen Træna havn /Fløttingen Påvirkning Tiltak Kostnad Ca. Spredte Revidere Stor effekt avløp i hovedplan mht. området avløp kontroll /problem- Flere bedrifter Flere bedrifter Endret strømbilde ved ny molo Mulig påvirkning Kartlegging registrering, viktige brukerinteress. Ta ut orienterende bunnprøver i Fløttingen Vurdere resipient og vannstrøm Forlenging av hovedavløpsledning i området pga endring i vannstrøm kartlegging Stor effekt mht. Problemkartlegg Stor effekt i forhold til vurdering av resipient og videre problemkart -legging Stor effekt mht. Problemkartlegg Stor effekt mht. redusere fare for brukerkonflikter og evt. smittefare Effekt Myndighet Lovverk Kommune FM Kommune Kystverket Kommune Forurensing s-forskrift / -lov I vedleggstabell 8 er det laget en samlet oversikt over vannforekomster i risiko og forslag til tiltak. Det er også estimert kostnader til en problemkartlegging for å vurdere status og videre tiltak. 6.3 Forebyggende tiltak For vannforekomster som skal beskyttes vil det være viktig å følge opp disse spesielt. Drikkevann overvåkes i forhold til kvalitet på råvannet. Mengde råvann som tas ut måles dersom uttaket kan påvirke vannføring i elv eller vannstand i innsjø og grunnvann. Det vil også være viktig å beskytte kystvann med inntak som brukes til ferskvannsproduksjon /drikkevann. Dette gjelder i dag områder i Myken, Selvær, Træna, og Lovund. For beskytta arts- og habitatområder der vannet er et viktig element for beskyttelsen overvåkes områdene i forhold til verneformålet. Både Stuvlandselva og Gjervalelva er vernede vassdrag med viktige leveområder og naturmangfold og referanseområder. Disse har i dag god økologisk tilstand og det er viktig at å ta hensyn slik at tilstanden ikke forringes. 52

53 7. Ordforklaringer Drikkevann Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Ferskvann Elver, innsjøer og grunnvann. Forvaltningsplan En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion. Skal angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister. Grunnvann Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Hydrologiske endringer For eksempel endringer i vannføring og vannstand, oppholdstid i innsjøer, permanente innsjøsenkninger, vannuttak og endret salinitet (saltinnhold) i fjorder på grunn av regulerte vassdrag. Hydromorfologiske egenskaper Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet. Karakterisering Vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av kjente belastninger og miljøtilstanden. Kjemisk tilstand Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, se også klassifisering. Klassifisering Gjøres på basis av de endringer som menneskelig virksomhet forårsaker ved å sammenligne vannstatus med tilsvarende vannforekomster som er uberørt og i naturlig tilstand. Overflatevann klassifiseres ut fra økologisk og kjemisk tilstand i fem klasser. Grunnvann klassifiseres ut fra kjemisk og kvantitativ tilstand i to klasser. Kunstig vannforekomst En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet. Kvantitativ tilstand Utrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak. Kystvann For økologisk tilstand - saltvann fra grunnlinjen og inntil land. For kjemisk tilstand - ut til den ytre grensen for territorialfarvannet. Miljøgift Grunnstoffer og forbindelser som har skadelig virkning på planter, dyr og/eller mennesker, og som ikke, eller bare langsomt, lar seg bryte ned av naturlige prosesser. Miljømål Det generelle miljømålet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen Miljøtilstand Vannforskriften setter som mål at minst god tilstand/godt potensial i vannforekomstene skal være oppnådd senest i 2015 for vannområder fra første planperiode, og innen 2021 for resten av landet. Tilstanden vurderes først i karakteriseringsarbeidet ved hjelp av eksisterende data. Senere kontrolleres tilstandsvurderingen ved hjelp av overvåking. Minstevannføring I en del vannkraftutbygginger er det stilt krav til utbygger om at det på aktuelle elvestrekninger skal slippes en viss vannføring. Den kan variere over året, med gjerne lavest minstevannføring på vinteren og høyest om sommeren. Formålet med minstevannføringer primært å redusere de negative effektene på fisk og andre vannlevende organismer. Modifisert tilstand Fysiske endringer i vannforekomsten som følge av menneskelig virksomhet Morfologiske endringer For eksempel forbygning, demninger, drenering/kanalisering, kulverter, bekkelukninger, kaianlegg og endring av terskler. Naturtype En ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorer som virker. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemtyper. Naturreservat Område vernet etter naturmangfoldloven. Naturreservat er den strengeste verneformen. 53

54 Nedbørfelt Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord eller i hav. Overflatevann Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. Planprogram Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. Prioriterte naturtyper Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, sjeldne, truet, har en viktig økologisk funksjon, er levested for sjeldne, trua eller sårbare arter ( rødlistearter ) eller av andre grunner er viktig for biologisk mangfold. Prioriterte stoffer Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. Prioriterte farlige stoffer Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. Problemkartlegging: defineres som et tiltak i de tilfellene der det mangler data for å kunne avgjøre om vannforekomsten er i risiko eller ikke. Ved mangel på kunnskap om miljøtilstanden i en vannforekomst skal behov for ytterligere problemkartlegging angis. Regulert vassdrag Vassdrag som utnyttes til produksjon av vannkraft. Risikovurdering en samlet vurdering av risiko for at en vannforekomst ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldene tidsfrister, eller risiko for en vesentlig forverring. Baseres på tilgjengelige data fra karakterisering, tilstandsvurdering og økonomisk analyse av vannbruken fremover. Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Overflatevann som på grunn av fysiske endringer i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirkning. Tiltaksprogram Sammendrag og en oppsummering av tiltaksanalysen for hvert vannområde. Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. Vannforekomst En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller en avgrenset mengde grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Vannkraftutbygging Bygging av kraftverk i vassdrag for å utnytte vannkraften i til produksjon av elektrisk strøm. Vannmagasin Oppdemt innsjø, fungerer som magasin for vannkraftproduksjon. Vannområde Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde og som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannområdeutvalg (VOU) En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Gruppen er sammensatt med tanke på særlige utfordringer i det aktuelle vannområdet. Vannregion Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Består gjerne av flere vannområder. Vannregionmyndighet (VRM) Utvalgte fylkeskommuner er satt til å være vannregionmyndighet for en bestemte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre de oppgavene som følger av vannforskriften. Vannregionutvalgt (VRU) Et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. Vannregionutvalget skal bestå av representanter fra fylkeskommunen, berørte sektormyndigheter, fylkesmannsmannen og kommuner. Utvalget er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten. Vannressurs Vann som grunnlag for næringsvirksomhet og annen bruk/utnyttelse. Vassdrag Elver og innsjøer. 54

55 Verneområde Område vernet etter naturmangfoldloven. Økologisk potensial Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann. Økologisk tilstand Utrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. 55

56 8. Referanser Dolmen, D. & Kleiven, E., 1997: Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 1. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. serie : 27 s. Fahle, T., Johansen, R. Miljøtilstand i vassdrag i Nordland undersøkelser utført før Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Rapport 3/ s. Fisekridirektoratet kartverktøy, akvakultur: Halvorsen, M., Jørgensen, L., Aalerud, C., Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Nordland. Nordnorske ferskvannsbiologer. Rapport nr s. Hanssen, K. Ø., Bongård T., Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland Nina og Ferskvannsbiologen. Rapport s. Havforskningsinstituttet. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnummer Klif (2003). Miljøgifter i havneområder i Nordland. Rapport: 876/03. Lakseregisteret: Løvstad Ø., Hammersland A. (1991). Vassdragsovervåkning. Resultater Plantenæringstoffer og blågrønnalger i nordnorske innsjøer. Rapport s. Mattilsynet 2012, Sluttrapport Tilsyn med ledningsnett _ /BINARY/Sluttrapport%20-Tilsyn%20med%20ledningsnett% Miljøplan i landbruket, sjekkliste for miljøhensyn: ( Niva- notat, K. J. Aanes, Bunndyr undersøkelser i Segeråga, oktober NVE /Miljødirektoratet. Rapport nr. 49/2013. Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Oug, E. et al, Marine miljø: Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. OSPAR (2003). OSPAR Common Procedure for Identification of Eutrophication Status Application of the Screening Procedure for the Norwegian coast north of 62 N (Stadt Russian border). Rapport fra Havforskningsinstituttet. Polarsirkelen friluftsråd har kartlagt friluftsområder i kommunene: Regional plan om små vannkraftverk i Nordland, 56

57 Sæter, Lars. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk, del 1: Helgeland. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, Rapport s. Vann-nett: Vannportalen, regional side for Nordland : Vassdragsatlas, Miljødirektoratet: Vannforskriften : Notat fra befaringer i 2013 finnes i tillegg som egne dokument: Felt-Indrelva Felt-Vollaelva Felt-Segeråga Felt-Værnesos Strømmåling-Træna-des-2013 NIVA Notat -Segeråga 57

58 9. Vedlegg Vedlegg 1. Metode for vurdering av eutrofiering i elver Enhetlig behandling av vannforekomster med eutrofiproblematikk i Nordland vannregion: av Torstein Kristensen, prosjektleder for vannområdene i Salten Bakgrunn Svært mange vannforekomster i Nordland vannregion har eutrofi som problematikk på basis av påvirkninger fra landbruk og/eller spredt avløp. Vurdering av økologisk status og risiko er ofte svært usikker grunnet manglende klassifiseringsdata og målinger generelt. Kategorien mulig risiko er derfor svært mye brukt. Det ble i samråd med vannregionmyndigheten og fylkesmannens miljøvernavdeling besluttet å benytte en sams metodikk for hele vannregionen for å fremskaffe arealdata som bedre kunne belyse vannforekomstenes reelle status. Dette arbeidet skulle lede til en faglig fundert avvikling av kategorien mulig risiko gjennom å revidere risikovurdering til enten risiko eller ingen risiko for de aktuelle vannforekomstene. Metodikk Datagrunnlag For å fremskaffe et bedre vurderingsgrunnlag for disse ble data på landbruksareal og avrenning fremskaffet på aktuelle vannforekomster av prosjektlederne i vannregionen gjennom bruk av applikasjonen NVE-Lavvann ( True). Gjennom denne applikasjonen fremskaffes areal og avrenningsdata for nedbørsfeltet oppstrøms fritt valgt punkt i en elvestreng, og slik kan en hel eller deler av en vannforekomst beskrives mhp. påvirkning fra landbruksareal på en mer nøyaktig måte enn en ren kartbasert vurdering. I tillegg fremskaffes pdf filer som kan benyttes som underlag og vedlegg til de enkelte tiltaksanalyser. 58

59 Figur 1. Eksempel på faktaark generert via NVE Lavvann (Vannforekomst R, Ballstad i Lofoten). Som bakgrunn for arbeidet ble Vann-Nett data fra januar benyttet, med den da gjeldende klassifisering og risikovurdering. Arbeidet ble gjennomført i perioden februar-april totalt 487 elveforekomster er pr dd. lagt inn i regneark med data fra NVE Lavvann og miljøtilstand og risikovurdering fra Vann-Nett. Lavvannsføring (Q95) i sommerhalvåret og middelvannføring (QM) er benyttet som parameter i tillegg til nedbørsfeltets areal og andel dyrket mark. Ved gjennomgang av vannforekomstene er det bemerket dersom det forekommer stor grad av bebyggelse i nedbørsfeltet, da dette må tas hensyn til i en eventuell tiltaksanalyse. I situasjoner der kun spredt bebyggelse i et antall relativt proporsjonalt til andelen dyrket mark forekommer, antas utslippet fra disse boenhetene grovt sett å være proporsjonalt til utslippet fra landbruket. I tillegg til vannforekomster i risiko, er det i datasettet inkludert vannforekomster både i risiko og ingen risiko-kategoriene. Dette er gjort av flere grunner: Vannforekomster der det finnes biologiske og eller kjemiske data er inkludert for å styrke datagrunnlaget. Vannforekomster i ingen risiko kategorien ble funnet å i stor grad overlappe med kategorien mulig risiko når det gjelder andel dyrka mark, og det ble derfor inkludert en del vannforekomster fra denne kategorien for å bedre illustrere robustheten i risikovurderingen. Vannforekomster i risiko med landbruk som påvirkningsfaktor ble inkludert i datasettet, for samlet sett å kunne bidra til utvelgelse av vannforekomster for fremtidig overvåking. 59

60 Biologiske og kjemiske data På de vannforekomster der det er funnet relevante biologiske og/eller vannkjemiske data fra siste 5-6 år i fagrapporter, er disse lagt inn på de aktuelle vannforekomstene, og disse datasettene er analysert for sammenhenger mellom andel dyrka mark og de målte verdiene. Aktuelle data var undersøkelser av bunndyr i rennende vann (ASPT indeks), samt målinger av total fosfor (totp) og total nitrogen (totn). Databehandling Andel dyrka mark, størrelsen på nedbørsfeltene og avrenningsdata (Q95 og QM) i vannforekomstene ble plottet for å se etter trender i materialet. Lineær korrelasjonsanalyse ble benyttet for å se på sammenhenger mellom nedbørfeltsdata og biologiske/kjemiske målinger. Resultater Datagrunnlag Av oversikt i tabell 1 fremgår det at hovedandelen av vannforekomster i mulig risiko er tilstandsklassifisert i klassene moderat og god, samt at en stor andel (224 av 353) fortsatt er udefinert. I kategorien risiko er vannforekomstene hovedsakelig klassifisert som i dårlig eller moderat miljøtilstand, mens et fåtall (7) er udefinert. Det finnes også et fåtall vannforekomster i ingen risiko kategorien som har miljøtilstand dårlig eller moderat, noe som bør resultere i en revidert risikovurdering. Tabell 1: Samlet oversikt over risikovurdering og tilstandsklasse i datasettet. Av de 582 vannforekomstene ble areal og avrenningsdata fra NVE-Lavvann fremskaffet for 487 vannforekomster. Arealdata 60

61 Figur 2. Fordeling av andel dyrka mark i nedbørsfeltet til vannforekomstene i datasettet. Alle vannforekomster med <10% dyrka mark er gitt mørkere farge som går igjen i figurene under. Gjennomsnittlig andel dyrka mark i nedbørsfeltet til vannforekomstene var 9,2%, mens medianverdien var 6,1%. Figur 3. Persentilplott av andel dyrka mark i de ulike risikokategoriene. Stiplet linje markerer 10%. Av figur 3 fremgår det at det er betydelig overlapp mellom kategoriene risiko og mulig risiko i hele spennet fra lave til høye arealandeler dyrka mark, samt at en andel på mellom 10 og 20% av vannforekomstene i ingen risiko kategorien også har landbruksareal-andel som kommer opp mot medianverdien for mulig risiko-kategorien. Kategorien udefinert har kun 3 vannforekomster, hvorav 2 bør havne i ingen risiko og en i risiko kategorien basert på andelen dyrka mark. 61

62 Gjennomsnittlig areal i datasettet var 34 km 2, mens medianverdien var 4,2 km 2. Dette indikerer at datasettet er dominert av små (lavereliggende) nedbørsfelt, mens noen få svært store også er inkludert. Figur 4. Fordeling av avrenningsdata (lavvannføring, Q95) i nedbørsfeltet til vannforekomstene i datasettet. Mørkere farge indikerer nedbørsfelt med <10% andel dyrka mark. Av figur 4 ser man at hovedandelen av nedbørsfeltene har en spesifikk avrenning på mellom 4 og 12 l/s/km 2. Nedbørsfelt med <10% dyrka mark virker å være jevnt fordelt i hele variasjonsbredden i datasettet. Den samme observasjonen gjelder middelvannføring (QM, figur 5). Figur 5. Fordeling av avrenningsdata (middelvannføring, QM) i nedbørsfeltet til vannforekomstene i datasettet. Mørkere farge indikerer nedbørsfelt med <10% andel dyrka mark. 62

63 Biologiske og kjemiske data Fagrapporter som ligger til grunn for biologiske og kjemiske data er gjengitt i referanseliste. Totalt 66 datapunkter ble funnet for bunndyrindeks (ASPT), mens hhv. 29 og 28 datapunkter ble funnet for totp og totn. Figur 6. Korrelasjon mellom bunndyrindeks (ASPT) og andel dyrka mark i nedbørsfeltet (N=66, p=0,057). Sirkler angir udefinert risiko, mens blå kryss, diamanter og røde kryss angir hhv. ingen risiko, mulig risiko og risiko-kategori. Korrelasjonen i figur 6 var i nærheten av signifikant, men med svært lav korrelasjonskoeffisient (r 2 =0,06) grunnet stor variasjon. Figur 7. Korrelasjon mellom tot P (venstre panel) og tot N (høyre panel) og andel dyrka mark i nedbørsfeltet (N=66, p=0,057). Sirkler angir udefinert risiko, mens blå kryss, diamanter og røde kryss angir hhv. ingen risiko, mulig risiko og risiko-kategori. 63

64 Korrelasjonene mellom totp (r 2 =0,70, p<0,001) og totn (r 2 =0,71, p<0,001) mot % dyrka mark er både relativt sterke og svært signifikante. Imidlertid må en her merke seg at et fåtall datapunkter fra vannforekomster med svært høy andel jordbruk er svært styrende for dette forholdet. Diskusjon Svært mange elvevannforekomster i Nordland er satt i risiko eller mulig risiko grunnet landbrukspåvirkning (og/eller spredt avløp), og som det fremgår av denne gjennomgangen er det stor overlapp mellom andel dyrka areal mellom disse to kategoriene, samt noe overlapp med kategorien ingen risiko (figur 3). Det var heller ingen signifikant forskjell mellom mulig risiko og risiko gruppene ved direkte sammenligning. Anbefalinger/vurderinger: Vannforekomster uten måledata i både risiko og mulig risiko kategorien bør revideres mtp. nedre grense for arealbruk som bør utløse risiko-kategorisering. En tentativ grense på 10% dyrka mark vil gi % av vannforekomstene risikostatus, mens en grense satt på medianverdien vil gi 60-70% av vannforekomstene i risiko. Det anbefales tentativ grense på 10% landbruksareal mellom ingen risiko og risiko kategoriene i vannforekomster der landbruk er hoved-påvirkningsfaktor. Avrenningsdata fra NVE Lavvann viste betydelig variasjon i avrenning mellom ulike vannforekomster, og forekomster med lav Q95 / QM bør ut i fra en betraktning om fortynning muligens risikovurderes strengere. Samtidig vil materialtransport fra land til vann hovedsakelig foregå på flom. Ratioen mellom lavvannføring og middelvannføring (Q95/QM) kan benyttes som et mål på variabilitet, og vannforekomster med en høy verdi kan risikovurderes strengere. Anbefalinger/vurderinger: Variasjon i avrenningsmønster kan hensyntas i senere arbeid med tiltaksanalyser. Avrenningsmønster bør benyttes sammen med andre kriterier for utvelgelse av overvåkingslokaliteter i det videre arbeidet. Sammenhengen mellom areal dyrka mark og biologisk (ASPT) kvalitetselement og kjemiske støtteparameter var ikke spesielt sterkt. Spesielt for BKE er dette noe skuffende, da en har en god del datapunkter (66) å sammenligne. Hvis man tar bort verdier for nedbørfelt med <40% dyrka mark, blir ikke utsagnskraften på de kjemiske parameterne spesielt sterk. Ved design av program for tiltaksorientert overvåking må man trolig ta høyde for lav grad av representativitet basert på dette materialet. Det er imidlertid godt mulig at et samordnet program utført ihht. gjeldende retningslinjer, inkludert BKE påvekstalger, vil kunne gi resultater med større utsagnskraft/representativitet. Anbefalinger/vurderinger: Basert på eksisterende tallgrunnlag er hverken biologiske eller kjemiske parameter sterkt knyttet opp til arealbruk, slik at grunnlaget for utvalg av vannforekomster for representativ overvåking er usikkert Basert på eksisterende tallgrunnlag bør ikke bunndyrindeks (ASPT) benyttes alene som parameter i videre eutrofiovervåking. Kjemiske støtteparameter bør benyttes i videre tiltaksovervåking i kombinasjon med ett eller flere biologiske kvalitetselement (ihht. gjeldende revisjon av overvåkingsveileder) 64

65 Dersom fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig stiller seg bak vurderingene i denne sammenstillingen, vil en revidert liste av vannforekomster i risiko og ingen risiko kategoriene kunne oversendes NVE for innlegging av data i vann-nett i løpet av uke 18. Referanser: Bergan, M.A. og Aanes, K.J Straumelvvassdraget, Rana kommune-vurdering av vannkjemisk og økologisk tilstand. NIVA , 65s. 65

66 Vedlegg 2 Faktaark Vollaelva og Indrelva, Lurøy Rødøy-Lurøy vannområde Vollaelva og Indrelva i Lurøy Beskrivelse Beskrivelse: Vollaelva, Indrelva med sideelver ligger i Konsvikosen på Tonneshalvøya i Lurøy kommune. Elvene ved Konsvikosen er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av mulig økt tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Det er tidligere registret elvemusling og oppgang av sjøørret ivollaelva og Indrelva. Kartlegging og overvåking av elvemusling i Norge er viktig også i internasjonal sammenheng. Elvemusling er rødlisteart og har fått status som ansvarsart for Norge. Det vil si at mer enn halvparten av den europeiske bestanden finnes i Norge. Indreelva ble ikke tatt med i siste nasjonale undersøkelse av elvemusling. Avløp fra bebyggelse i området er samlet og ført ut til sjø utenfor Osen for Vollaelva, men ikke for Indrelva med sideelver. Vollaelva og Indrelva munner begge ut i sjø ved Osen. Elvene ligger i område som er godt egnet til turgåing og friluftsliv. Hovedutfordringer Usikker status på grunn av manglende data. Mulig økt næringstilførsel til elv. Andre utfordringer Mulig vandringshinder for oppgang av anadrom fisk ksmvf Kommune Beskyttet område/ naturreservat Nei Lurøy Nedbørsfelt Nei /157.7Z Anadrom fisk Karakterisering Vannforekomst Konsvikvassdraget Klassifiseringsdata 5 stasjoner målt Karakteristika Miljømål Brukermål Risikovurdering Risiko ph Sjøørret Rødlistearter Elvemusling registret tidligere Påvirkninger Miljøtilstand Moderat Annen landbrukskilde Ukjent grad Ledningsevne/Konduktiv. (µs$/$cm) Spredt avløp Andre påvirkninger Fiskevandrings-hinder Div påvirkninger Ukjent grad Temperatur 0 Totalt Nitrogen (µg / l) C 5,8-6,5 3,1 8-4,5 9,6-12,6 H.o.h. m.(maks) Nedbørsfelt str.(km2 ) Areal landbruk i % ca 500 totalt 15 ca 5 Antall G.D.E Antall P.E. Totalt Fosfor (µg / l) TKB (Ecoli) (ant / 100ml) Annet Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Levedyktige bestander av sjøørret og bekkeørret i Vollaelva og Indrelva Tiltak Pågående Planlagte/vedtatte Foreslått i tiltaksanalysen Problemkartlegging. Oppfølging av miljøplaner i landbruk. Kartlegge mulig påvirkningskilder. Kartlegge kjemiske og biologiske forhold i elva og sidebekker. Avklare om det fortsatt finnes elvemusling i elvene. Om tiltakene og forventet effekt Problemkartlegging vil kunne gi et bilde på miljøtilstand, og avklare hvilke tiltak som er aktuelle i vassdragene. Litteratur Sæter, Lars. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk, del 1: Helgeland. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, Rapport Dolmen, D. & Kleiven, E., 1997: Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 1. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. serie : 27 s. 66

67 Vedlegg 3 Faktaark Segeråga, Rødøy Rødøy-Lurøy vannområde Segeråga i Rødøy Beskrivelse Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker på figur over og øverste del starter i Meløy kommune. Mesteparten av elva ligger i Rødøy kommune. I den nedre del av elva på ca 1,5 km er det mulighet for oppgang av anadrom laksefisk. Elva har vært undersøkt flere ganger tidligere. I 2011 viste undersøkelsen fangst av både laks- og ørretunger i elva, med fåtallig laks nederst i elva. Miljøtilstand utfra fisk ble vurdert som god, men bunndyrsprøvene viste lavt artsmangfold og ble vurdert til meget dårlig. Vurdering av økologisk tilstand var derfor usikker (Rapport ). Ved undersøkelse av elva i 2009 ble det registrert sjøørret og antall ørretunger var i nedre grense i forhold til det som regnes som "normalt". Begrensingene ligger først og fremst i mangelen på dypere kulper for overvintring (rapport ). Undersøkelse fra 1990 viste at den undersøkte lokalitet var lite til moderat forurenset av plantenæringsstoffer, men sterkt påvirket av organisk stoff. Kjemisk oksygenforbruk og farge kom ut som meget dårlig i denne undersøkelsen. Sitat Rapport 4-91: Det vil bli gjennomført biotopforbedrende tiltak for sjøørret/laks i Segeråga som en kompensasjon for ødelagte muligheter i Reppaelva.. Det ble foretatt en befaring av jordbrukssjef Ole Edgar Nilsen og prosjektleder Tone Vassdal for å vurdere forholdene i Segeråga. Ved befaring ble det bekreftet at det finnes bekkeørret i øvre del av elva. I nedre del av elva ble det da funnet spor av mark og krepsdyr på elvebunnen. Det var også betydelig påvekst av mose på steiner i elva, og kantvegetasjon i stille områder med bukkeblad, siv og starr. Vannkvaliteten synes redusert i deler av elva pga. humus og jernutfelling, og finpartikulært materiale som trolig kommer fra øvre del av elva. Sedimentering av finpartikulert materiale har gitt gjengroing av kulper i stillere områder. Jordbruksområdet øverst består av myrjord over finkornet sedimenteringsmateriale (isbreavsetning), der grøftebotn er i sandsediment. Også ph- målinger i elva både i 1991 og i denne befaringen viste høye verdier og kan indikere et kalkrikt jordsmonn, som f eks. fra berggrunn, kalk i sedimenter under marin grense, eller påvirkning fra kalking i jordbruk. Landbruk, beitedyr (sau og storfe) samt avløp kan også påvirke vannkvaliteten negativt, men utgjør her en del av elvestrekket. Hovedutfordringer Andre utfordringer ksmvf Kommune Beskyttet område/ naturreservat Vannforekomst Segeråga Erosjon av finpartikulært materiale i områder med grøfting ifm. landbruk. Transport og sedimentering av finpartikler fra øverst og nedover i elva, tilsig fra landbruk og evt. spredte avløp, jernutfelling, Mangel på kulper for overvintring av fisk. Fiskevandringshinder Nei Rødøy Nei Karakterisering Risikovurdering Miljøtilstand Risiko Dårlig /Usikker Annen landbrukskilde Ukjent grad Nedbørsfelt Anadrom fisk Sjøørret og laks Spredt avløp Ukjent grad Z Påvirkninger Andre påvirkninger Grøfting, Rødlistearter Fiskevandrings-hinder Naturlige hinder Ikke registret Div påvirkninger Jernutfelling Klassifiseringsdata Stasjoner målt ph Ledningsevne/Konduktiv. (µs!/!cm) 6,7-7,0 13,5-14,6 Temperatur 0 C 14,5-16,1 Totalt Nitrogen (µg / l) Totalt Fosfor (µg / l) TKB (Ecoli) (ant / 100ml) Stasjoner målt og St. S1 S2 ph 7,23 7,37 Kond. (µs!/!cm) 8,74 8,84 Turb (FTU) 1,51 1,18 Fargetall mg!pt/l 96,4 90,9 Tot P/l mg!p/l 6 5 Tot N/l mg!n/l TOC mg C/l 7,6 7,2 Ca ICP!mg/l 8,46 8,29 Fe mgfe/l 0,42 0,34 TBK Cfu!100/ml 10 8 Norm. EQR ASPT 0,51 0,62 Analysert av Niva, jern og termotolerante bakterier er analysert ved Labora AS S3 7,42 8,96 1,03 90, ,3 8,43 0,37 4 0,52 H.o.h. m.(maks) Nedbørsfelt str.(km 2 ) Areal landbruk i % Antall G.D.E Antall P.E. Annet Miljømål Brukermål Tiltak Pågående Planlagte/vedtatte Foreslått i tiltaksanalysen 299 Om tiltakene og forventet effekt Problemkartlegging vil gi et bilde på miljøtilstand, og avklare hvilke tiltak som er aktuelle i Segeråga. Litteratur Rapport , Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag og vannregion Nordland i 2011 Rapport , Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Nordland. Rapport 3 /01, Fylkesmanen i Nordland, Miljøtilstand i vassdrag i Nordland. Undersøeksler fra årene før 2001 Rapport 4-91,Vassdragsovervåking, resultater Plantenæringsstoffer og blågrønnalger i nordnorske innsjøer Niva -notat Bunndyrundersøkelser i Segeråga 7,7 4,5 Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Levedyktige bestander av sjøørret og bekkeørret i elva.!farger!viser!tilstandsklasser,!blå!2svært!god.!grønn2god,!gul2!moderat,!orange2!dårlig,!rød2!svært!dårlig Middelvannføring 41,9l/s/km 2 Problemkartlegging. Oppfølging av miljøplaner i landbruk og kartlegge tiltak for å redusere erosjon og avrenning til elv. Kartlegge spredte avløp til elv og sidebekker. Kartlegge kjemiske og biologiske forhold i elva og sidebekker. 67

68 Vedlegg 4 Faktaark Værnesos-vassdraget, Rødøy Rødøy-Lurøy vannområde Værnesos-vassdraget i Rødøy Beskrivelse Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-vassdraget er rundt 1,6 km fra osen og opp til Storvatnet. Dette er en liten elv med rolig vannføring og dybder på rundt 0,6 meter på det dypeste i elva. Stigning i høydemeter fra sjø til Storvatnet er kun rundt 20 meter. Dybder i Storvatnet er rundt 1520 meter. Midt mellom elveosen og Storvatnet ligger et grunt tjern, Osvatnet som er delvis gjengrodd. Værnesos-vassdraget er registret i Laskeregisteret over anadrome vassdrag, og Storvatnet ble undersøkt i Det ble den gang fangstet 83 ørreter og 48 røyer, av disse var 18 sikre sjøørreter, noe som viser at sjøørret vandrer til og fra Storvatnet. Andel sjøfisk av undersøkte fisker over 25 cm var 54 %. Røyebestanden beskrives som overbefolket i 2009 og det var ikke registrert sjørøye i undersøkelsen i Det ble foretatt en befaring av teknisk fagkontakt Robert Storheil og prosjektleder Tone Vassdal for å vurdere forholdene i Værnesosvassdraget. Ved befaring ble det observert og bekreftet at det finnes ørret i flere deler av elva. I nedre del av elva ble det funnet mer begroing av alger på steiner enn i øvre del av elva. Kulvert under bro var gjengrodd med busker i åpningene, men hadde fin vannføring. Det ble også observert tråkk etter reinbeiting i øvre del av elva mot Storvatnet. Hovedutfordringer Usikker status i forhold til anadromt vassdrag og mulig påvirkning fra landbruk. Andre utfordringer ksmvf Kommune Beskyttet område/ naturreservat Nei Rødøy Nedbørsfelt Nei Z Anadrom fisk Karakterisering Vannforekomst Værnesos-vassdraget Klassifiseringsdata Stasjoner målt Karakteristika Miljømål Brukermål Risikovurdering Risiko ph Sjøørret Rødlistearter Ikke registret Påvirkninger Miljøtilstand Moderat Annen landbrukskilde Ukjent grad Ledningsevne/Konduktiv. (µs$/$cm) Spredt avløp Andre påvirkninger Fiskevandrings-hinder Div påvirkninger Ukjent grad Temperatur 0 Totalt Nitrogen (µg / l) C 6,7 8,7-9,0 12,4-14,4 H.o.h. m.(maks) Nedbørsfelt str.(km2 ) Areal landbruk i % 20 2,8 1,4 Antall G.D.E Totalt Fosfor (µg / l) Antall P.E. TKB (Ecoli) (ant / 100ml) Annet Middelvannføring 45,2 l/s/km2 Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Levedyktige bestander av sjøørret og bekkeørret i elva. Tiltak Pågående Planlagte/vedtatte Foreslått i tiltaksanalysen Problemkartlegging. Oppfølging av miljøplaner i landbruk. Kartlegge mulig påvirkningskilder. Kartlegge kjemiske og biologiske forhold i elva og sidebekker. Om tiltakene og forventet effekt Problemkartlegging vil gi et bilde på miljøtilstand, og avklare hvilke tiltak som er aktuelle i Værnesos-vassdraget. Litteratur Halvorsen, M., Jørgensen, L., Aalerud, C., Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Nordland. Nordnorske ferskvannsbiologer. Rapport nr s. 68

69 Vedlegg 5 Faktaark Lovund havn Fig.1: Lovund havn med Naustholmen industriområde Beskrivelse av aktiviteter ved Lovund havn: 1. Nova Sea AS, Ventemerdanlegg for laks 2. Nova Sea AS Lakseslakteri, verksted og adm. bygg 3. Atlantic Styro AS, Produksjon av kasser i styropor 4. Dypvannskai for bedrifter, dieselfyllingsanlegg 5. Aquarius AS, lasting og lossing av produkter og råstoff 6. Aquarius AS, Produksjonsanlegg og lagertanker 7. Nordland Marin Yngel AS /Nordland Leppefisk AS, settefiskproduksjon av rognkjeks 8. Lurøy Bygg AS, Byggmakker utsalg med kontorer 9. Lovund Bedrifts Service AS, lagerbygg og verksted 10. Djupvann AS, avsaltingsanlegg for ferskvann til industri 11. Almenningskai 12. Lovundlaks AS, mottak og lager for fiskefor 13. Fergekai med hurtigbåt, godsbåter og fergeanløp, oppstilling trailere 14. Fiskerihavn for flere fiskebåter med naust og lager 15. Oppstillingsplass for trailere 16. Lovund Båtforening, småbåthavn 69

70 Fig 2. Inntakspunkter for sjøvann er merket med rundinger, og utslippspunkter til sjø er merket med gule piler 1. Inntak av sjøvann sammen med pumping av fisk fra ventemerd, sjøvannet siles av og renner tilbake under kai i havn. 2. Reserveledning til NMY, ikke i bruk (Ø710) 3. Inntak av sjøvann til bruk i produksjon hos Nova Sea. Sjøvannet blir filtrert og UV-behandlet før bruk. Inntak av sjøvann er rundt 20 m 3 pr time (under produksjon). Inntak på ca meters dyp (Ø400) 4. Inntak av produksjonsvann til Nordland Leppefisk og til Djupvann. Sjøvannet bli filtrert og UVbehandlet før bruk i produksjon av rognkjeks. Bruk av sjøvann er rundt m 3 pr. time. Inntak på ca meters dyp (Ø710) 5. Inntak av sjøvann til bruk i produksjon hos Aquarius, hovedsakelig til kjølevann / varmeveksling. 6. Dieselfyllingsanlegg, utslipp fra overflatevann/regnvann 7. Utslipp av ferskvann fra produksjon hos Atlantic Styro. Kjølevann, spylevann og rensevann. Utslipp omlag 20 m 3 pr. dag ved produksjon. Utslippsdyp ca 4 meter. 8. Utslipp fra Aquarius, nedre tankgård, overflatevann/ regnvann. 9. Utslipp av kommunalt overløp fra septiktanker. Utslippsdyp ca 20-25meter, rundt 180 pe 10. Utslipp av produksjonsvann fra Aquarius: kondensat (oppvarmet sjøvann), spylevann og CIPvæske ihht utslippstillatelse. Overløp fra septiktank. Utslippsdyp ca 4 meter 11. Utslipp fra Aquarius, øvre tankgård, overflatevann / regnvann. 12. Utslipp Nordland Leppefisk, samme mengde som inntak, rundt 50 m 3 i timen. Utslippsdyp ca 5 meter (Ø800) 13. Utslipp av behandlet prosessvann fra Nova Sea, tilsvarer rundt 40 m 3 pr. time ved produksjon. Utslippsdyp ca meter(ø160). 14. Overløp fra pumpebrønn og overløp fra septik ved verksted hos Nova Sea. Utslippsdyp ca meter (Ø200). 15. Kommunalt overløp fra septiktanker. Utslippsdyp ca 15 meter, rundt 150 pe + Nova Sea industri og skole (Ø250). 16. Kommunalt overløp fra septiktanker. Utslippsdyp ca 5 meter, rundt 350 pe (Ø200) 17. Kommunalt kloakkutslipp. Utslippsdyp ca 2 meter, rundt 30 pe 70

71 Det kan forekomme spredte avløp i området som ikke registrert. Vedlegg 6 Faktaark Træna havn Fig 1. Aktiviteter og avløp ved Træna havn og Fløttingen 1. Kommunalt avløp 80 pe, dyp 8 meter, DN 160 mm PE, (PN10) 2. Kommunalt avløp 220 og 200 pe, dyp 7 meter, DN 250 PE, (PN 10) 3. Prosessvann fra Modolv Sjøset Pelagic AS, dyp 13 meter, DN 400 PE, (PN 6), 4. Kommunalt avløp 100 pe, dyp 13 meter, DN 250 PE, (PN 6) 5. Kommunalt avløp 100 pe, dyp 13 meter, DN 250 PE, (PN 6) 6. Kommunalt avløp 60 pe, dyp 13 meter, DN 200 (PN6) 7. Prosessvann fra Modolv Sjøset Fisk AS, dyp 7 meter 8. Kommunalt avløp 80 pe og 40 pe, dyp 7 meter, DN Kommunalt avløp 50 pe, dyp 7 meter, DN 200 a. Modolv Sjøset Pelagic AS, b. Fergekai og Hurtigbåtkaier c. Dypvannskai d. Træna Båtservice AS, slip e. Nova Sea AS, oppdrettsbase f. Flytebrygger,Træna båtforening g. Træna Rorbuferie h. Modolv Sjøset Fisk AS, fiskemottak og fiskeindustrianlegg i. Kommunalt fiskerikai 71

72 Træna havn, fjerning av skjær, utdyping og bygging av molo. Foto: Tone Vassdal Slip ved Træna Båtservice AS Foto: Tone Vassdal 72

73 Modolv Sjøset Fisk AS Foto: Tone Vassdal Fløttingen med Småbåthavn, Træna Rorbuferie, og Modolv Sjøset Fisk. 73