Ofotfjorden vannområde. Tiltaksanalyse Første utkast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ofotfjorden vannområde. Tiltaksanalyse Første utkast"

Transkript

1 Ofotfjorden vannområde Tiltaksanalyse Første utkast 1

2 2

3 Forord Vannområdeutvalget i Ofotfjorden har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Ofotfjorden vannområde. Det er leid inn prosjektleder til selve arbeidet. Foreliggende tiltaksanalyse bygger i stor grad på arbeid sammen med kommunale etater (landbruk og avløp), kjent kunnskap fra kommunenes avløpsplaner og miljøundersøkelser som er gjort i regionen. Det nye med vannforskriftarbeidet er at data fra ulike sektorer er sammenstilt og at man har startet en prosess for samordning mellom ulike sektorer. Generelt sett er vannkvaliteten god og det er ingen vannforekomster i regionen med akutte forurensingsproblemer som utgjør en fare for befolkningen. Stor næringsaktivitet tilknyttet primærnæringene i tilknytning til noen innlandsvassdrag, poller og fjorder fører til utslipp av næringssalter. I noen få områder er det gjort målinger som viser for store belastninger. Ellers er det stor usikkerhet knyttet til om dette er et problem. I tillegg er det registrert forurensing knyttet til skipsindustri (Lødingen) og andre havneanlegg (Narvik og Ramsund). Tiltaksanalysen for landbruk og avløp er sirkulert på administrativt nivå i kommunene. I Narvik og Lødingen er det avholdt møter. For Narvik bygger analyse av avløp fra Hovedplan avløp Noen kommuner har utdaterte avløpsplaner og et naturlig tiltak vil være å revidere disse. For øvrig er planen preget av at sektormyndighetene har vært forsinket i sitt arbeide. Dette gjelder særlig tiltak vedr vannkraftutbygging. Brukerinteresser har levert innspill til brukermål for Skjomavassdraget. Dersom man skal lykkes vil det være behov for å utnytte alle muligheter for tidsutsettelser og unntak som ligger i forskriften. Det er behov for omfattende problemavklaring, ekstern finansiering og kompetanseheving lokalt. Sektormyndighetene må sette av nødvendig ressurs til dialog og oppfølging i hele planperioden. Tiltaksanalysen sendes til vannregion Nordland for videre behandling. Kommuner får tiltaksanalyser i kopi, og kan komme med egne uttalelser til vannregionen i etterkant dersom ønskelig. Regional plan vil foreligge 1. juli 2014 og være på høring til 31. desember Narvik, 22. januar 2014 Trond Millerjord Leder av styringsgruppen for vannområdet 3

4 4

5 Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Om vannområdet Miljøutfordringer og påvirkninger standard felles tekst Forurensning Biologisk påvirkning og fremmede arter Fysiske inngrep Andre miljøutfordringer Utfordringene i vannområdet Utviklingstrekk i vannområdet Vannforekomster i risiko Vannforekomster i risiko med påvirkning fra landbruk Tiltak mot påvirkninger fra landbruk Forurensing fra landbruk Ballangen kommune Forurensning fra landbruk Evenes/Tjeldsund/Skånland kommuner Forurensing fra landbruk i Lødingen kommune Forurensing fra landbruk i Hadsel kommune Forurensing fra landbruk i Narvik kommune Forurensing fra landbruk i Tysfjord kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp Spredt avløp Ballangen Spredt avløp Evenes/Tjeldsund Spredt avløp Lødingen Spredt avløp Narvik Spredt avløp Tysfjord Forurensing fra fiskeoppdrett Forurensning fra øvrige diffuse kilder Forurensning fra punktkilder Offentlig utslipp Utslipp fra større (offentlige) avløpsanlegg Utslipp (utlekking) fra byer og tettsteder Tiltak mot påvirkning fra offentlige utslipp Kommunalt avløp Ballangen kommune Kommunalt avløp Evenes/Tjeldsund/Skånland kommuner

6 4.7.7 Kommunalt avløp Lødingen kommune Kommunalt avløp Narvik kommune Kommunalt avløp Tysfjord kommune Forurensning fra industri (ikke IPPC) og industri (IPPC) Vassdrag i risiko på grunn av fysiske inngrep Fysiske inngrep i kystsonen Vassdrag i risiko pga grunn av vannkraftutbygging (hydromorfologiske) Morfologiske endringer Andre miljøutfordringer Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Brukerinteresser og brukermål Brukerinteresser Brukerinteresser interessekonflikter Brukermål Tiltak for å nå miljømålene Gjennomførte og pågående tiltak Nye tiltak Forebyggende tiltak Eventuelle uenigheter Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Behov for problemkartlegging Behov for nye virkemidler Ordforklaringer Referanser Vedlegg

7 Sammendrag I hoveddokumentet er påvirkningene for den enkelte vannforekomst utdypet der det finnes aktuell informasjon. I arbeidet på vannområdenivå har det vært sterkt fokus på landbruk og avløp, områder hvor kommunene er sektormyndighet. Et av målene med vannforskriftarbeidet er samordning av innsatsen for å oppnå god vannkvalitet. Derfor er viktig å avklare andre sektorers påvirkning og ansvar for tilstanden i vannforekomsten før kommunen iverksetter tiltak. Miljøtilstanden i vannområdet: Det er laget ett oppsett over miljøtilstanden i vannområdet basert på antall vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (figur 5). Denne oversikten er basert på data som lå i Vann-Nett pr. 1. juni Kvalitetssikring av data og videre oppfølging vil føre til endringer i antall vannforekomster med for dårlig vannkvalitet. Dette gjelder særlig påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse der vurdering av miljøtilstand er basert på lokal kunnskap og anslått påvirkning. For havner arbeides det fortsatt med å definere kriteriene for hvilke som skal skilles ut som egne vannforekomster og legges inn i Vann-Nett. Når dette arbeidet er gjennomført kan rekkefølgen i forhold til antall vannforekomster bli forandret. I Ofotfjorden vannområde er det vannkraftutbygging som er den alvorligste miljøutfordringen. Konsekvensen er liten vannføring som begrenser oppgang fisk til gyteområder samt ødelagte littoralsoner. Mulige tiltak er pålegg om minstevannsføring i forbindelse med revisjon av konsesjoner. Fiskevandringshinder påvirker også oppgang av sjøfisk. Statens Vegvesen har kommet med tiltak for noen av disse. Tilførslene av næringsstoffer til vassdrag og til sjø utgjør ikke noen akutt risiko, men i flere vassdrag er situasjonen alvorlig. Dette gjelder bl.a. Forsa/Borselvvassdraget i Ballangen. Det er mange anadrome vassdrag i vannområdet og betingelsene for oppgang av fisk og gyting er trolig negativt påvirket. Utslipp fra kloakk og annet avløp kan ha negativ innvirkning både i forhold til hygiene og estetikk. Forbedring av tilstand vil kreve både et løft i forhold til kompetanse og finansiering. Transport er også en stor påvirker. Områdene rundt Evenes Flyplass er sterkt påvirket av miljøgifter. Det pågår undersøkelser og en tiltaksplan er under arbeid. Konsekvensene av veisalt er lite kjent (Evenes og Forsa/Børselv). Dette ønsker vi å få undersøkt i planperioden. For Ofotfjorden vannområde er det viktig at man også har fokus på fremmede arter (ballastvann). Oljevernberedskap er viktig for å sikre viktige naturområder (Svellingflaket og de ytre områdene spesielt). Brukerinteressene: De viktigste brukerinteressene er samferdsel, vannkraft, landbruk,, rekreasjon og fritid, havbruk, fiskeri, turisme m.v. Miljømål: Det er ikke satt egne miljømål for vannforekomstene ut over det som følger av vannforskriften. For avløpssektoren vil et naturlig estetisk mål være at det ikke skal være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Kunnskapsgrunnlaget: Generelt sett er kunnskapsgrunnlaget tynt. Det foreligger svært få overvåkningsdata som kan brukes til å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. I flere vassdrag er det bare enkeltmålinger som 7

8 ligger til grunn for klassifisering. Ved manglende data er det gjort en faglig vurdering lokalt. Før man iverksetter kostnadskrevende tiltak må det foretas en problemavklaring for den enkelte vannforekomst. Vurdering av påvirking og definering av tiltak for avløp/landbruk er gjort i samarbeid med ansvarlige kommunale etater. Dermed har vannområdet god forankring faglig sett på disse områdene. Datagrunnlaget er imidlertid så dårlig at det karakteriseringen på kvalitetssikres med vannprøver. Tiltak må oppfattes som mulige tiltak under forutsetning av at karakteriseringen er riktig. Det har også vært kontakt med representanter for havnene. Narvik havn har et så komplekst påvirkningsbilde at det faller utenfor rammen av dette arbeidet å utrede dette i detalj. Det er derfor foreslått et eget problemkartleggingsprosjekt. I Lødingen er det gjort undersøkelser av havbunnen. (Avventer behandling av rapport hos Fylkesmannen). I Ramsund er oppryddingsprosjektet ferdig. Kostnaden var rundt 100 mill kr. og illustrerer at det må store bevilgninger til for å nå miljømål. Overvåking vil pågå i Ramsund 10 år framover. Oppfølging: Det er behov for omfattende problemavklaring knyttet til forurensing av vassdragene. Her er flere satt i risiko for ikke å nå miljømålene basert på omfang av landbruk og spredt bebyggelse. Det er behov for prøvetaking i utvalgte vassdrag og ny vurdering av tilstand i samme type vassdrag basert på nye målinger. Til nå har arbeidet med vannforskriften vært fokusert på å avklare ansvarsforhold og hvilke vannforekomster som skal defineres inn i arbeidet. Dette har ført til at sektormyndighetene har vært på etterskudd med å gi innspill til arbeidet. Det forventes mer dialog mellom disse myndigheten og kommunene når arbeidet med tiltak skal settes ut i live. For Ofotfjorden vannområde er det viktig med en god dialog rundt problemstillinger knyttet til vannkraft, havner og transport. Tiltak og miljømål på overordnet nivå Påvirkning: Beskrivelse: Landbruk: Aktuelle tiltak er stort sett av generell karakter. Det går lang tid før tidligere tiders påvirkning opphører. Miljømål må tas med forbehold. Vassdrag i Ballangen og Evenesmarka prioriteres. Spredt avløp: Registrering av tilstand innen Pålegg og gjennomføring innen Miljømål kan muligens nås i siste planperiode ( ). Dette forutsetter et betydelig løft i kompetanse. Behov for gjennomgang av anlegg og vurdering av egen forkskrift for spredt avløp. Kommunalt avløp: Miljømål kan muligens nås i siste planperiode ( ). Akkumulert vedlikeholdsbehov. Gjennomføring forutsetter et betydelig løft både når det gjelder finansiering og kompetanse. Kommuner med utdaterte hovedplaner avløp må oppdatere disse. Tettstedene prioriteres. Vannuttak: Gjennomgang av anlegg i planperiode Havner: Narvik havn anbefales det et eget prosjekt for å kartlegge påvirkning og identifisere påvirkere. Det er ønskelig med bidrag til finansiering fra Fylkesmannen/Fylkeskommunen/Miljødirektoratet. Øvrige havner prosess med Kystverket og Fylkesmannen. Samordning av innsats mellom industri og kommuner når det gjelder avløp. Øvrige: Sektormyndighetene har ansvar for kontakt med lokalt nivå. Forventning om at disse myndighetene setter av ressurser til oppfølging i planperioden

9 Det foreligger ikke tallmateriale som kan brukes for å kostnadsberegne aktuelle tiltak. Tiltak i avløpssektoren samt opprensking i Narvik Havn vil utløse behov for store investeringer. Det er ikke realistisk at kommunene kan dekke disse alene. Måloppnåelse i planperioden Narvik og Lødingen havn vil ikke nå miljømålene i planperioden. Hvorvidt målene nås i neste planperiode avhenger i første rekke av statlig finansiering. Ramsund gjennomfører overvåking. For øvrige havner er man avhengig av at prosessen med utvelgelse og karakterisering fullføres. Korsnes og andre mindre havner vurderes m.h.t. tilstand. Hvorvidt man når miljømålene i planperioden avhenger av samspill mellom de ulike aktørene som påvirker vannkvaliteten. Gjennomføringstakten må tilpasses behov for samordning og økonomi. Gjennomføring av avløpsplaner i kommunene vil føre til måloppnåelse i noen vannforekomster. Hvilke dette vil gjelde avhenger av prioriteringer i kommunene og gjennomføringskraft. Dette avhenger igjen av tilgjengelig planleggingskompetanse og økonomi. I vannområdet vil man arbeide aktivt for å få til en best mulig overensstemmelse mellom kommunale prioriteringer og tiltaksplanene knyttet til vannforskriften. Når det gjelder påvirkning fra landbruk og avløp fra spredt bebyggelse er det behov for mer kunnskap om påvirkningsgrad. Det må foretas en problemkartlegging i uvalgte vannforekomster og en tiltakskartlegging i områder der man setter i verk tiltak. Det er ikke realistisk at alle vannforekomster med påvirkning fra avløp og landbruk vil være friskmeldt i planperioden. Gjennomføring avhenger av kompetanse og økonomi. For øvrige tiltak er man avhengig av innspill fra sektormyndighetene. Det forventes avklaring i løpet av våren Virkemidler: Narvik og Lødingen havn Øvrige havner Avløp tettsteder Avløp spredt bebyggelse Landbruk Veifyllinger. Vannkraft Prioritert. Samarbeid med Kystverket/ Fylkesmannen/Miljødirektoratet i forbindelse med tiltak i havnene. Statlig medfinansiering nødvendig. Problemkartlegging Avløpsplaner. Følge opp revisjon i Behov for løft på kompetanse og finansiering. Kartlegging av tilstand. Kompetanseløft. Generell oppfølging av eksisterende miljøkrav. Særlige tiltak i utvalgte vassdrag. Dialog med statens vegvesen. Revisjon av konsesjonsvilkår og frivillige tiltak. Skjomenvassdraget bør vurderes spesielt. Problemavklaring. Generelt behov for større kunnskap om hva som skiller moderat tilstand fra god tilstand fordi dette er skillet mellom risiko og ikke risiko. Dette gjelder særlig begroing i bekker og elver der man ser samme tilstand i områder som har litenpåvirkning og dem som har sterk påvirkning. Videre gjelder det hva som er god tilstand i pollsystemene og hvorvidt bortledning av ferskvann påvirker saltinnholdet i små fjorder. 9

10 Vann-Nett Det er uheldig at vannforekomster som ikke kan nå miljømålene på grunn av fysiske inngrep har samme farge som dem som er sterkt påvirket av miljøgifter eller overgjødsling. Figur 1 Ofotfjorden med Stetind i bakgrunnen 10

11 1. Innledning En tiltaksanalyse er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden skal nås. Den tar utgangspunkt i hva som påvirker vannmiljøet i vannområdet, og forsøker der det er mulig å måle effekten av denne påvirkningen. I tillegg gjøres det en faglig vurdering og rangering av relevante tiltak. I tiltaksanalysen er det på et så objektivt grunnlag som mulig utredet og sammenstilt tiltak fra de forskjellige sektorene. Det har vært viktig at analysen har så god faglig god kvalitet som mulig. En egen tiltakstabell er vedlagt dette dokumentet. Formålet med tiltakstabellen er å sikre en enhetlig oppsummering av alle tiltak og vurdering av disse tiltakene i vannområdet. De lokale tiltaksanalysene som utarbeides i hvert vannområde skal til slutt skrives sammen til et regionalt tiltaksprogram. Dette gjøres av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med det regionale vannregionutvalget (VRU). I følge vannforskriftens 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Man kan si at arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet. Med forvaltningsplanen blir det nå et større fokus på vannmiljøet i vannområdet vårt. Vannforskriften medfører også en mer helhetlig vannforvaltning som innebærer en mer tverrsektoriell og samordnet tilnærming til både planlegging og gjennomføring av tiltak. Med forvaltningsplanen innføres også en mer konkret målstyring av arbeidet. Vannforskriften krever at det settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle miljømålet er at det i alle vannforekomster minst skal opprettholdes eller oppnås god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. For enkelte sterkt modifiserte vannforekomster kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie seg om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. Andre eksempler er havner, moloer og flommagasiner. I slike tilfeller settes målet godt potensial som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom det gjennom arbeidet skulle vise seg at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir vannforskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i inntil 12 år. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til teknisk umulighet, uforholdsmessige store kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov (se tekstboks for mer informasjon om bruken av utsettelse). I helt spesielle tilfeller gis det også anledning til å vedta mindre strenge miljømål. Bruk av utsettelse Søknad om tidsutsettelse er aktuelt dersom tiltakene er vurdert som lønnsomme for samfunnet, men der fordelingsvirkninger, tekniske forhold eller mangel på virkemidler gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene innenfor tidsfristen. Dette kan være begrunnet med at tiltakene vil lede til en uakseptabel økning i vanngebyrene eller uforholdsmessige store kommunale investeringer til å gjennomføre tiltakene. Det kan også være mangel på lovhjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak. Det kan også være tiltak som ikke får full effekt i planperioden eller der virkemidler, konsesjoner, tillatelser eller lignende må på plass før gjennomføring. Bruken av tidsutsettelse er omtalt i 9 i vannforskriften. I arbeidet med vannforskriften i Ofotfjorden vannområde er det tilstrebet å få medvirkning fra kommunene. Hver kommune har en kontaktperson for prosjektet. Vannområdet har oppnevnt et vannområdeutvalg (VOU). Narvik er koordinatorkommune og har formannsvervet. Lofoten vannområde avholdte et landbruksseminar i april Tromsø kommune presenterte sitt opplegg med kartlegging, tilsyn og lokal forskrift for spredt avløp. Ofoten var representert med 11

12 landbruksledere fra Lødingen, Evenes/Tjeldsund, Narvik og Ballangen i tillegg til planlegger fra Evenes/Tjeldsund. Tromsø kommune har gjort et pionerarbeid med hensyn til kartlegging og tiltak innen spredt avløp. Prosjektet har hatt stor nytte av deres arbeide. Prosjektleder deltar på seminarer som kan bidra med informasjon til arbeidet (KLIF, ND, Mattilsynet, Kystverkets seminar, Vanndammen m. m.). Prosjektlederkollegiet i Nordland har kompetanse hvor vi utfyller hverandre på en god måte (landbruk, avløp, marinbiologi, biolog og prosjekt). Torstein Kristensen, Prosjektleder i Salten har foreslått en metodikk basert på NVE lavvannsanalyse for å beregne eutrofi i vassdragene. Analysen er gjort for landbrukspåvirkede vassdrag med usikkert risikobilde. Prosjektlederarbeider både for Vesterålen og Ofotfjorden vannområder og har tilgang til kompetanse på tvers av vannområdene. Det er avholdt befaringer i Lødingen (avløp, landbruk og kyst), Evenes/Tjeldsund (landbruk, avløp, vassdrag, kyst), Narvik (avløp/landbruk/vannkraft/havn), Ballangen (avløp, landbruk/vannkraft) og Tysfjord (avløp/landbruk). Det er tilstrebet at forslag til tiltak skal komme fra kommunene i størst mulig grad. Noen enheter har lite ressurser og stort arbeidspress og har ikke maktet å levere. Her har prosjektleder møtt opp lokalt og hatt arbeidsmøter og kommet med forslag til tiltak for uttalelse og godkjenning. Siden forslag er kommet fra kommunene selv blir behovet for høring på disse områdene en verifisering av at alt er kommet korrekt med. Av havnene med forurenset sjøgrunn har Ramsund gjennomført opprydding og er i gang med et 10 års overvåkingsprogram. I Lødingen havn er det gjort undersøkelser av sjøbunnen. Det gjenstår opprydding i Narvik havn. Det er 6 vannkraft konsesjoner i vannområdet som skal til revisjon i Generelle vilkår og minstevannsføring blir temaer i revisjonen. Arbeidet med å kartlegge miljøtilstanden fortsetter og det var planlagt prøvetaking i utvalgte vannforekomster i løpet av høsten På grunn av sen prosess hos Fylkesmannen ble det ikke tid til det. I stedet vil det bli tatt oksygenprøver av utvalgte innsjøer vinteren Vannområdet legger ved forslag til prøvetakingsprogram i denne rapporten. Fylkesmannen tar over dette arbeidet og vil gjennomføre undersøkelser. Det er selvfølgelig viktig å kvalitetssikre registrering med sikre undersøkelser før kommunene går i gang med kostnadskrevende tiltak. Det er uenighet mellom sektormyndighetene innenfor oppdrett, både når det gjelder forurensing, lakselus og påvirkning av rømt oppdrettslaks. Det pågår arbeide på departementsnivå for å løse opp i dette. Det er usikkerhet i analysene på grunn av flere forhold. Problem i samkjøringen mellom Vannmiljø (undersøkelser) og Vann Nett (hovedapplikasjonen) gjør at alle påvirkninger ikke er kommet med. Knapphet på ressurser hos Fylkesmannen gjør at registrering er veldig forsinket og all informasjon er ikke lagt inn (pr ). Fra grovkarakteriseringen i henger det igjen vurderinger som åpenbart ikke er riktige. Applikasjonen Vann Nett trengs å løftes opp både med hensyn til kvalitet og stabilitet (sjekk best practice ved implementering av software). 12

13 Siden ikke rapporten er komplett vil det ikke bli foretatt en høring i vanlig forstand. Det er likevel viktig at rapporten blir sirkulert i kommunene for innspill og kvalitetskontroll. Tiltaksanalysen blir oversendt Nordland Fylkeskommune med forbehold om politisk godkjenning (Kommunene avgjør selv behov for politisk forankring). Regional forvaltningsplanen og tiltaksprogram vil bli gjenstand for høring i perioden En grundig prosess med høring blir viktig. Figur 2 Fangdam i Børselva 13

14 2. Om vannområdet Figur 3 Kartskisse over Ofotfjorden vannområde Vannområdet berører kommunene Narvik, Ballangen, Lødingen, Tysfjord, Tjeldsund og Evenes samt deler av Hadsel og Tjeldsund. Området strekker seg fra Hellemobotn i sør, til Narvik i nordøst og Øksfjorden i nordvest. I grensetraktene er det et fjellandskap hvor man blant annet finner Norges nasjonalfjell Stetind. Vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Ofotfjorden, Tysfjorden, Skjomen og Øksfjorden. Deler av nedbørsfeltene til vannområdet strekker seg inn i Troms fylke. Innenfor vannområdet bor det om lag mennesker. Befolkningen er i stor grad konsentrert rundt tettstedene Narvik, Lødingen, Ballangen, Bjerkvik, Bogen, Hol, Kjøpsvik og Drag. Alle kommunene i vannområdet har hatt en negativ befolkningsutvikling de ti siste årene. En framskrivning av befolkningsutviklingen viser at folkemengden i dette vannområde sannsynligvis vil øke i tiden frem til Næringslivet er differensiert, med Narvik som et viktig transportknutepunkt for hele fylket og er den viktigste havnen for utskiping av jernmalm fra Kiruna på grunn av helårs isfri havn. Av kraftkrevende industri er sementprodusenten Norcem lokalisert i Tysfjord. 3. Miljøutfordringer og påvirkninger standard felles tekst I dette kapitlet beskrives miljøutfordringer og påvirkninger i vannregionen kort. Bruk gjerne kart og/ eller bilder som beskriver miljøutfordringene. Bruk vesentlige vannforvaltningsspørsmål ved behov. I dette kapitlet gis det en generell beskrivelse av de ulike utfordringene i vannmiljøet i Nordland og problemstillinger som er relevante for vannområdet Ofotfjorden. 14

15 Nordland har stort sett rent vann. Likevel har utslipp og bruk av miljøgifter ført til forhøyede verdier av miljøgifter i fisk, skalldyr og sjøbunn i mange sjøområder som er undersøkt. Flere områder i Ofotfjorden har kostholdsråd, bl.a. Ramsund nordre og søndre, Beisfjord indre og Narvik havn. Det finnes også områder med generelle kostholdsråd grunnet innhold av miljøgifter, se Ved enkelte byer og havner i fylket er det utfordringer tilknyttet forurenset sjøbunn. I noen tilfeller er kildene identifisert, andre ganger ikke. I tillegg til de tradisjonelle og store vannkraftutbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk. Vannkraftutbygging kan påvirke miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom redusert vannmengde, fraføring av vann fra elver og ved regulering av innsjøer. Gamle konsesjoner uten krav til miljøbasert vannføring, fyllingsrestriksjoner og miljøstandard er også en utfordring for miljøet. Landbruk kan være en påvirkningsfaktor lokalt. Utslipp av næringssalter kan føre til overgjødsling og økt begroing av vassdrag med mulig negativ påvirkning på fisk og andre vannlevende organismer. Kommunale avløp og spredte avløp kan også være en kilde til overgjødsling i vassdrag og i mindre fjorder og poller i fylket. Nordland har en stor akvakulturproduksjon. Det er imidlertid faglig uenighet om hvor stor påvirkning lakselus og rømt oppdrettsfisk kan gi på de anadrome fiskestammene. I vannområdet vil det være viktig å ha fokus på å unngå å overbelaste både ferskvann og kystvann, og planlegge for et godt vannmiljø fremover. Dette kan være avgjørende for flere brukerinteresser både lokalt, regionalt og internasjonalt. Kilde: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 3.1 Forurensning Eksempel på kilder til forurensing til vann kan være industri, forurenset grunn, landbruk, kommunale avløp, havbruk og avrenning fra byer og tettsteder. Inndeling i kapitler er i hovedsak gjort i forhold til kilder til forurensing, og beskriver problemstillinger knyttet til disse. For landbruk, havbruk, spredte avløp og punktkilder vil forurensingen i hovedsak bestå av økt tilførsel av næringssalter som igjen kan føre til negativ påvirkning lokalt og raskere gjengroing av elver og innsjøer (eutrofiering). Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer gjennom husdyr eller mineralgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Punktutslipp fra gjødsel og fôrlager og fra fôr og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. Utkjørsel av gjødsel til feil tid, som for eksempel etter vekstsesong kan gi avrenning til vassdrag. Jordprøvetaking og 15

16 gjødselplanlegging er normal praksis i dag. Beitende dyr gi forurensing i vassdrag, spesielt helårsbeite. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Kjemiske sprøytemidler brukes bare i avgrensede tilfeller i nord, det vanligste er ugressbekjempelse i åker og eng. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til større påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. Avløp og spredte utslipp Avløp påvirker vassdragene gjennom tilførsel av næringsstoffer, andre reststoffer og mulig spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet i betydelig grad og føre til overgjødsling. Forurensing fra avløp i et område kan gi negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller badevannskvalitet. Undersøkelser fra andre kommune viser at en stor andel av de private avløpsanleggene ofte har betydelige mangler og defekter. Slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg er ofte underdimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter. I tillegg kan utløp fra avløpsanleggene ha feil plassering i henhold til forskriften. Mange anlegg utført av godkjent entreprenør tilfredsstiller ikke krav til utslippstillatelse. På bakgrunn av dette har blant annet Tromsø kommune satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider. Havbruk Nordland er i dag det største oppdrettsfylket i Norge for produksjon av laks. Det forventes en økning av produksjon av laks i området fremover. I tillegg er det lokaliseringer med oppdrett av regnbueørret og i mindre grad marin fisk, skalldyr og makroalger. De fleste akvakultur lokalitetene i kystvann finnes i åpne områder med god vannutskiftning med unntak av noen lokaliteter i Vesterålen med terskelfjorder hvor vannutskiftningen er begrenset. Utslipp fra fiskeoppdrett vil i hovedsak være rester av næringsstoffer fra fôr og fisk. Dette kan føre til overgjødsling. Det er krav til jevnlige trend undersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteter (MOM B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Det gjøres da en vurdering av bunndyr samt analyse av organisk innhold og enkelte tungmetaller. I forhold til skadelige stoffer kan produksjon av matfisk føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet som kan komme fra kobber i notimpregnering. Avlusingsmidler i fiskefôr kan havne på bunnen og påvirke krepsdyr i nærområdet (ref. Miljødirektoratet). Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd, bruk av legemidler og matvaresikkerhet. Mattilsynet har også retningslinjer for hvordan parasitten lakselus skal bekjempes. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. Nasjonale tiltak rundt problematikk som lakselus, sykdommer, rømming og redusert bruk av miljøskadelige stoffer er viktige tema i forhold til et bærekraftig og miljøvennlig havbruk. 16

17 I vannområdet Ofotfjorden er det mange oppdrettslokaliteter i sjø (kilde Fiskeridirektoratet). Det er ikke kjennskap til kystvannsforekomster som er overbelastet eller i risiko på grunn av havbruk. Tysfjord ( C) er eneste vannforekomst som er registrert med påvirkning fra fiskeoppdrett (liten grad). "Større økning i oppdrettsanlegg i denne vannforekomsten, Fylkesmannen har enda ikke sporet effekter utover i resipienten. Men nye MOM C undersøkelser er det satt krav om for å følge opp." Kilde: Vannnett / Fylkesmannen mars Havner I havner finner vi påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Det kan være fysiske endringer som moloer og mudring og havneutbygging som reduserer bølgeeksponering og endrer strøm og vannutskiftning. Utslipp i forbindelse med havneaktivitet (eks. ballastvann), kommunalt og spredt avløp har negative biologiske påvirkninger på vannmiljøet. Dette vil igjen føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer samt risiko for introduksjon av fremmede arter. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg kan havnen være en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene som er i gruppen ksmvf, skal automatisk plasseres i risiko. Krav til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. Påvirkninger og akkumulering av miljøgifter vil kunne gi store utfordringene i havner og kystvannsområder. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og kan ha akutt eller kronisk giftighet og også ha en tendens til oppkonsentrering i organismer og/eller i næringskjeden. Eksempler på slike stoffer er kadmium, bly, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOS forbindelser (www.miljostatus.no). Kilder til utslipp i havner kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, avløp, skipstrafikk og ballastvann. Utslipp av rester og avfall fra industri rundt havner, samt inntak av sjøvann til bruk i deler av produksjon kan føre til risiko for forurensing eller kontaminering av produkter i for eksempel fiskeindustri. God kunnskap om avfallsstoffer i utslipp og tilstanden på råvannet samt behov for vannbehandling er en forutsetning. Det bør derfor være et større fokus på kontroll av inntak og utslipp av vann i havner. Mange havner er etablert ved utfylling i sjø, og det kan være behov for kartlegging av tidligere aktiviteter på land som kan ha forurenset grunnen. Disse forurensingene må fjernes eller isoleres før man setter i verk kostbar opprensking i sjøen. En undersøkelse av miljøgifter i havneområder i Nordland fra 2003 og en undersøkelse av småbåthavner fra 2010 viste forhøyede verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter både i grunnen, på land og i sjø i forbindelse med slip/verft og havneaktivitet. For de større havnene er det behov før større opprydningsprosjekt. Et godt eksempel på en slik opprydningsprosess er Ramsund havn. For småbåthavner er innsamling av materiale fra spyling og puss av skrog et mulig tiltak, slik at dette kan leveres til godkjent mottak (Ta 2751/2010). Nettsiden gir informasjon om tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter i småbåthavner. I vannområde Ofotfjorden er Narvik havn, Lødingen havn og Korsnes vurdert som kandidater til sterkt modifisert vannforekomster. Narvik havn bør kartlegges nærmere. Her anbefales det et forprosjekt for opprydding. Det er stor trafikk og mange ulike virksomheter som kan påvirke 17

18 vannmiljøet og mulige konflikter mellom de ulike interessene kan oppstå. I Lødingen havn er det pelagisk industri. Her er det viktig med tilsyn for å tidlig kunne ta tak i eventuelle påvirkning. Korsnes har produksjon av lutefisk. Det er viktig at ikke biprodukter fra slik fiskeforedling havner i havnebassenget. Sektormyndighet på ulike områder og virksomheter i disse havnene er Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, Kystverket, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kommunene. Forurenset grunn og sjøbunn Kilder til forurenset grunn kan være avfallsfyllinger, skipsverft, industri rundt havner med mer. For å hindre spredning av eksisterende forurensning er det viktig å være observant ved gravearbeider. Det bør undersøkes om det kan finnes grunnforurensninger hvis det skal graves i et område. Hvis dette er tilfelle skal det lages en tiltaksplan for hva man skal gjøre, for eksempel med de forurensede massene som skal graves opp. I henhold til forurensningsforskrift kapittel 2 skal tiltakshaver undersøke om grunnen er forurenset før graving iverksettes. Kommunen er myndighet for bygge og gravearbeid i forurenset grunn, og har et delegert ansvar for å håndtere forskriften. (kilde 3.2 Biologisk påvirkning og fremmede arter I veileder i vannportalen defineres biologiske påvirkninger som direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker eller reduseres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan både være forårsaket av stedegne bestander/arter og spredte arter. Fremmede arter er introduserte arter, underarter og foredlede genotyper av stedegne arter. Eksempel på biologisk påvirkning kan være beskatning som fører til endret fiskefauna (i vassdrag) og store endringer i bestander. Bunntråling og skraping som kan føre til endring i økologi, tap av arter og biologisk mangfold. Det er ikke registret vannforekomster som er i risiko på grunn av biologisk påvirkning i Nordland (unntaket er enkeltfunn av kongekrabbe i Lofoten). Likevel kan utslipp av ballastvann i og nær havner, og organismer på skipsskrog utgjøre en risiko. Havneområder vil trolig motta et høyere antall individer, og gjentatte forsyninger med introduserte arter i forhold til andre områder. I norske farvann er det kjent omkring 50 fremmede marine arter. Det er flest fremmede arter innen gruppene mikroalger, fastsittende alger og virvelløse dyr (Marine miljø). Det er også risiko for spredning av parasitter og sykdommer spesielt i forbindelse med ballastvann og akvakultur. 3.3 Fysiske inngrep Forurensninger, eutrofiering og overbeskatning har blitt sett på som de fremste truslene mot marine arter. I de senere årene har det imidlertid blitt klart at skader på artenes leveområder, i form av endring av arealer, er av langt større betydning enn tidligere antatt. Dette gjelder 18

19 særlig for fjordbasseng, poller og brakkvannsområder. Eksempler på fysiske inngrep i kystområder og vassdrag kan være havneanlegg, vannkraftutbygginger, veier, kulverter, kanalisering og mindre inngrep som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon i en elv eller innsjø. Ved større endringer vil vannforekomsten kunne klassifiseres som sterkt modifisert (SMVF), og kandidater til disse er beskrevet nærmere i kapittel 4. Det er gode metoder for å påvise fysiske endringer i ferskvann, der endringer ofte kan få konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms. I kystvann er det vanskeligere å spore endringer utenfor der det fysiske inngrepet er gjort. Har en vannforekomst stor variasjon i bunnsubstratet, kan et fysisk inngrep endre enkelte unike deler av forekomsten, men betyr lite for helheten av hele forekomsten. Havner, mudring og moloer Fjerning av terskler og trange sund i forbindelse med ulike utbyggingstiltak som havn, molo, vei og jernbaneutfylling samt landinnvinning kan føre til endrer tidevannsstrøm og vannutskiftningen i kystsonen. Også omfattende mudring eller undervannsprengning kan forårsake endret strømbilde og vannutskiftning i et område. En rekke fysiske inngrep kan ha målbar effekt på kystvann gjennom påvirkning av substrat, bunnforhold, dybdeforhold og ikke minst strandsonen. Det er i denne gruppen det forventes å observere de største og mest hyppige endringer i kystvannets økologiske tilstand. Fysiske inngrep i elveutløp, strandsone samt deponi av sediment i sjø har alle en virkning på økologien lokalt. Hvor langt fra selve inngrepet man kan observere virkningen er svært variabel i forhold til hvilke arter man skal registrere. Narvik, Lødingen, Tysfjord og Ramsund er viktige havner i Ofoten. I Narvik havn pågår det store havneutbygginger i forbindelse med økning av kapasitet for utskiping av malm (ny aktør Northland startet utskiping vinteren 2012/2013). I vannområdet er det flere andre havner med fordypning, moloanlegg og kaier uten at de er klassifisert risiko i. Vannkraftregulering Vannkraftutbygging kan påvirke miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, erosjon og utarming av reguleringssonen, overføring av fiskearter mellom vassdrag, tap av biologisk mangfold, samt endringer i transport av sedimenter, vanntemperatur, begroing med mer. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Innsjøer: Når man regulerer et vassdrag demmer man vanligvis opp noen av vassdragets innsjøer for å ha magasinert vann til el produksjon eller vannforsyning i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer reguleringer i at de berørte innsjøene får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til redusert biologisk produksjon: 1. Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 19

20 2. Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av littoralsonen, og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde eller gyte og oppvekstområde. Reguleringer har flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1. Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/ tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 2. Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring i nedstrøms elver oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig høyt vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3. Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag. Store utslipp fra vannkraftreguleringer kan også enkelte steder påvirke både kystvann i forhold til overflatestrøm, temperatur og saltholdighet, men dette er ikke diskutert videre i denne tiltaksplanen. Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport, endringer i elveløp og endringer i kantvegetasjon. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. I enkelte områder kan drenering/grøfting av myrer føre til jernutfelling i vassdraget som kan være negativt for vannkvaliteten og livet i elva. Drenering i områder med finkornet sediment kan igjen føre til erosjon og utvasking av finpartikulært materiale til elva. Dette materialet vil kunne sedimenteres i kulper i elva og påvirke bunnfauna og gyteområder i en elv. Flomvirkning i drenerte og kanaliserte bekkefelt kan øke flomvann intensiteten. Vandringshinder Dersom en elv eller elvestrekning har sjøvandrende arter (anadrome og katadrome) er det spesielt viktig å få identifisert og beskrevet mulige vandringshinder. En slik kartlegging bør også omfatte ferskvannsfisk som er avhengig av rennende vann for å gyte. Det må tas hensyn til de aktuelle artene og fiskestørrelsene som vandrer i elva basert på artens naturlige evner til å passere hinderet. Nøkkelvariabler er høyde på vannfall og dybden i nedenforliggende kulp og spesielt forholdet 20

21 mellom disse. Nærmere beskrivelse er gitt i veileder Hovedpunktene er gjengitt under. 1. Et sprang i vannstand på mer enn 50 cm høydeforskjell under normale vannføringer. 2. Kulvert eller rør med vanndyp som er mindre enn 15 cm i det dypeste partiet ved normale vannføringer. 3. Høyhastighetsstrøm (mer enn 3 m/sek) uten hvileplasser (dvs. en helning på 10% eller mer målt over en lengde på mer enn 6 m). I vannområde Ofotfjorden er det 8 registrerte kulverter og vandringshinder der vannforekomsten er i risiko. Trolig er tallet en god del høyere. Statens vegvesen anbefales å ta kontakt med lokale myndigheter under befaringer på fylkes og riksveier for utveksling av nyttig lokal informasjon. Prosjektlederne har forespurt lokale avdelinger av blant annet Jeger & Fisk om å bistå med informasjon om vandringshindre på kommunale veier. Vannuttak I denne forbindelse menes det drikkevann, akvakultur (settefisk) og prosessvann til landbruk og industri. Fraføring av vann vil kunne påvirke økologien i en elv / innsjø dersom vannuttaket er av en viss størrelse i forhold til vannføringen i elva. I vannområdet Ofotfjorden er det registrert fem uttak for drikkevann i elver og et uttak i innsjø ut fra registreringer i Vann Nett. Det bør gjøres en omfattende kartlegging av påvirkninger fra drikkevannsuttak. Vannuttak kan ha økologisk betydning for flere arter i de berørte vassdragene. Mattilsynets liste over vannuttak i Ofotfjorden finnes i vedlegg til rapporten. 3.4 Andre miljøutfordringer Narvik havn har et stort antall skipsanløp. Derfor er det viktig med kontroll av ballastvann for å unngå forurensning og introduksjon av fremmede arter. Kadmium i krabbe: Mattilsynet har advart mot å spise krabbe fra nordre del av Nordland. Det pågår undersøkelser for å avdekke kildene til denne forurensningen. 21

22 4. Utfordringene i vannområdet De vesentligste påvirkningene i vannområdet Hovedmiljø-utfordringer Redusert eller endret vannføring og vannstand Industri Havner (Fysisk inngrep og/eller forurensning) Andre miljøutfordringer Gruveforurensning Inngrep i vassdrag Rømt oppdrettsfisk Landbruksforurensning Vandringshindre som følge av veibygging Spredt avløp Salting av veier (E10) Vassdrag med miljømessige utfordringer Skjomavassdraget (Vannkraft, terskler) Håkvikvassdraget (Vannkraft) Beisfjordvassdraget (Vannkraft, kanalisering, forbygging) Rombakselva (Vannkraft, kanalisering, forbygging) Nygårdsvassdraget (Vannkraft) Austerdalselva (Vannkraft) Sørfjordvassdraget (Vannkraft) Børselvvassdraget (Vannkraft, landbruksforurensning) Elvegårdselva (Div. fysiske inngrep) Tårstadvassdraget (Landbruksforurensning, avløp, flyplass) Balsnesvassdraget (Landbruksforurensning) Forsåvassdraget (Rømt oppdrettsfisk) Div. vassdrag (Små vannkraftverk og vandringshindre som følge av veibygging) Kystvann med miljømessige utfordringer Ballangsleira (Vannkraft, gruveforurensning, landbruksforurensning) Skjomenfjorden (Vannkraft) Beisfjorden (Vannkraft, kostholdsråd) Narvikbukta (Vannkraft, havn, kostholdsråd, industri) Rombaksfjorden (Vannkraft) Bogen (Industri) Ramsundet (Forurenset sjøbunn) Tysfjord (industri) Andre utfordringer Rekruttering tekniske ressurser i kommunene Tabell 1 Vesentlige påvirkninger og utfordringer i vannområde Ofoten (se Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Nordland og Jan Mayen 2012)) 22

23 Figur 4 Risikovurdering av vannet i Ofotfjorden. Overføringer mellom Byer/tettsteder Vannføringsregulering Annen påvirkning Spredt bebyggelse Fiskevandringshinder Vannkraftsdam Overføring av vann Annen landbrukskilde Uten minstevannsføring Middels grad Stor grad Svært stor grad Figur 5 Antall vannforekomster i risiko fordelt på kilde og påvirkningsgrad 23

24 4.1 Utviklingstrekk i vannområdet Det er stor næringsmessig aktivitet i Ofotfjorden vannområde knyttet til vannkraft. Det er gjort store utbygginger. Noen av disse vil bli behandlet i forbindelse med revisjon av konsesjoner (se NVE). Narvik er et transportknutepunkt med store volum over jernbane og skip. Utbygging av dobbeltspor på jernbanen og opprusting av E10 samt bygging av Hålogalandsbrua vil øke kapasiteten vesentlig. Dette gir utfordring i forhold til forvaltning av vannressurser (forurensing, introduksjon fremmede arter i ballastvann m.m.) Havbruk er en vekstnæring med anlegg i Lødingen, Evenes, Tjeldsund, Ballangen og Tysfjord. Narvik kommune har hatt en lang prosess i plansammenheng om kommunens kystvann skal kunne disponeres av lakseoppdrett. Samtidig har verneinteressene stor fokus på bevaring av villfiskstammer. Klimaendringer vil påvirke oss. Hovedplan avløp i Narvik kommune adresserer dette: Fram mot år 2100 vil nedbøren i Nord Norge øke med over 20 %. Ekstreme nedbørsmengder vil opptre oftere. Fortetting i byene (sentralisering) vil kreve mer effektiv infrastruktur. En suksessfaktor for god forvaltning av vannressurser er gode data. Vi har enda for liten kunnskap om økologisk tilstand i vann, og det trengs det mer satsing økonomisk. Figur 6 E10 langs Osvatnet, Evenes. Utsatt for påvirkning fra veisalt 24

25 4.2 Vannforekomster i risiko Elvevannsforekomster i risiko. Figuren under viser elvevannsforekomster i risiko for ikke å nå miljømål i. Mange er kandidater til å bli sterkt modifiserte. Heltrukken rød linje viser vannområdets utstrekning. NB! Grenseområdene mot Sverige blir behandlet av Fylkeskommunen. Figur 7 Elvevannsforekomster i risiko for ikke å nå miljømål merket med rødt Påvirkningsgrad Påvirkningstype Liten Middels Stor Svært stor Ukjent Sum Byer/tettsteder Landbruk Fulldyrket mark 1 1 Gjødsellager 1 1 Spredt bebyggelse Annen diffus påvirkning 6 6 Gruver 6 6 Drikkevannsforsyning Flomverk og forbygninger 1 1 Overføring mellom vassdrag Annen regulering Med minstevannsføring Uten minstevannsføring Fysisk endring av elveløp 4 4 Vandringshinder Figur 8 Påvirkninger elver etter type og grad 25

26 Innsjøvannforekomster i risiko. Figuren under viser innsjøvannforekomster i risiko for nå miljømål i Mange er kandidater til å bli sterkt modifiserte. Figur 9 Innsjøforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømål merket med rødt Påvirkningsgrad Påvirkningstype Liten Middels Stor Svært stor Ukjent Sum Byer/tettsteder 2 2 Landbruk Transport/Infrastruktur 1 1 Spredt bebyggelse 1 1 Drikkevannsforsyning 1 1 Overføring mellom vassdrag 1 1 Vannforsyningsreservoir Vannføringsrefulering Vannkraftsdam Figur 10 Påvirkninger innsjø etter type og grad 26

27 Kystvannforekomster i risiko. Figurene på viser kystvannsforekomster i Ofotfjorden i risiko for ikke å nå miljømål i Korsnes, Lødingen og Narvik er kandidater til å bli sterkt modifiserte. Figur 11 Kystvannsforekomster Ofotfjorden i risiko for ikke å nå miljømål merket med rødt. Påvirkningsgrad Påvirkningstype Liten Middels Stor Svært stor Ukjent Sum Annen punktkilder Industri (ikke-ippc) Industri (IPPC) Utslipp fra renseanlegg Annen diffus kilde Annen landbrukskilde Byer/tettsteder 2 2 Fiskeoppdrett 6 6 Gruver 2 2 Spredt bebyggelse 2 2 Søppelfyllinger Annen påvirkning 1 1 Slamdumping 1 1 Dumping/fylling av masser 1 1 Overføring mellom vassdrag Mudring 1 1 Havner Moloer 1 1 Vei- og jernbaneutfylling 1 1 Figur 12 Påvirkninger kystvann etter type og grad 27

28 Beskrivelse av noen av vassdragene i risiko i Ofotfjorden Tårstadvassdraget (nedre) Tårstadvassdraget, også kalt Kvitforsvassdraget, ligger i Evenes og Skånland kommune. Nedslagsfeltet er på 77km2 (NVE) vannbestående av 12 innsjøer i et lavt småkupert og delvis myrlendt terreng dominert av bjørkeskog og små områder med kulturmark og bebyggelse. Høyt kalsiumnivå og næringsrike bergarter gjør Tårstadvassdraget til et av de få naturlige næringsrike vassdragene i Nord Norge, de fleste innsjøene kan karakteriseres som meso eutrofe. Det høye kalkinnholdet har medført sterk kalkutfelling i undervannsvegetasjonen og utvikling av en spesiell og verneverdig innsjøtype som betegnes som «Chara sjø». Deler av vassdraget er ut fra botaniske kriterier vurdert nasjonal verneverdi som typevassdrag. Fiskebestandene i vassdraget består av laks, anadrom og stasjonær ørret og røye som de viktigste artene. Tårstadvassdraget er et særegent vassdrag i Nord Norge grunnet det høye kalkinnholdet i grunnfjellet i nedslagsfeltet til vassdraget. Vekstforholdene til laks og fisk generelt er særdeles gode. Det er gjort flere studier og kartlegginger av vassdraget. Påvirkningsforholdene er komplekse i vassdraget. Det er og har vært betydelige utslipp fra både landbruk og spredt bebyggelse i nedslagsfeltet. Mye av dette kommer fra nabokommunen Skånland. Oppfølging av miljøplan innen landbruket er en metode for å minimere utslipp fra gårdsbrukene. Spredt boligbebyggelse er dårlig kartlagt i kommunen, kommunal planstrategi for Evenes kommune viser at plan for vann og avløp skal utarbeides i løpet av Gjennom vann og avløpsplan vil punktutslipp og avløp kartlegges grundig, dette vil gi grunnlag for utarbeidelse av spesifikke tiltak og pålegg om utarbeidelse av godkjent renseanlegg fra septiktank eventuelt å koble seg til kommunal avløpsnett. Figur 13 Nedslagsfeltet til Tårstadvassdraget i blå skravur (FKB data Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner) Målestokk 1:64856 I tillegg til dette er det påvist betydelige utslipp av PFOS fra flyplassens brannøvingsfelt og vaskeområder. Kartlegging av utslippene er enda pågående (pr. juni 2013) for å lokalisere eksakte punkter hvor forurensingen har pågått. Det er også gjort en kartlegging av påvirkning på fisk som lever i Langvatnet, Lavangsvatnet og Kirkvatnet (ikke en del av Tårstadvassdraget). Bløtdyr utenfor Tårstadosen skal og undersøkes for å kartlegge påvirkning. Universitet i Tromsø er 28

29 ansvarlig for utarbeidelse av en tiltaksplan for å rense opp utslippene. Evenes kommune er lokal forurensningsmyndighet og har vært med på vannprøvetakningene i og rundt flyplassen. Det foreslås å ta vannprøver i Tårstadvassdraget. Grunnen til dette er at det finnes mye historisk data fra vassdraget som en kan sammenligne med for å se hvordan utviklingen har vært. Det er mest ønskelig å ta to prøver relativt langt ned i vassdraget og to lengre opp. Den nederste prøven bør tas i utløpet til Tårstadosen, den andre prøven bør tas i elva under E10 traseen. Avinor tar kontinuerlige vannprøver her men tester kun for glycol og PFOS. Det er ønskelig med en prøve i innløpet til Nordvatnet og en prøve i Trøsemarka, over boligområdene, denne prøven vil være upåvirket og fungere som referanseprøve. Laksåvassdraget Laksåvassdraget har et nedslagsfelt på 43 km2 med 9 innsjøer og flere små vann, bekker og elver. Laksåa er ei anadrom elv. Laks og sjøørret har mulighet til å vandre opp til Osvatnet, men det virker som de beste gyteområdene er lokalisert i Laksåa fra litt sør om E10 og videre nedstrøms. Det er ikke tilgjengelige forskningsrapporter til vassdraget, det er derfor uvisst hvilken økologisk tilstand vassdraget har. Figur 14 Nedslagsfeltet til Laksåvassdraget i blå skravur (FKB data, Evenes kommune) Målestokk 1:51628 Ingen av vannlokalitetene i dette vassdraget er vurdert i risiko, men det er rapportert flere bemerkninger angående bekymring for forurensing fra landbruk og veisalting av E10 langs Osvatnet. Osvatnet er relativt smalt og langt, vanngjennomstrømmingen er relativt lav. Det antas derfor at store mengder av veisaltet blir værende i vannmassene og kan påvirke vannkjemien i innsjøen. I tillegg til problematikken rundt veisalt er det bekymring rundt nydyrking av myrområder i nærheten av Osvatnet. Dette har medført økt humustilførsel i vannet og påvirket vannklarheten i innsjøen. Det er etablert profiler med dreneringsgrøfter som føres i rør under E10 og ut i Osvatnet. Veisalting kan påvirke sirkulasjonsforholdene i en innsjø, saltholdig vann vil legge seg som et sjikt på bunnen. Salting er derimot en nødvendighet av sikkerhetsmessige årsaker, men Statens 29

30 Vegvesen ønsker å begrense bruken. Vegvesenet og vegdirektoratet jobber med å få ned saltforbruket og finne alternativer til veisalt. Humustilførselen til Osvatnet har vært betydelig grunnet nydyrkingen, det hadde vært ideelt med en fangdam for å unngå dette. Det er dessverre ikke mulighet for å etablere en fangdam i området. Det antas at humustilførselen vil minimaliseres etter at ett permanent vegetasjonsdekke i og rundt landbruksprofilene er etablert. Det totale arealet med landbruksområder i nedslagsfeltet til Osvatnet er nå betraktelig høyere enn før. Det kan være aktuelt med tiltak for å forhindre gjødsling nær grøftene som forhindrer næringstilførsel til innsjøen. Ytterligere næringstilførsel til innsjøen kan få uheldige konsekvenser ettersom veisaltet allerede har påvirket innsjøen til å bli oksygenfattig og ført til dårlig vanngjennomstrømming. Dette kan føre til algeoppblomstringer, eutrofiering og påvirke innsjøens økologi generelt. Myklebostadvassdraget Nedslagsfeltet til Myklebostadvassdraget er på 18 km 2. Dette er et relativt lite vassdrag som er lokalisert sørøst på Tjeldøya. Myklebostad er det området i Tjeldsund kommune med de mest produktive landbruksarealene. Det er betydelige landbruksarealer som grenser til vassdraget, det er et viktig kulturlandskap hvor det er tradisjonelt høstet helt ned til vannkanten. Det er etablert en tynn kantsone med plantede løvtrær i noen områder. Trærne er ikke plantet tett nok for en optimal filtrering av avrenningen fra landbruksområdene. Høstet kantsone vil være mer aktuelt her, også for å bevare kulturlandskapet. Det er godt tilrettelagte og viktige utfartsområder som er tilknyttet disse områdene. Vassdraget er anadrom med produksjon av både laks og sjøørret. Det er forbud mot fiske i Storelva (utløpselva), det er et generelt forbud mot å avlive villaks i vassdraget. Vassdraget har flere strenge krav for fisking, dette er nødvendig for å hente kunnskap av vassdraget for å utarbeide en tilpasset og optimal forvaltningsplan (se Landbruksareal i området ved utløp av elva har hellende terreng mot elva, men her er stor kantsone mot elva. Lengre opp ved driftsenter til 60/23, har ikke arealene så stor hellingsgrad mot elva, men det dyrket opp noen profiler. Her er det ut fra kartet ikke så stor kantsone mot elva. Det blir imidlertid forholdsvis lite husdyrgjødsel i saueproduksjonen, slik at muligheten for forurensing i form av avrenning fra husdyrgjødsel er liten. Kantsoner er likevel viktig mot vassdrag og kanaler, og det må de aktive brukerne ta hensyn til i sine Miljøplaner. 30

31 Figur 15 Nedslagsfeltet til Myklebovassdraget i blå skravur (FKB data Tjeldsund kommune) Målestokk 1:28272 Tindvatnet, et fjellvann lokalisert nord i nedslagsfeltet er naturlig påvirket med positivt ladede aluminiumsioner. Årsak til påvirkningen er ikke helt fastsatt, mest trolig skyldes det en kombinasjon mellom sur nedbør og geologien i nedslagsfeltet til Tindvatnet. Det er ikke påvist lakselus på fisk i vassdraget, det er derimot påvist betydelige mengder lakselus i Tårstadvassdraget. Hvorfor fisk ikke er angrepet i Myklebovassdraget kan være pga. aluminiumsforurensingen ettersom den har en egenskap til å kvele parasitten mens voksen fisk overlever. Om vassdraget har tilstrekkelig med påvirkning til å holde borte parasitten er uvisst. Nærmere undersøkelser av vassdraget er ønskelig for å kartlegge dette. Austervikvassdraget Nedslagsfeltet til Austervikvassdraget er på 95 km 2. Store deler av nedslagsfeltet er lokalisert i Narvik kommune, men har utløp i Austervika i Evenes kommune. Det er anadrom fisk i utløpet av vassdraget, men første hinder er ca. 300meter fra utløpet, det er derfor en begrenset strekning som har reproduksjonspotensiale. Vassdraget er rikt på bekker, elver med både små og større vann. Vassdraget strekker seg over et flatt område med mye myr og bjørkeskog. Det er ingen områder som er vernet etter naturvernloven i nedslagsfeltet. Vassdraget har mange stilleflytende elver, men det første området fra utløpet til Østervikvatnet er det flere store fall. Berggrunnen i nedslagsfeltet er dominert av glimmerskifre og gneiser i Bogengruppen. I de nedre delene er det noe grå kalkspatmarmor og sedimentære bergarter. Det er lokalisert noe marmor i de øverste partiene. 31

32 Figur 16 Nedslagsfeltet til Austervikvassdraget i blå skravur (FKB data Evenes kommune) Målestokk 1:68678 E10 traseen går tvers gjennom nedslagsfeltet som er lokalisert i Evenes kommune. Noen av vannlokalitetene er satt i risiko grunnet dårlige stikkrennløsninger under veien. Ved lav vannføring hindres fisken å vandre mellom vassdragene. Statens vegvesen har kartlagt og foreslått tiltak for fiskevandringshindrene i vassdraget. Kommunen ønsker at dette gjennomføres. 4.3 Vannforekomster i risiko med påvirkning fra landbruk Påvirkning fra landbruk er kort beskrevet i avsnitt Kvaliteten på registreringene registrert i Vann Nett er ujevn. I noen vassdrag er det relativt nye undersøkelser. For andre vassdrag er det henvist til gamle data og faglige vurderinger, ofte basert på topografiske kart. Metodikk for å sortere ut elver i risiko på grunn av forurensing /eutrofiering ble gjort etter felles mal for alle prosjektledere i Nordland, og etter forslag fra Torstein Kristiansen. Se vedlegg for beskrivelse av metode. Elvene i områder med jordbruksaktivitet ble registret, og det ble sett på prosent av dyrket areal i forhold til nedbørsfelt (kilde: NVE lavvann). Forhold mellom beregnet gjennomsnittlig vannføring og sommervannføring ble vurdert for elvene med størst jordbruksareal. Landbruksseminar. I april 2013 ble det avholdt et seminar om landbruk på Leknes. Ofotfjorden var representert fra 4 kommuner. Se presentasjon Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter her. 32

33 4.3.1 Tiltak mot påvirkninger fra landbruk. Landbruksnæringen har arbeidet aktivt for å bedre miljøtilstanden i vassdrag. Innføring av miljøplan er et viktig redskap i dette arbeidet. Uten godkjent miljøplan vil gårdbrukere som søker tilskudd få en avkorting i utbetaling. Det er også søknadsplikt for nydyrking og krav om å ivareta miljøhensyn ved tilskudd til drenering. Miljøplan og årlig gjennomgang av Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift (https://www.slf.dep.no/no/miljo og okologisk/jordbruk og miljo/bondens miljoplan) skal sikre at alle gårdbrukere tar nødvendige hensyn til miljøet. Kommunene har ansvaret for oppfølging av miljøplanene og hvert år trekkes et antall bruk ut til kontroll. Dersom miljøplan med tilhørende gjødselplan følges skal landbruksdriften ikke føre til forverret vannkvalitet. Eventuelle tilskuddsordninger for å finansiere investeringer eller drift av tiltak må forankres i miljøplanen. Oppfølging av miljøplan blir dermed det viktigste tiltaket fra landbrukets side både for å opprettholde god miljøtilstand og for å forbedre den. Dersom en vannforekomst står i risiko for ikke å nå miljømålene som følge av påvirkning fra landbrukssektoren må man gjennomføre en problemkartlegging. En slik kartlegging må også omfatte påvirkninger i nedslagsfeltet til vannforekomsten fra andre kilder. Det er viktig å få landbruksnæringen med i prosessene. Langsiktig planlegging og helhetlige løsninger kan gi tilgang til ulike tilskuddsordninger for å finansiere investeringer, vedlikehold og drift av miljøtiltak. Det er viktig at kommuner med like utfordringer samarbeider slik at man kan påvirke ordninger som skal finansiere konkrete tiltak og driftsopplegg som ivaretar miljøhensyn. Kommunene må også utnytte handlingsrommet som ligger i utforming av lokal landbrukspolitikk. Lokal forskrift for spredning av husdyrgjødsel er et eksempel på dette. Kommuner med store miljøutfordringer knyttet til landbruk bør også vurdere egne miljøkapitler i sin landbruksplan. Generelt bør tiltak mot landbrukspåvirkning settes inn mot overflødig tilførsel av husdyrgjødsel på ugunstig tidspunkt og bruk av handelsgjødsel med for mye fosfor i forhold til behov og punktutslipp. Noe av dette kan ivaretas gjennom miljøplan og oppfølging av husdyrgjødselforskriften. Øvrige tiltak som for eksempel utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel og redusert gjødsling langs vassdrag krever prosesser der gårdbrukerne er involvert i planleggingen. 33

34 Tabell 2 Tiltak sortert etter effekt. Lista er ikke fullstendig. Tiltakstype Fjerne punktutslipp. Eksempler Kontrollere avløp fra driftsbygninger og fôrlager Rett spredetidspunkt for husdyrgjødsel Lagringskapasitet Oppfølging av husdyrgjødselforskrift Lokal gjødselforskrift Balansert tilførsel av gjødselstoffer Tilgang på gjødsel uten fosfor til samme pris som fullgjødsel Gjødselplan basert på jordprøver Redusert gjødsling langs vassdrag Rensedammer Ugjødslet kantsone med gras som høstes Permanent kantvegetasjon med busker og trær Lavtliggende arealer med restriksjoner Ulike varianter De fleste vassdragene i vannområdet har god eller svært god miljøtilstand. Det er viktig at tilstanden i disse vassdragene opprettholdes. For å oppnå dette må landbruksnæringen følge selvpålagte miljøkrav som er definert i miljøplanforskriften. Det er viktig at kommunene som lokal sektormyndighet for forurensing fra landbruk følger opp miljøplanene i sin forvaltning av tilskuddsordningene og ved behandling av søknader om tiltak som påvirker vannkvaliteten. De viktigste tiltakene vil være: Oppfølging av miljøplan Sjekke Vann-Nett ved behandling av søknader om dispensasjon for spredetidspunkt husdyrgjødsel. Sjekke Vann-Nett ved tillatelse til nydyrkings og dreneringstiltak. 34

35 4.3.2 Forurensing fra landbruk Ballangen kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Risikovurdering Påvirkningsgrad Djupvatnet L Moderat Risiko Annen landbrukskilde Liten grad Forsåvatnet L Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Liten grad Grunnvatnet L Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Ballsnesvassdraget R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Bøelva nedre R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Liten grad Børselva R Dårlig Risiko Fulldyrket mark Stor grad Børselva R Dårlig Risiko Gjødsellager Stor grad Børselva R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Djupåga R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Kiselva R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Middels grad Sideelv til Skårneselva R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Middels grad Ballangen C Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor C Ballangen: Registrert i Vann Nett med påvirkning fra landbruk. Landbrukskontoret vurderer at denne vannforekomsten ikke er i risiko grunnet landbrukspåvirkning og foreslår ikke tiltak her. Børselvvassdraget Børselva er 3, 2 km lang og er en del av Forsåvassdraget. Nedbørsfeltet til Børselva utgjør 85, 8 km2, og av dette utgjør dyrket mark 0,8 %. Reguleringa av det høyereliggende Børsvatnet fører til lav vanngjennomstrømming store deler av året, noe som sammen med avrenning fra landbruket har forårsaket økt gjengroing. Det ble foretatt en kartlegging av forurensingskildene i alle sidevassdrag i år 2000, med til sammen 22 målestasjoner. Det ble undersøkt for plantenæringsstoffer (fosfor og nitrogen), kalium, klorid og organisk materiale samt tarmbakterier (koliforme) fra mennesker og dyr. Undersøkelsen viste at av de 22 stasjonene som ble undersøkt ble 21 av dem ut fra SFT system for vurdering av kvalitet i ferskvann klassifisert som dårlig eller meget dårlig med hensyn på fosfor. Resultatene viste at i det videre arbeidet med å få til et bærekraftig vassdragsmiljø vil det være viktig å fokusere på landbruksnæringa som her står for en vesentlig del av forurensingen (80%). Landbruket i området har endret seg en god del siden denne undersøkelsen ble gjennomført. Det har blitt færre bruk i drift, men ett bruk har blitt større, og lagring av grovfôr i silo nå er endret til at alt fôr lagres i rundballer. Det foreligger ingen rapport med prøvemålinger etter nevnte tiltak/endringer. I perioden 1997 til 2007 ble det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid gjennom Børselvprosjektet (Kilde: Børselva inngår i Grunnvatnet naturreservat (vedtatt ). Grunnvatnet naturreservat er blant de aller rikeste innlandsområdene for våtmarksfugl i regionen, og reservatet har noen av landsdelens største bestander av horndykker, brunnakke og toppand. 35

36 Figur 17 Kart fra lavvannsanalyse Børselva Tabellen under viser foreslåtte tiltak i uprioritert rekkefølge: Tabell 3 Forslag tiltak (uprioritert rekkefølge) Vannforekomst Tiltak Nytte av tiltak Børselva Vedlikehold fangdam Redusert avrenning R Børselva R Børselva R Børselva R Børselva R Redusert gjødsling i kantsoner Økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel/spredetidspunkt Vannprøvetaking på flere målestasjoner Gitt pålegg om ny drenering og inspeksjonskum 1 gårdsbruk, oppfølging her. 3 fjøs som har lagt ned fra forrige prøvetaking av tilførselsbekker. Redusert avrenning i vekstsesongen Gjødsla brukes i vekstsesongen Oppfølging gjennomførte tiltak Åselva, Forsåvatnet og Grunnvatnet er en del av Børselvvassdraget. Det fins lite/nesten ikke landbruk i nær tilknytning til disse vassdragene, men de påvirkes av jordbruksaktiviteten langs Børselva som er lenger opp i vassdraget. Evt. tiltak må iverksettes i Børselva nær evt. kilder, og ikke i de andre vassdragene. (Kilde: Børselvprosjektet. Rapport nr 6. Forurensningskilder til Børselv-vassdraget, Forfattere: Dag Berge og Karl Jan Aanes. Dato: Desember Antall sider: 53) 36

37 Balsnesvassdraget (Djupåga) Balsnesvassdraget er over 10 km langt, og er et anadromt vassdrag. Nedbørsfeltet utgjør 20, 47 km2, og av dette utgjør dyrket mark 11, 21 %. Det er flere småbekker/elver som renner gjennom jordbruksareal og ut i hovedelva. Landbruket i området har endret seg en god del de siste tiår. Det har blitt færre bruk i drift, men de som er igjen er større. Lagring av grovfôr i silo er nå endret til at nesten alt fôr lagres i rundballer. Det er foretatt noe nydyrking i området de senere år, og det er en del beiting langs elva. Tabell 4 Tabellen med mulige tiltak for Balsnesvassdraget: Vannforekomst Tiltak Nytte av tiltak Balsnesvassdraget Redusert gjødsling i kantsoner Redusert avrenning i vekstsesongen R Balsnesvassdraget Økt lagringskapasitet husdyrgjødsel Gjødsla brukes i vekstsesongen R Balsnesvassdraget Sikring av kanaler mot erosjon Redusert avrenning av slam og næringsstoff R ved flom Balsnesvassdraget Etablering av fangdam(mer) i Redusert avrenning i vekstsesongen R tilførselsbekker Figur 18 Kart fra lavvannsanalyse Ballsnesvassdraget 37

38 Tabell 5 Tiltak for øvrige vannforekomster Vannforekomst Påvirkning Tiltak Djupvatnet L Annen landbrukskilde Ikke aktuelt, tiltak må settes inn lenger opp i Børselva. Forsåvatnet L Annen landbrukskilde Evt. tiltak må iverksettes i Børselva nær evt. kilder, og ikke i de andre vassdragene. Grunnvatnet L Annen landbrukskilde Bøelva nedre R Annen landbrukskilde Evt. tiltak må iverksettes i Børselva nær evt. kilder, og ikke i de andre vassdragene. Aktuelle tiltak kan være: Ugjødsla kantsoner eng. Spredetidspunkt husdyrgjødsel. Djupåga R Kiselva R Sideelv til Skårneselva R Annen landbrukskilde Se R Balsnesvassdraget Vannprøve for å avgjøre om i risiko. Landbrukskontoret skjønner ikke at denne elva skal være i risiko, og Annen landbrukskilde ønsker det fjernet. Annen landbrukskilde Registrert i Grovkarakteriseringen? Må dokumenteres bedre. Åselva R Annen landbrukskilde Ikke tiltak her, tiltak må gjøres i Børselva Forurensning fra landbruk Evenes/Tjeldsund/Skånland kommuner Tårstadvassdraget Vann forekomst Økologisk tilstand Risiko vurdering Påvirkningstype Grad Kjerkevatnet L Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels Nautåvatnet L Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels Nordvatnet og Kjerkhaugvatnet L Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Middels Langvatn L Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor Tårstadvassdraget nedre R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Liten Storelva R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor Storelva, Øverelva, Kvitforselva R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor Tårstadvassdraget R Udefinert Mulig risiko Annen landbrukskilde Ukjent Tårstad R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Middels Tennvatn (Skånland) L Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor 38

39 Vannforekomster i tabellen over utgjør Tårstadvassdraget som har sitt nedslagsfelt i Skånland og Evenes kommune. Se kapitel 4.2 for nærmere beskrivelse. Brorparten av landbruksarealene som påvirker dette vassdraget er lokalisert i Skånland kommune, de fleste landbrukene i Evenes med lokalisering innenfor nedslagsfeltet er avviklet. Skånlandsiden er lokalisert helt i nord i vassdraget og øverste del av nedslagsfeltet, noe som betyr at landbrukspåvirkningen fra disse områdene dras inn i de andre lokalitetene lengre ned i vassdraget. Husjorda og Rødbergsmark er det området som har mest landbruksaktivitet i nedslagsfeltet, her er det lokalisert to bruk hvor det totalt er en relativt høy besetning av sau og storfe. Det er registrert uheldige utslipp fra gjødselkjellere som er særdeles uheldig i forhold til avrenningen. Dette området har også stor andel av ammekyr som går ute på helårsbeite sammen med sau. På generelt grunnlag er det stor gjødselavrenning fra vinterbeitene under snøsmeltingen. Denne problematikken kan oppstå på Erikjord som har en del ammekyr, men på sikt vil denne aktiviteten øke. Trøsemark har en del sau men dette antas å være et relativt beskjedent antall til sammenligning med og spredt avløp knyttet opp mot boligmassen. På Evenes siden av nedslagsfeltet er det helt sør øst er det mye av samme problematikken knyttet opp mot vinterbeite, disse er spesielt lokalisert i Evenesmarka. Figur 19 Nydyrking/profilering ovenfor Osvatnet, Evenes kommune 39

40 Tiltak mot forurensning fra landbruk i Tårstadvassdraget Vannforekomst Storelva R Storelva, Øverelva, Kvitforselva R Tårstad R Tårstadvassdraget R Tårstadvassdraget nedre R Kjerkevatnet L Nautåvatnet L Nordvatnet og Kjerkhaugvatnet L Langvatn L Tennvatn L Tiltak Punktutslippene beskrevet i kolonnen for "Kommentar" er fra landbruk som er nedlagt i dag. Det er fortsatt betydelige utslipp av P og N til vassdraget, det foreslås at "Tiltak i landbruket" følges også for disse områdene. Det mest aktuelle er å opprette en kantsone på minst 10 meter og at arealene gjødsles med NK gjødsel fremfor fullgjødsel. Det kan også være aktuelt med fangdam. Tiltak bør koordineres med lokal landbrukskonsulent. Punktutslippene beskrevet i kolonnen for "Kommentar" er fra landbruk som er nedlagt i dag. Det er fortsatt betydelige utslipp av P og N til vassdraget, det foreslås at "Tiltak i landbruket" følges også for disse områdene. Det mest aktuelle er å opprette en kantsone på minst 10 meter og at arealene gjødsles med NK gjødsel fremfor fullgjødsel. Det kan også være aktuelt med fangdam. Tiltak bør koordineres med lokal landbrukskonsulent. Punktutslipp fra gjødselkumme ble utbedret for en stund siden. Det er en del beitetråkk i enkelte områder inntil østsiden av elva relativt langt opp i lokaliteten (Tårstadelva). Noe landbruk i området, det meste av avrenning har utløp direkte i havet, ellers er det gode kantsoner mellom vannlokalitet og landbruksarealer. Se spesifikke lokaliteter i Tårstadvassdraget. Punktutslipp fra gjødselkumme ble utbedret for en stund siden. Det er en del beitetråkk i enkelte områder inntil østsiden av elva relativt langt opp i lokaliteten (Tårstadelva). Noe landbruk i området, det meste av avrenning har utløp direkte i havet, ellers er det gode kantsoner mellom vannlokalitet og landbruksarealer. "Det anbefales at "Tiltak i landbruk" følges her. Det mest aktuelle er å opprette kantsoner langs vannkanten på minst 2 meter. Det anbefales at arealene gjødsles med NK gjødsel fremfor fullgjødsel. Tiltak bør konsulteres med lokal landbruksrådgiver." Det anbefales at "Tiltak i landbruk" følges her. Det mest aktuelle er å opprette kantsoner langs vannkanten på minst 2 meter. Det anbefales at arealene gjødsles med NK gjødsel fremfor fullgjødsel. Tiltak bør konsulteres med lokal landbruksrådgiver. Tårstadvassdraget har et stort nedslagsfelt med mye spredt bebyggelse og landbruk. Vannmassene har relativt godt fall ned til Nordvatnet og Kjerkhaugvatnet, den tilførte næringen lagres i disse to innsjøene. Under befaringen ble det registrert betydelig eutrofieringsvekst spesielt i Nordvatnet. Aktuelt tiltak er fangdammer fra landbruksarealene som har størst påvirkning; Husjorda, Rødbergsmark og Trøsemark. Tiltak knyttet opp mot spredt bebyggelse må kartlegges ytterligere og vurderes gjennom kommunal plan for vann og avløp. Langvatnet er en del av Tårstadvassdraget, det har et stort nedslagsfelt med betydelige utslipp fra både landbruk og spredt bebyggelse. Tiltak mot landbruksavrenning må legges til aktuelle lokaliteter, det er ingen landbruksarealer som har direkte avrenning til Langvatnet. I forbindelse med utslipp av avvisningsvæske i Langvatnet fra Avinors virksomhet på flyplassen er det allerede gjort tiltak ved å føre avvisningsvæsken inn i kommunalt avløp. Det er betydelig mengder med Glycol gjenværende i grunnen, dette kan påvirke vassdraget i lang tid fremmover. Aktuelt tiltak er å transportere bort den forurensede grunnen til godkjent deponi. Redusert gjødsling i kantsoner Opprettholde eksisterende kantsone. 40

41 Øvrige vannforekomster med påvirkning fra landbruk. Begge ligger i Tjeldsund kommune. Vannforekomst Lomstjønna m bekk R Storelva i Myklebostadvassdraget R Tiltak Lomstjønnene er lokalisert i et område med landbruksaktivitet, ut fra topologi og vannføringen fra landbruksområdene er det vanskelig å se at aktuell vannlokaliteten skal ha påvirkning. Det foreslås at lokaliteten tas ut av risiko. Mye landbruksarealer rundt vassdraget. Stort sett greie kantsoner men kan gjøres mer for å forhindre ekstra næringstilførsel i vassdraget. Kulturlandskapet er viktig her, ett potensielt tiltak er høstet kantsone på 6 meter. Dette vil medføre tap av avling. Langvatnet er en del av Tårstadvassdraget, det har et stort nedslagsfelt med betydelige utslipp fra både landbruk og spredt bebyggelse. Tiltak mot landbruksavrenning må legges til aktuelle lokaliteter, det er ingen landbruksarealer som har direkte avrenning til Langvatnet. I forbindelse med utslipp av avvisningsvæske i Langvatnet fra Avinors virksomhet på flyplassen er det allerede gjort tiltak ved å føre avvisningsvæsken inn i kommunalt avløp. Det er betydelig mengder med Glycol gjenværende i grunnen, dette kan påvirke vassdraget i lang tid fremmover. Aktuelt tiltak er å transportere bort den forurensede grunnen til godkjent deponi Forurensing fra landbruk i Lødingen kommune Det er ingen vannforekomster i Lødingen som er satt i risiko på grunn av avrenning fra landbruk. Følgende er meldt inn ifm. kartlegging/karakterisering: "Det eksisterer ingen bruk i drift, eller fulldyrka jord som høstes, i tilknytning til vassdrag i Lødingen kommune. Lødingen kommune er av den oppfatning at det ikke foreligger overgjødsling/eutrofiering, evt. forurensing i vassdrag. Vi kjenner til et landbruksforetak i vår kommune som "sliter med erosjon" (utgraving fra bekk/elv) i området Strand Forurensing fra landbruk i Hadsel kommune Deler av Hadsel kommune hører med under Ofotfjorden vannområde. I vannforekomst R Kongselva med bekkefelt (Hadsel) er det kommet melding fra publikum om oppblomstring av gress i Lillevannet. Vannforekomsten har tidligere vært benyttet til drikkevann, men prøver viser at vannet ikke lenger er egnet til det. Påvirkningen er fra landbruk og fra en campingplass i området. Dette er et viktig turområde. Det er en liten bestand av elvemusling og det går sjøørret i vassdraget. Mulig tiltak er problemkartlegging. Prøveresultat fra Veterinærinstituttet er sendt Fylkesmannen i Nordland. 41

42 4.3.6 Forurensing fra landbruk i Narvik kommune Vann forekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad % landbruk Elvegårdselva R Udefinert Risiko Gambergfossen R Udefinert Risiko Herjangselva R Udefinert Risiko Lakselva i Beisfjord R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Liten Annen landbrukskilde Middels Annen landbrukskilde Middels 6,2 % Annen landbrukskilde Middels 0,3 % Elvegårdselva Ut i fra dagens drift i området kan ikke landbrukskontoret se at dette vassdraget er et vassdrag der landbruket har stor påvirkning forurensningsmessig. Landbrukskontoret ønsker ikke at dette skal være et vassdrag med risiko. Vassdraget blir ikke prioritert i forbindelse med utarbeidelse av tiltak. Gambergfossen Det er ikke gårdsbruk med husdyr i dette området. Området blir ikke brukt til beiteområde for husdyr, og det blir ikke utført spredning av møkk. Arealene gjødsles med handelsgjødsel, og avlingene fraktes ut av bygda. Høstet fôr lagres som rundballer. Tiltak kan være ugjødsla randsone til eng. Ut i fra dagens drift i området er jeg veldig usikker på om dette er et vassdrag der landbruket har stor påvirkning forurensningsmessig. Landbrukskontoret kan ikke se at dette skal være i risiko. Herjangselva Herjangselva renner gjennom bygda Herjangen. Mye av jordbruksarealene i bygda har avrenning rett til hav, mens noen av arealene drenerer til Herjangselva. Nedbørsfeltet til elva utgjør 3, 8 km2, og av dette utgjør dyrket mark 6, 2 %. Det meste av fôret lagres i rundballer, og det høstes en god del fôr utafor nedbørsfeltet. Det beites en del langs vassdraget, men beite er i hovedsak i utmark både for storfe og sau. Lakselv, Beisfjord Lakselva var tidligere kjent som ei meget god lakseelv, men etter flommen i 1959 gikk elva over sine bredder og ødela laksens gyteplasser. Etter dette ble de nederste 2 km av elva kanalisert og flomsikret. Laksetrapp har også blitt bygd, og laksen er tilbake. De siste årene er det gjennomført flere tiltak for å bedre vassdragsmiljøet langs den nederste delen av elva, og det er i hovedsak her jordbruksarealene ligger. Elva er ei typisk flomelv hvor vannføringen stiger og synker raskt. Nedbørsfeltet til elva utgjør 136, 6 km2, og av dette utgjør dyrket mark 0, 3 %. 42

43 Mulige tiltak: Vannforekomst Påvirkning Tiltak Elvegårdselva R Annen landbrukskilde Ut i fra dagens drift i området kan jeg ikke se at dette vassdraget er et vassdrag der landbruket har stor påvirkning forurensningsmessig. Landbrukskontoret ønsker ikke at dette skal være et vassdrag med risiko. Gambergfossen R Herjangselva R Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Tiltak kan være ugjødsla randsone til eng. 1. Redusert gjødsling i kantsoner 2. Vurdere beitebruk langs elva 3. Evt. vannprøvetaking for å vise at vassdraget er i risiko Lakselva i Beisfjord R Annen landbrukskilde 1. Redusert gjødsling i kantsoner 2. Økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel/spredetidspunkt Figur 20 Fra Nygårdsfjellet 43

44 4.3.7 Forurensing fra landbruk i Tysfjord kommune Vann forekomst Økologisk tilstand Risiko vurdering Påvirkningstype Grad % landbruk Storelva R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Ukjent 4,1 % Figur 21 Storelva, Drag i Tysfjord Figur 22 Nedbørsfelt Storelva, Drag Nedslagsfelt er 4,3 km2, herav 4,1 % landbruksarealer. Innenfor nedslagsfeltet er det registrert to bruk med landbruksaktivitet hvor det totalt sett er betydelig drift av sau. Ut fra en landbruksfaglig vurdering kan en ikke si Storelva er i en risikoelv av betydning. Landbruksareal i området ved utløp av elva har hellende terreng mot elva, men her er stor kantsone mot elva. Lengre opp har ikke arealene så stor hellingsgrad mot elva, men det er dyrket opp noen profiler. Her er det ut fra kartet ikke så stor kantsone mot elva. Det blir imidlertid brukt forholdsvis lite husdyrgjødsel i saueproduksjonen, slik at muligheten for forurensing i form av avrenning fra husdyrgjødsel er liten. Kantsoner er likevel viktig mot vassdrag og kanaler, og det må de aktive brukerne ta hensyn til i sine Miljøplaner. Mulige tiltak: Vannkjemisk prøve Redusert gjødsling i kantsoner 44

45 4.4 Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Undersøkelser fra andre kommuner viser at en stor andel av de private avløpsanleggene har betydelige mangler og defekter. Dels er ikke slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg dimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter og dels er ikke utløp fra avløpsanleggene plassert slik det er forutsatt. Det viser seg også at mange anlegg utført av godkjent entreprenør og i henhold til nyere utslippstillatelse ikke alltid tilfredsstiller kravene. Kunnskapen om spredt avløp er liten. Særlig gjelder dette gamle anlegg. I noen områder er påvirkningen liten (fraflyttede bygder med få hus som kun brukes til fritidsformål). Samtidig har vi i vannområdet en hel del mindre vannforekomster med liten vannføring i tørkeperioder og betydelig bebyggelse langs elve /bekkeløpet. Risikoen for at spredt avløp har innvirkning på miljøtilstanden for disse vannforekomstene kan ofte synes langt større. Man bør derfor skaffe et bedre faktagrunnlag før man endelig vurderer hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk for den enkelte vannforekomsten. I tillegg til disse vannforekomstene er det flere som er påvirket av avløp, men der belastningens størrelse eller egenskaper ved resipienten gjør at miljøbelastningen ikke er noe problem. I slike områder kan det likevel være behov for tiltak. For eksempel av rent estetiske hensyn dopapir i fjæra, utslipp av bakterier langs stranda eller utslipp i terrenget. Når man setter i verk tiltaksplaner for belastede vassdrag er det dermed også viktig å ha fokus på anlegg som gjør nærmiljøet mindre trivelig. Vannforekomster i risiko som følge av påvirkning fra spredt avløp På bakgrunn av tilgjengelige data er flere bekker og innsjøer i vannområdet satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 som følge av forurensing. Noen av vannforekomstene er også påvirket av avløp fra landbruk eller andre kilder. Det er laget et avsnitt for hver kommune som viser registrerte påvirkninger i Vann Nett og data fra karakteriseringen. I noen av vannforekomstene er det både innsjøer, bekker og elver. Dette fører til en sammensatt problemstilling i og med at forurensninger føres ut i resipienter som har liten vannutskiftning. For høye tilførsler fører til dårlige betingelser for fisk og man kan risikere algeoppblomstring og luktplager. 45

46 4.4.1 Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp. Følgende tiltak kan være aktuelle i første planperiode og vil da omfatte hele vannområdet: 1. Registrering av tilstanden på alle private avløpsanlegg i forbindelse med neste runde med tømming av slamavskillere (i løpet av en to årsperiode etter 2015): Type (materiale og antall kamre), størrelse, tilstand og antall tilknyttede husstander registreres. Utslippssted og evt. ytterligere rensesystem og tilstanden på dette vurderes. 2. Alle innsamlede data dokumenteres i kommunens datasystem (helst med bilder). 3. Eiere av avløpsanlegg der det er registrert mangler gjøres oppmerksomme på dette og opplyses om at de i løpet av rimelig tid vil bli pålagt å rette opp disse manglene. Utsendelse av varsel kan gjennomføres for hele kommunen i løpet av 2018 og det gis rimelig tid til å utbedre manglene (utgangen av 2020). (Det viser seg at mange eiere av avløpsanlegg setter i gang utbedring av disse uten å vente på pålegg når de er blitt orientert om manglene). 4. Kommunene deles opp i soner der det angis hvilke krav det skal stilles til rensing av avløp innenfor sonen. Sonene angis på kart og innarbeides i hovedplan avløp. Følgende kriterier kan legges til grunn for soneinndelingen: For utslipp i områder der det er etablert offentlig avløpsnett kreves det at alle husstander kobler seg til dette. For utslipp til ferskvann (bekker, elver og innsjøer) kreves det slamavskiller og infiltrasjon i grunnen eller infiltrasjonsgrøft, eventuelt minirenseanlegg. For utslipp til sjø kreves det slamavskiller og at ledningen føres ut til 2 m under laveste lavvann. Dersom dette ikke er mulig (langgrunt) kan utslippet føres ut i strandsonen men da stilles samme krav som for utslipp til ferskvann. For utslipp til sjø på steder der det ikke er mulig å komme til med kommunens tømmeutstyr tillates det at avløpet føres ut til 2 m under laveste lavvann uten rensing. NB! Noen kommuner, bl.a. Narvik ønsker ikke denne løsningen fordi den strider mot forurensningsforskriften. I størst mulig grad bør man tilstrebe andre løsninger. Dette kan kommunen opplyse og gi råd om på sine nettsider. 5. Det etableres et grunnlag for å kunne gi pålegg om tiltak i løpet av perioden (innen utgangen av 2020) og dette forankres politisk. Dette kan gjøres på en eller begge av følgende måter: Det utarbeides lokal forskrift om at alle utslippstillatelser som er eldre enn en viss dato trekkes tilbake og at eieren pålegges å søke om ny tillatelse innen en rimelig frist. Det fattes enkeltvedtak om samme for alle utslipp innenfor et område (dette betyr at man i første omgang kan konsentrere seg om vannforekomster der utslipp viser seg å være et betydelig problem). 46

47 6. Det fattes politisk vedtak som gir hjemmel for at registrering av tilstanden på avløpsanlegg og saksbehandling i forbindelse med dette kan finansieres gjennom et gebyr som faktureres sammen med tømmingen av slamavskillere. 7. Dersom man under prosessen finner at spredt avløp er et spesielt stort problem i enkelte områder kan opprydding i forholdene eventuelt fremskyndes Spredt avløp Ballangen Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Grunnvatnet L Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Ballsnesvassdraget R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Børselva R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor grad Djupåga R Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels grad L Grunnvatnet: Gjennom Børselv prosjektet er det fremkommet et omfattende materiale som viser at Børselvvassdraget har en vannkvalitet som er meget sterkt påvirket av næringssalter og organisk materiale. Dette har overbelastet vassdragets resipientkapasitet i lang tid, og det viser seg i dag ved en sterk gjengroing av vassdraget (Børselva og Grunnvatnet)og oksygenfritt bunnvann. Fisken var i en lang periode mer eller mindre borte fra den tidligere så fiskerike Børselva og nasjonale verneverdier knyttet til Grunnvatnet naturreservat var truet. Nordvest for Grunnvann ligger Knutvann, en avsnørt del av Grunnvannet der utløpet mot Grunnvann er helt gjengrodd. Åsvann utgjør vestre del av Grunnvannet, og også denne innsjøen er helt adskilt fra selve Grunnvann på grunn av kraftige vegetasjonsbelter. Denne delen har også en svært frodig og sannsynligvis næringsbegunstiget vannvegetasjon. I Grunnvatnet ble det under et feltarbeid (Gulseth og Nygaard 1983) funnet død fisk på grunn av oksygenmangel R Børselva: Generelt viser materiale at den fekale forurensningen er betydelig og at det i mange av delnedbørsfeltene til Børselva er store avløpsproblemer når det gjelder sanitærbakteriologiske forhold. Resultatene viser at vassdraget mottar jevnlig sanitært avløpsvann og at tilførslene periodevis av kloakkvann fra gårdsbruk og boliger er meget betydelig. Enkelte av sidevassdragene er så kraftig påvirket at de utgjør en helserisiko. 47

48 Mulig tiltak: Kartlegg kloakkutslipp/enkeltutslipp fra bolig/ hytter. Kontroll av enkeltutslipp Utslippstillatelse innhentes fra grunneier der anlegget ikke er i overensstemmelse med forskriftenes krav. Lokal forskrift vurderes (vurdere samarbeid med andre kommuner) o Dele kommunen inn i avløpssoner etter resipient Beskrive mulig avløpsløsninger Informasjon til entreprenører Informasjon til publikum (nettside med selvbetjening i størst mulig grad) Spredt avløp Evenes/Tjeldsund Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Storelva R Moder at Risiko Spredt bebyggelse Middels Storelva, Øverelva, Kvitforselva R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels Forurensning fra boliger er i all hovedsak sanitært avløpsvann til terreng via slamavskiller/ septiktanker. Mulige tiltak: Kartlegg kloakkutslipp/enkeltutslipp fra bolig/ hytter. Kontroll av enkeltutslipp Utslippstillatelse innhentes fra grunneier der anlegget ikke er i overensstemmelse med forskriftenes krav. Lokal forskrift vurderes (vurdere samarbeid med andre kommuner) o Dele kommunen inn i avløpssoner etter resipient o Beskrive mulig avløpsløsninger Informasjon til entreprenører Informasjon til publikum (nettside med selvbetjening i størst mulig grad) 48

49 4.4.4 Spredt avløp Lødingen Det er ingen vannforekomster i risiko som er registrert med vesentlige påvirkninger av spredt avløp. En campingplass har ikke regulert avløp. Mulige tiltak: Kartlegging av spredt avløp. NB! Oppstillingsplasser for caravaner prioriteres (ant godkjente plasser og type anlegg). Kontrollere avløp i forbindelse med renovering av boliger og eieroverdragelse. Kontroll av nye private anlegg før de lukkes Informasjon til entreprenører Informasjon til publikum (nettside med selvbetjening i størst mulig grad) Spredt avløp Narvik Vannforekomst Økologisk Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Hartvikvatnet tilstand Spredt L Udefinert Risiko bebyggelse. Beisfjorden-indre C Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Narvikbukta C Rombaksfjorden Vassdrag Nygårdsfjell - Bjørnfjell Svært dårlig Risiko Risiko Risiko Spredt bebyggelse Spredt bebyggelse Spredt bebyggelse Uvesentlig Middels Middels Hartvikvatnet: Manglende oversikt over separate enkeltutslipp. Drikkevannskilde NB! Vannforekomst satt i risiko, men uten påvrikninger. Beisfjorden-indre: Langs Beisfjorden noen få eiendommer med separate utslipp. Mindre vesentlig. 49

50 Rombaksfjorden Utfordringer: Mange eiendommer med separate utslipp. Vesentlig. Interkommunalt avfallsanlegg med sigevann (FM). Rapporter: Marin resipientundersøkelse Narvik Kommune/Narvik VAR 2005 Mulig økende bruk av nærliggende arealer etter at Hålogalandsbrua er ferdig. Industri/ næring/boligområder? Bjørnfjell og Nygårdsfjell Utfordringer: Spredt fritidsbebyggelse ca 800 hytter. Middels påvirkning Drikkevannskilder og nedslagsfelt for drikkekilder for Nygård/Trældal. Brukermål: Separat utslipp iht. regelverk. Rene fritidsområder 50

51 Situasjonsbeskrivelse spredt avløp i Narvik i høringsuttalelse desember 2012 (Arealog samfunnsutvikling): Direkte utslipp fra eldre boliger/hytter i strandsonen. Spesielt med tanke på eldre bebyggelse med dårlige renseløsninger. Utslipp av avløpsvann, grå og svartvann, fra helårsboliger og fritidsboliger i pressområder som Bjørnfjell, Skjomen, Saltvik, Herjangsfjellet og Øyjord her i Narvik kommune. I hyttegrender eller tettere bebyggelse av fritidsboliger kan det være av vesentlig betydning å kartlegge utbredelsen av utedo, da det er en stor overvekt av fritidsboligene/hyttene som er oppført i nærheten til vann eller elv/bekk. Det kan være et stort problem med spredning av smitte/forurensning fra tarmbakterier der det er manglende forståelse av hvordan grunnforholdene er og hvor stor avstand det skal/bør være mellom drikkevannskilde og forurensing. Avløpsvann renner langt i fjell og bergsprekker. I den senere tid er det også blitt mer og mer utbredt med oppstillingsplasser for bobiler og campingvogner. Dette medfører gjerne oppstilling av mange bobiler og campingvogner på et lite område, som gjerne ikke er godkjent av myndighetene verken i plan eller som byggesak. Disse legger gjerne inn drikkevann via private brønner og bekker/elver, og direkte utslipp av gråvann i grunnen. Tømming av toalett har ikke kommunen noen kontroll på. Disse toalettene er heller ikke ønsket tømt inn på kommunens renseanlegg da de inneholder kjemikalier, men på godkjent tømmeplass. Narvik Camping har et tømmeanlegg for bobiler finansiert av Narvik VAR (merket med skilt ved E6). Se også Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune (fra ). Det er også en vesentlig økning av folk som benytter seg av forskjellige foreningshytter i fjellet. Om det i den forbindelse kan være en løsning å gi foreningene retningslinjer for behandling av avfall og avløp. Problemene ovenfor kan forebygges med bedre planlegging vedr. hvilke løsninger som kan godtas i hvert enkelt område, samt kommunale forskrifter som gir bedre retningslinjer for hvilke løsninger som kan aksepteres. Det kan være en mulighet til løsning å begrense forurensning til grunnvann og vassdrag i områder som er avsatt til LNF 1 områder, natur og friluftsområder ved at det i forbindelse med søknad om tiltak i disse områdene må søkes/redegjøres særskilt for håndtering av avfall og avløp. Mulige tiltak: Kartlegging spredt avløp Lokal forskrift. Narvik er i gang med et omfattende arbeide i forhold til enkeltutslipp avløp, bl.a. arbeides det med å få på plass en lokal forskrift for spredt bebyggelse. Løpende: Oppdatering av utslippstillatelser ved. renoveringer av boliger 51

52 Etablere flere tømmestasjoner svartvann for camping- og bobiler NB! Bør ikke gå over vanlige avløpsanlegg da det ødelegge renseeffekten! Informasjon om tømming på kommunens nettside. Informasjon til hytteturister på kommunens hjemmesider Figur 23 Stille vann, Ballangen 52

53 4.4.6 Spredt avløp Tysfjord Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Hestneselva nedstrøms Dammen Kjøpsvik R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Hestneselva nedstrøms Dammen Kjøpsvik: Vannføringen er sterkt påvirket av drikkevannsuttak til Kjøpsvik og uttak av prosessvann til Norcem. En undersøkelse i 1990 viste høye konsentrasjoner av termotolerante bakterier i nedre del av Storbotnelva. Dette på grunn av tilførsel av fersk kloakk fra Kjøpsvik sentrum. Elva går gjennom sentrale strøk av Kjøpsvik og utslipp kan representere helsefare. Mulige tiltak: Kartlegging av spredt avløp. Dokumentering. Tilkobling til kommunalt avløp der det er mulig. Alternativt godkjente separate løsninger slamavskiller, infiltrasjonsanlegg eller minirenseanlegg. Vurdere lokal forskrift for å forenkle saksbehandling. 4.5 Forurensing fra fiskeoppdrett I Ofoten vannområde er det kun en vannforekomst i risiko registrert med påvirkning fra fiskeoppdrett. Vannforekomst Navn Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Grad C Tysfjorden God Risiko Fiskeoppdrett Liten Kommentar til karakterisering: Større økning i oppdrettsanlegg i denne vannforekomsten, Fylkesmannen har enda ikke sporet effekter utover nærsonen under anlegget ved intensive produksjonsperioder. Men nye MOM C undersøkelser er det satt krav om for å følge opp. Lokasjonen holdes under observasjon. Ingen tiltak fra sektormyndigheter. Lødingen kommune har tre aktører med til sammen syv oppdrettslokaliteter. I tillegg er det et smoltanlegg i Bresja. Lødingen kommune ønsker å få informasjon om undersøkelser som gjøres. 53

54 Ref. også uenighet ang påvirkning av fiskeoppdrett mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen. Figur 24 Lokaliteter akvakultur i Ofoten 4.6 Forurensning fra øvrige diffuse kilder Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann Nett: Byer/tettsteder, Fiskeoppdrett, Fritidsbåter, Gruver, Industrier, Nedlagt industriområde, Sand og grustak, Spillvannslekkasje, Søppelfyllinger, Transport/infrastruktur, Annen diffus kilde. 54

55 Byer/tettsteder: Urban avrenning, tette flater hindrer transport av vannet til jordsmonnet, og overvannet tar til seg partikler, kjemiske stoffer og miljøgifter før det renner ut i vassdraget. Forklaring på hva som ligger i dette begrepet. Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kiselva R Ballangen Dårlig Risiko Byer/ tettsteder Stor Håkvikelva nedstrøms Silvatnet, Narvik R Dårlig Risiko Byer/ tettsteder Ukjent Bekker i Håkvik og Ankenes, Narvik R Udefinert Udefinert Byer/ tettsteder Ukjent Taraldsvikelva øvre, Narvik R Dårlig Risiko Byer/ tettsteder Middels Narvikbukta C Svært dårlig Risiko Byer/tettsteder Middels Ramsundet-søndre C Dårlig Risiko Byer/tettsteder Middels Langvatn, Evenes/Skånland L Moderat Risiko Byer/tettsteder Middels Håkvikelva nedstrøms Silvatnet: Noen få eiendommer med separat utslipp til elva ( <5). Mindre vesentlig. Kommunalt renseanlegg, Håkvik RA, har utslipp til elvemunningen. Omlegging av utslipp til Skjomnes pågår. Bekker i Håkvik og Ankenes: Mengde overvann i bekker har økt de siste årene. Det er registrert påvirkning fra urban avrenning for noen vannforekomster i Ofotfjorden, se tabell over. I noen antas det at påvirkningen er marginal. Tiltak vil være tilsyn og kartlegging for å vurdere grad av påvirkning. Narvikbukta: Kommunalt avløp. Narvik ( pe). Utslipp til indre havn overført til Narvik RA. Ankenes (4 400pe) utslipp til indre havn avskjørt og overført til Ankenes RA, Hatteberget. Noen få eiendommer med separate utslipp. Mindre vesentlig. Problemkartlegging Narvik Havn. Narvik Havn har et komplekst påvirkningsbilde. Påvirkere er bl.a. kommunalt og spredt avløp, krigsvrak, overføring av vann, havneterminaler, store private aktører (LKAB og Northland), oljeavskillere o.l., småbåthavn, stor gjennomfartstrafikk, flyplassen. Før man begynner opprydding i havna må det gjøres en kartlegges av avrenning fra land og tiltak for å redusere disse settes i verk. Alle involverte sektormyndigheter bør delta 55

56 Denne aktiviteten kan gjennomføres på to måter:. Alt I: Sektormyndighetene kartlegger hver for seg. Alt II: Vurdere eget problemkartleggingsprosjekt for Narvik Havn. Alternativ II vil trolig være mest effektivt med hensyn til å oppnå resultater på kort tid. Forslag til prosjektdefinisjon i nedenstående tabell. Det anbefales å avholdes et forberedende møte og avklare deltakelse, organisering og finansiering. Prosjektleder ansettes på % basis i prosjektperioden. (ca 6 mnd). Tabell 6 Skisse forprosjekt/problemkartlegging Narvik Havn Skisse forprosjekt/problemkartlegging: Prosjektmål: Utrede påvirkning Narvik havn. Identifisere påvirkere. Påvirker, utslippstillatelse, grad av påvirkning, samle data fra undersøkelser/overvåking, identifisere trender, igangsatte tiltak, Eksisterende virkemidler / evt. behov for nye virkemidler. Prosjektperiode Gjennomføres tidlig i første planperiode Prosjekteier: Prosjektleder: Styringsgruppe: Areal og samfunnsutvikling?? Innleid prosjektleder deltid Areal og samfunnsutvikling Narvik VAR Narvik Havn Prosjektdeltakere: Representanter for påvirkere og myndigheter Narvik VAR, Areal & og samfunnsutvikling LKAB Northland Representanter for brukergrupper/interessegrupper Myndigheter: Fylkesmannen, Kystverket, Mattilsynet, NVE, Vei- og park, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor (Framnes), Sjøfartsdirektoratet. Finansiering: Spleiselag mellom kommunen og aktuelle sektormyndigheter Mulige tiltak forurensning fra diffuse kilder: Problemkartlegging, kilder og grad av påvirkning Regelmessig feiing av fortau og rennesteiner (TB 154) Regelmessig tømming av gatesandfang (TB 155) 56

57 Påvirkning fra gruver: Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Risikovurdering Påvirkningsgrad Arneselva R Dårlig Risiko Gruver Stor Skjellelva R Moderat Risiko Gruver Stor Ballangen C Dårlig Risiko Gruver Stor Beisfjorden-indre CCverifiseres Dårlig Risiko Gruver Stor Arneselva er betydelig forurenset med nikkel, noe den sannsynligvis alltid har vært av naturgitte årsaker. Belastningen av nikkel på elva økte en del under driftstiden. En sannsynlig forklaring på dette kan ha sammenheng med flytting av nikkelholdige løsmasser i gruveområdet. Etter noen år har situasjonen stabilisert seg. I perioden har forurensningstransporten fra gruveområdet vist en avtakende tendens. Forurensningstilførslene fra den vannfylte gruva betyr i dag mindre enn under driften. Det som betyr mest for sammensetningen av gruvevannet i dag er overflatetilførsler fra områdene rundt dagbruddet som renner inn i dagbruddet og videre fram til bilstollen der samlet gruvevann føres ut. Fra tiltakstabell KLIF: All avrenning går til Arneselva og til Ballangsfjorden som er en fjordarm til Lofotfjorden. Store deler av Ballangsfjorden er dekket med gruvemasser fra Bjørkåsen gruver der avgangen først gikk i Tverrelva. Deponiene til Nikkel og Olivin dekker massene fra Bjørkåsen gruver, og overløp fra deponiet går til Ballangsfjorden. Gruvevann fra deponiet til Nikkel Olivin er overført til deponi på Fornes for avslamming. Nytt deponi er etablert etter at det første var fullt. Dette reduserte tilførsler til Arneselva. Deponiene ligger i strandsonen, men er bygget med tette damvegger. Forurensningsbegrensende tiltak er gjennomført. Skjellelva: I 2007 ble det tatt to stikkprøver i Skjellelva for kontroll av vannkvaliteten siden det i det foregående år ble observert at elva mottar noe drensvann fra løsmassetippen under Arnesfjellet. Resultatene viser at elva er tydelig påvirket av tilførsler fra områdene ovenfor prøvetakingspunktet ved E6. Ballangen: Viktigste og avgjørende belastning i området er avrenning av tungmetaller fra deponi av gruveavgang i indre deler av fjorden. Både biota og sediment er forurenset med tungmetaller. Bløtbunnsfauna i indre del har tilstandsklasse II/III (iht. SFT), og grisetang er moderat/markert forurenset med Cu, Ni, Co. Det er ikke sannsynlig at lekkasjene fra deponiene av gruveavgang bringes til opphør. Vedr gruver Beisfjord: Areal- og samfunnsutvikling er ikke kjent med gruvedrift. 57

58 Mulige tiltak: På bakgrunn av økologisk tilstand i Arneselva, vil Klif avklare eierforhold og pålegge eier å foreta en ny vurdering av forurensningssituasjonen i dette området med mulige tiltak og kostnadsoverslag. Miljødirektoratet (KLIF) er sektormyndighet. Søppelfyllinger: Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Rombaken C Moderat Risiko Søppelfyllinger Ukjent Trongskjomen-indre C Moderat Risiko Søppelfyllinger Middels C Rombaken. Både for Deponi 2 og Deponi 3 er det forhøyede verdier av flere parametere i forhold til angitt terskelverdier både når det gjelder sigevann og sigevannsedimenter. Sedimenter vil synke til bunnen når de kommer ut i resipienten. Bunnlevende marine organismer kan dermed beite på disse sedimentene og bringe den organiske forurensningen videre oppover i næringskjeden. Utslippsledningen fra de to deponiene ligger ca 3 km fra hverandre. Det er gode strømforhold i Ofotfjorden og fjorden er over 430 meter dyp i ei renne inn i Rombaken. Det er derfor klart at forurensningen fra deponiene blir svært godt fortynnet. Allikevel er det her spørsmål om biologisk tåleevne over tid og hensyn til føre var prinsippet. Avrenning fra søppelfyllinger kan være en kilde til forurensing. Nedlagte plasser er i de fleste tilfeller dekket til. Ved store nedbørsmengder og sterk eksponering fra kyst kan det bli åpninger og giftstoffer kan spres. Mulige tiltak: Det bør gjøres en bredere kartlegging av søppelplasser. Generelt tiltak for søppelfyllinger er tilsyn og overvåking. Prøvetaking kan avdekke eventuell avrenning. Påvirkning fra industrier Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Narvikbukta C Svært dårlig Risiko Industrier Stor 58

59 C Narvikbukta. Sedimentene i havnen er markert til meget sterkt forurenset av TBT. Havnesedimentet er moderat til sterk forurenset av PAH. Økningen nedover i sedimentet tyder på at tidligere belastning var større enn i dag. Blåskjellene er lite til moderat forurenset av PAH. Sedimentene i Narvik havn er moderat til markert forurensning av PCB, mens torsk som er fanget i havnen er sterkt forurenset. Samtidig er nivået av PCB i o skjell svært lave. Disse resultatene kan tyde på at tilførselen av PCB er lav. PCB forurensningen viser også økende nivåer nedover i sedimentet. Kun to stasjoner i havnen ble analysert for dioksiner. Analyser på to stasjoner av dioksiner viste lite til moderat forurenset med PCDD/PCDF. Det er lite til moderat forurensning av tungmetaller i sedimentene. Blåskjell fra havneområdet er generelt moderat forurenset med tungmetaller, men markert forurenset med bly. Torsk fanget i havnen er lite forurenset med kadmium og kvikksølv, men moderat forurenset med bly. Miljødirektoratet er sektormyndighet. Tiltak er ikke levert. Grønn havn. I strategiplan for Narvik Havn KF er en av målsetningene at "Narvik havn skal etableres som grønn havn. Det er etablert nødvendige infrastruktur til håndtering og sortering av avfall og spillvann mm. fra fartøyene. Det vurderes å oppgradere landstrøm (ca. 400 Vac) tilkobling til slepebåtene til Boa." Transport/Infrastruktur Påvirkningstype Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningsgrad Langvatn L Moderat Risiko Transport/infrastruktur Stor grad Lavangsvatnet L Risiko Transport/infrastruktur Stor grad Kjerkvatnet L Risiko Transport/infrastruktur Stor grad Østervikvassdraget Risiko Transport/infrastruktur Stor grad Laksåvassdraget Risiko Transport/infrastruktur Stor grad Lavangsvatnet og Kjerkvatnet samt resipienter i Østervikvassdraget og Laksåvassdraget må registreres i Vann Nett med påvirkning fra Transport/Infrastruktur. Flyplass: Langvatn og Lavangsvatnet er begge lokalisert i nedre del av Tårstadvassdraget med umiddelbar nærhet av Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Avinor har konsesjon for utslipp av diverse kjemikalier i forbindelse med driften av flyplassen. 59

60 Vannlokalitetene som er lokalisert i nedenfor flyplassen får tilført kjemikalier fra flyplassaktiviteten. Av disse lokalitetene er det spesielt Kjerkvatnet, Lavangsvatnet og Langvatnet som blir påvirket. Det blir benyttet glykol som avisningsvæske på flyene, disse kjemikaliene blir spredt over store arealer med flyene. Væsken som blir igjen på flyplassen blir samlet i et basseng for så å deponeres til godkjent avfall stasjon. Det ble registrert store utslipp av det miljøfarlige og ikke nedbrytbare stoffet PFOS fra flyplassen i Vannprøver viser stor påvirkning i Lavangsvatnet og Kjerkvatnet mens det var noe lavere i Langvatnet. Det pågår nå et større kartleggingsprosjekt av SWECO som inkluderer prøver fra vannkjemi, fisk, bunndyr, bløtdyr og fugl fra de forurensede resipientene. Veisalt: Østervikvassdraget og Laksåvassdraget har lokaliteter som er i umiddelbar nærhet av E10. Disse lokalitetene blir tilført betydelige mengder med veisalt i løpet av vinteren. Saltet har sterk påvirkning på vannforekomstene ettersom begge vassdragene har dårlig sirkulasjon og er relativt grunne. Saltvannet er tyngre og faller på bunnen, dette fører til et bunnsjikt med lavere oksygeninnhold som kan skade/drepe bunnfaunaen. I Forså-/Børselvvassdraget bør også påvirkning fra veisalt kartlegges grundig. Småbåthavner: Stadige utfyllinger for å "vinne" nytt land for utbygging av næringsvirksomhet og etableringer av moloer får lagring av båter. Moloer for båtopplag blir gjerne benyttet i stor grad til båtpuss med bruk av kjemikalier. I dag består båtparken av båter med motorer slik at det er en stor fare for forurensning i sjø ved lekkasje av olje, diesel og bensin. Her viser vi bl.a. også til rundskriv fra Klif , 2011/1472 Tiltak i småbåthavner for å hindre forurensning av grunn og sedimenter. (fra høringsuttalelse Narvik Areal og samfunnsutvikling). En undersøkelse i småbåthavner i 2004 konkluderte med at det kan være reelt behov for tiltak i småbåthavnene på grunn av spredningspotensialet. Det er startet et pilotprosjekt for opprydding/begrensning av forurensning i småbåthavner, Ren Marina. "Ren Marina er en forening med miljø i fokus. Med effektive, enkle og rimelige tiltak reduserer tilsig av miljøgifter til land og sjøen drastisk. Rutiner ved oppsamling og håndtering av avfall ved båtpuss vår/høst er nøkkelen. Løsningene er enkle og raske å installere. Her kan alle som har båt bidra for å få et renere nærmiljø til det beste for oss alle." Miljømarinaen i praksis består av 3 hovedtiltak: Oppsamling av bunnstoff og pussestøv (Avfallsplan) 60

61 Miljøstasjon for innsamling og sikker lagring Egnet spyleplass for avspyling av skrog Oppsamling og rensing av spylevann er et viktig bidrag for å hindre miljøgifter fra å havne i sjøen/økosystemet. Når båter spyles, løsner malingsflak og spylevannet blir forurenset av miljøgifter vi ikke kan se. For å fange opp og rense dette kreves spyleplass hvor vannet ledes til et rensesystem. Her finnes flere systemer, og disse må tilpasses hvert enkelt sted ut fra kapasitet og forutsetninger. Mulige tiltak: Vannprøver for å avdekke konsekvens av salting i Østervikvassdraget og Laksåvassdraget. Langvatn: Redusere tilførslene av avisingsvæske fra Evenes flyplass. Lavangsvatn: Redusere tilførslene av PFOS fra Evenes flyplass (brannfeltet). Kjerkvatnet: Redusere tilførslene av PFOS fra Evenes flyplass (brannfeltet). Småbåthavner: o Utarbeide informasjonsmateriell og brosjyrer. o Distribuere til alle marinaer i kommunene o Evt. følge opp med tilsyn (stikkprøver) o Følge opp i større skala hvis behov. Annen diffus kilde: Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Beisfjorden-indre C Dårlig Risiko Annen diffus kilde Stor Narvikbukta C Svært dårlig Risiko Annen diffus kilde Stor Ramsundet-nordre C Dårlig Risiko Annen diffus kilde Stor Ramsundet-søndre C Dårlig Risiko Annen diffus kilde Stor C Narvikbukta: Undersøkelse er fra Senere undersøkelser viser ingen endring i tilstand. Mattilsynet opplyste i AU møte i Bodø 7. nov 2013 at de kommer ikke til å foreslå tiltak for disse påvirkningene. Et generelt tiltak vil være problemkartlegging for å identifisere kilde. Dette gjelder særlig i Narvik der påvirkningsbildet er komplekst med mange typer påvirkninger. Ramsund søndre har kostholdsråd i forbindelse med fisk og sjømat lokalisert fra forekomsten. Forsvaret har gjennomført en stor opprydning av landområdene og sjøbunnen for å rense hele sundet etter det ble påvist TBT og PCB (kostnad over 100 mill. kr). Massene 61

62 er nå fraktet til godkjent deponi og det er nå startet et overvåkningsprogram som har til målsetning å endelig friskmelde lokaliteten i Påvirkning i Ramsund nordre har sammenheng med at forurensningen i Ramsund søndre har umiddelbar nærhet til forurensningen fra søndre del, det er derfor utstedt samme kostholdsråd for Ramsund nordre som søndre. 4.7 Forurensning fra punktkilder Offentlig utslipp. Byer og tettsteder produserer store mengder avløpsvann og å samle opp rense det på en tilfredsstillende måte er en stor utfordring for den enkelte kommune, både teknisk og økonomisk. De fleste større renseanlegg er kommunale. Lokale flyplasser har egne anlegg. Kommunene skal til enhver tid ha en oppdatert Hovedplan avløp som fastlegger rammer for kommunens bruk av midler til investeringer og drift Utslipp fra større (offentlige) avløpsanlegg. Det er ingen tilfeller i vannområdet der utslipp fra større (offentlige) avløpsanlegg er angitt som hovedårsak til at vannforekomsten er satt i risiko. Den viktigste årsaken til dette er at disse anleggene har avløp til sjø og utslipp på dypt vann i vannforekomster med god selvrensing. Ramsund har hatt en kompleks problemstilling i forhold til høye PCB og TBT verdier i sedimenter på sjøbunnen sammen med direkte utslipp fra det kommunale avløpsnettet. Sjøbunnen er nå renset og målsetningen videre er å etablere et større renseanlegg for forsvarets eiendommer og kommunalt avløp. Det er viktig at disse vannforekomstene følges opp med prøvetaking og rapportering både med hensyn til økologisk status, men også i forhold til nærings og brukerinteresser Utslipp (utlekking) fra byer og tettsteder. I forbindelse med større avløpsanlegg i byer og tettsteder forekommer det en del utslipp av spillvann som ikke behandles i renseanleggene. Detter kan dreie seg om lekkasjer på avløpsnettet, men først og fremst dreier det seg om at deler av avløpsvannet går på overløp i nedbørsperioder med stor vannføring i ledningsnettet. Dette er særlig et problem der man har fellesledninger (spillvann og overvann går i samme ledning). Slike overløp ledes ofte ut i nærmeste bekk og selv om dette normalt skjer i nedbørsperioder, nå vannføringen i disse bekkene er stor, så kan slike utslipp medføre en betydelig grad av forurensning. 62

63 4.7.4 Tiltak mot påvirkning fra offentlige utslipp. Det viktigste tiltaket her er å følge opp planene og investeringsrammene som er satt i kommunenes Hovedplan avløp. Ved rullering av disse planene er det viktig at utskifting av ledningsnettet, spesielt etablering av separatsystemer der det i dag er fellessystemer vektlegges spesielt der avløpet må gå via renseanlegg før det slippes ut. Anleggseierne (både kommuner og andre) skal følge opp driften og sørge for at renseanleggene fungerer optimalt Kommunalt avløp Ballangen kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Ballangen Dårlig Risiko Renseanlegg 2000 PE Liten Hovedplan vann og avløp ble vedtatt i Fra sammendrag av hovedplan: Kommunen har med bakgrunn i forrige hovedplan gjennomført en del tiltak. Det er blant annet bygd renseanlegg med dypvannsutslipp for sentrumsområdet og avskjærende avløpsledning på Arnes, hvor avløpet er ført frem til utslipp i sjø via eget renseanlegg. Det er bygget nytt avløpsanlegg utover Slåttstrand, med overføring av avløpet til renseanlegget i sentrum. Tiltakene på avløpssektoren har gitt bedre forhold og renere strandsone. I tillegg er avløpsnettet utvidet frem til Myrafeltet og ny flerbrukshall. Kommunen har som hovedmål at alt avløpsvann skal tas hånd om, slik at verken miljøskade eller sjenerende forhold oppstår. For å oppnå kommunens mål er følgende strategi lagt til grunn : Private utslipp skal avskjæres, tilkobles kommunal hovedledning og føres frem til utslipp til havet / tomt for renseanlegg. Det samme gjelder utilfredsstillende kommunale utslipp. Det skal bygges renseanlegg med rensemetode tilpasset lokale forhold. Krav i tidligere utslippstillatelse og den nye forurensningsforskriften skal legges til grunn. Forfallet i ledningsnettet og kapasitetsbrist skal reduseres ved å skifte ut eldre ledninger og koble fra overvann. Nærliggende eiendommer til nye kommunale avløpsanlegg skal pålegges tilkoblet. Drift av det kommunale avløpssystemet skal skje på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Driften av kommunens avløpsanlegg skal fortsatt skje i kommunal regi og det skal utvikles støttesystemer for å effektivisere driften. Private avløpsanlegg skal følges opp med pålegg om utbedring der dette er nødvendig. For å oppnå målene, vil det være nødvendig å gjennomføre en rekke investeringer. Disse investeringer går frem av handlingsprogrammet, kap. 8, hvor rekkefølge og tidspunkt for investering er ført opp. Totalt dreier det seg om investeringer til og med år 2021 på ca. kr ,. 63

64 Nr. Årstall Prosjekt Meter Investering Drift Hovedplan avløp Forprosjekt for avløp Arnes Sentrum Nord, feltutbygging Sanering avløp E Avløp Arnes, Trinn I Avløp Arnes, Trinn II Avløp Arnes, Trinn III Sjåhaugen II, feltutbygging Avløp Alfonåsen Sanering avløp E6 Thorstensen Avløp Camping, Trinn I Avløp Camping, Trinn II Sanering avløp Avløp Camping, Trinn III Avløp Kjeldebotn, sentrum Avløp Kjeldebotn, mot Antonhaugen 17 Avløp Kjeldebotn, forbi grustak 18 Avløp Bøstrand, mot Langholtet 19 Avløp Kjeldebotn, mot Rognmo SUM Mulige tiltak: Kontroll av oljeutskillere, at innretningen fungerer optimalt. Sanering/ rehabilitering av eldre avløpsnett i Ballangen sentrumsområde, og utbedring av private. 64

65 4.7.6 Kommunalt avløp Evenes/Tjeldsund/Skånland kommuner. Id Navn Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Ramsundet-søndre Dårlig Risiko Renseanlegg 2000 PE Middels Tjeldsund kommune har en eldre versjon av hovedplan vann og avløp vedtatt i I henhold til vedtatt planstrategi fra 2013 skal det utarbeides ny hovedplan vann og avløp i løpet av Evenes kommune har og en eldre versjon av hovedplan avløp vedtatt i Mulige tiltak: Problemkartlegging (resipient undersøkelser). Begge kommunene har tunge påvirkere som Ramsund orlogsstasjon, Norges brannskole og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Utarbeidelse av ny hovedplan avløp Etablering av filtreringsanlegg/renseanlegg Kommunalt avløp Lødingen kommune Id Navn Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C C Lødingen Havn Bankfjæra (Ofoten) Dårlig God Risiko Risiko i del av VF Renseanlegg 2000 PE Uvesentlig Kommunalt avløp Stor grad i del av VF Lødingen har hovedplan avløp fra 1998 og hovedplan vann fra Det er ikke formulert miljømål i nåværende plan. Arbeide er i gang med revisjon av hovedplaner vann og avløp. Bankfjæra, Lødingen er en del av vannforekomst Ofoten. Et viktig brukermål er å ha god kvalitet på badevann om sommeren. På begge sider av stranda går det avløpsrør som avsluttes for kort ut fra land og på for grunt vann. 65

66 Mulige tiltak: Legge avløp som grenser til Bankfjæra ut på dypere vann i trygg avstand fra badeplass. Ny hovedplan avløp. Vurdere avslutning avløpsrør med hensyn til dybde og lengde fra land generelt Kommunalt avløp Narvik kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Beisfjorden-indre Narvik C Trongskjomen-indre - Skjomen C Dårlig Risiko Renseanlegg 2000 PE Moderat Risiko Renseanlegg 2000 PE Uvesentlig Liten Beisfjorden indre: Kommunalt avløp. Beisfjord 650 pe. (se Vann Nett) Trangskjomen indre: Kommunale avløp. Elvegård (140 pe). Skjoma (50 pe).langs Skjoma noen få eiendommer med separate utslipp. Mindre vesentlig. (Narvik Kommune). Narvik har hovedplan avløp , link her. Vannforskriften er tatt med under rammebetingelsene: Det overordnede målet med EUs vanndirektiv er å fastlegge en ramme for beskyttelse av vassdrag og sjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann. Direktivet stiller krav om helhetlig og felles forvaltning av vassdrag, grunnvann og kyst vann uavhengig av administrative grenser. Vanndirektivet fokuserer på økologi og bruk av miljømål for å oppnå god økologisk tilstand. Miljømålene skal være oppnådd innen Hovedplanen adresserer komponentene i avløpssystemet (transportsystemer, renseanlegg m.m.) samt temaer som fortetting, havstigning, klimaendringer og økt nedbør. Oppsummering om vannmiljø (fra resipientundersøkelse 2005): Resipientene for avløpsvann takler utslippene fra renseanleggene, og er ikke nevneverdig påvirket. Unntaket er Håkvikfjæra. Når det gjelder resipienter for utslipp fra spredt bebyggelse har man ikke grunnlag for å si noe omdisse er påvirket av utslipp. Likeledes for vannmiljø lokalt rundt overløpsutslipp. 66

67 Tiltak er i gang for å flyte utslipp til Håkvikfjæra til Skjomnes, link her. I sin høringsuttalelse til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Nordland og Jan Mayen har Areal og samfunnsutvikling/narvik VAR adressert følgende tema: Direkte utslipp i havneområdet fra separate avløpsanlegg, diverse næringsvirksomhet som bruker olje og kjemikalier i virksomheten, dvs. manglende oljeustskillere og fettavskillere, samt eventuell oppsamling av farlige stoffer. Overvann; Kapasitet og utfordringer i forhold til klimaendringer, samt lokal håndtering. I hovedplan avløp er følgende investeringstiltak satt opp: Mulige tiltak: Den mest utsatte resipienten er Håkvikfjæra. Her er tiltak i gang med flytting av avløp fra Håkvik til Skjomnes (2014). Narvik kommune har satt i gang arbeide med lokal forskrift for spredt avløp (se avsnitt 4.4.5) Det foreslås et prosjekt for problemkartlegging av Narvik Havn (se avsnitt 4.4.6) Viser ellers til investeringstiltak i hovedplan avløp. 67

68 4.7.9 Kommunalt avløp Tysfjord kommune Vannforekomst Indre Tysfjorden C Tysfjorden C Tysfjorden C Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype God Risiko Renseanlegg 2000 PE Kjøpsvik ca 400 pe God Renseanlegg 2000 PE Kjøpsvik ca 400 pe og Drag ca Risiko 300 Pe. God Risiko Renseanlegg 2000 PE Kjøpsvik ca 400 pe og Drag ca 300 Pe. Påvirkningsgrad Uvesentlig Uvesentlig Uvesentlig Disse tre vannforekomstene har økologisk tilstand god men står i risiko! Må kvalitetssikres av Fylkesmannen. Tysfjord har ikke godkjent hovedplan avløp. Norcem har gjennomført en resipient undersøkelse i 2013, dokumentet er per dags dato ikke mottatt av prosjektet. Mulige tiltak: Problemkartlegging Revidere hovedplan avløp 4.8 Forurensning fra industri (ikke IPPC) og industri (IPPC). Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann Nett: Industri (ikke IPPC), Industri (IPPC). IPPC = integrated pollution prevention and control (no. integrert forebygging og begrensning av forurensning) Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Lødingen Havn Dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Stor C Narvikbukta Svært dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Stor C Ramsundet-søndre Dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Stor C Indre Tysfjorden Dårlig Risiko Industri (IPPC) Middels C Tysfjorden God Risiko Industri (IPPC) Liten 68

69 C Lødingen Havn: Skipsverft. I 2012 ble det gjort en miljøteknisk grunnundersøkelse i Lødingen Havn: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Lødingen havn, Lødingen, Nordland. Oppdragsgiver: BE-Entreprenør AS, Kabelvåg Kontaktperson: André Marthinussen Dato: Fra sammendrag av rapporten: "Miljøtilstand i overflatesedimentene (0-10 cm) ligger i tilstandsklasse I - II (God) og innen risikovurdering Trinn 1 i hele tiltaksområdet bortsett fra delområdene langs kai i østlig del av undersøkelsesområdet (LØ-3) og ved flytebrygga innerst ve i vestlig område (LØ-5). I disse delområdene ligger TBT- og PAH-konsentrasjonene i overflatesedimentene over grenseverdien for risikovurdering Trinn 1. Det bør vurderes om overflatelaget i disse todelområdene må fjernes og behandles som spesialavfall før hovedmudring starter, eller om blanding av overflatelaget med rene underliggende masser fra hele tiltaksområdet vil gi akseptable konsentrasjoner av TBT og PAH i de samlete mudringsmassene. Dette resonnementet bør forelegges Fylkesmannen i Nordland for vurdering C Narvikbukta: Kompleks problemstilling, mange påvirkere (LKAB, krigsvrak, avløp, industri, ballastvann, overvann/urban avrenning) og for dårlig kunnskapsgrunnlag. Det er naturlig at resipienten inkluderes i overvåkningsprogrammet C Ramsundet søndre: Ramsund orlogsstasjon. Har renset forurensede sedimenter fra havbunnen, det pågår et overvåkningsprosjekt som er ferdig i løpet av C Indre Tysfjorden: Norcem Kjøpsvik økte utslipp av bly, sink, thallium og kadmium til deponi. Dårlig dokumentasjon på spredningseffekter C Tysfjorden: Det er ikke sannsynlig at dagens utslipp av syre på 30 m representerer et miljøproblem. Utslipp av avløpsvannet har hyppige gjennomslag til overflaten på grunn av ferskvann i avløpsledningene og svak sjiktning i fjorden, men sjøvannets bufferkapasitet og gode fortynningsforhold gjør at ph verdiene i resipienten avviker lite fra normalen. Utslipp av flotasjonskjemikalier og modellering av influensområde viser at konsentrasjoner som potensielt kan gi giftvirkninger begrenser seg til noen meter fra selve utslippet. Bedrifter i Tysfjord med utslippstillatelser: Norcem, Kjøpsvik og The Quartz Corp AS (tidl. Norwegian Crystallites AS) på Drag. 69

70 Vannforekomst Påvirkning Tiltak Myndighet Indre Tysfjorden C Industri (IPPC) KLIF Lødingen Havn C Industri (ikke-ippc) Lødingen mekaniske er ikke et av de 9 prioriterte skipsverftene i Nordland. Se rapport GeoSubsea as "Miljøteknisk grunnundersøkelse i Lødingen Havn" ( ). Vannområdet avventer behandling hos FM. Fylkesmannen Narvikbukta C Industri (ikke-ippc) KLIF Mudring PAR: I forbindelse med Ramsund orlogsstasjon har det vært diverse utslipp i forbindelse med deres verftsvirksomhet Ramsundet-søndre rundt hovedkaia. Det er nå gjort C betydelige tiltak som forhindrer Industri (ikke-ippc) forurensing ut i sjøområdene. Tysfjorden KLIF C Industri (IPPC) Fylkesmannen 4.9 Vassdrag i risiko på grunn av fysiske inngrep Ofotfjorden vannområde er en region med mye vannkraftutbygging. Mange vannforekomster i de utbygde vassdragene er følgelig påvirket (hydromorfologiske). Fiskevandringshindre og vannuttak er eksempel på morfologiske inngrep Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen er en samlebetegnelse for påvirkningene Havner, Moloer, Vei- og jernbaneutfyllinger og andre marine konstruksjoner, landinnvinning, mudring, påfylling av sand (sikring) og tidevannssperre. Tabellen under viser registreringene i Vann-Nett: Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Lødingen Havn Dårlig Risiko Havner Stor C Narvikbukta Svært dårlig Risiko Havner Middels C Korsnes Dårlig Mulig risiko Mudring Ukjent C Korsnes Dårlig Mulig risiko Moloer Middels C Lødingen Havn. Over 50% av kystsonen er utbygd C Narvikbukta. LKAB 1 km nytt kaianlegg. vegutbygginger, utfyllinger til industriformål, bunkrings- og tankanlegg, mekaniske verksteder, småbåthavn og ulike kaianlegg. 70

71 C Korsnes. Moloer mot sør og øst. Havneanlegg. Figur 25 Kartskisse Korsnes Korsnes er en havn øst i Tysfjord beliggende på Hamarøy. En molo skjermer av havna. Industrikai og kai til fritidsflåten. I tillegg til Korsnes er deg flere større og mindre moloer i vannområdet. I Lødingen er det et stor molo ved småbåthavna i sør. Forra er ei lita havn i Evenes med moloutbygging. Kystverket er sektormyndighet for moloutbygginger i statlige havner. I noen havner er myndighet del mellom Kystverket og kommunen. Konsekvens av molokonstruksjoner er mindre vanngjennomstrømming og tap av biologisk mangfold. De fleste steder er økologisk tilstandrett utenfor moloene nær opp til naturtilstand. Grad av samfunnsnytte gjøre at det ikke er aktuelt å reversere slike utbygginger. Kystverket har pr okt 2013 ikke levert forslag til tiltak. En veileder for kriterier for utvelgelse av ksmvf er i arbeid. Det er signalisert strengere krav til å bli ksmvf, trolig vil Korsnes da utgå. Mulige tiltak: Lødingen havn har pelagisk industri. Det er nødvendig med fettavskillere for å unngå tilgrising i havna. Følges opp med tilsyn. Instruks bør lages for fartøy som leverer sild/makrell/lodde mht spyling av tanker for å unngå tilgrising i havna (Lødingen). Narvik havn har et komplekst påvirkningsbilde. Problemkartlegging er et naturlig første tiltak. ( se annet sted i analysen). Ellers er utbyggingen av Narvik av så stor samfunnsøkonomisk betydning at tiltak vedr havneutbygging ikke er aktuelt. Korsnes er en liten havn og vil trolig miste status som ksmvf. I havna er det fiskeforedling (lutefisk bl.a.). Tiltak her vil være å påse at ikke rester dumpes i sjøen. 71

72 Figur 26 Lødingen havn - avrenning fra pelagisk industri (2007) Vassdrag i risiko pga grunn av vannkraftutbygging (hydromorfologiske) Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Vannføringsregulering (Med minstevannføring, Uten minstevannsføring, Vannføringsregulering og Annen regulering), Dam for rekreasjonsaktivitet, Flomverk, Flomverk og forbygninger, Kraftverksdam, Overføring av vann, Overføring til grunnvannsreservoir, Overføringer mellom vassdrag, Overløp måledam, Sluser, Tømmerfløtingsdam, Vannforsyningsreservoir, Vannkraftsdam. NVE, Fylkesmannen og Miljødirektoratet er sektormyndigheter. Ofotfjorden vannområde har et stort antall vannforekomster som er i risiko grunnet vannkraftutbygging (se figur 3). I dette avsnittet er tatt med vassdrag der konsesjonene kan revideres innen I tiltakstabeller for elv, innsjø og kystvann er det en komplett oversikt. 72

73 Tiltak og miljømål i regulerte vassdrag. For å oppnå minst god miljøtilstand eller godt økologisk potensial (i sterkt modifiserte vannforekomster) skal formålstjenlige tiltak iverksettes. Tiltak knyttet til vilkår i eksisterende konsesjoner og eventuelle revisjoner av konsesjonsvilkår skal utredes av sektordirektorat (NVE) og miljømyndighetene (DN/ Fylkesmannens miljøvernavdeling). Krav om vilkårsrevisjon kan ihht. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer fremmes av kommunene eller representanter for allmenne interesser som frilufts- og naturvernorganisasjoner. Både Vannområdeutvalgene for det aktuelle vannområdet, samt det regionale vannregionutvalget kan fremme krav om revisjon. I vannregion Nordland ønsker vannregionmyndigheten at det gjennom de lokale tiltaksanalysene utarbeides en lokal prioriteringsliste over hvilke revisjoner som ønskes åpnet i inneværende planperiode. Gjennom lokalt arbeid med tiltaksanalyser kan det i tillegg til standard miljømål, være ønskelig å formulere forslag til brukermål (se tekstboks). Til disse kan det knyttes tiltak basert på frivillighet og/eller hjemlet i konsesjonsvilkår for utvalgte vannforekomster med store brukerinteresser. Slike brukermål vil i første rekke omhandle fisk, men noen tiltak kan også ha positive effekter på andre biologiske elementer av økosystemet. Alle tiltak bør ha et klart definert og dokumenterbart mål, noe som stiller krav til formuleringen av brukermålet. I det følgende kommer forslag til formulering av brukermål, og drøfting av mulige tiltak for oppfylling av disse. Brukermål Miljømålene som følger av vannforskriften er et minstemål, og det er fullt mulig for vannområdeutvalget å foreslå strengere miljømål eller brukermål utover disse kravene. Brukermål som for eksempel omhandler badevannskvalitet eller å sikre høstbare bestander av innlandsfisk i særlig attraktive vassdrag vil være godt egnet til å skape politisk og allment engasjement. Begrepet brukermål omfatter både: Reguleringseffekter i innsjøer: Ved regulering av vassdrag blir vanligvis noen av vassdragets innsjøer demmet opp for å ha magasinert vann til el-produksjon i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer disse reguleringene i at de berørte innsjøer over tid får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, Mål som interessenter/brukere av vassdrag eller kystvannet velger å arbeide for. Kan også myntes på nærliggende områder til vannforekomstene. Brukere kan her eksempelvis være kommunen, vannområdeutvalg eller interesseorganisasjoner. Eksempel på dette kan være friluftsliv, kulturminner, etc. Mål for menneskelig bruk. Kan således være øvrige eller strengere miljømål for vannforekomster der det er aktuelt. Det kan innebære egne tiltak for å nå spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksområder, som eksempelvis; badevannskvalitet, drikkevannskilder, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr fra vannforekomsten. Disse målene kan i noen tilfeller gå utover standard miljømålene etter vannforskriften, og skal da ikke rapporteres til ESA. 73

74 eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til denne reduserte biologiske produksjonen: 1) Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 2) Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen), og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Reguleringseffekter i elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde hele livet, eller gyte- og oppvekstområde. Vannkraftreguleringer kan ha flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1) Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 2) Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring nedstrøms elver, oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig unaturlig vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3) Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk, og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag. Brukermål i regulerte innsjøer: En del generelle målsettinger og eksempler på tiltak som vil bidra til måloppnåelse (nummerert under) kan formuleres, som gir ambisjonsnivå for vannforekomsten. For å evaluere effekt av tiltak bør brukermål konkretiseres detaljert nok til at effekt av tiltak kan 74

75 dokumenteres (se tekstboks). For innsjøer innebærer dette spesifikke mål på fiskebestandens størrelse, vekst og sammensetning. 1) Økt fiskeproduksjon For å øke den totale mengden fisk produsert i en innsjø pr år, må de fundamentale produksjonsforholdene forbedres og bringes nærmere den opprinnelige naturtilstanden. Dette kan oppnås gjennom å gjøre endringer i reguleringshøyde eller tappe-/fylleregime gjennom året som øker produktiviteten i littoralsonen. Bedret næringsstatus kan også oppnås gjennom redusert oppholdstid i produksjonssesong eller aktiv gjødsling av innsjøen opp til et nivå som samsvarer med naturtilstanden. Som tiltak vil de ovenfornevnte også ha positiv effekt på andre biologiske elementer i økosystemet. I innsjøer der rekruttering av fisk er begrensende for fiskeproduksjonen (store innsjøer med lite tilgjengelig/egnet bekkeareal for gyting) kan tilrettelegging for bedrede gyte og vandringsforhold i tilstøtende bekker bedre rekruttering av ørret til bestanden. 2) Bedret vekst og kondisjon i fiskebestanden En fiskebestands attraktivitet som sports og matfisk kan økes uten å endre de fundamentale produksjonsforholdene i økosystemet. Dette kan oppnås gjennom målrettet uttak av fisk og dermed bedret mattilgang (og vekst) hos gjenværende fisk. Utsett av stor settefisk som kan beite ned småvokst fisk, og dermed bedre vekstforholdene for resten av bestanden er også et mulig tiltak. 3) Endret artssammensetning i fiskebestanden Innsjøregulering favoriserer ofte røye framfor ørret i sjøer der disse lever sammen og Eksempel på brukermål, innsjø Ørreten i X-vatn skal ha en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 5,2 cm, og fangstutbyttet skal være 25 fisk pr garnnatt i standard overvåkingsfiske innen Dagens tilstand er gjennomsnittlig årlig tilvekst på 4,8 cm, og 20 fisk pr garnnatt. Dersom både økt vekst og økt totalt fangstutbytte inngår i brukermål, vil tiltak under punkt 1 være aktuelt. Dersom man nøyer seg med kun økt vekst vil tiltak under punkt 1 og 2 være aktuelle. Andelen ørret i standard overvåkingsfiske skal økes til 30% fra dagens 5% i Y-vatn Tiltak under punkt 3 vil være aktuelle, også enkelte tiltak under punkt 1 og 2 vil kunne bidra til å oppnå dette brukermålet. Formuleringer av brukermål som går spesifikt på fiskens kvalitet, kjøttfarge og infeksjonsgrad av parasitter kan også benyttes hvis det lokalt er ønske om dette. På samme måte som for fangstutbytte og veksthastighet kan disse formuleres som en målbar størrelse: I Z-vatn skal <60% av ørret over 20 cm ha rød kjøttfarge og under middels infeksjonsgrad av innvollsparasitter. Dagens tilstand er >30% med rød kjøttfarge og ca 40% med over middels infeksjonsgrad. Fordelen med et slikt brukermål kan være at lokale personer selv kan gjennomføre evaluering av nåtilstand og effekt av tiltak. Tiltak som bedrer fiskens vekst vil ofte også ha positiv effekt på kvalitetsorienterte brukermål. 75

76 konkurrerer om ressursene. Ørret benytter i større grad strandsonen for fødesøk, og er avhengig av rennende vann for reproduksjon, mens røya kan beite i de frie vannmassene og benytte selve innsjøen som gyteområde. Tilrettelegging for bedrede gyte og vandringsforhold i tilstøtende bekker kan bedre rekruttering av ørret til bestanden. Utsetting av fisk kan ha samme effekt. Brukermål i regulerte elver: På samme måte som for innsjøer kan det for elver også formuleres generelle målsetninger med eksempler på tiltak (nummerert under) som gir ambisjonsnivå og føringer på spesifikke brukermål (se tekstboks). For elver vil miljømålene avhenge en del av elvas funksjon (leveområde gjennom hele livssyklus eller kun gyte/oppvekstområde). 76 1) Økt produksjon av yngel og ungfisk Økt produksjon vil ofte kreve økt eller mer stabil vannføring, noe som krever frivillige eller pålagte restriksjoner i vannføring. I noen tilfeller kan produksjonen økes med å bedre habitatforhold og/eller næringsforhold. 2) Stabil årlig gyting med normal klekkesuksess I vannforekomster med svært variabel vannføring kan tilgang til gyteplasser og overlevelse av rogn være svært variabel mellom år. Et tiltak her kan være at man sikrer gyting og overlevelse i tørre år gjennom særskilte avtaler som sikrer en minumumsvannføring, og derigjennom en mer stabil fiskeproduksjon. 3) Alle årsklasser av ungfisk skal være tilstede i forventet mengde Tetthet av ungfisk er et eget biologisk kvalitetselement i vannforskriften, og det er utformet egne retningslinjer for vurdering av dette. Et brukermål som kan være aktuelt i mindre påvirkede systemer kan være at tettheten av ungfisk skal ligge i klasse svært Eksempel på brukermål, elv I X-elv skal produksjon av ungfisk dobles i forhold til dagens produksjon. Ved å øke vanndekt areal (med egnede vannhastigheter) kan dette målet oppnås, enten ved økt vannføring eller andre habitatforbedrende tiltak. Produksjonen pr areal kan økes også uten økning i vanndekt areal gjennom habitatforbedring eller bedret tilgang på næring for fiskens næringsdyr. Y-elv skal ha årlig vellykket reproduksjon. Tiltak som bedrer vandringsforhold og/eller gir stabil vintervannføring som forhindrer tørrlegging, vil kunne oppfylle dette brukermålet. Dette brukermålet er mest aktuelt i mindre elver og bekker. Gytebestandsmålet i Z-elv skal oppfylles hvert år, og i enkeltår overoppfylles med 50% Mange tiltak kan til sammen bidra til oppnåelse av et slikt brukermål. Det vil være opp til rettighetshavere å formulere et slikt brukermål, gjerne gjennom driftsplanarbeidet Bestanden av elvemusling skal ha årlig reproduksjonsmulighet Dette målet fordrer kontinuerlig rekruttering av ungfisk i elva, og vil henge sammen med mål 1 og 2.

77 god, dvs. en klasse over minimumskravet på klasse god. 4) Oppfyllelse av gytebestandsmål i regulerte anadrome vassdrag I regulerte anadrome vassdrag kan brukermål formuleres som årlig oppnåelse av gytebestandsmålet for laks, eller et valgt % nivå over gytebestandsmålet. Det vil være naturlig å benytte målformuleringer i godkjente driftsplaner for anadrome vassdrag som brukermål i disse tilfellene. Alle typer tiltak nevnt ovenfor, samt reguleringer av fisket og utbedringer av vandringsvei er aktuelle tiltak for oppnåelse av brukermål. Dokumentasjon av måloppnåelse For regulerte innsjøer i Nordland er det framskaffet god dokumentasjon på mange fiskebestander gjennom regulantprosjektet og andre fiskebiologiske undersøkelser. Dette materialet kan benyttes til å se på forbedringspotensialet i enkeltinnsjøer, og sammenligne tilstand mellom innsjøer med ulik grad av reguleringspåvirkning. Undersøkelsene er gjennomført etter standard metodikk der garnfiske gir mål på fangstutbytte, og alders og vekstanalyser gir fiskens veksthastighet pr år. Ved å definere en ønsket tilstand på fiskebestanden og iverksette tiltak, kan man underveis og i ettertid dokumentere om dette ga ønsket effekt. For en rekke regulerte elver finnes det tetthetsdata på ungfisk basert på standard el-fiskemetodikk (NS-EN14011, 3 fiskeomganger på oppmålt areal) som gir bestandsdata som er direkte anvendbare (klassifiseringsdata) i vannforskriftsammenheng. Med slike data som utgangspunkt, supplert med økt fokus på yngelproduksjon (0+) og helhetlig kartlegging av vassdraget (Anbefalt metodikk i Bergan m.fl. 2012) kan brukermål formuleres. Gytefiskkartlegginger skjer i mange større anadrome vassdrag, og benyttes til å anslå størrelse på gytebestanden. Slike årlige tellinger vil kunne gi data på måloppnåelse. Det kan også knyttes brukermål til andre forhold som indirekte angår fiskebestanden. For eksempel er rødlistearten elvemusling (Margaritafera margaritafera) avhengig av yngel av laksefisk for å formere seg (larvene sitter på fiskens gjeller første leveår). 77

78 Tabell 7 Oversikt over vassdragskonsesjoner som kan revisjonsbehandles innen 2022 Vassdrag Tiltakshaver Navn Kommune Konsesjonsnr. Forsåvassdraget, Hjertevatn Håkvikelva Revisjon åpnet Indre Sildvikelv/ Rombakselv Skjomenvassdraget Ballangen Komm. Elverk Narvik Energi AS Regulering Hjertevasselva/sørelva Ballangen 1754 Regulering Hjertevatn i Forsåvassdraget og overføring Rauvatn til Hjertevatn Sørelva Ballangen 19 Regulering av Hjertevatn i Forsåvassdraget og overføring av Rauvatn Håkvikelva Narvik 847 Ytterligere regulering av Håkvikvassdraget Nordkraft AS Indre sildvikelva Narvik 161 Erverv, regulering, overføring m.v. for utbygging av Sildvik kraftanlegg Statkraft SF Skjoma-vassdraget Narvik 493 Statsregulering av Skjomenvassdragene m.v. Dato for revisjonsadgang Storelva/ Nygårdvassdraget Narvik Energi AS Storelva Narvik 879 Ytterligere regulering av Nygårdsvassdraget Storelva Narvik 878 Regulering av Nygårdsvassdraget Storelva Narvik 880 Regulering av Lille Fiskeløsvatn i Nygårdsvassdraget i Ankenes Storelva Narvik 1138 Overføring av Brudesløret til Nygårdsvassdraget Taraldsvikelva Narvik Energi AS Forsneselva Narvik 641 Erverv av fallretter i Taraldsvikelva, Bygging av Taraldsvik kraftverk Brukerundersøkelse I prosjektet er det bedt om innspill fra brukerinteressene i regulerte vassdrag på følgende: 1. Hva slags problem og utfordringer, som følge av vassdragsreguleringer, kjennes det til i vannområdet? 2. Hvilke tiltak foreslås det for å forbedre disse forholdene? 3. Hvis det er ønsker om brukermål for enkelte vassdrag, så beskriv dette, og for hvilke/t vassdrag det gjelder. I Ofotfjorden kom det innspill fra Skjomen Bygdeutvalg og Skjomdalen Grunneierlag samt Elvegard grunneierlag ang. Skjomenvassdraget (se eget dokument Brukerinteressen i regulert vassdrag i Ofotfjorden vannområde. 78

79 Tabell 8 Påvirkning av kraftutbygging i de viktigste vassdragene Påvirkningstype Vannforekomst Kommune Risikovurdering Påvirkningsgrad Kommentarer Austerdalselva nedre R Børselva R Hejdijåhkå (Muskenelva) R Håkvikelva nedstrøms Silvatnet R Lakselva i Beisfjord R Rombakselva nedre R Skjoma (Elvegårdselva) R Sørelva R Tysfjord Risiko Overføring av vann Stor Elva er fraført til Sørfjord kraftselskap med pålegg om slipp av minstevannføring fra Vatn 621. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Ballangen Risiko Med minstevannsføring Stor Reguleringen av Børsvatnet og overføring av vassdraget til Bjørkåsen kraftverk har ført til sterkt redusert årlig vannføring og mindre flommer i Børselva. Det er vedtatt et minstevannslipp på minimum 100 l/s hele året og et prøvereglement som kan gi et slipp på inntil 5m2/s mellom 15.mai og 15.nov slik at samlet slipp gjennom året kan være 500 l/s. Redusert vannføring kombinert med forurensning/overgjødsling er årsakene til gjengroingsproblemene i Børselva. Tysfjord Risiko Overføring av vann Stor Elva har redusert vannføring på grunn av fraføring av vann til Slunkajavrre og Rekvatn kraftverk. Vedtatt ved kgl.res. 27. juni Narvik Risiko Uten minstevannsføring Narvik Risiko Fysisk endring av elveløp Stor Stor Elva er fraført til Håkvik kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 7. oktober Vassdraget i stor grad påvirket av kanalisering og erosjonssikringer. Narvik Risiko Overføring av vann Middels Rombakselva ar fått redusert vannføring ved fraføring av vatn til Sildvikvatnet og Sildvik kraftverk. Det er pålagt minstevannføring på 100 l/s i Sørdalselva/Hundalselva. Vedtatt ved kgl.res Narvik Risiko Overføring av vann - uten minstevannsføring Stor Vassdraget har sterkt redusert vannføring uten pålegg om minstevannføring ved fraføringen av vatn til Sør-Skjomen kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Av et naturlig nedbørsfelt på 858 km2 er restfeltet til Skjoma i dag bare på 185 km2. Ballangen Risiko Annen regulering Middels Varierende vannføring som i betydelig grad avhenger av hvordan Hjertvatnet kraftverk kjøres. Problemer med tilslamming av bunnsubstrat trolig pga erosjon i reguleringsmagasin (Hjertvatnet). 79

80 Tabell 9 Tiltak i de viktigste regulerte vassdrag (NVE) Vannforekomst Kommuner Tiltak Kommentarer Austerdalselva nedre R Tysfjord Biotopforbedrende tiltak (kulper m.m.). Problemer med tilslamming av substrat. Børselva R Hejdijåhkå (Muskenelva) R Ballangen Tysfjord Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset verneverdiene i Grunnvatnet naturreservat og ørretbestanden behov. Biotopforbedrende tiltak. En rekke restaureringstiltak er gjennomført gjennom Børselvprosjektet. Supplere tiltak kan være aktuelt. Slipp av minstevannføring vil kunne bidra til bedre vannkvalitet pga økt fortynning. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov. Vedlikehold av terskler/biotopforbedrende tiltak. Prioritet 1 i nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen NVE rapport Håkvikelva nedstrøms Silvatnet R Narvik Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset sjøørretens behov. Biotopforbedrende tiltak. Tappe-/fyllingsrestriksjoner i Storvatnet. REVISJON ER ÅPNET! Nasjonal (NVE og MD) gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 (NVE rapport nr. 49/3013). Sjøørretførende strekning I Håkvikelva er bonitert og kartlagt i regi av Regulantprosjektet (Halvorsen 1999). Biotopforbedrende tiltak ble foreslått. Lakselva i Beisfjord R Rombakselva nedre R Narvik Narvik Justeringer av eksiterende tiltak. Vurdering av nye tiltak i hovedelva Restaurere gamle biotoptiltak. Øke minstevannføringen i Hunddalselva om sommeren. Det er gjennomført flere miljøforbedrende tiltak de senere år i vassdraget Prioritet 1 i nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen NVE rapport Vassdraget bør prioriteres på topp i Nordland. Skjoma (Elvegårdselva) R Narvik Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov. Utbedring av limnograf. Biotopforbedrende tiltak, inkl. miljøtilpasning av terskler og erosjonssikringer (flere tiltak er gjennomført og NVE har gitt pålegg om helhetlig biotoptiltaksplan). Utplanting av lakserogn i Skjoma ovenfor dagens vandringshindre i Lillefallet og Storefallet (pågår). Bygging av fisketrapper i Lillefallet og Storefallet? Tappe-/fyllingsrestriksjoner i reguleringsmagasinene. Prioritet 1 i nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen NVE rapport Vassdraget bør prioriteres på topp i Nordland. Sørelva R Ballangen Vedlikehold av fisketrapp i Sagfossen. I tiltakstabellene er det oversikt over virkemidler, tiltakshaver m.v. 80

81 I Narvik kommune ligger så og si alle utbyggingene i friluftslivsområder. På Skjomenfjellet hindrer nedtappinger om vinteren ferdsel over vannene. I tillegg er isfisking på en del vann ikke aktuelt lengre. Generelt kan man si at de store og mange utbyggingene i Narvik kommune har redusert/hindret ferdsel i naturen, og dermed også mulighet for rekreasjon i disse områdene. Viktigheten av noen vassdrag for biologisk mangfold er underrapportert i NVE sin rapport fra oktober Det er laget noen frivillige avtaler med regulanter. Ikke alle disse blir fulgt opp. Det er derfor viktig at noen har hovedansvar for at tiltak blir utført. Fylkesmannen og MD kan gi pålegg i forhold til påvirkning av fiskebestand. 81

82 4.9.3 Morfologiske endringer Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Bekkelukking, Dumping/fylling av masser, Fisketiltak/terskler, Fiskevandringshinder, Fysisk endring av elveløp, Landbrukstiltak, Landbrukstiltak landinnvinning, Permanent tørrlegging/avskjerming, Renskning/mudring, Vandringshinder, Infrastruktur på land, Inngrep for tømmerfløting, Konstruksjoner i elv. Fiskevandringshindre Navn Økologisk tilstand Påvirkningsgrad Kommentarer Bøelva nedre, Ballangen R Dårlig Stor Rett oppstrøms utløpet (øverst i tidevannssonen) skaper en betongelementkulvert (RV 819) med flat bunn og vannstandssprang nedstrøms problemer for oppgang av sjøørret. Dette gjør at 1-2 km potensiell sjøørretførende strekning oppstrøm blir dårlig utnyttet som gyte- og oppvekstområde. Aktuelt tiltak er å anlegge terskel nedstrøms kulverten for å heve vannstanden tilstrekkelig til at naturlig fiskevandring blir reetablert. Hundelva, Evenes R Dårlig Stor Ligger i Austervikvassdraget som er et verna vassdrag. Hundelva anses som en viktig gyteelv for ørretbestanden i Holmvatnet + elvemusling. Ca 1,2 km gyteelv oppstrøms vandringshinder/e10. Høy vannstand i Holmvatnet under befaringen ( ) gjorde at det ikke var vannstandssprang nedstrøms rør. På lavere vannstand (eks. i gytetida) skal vannstandsspranget være ca. 0,7 m iflg. grunneiere. Erosjon i elvesving rett nedstrøms vegen gjør at elva er i ferd med å "skjære gjennom". Demningseffekt oppstrøms rør/veg har ført til sedimentering av slam ca. 300 m oppover elva. Akt. tiltak: Terskel nedstrøms, erosjonssikring i elvesving. Stort lokalt engasjement. Kontaktpersoner: Indre Evenes grunneierlag v/ Sigbjørn Astrup og Bersvein Gulljord. Austervikvassdraget er et verna vassdrag. Røytelva (ca 2,5 km) anses som en viktig gyteelv for ørretbestanden i Austervikvatnet og Grunnvatnet. Ca 1,2 km elvestrekning mellom vandringshinder/e10 og Grunnvatnet. Grunneierne mener bestanden i Grunnvatnet har blitt tynnere de seinere år. Dette kan bl.a. ha sammenheng med vanskelige oppvandringsforhold. Akt tiltak: 2 terskler nedstrøms kulvert ev. bytte ut kulverten (ca. 1,5 m vannstandssprang nedstrøms + stort fall inne i kulverten). Stort lokalt engasjement. Kontaktpersoner: Indre Evenes grunneierlag v/ Sigbjørn Astrup og Bersvein Gulljord. Røytelva, Evenes R Dårlig Stor Svanvasselva, Evenes R Dårlig Stor Ligger i Austervikvassdraget som er et verna vassdrag. Svanvasselva anses som en viktig gyteelv for ørretbestanden i Holmvatnet. Ca 1,5 km gyteelv mellom vandringshinder/e10 og Svanvatnet. Høy vannstand i Holmvatnet under befaringen gjorde at det ikke var vannstandssprang nedstrøms rør. På lavere vannstand (eks. i gytetida) skal vannstandsspranget være ca. 0,5 m iflg. grunneiere. Akt. tiltak: Skift ut til større rørdiameter + senk rør. Stort lokalt engasjement. Kontaktpersoner: Indre Evenes grunneierlag v/ Sigbjørn Astrup og Bersvein Gulljord. 82

83 Fiskevandringshindre forts. Navn Økologisk tilstand Påvirkningsgrad Kommentarer Mølnelva ved Heggstad R Dårlig Middels F691 krysser elva ca. 500 ovenfor utløpet i sjøen. To betongrør, ca. 30 cm fall nedstrøms. Fin elv med gode gyte- og oppvekstforhold ca 600 m forbi vegen opp til foss/vandringshinder. Elvemusling både på og ovenfor sjøørretførende strekning. Vannverk i Hegstadvatnet "tørrlegger" elva i perioder. Ulvikelva, Tjeldsund R Dårlig Stor E10 krysser elva rett oppstrøms utløpet i sjøen. Betongkulvert med flat bunn (elementer). Fisk kommer opp på høy vannføring. Trolig vanskelige oppgangsforhold for sjøørret på lavere vannføring (lekkasje mellom elementer?). Ca. 1,5 km strekning til naturlig vandringshinder. En stor del av elva er relativt storsteinet og stri. Midtparti på ca. 300 m med moderat strøm og gode gyteforhold. Akt. tiltak: Terskel nedstrøms kulvert + "trapp" inne i kulvert. Vågeelva, Tjeldsund R Storjordelva nedre, Tysfjord R Moderat Middels F711 krysser elva ca. 100 m ovenfor munningen. Brukbare oppgangsforhold gjennom kulverten på høy vannføring. Ca. 20 cm vannstandssprang under befaringen. Oppgangsproblemer på lavere vannføring, jf. befaringsnotat/forslag tiltak av utarbeidet av Ferskvannsbiologen (Øyvind Kanstad Hanssen). Knut Hoseth (NVE) skal ha gitt sine anbefalinger til planen. Oppgangsproblemene fører til redusert utnyttelse av produksjonspotensiale for sjøørret på strekningen oppstrøms kulverten, inkl. Vågevatnet og innløpsbekken (totalt ca. 2 km). Dårlig Stor Omtrent 200 m opp fra sjøen danner kulverten under E6 et vannstandssprang på ca. 40 cm. Vegkulverten og spranget skaper problemer for oppgang av fisk, spesielt yngel/ungfisk. Dette gjør at til dels gode gyte- og oppvekstmuligheter på en ca. 1 km potensiell sjøørretførende strekning oppstrøms blir dårlig utnyttet. Nedstrøms kulverten er det en relativt dyp "grytekulp". Det ligger godt til rette for å anlegge en terskel i utløpet av kulpen som kan heve vannstanden i 50 cm slik vandringshinderet forsvinner. Det er sendt forespørsel til lokale avdelinger av Jeger & Fisk om innspill på eventuelle fiskevandringshindre på kommunale veier. 83

84 Tabell 10 Statens Vegvesen er sektormyndighet og har levert tiltak for noen av de påvirkede vannforekomstene. Vannforekomst Påvirkning Tiltak Tiltakshaver Kostnad Bøelva nedre R Fiskevandringshinder Anlegge terskel nedstrøms kulvert for å heve vannstand tilstrekkelig til reetablering av naturlig fiskevandring. Statens vegvesen Ukjent Hundelva R Fiskevandringshinder NVE V/Kjell Pedersen lager forslag til løsning - utfordrende fordi ingen definerbar bekk nedstrøms kulvert Statens vegvesen Ukjent - men antatt betydelig Mølnelva ved Heggstad R Fiskevandringshinder SVV: Ukjent Statens vegvesen SVV: Ukjent Røytelva R Fiskevandringshinder Bytte ut kulvert (ca 1,5 m vannstandssprang nedstrøms + stort fall inne i kulvert) - og legge den slakkere og rettere? Statens vegvesen Ukjent - men antatt betydelig Storjordelva nedre R Fiskevandringshinder Heve vannstand i kulvert 50 cm ved å bygge terskel. Statens vegvesen Ukjent Svanvasselva R Fiskevandringshinder Evenes kommune: "Skift ut til større rørdiameter + senk rør." Ulvikelva R Fiskevandringshinder SVV: Terskel nedstrøms kulvert + "trapp" inne i kulvert Statens vegvesen Vågeelva R Fiskevandringshinder SVV: Se egen rapport fra Øyvind Kanstad Hanssen PAR: Vågeelva har oppvandring av anadrom sjøørret, det foreslås at fiskevandringshindringene utbedres slik at vassdragets gytepotensiale tilbakeføres til det normale. Statens vegvesen 84

85 Vannuttak Vannforekomst Økologisk tilstand Dammen Kjøpsvik L Risikovurdering Påvirkningstype Moderat Risiko Vannforsyningsreservoir Påvirkningsgrad Stor Kommentarer Har trolig opprinnelig vært elv og er nå oppdemmet til en innsjø. Var tidligere hoveddrikkevannskilde til Kjøpsvik, men er nå reservevannkilde. Norcem tar sitt p rosess-vann fra dammen. Isvatnet L Dårlig Risiko Drikkevannsforsyning Ukjent Narvik vannbehandlingsanlegg Pe Elv fra Isvatnet R Dårlig Risiko Drikkevannsforsyning Ukjent Narvik Forsneselva R Dårlig Risiko Drikkevannsforsyning Ukjent Narvik R Udefinert Risiko Drikkevannsforsyning Ukjent Narvik Mølnelva R Udefinert Risiko Drikkevannsforsyning Ukjent Lødingen Hamndalselva R Dårlig Risiko Drikkevannsforsyning Stor Lødingen vestbygd Mølnelva ved I Heggstad Vann-Nett er det lagt inn noen vannforekomster med påvirkning av vannuttak. Det er for lite kunnskap om konsekvens for biologisk mangfold. I Mølnelva ved Heggstad er det registrert dårlig tilstand for elvemusling på grunn av liten vannføring. Mulige tiltak: Videre problemkartlegging av konsekvenser for biologisk mangfold i vannforekomster med vannuttak Mølnelva: NVE vurderer å kalle inn til konsesjonsbehandling med vilkår om minstevannsføring. 85

86 4.10 Andre miljøutfordringer Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Elvegårdselva R Udefinert Risiko Annen påvirkning Middels Lakselva i Beisfjord R Udefinert Risiko Annen påvirkning Middels Rombakselva nedre R Udefinert Risiko Annen påvirkning Stor Skjoma (Elvegårdselva) R Dårlig Risiko Annen påvirkning Middels Austerdalselva nedre R Laksestammen vurdert som sårbar pga. neg. effekter av kraftutbygging. Laksestammen vurdert som sårbar pga. neg. effekter av kraftutbygging. Udefinert Risiko Annen påvirkning Stor Neg. effekter av kraftutbygging. Elv fra Gammelofvatnet R Dårlig Risiko Annen påvirkning Stor Neg. effekter av kraftutbygging. Hejdijåhkå (Muskenelva) R. Dårlig Risiko Annen påvirkning Stor Neg. effekter av kraftutbygging. Annen påvirkning registrert i Vann-Nett er anadrom strekning i vassdrag. 86

87 4.11 Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ksmvf i kystvann Vannforekomst Begrunnelse for kandidat Samlet økologisk tilstand Korsnes Moloer mot sør og øst. Havneanlegg Dårlig Lødingen Havn Havn, fergekai over 50% av kystlinje utbygd Dårlig C Narvikbukta C LKAB har eget mekanisk verksted med industrifylling som grenser til havneområdet i tillegg til at det i området Narvik by - Ankenes (bydel i Narvik) er vegutbygginger, utfyllinger til industriformål, bunkrings- og tankanlegg, mekaniske verksteder, småbåthavn og ulike kaianlegg, bla, oljekaianlegg, som kan gi forurensinger og påvirke strømforhold. Åpningen mot Indre Beisfjord er mye utfylt, noe som sannsynligvis har medført hydromorfologiske endringer, og det er planer om videre utfylling. Svært dårlig 87

88 ksmvf innsjø - I Vannforekomst Årsak k SMVF Økologisk Bruavatnet Bruavatnet er regulert 3,5 m ved heving (HRV 425 m og LRV 421,1 m). Vedtatt ved kgl.res. tilstand Moderat L av 15. desember Brynvatnet L Børsvatnet L Dammen Kjøpsvik L Fiskeløysvatnet L Forsnesvatnet L Gammeloftvatnet L Gautelisvatnet L Hjertvatnet L Inner Sildvikvatnet L Iptojavri L Isvatnet L Jernvatnet L Kjårdavatnet L Lille Fiskelausvatnet L Lossivatnet L Vannet er regulert med 80 meter (HRV 515 moh, LRV 435 moh) ved heving 24,7 meter og senking 55,3 meter. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Vannet er regulert med 4,6 meter (HRV 89,5 moh, LRV 84,9 moh) ved heving 4,6 meter. Vedtatt ved kgl.res. 19. februar Har trolig opprinnelig vært elv og er nå oppdemmet til en innsjø. Var tidligere hoveddrikkevannskilde til Kjøpsvik, men er nå reservevannkilde. Norcem tar sitt prosessvann fra dammen. Vannet er regulert 23 meter (HRV 347,5 moh, LRV 324,5 moh) ved heving 7 meter og senking 16 meter. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Opprinnelig konsesjon av 5. juli Innsjøen er regulert 19,7 m ved senkning. Antas å gi store effekter på økologien i innsjøen. Vannet er regulert med 42,3 meter (HRV 712,3 moh, LRV 670 moh) ved senking 42,3 meter. Vedtatt ved kgl. res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. av 3. desember 1982 Gautelisvatnet er opprinnelig tre innsjøer (Båtsvatn, Gautelisvatn og Vannaksvatn) som i dag utgjør en innsjø ved øvre reguleringsgrense. Båtsvatn er regulert 33 meter (HRV 858 moh, LRV 825 moh) ved heving 17 meter og senking 16 meter. Gautelisvatn er regulert 18 meter (HRV 858 moh, LRV 840 moh) ved heving 6 meter og senking 12 meter. Vannaksvatn er regulert 5 meter (HRV 858 moh, LRV 853 moh) ved heving 5 meter. Vedtatt ved kgl.res. 1. august Vannet er regulert med 15,3 meter (HRV 254,3 moh, LRV 239 moh) ved senking 15,3 meter. Vedtatt ved kgl. res 18. november Innsjøen er regulert med 60 m (HRV: 680 moh, LRV: 620 moh) ved 25,7 m heving og 34,3 m senking vedtatt ved kgl.res Innsjøen er regulert 10 meter (HRV 615 moh, LRV 605 moh) ved heving 4 meter og senking 6 meter. Vedtatt ved kgl.res. 1. august Innsjøen er regulert 30 meter ved senkning. Antas å gi store effekter på økologien i innsjøen. Jernvatnet er opprinnelig to vann (Nedre Jernvatn og Øvre Jernvatn) som i dag utgjør et sammenhengende vann ved øvre reguleringsgrense. Nedre Jernvatn er regulert 33,7 meter (HRV 298,5 moh, LRV 264,8 moh)ved heving 15,7 meter og senking 18 meter. Øvre Jernvatn er regulert med 13,7 meter (HVR 298,5moh, LVR 284,8 moh)ved heving 13,7 meter. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Opprinnelig konsesjon av 5. juli Innsjøen er regulert 26 meter (HRV 615 moh, LRV 589 moh) ved heving 7 meter og senking 19 meter. Vedtatt ved kgl.res. 1. august Vannet er regulert 17 meter (HRV 441,33 moh, LRV 424,33 moh) ved heving 2 meter og senking 15 meter. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Innsjøen er regulert 34 m ved senkning vedtatt ved kgl.res Svært dårlig Moderat Moderat Dårlig Dårlig Svært dårlig Dårlig Dårlig Moderat Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Moderat 88

89 ksmvf innsjø - II Vannforekomst Årsak k SMVF Økologisk tilstand Nervatnet L Niingsvatnet L Silvatnet L Sirkelvatnet L Skitdalsvatnet L Store Kjerringvatnet L Store Trollvatnet L Storvatnet L Sætervatnet/ Nygårdsvatnet L Øvre Kjørisvatnet L Vestlige del av vannet er regulert 5,6 meter (HRV 220,6 moh, LRV 215 moh) ved heving 5,6 meter. Østlige del av vannet er regulert med 2,5 meter (HRV 220,6 moh, LRV 218,1 moh) ved heving 2,5 meter. Vedtatt ved kgl.res. 7. oktober Niingsvatnet er regulert 16 m (HRV 510 moh, LRV 494 moh). Konsesjon gitt / Innløpselva (Håkvikelva) er fraført til Håkvik kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 7. oktober Dette har ført til at Silvatnet har mistet mesteparten av vanntilførselen. Innsjøen er reguler 17 meter (HRV 273 moh, LRV 256 moh)ved heving 3 meter og senking 14 meter. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Opprinnelig konsesjon av 5. juli Innsjøen er regulert 18 meter (HRV 379 moh, LRV 361 moh) ved heving 6 meter og senking 12 meter. Vedtatt ved kgl.res. 31. august Vannet er regulert med 15,5 meter (HRV 577,5moh, LRV 562 moh) ved heving 3,5 meter og senking 12 meter. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Innsjøen er regulert med 9 meter (HRV 259 moh, LRV 250 moh) ved heving 2 meter og senking 7 meter. Vedtatt ved kgl.res. 12 desember Vannet er regulert 35,6 meter (HRV 258,6 moh, LRV 223 moh) ved heving 35,6 meter. Vedtatt ved kgl.res. 7. oktober Sætervatnet er opprinnelig tre vann (Nedre Nygårdsvatn, Øvre Nygårdsvatn og Setervatn) som i dag utgjør en samlet innsjø ved øvre reguleringsgrenser. Nedre Nygårdsvatn er regulert 9 meter (HRV 259 moh, LRV 250 moh) ved heving 9 meter. Øvre Nygårdsvatn er regulert 5,2 meter (HRV 259 moh, LRV 253,8 moh) ved heving 5,2 meter. Setervatn er regulert 4,45 meter (HRV 259 moh, LRV 254,55) ved heving 4,45 meter. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Opprinnelig konsesjon av 5. juli Innsjøen er regulert 10 meter (HRV 885 moh, LRV 875 moh) ved senking 10 meter. Vedtatt ved kgl.res. 1. august Moderat Moderat Dårlig Dårlig Moderat Dårlig Moderat Dårlig Dårlig Dårlig 89

90 ksmvf elver - I Vannforekomst Begrunnelse for kandidat Økologisk tilstand Arneselva R Austerdalselva nedre R Austerdalselva øvre R Børselva R Cunojohka R Elv fra Blåisvatnet, nedre del R Elv fra Gammelofvatnet R Elv fra Hjertvatnet R Elv fra Isvatnet R Elv fra Jernvatnet R Elv fra Moskkueoalli R Elv fra Skitdalsvatnet R Elv overført til Kjårda og til Sør Skjomen - NB! Sjekk navn kart R Fiskelauselva R Forsneselva R Goigejohka R Hejdijåhkå (Muskenelva) R Hestneselva nedstrøms Dammen Kjøpsvik R Håkvikelva mellom Nervatnet og Storvatnet R Håkvikelva mellom Silvatnet og Nervatnet R Elva er fraført til Arneselv Kraftverk med pålegg om slipp av en minstevannføring fra Bruavatnet på 20 l/s hele året. Vedtatt ved kgl.res. av 15. desember Elva er fraført til Sørfjord kraftverk med pålegg om slipp av minstevannføring fra Vatn 621. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Elva er fraført til Sørfjord kraftanlegg med pålegg om minstevannføring fra Vatn 621. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Reguleringen av Børsvatnet og overføring av vassdraget til Børsvatn kraftstasjon har ført til betydelig redusert årlig vannføring og mindre flommer i Børselva. Det er vedtatt et minstevannslipp på minimum 100 l/s hele året og et prøvereglement som kan gi et slipp på inntil 5m2/s mellom 15.mai og 15.nov slik at samlet slipp gjennom året kan være 500 l/s. Redusert vannføring er en av årsakene til tilgroing i Børselva. Sealggajohka er overført til Norddalen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Dette gir redusert vannføring i Cunojohka. Vedtatt ved kgl.res Elva har fått sterkt redusert vannføring ved fraføring av vatn til Sildvik kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Elva er fraført til Sørfjord kraftanlegg uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Elva er fraført til Hjertevatn kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 18. november Elva er overført til Forsnesvatn uten pålegg om minstevannføring. Elva har fått sterkt redusert vannføring ved fraføring av vann til Nygård kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Elva er overført til Norddalen kraftverk og videre Ipto og Sør Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Elva har fått endret vannføring gjennom året pga. regulering av Skitdalsvatn uten pålegg om slipp av minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 31. august Elva er overført til Kjårda og til Sør Skjomen kraftverk via Ipto uten pålegg om minstevannføring. Det er bygget en inntaksdam i elva. Vedtatt ved kgl.res Fiskelauselva har fått endret vannføring gjennom året pga. reguleringen av Fiskeløysvatnet (regulert 23 meter) uten pålegg om slipp av minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Opprinnelig konsesjon av 5. juli Elva er fraført til Taraldsvik kraftverk og vannforsyning uten pålegg om minstevannføring. Elva har sterkt redusert vannføring på grunn av fraføring av vann til Slunkajavrre og Rekvatn kraftverk. Vedtatt ved kgl.res. 27. juni Elva har redusert vannføring på grunn av fraføring av vann til Slunkajavrre og Rekvatn kraftverk. Vedtatt ved kgl.res. 27. juni Vannføringen er sterkt påvirket av drikkevannsuttak til Kjøpsvik og uttak av prosessvann til Norcem. Elva går i tunell fra Storvatnet til Nedstevatnet (Nervatn), uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 7. oktober Elva er fraført til Håkvik kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 7. oktober Dårlig Dårlig Moderat Dårlig Moderat Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Udefinert Dårlig Dårlig Udefinert Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig 90

91 ksmvf elver - II Vannforekomst Begrunnelse for kandidat Økologisk tilstand Håkvikelva nedstrøms Elva er fraført til Håkvik kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved Dårlig Silvatnet R kgl.res. 7. oktober Inner Sildvikelva Elva har fått sterkt redusert vannføring pga fraføring av vatn til Sildvik kraftverk Dårlig R uten slipp av minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Iptojohka R Elva er kunstig ved at avløpet fra Rundtindvatn er ledet ned til Ipto ved sperredam i Dårlig elva (ved veien) og delvis sprengning av kanal ned til Ipto. Vedtatt ved kgl.res Iptojohka R Elva er kunstig ved at avløpet fra Rundtindvatn er ledet ned til Ipto ved sperredam i Dårlig elva (ved veien) og delvis sprengning av kanal ned til Ipto. Vedtatt ved kgl.res Jernvasselva R Jernvasselva har fått sterkt redusert vannføring store deler av året pga Dårlig reguleringene av de ovenforliggende innsjøene Jernvatnet (regulert 33,7 meter) og Sirkelvatnet (regulert 17 meter) uten krav om slipp av minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res. 12. desember Kjørriselva R Elva har fått redusert vannføring på grunn av fraføring av vatn til Båtsvatn kraftverk Moderat uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Kobbelva R Elva har sterkt redusert vannføring ved at nedslagsfeltet til Kjørris og Gautelis er Dårlig overført til Ipto og Sør-Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Kvitforselva R Kvitforselva har sterkt redusert vannføring pga reguleringen av Niingsvatnet uten Dårlig krav om slipp av minstevannføring. Niingsvatnet er regulert 16 m (HRV 510 moh, LRV 494 moh). Konsesjon gitt / Den øverste kilometeren av Kvitforselva er tilnærmet tørrlagt, mens restfeltet fra Buvatnet bidrar med en del vann på de nederste ca. 2 km av elva. Lakselva i Beisfjord R Vassdraget i stor grad påvirket av kanalisering og erosjonssikringer. Udefinert Melkevasselva R Nekkaelva R Nordbotnelva R Nordbotnelva, sidebekk R Nordelva R Nuorjjojohka R Raselva R Rombakselva øvre, Sørdalselva og Hunddalselva med sideelver R Sealggajohka R Elva har fått redusert vannføring pga. overføring av delfelt til Hjertevatn kraftverk. Vedtatt ved kgl. res. 18. november Elva er fraført til Sørfjord kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Elva har fått redusert vannføring ved fraføring av vatn til Sildvikvatnet og Sildvik kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Bekken har fått sterkt redusert vannføring ved fraføring av vatn til Sildvik kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Nordelva har sterkt redusert vannføring på grunn av overføring av felt til Sælkajavre, Losivatn og bekkeløp til Ipto og Sør Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Elva har sterkt redusert vannføring ved at nedslagsfeltet til Gautelisvatnet Båtsvatnmagasinet) er overført til Båtsvatn kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Elva har fått sterkt redusert vannføring ved fraføring av vatn til Sildvik kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Vassdraget har fått redusert vannføring ved fraføring av vatn til Sildvikvatnet og Sildvik kraftverk. Det er pålagt minstevannføring i Sørdalselva. Vedtatt ved kgl.res Elva er overført til Norddalen kraftverk og videre Ipto og Sør Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Moderat Dårlig Moderat Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Dårlig 91

92 ksmvf elver - III Vannforekomst Begrunnelse for kandidat Økologisk tilstand Skaforsen R Skearrojohka (Stasjonselva) R Skjellelva R Skjoma (Elvegårdselva) R Små sidebekker i Norddalen R Storelva er overført til Sør Skjomen - Sjekk navn R Storelva og Åselva ved Nygård R Suttojohka R Sørelva R Sørfjordvassdraget R Taraldsvikelva nedre R Taraldsvikelva nedre R Taraldsvikelva øvre R Tverrelva R Tverrelva/Elveskardelva R Vassdraget er overført til Sildvik kraftverk via Sildvikvatnet - sjekk navn R Virakelva R Åselva R R Reguleringen av Børsvatnet og overføring av vassdraget til Bjørkåsen kraftverk har ført til betydelig redusert årlig vannføring og mindre flommer i Skaforsen. Det er vedtatt et minstevannslipp på minimum 100 l/s ved utløp Børsvatnet hele året og et prøvereglement som kan gi et slipp på inntil 5m2/s mellom 15.mai og 15.nov slik at samlet slipp gjennom året kan være 500 l/s. Elva er overført til Ipto og Sør Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Elva er overført til Ipto ved sperredam i elva uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Vassdraget har sterkt redusert vannføring uten pålegg om minstevannføring ved fraføringen av vatn til Sør-Skjomen kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Elva er overført til Norddalen kraftverk og videre Ipto og Sør Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Storelva er overført til Sør Skjomen kraftverk ved regulering av Kjårda og overføring av avløpet via Ipto uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Storelva og Åselva er fraført til Nygård kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl. res 31. august Elva er overført til Norddalen kraftverk og videre Ipto og Sør Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Elva har fått redusert vannføring på grunn av fraføring av vatn til Båtsvatn kraftverk. Vedtatt ved kgl.res Elva er fraført til Sørfjord kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Elva er fraført til Taraldsvik kraftverk og vannforsyning uten pålegg om minstevannføring. Vassdraget har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Isvatnet og Forsnesvatnet og ved vannuttak og overføring av felt til vassdraget. Elva er fraført til Taraldsvik kraftverk og vannforsyning uten pålegg om minstevannføring. Elva er fraført til Sør-Skjomen kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Elva er fraført til Sørfjord kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. 10. mai Erstatter reglement gitt ved kgl.res. 3. desember Vassdraget er overført til Sildvik kraftverk via Sildvikvatnet uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved kgl.res Moderat Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Udefinert Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Udefinert Elva er fraført til Virakelva Kraftverk med pålegg om slipp av en minstevannføring Moderat på 60 l/s hele året. Vedtatt ved kgl.res. av 15. desember Reguleringen av Børsvatnet og overføring av vassdraget til Bjørkåsen kraftverk har Moderat ført til betydelig redusert årlig vannføring og mindre flommer i Åselva. Det er vedtatt et minstevannslipp på minimum 100 l/s ved utløp Børsvatnet hele året og et prøvereglement som kan gi et slipp på inntil 5m2/s mellom 15.mai og 15.nov slik at samlet slipp gjennom året kan være 500 l/s. Redusert vannføring kombinert med forurensning/overgjødsling er årsakene til visse gjengroingsproblemer i Åselva, selv om problemene er mye mindre enn i Børselva lenger opp i vassdraget. Elva er fraført til Nygård kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Vedtatt ved Udefinert kgl.res. 12. desember Opprinnelig konsesjon av 5. juli

93 5. Brukerinteresser og brukermål Hvem er avhengige av godt vannmiljø og hvordan vil vi ha det? et er knyttet mange ulike brukerinteresser til vann. Vann dekker våre grunnleggende behov. De fleste bor i nærheten av et vassdrag eller en strand, eller utøver friluftsliv i nærheten av vann. Vann har dermed stor betydning for generell livskvalitet. Mange arbeidsplasser, innen for eksempel industri, næringsmiddelindustri og landbruk, er også avhengig av godt vann. Fiskerinæringen og akvakultur er i tillegg også avhengig av velfungerende og gode vannøkosystem. Vassdragene og kystvannet danner en helhet som ikke bare omfatter vannarealet, men også elvebreddene og strandsonen. Disse områdene er viktige for biologisk mangfold og er gjenstand for menneskelig bruk. (Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Nordland og Jan Mayen). 5.1 Brukerinteresser Brukerinteresser i ferskvann er kraftprodusenter, landbruk, industri (prosessvann), landbruk, drikkevann, vannuttak til havbruk, bading, biologisk mangfold (rødlistearter som elvemusling) og erosjonssikring (Beisfjord). Ofoten friluftsråd har startet en generell kartlegging og verdisetting av arealene i hele Ofoten. Dette arbeidet skal blant annet brukes i arealplanprosessene på kommunalt nivå. Det er ikke bare vannarealet som er viktig men også elvebredden og strandsonen. Kystlinjen er i seg selv er en viktig ressurs for flere brukergrupper i Ofoten. Havbruk, samferdsel, turisme og rekreasjon er de viktigste gruppene. Vannkraft Nordland er en stor eksportør av elektrisk kraft, og er et av de fremste kraftfylkene i Norge. Nordland er det fylket i Norge med nest størst potensial for utbygging av små vannkraftverk. Det forventes et stort antall søknader for bygging av små vannkraftverk i årene fram mot I Ofoten er spesielt østre del (Narvik, Ballangen og Tysfjord) utbygd med vannkraft. I vannområdet er det flere vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Det er flere søknader for bygging av små vannkraftverk i årene fram mot Se også vedlegg med oversikt over vannkraftkonsesjoner. 93

94 Figur 27 Bilde fra befaring av Dalelva kraftverk, september 2013, blå strek: vannspeil, rød strek: demning Landbruk Vann er en forutsetning for alt jordbruk. Jordbruket i Ofotfjorden er basert på naturlig tilførsel av vann, og er dermed ikke avhengig av kunstig vanning. Store mengder vann går i tillegg til rengjøring av jordbruksprodukter og produksjonsutstyr. Ballangen, Evenes/Tjeldsund/ Skånland og Vestbygd i Lødingen er de viktigste landbruksområdene. Fiskeri Fiske er næringsvei enkelte steder i vannområdet. Lødingen har rederi og industri innen pelagisk sektor. Fjordfiske drives sporadiske steder i regionen. Mattilsynet har satt kostholdsråd enkelte steder og gjort anbefalinger som resultat av miljøgifter registrert i sjødyr. Dette gjelder særlig ved de store havnene (Narvik og Ramsund). Det er også kostholdsråd pga. for høye verdier av kadmium i krabbe i nordre Nordland. Akvakultur - Havbruk Havbruk er avhengig av gode lokasjoner på kysten til oppdrettsanlegg. Det er viktig med god gjennomstrømming av vann for å unngå opphoping av næringsstoffer under og rundt mærene. Ofotfjorden er ikke en terskelfjord, men det er noen sidefjorder som kan være problematisk. Smolt/settefiskanlegg trenger store mengder vann i sin produksjon. Tidligere ble det gjort store inngrep med store konsekvenser for stammer av fisk. NVE har derfor kalt inn til konsesjonsbehandlinger og satt vilkår om minstevannsføring flere steder. Akvakultur er avhengig av god kvalitet på ferskvann i sin produksjon. I sjøen er det viktig med god vanngjennomstrømming rundt mærene for å unngå opphoping av næringsstoffer. I Ofoten er det en lokasjon som har fått spesiell fokus i arbeidet med vannforskriften: I Tysfjord er det en lokalitet som får spesiell oppfølging av fylkesmannen. 94

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast

Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast Side 1 Side 2 Forord Arbeidsutvalget i Vesterålen Regionråd har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Vesterålen vannområde. Det er leid

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Tiltaksanalyse Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014

Tiltaksanalyse Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 Tiltaksanalyse Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 1 Forord Maks ½ side (Skrives etter siste behandling lokalt) Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet

Detaljer

Minihøring: FRIST 30. juni 2014 Tiltaksanalyse for vannområdet Harstad- Salangen

Minihøring: FRIST 30. juni 2014 Tiltaksanalyse for vannområdet Harstad- Salangen Minihøring: FRIST 30. juni 2014 Tiltaksanalyse for vannområdet - Salangen Vannområdet -Salangen i Sør-Troms. Kilde: http://vannmiljo.miljodirektoratet.no Forord Troms fylke er delt inn i 6 vannområder

Detaljer

Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014

Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 1 Forord Maks ½ side Maks ½ side (Skrives etter siste behandling lokalt) Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...

Detaljer

Tiltaksanalyse Lofoten vannområde

Tiltaksanalyse Lofoten vannområde Tiltaksanalyse Lofoten vannområde Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 2 av 62 Forord Rådmannsutvalget i Lofotrådet har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Lofoten vannområde.

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no Fra: Birger Bjørnstad [Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail] Kopi: Are Edgar Stenkjær [Are.Stenkjaer@harstad.kommune.no];

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

Kapittel 6 Organisering av arbeidet Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048

Detaljer

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle generelt Opprettholde forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Foto:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no Forord vann

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften

Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften Endelig versjon 20.desember 2013 Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften Foto: Line Fjellvær, Miljødirektoratet www.vannportalen.no Forside Versjonsnummer og dato: det bør alltid komme tydelig

Detaljer

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune.

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune. Katrine Nordgård [Katrine.Nordgard@salangen.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail]; Gunnar Davidsson [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=gunnar.davidsson]

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021)

REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021) REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (206-202) Høringsdokument Høringsperiode.juli - 3.desember 204 www.vannportalen.no/nordland Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Hvordan organiserer og koordinerer vi innsatsen? Innlegg på Juletreff, Bergen, 14. desember 2006 Av Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, basert på foredrag

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

OFOTFJORDEN VANNOMRÅDE

OFOTFJORDEN VANNOMRÅDE OFOTFJORDEN VANNOMRÅDE Høringsuttalelse Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen Utarbeidet av Eilif Jensen Prosjektleder Des 2012 1 2 Hva saken gjelder Dokumentet «Vesentlige vannforvaltingsspørsmål

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer