Energi- og klimaplan Gaular kommune

Transkript

1 Energi- og klimaplan Gaular kommune Desember 2008

2 SAMANDRAG Dette dokumentet er Gaular kommune sin kommunedelplan for energi og klima. Utgangspunktet for planen er eit ynskje om å ha ein reiskap for å sikre heilskapsomsyn i saker som vedrører energi, klima og miljø i kommunen. Dette gjeld først og fremst innanfor kommunen sin eigen aktivitet, men og for å påverke både næring og privathushald elles. Planen vil vere vurderingsgrunnlag for prioriteringar i samband med bygge- og utbyggingssaker og vil fungere som støtte ved sakshandsaming og vedtak i energiutbyggingssaker. Den vil ta for seg både offentlege og private bygg, næringsverksemd, transport, energiforsyning, og vert integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. Planen har fått stønad frå Enova under programmet Kommunal energi og miljøplanlegging, og er difor utforma med tanke på dei rammene som gjeld for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslepp, både samla i kommunen og innanfor viktige sektorar. Energidelen er i stor grad basert på resultat frå den lokale energiutgreiinga for Gaular kommune. Miljødata er henta frå SSB, SFT og nettstaden Miljøstatus i Norge. Under planarbeidet vart det avdekka at utslepp relatert til flyplassen på Bringeland feilaktig var plassert i Førde kommune av SSB. Derfor utarbeidde vi ny statistikk for Gaular som har med desse utsleppa. Arbeidet har resultert i følgjande hovudmål for Gaular kommune: Fokusområde 1: Fokusområde 2: Fokusområde 3: Fokusområde 4: Energibruk. Redusere samla energibruk saman med auka energifleksibilitet og omlegging til nye fornybare energikjelder. Klima og miljø. Gjennomføre naudsynte tilpassingar for å stå rusta til å møte framtidige klimaendringar. Redusere utslepp som er skadelege for klima eller lokalmiljø. Arbeide for auka produksjon av biomasse som tiltak for å binde CO 2. Lokal energiproduksjon. Sikre ei planmessig utvikling av lokal energiproduksjon for å ivareta både klima, verna område, lokalmiljø og eigne innbyggjarar. Haldningar. Påverke haldningane til både næring og privathushald for å oppnå ei berekraftig utvikling i høve til energi og klima. Desse hovudmåla dannar grunnlag for resten av planen. Planarbeidet har vore gjennomført med avd. ing. Ole Jakob Sande som prosjektansvarleg. Vestnorsk Enøk v/ Nils Ola Strand har utforma plandokumentet. Gaular kommune 11. desember 2008 Ole Jakob Sande Side 2 av 48

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD INNLEIING BAKGRUNN UTGREIINGSPROSESSEN Energi- og klimaplanar Organisering av arbeidet STATUS OG UTVIKLING GENERELT OM KOMMUNEN Fakta Klima og klimaeksponering Planstatus Folkesetnad og bustadstruktur Næringsliv Bygningsmasse ENERGIFORSYNING Energikjelder Distribusjonsnett Lokal produksjon Energiflyt Miljøkonsekvensar av stasjonær energiproduksjon VIKTIGE SEKTORAR Hushald Primærnæring Tenesteyting Industri Transport KOMMUNEN SOM BYGGEIGAR Kommunale bygg Miljøfyrtårnsertifisering MÅL OG FOKUSOMRÅDE VISJON FOKUSOMRÅDE I PLANEN MÅL OG AKTUELLE TILTAK Energibruk Klima og miljø Lokal energiproduksjon Haldningar PRIORITERTE TILTAK TILTAKSLISTER VEDLEGG A: OPPSUMMERANDE TABELLAR VEDLEGG B: TABELL OG FIGURLISTER VEDLEGG C: KART VEDLEGG D: INNKJØPSRETTLEIAR GRIP VEDLEGG E: GRUNNLAGSINFORMASJON D.1: KLIMA OG MILJØ Utgangspunkt Drivkrefter Side 3 av 48

4 Drivhuseffekten Klimagassar og kjelder til utslepp Effekten av dei ulike klimagassane er ulik Verkemiddel D.2: LUFTKVALITET OG LOKALMILJØ D.3: FORBRUK OG AVFALL D.4: MILJØFYRTÅRNSERTIFISERING D.5: NASJONALT OG INTERNASJONALT ARBEID D.6: ENERGIFORSYNING Miljøkonsekvens Energikvalitet Varmedistribusjon Aktuelle energikjelder til oppvarming D.7: STØNADSORDNINGAR D.8: UTBYGGING AV LOKAL ENERGIPRODUKSJON Ny utbygging av vasskraft Saksgang D.9: AKTUELLE ORD OG UTTRYKK VEDLEGG F: REFERANSAR PUBLIKASJONAR/RAPPORTAR ETC FIRMA/PERSONAR NETTSTADAR Side 4 av 48

5 1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn Utarbeidinga av kommunedelplan for energi og klima for Gaular kommune tar utgangspunkt i eit ynskje om å sjå alt arbeid med energibruk og eigne bygg i samanheng. Det skal gjennomførast energivurderingar av dei største bygga for å få oversikt over status. Der det er naudsynt, skal det utførast energikontroll eller analyser av bygga. Energi og klimaplanen vil definere rammer for vidare arbeid. I tillegg til å definere rammer for eige arbeid, vil planen også legge rammer for anna aktivitet i Gaular. Ein slik delplan vil difor kunne vere ein reiskap for å sikre heilskapsomsyn i alle saker som vedrører energi, klima og miljø i kommunen. Planen vil vere vurderingsgrunnlag for prioriteringar i samband med bygge- og utbyggingssaker, og vil fungere som støtte ved sakshandsaming og vedtak i energiutbyggingssaker. Den vil ta for seg både offentlege og private bygg, næringsverksemd, transport og energiforsyning, og vert integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. Gaular kommune har fått tilsagn om stønad frå Enova til utarbeiding av ein kommunedelplan for energi og klima for Gaular kommune. Planen er bygd opp for å følgje Enova sine krav til stønad innanfor programmet Kommunal energi og klimaplanlegging. 1.2 Utgreiingsprosessen Energi- og klimaplanar Enova SF har etablert ei stønadsordning for kommunar som ynskjer å utarbeide energi- og klimaplanar. Planane skal følgje gitte rammer, og vil normalt vere basert på den lokale energiutgreiinga for den aktuelle kommunen. I dette tilfellet er planen delvis basert på Lokal energiutgreiing for Gaular Ein energiplan vil handtere aktuelle spørsmål knytt til energibruk og energiforsyning i ein kommune. Dette gjeld mellom anna planar om utbygging av små kraftverk, fjernvarme og alternative energiløysingar for bygg og anlegg. Ein energiplan kan også omhandle mål for energibruk innan ulike område, eller ordningar for å stimulere til energiøkonomiske løysingar og tiltak. Ein miljø- eller klimaplan har som primær målsetjing å komme fram til systemløysingar som vil redusere utslepp, slik at både den lokale og den globale miljøbelastninga vert redusert. Den viktigaste årsaka til klimagassproblemet er t.d. utslepp av karbondioksid i samband med fossile energiberarar. Det er difor ei tett knyting mellom klimaspørsmål og energibruk. Utslepp av klimagassar oppstår og frå andre kjelder og prosessar enn dei som er knytt til energisystem og ein energiplan vil ikkje nødvendigvis aleine oppfylle målsetjinga om ei reduksjon av utsleppet av klimagassar, verken lokalt eller globalt. Koplinga mellom energibruk og miljøkonsekvensar er ein føresetnad for at energi- og klimaplanen skal vere til nytte i arbeidet for å redusere klimagassproblemet. Ein oppnår reduserte klimagassutslepp, samstundes med at ein får ein betre utnytting av energien. Energi- og klimaplan for Gaular kommune har status som kommunedelplan og inngår som ein del av kommunen si satsing på arbeid med energi og miljøspørsmål. Arbeidet med planen er finansiert av Gaular kommune og Enova SF. Energi- og klimaplanplanen er organisert i tre hovuddelar: Side 5 av 48

6 Ein oversiktsdel med status, utviklingstrekk og utfordringar. Energi- og klimaplan for Gaular kommune Ein langsiktig plandel med strategiske val og mål for planperioden. Ein kortsiktig plandel med prioriterte tiltak. Planen inneheld ei oversikt over status i kommunen når det gjeld energibruk og utslepp av klimagassar innanfor ulike sektorar, samt omtale og vurderingar av mogelege tiltak for reduksjon av utslepp og energibruk. For den stasjonære energibruken er det tatt utgangspunkt i den lokale energiutgreiinga for Gaular kommune. Andre tal er i hovudsak henta frå SSB, SFT og Organisering av arbeidet Gaular kommune v/rådmann Helge Følid står ansvarleg for arbeidet. Prosjektleiar er avd. ing. Ole Jakob Sande. Det er etablert ei eiga arbeidsgruppe med følgjande medlemar: Ole Jakob Sande Arne Alværvik Svein Arne Vågane Jetvard Kalland Kjell Idar Dvergsdal Teknisk Etat prosjektleiar Teknisk uteseksjon Kontor for Landbruk og Næring Skule- og kultursjef Helse- og sosialsjef Utval for Plan og utvikling teknisk er styringsgruppe for arbeidet med planen. Vestnorsk Enøk ved Nils Ola Strand har stått for datainnsamling og utforming av plandokumentet. Side 6 av 48

7 2 STATUS OG UTVIKLING 2.1 Generelt om kommunen Fakta Gaular kommune er prega av elva som har gjeve kommunen namn - både geografisk og politisk. Det 7 mil lange Gaularvassdraget har skapt liv og næring i dalføret. Gaular har først og fremst framstått som ein landbrukskommune. Enno er ca. 20% av innbyggarane med arbeidsstad i kommunen sysselsette i primærnæringa. Dei fleste av desse driv tradisjonelt landbruk, men dei siste åra er det også utvikla ein del tilleggsnæringar. Særleg har vi no fleire tiltak innanfor Grøn Omsorg med varierte tilbod. Her finn vi mellom anna Sunnfjord Sag som er rekna som hovudsagbruk for Sogn og Fjordane. Husflid, kultur og tradisjon står også sterkt i kommunen og ein del næringar er baserte på dette. Etterkvart er fleire og fleire sysselsette innanfor offentleg tenesteyting, ca 25%. Transportnæringa er også stor i Gaular, med helikopterselskapet Airlift som den største bedrifta. Fleire andre store transportverksemder som Nistad, Kårstad, Sygna og Råheim Transport høyrer heime i denne kommunen. Det er også mange som driv innanfor bygg- og anleggsbransjen. Ein stor del av arbeidstakarane som er busette i Gaular - ca pendlar til arbeid i andre kommunar, hovudsakeleg til Førde eller Høyanger. Gaular kommune har vore tufta på jord- og skogbruk som næringsveg. Det er ikkje presentert planar som tilseier store endringar innan industrien i kommunen. Folketalet i Gaular er svakt avtakande. Gjennomsnitt husstandsstorleik ligg noko over fylkesog landsgjennomsnittet. Vi har sett ei flytting frå grisgrende strøk i kommunen til kommunesentra Viksdalen, Bygstad og Sande. I framtida reknar vi med at fleire vil etablere seg i dei delane av Gaular som grensar mot Førde kommune. Figur 1: Kommunen Klima og klimaeksponering Meteorologiske data Klimaet i kommunen varierer mykje sidan kommunen strekker seg frå fjord til høgfjell. Tabellen nedanfor inneheld data for Sande, henta frå Stad Middeltemperatur [ C] Nedbør [mm] Graddøgn Gaular 5, Tabell 1: Klimadata normalverdiar Side 7 av 48

8 Flaumeksponering Det er først og fremst jordbruksareal som vil vere mest utsett ved flaumar haust og vår. Ved ekstreme forhold kan vegnettet bli ramma i delar av kommunen. Det er utarbeidd flaumsonekart for Sande. Dette finn du her: Gaularvassdraget er verna i Verneplan IV og eventuelle tiltak mot flaumeksponering kan vere i strid med vernekriteria. Flaumskred i sideelvar har ved fleire høve medført omfattande skader. Raseksponering Risiko for ras er for dårleg detaljkartlagt, men tilstades i store delar av kommunen. Betre kartlegging av slik risiko vil vere til stor nytte ved vurdering av arealbruk Planstatus Energi- og klimaplanen har status som kommunedelplan. Planen inneheld mål og strategi for perioden og prioriterete tiltak for det neste året. Planen må sjåast i samanheng med andre kommunale planar: Kommuneplan for Gaular Kommune - Arealdel Kommuneplan for Gaular Kommune Langsiktige mål Strategisk næringsplan for Indre Sunnfjord Økonomiplan for Gaular kommune Lokal energiutgreiing for Gaular kommune Folkesetnad og bustadstruktur Folketalsutviklinga går fram av følgjande tabell basert på tal frå SSB: År Folketal Årleg endring (middel) -0,3 % -1,0 % -0,9 % -0,5 % Hushald Personar pr. hushald Kommunen 2,76 2,62 2,56 2,49 2,42 Fylket 2,62 2,51 2,49 2,42 2,37 Landet 2,35 2,29 2,28 2,25 2,21 Tabell 2: Folketalsutvikling for kommunen Folketalet i Gaular har vore minkande sidan SSB legg til grunn ein vidare nedgang i sine framskrivingar. Dersom nybygging mot grensa til Førde vert ein suksess, er det godt mogleg at innbyggartalet i kommunen kan stabiliserast på litt sikt. Gjennomsnittleg husstandsstorleik ligg litt over fylkes- og landssnittet. Dette tilseier ein energibruk pr. husstand litt over landsgjennomsnittet. Vi legg til grunn ei tilsvarande framskriving av noverande utvikling i energibruk pr. husstand - så lenge vi ikkje reknar effekt av særskilte tiltak for reduksjon av energibruken. Side 8 av 48

9 2.1.5 Næringsliv Jordbruk, skogbruk og treforedling har tradisjonelt vore viktigaste næringsgrunnlaget i Gaular. Etter kvart har også transportnæringa i kommunen vakse seg stor. Grafen under syner samansetning av næringslivet samanlikna med fylke og land. Antal sysselsette 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Figur 2: Næringsliv Turisme har tradisjonelt sett ikkje vore noko stor næring i Gaular, men dette kan endre seg i framtida. Kommunen har ein natur med stort potensiale og det er i dag ein nasjonal trend mot større utnytting av naturressursane til turisme og fritidstilbod. Gaular kallast "Fosseheimen" med sine 28 store og små fossar. Storehesten og Litjehesten er ruvande fjellpunkt i regionen Bygningsmasse Hovudvekta av bygningsareal er private bustadar. Størst konsentrasjon av bygg er i Sande, Bygstad og Viken i Viksdalen. Tabellen nedanfor bygger på normtal: Bustader m² Kommunale bygg m² Andre offentlege bygg m² Private yrkesbygg m² Samla bygningsmasse m² Tabell 3: Overslag over samla bygningsmasse Side 9 av 48

10 2.2 Energiforsyning Energikjelder I dag er det lett tilgang på el, bio (ved) og olje i Gaular kommune. Industrien er først og fremst representert ved Sunnfjord Sag som brukar mykje biobrensel, storparten av den resterande stasjonære energibruken er dekka av elektrisitet. Samanlikning energibruk pr. energiberar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Avfall, kol, koks Bio Gass Olje El Figur 3: Energibruk pr. energibærar For hushald er biobrensel i hovudsak i form av ved, men datagrunnlaget for dette er usikkert. Bruken av luft/luft varmepumper i private hus er aukande som elles i landet. Fram til rundt 2001 vart det nytta mykje olje ved Bygstad Meieri som no er lagt ned. Ein av skulane har og oljebasert oppvarming. Det vil truleg vere mindre bruken av olje til oppvarming i åra som kjem. Alt tyder på at elektrisitet vil dominere stasjonær energibruk også i framtida Distribusjonsnett I Gaular kommune er det meste av stasjonær energibruk dekka av el. Det er Sunnfjord Energi AS som distribuerer dette i kommunen. Distribusjonsnettet er 22 kv høgspent der storparten er luftlinjer, men også kabel vert nytta. Høgspentnettet i Gaular har tilfredsstillande standard og kapasitet. Det er ingen spesielle flaskehalsar i kommunen Lokal produksjon I dag vert det produsert ca. 10 GWh elektrisk energi i kommunen. Det teoretiske potensialet for vidare utbygging av småkraftverk er vurdert til om lag 100 GWh. Ved større utbygging av småkraftverk, vil dette kunne medføre trong for forsterkingar av nettet. Gjennom Sunnfjord Energi AS sin kraftsystemplan er det utarbeidd planar for å kunne løyse dette. Side 10 av 48

11 2.2.4 Energiflyt Diagrammet under viser korleis energitilhøva er i Gaular kommune: GWh 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Energiflyt Eksport Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon i kommunen El Olje Gass Bio Avfall, kol, koks Figur 4: Energiflyt i kommunen Det er noko produksjon av ved i kommunen, både til eksport og eige bruk. Noko av det som vert eksportert er flis frå Sunnfjord Sag. Det er eit potensiale for auka uttak av biobrensel, enten til eige bruk eller for eksport ut av kommunen. Dette bør resultere i auka fokus og lokalt engasjement rundt bruk av biobrensel. Årleg avvirking av skog i Gaular har dei seinare åra variert frå om lag m³ til vel m³, medan årleg tilvekst er rekna til om lag m³ Samla ståande kubikkmasse vart i områdetaksering frå 1992 rekna til m³. Årleg tilvekst større enn uttak gjer at dette talet i dag er noko høgare. Ein god del av skogen vert vurdert som vanskeleg tilgjengeleg grunna ulendt terreng og manglande vegar. Utifrå potensialet for uttak av meir biomasse, synest det å vere grunnlag for auka bruk av biobrensel til oppvarming av bygg Miljøkonsekvensar av stasjonær energiproduksjon Endringar i fordelinga mellom ulike energikjelder vil kunne ha konsekvensar for både klima og lokalmiljø. I nokre tilfelle vil globale og lokale interesser kunne peike i motsett retning. Den lokale energiutgreiinga si framskriving av energibruk viser ei forventning om reduksjon i oljeforbruk og noko auke i bruk av gass. Figuren under viser ei oversikt over CO 2 -rekneskapen for dei ulike energikjeldene som er i bruk i dag. Her er utslepp av klimagassar rekna om til CO 2 -ekvivalentar. Elektrisitet er rekna som rein vasskraft, biobrensel er rekna til å ikkje representere CO 2 utslepp og utvikling i utslepp tilsvarar difor i praksis utvikling i bruk av olje og gass. Med andre ord vil dette sei at bruk av biobrensel er CO 2 - nøytralt, og kan saman med overføring av elektrisk kraft, vere ein viktig faktor for reduksjon av meir forureinande energi i andre land. Side 11 av 48

12 tonn CO2-ekvivalentar Anna Biobrensel Gass Olje/parafin Elektrisitet Figur 5: Klimagassutslepp frå stasjonær energiproduksjon i kommunen CO 2 -rekneskapen er først og fremst interessant i eit globalt perspektiv. Sett i høve til lokal luftkvalitet, vil utslepp av støv og partiklar vere like interessant. I denne samanhengen er det vanleg å sjå på PM10 som representerer partikler som er små nok til å nå ned i luftvegane hjå menneske. Av dei aktuelle stasjonære energikjeldene er det i hovudsak fyring med biobrensel som representerer vesentlege utslepp av støv og partiklar (i tillegg til transportsektoren). tonn svevestøv, PM Anna Biobrensel Gass Olje/parafin Elektrisitet Figur 6: Partikkelutslepp (PM10) frå stasjonær energiproduksjon i kommunen. Ein eventuell auke i bruk av biobrensel vil i utgangspunktet ikkje føre til auke i CO 2 -utslepp, men vil gje auka utslepp av støvpartiklar til lokalmiljøet. For større anlegg (til industri og næring) vil det gjelde strenge krav til reinsing av røykgass. For den delen som gjeld hushald kan ein slik auke i partikkelutslepp motverkast gjennom utskifting av gamle omnar til nye som har betre forbrenning. Ei slik utskifting inneber ein reduksjon i partikkelutslepp frå rundt 40 g / kg ved for gamle omnar til under 10 g / kg ved for nye omar. 2.3 Viktige sektorar Denne delen omhandlar status og forventa utvikling for energibruk og utslepp fordelt på dei ulike sektorane. Datagrunnlaget er henta frå den lokale energiutgreiinga for Gaular, SFT og SSB. Innhaldet er korrigert for endringar i busetnad og næringsliv, men tar ikkje med endringar som resultat av tiltak i denne planen. Aktiviteten innfor dei ulike sektorane kan svinge noko frå år til år og måleåra i datasettet gir ikkje alltid det beste bildet. Først er grunnlagsdata presentert, så vert dei ulike sektorane drøfta kvar for seg. Side 12 av 48

13 Energibruk pr sektor [GWh] Hushald 22,7 21,7 23,2 24,3 25,1 Primærnæring 6,3 7,6 8,9 8,9 8,9 Tenesteyting 6,9 8,2 9,8 9,7 9,6 Industri 5,5 3,0 1,9 1,9 2,2 Transport 43,8 45,9 47,7 50,0 52,0 Sum 85,2 86,3 91,6 94,8 97,8 Tabell 4: Total energibruk pr sektor i kommunen [GWh] Tabellen viser at transportsektoren representerer over halvparten av samla energibruk Tonn CO2-ekvivalentar Transport Industri Tenesteyting Primærnæring Hushald Figur 7: Samla klimagassutslepp pr sektor i kommunen. Grafen viser klimagassutslepp som summen av alle klimagassar rekna om til CO 2 - ekvivalentar. Den viser at primærnæring og transport er dei to store kjeldene til utslepp. Primærnæring har vore den dominerande sektoren når det gjeld klimagassutslepp. Transport gir og eit stort bidrag til utsleppa og dette er klart aukande. Dei totale klimautsleppa har variert noko fram til 2006, men vil truleg vise ein svak auke framover mot Om vi ser nærare på dei dominerande gassane CO 2, N 2 O og CH 4 ser vi at dei direkte utsleppa av CO 2 i hovudsak kjem frå transport, medan utsleppa frå primærnæring er i form av metan og lystgass. Det er også viktig å peike på at primærnæringa, ved årleg tilvekst av skog, representerer ei betydeleg binding av CO 2 Side 13 av 48

14 tonn CO2-ekvivalentar Transport Industri Tenesteyting Primærnæring Hushald - CO2 Lystgass Metan Figur 8: Utslepp av viktige klimagassar pr sektor i kommunen (2006). I høve til lokalt klima er det ei rekkje andre storleikar som kan vere verdt å vurdere. Dette er utslepp som ikkje påverkar den globale oppvarminga direkte, men som kan ha andre skadelege verknader lokalt eller som langtransportgassar. Det er lite tilgjengeleg historisk statistikk, men vi tar utgangspunkt i tal frå 2006 for å sjå korleis fordelinga mellom ulike sektorar var for dei ulike gassane dette året tonn Transport Industri Tenesteyting Primærnæring Hushald 0 PM10 CO NOx SO2 NMVOC Figur 9: Luftureining til lokalmiljø pr sektor i kommunen (2006). Normalt sett er det transport og hushald (vedfyring) som viser mest igjen i dette datasettet. Dette ser vi og i Gaular Hushald I 2006 representerte hushald 54% av total stasjonær energibruk. Den lokale energiutgreiinga for Gaular skisserer ingen auke innan hushaldningane sin energibruk dei neste 10 åra. Trass dette har vi lagt inn ein moderat vekst. Derfor er det naturleg å vurdere aktive tiltak for effektiv energibruk. Side 14 av 48

15 Hushald står for storparten av forbruket av biobrensel i Gaular. Mykje av veden vert truleg brent i eldre omnar som gir høg luftureining til lokalmiljø. Storparten av svevestøvet (PM10) og om lag halvparten av CO-utsleppet i kommunen kjem frå hushald, då først og fremst frå vedfyring. Det er ikkje venta noko auke i bruk av biobrensel og utviklinga av utslepp er i stor grad avhengig av utskiftingstakt for eldre omnar. Hushald står i utgangspunktet for ein relativt liten del av klimagassutsleppa i Gaular. (I denne samanhengen vert biobrensel rekna for å ikkje bidra med utslepp av klimagassar.) I datagrunnlaget er privatbilisme ikkje rekna inn i hushald, men er del av sektoren transport. Det er likevel klart at skal ein få reduksjonar i utslepp frå biltransport må ein del av tiltaka rettast mot privathushald, og at privatbilismen står for ein viktig del av CO og CO 2 -utsleppa i kommunen. Eit anna sentralt område for hushald er avfall. Med 353 kg innsamla hushaldsavfall pr innbyggjar i 2006 ligg Gaular under både landsgjennomsnittet på 414 kg og fylkesgjennomsnittet på 356 kg hushaldsavfall pr innbyggjar. Utfordringa er å produsere mindre avfall, men samtidig samle inn mest mogleg av det avfallet som vert produsert. Det er og viktig at innlevert avfall vert kjeldesortert for best mogleg handtering og gjenvinning. Mange kommunar arbeider no med fokus på uadressert reklame. Dette er eit bra område å arbeide vidare med fordi det er med på å skape fokus på eit av dei viktige områda; forbruk/ avfall. Indirekte vil hushaldningane påverke mobil energibruk og utslepp frå transportsektoren. Val av kortreist mat kan vere ein vesentleg faktor. Utskifting av gamle vedomnar med nye meir effektive omnar vil kunne redusere storparten av svevestøvet (PM10) og CO-utsleppet i kommunen. Kommunen skal jobbe aktivt for at mest mogeleg av nye bygg og rehabilitering legg opp til bruk av framtidsretta og miljøvenlege kjelder for oppvarming. Vidare skal kommunen jobbe aktivt med haldningar og fokus på redusert forbruk og aktiv sortering av avfall, både mot eigne tilsette, innbyggarane i kommunen og Sunnfjord Miljøverk IKS Primærnæring I Gaular er primærnæring knytt til både jordbruk og skogbruk. Sektoren står for ein liten del (1%) av den stasjonære energibruken i kommunen. Næringa representerer berre ein liten del av klimagassutsleppa og den lokale luftureininga og sektoren vil difor ikkje bli lagt så stor vekt på i denne planen. Det er ikkje til å unngå at primærnæringa slepp ut klimagassar, men det er grunn til å tru at utsleppa vil minke framover, både på grunn av auka fokus og mindre aktivitet i næringa. Miljøvennleg teknologi for gjødselspreiing vil redusere utsleppa av metan og lystgass. Det vil og redusere tap av næringsstoff i gjødsla. Energiproduksjon med gjødsel som energikjelde vil og kunne redusere utslepp av klimagassar. Når det gjeld metanutslepp, kjem ca. 15% av dette frå gjødselhandtering og ca. 85% av utsleppa er relatert til drøvtyggarane sine tarmfunksjonar. I datagrunnlaget kan grensa mellom hushald og jordbruk vere uklar, og all transport er rekna inn i sektor for transport. Indirekte vil primærnæringa verke inn på mobil energibruk og utslepp frå transportsektoren. Her vil omgrepet kortreist mat med auke i lokal foredling og omsetjing vere aktuelt. Primærnæringa gjennom skogbruket har potensial for ei betydeleg binding av klimagassen CO 2 gjennom fotosyntese som skjer med vekst av biomasse. Effektiv utnytting av desse Side 15 av 48

16 ressursane krev satsing på aktiv skogskjøtsel og skogbruk som næring, og vil gi positive ringverknader for sysselsetjing, opne kulturlandskap og miljøvenleg energikjelde. Gaular kommune ynskjer å legge til rette for ei framtidsretta utnytting av ressursane som ligg i areala knytta til primærnæringane. Dette vil innebere å ha ei restriktiv haldning til omdisponering av jordbruksareal i produksjon, og sjå nye og berekraftige løysingar for utnytting av ressursane i skog og utmark Tenesteyting Sektoren inkluderar både privat og offentleg tenesteyting. I 2006 representerte tenesteyting litt over 22% av total stasjonær energibruk. Næringa representerer ein vesentleg del av bygningsarealet i kommunen. Arealet er stort sett oppvarma med direkte elektrisk oppvarming, men nokre få bygg har vassboren varme. Næringa står for lite direkte klimagassutslepp og lite direkte bidrag til lokal luftureining. Det er likevel vert å merke seg at næringa indirekte bidreg til ein viktig del av utsleppa gjennom transport. I datagrunnlaget er all transport er rekna inn i sektor for transport. Ved rehabilitering og nybygg for denne næringa skal det leggast opp til framtidsretta og miljøbevisste val av løysingar til oppvarming og drift av bygningsmassen, og i samsvar med krav i gjeldande regelverk Industri I 2006 representerte industri berre vel 4% av total stasjonær energibruk. Næringa står for ein svært liten del av direkte klimagassutslepp. I datagrunnlaget er all transport er rekna inn i sektor for transport. Kommunen vurderer lite potensiale for endringar innanfor denne sektor på kort sikt Transport Transport er ein viktig sektoren i høve til utslepp i kommunen. I datagrunnlaget er all transport inkludert i denne sektoren. Dette gjeld både privat transport, tenesteyting, industri og gjennomgangstrafikk. I sum gjer dette at sektoren blir dominerande på nokre område. Det er prognosert ein svak auke i samla utslepp frå transport, men ingen dramatiske endringar. Transport står for vesentlege utslepp av klimagassar. I 2006 representerte dette om lag 44 % av klimagassutsleppet i kommunen. Utsleppa er i første rekkje som karbondioksid (CO 2 ), men og litt lystgass (N 2 O) som begge er viktige klimagassar. Transport står og for storparten av luftureining til lokalmiljø. Nesten alt utslepp av NO x i kommunen og meir enn halvparten av CO og NMVOC-utsleppet og ein mindre del av svevestøv-utsleppet (PM10) kjem frå transportsektoren. Utsleppa frå transportsektoren fordeler seg slik: Vegtrafikk 81 % Fly 4 % Skip 1 % Anna 14 % For skipsfarten er kun energiforbruk innan ½ nautisk mil frå hamnene som er medrekna i kommunestatistikken. Øvrig forbruk er plassert på havområdet samla. Utsleppa frå vegtrafikk fordeler seg slik: Side 16 av 48

17 Lette køyretøy, bensin 42 % Lette køyretøy, diesel 27 % Tunge køyretøy, bensin 1 % Tunge køyretøy, diesel 29 % Motorsykkel 1 % Energi- og klimaplan for Gaular kommune Utviklinga framover vil i stor grad vere avhengig av samla transportmengd og alder/tilstand på køyretøya. Nyare køyretøy vil som hovudregel medføre mindre utslepp, men den nasjonale trenden med auka bruk av dieselbilar verkar i motsett retning. Om vi ser på SSB sin statistikk for pendling, ser vi at svært mange av innbyggarane i Gaular pendlar til Førde. Vi ser og ei betydeleg innpendling frå Førde. Statistikken syner ikkje kor mange som reiser kollektivt eller sit på med kvarandre, men erfaringar frå andre kommunar tilseier at svært mange pendlarar køyrer åleine i bilen. Skal antal personkilometer reduserast, bør pendlinga sjåast på med regionale auge så vel som kommunale. Ordninga med Seniorskyss er døme på tiltak som stimulerer til felles transport i utkantane, til gode for både brukarar og miljøet. Denne ordninga bør halde fram. Inn- og utpendling Gaular kommune Flora 1411 Gulen 1412 Solund 1413 Hyllestad 1416 Høyanger 1417 Vik 1418 Balestrand 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1421 Aurland 1422 Lærdal 1424 Årdal 1426 Luster 1428 Askvoll 1429 Fjaler 1431 Jølster 1432 Førde 1433 Naustdal 1438 Bremanger 1439 Vågsøy 1441 Selje 1443 Eid 1444 Hornindal 1445 Gloppen 1449 Stryn Figur 10: Inn- og utpendling til Gaular (2007). Innpendling Utpendling Gaular Kommune vil jobbe for å betre vilkår for transportnæringa i form av god vegstandard, men og krav til oppgradering av transportmiddel som gir minst mogeleg utslepp. Samstundes vil kommunen gjennom samarbeid på regionalt nivå sjå på kva tiltak som kan gjerast for å redusere transportbehovet. Kommunen vil jobbe for regionalt samarbeid med omsyn til hamner og flyplassar. Kommunen ser det som lite realistisk å satse på jarnbane i overskueleg framtid. 2.4 Kommunen som byggeigar Kommunen sjølv er ein av dei store byggeigarane i Gaular. Det er difor naturleg at planen set ekstra fokus på eigne bygg. Side 17 av 48

18 Figur 11 viser klimakorrigert energibruk i 2007 for dei største bygga sett opp mot normtal og erfaringsdata for tilsvarande bygg i andre kommunar, og viser følgande informasjon: - Klimakorrigert energibruk tek omsyn til klimatiske avvik frå eit normalår. - Normtal er eit mål for kva ein kan forvente at eit bygg av denne kategori skal bruke ved normalt god tilstand og drift. - Enova snitt er Enova sin verdi for gjennomsnitt energibruk for bygg av denne type Enova: Snitt Normert forbruk Faktisk forbruk kwh/m Brannstasj./garasje Gaular bygde- og sjukeheim Gml. Kommunehus, Sande Viksdalen bygdetun Rådhus, Sande Bygstad barnehage Viksdalen skule Sande skule Bygstad skule Skagetunet Figur 11: Oversikt over energibruk i kommunen sine eigne bygg (2007) Kommunale bygg Kommunen har som overordna målsetjing å skifte ut lite miljøvenlege energikjelder som oljekjelar. Brannstasjon/garasje/renseanlegg Garasjeanlegg med kontor, lunsjrom, garderobar, oppvarma verkstad og renseanlegg. Brannstasjonen er oppvarma garasje. Det ligg føre planar for utviding av brannstasjonen. Byggeår 1984/1987, 297 m 2 oppvarma flate, årleg elbruk ca kwh. Viksdalen skule Skulen vart bygd i 1960 og eit tilbygg i Skulen har vassboren varme med oljekjel. Det er planlagt rehabilitering av ventilasjonsanlegg i Oppvarma areal er 1070 m 2, årleg elbruk kwh og årleg oljebruk ca kwh. I samband med rehabilitering av ventilasjonsanlegg skal det utarbeidast analyse for utskifting av oljekjel brukt til oppvarming. Viksdalen bygdetun Bygget vart oppført i 1988 og brukast til barnehage, bibliotek, bank, kontor for helse- og sosialetaten samt trimrom for bygdefolket og offentleg toalett. Basert på elektrisk oppvarming. Oppvarma areal: 515 m 2, årleg elbruk ca kwh. Gml. Kommunehus, Sande Bygningen vart bygd i 1907 og brukt til kommunehus fram til I dag brukt til kulturhus med møte- og samlingslokale med kontor i 2. etasje og lokale for ungdom i kjellar. Side 18 av 48

19 Energibruk er i snitt kwh, og basert på elektrisk oppvarming. Det er pipe i bygningen, men dette anlegget treng rehabilitering. Bygningen har vore delvis rehabilitert sidan 1991, men det er ikkje utført ekstra isolering. Oppvarma areal er 242 m 2. Gaular bygde- og sjukeheim Bygning oppført i 1960, med tilbygg i 1999, 2001 og 2006 og omfattande rehabilitering Bygget er basert på elektrisk oppvarming men med vassboren oppvarming av inntaksluft for ventilasjonsanlegg basert på el-kjel. Det er pipe og omnar tilgjengelig i bygget, desse vert unntaksvis brukt til oppvarming. Oppvarma areal: m 2, årleg energibruk ca kwh. Tilbygg eigd av Gaular bustadstifting med vassboren oppvarming basert på varmepumpe og borehol, forbruk på dette arealet er ikkje med i denne oversikta. Delar av tilbygget inneheld kapell, forbruk frå dette er med i denne oversikta. Skagetunet - HVPU-bustader Skagekleiva burettslag har bustader basert på elektrisk oppvarming. Deler av bygningsmasse er bygd saman med bygde- og sjukeheim og basert på vassboren oppvarming med varmepumpe borehol. Arealet er på 234 m 2, energibruk kring kwh. Sande skule Bygd i 1967, med tilbygg og rehabilitering i , 2001 og I ny garderobedel er det golv med varmekablar, resten av bygningen er basert på elektrisk oppvarming med panelomnar. Oppvarma areal er 4450 m 2, årleg elforbruk ligg kring kwh. Det er plan for rehabilitering av gamal garderobedel, samt planar om oppføring av fleirbrukshall i nærleiken. Framtidsretta løysingar for oppvarming skal vurderast i dette arbeidet. Bygget har stor energibruk og har stort sparepotensiale både med omsyn til isolering og bruk av varmekjelde. Rådhus, Sande Ferdig bygd i 1991 og husar i dag kommuneadministrasjon, offentleg tannlegekontor samt noko lokale leigd ut til næringsdrivande. Oppvarming basert på elektrisitet og energibruken på om lag kwh. Oppvarma areal er m 2. Bygstad skule Ferdig bygd i Vassboren varme basert på elektrokjel i delar av bygget, resten basert på elektrisitet og panelomnar. Årleg forbruk er i snitt ca kwh, oppvarma areal m 2. Bygstad barnehage Ferdig bygd 1992 og heile bygget basert på elektrisk oppvarming. Det ligg ikkje føre planar for endring av bygg. Oppvarma areal er 434 m 2, årleg bruk av el ca kwh Miljøfyrtårnsertifisering Miljøfyrtårn er ei nasjonal sertifiseringsordning skreddarsydd for små og mellomstore bedrifter i både privat og offentleg sektor. Meininga med sertifiseringsordninga Miljøfyrtårn er å heve miljøstandarden monaleg i så mange private og offentlege verksemder som mogeleg. Kommunale verksemder kan og sertifiserast. Side 19 av 48

20 Med slik sertifisering vil Gaular kommune kunne sertifisere eigne kommunale verksemder som barnehagar, skular, sjukeheimar etc. Muligheitene er store for å oppnå fordelar når det gjeld avfall, energibruk, innkjøp og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn gir kommunen ei enkel og god miljøleiing. Ordninga er handlingsretta med ein årsrapport og årlege handlingsplanar. Side 20 av 48

21 3 MÅL OG FOKUSOMRÅDE 3.1 Visjon Lat gode energi- og klimaløysingar verte fyrstevalet i Gaular Kommune. 3.2 Fokusområde i planen. I arbeidet med energi og miljø vil vi ta ansvar for energibruk og klimapåverknad frå innbyggjarar og næring i Gaular. Dette gjeld også når innbyggjarane er på reise utanfor kommunen eller når andre er turistar hjå oss. Kommunen skal vere synleg pådrivar for arbeid med energi- og klima, og gå føre med gode eksempel. Planen har følgjande fokusområde eller arbeidsområde som dannar grunnlag for resten av planen: Fokusområde 1: Fokusområde 2: Fokusområde 3: Fokusområde 4: Energibruk. Redusere samla energibruk saman med auka energifleksibilitet og omlegging til fornybare energikjelder. Klima og miljø. Gjennomføre naudsynte tilpassingar for å stå rusta til å møte framtidige klimaendringar. Redusere utslepp som er skadelege for klima eller lokalmiljø. Arbeide for auka produksjon av biomasse som tiltak for å binde CO 2. Lokal energiproduksjon. Sikre ei planmessig utvikling av lokal energiproduksjon for å ivareta både klima, verna område, lokalmiljø og eigne innbyggjarar. Haldningar. Påverke haldningane til både næring og privathushald for å oppnå ei berekraftig utvikling i høve til energi og klima. Hovudmåla vert utdjupa med delmål og prioriterte tiltak lenger bak i planen. Dersom ikkje anna er spesifisert, gjeld alle målformuleringar for heile planperioden. 3.3 Mål og aktuelle tiltak Energibruk. Mål: Redusere samla energibruk saman med auka energifleksibilitet og omlegging til fornybare energikjelder. Dette skal vi nå gjennom følgjande delmål: M Alle nye bygg skal vurdere energifleksibilitet og alternative løysingar for varme og kjøling. M Gaular kommune skal redusere energibruk pr m² i eigne bygg med minst 15%. Side 21 av 48

22 Aktuelle tiltak for å nå dette er: Energi- og klimaplan for Gaular kommune T Førebuande arbeid Der det er naudsynt, skal det utførast energikontroll eller -analyser av kommunale bygg. T Energioppfølging pr. veke i alle kommunale bygg Alle kommunale bygg med årleg energibruk over kwh skal innføre system for energioppfølging pr veke. Systemet skal sikre optimal energibruk og tidleg avdekking av feil gjennom at energibruk vert avlest og vurdert mot utetemperatur kvar veke. Vidare skal energibruk, status og avvik rapporterast til byggansvarleg etter definert rutine for å sikre budsjettoppfølging og grunnlag for planlegging av tiltak. T Inkludere energifleksibilitet i byggesakshandsaminga For å sikre at alle nye næringsbygg vurderer energifleksibilitet som alternativ, skal det i alle slike byggesaker vere med eit eige avsnitt med vurdering av aktuelle energiløysingar for både varme og kjøling. Vurderingane skal inkludere års- /levetidskostnad. T Vurdere bruk av vassboren varme Alle nye kommunale bygg skal ha vassboren varme. Ved alle kommunale rehabiliteringsprosjekt skal energifleksibilitet og vassboren varme vurderast spesielt. T Vurdere bruk av vassboren varme og kjøling i ventilasjonssystem Alle nye ventilasjonsanlegg skal ha plass for vassborne batteri til både varme og kjøling, og sjøvatn skal vurderast som energikjelde både i høve til oppvarming og kjøling. T Inkludere energifleksibilitet i gymnastikksalar, garderobar og symjebasseng For å optimalisere brukstider skal gymnastikksalar, garderobar og symjebasseng ha system for behovsstyring av lys og ventilasjon. Høvelege IR-, CO2- og fuktfølarar skal brukast for å styre lys- og luftmengder til nødvendig nivå ut frå aktivitet. T Bruk av SD-anlegg i bygg som brukar over kwh For å sikre rett energibruk er det viktig at varme og ventilasjon vert styrt i høve til bruken av bygget. Dette kan best gjerast med bruk av automatikk. Eit system med sentral driftskontroll (SD-anlegg) og gode brukargrensesnitt vil lette bruken og føre til meir aktiv oppfølging. Det skal vurderast bruk av SD-anlegg eller eigna automatikk i alle bygg med energibruk over kwh. T Vurder å prioritere års-/levetidskostnader ved innkjøp og investeringar Gjennom å prioritere års-/levetidskostnad framfor investeringskostnad som vurderingskriterium ved innkjøp og investeringar skal Gaular kommune lettare finne gode løysingar med låge drifts- og vedlikehaldskostnadar. T Prioriter lønsame byggtekniske tiltak Lønsame tiltak skal prioriterast. For byggtekniske tiltak vert innteningstid på 10 år rekna som grense for lønsemd. For andre tiltak vert innteningstid på 5 år rekna som kriterium for lønsemd. Side 22 av 48

23 3.3.2 Klima og miljø. Mål: Gjennomføre naudsynte tilpassingar for å stå rusta til å møte framtidige klimaendringar. Redusere utslepp som er skadelege for klima eller lokalmiljø. Arbeide for auka produksjon av biomasse som tiltak for å binde CO 2. Dette skal vi nå gjennom følgjande delmål: M Gaular kommune sine køyretøy skal ha ein miljøvenleg profil. M Gaular kommune sitt interne transportbehov skal reduserast med 10%, målt i årleg køyrelengd på eigen bilpark. M Samla lokaltrafikk skal reduserast med minst 10 %, målt i personkilometer. M Det skal vere minst ein fyllestasjon for alternative drivstoff som t.d. gass, biodiesel eller etanolblanda bensin i Gaular. M Kommunen skal redusere si avfallsmengd med 15 %. M All kloakk som ikkje går inn på offentleg leidning skal minimum førast gjennom slamavskiljar før utslepp til sjø. Før utslepp til vassdrag skal all kloakk reinsast med godkjent reinseanlegg. Kommunen kan gi pålegg om utbetring av gamle anlegg. M Alle kraftutbyggingar skal vurdere eventuell auka fare for flaum, erosjon og skred. M Alle nye reguleringsplanar skal inkludere ei vurdering av risiko/konsekvens av eventuelle klimaendringar. M Venta endringar i havnivå skal ikkje medføre skadar på bygningar og tekniske anlegg. M Kommunen skal jobbe for at det ikkje skjer noko utslepp til ytre miljø i strid med gjeldande lover og reglar. M Skogproduksjonen i Gaular skal aukast, og avvirkinga skal føre til mindre bruk av fossilt brensel i eller utanfor vårt distrikt. M Auke bruk av lokale råvarer og produkt, og stimulere til økologisk produksjon. Aktuelle tiltak for å nå dette er: T Det skal takast omsyn til samla transportbehov i samband med lokalisering, planlegging og utføring av kommunale tenester, eigen aktivitet og interne rutinar i Gaular kommune. T Gaular kommune skal vere ein pådrivar for å auke tilgangen på miljøvennlege drivstoff. T Alle kommunale køyretøy skal bruke motorvarmar for reduserte utslepp om vinteren. T Kommunen skal ta omsyn til miljø ved innkjøp av køyretøy, verkstadtenester og transporttenester. Dette skal sikrast gjennom bruk av GRIP¹ sine tips og malar for innkjøp. Ved kjøp av nye køyretøy skal bruk av el-bilar og hybrid-bilar vurderast. T For å redusere avfallsmengd frå eige forbruk skal kvalitet, emballasje og avfallsmengd vere med som vurderingskriterium i kommunale innkjøpsprosessar. T For å redusere den lokale luftureininga frå gamle vedomnar, vil kommunen påverke hushalda til å skifte gamle vedomnar med nye reint brennande omnar. Side 23 av 48

24 Kommunen skal stimulere til dette arbeidet gjennom endring av feieavgift for hushalda som skiftar ut dei gamle omnane sine. T Det skal utarbeidast detaljert oversyn over område med risiko for ras og flaum. T For å møte ei eventuell endring mot meir ustabile vêrtilhøve, skal alle utbyggingsprosjekt vurdere konsekvens av auka nedbør og overflatevatn i høve til auka fare for flaum, erosjon og ras som del av planarbeidet. Dette gjeld både for prosjekt med kraftutbygging og arealplanar for byggefelt eller nærings-/industriområde. T For å møte ei venta stigning i havnivå saman med meir ustabile vêrtilhøve skal alle nivåkrav ved sjønære regulerings- og utbyggingsprosjekt skjerpast med 50 cm i høve til noverande havnivå. Dette skal kompensere for ein venta auke i havnivå på 30 cm (global forventning er cm) saman med eit tillegg på 15 cm som resultat av djupare lågtrykk og større springflo. T Både utslepp frå privat hushald og næring (landbruk, olje) skal handterast i godkjende reinseanlegg. T Kommunen skal følgje opp slike saker med kontroll og pålegg om utbetring. T Kommunen skal jobbe for at produkt frå skogen skal erstatte bruk av materialar som fører til store utslepp av klimagassar. T Kommunen skal stimulere til auka skogproduksjon og korrekt avvirkingsnivå gjennom rettleiing, planlegging og arbeide for økonomisk stimulans til skogskjøtsel, vegbygging m.v Lokal energiproduksjon. Mål: Sikre ei planmessig utvikling av lokal energiproduksjon for å ivareta både klima, verna område, lokalmiljø og eigne Dette skal vi nå gjennom følgjande delmål: M Alle vasskraftutbygging skal ta omsyn til fleirbruksverdi. For små utbyggingar som ikkje er konsesjonspliktige skal kommunen si byggjesakshandsaming ivareta dette. M Auka produksjon av biobrensel skal bidra til reduserte klimagassutslepp. M Auka bruk av varmepumpe skal bidra til redusert stasjonær energibruk. Aktuelle tiltak for å nå dette er: T Det skal lagast ein samla plan for utbygging av lokal energiproduksjon. Planen skal vise prioriteringar, krav og rammer for utbyggingsprosjekt og sakshandsaming, og skal sikre både natur, fleirbruksverdi, lokalmiljø og næringsverksemd. Planen skal ligge til grunn for både høyringsfråsegner og eigen sakshandsaming ved utbyggingssaker. Planen skal samkøyrast med OED sitt framlegg til rammeverk for fylkesvise planar for småkraftverk, men også gjelde andre utbyggingar som t.d. vind- og bølgjekraftverk. T Kommunen skal vurdere potensialet for bruk av sjøvatn som energikjelde til oppvarming og kjøling gjennom å sjå etter område der fleire bygg kan nytte same kollektorslange og eventuelt også felles varmepumpe. Side 24 av 48

25 Dette kan gjelde både offentlege og private næringsbygg som ligg nær sjøen, og andre planar om graving til veg, vatn, kablar må takast med i vurderinga. T Det skal leggast til rette for auka uttak, produksjon og omsetjing av biobrensel i Gaular. Prosjekt som gir lokal verdiskaping skal prioriterast. T Kommunen skal vurdere både biobrensel, varmepumpe og gass som miljøvennlege alternativ til oljekjel i alle kommunale bygg med vassboren varme. T I nye større utbyggingar skal det setjast krav til vassboren oppvarming i reguleringsplan T I mindre bygg som ikkje har vassboren varme skal kommunen vurdere bruk av små varmepumper for oppvarming av ventilasjons- eller romluft Haldningar. Mål: Påverke haldningane til både næring og privathushald for å oppnå ei berekraftig utvikling i høve til energi og klima. Dette skal vi nå gjennom følgjande delmål: M Auke fokus på energi- og miljøvenlege bustadar gjennom etablering av attraktive bustadområde med lågenergibustadar og passivhus. M Inkludere energi, transport og miljø som vurderingsparametrar ved innkjøp av varer og tenester. M Utvikle interne rutinar for redusert energibruk og miljøbelastning. M Satse på haldningsskapande arbeid mot alle innbyggjarar. M Stimulere til medvete forbruk og auka gjenbruk. M Auka kjeldesortering i alle sektorar. Aktuelle tiltak for å nå dette er T Gaular kommune skal arbeide aktivt for å etablere eit attraktivt bustadområde med lågenergibustadar og passivhus, enten som eit kommunalt felt, eller gjennom avtale med private utbyggarar. T For å bygge gode haldningar skal barnehagar og grunnskulen ha fokus på bærekraftig utvikling for energi og klima. Gjennom tema og prosjektarbeid skal elevane sjå samanheng mellom eigne handlingar og konsekvensar både lokalt og globalt. T Kommunen skal jobbe for at Sunnfjord Miljøverk IKS lagar tiltak for å endre haldningane til innbyggjarane, og stimulerer til meir sortering og redusert avfallsmengde. T Kommunen skal ta omsyn til miljø ved innkjøp av køyretøy, verkstadtenester og transporttenester. Dette skal sikrast gjennom bruk av GRIP sine tips og malar for innkjøp. T Kommunen skal følgje opp kapittel 15 i Avfallsforskriften om handsaming av byggavfall. T For å redusere avfallsmengd frå eige forbruk skal kvalitet, emballasje og avfallsmengd vere med som vurderingskriterium i kommunale innkjøpsprosessar. Side 25 av 48

26 T Det skal leggast til rette for auka bruk av sykkel og kompiskøyring, mellom anna ved å etablere eigne sykkelgarasjar ved aktuelle bygg/arbeidsplassar. T Stimulere til fellesløysingar for pendlarar lokalt og regionalt T Vurdere innføring av kommunale avgifter basert på forbruk, eksempel vassmålar, levert mengde avfall m.v ¹ GRIP gir bl.a. råd om miljøeffektiv innkjøpsstrategi (sjå vedlegg D) Side 26 av 48

27 4 PRIORITERTE TILTAK 4.1 Tiltakslister Dette er oversikt over prioriterte tiltak som er definerte i kapittel 3. Dersom ikkje anna er spesifisert gjeld målet innanfor planperioden, medan tiltakslista berre viser prioriterte tiltak for neste år. Lista over prioriterte tiltak skal rullerast kvart år. Prioriterte tiltak for å nå dette er: Nr. Prioriterte tiltak Ansvarleg Frist p Energibruk: 1 Innføre energioppfølging i bygg med energibruk > 100 kwh Teknisk sjef 1. kv Gjennomføre energianalyse alle bygg > 100 kwh Teknisk sjef 2. kv Prioritere års- og levetidskost ved innkjøp og investeringar Rådmann 1. kv. 09 Klima og miljø: 1 Vurdere endra feieavgift for hushald som skiftar til reint brennande omnar/eldstader Teknisk sjef 2. kv Ta omsyn til miljø vedr. fornying bilpark heimeteneste Helse- og sosialsjef 1. kv Ta omsyn til miljø vedr. fornying bilpark teknisk etat Teknisk sjef 4. kv Gjennomføre Prosjekt utslepp Teknisk sjef/næringssjef 4. kv Tilrettelegging straumuttak kommunale P-plassar Teknisk sjef 4. kv Oppfølging av vilkår for juletreproduksjon/anna tilplanting Næringssjef 2. kv Innarbeide Miljøfyrtårnsertifisering i kommunen Rådmann 4. kv. 09 Lokal energiproduksjon: 1 Stimulere til auka lokal biobrenselproduksjon i samarbeid med Sunnfjord Sag Næringssjef/Teknisk sjef 4. kv Utarbeide samla plan for kraftutbygging Teknisk sjef 4. kv. 09 Haldningar: 1 Aksjon for redusert omfang av reklame Skule- og kultursjef 2. kv 09 2 Stimulere til pendlarsamkøyring og bruk av kollektivtransport til/frå Førde Rådmann 4. kv Påverke SUM til å utvide kjeldesorteing og attvinning av avfall Ordførar 4. kv Stimulere barnehagepersonell og lærarar til å gjennomføre prosjekt innan energi og klima Skule- og kultursjef 4. kv Vurdere innarbeiding av område for lågenergibygg/ passivbygg i framtidige reguleringsplanar Teknisk sjef 4. kv. 09 Side 27 av 48

28 VEDLEGG A: OPPSUMMERANDE TABELLAR Folketal Tabell 5: Folketalsutvikling for kommunen År Folketal Årleg endring (middel) -0,3 % -1,0 % -0,9 % -0,5 % Hushald Personar pr. hushald Kommunen 2,76 2,62 2,56 2,49 2,42 Fylket 2,62 2,51 2,49 2,42 2,37 Landet 2,35 2,29 2,28 2,25 2,21 Kjelde: Lokal energiutgreiing for Gaular Energiforsyning Tabell 6: Stasjonær energibruk pr. energiberar Tal omrekna i GWh Elektrisitet 29,6 31,2 33,4 34,7 35,3 Olje/parafin 1,6 2,1 2,2 2,1 2,1 Gass 0,0 0,1 0,3 0,4 0,6 Biobrensel 10,2 7,0 8,0 7,6 7,8 Anna Sum 41,4 40,4 43,9 44,8 45,8 Kjelde: SSB + framskriving Tabell 7: Klimakonsekvens pr. energiberar (For stasjonær energibruk) CO2-ekvivalentar Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel Anna Sum Kjelde: konvertering av tabell 6) Tabell 8: Partikkelutslepp pr. energiberar (For stasjonær energibruk) Partikkelutslepp Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel Anna Sum 87,1 60,0 68,6 65,2 67,2 Kjelde: konvertering av tabell 6 Side 28 av 48

29 Stasjonær energibruk pr. sektor Tabell 9: Stasjonær energibruk pr. sektor, fordelt på ulike energikjelder Hovudtal for 2006 Elektrisitet [GWh] Olje/parafin [GWh] Gass [GWh] Energi- og klimaplan for Gaular kommune Biobrensel [GWh] Avfall, kol, koks [GWh] Sum [GWh] Hushald 15,2 0,7 0,2 7,1 0,0 23,2 Offentleg tenesteyting 4,2 0,5 0,0 0,0 0,0 4,7 Privat tenesteyting 4,5 0,5 0,1 0,0 0,0 5,1 Industri 0,9 0,1 0,0 0,9 0,0 1,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Anna 8,6 0,3 0,0 0,0 0,0 8,9 Sum 33,4 2,2 0,3 8,0 0,0 43,9 kwh pr. husstand i kommunen kwh pr. husstand i fylket kwh pr. husstand i landet Tabell 10: Utvikling i stasjonær energibruk pr. sektor Kjelde: Lokal energiutgreiing for Gaular Energibruk pr sektor [GWh] Hushald 22,7 21,7 23,2 24,3 25,1 Primærnæring 6,3 7,6 8,9 8,9 8,9 Tenesteyting 6,9 8,2 9,8 9,7 9,6 Industri 5,5 3,0 1,9 1,9 2,2 Transport 43,8 45,9 47,7 50,0 52,0 Sum 85,2 86,3 91,6 94,8 97,8 Tabell 11: Samla klimagassutslepp pr. sektor Tonn CO2 ekvivalentar CO2 Lystgass Metan Andre Hushald Primærnæring Tenesteyting Industri Transport Sum Tabell 12: Utslepp av viktige klimagassar i 2006 Tonn CO2 ekvivalentar CO2 Lystgass Metan Andre Hushald Primærnæring Tenesteyting Industri Transport Sum Tabell 13: Luftureining til lokalmiljø i 2006 kilo PM10 CO NOx SO2 NMVOC Hushald 38,1 154,2 1,4 0,3 8,8 Primærnæring Tenesteyting 3,5 15,9 0,8 0,1 13,7 Industri 2,5 0,0 0,1 0,0 0,0 Transport 7,7 214,1 63,9 0,9 32,4 Sum 51,7 384,2 66,2 1,3 55,0 Kjelde: Lokal energiutgreiing for Gaular Kjelde: SFT ( + framskriving Kjelde: SFT ( + framskriving Kjelde: SFT ( + framskriving Side 29 av 48

30 VEDLEGG B: TABELL OG FIGURLISTER Tabellar Energi- og klimaplan for Gaular kommune Tabell 1: Klimadata normalverdiar... 7 Tabell 2: Folketalsutvikling for kommunen... 8 Tabell 3: Overslag over samla bygningsmasse... 9 Tabell 4: Total energibruk pr sektor i kommunen [GWh] Tabell 5: Folketalsutvikling for kommunen Tabell 6: Stasjonær energibruk pr. energiberar Tabell 7: Klimakonsekvens pr. energiberar (For stasjonær energibruk) Tabell 8: Partikkelutslepp pr. energiberar (For stasjonær energibruk) Tabell 9: Stasjonær energibruk pr. sektor, fordelt på ulike energikjelder Tabell 10: Utvikling i stasjonær energibruk pr. sektor Tabell 11: Samla klimagassutslepp pr. sektor Tabell 12: Utslepp av viktige klimagassar i Tabell 13: Luftureining til lokalmiljø i Figurar Figur 1: Kommunen... 7 Figur 2: Næringsliv... 9 Figur 3: Energibruk pr. energibærar Figur 4: Energiflyt i kommunen Figur 5: Klimagassutslepp frå stasjonær energiproduksjon i kommunen Figur 6: Partikkelutslepp (PM10) frå stasjonær energiproduksjon i kommunen Figur 7: Samla klimagassutslepp pr sektor i kommunen Figur 8: Utslepp av viktige klimagassar pr sektor i kommunen (2006) Figur 9: Luftureining til lokalmiljø pr sektor i kommunen (2006) Figur 10: Inn- og utpendling til Gaular (2007) Figur 11: Oversikt over energibruk i kommunen sine eigne bygg (2007) Figur 12: Endring i global middeltemperatur Figur 13: Illustrasjon av drivhuseffekten Figur 14: Klimagassutslepp i Noreg, fordelt på klimagass Figur 15: Klimagassutslepp i Noreg, fordelt på kjelde Figur 16: Klimagassutslepp i Noreg, forventa utvikling Figur 17: Konsesjonsprosess for vasskraft Side 30 av 48

31 VEDLEGG C: KART Distribusjonsnett Kjelde: Lokal energiutgreiing for Gaular 2007 Side 31 av 48

32 VEDLEGG D: INNKJØPSRETTLEIAR GRIP Side 32 av 48

33 Side 33 av 48 Energi- og klimaplan for Gaular kommune

34 Side 34 av 48 Energi- og klimaplan for Gaular kommune

35 VEDLEGG E: GRUNNLAGSINFORMASJON D.1: Klima og miljø. Utgangspunkt Den globale middeltemperaturen stig, og trenden viser ein auke på om lag 0,6 grader dei siste 100 åra. Middeltemperaturen i Noreg viser ein tilsvarande stigande trend, men med vesentleg større variasjonar frå år til år. På grunn av dei store naturlige klimavariasjonane er det vanskelig å sei sikkert i kva grad klimaendringar skuldast menneskeleg påverknad, men FN sitt Klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi no har nye og sterkare vitskapelige bevis for at den vesentlege årsaka til den globale oppvarminga dei siste 50 åra faktisk er menneskeleg aktivitet. Panelet spår vidare vekst i CO 2 - utsleppa framover, og at dette vil gje auka konsentrasjon av drivhusgassar i atmosfæren. Det er berekna at dette vil føre til ei auke i den globale middeltemperaturen på så mykje som mellom 1,8 og 4,0 grader innan 2100, og ei auke i havnivået på mellom 20 og 60 cm. Figur 12: Endring i global middeltemperatur Drivkrefter Klimaproblemet er eit av dei miljøproblema som er tettast vevd saman med samfunnsutviklinga, både i industriland og utviklingsland. Menneska sin verknad på miljøet avheng av fleire faktorar, som folketal, forbruk av energi og varer, transport, fordeling av forbruk mellom ulike varer og tenester, og korleis varene blir produsert, frakta og brukt. Folketalet i verda er meir enn dobla sidan 1950, og aukar no med meir enn 90 millionar pr år. Dette medfører ein tilvekst tilsvarande EU si befolkning kvart fjerde år. Framskrivingar tilseier ein vekst frå ca. 6 milliardar i dag til om lag 10 milliardar i år 2050, før veksten flatar ut. Det er forventa at 95 prosent av folketalsauken kjem i utviklingslanda. Ei langsiktig utvikling som legg opp til vårt forbruksmønster i heile verda er langt frå bærekraftig. Endringar i produksjons- og forbruksmønster er heilt naudsynt, spesielt i dei industrialiserte landa. Trass i låg vekst i folketalet ser vi i vår del av verda ein rask vekst i forbruket. Grunnleggande behov for mat, kle og husly vert utvikla i retning av høgare kvalitet og større raffinement. Samtidig oppstår nye behov. Det er skjedd grunnleggande endringar i samansetjinga av forbruket i dei industrialiserte landa, ettersom inntektsnivå og totalforbruk har auka. Mellom anna veks omfanget av tenester, som transport, raskare enn totalforbruket. Drivhuseffekten Sett i eit globalt perspektiv er den raske oppvarminga av atmosfæren ein av dei største truslane for vårt hundreår. Klimakonvensjonen er eit uttrykk for at industrilanda må gå saman Side 35 av 48

36 om å redusere utsleppa av klimagassar. Det ein forpliktar seg til i Kyoto-protokollen er eit første steg i rett retning, og på lang sikt må alle redusere sine klimagassutslepp svært mykje. Figur 13: Illustrasjon av drivhuseffekten. Drivhusgassane slepp gjennom det meste av energien frå sola, som kjem i form av kortbølgja stråling, samstundes som dei bremser tilbakestrålinga frå jorda i form av infraraud langbølga varmestråling. Samanhengane er kompliserte, og ikkje nødvendigvis eintydige, men det er stort sett akseptert at auka konsentrasjonar av drivhusgassar fører til auka temperatur i den nedre delen av atmosfæren, som vert kalla troposfæren. Mange av dei konkrete tiltaka må gjennomførast i lokalsamfunna, og kommunane spelar ei viktig rolle som pådrivar og koordinator i klima- og energipolitikken. Rio-konferansen om bærekraftig utvikling sette eit viktig motto for kommunane sitt engasjement: Tenkje globalt handle lokalt! Klimagassar og kjelder til utslepp Dei viktigaste klimagassane er karbondioksid, metan, lystgass ( dinitrogenoksid ) og klorfluor- og fluorhaldige gassar. Karbondioksid Karbondioksid oppstår i første rekke i samband med forbrenning av organisk materiale. Dei viktigaste kjeldene til klimagassutslepp i Noreg er CO 2 -utslepp frå transport, industri og petroleumsverksemd. Andre store kjelder er avfallsfyllingar, landbruk og bustadoppvarming. Metan Metan vert danna gjennom naturlege prosessar i naturen. Dei viktigaste kjeldene til metanutslepp i Noreg er utslepp frå avfallsfyllingar (deponigass) og utslepp i samband med husdyrhald. Figur 14: Klimagassutslepp i Noreg, fordelt på klimagass. Lystgass Lystgass (N 2 O) vert i hovudsak produsert i samband med jordbruks- og industriaktivitetar, og då først og fremst frå bruk av kunst- og naturgjødsel. Mange kjenner og til lystgass i samband med anestesi på sjukehus, men i dag nyttar ein medikament til dette. Side 36 av 48