Kommuneplan for Rennesøy kommune

Transkript

1 Kommuneplan for Rennesøy kommune Foto: Margunn Bø Foto: Rennesøy kommune Foto: Line Westlye Planbeskrivelse Revidert etter vedtak i kommunestyret

2 Innhold 1 Innledning Saksbehandling Planstrategi Varsel om oppstart Planprogram Medvirkning Videre saksbehandling Gjeldende planer og planforutsetninger Tema fra planprogram og vedtak i kommunestyret m.m Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen Boligbehov Eksisterende boligarealer Fortetting og transformasjon Behov for nye arealer til bolig Areal til sentrumsformål Langsiktige grenser for landbruk Sjøområdene-arealformål og hensynssoner Massedeponi-vurdering av nytt areal og bestemmelser Fritidsboliger på Brimse Bobiler Næringsområde på Gangenes Bestemmelsene Rekkefølge for utbygging av boliger Bestemmelser om massehåndtering Bestemmelser om vannforvaltning 1.8 og samfunnssikkerhet Boliger på landbrukseiendom Bestemmelser i 100-metersbeltet, eksisterende boliger og fritidsboliger i LNFområdene Bestemmelser for boliger i LNF-områdene utenfor 100-meetersbeltet Side 2 av 41

3 5 Oppsummering av endringer Endringer som er vurdert i KU Endringer som ikke er vurdert i KU Vurdering av endringer i lys av samfunnsdelen samt overordna føringer Kommunestyrets behandling Oversikt over innholdet og i bestemmelsene og plankartet Oversikt over endringer i bestemmelsene Plankartet -oversikt over de ulike arealformål iht pbl Områder for bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks, natur og friluftsformål (LNF) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Oversikt over hensynssoner i henhold til plan- og bygningsloven Vedlegg: Konsekvensutredning Risiko og sårbarhetsanalyse Side 3 av 41

4 Kommuneplanens arealdel planbeskrivelse 1 Innledning Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for kommunen og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan og bygningsloven (pbl) 1-6. Tiltak etter pbl 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner jfr. pbl 1-6. Arealdelen skal følge opp målene i samfunnsdelen. Arealdelen av kommuneplanen består av plankart, bestemmelser og retningslinjer. Planen er i stor grad en videreføring av gjeldende kommuneplan vedtatt i 2011 og Saksbehandling 2.1 Planstrategi Kommestyret i Rennesøy vedtok planstrategi for valgperioden. Det ble bestemt at kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdeler skulle rulleres. 2.2 Varsel om oppstart Høsten 2016 ble det utarbeidet planprogram for arbeidet med kommuneplanen. Planutvalget vedtok i møte den å sende programmet ut på høring sammen med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet lå ute til høring i perioden Det kom inn til sammen 52 skriftlige merknader og uttalelser til planprogrammet og planarbeidet. 2.3 Planprogram Kommunestyret gjorde i møte den følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar planprogram for rullering av kommuneplan for Rennesøy kommune datert sist revidert , og legger det til grunn for videre arbeid med ny kommuneplan for Rennesøy kommune. Dette tas med i det videre planarbeidet: - Det vurderes tilrettelegging for etablering av fritidsboliger på Brimse. - Områder som er aktuelle å tilrettelegge for bobil blir et punkt under bærekraftige næringer. Side 4 av 41

5 - Tilrettelegging for elbillading blir et punkt under forsterket klimainnsats.» Planprogrammet har følgende føringer til arealdelen: Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen. Boligfortetting i Vikevåg skal ha høyest prioritet. Justering av hensynssoner og vurdering av arealformål i sjø, basert på ny kunnskap om naturmangfold. Vurdering av mulig nytt areal og tilhørende bestemmelser og retningslinjer for eventuelt massedeponi av overskuddsmasser fra anlegg i Rennesøy. Gjennomgang av bestemmelsene - Bestemmelser og retningslinjer med hensyn til tetthet, krav til uteareal, parkering, LNF-områder etc., i lys av blant annet krav i Regionalplan for Jæren. - Bestemmelser knyttet til sjøområdene, jf. Regionalplan sjøområder havbruk. - Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for eksisterende bolig- og fritidseiendommer i LNF-områdene, herunder i 100 metersbeltet langs sjøen. - Avklaring av hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. - Bestemmelser om utforming av nye naust og brygger. - Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for områder med unntak fra plankrav for tiltak på eksisterende bebygde bolig- og fritidseiendommer. - Bestemmelser vedr. fritidsbebyggelse på Fjøløy, Askje vest og Brimse. - Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for boliger tilknyttet landbruket. - Vurdering av nye bestemmelser eller retningslinjer for fortetting i boligområder. - Vurdering av nye bestemmelser eller retningslinjer for etablering av massedeponi, jf. Regionalplan for massehåndtering på Jæren. 2.4 Medvirkning I forbindelse med varsel om oppstart mottok vi flere forslag til endring av arealdelen. Etter at planprogrammet var vedtatt har det vært arrangert medvirkningsmøter med blant andre næringslivet og fram til våren 2018 har vi fortsatt å ta imot innspill og har vurdert disse på lik linje med forslag som ble mottatt innen den offisielle fristen. Innspill til planen ble presentert for hovedutvalget for plan, miljø og utvikling i møte Videre saksbehandling Forslag til ny samfunnsdel for Rennesøy ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i januar Etter at arealdelen har vært på høring og offentlig ettersyn vil merknader bli gjennomgått og Side 5 av 41

6 nødvendige endringer foretatt. Eventuelle innsigelser fra overordna myndigheter må avklares før kommunestyret kan vedta planen. Endelig kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel bli lagt fram for hovedutvalget og kommunestyret for endelig behandling. 3 Gjeldende planer og planforutsetninger Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Regionalplan for Nord-Jæren. Planen er under revidering. Regionalplan for sjøareal Kommuneplanens samfunnsdel som har vært på høring og offentlig ettersyn Folkehelsekartlegging ROS for Rennesøy kommmune 4 Tema fra planprogram og vedtak i kommunestyret m.m. 4.1 Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen. Ved behandling av kommuneplanen for ble det fastsatt langsiktig grense mot landbruk i Vikevåg og Østhusvik. De langsiktige grensene gir retning for hvor det er aktuelt å omdisponere arealer fra LNF og da hovedsakelig landbruksarealer til utbygging av boliger og andre byggeformål som det måtte bli behov for. Det ble også lagt inn noen nye boligområder på Vestre Åmøy og Sokn. I planprogrammet og videre i forslag til samfunnsdel er det sagt at boligfortetting i Vikevåg skal ha høyest prioritet. Rennesøy har boligområder fordelt rundt i hele kommunen. Det har tidligere vært ønske om at alle bygdene skulle få sine byggefelt og utvikling. Videre utbygging i alle bygder er ikke forenelig med nasjonale, regionale og kommunale mål satt i kommuneplanens samfunnsdel Boligbehov Folkeveksten i Rennesøy har stagnert siden 2014 og det har blitt bygd få nye boliger de siste årene. Det er gitt tillatelse til bygging av boliger som ikke har blitt gjennomført både i Vikevåg, Østhusvik og på Skorpefjell. Ifølge finn.no er det et godt utvalg av boliger til salgs i kommunen. Rennesøy kommune har en rekke arealer som er regulert og/eller omdisponert til boligformål som ikke er utbygd. Ved utarbeidelse av planstrategien ble det konkludert Side 6 av 41

7 med at kommunen har tilstrekkelig med arealer til boligformål og at det ikke er behov for omdisponering av nye arealer til boligformål i denne planperioden. Ifølge SSBs hovedalternativ for befolkningsutvikling vil Rennesøy kunne ha 7700 innbyggere i Dette tilsvarer ca 2,1 % vekst i folketallet pr år. Dersom lav nasjonal vekst legges til grunn er vil innbyggertallet bli 7000 (ca 1,7 %) og tilsvarende 8500 (2,6 %) ved høy nasjonal vekst. Framskrivingen er bygd på tidligere års vekst i Rennesøy i perioden Tatt i betraktning de siste års utvikling i regionen med mindre innvandring og liten eller negativ innflytting samt at Rennesøy hadde svært høy innflytting i årene , er det ikke grunn til å tro at veksten vil overstige SSBs laveste estimat. En framskriving av befolkningen med 1,7 % til 2058 vil gi et folketall i kommunen på 9500, altså bortimot en dobling av befolkningen. Ved å beregne et gjennomsnitt på 2,5 personer pr bolig gir dette et behov for 1850 nye boliger de neste 40 år. Stavanger kommune ved statistikkavdelingen har beregnet befolkningsvekst i Rennesøy basert på lokale flyttestrømmer for de neste ti år og har kommet fram til at Rennesøy kan ha behov for ca 44 boliger pr år framover. Dersom en legger dette til grunn i et førti års perspektiv trengs det 1760 nye boliger fram til Veksten vil være størst for en og to personshusholdninger Eksisterende boligarealer Innenfor allerede regulerte arealer er det potensiale for utbygging av ca 250 boliger. Innenfor arealer som er omdisponert i kommuneplanen men som ikke er regulert enda er det potensiale for ytterligere ca 65 boliger. Områdene som er regulert omfatter både nye feltutbygginger prosjekter f. eks. i Vikevåg, Skorpefjell og Vestre Åmøy samt ledige tomter innenfor etablerte områder i f. eks. Finnasand/Kloster og Østhusvik. Arealene som er regulert og avsatt til boligformål er stort sett private arealer og en er derfor avhengig av at hjemmelshaver ønsker å bygge Fortetting og transformasjon I forbindelse med utvikling av Vikevåg sentrum og bygging av nytt kommunedelshus kan det være aktuelt å utvikle dagens tomt for kommunehus til boliger. Omdisponering av eksisterende industriområde på Fenes vil også kunne gi mange boliger. Utbygging innenfor reguleringsplan for Vikevåg sentrum er heller ikke med i tallene for eksisterende boligarealer. I kommune er det også en del eldre boligområder med forholdsvis store tomter der det kan være rom for fortetting ved å erstatte eldre bebyggelse med ny. Det legges til grunn at minst 20 % av boligbehovet eller 360 boliger kan dekkes gjennom fortetting og transformasjon. Side 7 av 41

8 Rådmannen foreslår at industriområdet på Fenes omdisponeres til boligformål og at kommunehuset legges inn i sentrumsformålet Behov for nye arealer til bolig Utenom eksisterende boligarealer og fortettingspotensialet vil det utfra forutsetningene over kunne være behov for ca 1125 boliger fram til Ifølge nasjonale og regionale mål samt målene i kommuneplanens samfunnsdel skal utbygging skje sentrumsnært. Siden veksten i antall husholdninger i stor grad vil skje som en og to personshusholdninger er det også grunn til å tro at mye av ny boligbygging vil skje som f.eks lavblokker. Det legges derfor til grunn en tetthet på 3,5 boliger pr daa. Dette gir behov for nye ca 320 daa til boligformål. I tillegg må det regnes med at det trengs areal for utvidelse av skole og barnehager på lang sikt. I kommuneplanen fra 2011 ble det lagt inn langsiktig grense for landbruk i Vikevåg og Østhusvik. For de to stedene til sammen er det ca 350 daa (185 daa i Vikevåg og 165 daa i Østhusvik) som er vist som LNF-område innenfor de langsiktige grensene mot landbruk. Kommunen har mottatt innspill til nye arealer som ønskes omdisponert til bolig i Vikevåg innenfor dagens sentrumsformål, på Fenes, Dalaker, Østhusvik, Eltarvåg, Sørbø, Askje, Skorpefjell, Haugvaldstad, Vestre Åmøy og på Sokn. Innspillene er vurdert i vedlagt KU og ROS. Som en konsekvens av vurderingene over om at kommunen har tilstrekkelige arealer avsatt til bolig og ønske in fortetting og styrking av Vikevåg er det kun foreslått å legge inn Fenes som nytt boligområde Areal til sentrumsformål Sentrumsformålet skal inneholde både næring, handel, boliger og ulike private og offentlige tjenestetilbud. Formålene kan utvikles som kombinasjonsområder eller enbruksområder. I Rennesøy er det avsatt areal til sentrumsformål i Vikevåg og Østhusvik. Sentrumsformålet angir også områdene i kommunen der en ønsker å gi mulighet til høyest tetthet. Vikevåg Rogaland fylkeskommune utarbeidet i 2015 en tilstandsrapport over sentrene som inngår i Regionalplan for Jæren. Vikevåg er vist som kommunesenter i regionalplanen. Situasjonsrapporten konkluderer med at Vikevåg har mye ubrukt potensiale. Arealet innenfor det som er avsatt til sentrumsformål i dag inneholder boliger, handel, kulturhus, offentlig og privat tjenesteyting, båthavn og noe industri. Framtidig utbygging langs Vikevågveien opp til bedehuset er også avsatt til sentrumsformål. I planprosessen har vi mottatt ønske om å endre sentrumsformålet til rent boligformål for Smeatunet og langs Vikevågveien. Dette spørsmålet ble også behandlet som prinsippsak i Side 8 av 41

9 planutvalget der det ble vist til kommuneplanprosessen og utarbeidelse av mulighetsanalyse. Rådmannen foreslår å ta ut arealet ved Rennesøy reker fra sentrumsområdet og erstatte dette med næringsareal og område for naust i samsvar med reguleringsplanen for Vikevåg. Arealet som omfatter kommunehuset med parkeringsplass tas inn i sentrumsformålet for å legge til rette for alternativ bruk av området. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for utvikling av næring på lengre sikt og forslår derfor å beholde sentrumsformålet langs Vikevågveien og for Smeatunet. Avgrensing av boliger og næringsareal for resten av sentrumsarealene bør skje på reguleringsplannivå. Regulering til rene boligområder er etter rådmannens oppfatning ikke i strid med sentrumsformålet. Gjeldende kommuneplan Ny avgrensing Østhusvik Sentrumsformålet er brukt på området rundt butikken og omfatter Fjordbris og Sjøberg samt blokkbebyggelse på innsiden av Hanasandveien. Rådmannen anbefaler å justere arealet slik at de innerste utbygde boliger i vest tas ut. Avgrensing av sentrumsformålet gir område med Side 9 av 41

10 høy tetthet og mulighet for næringsvirksomhet. Ytterligere detaljering må skje på reguleringsnivå. Gjeldende kommuneplan Ny avgrensing Langsiktige grenser for landbruk I statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging er det gis det råd om å trekke langsiktige grenser mellom tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Det sies også at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder og må ses i sammenheng med behov for infrastruktur. Langsiktig grense skal brukes der en ønsker å vise en framtidig retning for utbygging når allerede omdisponert areal og fortettingspotensialet er utnyttet. Rådmannen foreslår langsiktig grense mot landbruk i Vikevåg, Østhusvik og på Skorpefjell/Askje Vest. Områder der en ikke ønsker ytterligere utbygging er avgrenset med formålsgrenser. Dette gjelder Sørbø, Eltarvåg, Dalaker, Kloster/Finnesand, Haugvaldstad, Askje utenom Skorpefjell og Askje Vest, Vestre Åmøy, Sokn og Bru. Vikevåg I 2011 ble langsiktig grense utvidet mot vest. Grunnen til dette var ønsket om å styrke Vikevåg som sentrum og på sikt legge til rette for videre utbygging. Vikevåg har ikke gjennomgangstrafikk og det er derfor viktig å legge til rette for en utvikling som styrkes stedet som sentrum. Side 10 av 41

11 I Vikevåg er det flere arealer som allerede er regulert men som ikke er realisert. Fortetting i sentrumsarealene og områdene langs Vikevågveien skal prioriteres før omdisponering av nye områder mot vest. Kommunen har mottatt innspill om utbygging på lang sikt på Dalaker. Dette er et område som er svært bratt og rasutsatt. Det har heller ikke gode solforhold. Videre utbygging på Dalaker vil heller ikke styrke Vikevåg som sentrum. Langsiktig grense for Vikevåg beholdes slik den ble vedtatt i Østhusvik Langsiktig grense ble noe utvidet i Innspillene som er mottatt ligger for det meste innenfor dagens langsiktige grense, et område ligger utenfor. Innspillene er vurdert i KU. Rådmannen foreslår å utvide langsiktig grense sørover til å omfatte framtid næringsområde nord for Gangenesveien. Skorpefjell og Askje Vest For å legge til rett for videre vekst på «de søre øyene» foreslår rådmannen å legge inn ny langsiktig grense mot landbruk på Skorpefjell og Askje Vest. Grensa som foreslås gir mulighet for nye boligområder langs Skorpefjellveien på sikt. Næringsområdet på Vaula med utviklingsmuligheter sørover er også tatt med. 4.2 Sjøområdene-arealformål og hensynssoner Regionalplan sjøareal havbruk ble vedtatt i Fylkestinget 13. juni «Planen skal mobilisera og motivera kommunane til å planleggja bruken av sjøareala med søkelyset på havbruk og sjømat.» Det er både et nasjonalt og regionalt mål å øke produksjonen av sjømat. I Rennesøy kommune er det tre lokaliteter for matfisk i drift. I tillegg er det en godkjent lokalitet for fisk ved Finnasand og en godkjente lokalitet for skjell i Mastrafjorden. Flere tidligere godkjente lokaliteter er nå slettet. Det er et nasjonalt og regionalt mål å øke produksjon av mat innenfor akvakultur. Forutsetningen for å øke produksjonen er at det skjer på en bærekraftig måte. Regionalplanen legger til grunn at planlegging av areal til sjømatnæringen skal være dialogog kunnskapsbasert. Rennesøy kommune har store sjøarealer med ulike arealinteresser. Mange av de ulike arealinteressene er kartfesta og kan hentes fra «Norge digitalt». Siden forrige planvedtak er det foretatt nye registreringer av både gyte og fiskeområder. Registrerte områder for næringsfiske med både aktive og passive fiskeredskap er lagt inn plankartet som områder for fiske. Kaste og låssettingsplasser er oppdatert. Sjøtransport vises som farleder (streksymbol) i kommuneplankartet. Registrerte gyteområder er vist som hensynssoner for bevaring av Side 11 av 41

12 naturmiljø, mens forsvarets områder og fuglefredningsområdene er vist som båndlagte arealer. Nye arealer for fiske og gyteområder fører til at flerbruksområdene FFFNA reduseres vesentlig, særlig sør for Mosterøy. Aktørene innenfor havbruk i kommunen har kommet med innspill og forslag til endringer i plankartet. I tillegg har vi mottatt innspill om et område helt i vest ved Reianes for forskning på produksjon av tare. Grieg Seafood har foreslått en ny lokalitet ved Ertensøy, samtidig som de ønsker å utvide arealene på eksisterende lokaliteter ved Rennaren, Dale og Finnesand. Alsaker fjordbruk ønsker også å utvide akvakulturområdet ved Rossholmen. Grunnen for å utvide de eksisterende områdene er for å få mulighet til å kunne optimalisere plasseringen av anleggene i forhold til f.eks. dybde, strøm og naturverdier. Forslagene til endringer ved Ertensøy, Rossholmen og Reianes-Lamholmen er vurdert i konsekvensutredningen. Rådmannen foreslår at området ved Rossholmen utvides slik det er foreslått. Dette vil gi mulighet til å endre plasseringen av anlegget slik at det kommer mindre i konflikt med registrert gyteområde. Rådmannen foreslår også å legge inn nytt område for akvakultur ved Ertensøy. Arealet er noe redusert sammenlignet med forslaget fra Grieg Seafood. Området ligger i utkanten av registrert fiskeområde og gyteområde. Det er dessuten i konflikt med båndleggingsområde for forsvaret. Forholdet til båndleggingsområdet må avklares nærmere i høringsperioden. Forslaget om område for forskning på tare vest for Reianes er ikke tatt inn i planen som enbruksområde, men flerbruksområdet FFFNA er utvidet. Område for akvakultur på Dale er justert i samsvar med godkjent lokalitet uten at dette er nærmere utredet. Området ved Rennaren er ikke endret. Bestemmelsene for sjøområdene opprettholdes. 4.3 Massedeponi-vurdering av nytt areal og bestemmelser Regionalplan for massehåndtering ble vedtatt i Fylkestinget i desember Rennesøy kommune inngår ikke i planområdet for regionalplanen, men innholdet i planen er i stor grad aktuelt også her. Planen omhandler rene masser. Håndtering av forurensede masser og inerte masser (betong, tegl etc.) er regulert i forurensningsforskriften. Formålet med planen er en bærekraftig håndtering av masser fra bygg- og anleggsaktivitet i regionen. God utnyttelse av ressurser skal oppnås ved å tilstrebe massebalanse i byggeprosjekter og økt grad av gjenbruk av masser. I større prosjekter må det settes av arealer til midlertidig lagring og sortering av masser for gjenbruk lokalt. Minst mulig masser skal deponeres på land eller i sjø. Det er utarbeidet en resurspyramide som gir prioritering for massehåndtering. Side 12 av 41

13 Rådmannen foreslår at pyramiden legges til grunn ved massehåndtering i Rennesøy kommune. I dag er det ikke avsatt eget areal til mellomlagring eller deponering av overskuddsmasser fra byggeprosjekter i kommunen. På grunn av avstand og tuneller er det ikke ønskelig å avsette arealer for å ta imot masser fra fastlandet. Ved større prosjekter, for eksempel nye gang- og sykkelveier, bør det derfor settes av tilstrekkelig midlertidig areal til mellomlagring og sortering av masser slik at mest mulig kan gjenbrukes i prosjektet. Rådmannen foreslår ny bestemmelse for næringsområder at det innenfor Hanasand næringsområde kan tillates mellomlagring av overskuddsmasser. De senere år ha kommunen behandlet søknader om utfylling av landbruksområder med overskuddsmasser med formål å oppnå nydyrking og eller kvalitetsheving av dyrka jord. Rådmannen foreslår at dagens rutiner om behandling av slike saker tas inn i bestemmelsene. Det foreslås også at for arealer på over 30 daa skal det kreves reguleringsplan. Ved regulering av steinbruddet på Gangenes ble det tatt inn bestemmelse om at det er tillatt med utfylling av rene masser for å tilbakeføre terrenget og oppnå god arrondering av dyrka jord. Side 13 av 41

14 Kommunen har mottatt forslag om nytt område for råstoffutvinning på Bjerga, se KU Området kan også brukes til mellomlagring av masser og utfylling av masser etter uttak av stein. Det samme gjelder for tidligere avsatt område til råstoffutvinning på Dalaker. Rådmannen foreslår at nytt område på Bjerga legges inn i planen som område for råstoffutvinning. Dagens bestemmelse om matjord foreslås videreført. 4.4 Fritidsboliger på Brimse På Brimse er det i dag 34 registrerte fritidsboliger. I tillegg er det 6 registrerte våningshus/eneboliger som eies av personer som ikke er fastboende på Brimse og som derfor antas å brukes som fritidsboliger. Ca halvparten av fritidsboligene ligger i områder avsatt til fritidsboliger i kommuneplanen og reguleringsplaner. Øvrige fritidsboliger samt registrerte eneboliger ligger i områder disponert til LNF. Det meste av bebyggelsen ligger på den nordlige delen av øya. Innenfor godkjente reguleringsplaner er det ca 12 tomter som ikke er bebygd. Det er i tillegg et lite areal som ble avsatt i kommuneplanen ved forrige rullering som ikke er regulert. I planarbeidet har vi mottatt et forslag til nytt areal for fritidsboliger samtidig som vi har mottatt en underskriftsliste mot at det bygges flere fritidsboliger på Brimse. På Brimse er det registrert store naturverdier. Store deler av øya har hensynssone bevaring av naturmiljø. Brimse har rutebåt til og fra Stavanger. Det er imidlertid ikke rutebåt mellom Brimse og resten av kommunen. Det har lenge vært et ønske fra velforeningen og fastboende på Brimse å få en bedre havn for private småbåter på øya. I dag er det en småbåthavn nord på øya som disponeres av Brimse velforening/brimse båtforening. Her det plassert en eldre lekter som skal fungere som bølgebryter. Innsiden av lekteren disponeres av velforeningen/båtforeningen og yttersiden av Ryfylke friluftsråd. Området er utsatt for nordvesten og er ikke en fullgod småbåthavn. Mange av hyttene som ligger til sjøen har ordnet seg med egne brygger. I KU er forslag til nye hytter med egen småbåthavn og forslag om utvidelse av småbåthavn nord på øya vurdert. Rådmannen foreslår å legge inn nytt areal til småbåthavn i nord. Arealet ligger mellom Kovaholmen og fastlandet. Landarealene eies av Miljødirektoratet og er nasjonalt sikra friluftsområde. Dette arealet skal kunne betjene både fastboende, hyttefolk og besøkende. Side 14 av 41

15 Det anbefales ikke å legge inn nye hytteområder på Brimse så lenge det er god kapasitet innenfor allerede regulerte områder og det ikke er opparbeidet tilfredsstillende småbåthavn. Naturverdiene på øya taler også mot vesentlig fortetting med fritidsboliger. 4.5 Bobiler I forbindelse med fastsetting av planprogrammet gjorde kommunestyret tilleggsvedtak om at en i planarbeidet skulle vurdere tilrettelegging for bobiler i kommunen. Sokn camping har i dag lagt til rette for bobiler med oppstillingsplasser og tømmeplass for kloakk. På bobilportal.no er rasteplassen på Nordbø og parkeringsplassen ved Mortavika ferjekai nevnt som gode plasser for å parkere bobilen. På disse plassene er det tilgang til offentlig toalett og vann. Vi har også fått opplysninger om at Gangenes småbåthavn er brukt som parkering for bobiler. Det er ikke mottatt forslag eller henvendelser om bobilparkering på nye steder i kommunen og en har derfor ikke vurdert tilrettelegging på nye plasser. Dersom det skal gis tillatelse til bobilparkering bør dette være på områder som allerede er omdisponert til byggeformål. Omdisponering av landbruksjord til camping eller bobilparkering vil ikke kunne anbefales. Midlertidig parkering av bobil er ikke et søknadspliktig tiltak, mens tilrettelegging med vann og strøm etc krever søknad og tillatelse. 4.6 Næringsområde på Gangenes Kommunen har mottatt forslag om omdisponering av LNF-område nord og sør for Gangenesveien til næringsbebyggelse for videreutvikling av datasentervirksomheten på Hodne. Forslaget er vurdert i KU. Området har stor konflikt i forhold til jordvern. Ved omdisponering av store arealer skal det vurderes alternative plasseringer. Rådmannen har sett på andre arealer nord og sør for det foreslåtte. Etter vurdering KU foreslår rådmannen at arealene nord for Gangenesveien har mindre konflikt i forhold til jordvern. Dette arealet har tidligere vært disponert til golfbane. Det foreligger ikke så langt rådmannen kjenner til ikke planer om realisering av golfbane. Det er også foreslått langsiktig grense for landbruk som omfatter næringsområdet. Dette gir mulighet for ytterligere utvidelse av næringsområdet mot nord. 4.7 Bestemmelsene Ifølge planprogrammet skal gjeldende bestemmelser og retningslinjer til arealdelen gjennomgås «med sikte på å gjøre regelverket mer fleksibelt, forenkle saksbehandlingen og bidra til en mer konsistent og forutsigbar forvaltningspraksis.» I planprogrammet er det listet opp en rekke bestemmelser som skal vurderes. Side 15 av 41

16 Bestemmelsene er gjennomgått og vurdert på nytt. Det er foretatt noen redaksjonelle endringer og det foreslås en del nye bestemmelser. Under er de viktigste endringene omtalt. Punkt 8.1 gir oversikt over endringene i bestemmelsene i forhold til Rekkefølge for utbygging av boliger 1.3 Dagens bestemmelser om utbyggingstakt er utgått på dato. Tidspunktene for tillatt utbygging er forbi uten at utbygging er gjennomført for de fleste feltene. Rådmannen foreslår en prioritering av rekkefølge for vider boligutbygging. Allerede regulerte og frigitte arealer i Vikevåg, Østhusvik og Askje har høyest prioritet. Deretter regulerte og frigitte arealer ellers i kommunen. Fortetting skal prioriteres før det omdisponeres nye arealer boligbygging. Omdisponering skal skje innenfor langsiktig grense landbruk Bestemmelser om massehåndtering 1.7 Se pkt Bestemmelser om vannforvaltning 1.8 og samfunnssikkerhet 1.10 Det forventes økte nedbørsmengder i framtida og økende havnivå. Det foreslås nye bestemmelser som ledd i klimatilpasning. Bestemmelsene setter krav til utredninger og vurderinger som skal foretas ved planlegging av nye tiltak Boliger på landbrukseiendom Dagens bestemmelse om maks BYA på 300 m2 har vært uklar på om dette gjelder samles på landbrukseiendommen eller for hvert hus. Det har også vært uklart om det kan bygges garasje tilknyttet boligen eller om dette skal være en del av landbruksbygningene. Det er satt begrensning i størrelse på hus nr 1 og hus nr 2. Det kan bygges garasje tilknyttet bolighusene Bestemmelser i 100-metersbeltet, eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene 3.2 Ved forrige rullering ble det reist innsigelse mot vårt forslag om å videreføre bestemmelser for eksisterende fritidsboliger i strandsona. Siden 2011 har derfor alle søknader om tiltak på eksisterende boliger og fritidsboliger i strandsona blitt behandlet som dispensasjoner. Erfaringen med dette er at tiltakshaver søker om tilsvarende størrelse som gjelder utenfor strandsona og at dette i stor grad har blitt tillatt. Rådmannen foreslår nå bestemmelser for eksisterende boliger og fritidsboliger i strandsona som er noe strengere enn utenfor 100- metersbeltet. Med dette vil en unngå mange søknader om dispensasjon med tilhørende saksbehandling og eierne av eiendommer i strandsona har klare bestemmelser å forholde seg til. Side 16 av 41

17 4.7.6 Bestemmelser for boliger i LNF-områdene utenfor 100-meetersbeltet 3.2 Bestemmelsene om 200 m2 bolig + 50 m2 garasje er endret til samlet BYA på 250 m2 hvorav maks 70 m2 kan være garasje/uthus. Erfaringene fra dagens bestemmelse er 200 m2 for bolig er romslig, men at 50 m2 garasje og uthus er knapt. For boliger i LNF-områdene er det ofte ønske om større garasjer. Endringen vil gi større fleksibilitet og enklere saksbehandling. 5 Oppsummering av endringer 5.1 Endringer som er vurdert i KU Langsiktig grense landbruk, bolig- og sentrumsutvikling på Askje og i Vikevåg Langsiktig grense landbruk, på Østhusvik Endringer i bestemmelsene for bebyggelse langs strandsonen, utenfor regulerte arealer i LNF-områder Endring fra næring til bolig på Fenes Næring, Gangenes Råstoffutvinning og massefylling, Bjerga Småbåthavn, Brimse Akvakultur, Ertensøy Akvakultur, Rossholmen Kombinert formål i sjø, Reianes-Lamholmen 5.2 Endringer som ikke er vurdert i KU I tillegg til endringene som er vurdert i KU er det foretatt en rekke mindre endringer og justeringer. Justering av arealformål i samsvar med reguleringsplaner vedtatt etter forrige revidering av kommuneplanen. Justering av arealformål i samsvar eldre reguleringsplaner. Dette gjelder eksisterende næringsområde på Sokn, fritidsboliger i Vågedalen og tre eksisterende hytter i Hedlevik friområde på Askje. Byggegrenser mot sjø i samsvar med eksisterende bebyggelse. Endring av areal for gravlund og parkering ved Sørbø kirke i samsvar med gitt byggetillatelse. Justering av formålsgrenser for skytebanen i samsvar med ønske fra skytterlaget og aktuell bruk. Justering av grense for sentrumsformål i Vikevåg og Østhusvik i samsvar med gjeldende reguleringsplaner. Side 17 av 41

18 Fjerning av areal for råstoffutvinning på Nordbø i samsvar med avsluttet uttak av stein. (14+9 daa) Fjerning av areal for råstoffutvinning på Dalaker i samsvar med avsluttet uttak av stein. (8 daa) Justering av areal for akvakultur ved Dale i samsvar med godkjent lokalitet. Arealformål fiske i tråd med registrering av fiskeområder (norge digitalt) Justering av henynssoner i sjø i samsvar med nye registreringer av gyteområder (norge digitalt) Justering av hensynssone for støy langs riks og fylkesveier (Statens vegvesen) Fjerning av hensynssone felles plan for næringsområde Hanasand og småbåthavner vestre Åmøy siden regulering er vedtatt for områdene Justering av hensynssone rasfare etter nye beregninger (norge digitalt) Justering av båndlegging for forsvaret etter innspill fra Forsvarsbygg Justering av båndlegging av kulturminner etter nye registreringer (norge digitalt) Kvalitetsheving av traseer for eksisterende turveier og forslag til nye turstier Nye bestemmelser om prioritert rekkefølge for boligutbygging Nye bestemmelser for massehåndtering Nye bestemmelser for vannforvaltning Ny bestemmelse for næringsområde på Vaula om at salg av biler og landbruksmaskiner kan tillates Diverse bestemmelser med henvisning til gjeldene lover, forskrifter og saksbehandlingsrutiner 6 Vurdering av endringer i lys av samfunnsdelen samt overordna føringer I konsekvensutredningen er alle forslag til endringer vurdert opp mot målene i samfunnsdelen. Det er lagt særlig vekt på at framtidig boligutbygging skal skje med tilknytning til sentrum og nær kollektivtilbud. Fortetting, særlig i tilknytning til sentrum skal prioriteres ved utbygging av nye boliger. Dette for å legge til rette for at privatbilen kan byttes ut med buss, sykkel eller gange. Forslag til nytt næringsområde er vurdert i forhold til mål om vern av dyrka jord og mest mulig sammenhengende landbruksarealer. Sjøarealene er oppdatert med nye registreringer for å gi grunnlag for en bærekraftig ressursforvaltning. For å møte de nasjonale og regionale målene om økt produksjon innen havbruk er det foreslått ny lokalitet for akvakultur ved Ertensøy. Det er utarbeidet bestemmelser om vannforvaltning og samfunnssikkerhet som et ledd i forsterket klimainnsats. Side 18 av 41

19 Nye bestemmelser for eksisterende spredt bebyggelse i strandsona skal gi enklere og mer forutsigbar saksbehandling samtidig som nye tiltak ikke skal hindre ferdsel og skal ivareta landskapshensyn. 7 Kommunestyrets behandling Ved behandling av kommuneplanens arealdel vedtok kommunestyret en del endringer i det forelagte planforslaget. Endringene omfatter både plankart og bestemmelser, og har medført behov for oppdateringer i planbeskrivelse, konsekvensutredning og ROS-analyse. For nærmere informasjon om innholdet i endringene vises til kommunestyrets vedtak (sak 12/18). De vedtatte endringene er innarbeidet i foreliggende planforslag og i planbeskrivelsens videre opplisting av innholdet i bestemmelsene og plankartet. I tillegg til de vedtatte endringene, ba kommunestyret om nærmere utredning av flere forhold før planen legges fram for 2. gangs behandling. Disse er ikke nærmere omtalt på nåværende tidspunkt, men vil bli vurdert i det videre planarbeidet. 8 Oversikt over innholdet og i bestemmelsene og plankartet 8.1 Oversikt over endringer i bestemmelsene Gammel kommuneplan Ny kommuneplan Kommentar Generelle bestemmelser etter plan- og bygningsloven Forholdet til eksisterende reguleringsplaner Nytt punkt. Generelt om forholdet mellom kommuneplan og detaljplaner 1 Generelle bestemmelser Utgår Punktet er hentet fra kommuneplanene i Sandes og Stavanger Er erstattet av informasjon om forholdet mellom kommuneplan og detaljplaner 2 Plankrav 1.1 Plankrav Som før med unntak av at henvisning til kulturminneloven som er flyttet til ny Utbyggingsavtaler 1.2 Bestemmelser om utbyggingsavtaler 1.3 Bestemmelser om vannforvaltning 1.4 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp Som før Ny bestemmelse som ledd i klimatilpasning Ny bestemmelse Side 19 av 41

20 4 Utbyggingstakt 1.3 Rekkefølge for utbygging av boliger Videre utbygging av boliger skal skje etter følgende prioritering 1. Arealer i Vikevåg, Østhusvik og Askje som er regulert/frigitt til utbygging 2. Allerede regulert og frigitte områder ellers i kommunen 3. Fortetting, særlig knyttet til sentrumsområdene 4. Fortetting i øvrige regulerte boligområder 5. Nye arealer innenfor langsiktig grense mot landbruk Lista over boligfelt i gjeldende plan er erstattet med en prioriteringsliste over hvilke arealer som skal bygges ut først og sist 5 Rekkefølgekrav 1.4 Rekkefølgekrav Som før. Det er i tillegg lagt inn en bestemmelse med krav om erstatningsareal til jordbruksformål før ny næringsbebyggelse kan etableres på Gangenes. 6 Rammebstemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven 11-9 nr Rammestemmelser (pbl 11-9 nr5) 6.1 Tetthet Tetthet Justert i samsvar med Regionalplan for Jæren. Tetthet i Vikevåg sentrum er økt fra 3,5 til 4 boliger pr daa. Tetthet i Østhusvik og Askje er økt fra 2,2 til 3 boliger pr daa. Nytt pkt om at antall boliger skal reduseres i forhold til næringsareal i kombinasjonsområder 6.2 Universell utforming Universell utforming Som før 6.3 Barn og unge Barn og unge Som før 6.4 Barnetråkkregistreringer 6.5 Arealkrav til lekeplasser og andre felles uteoppholdsareal Barnetråkkregistreringer Justert som følge av at barnetråkk er registrert Arealkrav til private og felles uteoppholdsareal Som før med unntak av at krav for felles uteoppholdsareal for eneboliger er redusert fra 50 til 30 m2 for «annen boligtype Side 20 av 41

21 6.6 Areal og funksjonskrav til lekeplasser Areal og funksjonskrav til lekeplasser Bearbeidet 6.7 Parkeringskrav Parkeringskrav Som før 6.7 Utforming av naust og brygger 7 Forbud mot plassering av midlertidig og flyttbare konstruksjoner (gjelder 100 metersbeltet) Utfoming av nye nye naust Utforming av nye brygger 1.6 Forbud mot plassering av midlertidig og flyttbare konstruksjoner 8 Matjord 1.7 Bestemmelser om massehåndtering 9 Byggehøyde i sjønære områder (ikke vedtatt) 10 Estetiske retningslinjer Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven Bestemmelse for vannforvaltning 1.9 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp Som før med unntak av at BRA er endret til BYA Som før Som før med unntak av at det er tatt inn at forbudet gjelder for plassering lengre enn to måneder. Ny bestemmelse der tidligere bestemmelse om matjord inngår. Ny. Bestemmelsen gir føringer for klimatilpasning. Særlig i forhold til håndtering av overvann Henvisning til gjeldende lover og forskrift. Gjelder også for fritidsbebyggelse 1.10 Samfunnssikkerhet Ny bestemmelse om flomfare og rassikring 1.11 Kulturminner og miljøer Ny bestemmelse. Innhold er delvis hentet fra tidligere 2 og Estetiske retningslinjer Som før med unntak av at deler av tidligere 10 er flyttet til ny Bestemmelse til arealformål bebyggelse og anlegg (pbl 11-10) 11 Område for bolig Tatt ut ivaretas i Unntak fra plankrav for tiltak på eksisterende bolig og fritidseiendommer. 2.1 Unntak fra plankrav på eksisterende bebygde boligeiendommer Bestemmelsen om fritak fra plankrav er delt i to, en for boligområder og en for fritidsområder. For boligeiendommene er % BYA økt fra 25 til 30 % Maksgrense for BRA er tatt ut. Maks BYA er økt fra 200m² til 250m², men inkluderer nå Side 21 av 41

22 2.2 Unntak fra plankrav for tiltak på fritidseiendommer innenfor FB10 på Brimse, FB11 på Askje og FB12 på Sørstrand-Fjøløy garasje. Maks høyder er de samme som før. Det er tatt inn maks størrelse for sekundærleilighet på 60 m2. For fritidseiendommer er også maks BRA er tatt ut. Maks BYA er som før 110 m2. Det er tatt inn maks mønehøyde på 5.0 meter i tillegg til maks gesimshøyde. Det er tatt in krav om at opparbeidelse av uteareal skal skje på terrengnivå uten vesentlige terrenginngrep. 13 Område for forretning Askje Vest 14 Område for fritids og turistformål 15 Område for råstoffutvinning 16 Område for næringsbebyggelse 2.3 Sentrumsformål Ny paragraf som gir innhold i formålet samt føringer om høy tetthet og felles parkeringsløsninger. 2.4 Område for forretning Askje Vest 2.5 Område for fritids og turistformål Krav om ny plan er tatt ut siden ny plan er vedtatt etter at kravet ble satt. Resten som før. Som før med unntak av krav om regulering som er tatt ut siden kravet er satt i Område for råstoffutvinning Bestemmelsen er bearbeidet med egne punkt på hvert område som er avsatt. For Bjerga er det tatt med at området kan brukes til mellomlagring og deponering av rene masser. 2.7 Område for næringsbebyggelse Punkt for Hanasand er forenklet siden det er vedtatt ny reguleringsplan. Nytt punkt om mellomlagring av masser. Nytt punkt for Vaula om at det tillates salg av biler og landbruksmaskiner innenfor området. Nytt punkt Gangenes om at det tillates datasentervirksomhet. Side 22 av 41

23 Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde etter planog bygningsloven Lokalisering av landbruksbygg Bolighus tilknyttet gårdsbruk skal ikke overstige BYA på 300 m2. 18 LNF-område der det er tillatt med spredt bolig og fritidsbebyggelse 3 Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde (pbl 11-11) 3.1 Lokalisering av landbruksbygg Generelt Boliger på landbrukseiendom Bolighus nr 1 kan ha inntil 250 m 2 BYA inkludert evt. tilhørende garasje Dersom det er driftsgrunnlag på eiendommen kan det tillates bolig nr 2 på inntil 200 m 2 BYA inkludert evt. tilhørende garasje. Ved søknad om bolighus nr. 2 på en landbrukseiendom skal det vektlegges i positiv retning dersom landbrukseiendommen er i drift av eier. Bolighus nr 3 tillates ikke. Det tillates kun en boenhet pr bolighus Lokalisering i 100 metersbeltet 3.2 LNF-område der det er tillatt med spredt bolig og fritidsbebyggelse (pbl nr. 2) Boligbebyggelse Innenfor 100-metersbeltet I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Maks BYA= 150 m 2 inkl garasje/uthus. Nytt punkt for Fenes om hensyn til eksisterende boliger og tillatelse til etablering av kai. Nytt punkt om innholdet i formålet: landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Som før Bestemmelsen for boliger på landbrukseiendommer er endret. Det er satt grenser for størrelse på bolig nr 1 og bolig nr 2. For bolig nr 2 skal ressursgrunnlaget vurderes. Bolig nr 3 skal ikke tillates Som før «Eksisterende bebygde bolig og fritidseiendommer» er endret til «Lovlig oppført bolig- og fritidsbebyggelse» Det foreslås bestemmelse for påbygg, tilbygg og erstatningsbygg i 100 metersbeltet. Maksimumsgrensene er satt noe strengere enn utenfor 100- metersbeltet. Side 23 av 41

24 Maks mønehøyde for bolighus 7,0 m og maks gesims høyde 4,0 m Maks mønehøyde for garasje 4,5 m og maks gesims høyde 3,0 m Samlet BYA for garasje og uthus skal ikke overstige 50 m2 Nye bygg skal ikke plasseres nærmere sjøen enn eksisterende bebyggelse på eiendommen. Det tillates ikke nye boenheter utover tidligere gitte tillatelser Lovlig oppførte brygger og naust inngår i planen Nye tiltak skal tilpasses landskap, terreng og eksisterende bebyggelse, det vises til 1.12 estetiske retningslinjer. Utenfor 100-metersbeltet Maks BYA=300 m 2 inkl. garasje/uthus, i tillegg til areal for biloppstilling. Maks mønehøyde for bolighus er 8,5m og maks gesimshøyde for bolighus er 7m. Maks mønehøyde for garasje/uthus er 5,0 m og maks gesimshøyde for garasje/uthus er 3,5 m Samlet BYA for garasje og uthus skal samlet ikke overstige 70 m Fritidsbebyggelse Innenfor 100-metersbeltet I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Maks BYA= 110 m 2 inkl bod/naust Maks mønehøyde fritidsbolig 5,0 m og maks gesims høyde 3,5 m Maks mønehøyde for bod 3,5 m Nye bygg skal ikke plasseres nærmere sjøen enn eksisterende bebyggelse på eiendommen Bestemmelsene utenfor 100- metersbeltet er noe endret. Maks BRA er tatt ut. Maks gesims og mønehøyde er videreført. Maks BYA er økt og satt samlet for bolig og garasje. Maks størrelse på garasje er økt fra 50 til 70 m2 Det foreslås bestemmelse for påbygg, tilbygg og erstatningsbygg i 100 metersbeltet. Side 24 av 41

25 19 Byggeforbud langs vassdrag 20 Bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag 21 Retningslinjer for dispensasjoner i LNFområdene Bestemmelser til områder for bruk og vern av sjø og Det tillates kun en boenhet per tomt. Opparbeidelse av utearealene skal skje på terrengnivå, det tillates ikke vesentlige terrenginngrep. Uteplasser skal ikke hindre ferdsel i strandsona. Lovlig oppførte brygger og naust inngår i planen Nye tiltak skal tilpasses landskap, terreng og eksisterende bebyggelse, det vises til 1.12 estetiske retningslinjer. Utenfor 100-metersbeltet Maks BYA=110 m2 inkl. bod Maks mønehøyde 5,5 m og maks gesimshøyde 3,5 m Opparbeidelse av utearealene skal skje på terrengnivå, det tillates ikke vesentlige terrenginngrep. Nye tiltak skal tilpasses landskap, terreng og eksisterende bebyggelse, det vises til 1.12 estetiske retningslinjer. Parkering på egen eiendom inngår ikke ved beregning av BYA 3.3 Byggeforbud langs vassdrag Som før 3.4 Bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag 3.5 Retningslinjer for dispensasjoner i LNF-områdene 4 Bestemmelser til bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 11-11) Bestemmelsen utenfor 100- metersbeltet er noe endret. Maks BRA er tatt ut. Maks BYA er videreført og det er satt maks mønehøyde på 5,5 m i tillegg til gesimshøyde Som før Punkt om fortetting av boliger i LNF-områder er tatt ut siden slik fortetting er i strid med mål om fortetting i sentrums og boligområder. Det har ikke vært fattet vedtak om deling i LNF områder for fortetting etter at planen ble vedtatt. Side 25 av 41

26 vassdrag, plan- og bygningsloven Område for bruk og vern av sjø og vassdrag 23 Kombinert område i sjø og vassdrag 4.1 Område for bruk og vern av sjø og vassdrag FFFNA 4.2 Kombinert område i sjø og vassdrag, FFFN 24 Område for 4.3 Område for akvakultur Som før akvakultur 25 Naturområde i sjø 4.4 Naturområde i sjø Som før 26 Område for småbåthavn Hensynssoner 27 Retningslinje for hensynssone landskap Som før med tillegg om at det skal tas særlig hensyn til naturverdier ved behandling av søknader. Som før med tillegg om at det skal tas særlig hensyn til naturverdier ved behandling av søknader 4.5 Område for småbåthavn Krav om regulering er tatt ut siden det dekkes i 1.1. Punkt om felles plan på Vestre Åmøy er tatt ut siden reguleringsplaner er vedtatt. Nytt punkt om SB8 på Brimse 5 Bestemmelser og retningslinjer for hensynssoner 5.1 Faresone ras og skredfare, H Hensynssone friluftsliv H530 og Grønnstruktur H Retningslinje for hensynssone landskap 5.4 Bevaring av naturmiljø H560 Nye tiltak i sjø skal ikke være vesentlig i konflikt med gyteområdene. Ved vurdering av nye søknader om akvakultur skal nyeste registreringer av gyteområder hos Fiskeridirektoratet legges til grunn. 5.5 Bevaring av kulturmiljø Tiltak innenfor områdene skal sendes til Ny. Gir vilkår om undersøkelser av rasfare før vedtak Ny. Gir vilkår for opparbeidelse av turstier og -veier. Tiltak skal ikke hindre ferdsel Som før med tillegg om at turstier skal opparbeides i terreng og at naturverdier ikke skal reduseres. Ny. Ny. Tilsvarer gjeldende rutine for saksbehandling Side 26 av 41

27 kulturminnemyndighetene for uttalelse 5.6 Båndlegging etter lov om naturvern H Båndlegging for Forsvaret H740 Ny. Henvisning til gjeldende forskrifter Ny. Henvisning til gjeldende forskrift 8.2 Plankartet -oversikt over de ulike arealformål iht pbl 11-7 Plankartet viser hovedtrekkene i nåværende og framtidig arealbruk. I plankartet skilles det mellom eksisterende og framtidig bruk av arealer. Eksisterende formål har en lysere fargetone enn framtidige formål. Betegnelsen eksisterende gjelder for områder som er utbygd og/eller det er vedtatt reguleringsplan for. Betegnelsen framtidig gjelder områder som i dag er i bruk til annet formål, men som etter vedtatt reguleringsplan kan brukes til vist formål. Mange av arealene som står som framtidige er en videreføring fra gjeldende kommuneplan og noen nye er kommet til. For Vikevåg og Østhusvik samt Skorpefjell og Askje vest viser plankartet langsiktig grense for landbruk i tillegg til arealbruk. Arealformålet viser hovedformålet for området Områder for bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Det er ikke lagt inn nye områder til boligformål. Boligområder fra gjeldende kommuneplan videreføres. I tillegg til arealene i tabellen nedenfor har kommunen betydelige reserver innenfor regulerte områder, til sammen skal disse arealene gi grunnlag for en akseptabel vekst framover. Tabell under viser oversikt over videreførte boligområder som ikke omfattes av reguleringsplan. Felt Sted Kommuneplan B1 Eltarvåg Bolig ca 24 B2 Østhusvik Bolig 13 ca 20 B5 Bru Bolig 3 ca 6 B12 Sokn Bolig 3 6 Daa Antall boliger Kommentar Planarbeid pågår Side 27 av 41

28 B13 Askje vest Fritidsbolig 32 B14 Skorpefjell LNF 14 B15 Austbøneset LNF 30 Kommunestyret, nytt forslag Kommunestyret, nytt forslag Kommunestyret, nytt forslagt Fritidsbebyggelse Tabell under viser oversikt over videreførte områder som ikke omfattes av reguleringsplan. Eksisterende område for fritidsboliger i Vågedalen, Østhusvik er endret fra fritidsog turistformål til fritidsbolig i samsvar med vedtatte bebyggelsesplaner. Felt Sted Kommuneplan Daa BF2 Brimse Fritidsbolig/LNF 8,7 Antall fritidsboliger Kommentar / Kommunestyret, nytt forslag Sentrumsformål Sentrumsområdene i Vikevåg og Østhusvik er videreført med noen små justeringer Forretninger Askjesenteret med tilhørende tomt på Askje vest videreføres. Offentlig eller privat tjenesteyting Dette gjelder formål som skole, barnehager, eldreomsorg og kirker. Bedehus og grendehus inngår også i dette formålet. Arealene er en videreføring fra gjeldende plan med unntak av parkering ved Sørbø kirke og areal for Vikevåg skole som er justert i samsvar med byggesaksbehandling. Tabell under viser oversikt over videreførte områder som ikke omfattes av reguleringsplan. Felt Sted Kommuneplan Formål/tiltak T1 Sørbø kirke LNF Utvidelse av parkeringsplass 0,5 T2 Prestvågen Tjenestyting Utvidelse sykehjem/omsorg 7,8 T3 Vikevåg, sentrum daa Tjenesteyting Omsorg 8,5 T4 Vikevåg Tjenesteyting Utvidelse for Vikevåg skole 25,4 T5 Eltarvåg Tjenesteyting Offentlig tjenesteyting 9,2 Side 28 av 41