Tiltaksanalyse Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde UTKAST PR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltaksanalyse Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014"

Transkript

1 Tiltaksanalyse Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde UTKAST PR

2 Forord Maks ½ side (Skrives etter siste behandling lokalt) Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet 2

3 Innhold Forord 2 Sammendrag Innledning Om vannområdet Kystvann Ferskvann Hovedtrekk for vannforekomster i området Miljøutfordringer og påvirkninger Forurensning Landbruk Avløp Havbruk Havner Forurenset grunn og sjøbunn Utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet Biologisk påvirkning og fremmede arter Fysiske inngrep Fysiske inngrep i kystsonen Hydromorfologiske endringer Landbruk Vandringshinder Vannuttak Andre miljøpåvirkninger Utfordringer i vannområpdet Utviklingstrekk i vannområdet Vannforekomster i risiko og forslag til miljømål for disse Vannforekomster i risiko på grunn av forurensing / eutrofiering Vannforekomster i risiko på grunn av miljøgifter Vannforekomster i risiko på grunn av fremmede arter Vannforekomster i risiko på grunn av fysiske inngrep Elver i risiko på grunn av vannuttak Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) Brukerinteresser og brukermål Brukerinteresser Friluftsinteresser og rekreasjon Fiskeområder og elver Badeplasser og strender

4 5.1.4 Vernede områder Tiltak for å nå miljømålene Gjennomførte og pågående tiltak Tiltak mot fremmede arter Nye tiltak Tiltak mot miljøgifter Tiltak mot påvirkning fra landbruk Tiltak mot påvirkning fra avløp Tiltak mot virkningen av fysiske inngrep Forebyggende tiltak Eventuelle uenigheter Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Behov for problemkartlegging Behov for nye virkemidler Ordforklaringer Referanser Vedlegg.. 4

5 Sammendrag lokal tiltaksanalyse Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde I hoveddokumentet er påvirkningene for den enkelte vannforekomst utdypet der det finnes aktuell informasjon. I arbeidet på vannområdenivå har det vært sterkt fokus på landbruk og avløp. Dette er områder hvor kommunene er sektormyndighet. Et av målene med vannforskriftarbeidet er samordning av innsatsen for å oppnå god vannkvalitet. Derfor er viktig å avklare andre sektorers påvirkning og ansvar for tilstanden i vannforekomsten før kommunen iverksetter tiltak. Det er laget ett oppsett over miljøtilstanden i vannområdet basert på antall vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (figur 1.1). Denne oversikten er basert på data som lå i vann-nett pr. 1. juni Kvalitetssikring av data og videre oppfølging vil føre til endringer i antall vannforekomster med for dårlig vannkvalitet. Dette gjelder særlig påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse der vurdering av miljøtilstand er basert på lokal kunnskap og anslått påvirkning. Miljøtilstanden i vannområdet: Figur 1.1 De viktigste påvirkningene i vannområdet Vannkraft: Vannområdet har mye utbygget vannkraft med til dels store konsekvenser for fiskebestander og naturmangfold (Hundåla m.fl.) Landbruk: Landbruk påvirker vannforekomster i relativt stor grad, spesielt elver og bekkefelt i kystområdet men også noen mindre elver i innlandet (Døla, Bjørnåga, Baåga). Det er mange anadrome vassdrag i vannområdet og betingelsene for oppgang av fisk og gyting kan være negativt påvirket spesielt gjennom tilslamming av gyteplasser. 5

6 Fremmedde arter: Gyrodaktylus salaris er forhåpentligvis utryddet etter behandling med rotenon i Dersom tiltaket har virket kan elvene friskmeldes i løpet av første planperiode. Det er lite realistisk å forsøke å bekjempe ørekyten. Her er det også et samspill med øvre deler av Namsen-vassdraget. Fiskevandringshindere: Riks- og fylkesveier er kartlagt av Statens vegvesen men vi mangler en tilsvarende kartlegging av kommunale og private veier (ansv. kommune med bistand fra publikum/njjf) Spredt avløp: Her er det manglende kartlegging og lite kunnskap om anlegg, særlig gjelder dette gamle anlegg. Utslipp fra kloakk og annet avløp kan ha negativ innvirkning både i forhold til hygiene og estetikk. Forbedring av tilstand vil kreve et løft både i forhold til kompetanse og finansiering. Byer/Tettsteder: Urban avrenning er mest aktuelt i Mosjøen og Sandnessjøen. Overvannsproblematikk behandles i hovedplan avløp. Ellers har vi for lite kunnskap. Det er nødvendig med mer kartlegging. Kommunalt avløp: De fleste utslipp går til ikke følsomme resipienter. Obs. vedr badeplasser, poller/langfjære og områder som brukes til rekreasjon. Flere kommuner trenger å oppdatere sin avløpsplan. Havbruk: Lite problemer. Det meste er lokalisert på kysten, i områder med gode strømforhold og god vannutskifting. Generelt vanskelig å bli omforent om tiltak (forurensing/lakselus og rømming). Brukerinteressene: De viktigste brukerinteressene er beskrevet i kapittel Vannkraft, landbruk, havbruk, samferdsel, rekreasjon og fritid, fiskeri, m.v. Miljømål: Det er ikke satt egne miljømål for vannforekomstene ut over det som følger av vannforskriften. For avløpssektoren har man definert et mål om at det ikke skal være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Kunnskapsgrunnlaget: Generelt sett er kunnskapsgrunnlaget tynt. Det foreligger svært få overvåkningsdata som kan brukes til å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. I de fleste vassdrag er det bare enkeltmålinger som ligger til grunn for klassifisering. Ved manglende data er det gjort en faglig vurdering lokalt. Før man iverksetter kostnadskrevende tiltak må det foretas en problemavklaring for den enkelte vannforekomst. Forankringen i kommunene er begrenset til kontakt med enkeltpersoner i administrasjonen og gjennomgang av eksisterende planer for avløp. Oppfølging: Det er behov for omfattende problemavklaring knyttet til forurensing av vassdragene. 6

7 Her er flere satt i risiko for ikke å nå miljømålene basert på omfang av landbruk og spredt bebyggelse. Det er behov for prøvetaking i utvalgte vassdrag og ny vurdering av tilstand i samme type vassdrag basert på nye målinger. Til nå har arbeidet med vannforskriften vært fokusert på å avklare ansvarsforhold og hvilke vannforekomster som skal defineres inn i arbeidet. Dette har ført til at sektormyndighetene har vært på etterskudd med å gi innspill til arbeidet. Det forventes mer dialog mellom disse myndigheten og kommunene når arbeidet med tiltak skal settes ut i live. Tiltak på overordnet nivå. (For detaljer - se tiltakstabeller)+ Påvirkning: Mulige tiltak: Konsekvens for kommunene: Ressurser Langsiktig rekruttering, kommunesamarbeide. Kommunal økonomi Statlige tilskudd til miljøkoordinatorer i kommuner. Informasjonsbehandling vannprøver, oppfølging av regulanter m.v. Tilgjengeliggjøring av informasjon, Ansv: FM 1. Vannkraft Grytåga / Hundåla har revisjonsadgang. Her er mulige tiltak minstevannsføring og magasinrestriksjoner. 2. Landbruk Undersøkelser (vannprøver) Miljøplaner 3. Fiskevandringshindere Riks og Fylkesveier: Tiltak ved Statens vegvesen Kommunale og private veier 4. Spredt avløp Kartlegging Lokal forskrift 5. Annen Dette er stort sett registrering av anadrome påvirkning vassdrag. Tiltak kommer under andre påvirkninger. 6. Byer/Tettsteder Kartlegging av påvirkning, omfang og konsekvens. 7. Kommunalt Kartlegging avløp Oppdatere hovedplan Pr i dag er det tilfeldig hvilken informasjon som kommer til kommunene. (rapporter, prøver etc.). Vannprøver dekkes av Miljødir. via FM. Kommunen kan supplere med egne undersøkelser. Kartlegging/Befaring. Nødvendig med politisk vedtak av forskrift. Mest effektivt hvis kommunene samarbeider. Kostnader pålegges innbyggere iht. selvkost. Se havner. 8. Havner Sandnessjøen havn : Problemkartlegging. Eget prosjekt med deltakere fra aktuelle sektormyndigheter. Sektormyndigheter anbefales om å bidra med finansiering. 9. Søppelplasser Kartlegging og tilsyn. Tilbakemeldinger fra Tildekking/opprydding iht. behov. publikum. 10.Biologisk Oppfølging av ballastvannforskriften. påvirkning Det foreligger ikke tallmateriale som kan brukes for å kostnadsberegne aktuelle tiltak. Både opprensking i havner og tiltak i avløpssektoren vil utløse behov for store investeringer. Det er ikke realistisk at kommunene kan dekke disse allene. 7

8 Måloppnåelse i planperioden Sandnessjøen havn vil ikke nå miljømålene i planperioden. Hvorvidt målene nås i neste planperiode avhenger i første rekke av statlig finansiering. For øvrige havner er man avhengig av at prosessen med utvelgelse og karakterisering fullføres. Hvorvidt man når miljømålene i planperioden avhenger av samspill mellom de ulike aktørene som påvirker vannkvaliteten. Gjennomføringstakten må tilpasses behov for samordning og økonomi. Gjennomføring av avløpsplaner i kommunene vil føre til måloppnåelse i noen vannforekomster. Hvilke dette vil gjelde avhenger av prioriteringer i kommunene og gjennomføringskraft. Dette avhenger igjen av tilgjengelig planleggingskompetanse og økonomi. I vannområdet vil man arbeide aktivt for å få til en best mulig overensstemmelse mellom kommunale prioriteringer og tiltaksplanene knyttet til vannforskriften. Når det gjelder påvirkning fra landbruk og avløp fra spredt bebyggelse er det behov for mer kunnskap om påvirkningsgrad. Det må foretas en problemkartlegging i uvalgte vannforekomster og en tiltakskartlegging i områder der man setter i verk tiltak. Det er ikke realistisk at alle vannforekomster med påvirkning fra avløp og landbruk vil være friskmeldt i planperioden. Gjennomføring avhenger av kompetanse og økonomi. For øvrige tiltak er man avhengig av innspill fra sektormyndighetene. Det forventes avklaring i løpet av våren Virkemidler: Vannkraft: Revisjonsadgang for noen vassdrag. Avh. av regionale prioriteringer og samfunnsøkonomisk nytte (økonomi). Langsiktige prosesser. Nyutbygging prioriteres foran revisjoner. Viktig å ivareta brukerinteresser. Risiko for store tap av naturmangfold. Landbruk: Gjødselforskrift. Miljøplaner. SMIL-midler og andre tilskuddsordninger. Avløp: Forurensingsforskriften. Nye lokale forskrifter. Hovedplan avløp. Havner: Prioriterte havner i Nordland har forrang. Høye kostnader og for små statlige bevilgninger. 8

9 1. Innledning Denne tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i vannområdet Vefsnfjorden / Leirfjorden skal nås. Den tar utgangspunkt i hva som påvirker vannmiljøet i vannområdet, og forsøker der det er mulig å måle effekten av denne påvirkningen. I tillegg gjøres det en faglig vurdering og rangering av relevante tiltak. I tiltaksanalysen er det på et så objektivt grunnlag som mulig utredet og sammenstilt tiltak fra de forskjellige sektorene. Det har vært viktig at analysen har så god faglig kvalitet som mulig. En egen tiltakstabell er vedlagt dette dokumentet. Formålet med tiltakstabellen er å sikre en enhetlig oppsummering av alle tiltak og vurdering av disse tiltakene i vannområdet. De lokale tiltaksanalysene som utarbeides i hvert vannområde skal til slutt skrives sammen til et regionalt tiltaksprogram. Dette gjøres av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med det regionale vannregionutvalget (VRU). I følge vannforskriftens 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Man kan si at arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet. Med forvaltningsplanen blir det nå et større fokus på vannmiljøet i vannområdet vårt. Vannforskriften medfører også en mer helhetlig vannforvaltning som innebærer en mer tversektoriell og samordnet tilnærming til både planlegging og gjennomføring av tiltak. Med forvaltningsplanen innføres også en mer konkret målstyring av arbeidet. Vannforskriften krever at det settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle miljømålet er at det i alle vannforekomster minst skal opprettholdes eller oppnås god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. For enkelte sterkt modifiserte vannforekomster kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie seg om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. Andre eksempler er havner, moloer og flommagasiner. I slike tilfeller settes målet godt potensial som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom det gjennom arbeidet skulle vise seg at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir vannforskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i inntil 12 år. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til teknisk umulighet, uforholdsmessige Bruk av utsettelse Søknad om tidsutsettelse er aktuelt dersom tiltakene er vurdert som lønnsomme for samfunnet, men der fordelingsvirkninger, tekniske forhold eller mangel på virkemidler gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene innenfor tidsfristen. Dette kan være begrunnet med at tiltakene vil lede til en uakseptabel økning i vanngebyrene eller uforholdsmessige store kommunale investeringer til å gjennomføre tiltakene. Det kan også være mangel på lovhjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak. Det kan også være tiltak som ikke får full effekt i planperioden eller der virkemidler, konsesjoner, tillatelser eller lignende må på plass før gjennomføring. Bruken av tidsutsettelse er omtalt i 9 i vannforskriften. 9

10 store kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov (se tekstboks for mer informasjon om bruken av utsettelse). I helt spesielle tilfeller gis det også anledning til å vedta mindre strenge miljømål. Arbeidet med vannforskriften Vefsnfjorden / Leirfjorden Vannområde er gjennomført som en sammenstilling av tilgjengelige data, kontakt med fagfolk innen kommuneadministrasjonen og andre sektormyndigheter samt vurderinger i felt. Et første utkast til tiltaksanalyse ble før ferien sendt ut til kommunene (ordførere og kontaktpersoner) med frist for tilbakemeldinger innen utgangen av august. Foreliggende rapport er en oppsummering av miljøutfordringer i vannområdet. Det er fortsatt en del uavklarte spørsmål, men hovedtrekkene er klare. Noen vannforekomster vil fortsatt kunne endre status underveis i arbeidet. I denne tiltaksanalysen er hovedvekten lagt på områder der kommunene er sektormyndighet. Det er også lagt vekt på utfordringer knyttet til havner der det er påvist forurenset grunn. Sektormyndighetene med ansvar for vannkraftutbygging, veier, havner og fiskeri/oppdrett arbeider med innspill på sine områder. Noen av disse innspillene er allerede lagt inn i denne utgaven av rapporten. Siden ikke alle sektormyndigheter har levert til frist mangler vi forslag til tiltak, særlig innenfor vannkraft og tiltak i havner. Den lokale tiltaksanalysen blir derfor ikke komplett. Arbeidet med å kartlegge miljøtilstanden fortsetter og det må utføres prøvetaking i enkelte vannforekomster i løpet av våren Dette kan påvirke hvilke elver som settes i risiko. Noen sektormyndigheter har lovet å komme med innspill i november. Prosjektleder vil holde kommunene orientert om forhold som berører dem. Det er uenighet mellom sektormyndighetene innenfor oppdrett, både når det gjelder forurensing, lakselus og påvirkning av rømt oppdrettslaks. Det pågår arbeide på departementsnivå for å løse opp i dette. Det er usikkerhet i analysene på grunn av flere forhold. Problem i samkjøringen mellom Vannmiljø (undersøkelser) og Vann-Nett (hovedapplikasjonen) gjør at ikke alle påvirkninger er kommet med. Knapphet på ressurser hos Fylkesmannen gjør at registrering er veldig forsinket og all informasjon enda er ikke lagt inn (pr. nov 2013). Fra grovkarakteriseringen i henger det igjen vurderinger som åpenbart ikke er riktige. Applikasjonen Vann-Nett trengs å løftes opp både med hensyn til kvalitet og stabilitet (sjekk best praksis ved implementering av software) Siden ikke rapporten er komplett vil det ikke bli foretatt en høring i vanlig forstand. Det er likevel viktig at rapporten blir sirkulert i kommunene for innspill og kvalitetskontroll. Ut fra 10

11 tilbakemeldingene vi får fra kommunene vil det bli foretatt en redigering av dokumentet før det sendes til Nordland Fylkeskommune. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil bli gjenstand for høring i perioden Presentasjonen og organiseringen av stoffet er betydelig endret siden forrige utsending. 11

12 2. Om vannområdet Vannområdet omfatter følgende kommuner: Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Dønna, Herøy, det meste av Vefsn, deler av Leirfjord,og deler av Vevelstad. I tillegg ligger små arealer av kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Vega innenfor grensene for vannområdet (for de fire sistes vedkommende dreier det seg stort sett om kystvann). Området rundt innsjøen Vapsten på svensk side har også avrenning til vannområdet. Det bor ca innbyggere i vannområdet. De største befolkningskonsentrasjonene finner en i byene Mosjøen og Sandnessjøen. I resten av området finner vi følgende tettsteder: Hattfjelldal (i Hattfjelldal), Trofors (i Grane), Granmoen (i Vefsn), Leland (i Leirfjord), Søvik og Tjøtta (i Alstahaug), Solfjellsjøen (i Dønna) og Herøyholmen (i Herøy). 12

13 2.1 Kystvann. Kystvann i denne sammenheng defineres som alt vann som ikke er ferskvann i elver og innsjøer. Brakkvannsområder som kan dannes der elver renner ut i havet eller i poller inkluderes derfor i begrepet kystvann. Havet og aktiviteter tilknyttet havet har alltid vært, og er også i dag viktig for bosetningen langs kysten. Fiske og fangst, industri og havbruk, transport og havner, boliger og veier, samt langtransportert forurensing er noen av de viktigste faktorene som kan påvirke kysten og økosystemet. For å sikre en god forvaltning av havområdene er det viktig med et internasjonalt samarbeid både i forhold til forvaltning av bestander, dumping av avfall, lekkasjer fra radioaktivitet, oljeutvinning med mer. Det meste av kystvannet i vannområdet har god eller svært god tilstand, og det er også viktig at dette opprettholdes fremover. Generelt finnes det lite data i forhold til de store sjøområdene og det er vanskelig å vite sikkert hvordan ulike aktiviteter påvirker kystvannet over tid og hvordan utviklingen er. Det vil fremover være viktig med generell overvåking og samling av faktakunnskap fra ulike kystområder og ulike biotoper. Biologien i vannmassene, på havbunnen og i strandsonen, samt vannutskiftning, terskler og type bunnsubstrat kan alle gi indikasjoner på den økologiske tilstanden og hvor robust en kystvannsforekomst er. Bunndyrene som lever i bunnsedimentet er indikatorer for miljøpåvirkning over tid i et område. Dette fordi bunndyr ofte lever i flere år og er lite mobile. Noen arter er ømfintlige og vil kunne forsvinne dersom området blir forurenset. I et område som ikke er forurenset vil man normalt finne forholdsvis mange bunndyrarter. I fjæresonen er mange av artene, alger og dyr, sårbare og vil forsvinne i forurensede områder. Fjæresonen kan da bli dominert av hurtigvoksende grønnog brunalger, som overtar de nakne partiene etter tangplanter og fastsittende dyr. Fordeling av kornstørrelse i bunnsedimentet forteller om strømforholdene i vannsøylen og ved bunnen. I et område med lite strøm vil de fineste partiklene synke til bunns og akkumuleres. Der det er god vannstrøm vil en finne grovere partikler. Bunn med grovere sand vil normalt ha gode strøm og oksygenforhold og bra evne til å omsette organisk tilførsel. I kystvann vil man stå overfor flere kategorier påvirkning som kan gi negative konsekvenser for vannmiljøet. Noen vannforekomster vil ha flere påvirkningstyper. I det følgende er de viktigste utfordringene beskrevet. I og med at akvakultur har et så stort omfang i Nordland er utfordringer knyttet til denne næringen beskrevet særskilt. 2.2 Ferskvann. Ferskvann omfatter alt vann i elver, bekker og innsjøer samt alle grunnvannsforekomster. Innsjøer med et areal på mer enn 0,5 km2 skal defineres som egne vannforekomster, mens mindre vann normalt inngår i den elvevannsforekomsten de er en del av. Avrenning fra landbruk samt utslipp fra bebyggelse og industri er noen av de viktigste faktorene som kan påvirke ferskvannsforekomstene og økosystemet. I tillegg er mange ferskvannsforekomster berørt av fysiske inngrep som kraftutbygging, flommsikring etc. Det meste av ferskvannet i vannområdet har god eller svært god tilstand, og det er også viktig at dette opprettholdes fremover. Det vil derfor være viktig med generell overvåking og samling av faktakunnskap fra ulike vannforekomster og ulike biotoper. 13

14 Biologien i vannmassene, på bunnen og i strandsonen, samt vannutskiftning og type bunnsubstrat kan alle gi indikasjoner på den økologiske tilstanden og hvor robust en vann forekomst er. 2.3 Hovedtrekk for vannforekomstene i vannområdet. Vannområdet kan naturlig deles opp i tre naturtyper; Innlandsbygdene (med fjellområder mellom disse), fjordbygdene og kystområdene: I innlandsbygdene er det en del spredt bebyggelse og noen mindre tettsteder knyttet til tradisjonelle landbruksbygder. Jordbunnen i dette området er dominert av morener, elveavsetninger og myr. Store, vannrike vassdrag med stabil helårsvassføring som Vefsnavasdraget, Fustavassdraget og Drevjavassdraget renner gjennom området. Utover det forhold at en betydelig andel av vassdragene i innlandet er regulert til kraftproduksjon er Vannforekomstene her lite påvirket av menneskelig aktivitet. I fjorbygdene og langs vassdragene opp til marin grense er det en god del leire. Her har vi også betydelige landbruksbygder i nær tilknytning til vassdragene. Elvene (unntatt dem som kommer fra innlandet) er relativt små med lite nedslagsfelt og liten vannføring i tørrværsperioder. Strandsonen er, med unntak av noen tilfeller av langgrunn fjære (Marsøra, Skaland / Søfting, Drevjaleira, Hellesvika, Kvalnesbogen og Leirosen), hovedsakelig bratt. Berget går rett i sjøen og fjordene er dype. I kystområdene er jordbunnen dominert av strandavsetninger/skjellsand, leire og myr. Her ligger det også betydelige jordbruksbygder med store, sammenhengende, landbruksarealer og relativt små elver med lite nedslagsfelt og liten vannføring i tørrværsperioder. Området domineres av en stor strandflate som ligger like over eller like under havnivå og strandsonen utenfor bosatte områder er, med unntak av havnene, dominert av langgrunn fjære. Dette skaper særlige utfordringer knyttet til avløpsløsninger. De alvorligste utfordringene for å nå miljømålene er knyttet til forurenset grunn i Sandnessjøen havn og i Sandnesvågen samt gamle utslipp fra industri i Vefsnfjorden. I tillegg er det noen mindre havner der det er behov for kartlegging. Når det gjelder forurensing av næringsstoffer peker flere vassdrag seg ut. Særlig relativt små elver som renner gjennom områder med mye landbruk. Her kan følgende elver nevnes: Døla, Bjørnåga og Baåga i Vefsn, Løkåselva og Storelva i Leirfjord og Sørraelva, Botnelva, Lundselva og Sandnesbekken i Alstahaug. 14

15 Utenom disse elvene er det flere bekker der det er behov for problemkartlegging og tiltak. Vannområdet har lite problemer knyttet til viker og pollsystemer. I deler av vannområdet vil andre hensyn også telle med når man vurderer tiltak. Dette gjelder tilfeller der man ikke regner med vesentlig påvirkninger på vannforekomsten på grunn av næringsstoffer, men der kloakkutslipp utgjør et estetisk eller hygienisk problem. Direkte utslipp av kloakk til sjøresipient over tillatt dybde eller utslipp fra slamavskiller direkte i fjæresonen er eksempler på dette. Vannforekomster der det er foretatt store fysiske inngrep som gjør at vannet ikke kan oppnå god eller svært god tilstand skal defineres som sterkt modifiserte. Her har sektormyndighetene hovedansvar for å definere problemstillinger og foreslå tiltak. Det er flere regulerte vassdrag i vannområdet. Her foregår det en prosess mellom NVE og regulantene for å avklare tilstanden. Statens vegvesen har utarbeidet en liste over vandringshindre for fisk. 15

16 3. Miljøutfordringer og påvirkninger Hva kan påvirke vårt vannmiljø? Miljøgifter Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og derfor kan påvirke miljøet i lang tid. De kan akkumuleres i vev hos dyr og mennesker og påvirker dermed toppen av næringskjeden.. Eksempler på slike stoffer er bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOS- forbindelser ( Kilder til utslipp av miljøgifter kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, kommunalt og privat avløp, oppdrettsnøter (impregnering) skipstrafikk og gruvevirksomhet. Næringssalter Næringssalter hører i utgangspunktet heime i naturen, men i for store mengder kan de representere et problem for vannforekomstene. Både i ferskvann og i sjøen blir næringsstoffene brukt til algevekst. Om vinteren er konsentrasjonen høyere når sollys og temperatur er begrensende faktorer for algevekst. Mengden næringssalter kan øke av menneskelig aktivitet som kloakkutslipp, jordbruk og akvakultur. Økt næringstilgang vil kunne gi økt algevekst og økt biologisk nedbryting, noe som igjen kan gi oksygenfattige forhold og endret faunasammensetning. Fysiske inngrep De viktigste er havneanlegg, farleder, kraftanlegg og vannverk. Det er også flere vandringshindre for fisk som er knyttet til veianlegg. I ferskvannsforekomster er de fleste tiltakene i vannområdet knyttet til vannkraft. Det er også foretatt regulering i forbindelse med uttak av drikkevann, men i de fleste tilfeller er dette små anlegg. Stikkrenner gjennom vei, større senkingsanlegg i landbruket og utbygging av tettsteder og boligfelter endrer også de fysiske forholdene i vannforekomstene. Fremmede arter Fremmede arter kan, dersom de etablerer seg i store mengder, påvirke en vannforekomst. De artene som som har hatt størst betydning for miljløtilstanden i våre vannforekomster er lakseparasitten Gyrodaktylus salaris, som rammer laksebestanden (spesielt yngelen) i en elv og etter hvert nærmest utrydder den og karpefisken ørekyte, som i stor grad fortrenger fisken i stille vann og vassdrag der denne finnes. 16

17 Oversikt over de vesentligste påvirkningen i vannområdet Dette er en fremstilling av de mest frekvente påvirkningene på vannforekomstene i risiko. Det er videre tatt med grad av påvirkning: Svært stor grad, stor grad og middels grad. 3.1 Forurensning Eksempel på kilder til forurensing til vann kan være industri, forurenset grunn, landbruk, kommunale avløp, havbruk og avrenning fra byer og tettsteder. Inndeling i kapitler er i hovedsak gjort i forhold til kilder til forurensing, og beskriver problemstillinger knyttet til disse. For landbruk, havbruk, spredte avløp og punktkilder vil forurensingen i hovedsak bestå av økt tilførsel av næringssalter som igjen kan føre til negativ påvirkning lokalt og raskere gjengroing av elver og innsjøer (eutrofiering) Landbruk Utslipp av nærisngsstoffer Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer 17

18 gjennom husdyr- eller handelsgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. Utkjørsel av gjødsel til feil tid, som for eksempel etter vekstsesong kan gi avrenning til vassdrag. Mineralgjødsel og kalking brukes i praksis i moderate mengder, og forventes ikke å gi særlig avrenning i vårt område. Dette er også innarbeidet i jordprøvetaking og gjødselplanlegging på de fleste bruk i dag. I tillegg kan beitende dyr gi forurensing i vassdrag. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til større påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. Resultatet av utslipp fra landbruket er at næringsstoffene kan endre økosystemet og i alvorlige tilfeller føre til eutrofiering. Avrenning / tap av pesticider ved mekanismer som angitt ovenfor: Kjemiske sprøytemidler brukes bare i avgrensede tilfeller i nord, det vanligste er ugressbekjempelse i åker og eng. Resultatet av slike utslipp er giftvirkning på planter og vannlevende organismer og i enkelte tilfeller forurensning av drikkevann. Tap av sedimenter når jorder og elvebredder eroderer: I forbindelse med større oppdyrkingsområder kan det ofte oppstå utvasking av finstoff til kanaler og vassdrag. Dette fører til nedslamming, endring i sammensetning av inverterbrater, tap av gyteplasser for laks og ørret og endret nedre voksegrense i vann Avløp. Avløp påvirker vassdragene (og til en viss grad kyst v ann) gjennom tilførsel av næringsstoffer og andre reststoffer og mulig spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet 18

19 i betydelig grad og føre til overgjødsling. Forurensing fra avløp i et område kan gi negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller badevannskvalitet. Undersøkelser fra andre kommune viser at en stor andel av de private avløpsanleggene ofte har betydelige mangler og defekter. Dels er ikke slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg dimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter og dels er ikke utløp fra avløpsanleggene plassert slik det er forutsatt. Det viser seg også at mange anlegg utført av godkjent entreprenør og i henhold til nyere utslippstillatelse ikke alltid tilfredsstiller kravene. På bakgrunn av dette har blant annet Tromsø kommune satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider. Byer og tettsteder produserer store mengder avløpsvann og det å samle opp dette og rense det på en tilfredsstillende måte er en stor utfordring for den enkelte kommune, både teknisk og økonomisk. Direkte utslipp fra avløpsanlegg, utslipp fra renseanlegg og utslipp fra overløp gir tilførsel av store mengder næringsstoffer til resipientene Havbruk Nordland er i dag det største oppdrettsfylket i Norge for produksjon av laks. Det forventes også en økning av produksjon av laks i området fremover. I tillegg finnes det noe oppdrett av regnbueørret og i mindre grad marin fisk, skalldyr og makroalger. De fleste akvakulturlokalitetene i kystvann finnes i åpne områder med god vannutskiftning. Utslipp fra fiskeoppdrett vil i hovedsak være rester av næringsstoffer fra fôr og fisk. Det er krav til jevnlige trendundersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteten (MOM-B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM-C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Det gjøres da en vurdering av bunndyr samt analyse av organisk innhold og enkelte tungmetaller. I forhold til skadelige stoffer kan produksjon av matfisk føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet ( som kan komme fra kobber i notimpregnering dersom dette benyttes). Avlusingsmidler i fiskefor kan havne på bunnen og påvirke krepsdyr i nærområdet (ref. Miljødirektoratet ). Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd, bruk av legemidler og matvaresikkerhet. Mattilsynet har også retningslinjer for hvordan parasitten lakselus skal bekjempes. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. I Vefsnfjorden / Leirfjorden er det et stort antall oppdrettslokaliteter i sjø (se figur under). 19

20 Akvakultur, godkjente lokaliteter (laks, sjøørret og regnbueørret) Kilde: Fiskeridirektotratet. Nasjonale tiltak rundt problematikk som lakselus, sykdommer, rømming og redusert bruk av miljøskadelige stoffer er viktige tema i forhold til et bærekraftig og miljøvennlig havbruk. Dersom oppdrettsanlegg plasseres i et område med liten strøm og vannutskiftning kan dette føre til lokal overgjødsling. I vannområdet Vefsnfjorden Leirfjorden har man i dag ikke kjennskap til kystvannsforekomster som er overbelastet eller i risiko på grunn av havbruk Havner I havner finner vi ofte mange påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Flere typer påvirkning er aktuelle i havner, som for eksempel fysiske endringer, avløp og spredte utslipp, og biologiske påvirkninger (eks. ballastvann). I havneområder vil det finnes moloer og kaianlegg som reduserer bølgeeksponering og endrer strøm og vannutskiftning. Dette vil igjen kunne føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg kan havnen være en kandidat til sterkt modifisert 20

21 vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene som er i gruppen ksmvf, skal plasseres i risiko, og kravet til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. Av de ulike påvirkningene vil tilførsel og akkumulering av miljøgifter kunne gi store utfordringene i havner og kystvannsområder. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og kan ha akutt eller kronisk giftighet og også ha en tendens til oppkonsentrering i organismer og/eller i næringskjeden. Eksempler på slike stoffer er bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOSforbindelser ( Kilder til utslipp i havner kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, elver og avløp skipstrafikk og ballastvann. Utslipp av rester og avfall fra industri rundt havner, samt inntak av sjøvann til bruk i deler av produksjon kan føre til risiko for forurensing eller kontaminering av produkter i for eksempel fiskeindustri. Dette vil igjen kreve god kunnskap om avfallsstoffer i utslipp og tilstanden på råvannet samt behov for vannbehandling. Det finnes trolig for liten kunnskap/oversikt over utslipp og inntak av vann i havner i dag. Mange havner er etablert ved utfylling i sjø, og det kan være behov for kartlegging av tidligere aktiviteter på land som kan ha forurenset grunnen. Disse forurensingene må fjernes eller isoleres før man setter i verk kostbar opprensking i sjøen. En undersøkelse av småbåthavner i 2010 viste forhøyede verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter både i grunnen på land og i sjø i forbindelse med spyling og vedlikehold av båter. Mulige tiltak er innsamling av materiale fra spyling og puss av skrog slik at dette kan innleveres til godkjent mottak (Ta -2751/2010). Nettsiden renmarina.no gir informasjon om tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter i småbåthavner. I vannområde Vefsnfjorden - Leirfjorden er Sandnessjøen havn, Sandnesvågen og Tjøtta havn vurdert som kandidater til sterkt modifisert vannforekomster. F o r Sandnessjøen havn og Sandnesvågen er det gjennomført omfattende undersøkelser både av forurensningstilstanden i havna og av risikoen for utslipp fra forurensede masser på land. I disse områdene er det stor trafikk og mange ulike virksomheter som kan påvirke vannmiljøet og mulige konflikter mellom de ulike interessene kan oppstå. Sektormyndighet på ulike områder og virksomheter i disse havnene er Fylkesmannen i Nordland, Kystverket, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kommunene Forurenset grunn og sjøbunn Kilder til forurenset grunn kan være avfallsfyllinger, skipsverft, industri rundt havner med mer. For å hindre spredning av eksisterende forurensning er det viktig å være observant ved gravearbeider. Det bør undersøkes om det kan finnes grunnforurensninger hvis det skal graves i et område. Hvis dette er tilfelle skal det lages en tiltaksplan for hva man skal gjøre, for eksempel med de forurensede 21

22 massene som skal graves opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for bygge- og gravearbeider i forurenset grunn (kilde miljøstatus.no) Utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet Vefsnfjorden indre har vært sterkt påvirket av utslipp fra industri. I Vann-nett ligger følgende informasjon om tilstanden i fjorden: De øvre vannmassene i fjordsystemet, representert med skjellprøver fra Finnvika til Korsnes, fremsto som ubetydelig forurenset til moderat forurenset av PAH. Metallverdiene i blåskjell tilsvarte bakgrunn mens o-skjell som lever mer nede i sedimentet, hadde konsentrasjoner opp til markert forurenset av metaller. Miljøtilstanden var imidlertid fremdeles karakterisert som moderat til svært dårlig av PAH. Konsentrasjonene av PAH i sedimentene i Vefsnfjorden viste en nedgang over tid. Toksisitetsinnholdet knyttet til PCB var en størrelsesorden høyere enn det fra dioksiner. Det medfører at hvis man sammenligner det totale toksisitetsinnhold med Klifs klassifisering av dioksin, vil filet og lever av torsk karakteriseres som moderat forurenset bortsett fra torskelever fra Mosjøen havn som havner i klasse III markert forurenset. Klif har i sit innspill til tiltaksanalysen gitt følgende beskrivelse av situasjonen: Søderberganlegget ble lagt ned i perioden mellom Dette har bidratt til at utslippet av PAH er betraktelig redusert, 98 %. Vurderer derfor bedriften til ikke å ha aktive tilførsler i dag, men usikkert hvilken grad spredning fra sedimenter bidrar og hvordan biologisk mangfold er påvirket i indre havneområde. Alcoa Mosjøen har planer om omfattende mudringstiltak i indre havn. Dette er under planlegging og vil bli avsluttet i 2014/ Biologisk påvirkning og fremmede arter I veileder i vannportalen defineres biologiske påvirkninger som direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker eller reduseres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan være forårsaket av så vel stedegne bestander/arter eller spredde arter (fremmede arter). Fremmede arter er både introduserte arter, men også underarter og foredlede genotyper av stedegne arter, som er utsatt, rømmt eller er norske arter spredd til nye områder. Noen innførte arter kan ha store økologiske effekter og kan opptre i store bestander, mens andre enten ikke etablerer selvreproduserende bestander eller har lav økologisk risiko. Eksempel på biologisk påvirkning kan være beskatning som fører til endret fiskefauna (i vassdrag) og store endringer i bestander. Bunntråling og skraping som kan føre til endring i økologi, tap av arter og biologisk mangfold. 22

23 Flere elver og innsjøer i vannområdet er påvirket av fremmede arter eller arter som opptrer i unormalt store mengder. Det største problemet har vært smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus salalaris, men også invandring av ørekyte fra øvre deler av Namsen-vassdraget til de sørlige delene av Vefsnavassdraget har til enn viss grad påvirket miljøtilstanden her. Store mengder lakselus fra oppdrettsanlegg kan ha påvirket gytebestandene i noen elver. Det er ikke registret kystvannforekomster som er i risiko på grunn av biologisk påvirkning i Nordland. Likevel kan utslipp av ballastvann i og nær havner, og organismer på skipsskrog utgjøre en risiko. Havneområder vil trolig motta et høyere antall individer, og gjentatte forsyninger med introduserte arter i forhold til andre områder. I Finnmark er et eksempel på en introduserte art, kongekrabbe, som også er registrert med enkeltfunn i Lofoten. Det er i tillegg risiko for spredning av parasitter og sykdommer. I norske farvann er det kjent omkring 50 fremmede marine arter. Det er flest fremmede arter innen gruppene mikroalger, fastsittende alger og virvelløse dyr. (Marine miljø). 3.3 Fysiske inngrep Forurensninger, eutrofiering og overbeskatning har blitt sett på som de fremste truslene mot marine arter. I de senere årene har det imidlertid blitt klart at skader på artenes leveområder, i form av endring av arealer, er av langt større betydning enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig for fjordbasseng, poller og brakkvannsområder. Eksempler på fysiske inngrep i kystområder og vassdrag kan være alt fra utbygginger av havneanlegg, vannkraftutbygginger, veier, kulverter og kanalisering til mindre inngrep som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon i en elv eller innsjø. Dersom det er snakk om større endringer vil vannforekomsten kunne klassifiseres som sterkt modifisert (ksmvf), og kandidater til disse er beskrevet nærmere i kapittel 4. Fysiske endringer som påvirker vannforekomster er mer vanlig i ferskvann, der endringer ofte kan få videre konsekvenser oppstrøms eller nedstrøms. I kystvann er det vanskeligere å spore endringer langt utenfor der det fysiske inngrepet direkte er plassert. Dette kan resultere i situasjoner der vi i vannforekomster med stor variasjon i bunnsubstrat, kan ha fysiske inngrep som totalt endrer enkelte unike deler av forekomsten, men forsvinner totalt i arealet av hele forekomsten Fysiske inngrep i kystsonen I havner finner vi ofte mange påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Flere typer påvirkning i havner er også beskrevet under andre tema, som fysiske endringer, avløp og spredte utslipp, industri og gruvevirksomhet, og biologiske påvirkninger (eks. ballastvann). I havneområder vil det finnes moloer og kaianlegg som reduserer bølgeeksponering, strøm og vannutskiftning. Dette vil igjen kunne føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer i 23

24 vannmasser og i sjøbunn. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg er havnen en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene i denne gruppen (ksmvf), skal plasseres i risiko, men kravet til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene Hydromorfologiske endringer I ferskvannsforekomster er de fleste tiltakene i vannområdet knyttet til vannkraft. Det er også foretatt regulering i forbindelse med uttak av drikkevann, men i de fleste tilfeller er dette små anlegg. Stikkrenner gjennom vei, større senkingsanlegg i landbruket og utbygging av tettsteder og boligfelter endrer også de fysiske forholdene i vannforekomstene. Innsjøer: Når man regulerer et vassdrag demmer man vanligvis opp noen av vassdragets innsjøer for å ha magasinert vann til el-produksjon eller vannforsyning i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer reguleringer i at de berørte innsjøene får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til redusert biologisk produksjon: 1. Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 2. Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av littoralsonen, og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde eller gyte- og oppvekstområde. 24

25 Reguleringer har flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1. Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 2. Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring i nedstrøms elver oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig høyt vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3. Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport, endringer i elveløp og endringer i kantvegetasjon. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. I enkelte områder kan drenering/grøfting av myrer føre til jernutfelling i vassdraget som kan være negativt for vannkvaliteten og livet i elva. Drenering i områder med finkornet sediment kan igjen føre til erosjon og utvasking av finpartikulært materiale til elva. Dette materialet vil kunne sedimenteres i kulper i elva og påvirke bunnfauna og gyteområder i en elv. Flomvirkning i drenerte og kanaliserte bekkefelt kan øke flomvann-intensiteten Vandringshinder Dersom en elv eller elvestrekning har sjøvandrende arter (anadrome og katadrome) er det viktig å få identifisert og beskrevet mulige vandringshinder. Det blir viktig å kartlegge om et hinder er mulig å forsere for de aktuelle artene og fiskestørrelsene som vandrer i elva, og mulig betydning for økologien. Nøkkelvariabler er høyde på fossen og dybden i nedenforliggende høle og forholdet mellom disse. Veileder har beskrevet følgende kriteriesett: For å defineres som et vandringshinder må det være slik utformet at små bekkeørret ikke kan forsere det. Et hinder defineres som en dam, terskel, kulvert eller rør som møter et av tre ulike kriterier beskrevet nedenfor: 1. Et sprang i vannstand på mer enn 50 cm høydeforskjell under normale vannføringer 25

26 2. Kulvert eller rør med vanndyp som er mindre enn 15 cm i det dypeste partiet ved normale vannføringer 3. Høyhastighetsstrøm (mer enn 3 m/sek) uten hvileplasser (dvs. en helning på 10% eller mer målt over en lengde på mer enn 6 m) I vannområde Vefsnfjorden - Leirfjorden er det få registrerte kulverter og vandringshinder, men dette kan også skyldes at disse ikke er kartlagt i tilstrekkelig grad. Statens Vegvesen har utarbeidet en tiltaksplan for å fjerne vandringshinder i forbindelse med veiene de har ansvaret for Vannuttak Vannuttak i en elv eller innsjø kan være aktuelt i forbindelse med bruk av vann til akvakultur (settefisk), jordbruk, industri eller til drikkevann. Fraføring av vann vil kunne påvirke økologien i en elv / innsjø dersom vannuttaket er av en viss størrelse i forhold til vannføringen i elva. I vannområdet Vefsnfjorden - Leirfjorden er det registrert 5 større uttak for drikkevann i elver og innsjøer i dag, se kapittel Andre miljøutfordringer Ønsker innspill 26

27 4. Utfordringene i vannområdet Hva kan påvirke vannmiljøet i vårt vannområde På landsbasis er vannkraftregulering den mest hyppige påvirkningen av vassdrag. Dette er nok også tilfelle for vannområdet Vefsnfjorden - Leirfjorden For det meste vil utslippene i området være i form av økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenning fra landbruk, større avløpsanlegg og spredte avløp vil kunne påvirke vassdrag i området. Industri og aktiviteter rundt havneområder, samt akvakultur vil kunne påvirke kystvannforekomstene. I Vefsnfjorden er det betydelig forurensing fra eldre industrivirksomhet. Skipstrafikken i området vil også kunne påvirke kystvannet, særlig i forbindelse med lekkasjer og risiko for tilførsel av fremmede arter. 4.1 Utviklingstrekk i vannområdet For vannområde Vefsnfjorden - Leirfjorden er det mye aktiviteter i nær tilknytning til kystvann. Det forventes også økt produksjon innen havbruk fremover. Aktiviteter og industri knyttet til havner og samferdsel utgjør en viktig samfunnsmessig funksjon, men kan også påvirke vannmiljøet i disse områdene. 14 kommuner fra Bindal i sør til Rødøy i nord har i samarbeid startet arbeid med Kystplan Helgeland. Her skal det vurderes områder for fiske, akvakultur, naturmangfold, friluftsområder, samt farleder og ferdsel. Planen skal ta hensyn til både bruk og vern av kystarealene, samt være et verktøy for planlegging og utvikling innen de ulike kystnæringene. Det vil være viktig å planlegge over dagens kommunegrenser i forhold til fremtidige aktiviteter i kystsonen. Dersom de planlagte vannkraftutbyggingene, og ytterligere nye småkraftverk i området blir gjennomført kan enda flere elver og noen innsjøer i området bli påvirket. Jordbruk vil trolig føre til betydelig påvirkning av elvene i vannområdet. Det vil være en del spredte avløp og noen vandringshinder i elvene. Grøfting og erosjon/avrenning fra disse områdene kan være et problem i noen områder. 27

Minihøring: FRIST 30. juni 2014 Tiltaksanalyse for vannområdet Harstad- Salangen

Minihøring: FRIST 30. juni 2014 Tiltaksanalyse for vannområdet Harstad- Salangen Minihøring: FRIST 30. juni 2014 Tiltaksanalyse for vannområdet - Salangen Vannområdet -Salangen i Sør-Troms. Kilde: http://vannmiljo.miljodirektoratet.no Forord Troms fylke er delt inn i 6 vannområder

Detaljer

Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014

Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 1 Forord Maks ½ side Maks ½ side (Skrives etter siste behandling lokalt) Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen

Detaljer

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune.

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune. Katrine Nordgård [Katrine.Nordgard@salangen.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail]; Gunnar Davidsson [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=gunnar.davidsson]

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast

Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast Side 1 Side 2 Forord Arbeidsutvalget i Vesterålen Regionråd har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Vesterålen vannområde. Det er leid

Detaljer

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram Postboks 9354 Grønland Pb 9354 Grønland 0135 Oslo 0135 Oslo Til: VRM for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune Kopi: KLD, NVE, OED og Miljødirektoratet deres ref; vår ref; 12114 Oslo; 21.12.2014

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle generelt Opprettholde forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Foto:

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høringsuttalelse. Sammendrag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen. Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU. 7.

Høringsuttalelse. Sammendrag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen. Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU. 7. Høringsuttalelse Sammendrag Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU 7. des 2012 Utarbeidet av Eilif Jensen Prosjektleder 1 2 INNSPILL FRA

Detaljer

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no Forord vann

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland?

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland? Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland? Lars Sæter Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Nordland 09.05.2019 Mange vannforekomster Type vannforekomst Antall vannforekomster Av disse; antall

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Areal/plan/miljø TTjøme kommune Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 20.11.2015: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional planmyndighet som har ansvar for å utarbeide

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Innhold 1. Innledning... 3

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2013/8824 Deres ref: Vår dato: 31.03.2014 Deres dato: 06.12.2013 Arkivkode:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021 SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no

Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til Vestbase AS søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Vestre Slidre kommune

Vestre Slidre kommune Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer