Energi- og klimaplan Leikanger kommune

Transkript

1 Energi- og klimaplan Leikanger kommune Fotograf: Petter Øgar Vedteken i Leikanger kommunestyre i sak 76/10 i møte

2 SAMANDRAG Dette dokumentet er Leikanger kommune sin kommunedelplan for energi og klima. Utgangspunktet for planen er eit ynskje om å ha ein reiskap for å sikre heilskapsomsyn i saker som vedrører energi, klima og miljø i kommunen. Dette gjeld først og fremst innanfor kommunen sin eigen aktivitet, men og for å påverke både næring og privathushald elles. Planen vil vere vurderingsgrunnlag for prioriteringar i samband med bygge- og utbyggingssaker og vil fungere som støtte ved sakshandsaming og vedtak i energiutbyggingssaker. Den vil ta for seg både offentlege og private bygg, næringsverksemd, transport, energiforsyning, og blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. Planen har fått stønad frå Enova under programmet Kommunal energi og miljøplanlegging, og er difor utforma med tanke på dei rammene som gjeld for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslepp, både samla i kommunen og innanfor viktige sektorar. Energidelen er i stor grad basert på resultat frå den lokale energiutgreiinga for Leikanger kommune. Miljødata er henta frå SSB, SFT og nettstaden Miljøstatus i Norge. Arbeidet har resultert i følgjande hovudmål for Leikanger kommune: Hovudmål 1: Energibruk. Redusere samla energibruk saman med auka energifleksibilitet og omlegging til nye fornybare energikjelder. Hovudmål 2: Haldingar. Påverke haldningane til både næring og privathushald for å oppnå ei berekraftig utvikling i høve til energi og klima. Hovudmål 3: Klima og miljø. Møte venta klimaendringar på ein planmessig måte, og arbeide for ein reduksjon av utslepp som er skadelege for klima og lokalmiljø. Hovudmål 4: Lokal energiproduksjon. Sikre ei planmessig utvikling av lokal energiproduksjon for å ivareta både klima, lokalmiljø og eigne innbyggjarar. Desse hovudmåla dannar grunnlag for resten av planen. Planarbeidet har vore gjennomført med nærings- og utviklingssjef Per Holen som prosjektansvarleg. Vestnorsk Enøk v/ Sigmund Vereide har utforma plandokumentet. Leikanger kommune august 2010 Per Holen Side 2 av 29

3 INNHALD SAMANDRAG... 3 INNHALD... 4 KAPITTEL 1 INNLEIING BAKGRUNN UTGREIINGSPROSESSEN Energi- og klimaplanar... 5 Organisering av arbeidet... 6 KAPITTEL 2 STATUS OG UTVIKLING GENERELT OM KOMMUNEN Fakta Klima og klimaeksponering... 8 Endring i havnivå Planstatus Folkesetnad og bustadstruktur Næringsliv Bygningsmasse ENERGIFORSYNING Energikjelder Distribusjonsnett Lokal produksjon Energiflyt Miljøkonsekvensar av stasjonær energiproduksjon VIKTIGE SEKTORAR Hushald Kommunen skal jobbe aktivt for at mest mogeleg av nye bygg og rehabilitering legg opp til bruk av framtidsretta og miljøvenlege kjelder for oppvarming. Vidare skal kommunen jobbe aktivt med haldningar og fokus på redusert forbruk og aktiv sortering av avfall, både mot eigne tilsette, innbyggarane i kommunen og Sogn Interkommunale avfallselskap (SIMAS) Primærnæring Tenesteyting Ved rehabilitering og nybygg for denne næringa skal det leggast opp til framtidsretta og miljøbevisste val av løysingar til oppvarming og drift av bygningsmassen, og i samsvar med krav i gjeldande regelverk Industri Transport KOMMUNEN SOM BYGGEIGAR Kommunale bygg Miljøfyrtårnsertifisering KAPITTEL 3 MÅL OG FOKUSORÅDE VISJON FOKUSOMRÅDE I PLANEN MÅL OG AKTUELLE TILTAK Energibruk Klima og miljø Lokal energiproduksjon Haldningar KAPITTEL 4 PRIORITERTE TILTAK TILTAKSLISTER Side 3 av 29

4 KAPITTEL 1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn Utarbeidinga av kommunedelplan for energi og klima for Leikanger kommune tar utgangspunkt i eit ynskje om å sjå alt arbeid med energibruk og eigne bygg i samanheng. Det skal gjennomførast energivurderingar av dei største bygga for å få oversikt over status. Der det er naudsynt, skal det utførast energikontroll eller analyser av bygga. Energi og klimaplanen vil definere rammer for vidare arbeid. I tillegg til å definere rammer for eige arbeid, vil planen også legge rammer for anna aktivitet i Leikanger. Ein slik delplan vil difor kunne vere ein reiskap for å sikre heilskapsomsyn i alle saker som vedrører energi, klima og miljø i kommunen. Planen vil vere vurderingsgrunnlag for prioriteringar i samband med bygge- og utbyggingssaker, og vil fungere som støtte ved sakshandsaming og vedtak i energiutbyggingssaker. Den vil ta for seg både offentlege og private bygg, næringsverksemd, transport og energiforsyning, og blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. Leikanger kommune har fått tilsegn om stønad frå Enova til utarbeiding av ein kommunedelplan for energi og klima for Leikanger kommune. Planen er bygd opp for å følgje Enova sine krav til stønad innanfor programmet Kommunal energi og klimaplanlegging. 1.2 Utgreiingsprosessen Energi- og klimaplanar Miljøverndepartementet gav ut Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane. Enova SF har etablert ei stønadsordning for kommunar som ynskjer å utarbeide energi- og klimaplanar. Planane skal følgje gitte rammer, og vil normalt vere basert på den lokale energiutgreiinga for den aktuelle kommunen. I dette tilfellet er planen delvis basert på Lokal energi-utgreiinga for Leikanger Ein energiplan vil handtere aktuelle spørsmål knytt til energibruk og energiforsyning i ein kommune. Dette gjeld mellom anna planar om utbygging av små kraftverk, fjernvarme og alternative energiløysingar for bygg og anlegg. Ein energiplan kan også omhandle mål for energibruk innan ulike område, eller ordningar for å stimulere til energiøkonomiske løysingar og tiltak. Ein miljø- eller klimaplan har som primær målsetjing å komme fram til systemløysingar som vil redusere utslepp, slik at både den lokale og den globale miljøbelastninga vert redusert. Den viktigaste årsaka til klimagassproblemet er t.d. utslepp av karbondioksid i samband med fossile energiberarar. Det er difor ei tett knyting mellom klimaspørsmål og energibruk. Utslepp av klimagassar oppstår og frå andre kjelder og prosessar enn dei som er knytt til energisystem og ein energiplan vil ikkje nødvendigvis aleine oppfylle målsetjinga om ei reduksjon av utsleppet av klimagassar, verken lokalt eller globalt. Koplinga mellom energibruk og miljøkonsekvensar er ein føresetnad for at energiplanen skal vere til nytte i arbeidet for å redusere klimagassproblemet. Ein oppnår reduserte klimagassutslepp, samstundes med at ein får ein betre utnytting av energien. Side 4 av 29

5 Energi- og klimaplan for Leikanger kommune har status som kommunedelplan og inngår som ein del av kommunen si satsing på arbeid med energi og miljøspørsmål. Arbeidet med planen er finansiert av Leikanger kommune og Enova SF. Energi- og klimaplanplanen er organisert i tre hovuddelar: Ein oversiktsdel med status, utviklingstrekk og utfordringar. Ein langsiktig plandel med strategiske val og mål for planperioden. Ein kortsiktig plandel med prioriterte tiltak. Planen inneheld ei oversikt over status i kommunen når det gjeld energibruk og utslepp av klimagassar innanfor ulike sektorar, samt omtale og vurderingar av mogelege tiltak for reduksjon av utslepp og energibruk. For den stasjonære energibruken er det tatt utgangspunkt i den lokale energiutgreiinga for Leikanger kommune. Andre tal er i hovudsak henta frå SSB, SFT og Organisering av arbeidet Leikanger kommune v/rådmann Odd Arve Rakstad står ansvarleg for arbeidet. Prosjektleiar er nærings- og utviklingssjef Per Holen. Det er etablert ei eiga arbeidsgruppe med følgjande medlemar: Liv Bulling, leiar Jan Sigurd Haugen Edith V. Eggum Per J. Henjum Overingeniør Arve Borlaug Tenesteleiar Per Gjerland Prosjektleiar: Nærings- og utviklingssjef Per Holen Rune Henjesand Jarle Bøyum Avdelingssjukepleiar Solfrid Høyheim Plansjef Vidar Øvretun Vestnorsk Enøk ved Sigmund Vereide har stått for datainnsamling og utforming av plandokumentet. Side 5 av 29

6 KAPITTEL 2 STATUS OG UTVIKLING 2.1 Generelt om kommunen 2.1 Fakta Leikanger kommune ligg i Sogn og Fjordane fylke og har om lag 2200 innbyggjarar. Kommunen ligg ved nordsida av Sognefjorden med grenser til kommunane Balestrand i vest, Vik i sør og Sogndal i nord og aust. Folketalet er nokså stabilt. Det er kort veg til regionsenteret Sogndal. Næringsutviklinga har dei siste åra vore konsentrert om Hermansverk sentrum. Dette har igjen medført at næringsbygg andre stadar i kommunen for tida står tomme. Det er i framtida trong for nye næringsareal til dei offentlege etatane i Hermansverk knytt til eksisterande bygg i den søraustre delen av sentrum. Leikanger kommune er kanskje den største byråkratbygda i Noreg, då mange store offentlege verksemder som Sogn og Fjordane fylkeskommunen, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NAV, Difi og Statens Vegvesen Region Vest er lokaliserte her. Over 50 % er sysselsett i det offentlege, medan gjennomsnittet for fylket er 32%. Primær- (4,0%) og sekundærnæringa (14,9% ) er langt mindre enn snittet i fylket (7,8 og 25,2%). Sysselsette i tertiærnæringa er 80,8% mot eit gjennomsnitt i fylket på 51,8%. På bakgrunn av dette har også Leikanger dei høgst utdanna innbyggarane i fylket. Kommunen er òg kjent for sitt gode klima (980mm nedbør/år) og fruktdyrking. Leikanger Fruktlager er det nest største fruktmottaket i landet og kommunen er den 4. største på fruktproduksjon i landet med frukttre. Pendling er ei aktuell problemstilling i kommunen som har ei netto innpendling på 106. Leikanger vart i 2007 av Telemarksforsking kåra til den mest attraktive kommunen å bu i i Sogn og Fjordane. Mange av innbyggjarane har arbeid i nabokommunen Sogndal. Det har til no ikkje lukkast å fylle opp att Tinghusanlegget etter at fylkesmannen og andre statskontor flytta ut Det er mykje ledig kapasitet (6000m 2 ) på kontorareal som òg kan få endra arealbruk, til dømes til husvære. Det er i dag ingen lokal el-produksjon i kommunen. Sognekraft As har søkt om utbygging av Henjaelvi og Grindselvi, kalla Leikanger kraftverk, som er rekna til å kunna produsera 189,1 GWh elektrisk straum i eit middelår. Det er meldt inn planar om ei mindre utbygging av nedre del av Fosshagaelvi med ein forventa produksjn på 2,6 GWh i eit middels år. Kommunen har eit aktivt skogbruk og det er eit stort potensiale for auka bruk av bioenergi. Bioforbruket i dag er berre bruk av ved til fyring. Bustadstrukturen er i hovudsak prega av einebustadar. Busetnaden er konsentrert og er etter Årdal kommune den mest samla i fylket. Kommunestyret har som strategi at i arealplanen skal minst 75% av dei planlagde bustadane ha maksimum ti minutt gangavstand frå sentrum og at bustadareala nær sentrum skal ha høgast utnytting (bustader per eining). Grunngjevinga for denne strategien er å fremja ei effektiv utnytting av eksisterande og ny infrastruktur som vegnett, offentlege og private bygg og tenester. Ein slik strategi vil og gje ein miljømessig effekt på grunn av kortare reiselengd og større moglegheiter for utnytting av fjordvarme til oppvarming. Energiutgreiinga viser ein samla bygningsmasse på ca m 2, der m 2 av dette er bustader. Samla energibruk i 2006 var på 36,7 GWh, med fordeling 21 GWh til hushald, 9,2 Side 6 av 29

7 GWh til primærnæring, 3,3 GWh til tenesteyting og 1,4 GWh til industri. Energiutgriinga skisserar eit sparepotensiale på 4,3 GWh (normtal).. Figur 1: Kommunen Klima og klimaeksponering Frå fastset TEK10 kap.7 grenseverdiar for skred og stormflo for nybygg. Her er det òg grensevediar for nominelt årleg sannsyn for flaumfare. Meteorologiske data Klimaet i kommunen varierer mykje sidan kommunen strekker seg frå fjord til høgfjell. Tabellen nedanfor inneheld data for Leikanger, henta frå Stad Middeltemperatur [ C] Nedbør [mm] Graddøgn Leikanger 6, Tabell 1: Klimadata normalverdiar Endring i havnivå Nyare forsking viser klart at havnivået vil stige. Bjerknessenteret har utarbeidd ein rapport for Direktoratet for samfunnssikkerhet om dette. Rapporten vart offentleggjort i oktober Denne viser at havnivået i Leikanger er venta å stige med 66 cm og mogleg stormflo kan Side 7 av 29

8 kome til å ligge på 251 cm over kote 0 (NN1954) i år Då kommunen har ein stor bygningsmasse langs fjorden, er det viktig at kommunen tek høgde for ei framtidig endring av havnivået i planlegginga av nye bygg og anlegg. Flaumeksponering Flaumfaren er størst i nedre deler av Henjaelvi og Njøsaelvi. Begge desse elvane munnar ut i sentrum. Desse elvestrekningane har begge elveforbygningar dimensjonerte av NVE. Retningslinjene for planlegging og utbygging i fareområde langs vassdrag krev no at 200- årsflaumen vert lagt til grunn. I neste revisjon av kommunedelplanen bør det utarbeidast flaumsonekart for desse to elvane for å kontrollera at forbygningane er tilstrekkeleg dimensjonerte etter dei nye retningslinjene. Den sørvende skråninga frå sentrum og vestover har eit helling mellom 1 : 2 og 1 : 3. Her kjem det ned bekker som i ekstremsituasjonar med kombinasjonen stor snøsmelting, høg temperatur og store nedbørsmengder kan føra til utgraving med tilstopping av bekkelaupa. Bekkane kan då ta nye laup og gjera store skader på vegar og bygningar. Med den varsla utviklinga med meir ekstremver bør desse bekkane haldast under oppsyn. Ingen av dei planlagde område i kommunedelplanen ligg i nærområda til desse bekkene. Raseksponering Statens Naturskadefond sitt faresonekart for steinskred og snøskred gir ein grov oversikt over potensielle fareområde for slike skred. Utbyggingsområda i kommunedelplanen er ikkje i konflikt med desse områda. Det rasfarlege partiet under Hallandshammaren ned til sikringsvollen er vist som fareområde i kommuneplanen. Sikringsvollen vart bygd i Rørsla i hammaren vert kontrollert med målingar. Ein rapport frå NGI i 1996 konkluderer med at vollen vert sett på som god nok sikring for vestsida av hammaren. Nokre større blokker aust for hovudhammaren er i større rørsle enn denne. Faren for utfall vert vudert som stor på sikt. Utfalla frå dette området vil gå så langt aust at blokker kan gå ned til busetnaden på kote 100. Blokkene bør fjernast ved sprenging Planstatus Energi- og klimaplanen har status som kommunedelplan. Planen inneheld mål og strategi for perioden og prioriterete tiltak for det neste året. Planen må sjåast i samanheng med andre kommunale planar: Kommuneplan for Leikanger Kommune - Arealdel Kommuneplan for Leikanger Kommune Langsiktige mål Økonomiplan for Leikanger kommune Lokal energiutgreiing for Leikanger kommune Side 8 av 29

9 2.1.4 Folkesetnad og bustadstruktur Folketalsutviklinga går fram av følgjande tabell basert på tal frå SSB: År Folketal Årleg endring (middel) -0,6 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % Hushald Personar pr. hushald Kommunen 2,68 2,53 2,42 2,29 2,18 Fylket 2,62 2,51 2,49 2,42 2,37 Landet 2,35 2,29 2,28 2,25 2,21 Tabell 2: Folketalsutvikling for kommunen Folketalet i Leikanger er nokså stabilt. SSB legg til grunn stabil utvikling i sine framskrivingar. Gjennomsnittleg husstandsstorleik ligg litt over fylkes- og 0,33 personar over landssnittet. Dette tilseier ein energibruk pr. husstand også vert over landsgjennomsnittet. Vi legg til grunn ei tilsvarande framskriving av noverande utvikling i energibruk pr. husstand - så lenge vi ikkje reknar effekt av særskilte tiltak for reduksjon av energibruken Næringsliv Leikanger kommune har om lag 1000 byråkratar i bygda, då mange store offentlege verksemder som Sogn og Fjordane fylkeskommunen, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NAV, Difi og Statens Vegvesen Region Vest er lokaliserte her. Over 50 % er sysselsett i det offentlege, medan gjennomsnittet for fylket er 32%. Innbyggarane i Leikanger har det høgste utdaningsnivået i fylket. Antal sysselsette 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring Figur 2: Næringsliv Leikanger har ein del turisme med Leikanger Fjord Hotel, Sognefjord Hotell og Systrond Motell hyttesenter og camping som dei største. Side 9 av 29

10 Henjatunet fokuserar på lokal gardskultur og historie. Dei tek i mot både lag og turistar i grupper med omvisning i eplehagen frå 60-talet, historiefortelling og severing av gardsmat med heimelaga eplesaft/øl. Henjatunet samarbeider med hotella noko som gjev ein vinn/vinn situasjon. Kommunen har gunstige klimatiske tilhøve for landbruk, og spesielt for frukt- og bærnæringa. Sognefrukt sitt mottak er det nest største i landet. På Njøs driv Graminor og Njøs Næringsutvikling sortsutvikling på frukt og bær. Siste industribedrifta av noko storleik var Lerum med sin juice- og brusproduksjon. No er det lite industri att i bygda Bygningsmasse Hovudvekta av bygningsareal er private bustadar. Busetnad er konsentrert og er nest etter Årdal den mest samla i fylket. Den høge konsentrasjonen av offentleg arbeidsplassar i kommunen gjenspeglar bygningsmassen. Tabellen nedanfor bygger på normtal: Bustader m² Kommunale bygg m² Andre offentlege bygg m² Private yrkesbygg m² Samla bygningsmasse m² Tabell 3: Overslag over samla bygningsmasse 2.2 Energiforsyning Energikjelder Samanlikning energibruk pr. energiberar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Avfall, kol, koks Bio Gass Olje El Figur 3: Energibruk pr. energibærar For hushald er biobrensel i hovudsak i form av ved, men datagrunnlaget for dette er usikkert. Bruken av luft/luft varmepumper i private hus er aukande som elles i landet. Bruk av fjernvarme er lettast å gjere seg bruk av i bygg med installert vassboren med oppvarming i eit visst omfang. Fjernvarme kan også vere aktuelt dersom det vert planlagt bustad- eller næringsbygg med ein større oppvarmingstrong. Der kan varmesentral verta innregulert. Side 10 av 29

11 I dag ligg det ikkje til rette for etablering av fjervarmeanlegg i samband med eksisterande bygningsmasse i Leikanger kommune. Alternativet til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassboren system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte andre ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan leggje til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere seg aktiv bruk av Plan- og bygningslova (PBL). Kommunen har ikkje etablert lokalt enøkfond eller andre aktive virkemiddel som bidreg til å fremje ei utvikling for energifleksible løysingar. Tinghus II og III har vassboren varme med kombi el/olje. Sjukeheimen har vassboren varme med kombinasjonen varmepumpe/olje. Statens hus har også vassboren varme og varmepumpe. Fylkeshuset, NAV, Difi og Statens vegvesen sitt administrasjonsbygg som òg er store brukarar av elektrisitet, har ikkje vassboren varme Distribusjonsnett I Leikanger kommune er det meste av stasjonær energibruk dekka av el. Det er Sognekraft AS som distribuerer dette i kommunen. Forsyninga til innbygarane i Leikanger kjem frå Njøs sekundærstasjon. Stasjonen er forsynt med 66kV og har reserveforbindelse på 22 kv. Straumen kjem frå Statkraft sitt anlegg i Hove i Vik kommune. Reserveforsyninga kjem frå Årøy i Sogndal. Nettet er godt dimensjonert for forsynig til sluttkunde, men innmating frå evt. nye småkraftverk kan resultere at nettet nærmar seg kapasitetsgresa. Dette gjeld frå Leikanger til Grinde Lokal produksjon I dag vert det ikkje produsert elektrisk energi i kommunen. Realistisk utbyggingspotensiale ligg på omkring 200 Gwh. Sognekraft har søkt om konsesjon for utbygging av Leikanger kraftverk med årsproduksjon på 184 Gwh. Denne utbygginga regulerer Henja- og Grindselvi. I tillegg er det òg potensiale for utbygging av småkraftverk i nokre vassdrag, td Fosshageelvi og Fatla. Det er søkt om konsesjon for bygging av Grindsdalen transformatorstasjon. Denne stasjonen skal knytast til 132 KV linja mellom Mel og Fardal. Grindsdalen transformatorstasjon skal vera innmatingspunkt for planlagt produksjon frå Leikanger kraftverk. Det skal byggjast overføringsanlegg med kabel/luftleidning mellom Leikanger kraftverk og Grindsdalen. I Fjærland er det søkt om konsesjon for bygging av 132 KV linje frå Lidal til Grindsdalen og utbygging av om lag 120 Gwh produksjon frå fem småkraftverk. I Grindsdalen transformatorstasjon er det òg planlagt tilkopling av linje mot Dragsvik trafostasjon. Grindsdalen transformatorstasjon skal òg vera innmatingspunkt for å dekka lokalforbruket i Leikanger kommune. I utbyggingssaker er det viktig at det vert teke omsyn til fleirbruksverdien til vassdraga. Ein må vurdere konsekvensane for rekreasjon, friluftsliv, biologisk mangfald, vassforsyning, energiproduksjon og næringsutvikling opp mot kvarandre. Dette skal i utgangspunktet vere sikra gjennom NVE si sakshandsaming, men det er viktig at kommunen og har ein medviten politikk i høve til dette. Dette gjeld både i høve til eiga sakshandsaming for konsesjonsfrie utbyggingar og i høve til høyringsuttale i konsesjonssaker. Side 11 av 29

12 2.2.4 Energiflyt Diagrammet under viser korleis energitilhøva er i Leikanger kommune: GWh 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Energiflyt El Olje Gass Bio Avfall, kol, koks Figur 4: Energiflyt i kommunen Eksport Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon i kommunen Det er noko produksjon av ved i kommunen, både til eksport og eige bruk. Det er eit potensiale for auka uttak av biobrensel, enten til eige bruk eller for eksport ut av kommunen. I følgje Energimeldinga frå 2007 vart det i 2004 tatt ut i 200m 3 virke til sal av ved. Ein god del av skogen vert vurdert som vanskeleg tilgjengeleg grunna ulendt terreng og manglande vegar. Utfrå potensialet for uttak av meir biomasse, synest det likevel å vere grunnlag for å vurdere auka bruk av biobrensel til oppvarming av bygg Miljøkonsekvensar av stasjonær energiproduksjon Endringar i fordelinga mellom ulike energikjelder vil kunne ha konsekvensar for både klima og lokalmiljø. I nokre tilfelle vil globale og lokale interesser kunne peike i motsett retning. Den lokale energiutgreiinga si framskriving av energibruk viser ei forventning om stabilitet i oljeforbruk og noko auke i bruk av gass. Figuren under viser ei oversikt over CO 2 -rekneskapen for dei ulike energikjeldene som er i bruk i dag. Her er utslepp av klimagassar rekna om til CO 2 -ekvivalentar. Elektrisitet er rekna som rein vasskraft, biobrensel er rekna til å ikkje representere CO 2 utslepp og utvikling i utslepp tilsvarar difor i praksis utvikling i bruk av olje og gass. Side 12 av 29

13 tonn CO2-ekvivalentar Anna Biobrensel Gass Olje/parafin Elektrisitet Figur 5: Klimagassutslepp frå stasjonær energiproduksjon i kommunen CO 2 -rekneskapen er først og fremst interessant i eit globalt perspektiv. Sett i høve til lokal luftkvalitet, vil utslepp av støv og partiklar vere like interessant. I denne samanhengen er det vanleg å sjå på PM10 som representerer partikler som er små nok til å nå ned i luftvegane hjå menneske. Av dei aktuelle stasjonære energikjeldene er det i hovudsak fyring med biobrensel som representerer vesentlege utslepp av støv og partiklar (i tillegg til transportsektoren). 70 tonn svevestøv, PM Anna Biobrensel Gass Olje/parafin Elektrisitet Figur 6: Partikkelutslepp (PM10) frå stasjonær energiproduksjon i kommunen. Ein eventuell auke i bruk av biobrensel vil i utgangspunktet ikkje føre til auke i CO 2 -utslepp, men vil gje auka utslepp av støvpartiklar til lokalmiljøet. For større anlegg (til industri og næring) vil det gjelde strenge krav til reinsing av røykgass. For den delen som gjeld hushald kan ein slik auke i partikkelutslepp motverkast gjennom utskifting av gamle omnar til nye som har betre forbrenning. Ei slik utskifting inneber ein reduksjon i partikkelutslepp frå rundt 40 g / kg ved for gamle omnar til under 10 g / kg ved for nye omar. Side 13 av 29

14 2.3 Viktige sektorar Denne delen omhandlar status og forventa utvikling for energibruk og utslepp fordelt på dei ulike sektorane. Datagrunnlaget er henta frå den lokale energiutgreiinga for Leikanger, KLIF (tidlegare Sft) og SSB. Innhaldet er korrigert for endringar i busetnad og næringsliv, men tar ikkje med endringar som resultat av tiltak i denne planen. Aktiviteten innfor dei ulike sektorane kan svinge noko frå år til år og måleåra i datasettet gir ikkje alltid det beste bildet. Først er grunnlagsdata presentert, så vert dei ulike sektorane drøfta kvar for seg. Energibruk pr sektor [GWh] Hushald medrekna hytter 21,4 19,8 22,4 22,7 23,2 Primærnæring 2,2 1,9 2,2 2,1 2,0 Tenesteyting 11,7 12,4 11,5 11,5 11,5 Industri 1,9 1,3 0,4 0,4 0,4 Transport 23,0 19,3 19,4 20,0 21,0 Sum 60,2 54,7 55,9 56,7 58,1 Tabell 4: Total energibruk pr sektor i kommunen [GWh] Tabellen viser at transportsektoren utgjer 35% av samla energibruk Tonn CO2-ekvivalentar Transport Industri Tenesteyting Primærnæring Hushald Figur 7: Samla klimagassutslepp pr sektor i kommunen. Grafen viser klimagassutslepp som summen av alle klimagassar rekna om til CO 2 - ekvivalentar. Den viser at primærnæring, tenesteyting og transport er dei tre store kjeldene til utslepp. Transport har vore den dominerande sektoren når det gjeld klimagassutslepp. Dei totale klimautsleppa går markert ned fram til 2006, og er svakt synkande framover mot Om vi ser nærare på dei dominerande gassane CO 2, N 2 O og CH 4 ser vi at dei direkte utsleppa av CO 2 i hovudsak kjem frå transport, medan utsleppa frå primærnæring er i form av metan og lystgass. Tenestytande sektor står for om lag 50% av metanutsleppa, men utsleppa er låge samanlikna med td. ein jordbrukskommune som Jølster på om lag 3000 innbyggarar og som har Co2-ekvivalentar frå metan. Tenesteytande næringar står for om lag like mykje utslepp som primærnæringa, medan industri er om lag fråverande med utslepp. Hushald målt i direkte utslepp er fordelt på Co2 og metan. Her kan ein vere merksam på at hushaldet står for ein mykje større del av indirekteutslepp av klimagassar, men dette vert ikkje fanga opp i desse tabellane. Med indirekte utslepp i hushald Side 14 av 29

15 meiner vi utslepp knytta til forbruksvarer og transport som ikkje er teke med her. Dette kan vere utslepp knyta til transport, og utslepp frå produksjon utan for landet (importvarer frå d. Kina). Derfor er hushald og personleg forbruk eit viktig felt å gripe fatt i for å få ned dei totale klimautsleppa i verda. Dette vert fokusert nærare på under fokusområde Haldningsskapande arbeid. Kg CO2 ekv. pr. innbyggar Leikanger Sogn og Fjordane Landet CO2 Lystgass Metan Andre Sum Figur 8: Utslepp av viktige klimagassar pr innbyggar (2006). I høve til lokalt klima er det ei rekkje andre storleikar som kan vere verdt å vurdere. Dette er utslepp som ikkje påverkar den globale oppvarminga direkte, men som kan ha andre skadelege verknader lokalt eller som langtransportgassar. Det er lite tilgjengeleg historisk statistikk, men vi tar utgangspunkt i tal frå 2004 for å sjå korleis fordelinga mellom ulike sektorar var for dei ulike gassane dette året. tonn PM10 CO NOx SO2 NMVOC Transport Indus tri Tenesteyting Prim ærnæring Hushald Figur 8: Luftureining til lokalmiljø pr sektor i kommunen (2006). Normalt sett er det transport og hushald (vedfyring) som viser mest igjen i dette datasettet. Dette ser vi og i Leikanger Hushald I 2006 representerte hushald 54% av total stasjonær energibruk. Den lokale energiutgreiinga for Leikanger skisserer ingen auke innan hushaldningane sin energibruk dei neste 10 åra. Trass dette har vi lagt inn ein moderat vekst. Derfor er det naturleg å vurdere aktive tiltak for effektiv energibruk. Side 15 av 29

16 Hushald står for storparten av forbruket av biobrensel i Leikanger. Mykje av veden vert brent i eldre omnar som gir høg luftureining til lokalmiljø. Storparten av svevestøvet (PM10) og om lag 60% av CO-utsleppet i kommunen kjem frå hushald, då først og fremst frå vedfyring. Det er ikkje venta noko auke i bruk av biobrensel og utviklinga av utslepp er i stor grad avhengig av utskiftingstakt for eldre omnar. Hushald står i utgangspunktet for ein relativt liten del av klimagassutsleppa i Leikanger. (I denne samanhengen vert biobrensel rekna for å ikkje bidra med utslepp av klimagassar.) I datagrunnlaget er privatbilisme ikkje rekna inn i hushald, men er del av sektoren transport. Det er likevel klart at skal ein få reduksjonar i utslepp frå biltransport må ein del av tiltaka rettast mot privathushald, og at privatbilismen står for ein viktig del av CO og CO 2 -utsleppa i kommunen. Eit anna sentralt område for hushald er avfall. Med 338 kg innsamla hushaldsavfall pr innbyggjar i 2006 ligg Leikanger under både landsgjennomsnittet på 414 kg og fylkesgjennomsnittet på 356 kg hushaldsavfall pr innbyggjar. Utfordringa er å produsere mindre avfall, men samtidig samle inn mest mogleg av det avfallet som vert produsert. Det er og viktig at innlevert avfall vert kjeldesortert for best mogleg handtering og gjenvinning. Kommunen skal jobbe aktivt for at mest mogeleg av nye bygg og rehabilitering legg opp til bruk av framtidsretta og miljøvenlege kjelder for oppvarming. Vidare skal kommunen jobbe aktivt med haldningar og fokus på redusert forbruk og aktiv sortering av avfall, både mot eigne tilsette, innbyggarane i kommunen og Sogn Interkommunale avfallselskap (SIMAS) Primærnæring I Leikanger er primærnæring knytt til både jordbruk og skogbruk. Sektoren står for ein liten del av den stasjonære energibruken i kommunen. Næringa representerer berre ein svært liten del av klimagassutsleppa og den lokale luftureininga og sektoren vil difor ikkje bli lagt så stor vekt på i denne planen. Både innan landbruk og skogbruk kan det vere vanskeleg å spå utviklinga framover. Ein kan sjå for seg nokre strukturelle endringar, men det er ikkje venta dramatiske endringar i total aktivitet innanfor denne sektoren dei neste åra. I datagrunnlaget kan grensa mellom hushald og jordbruk vere uklar og all transport er rekna inn i sektor for transport Tenesteyting Sektoren inkluderar både privat og offentleg tenesteyting. I 2005 representerte tenesteyting litt over 22% av total stasjonær energibruk. Næringa representerer ein vesentleg del av bygningsarealet i kommunen. Arealet er stort sett oppvarma med elektrisk energi. Næringa står for lite direkte klimagassutslepp og lite direkte bidrag til lokal luftureining. Det er likevel vert å merke seg at næringa indirekte bidreg til ein viktig del av utsleppa gjennom transport. I datagrunnlaget er all transport er rekna inn i sektor for transport. Ved rehabilitering og nybygg for denne næringa skal det leggast opp til framtidsretta og miljøbevisste val av løysingar til oppvarming og drift av bygningsmassen, og i samsvar med krav i gjeldande regelverk. Side 16 av 29

17 2.3.4 Industri I 2006 representerte industri berre vel 4% av total stasjonær energibruk. Næringa står for ein svært liten del av direkte klimagassutslepp. I datagrunnlaget er all transport er rekna inn i sektor for transport. Kommunen vurderer lite potensiale for endringar innanfor denne sektor på kort sikt Transport Transport er ein viktig sektoren i høve til utslepp i kommunen. I datagrunnlaget er all transport inkludert i denne sektoren. Dette gjeld både privat transport, tenesteyting, industri og gjennomgangstrafikk. I sum gjer dette at sektoren blir dominerande på nokre område. Det er prognosert ein svak auke i samla utslepp frå transport, men ingen dramatiske endringar. Transport står for vesentlege utslepp av klimagassar. I 2004 representerte dette om lag 44 % av klimagassutsleppet i kommunen. Utsleppa er i første rekkje som karbondioksid (CO 2 ), men og litt lystgass (N 2 O) som begge er viktige klimagassar. Transport står og for storparten av luftureining til lokalmiljø. Nesten alt utslepp av NO x i kommunen og meir enn halvparten av CO og NMVOC-utsleppet og ein mindre del av svevestøv-utsleppet (PM10) kjem frå transportsektoren. Utviklinga framover vil i stor grad vere avhengig av samla transportmengd og alder/tilstand på køyretøya. Nyare køyretøy vil som hovudregel medføre mindre utslepp, men den nasjonale trenden med auka bruk av dieselbilar verkar i motsett retning. 2.4 Kommunen som byggeigar Kommunen sjølv er ein av dei store byggeigarane i Leikanger. Det er difor naturleg at planen set ekstra fokus på eigne bygg. Figur 9 viser klimakorrigert energibruk i 2008/09 for dei største bygga sett opp mot normtal for tilsvarande bygg i andre kommunar, og viser følgande informasjon: Normert forbruk Faktisk forbruk kwh/m Leikanger sjukeheim Helsesenteret Nybø barnehage Tinghus 1 Leikanger barneskule Leikanger ungdomssk Sorenskr.g. barneh Henjahaugane bh Figur 9: Oversikt over energibruk i kommunen sine eigne bygg (2008/09) - Normert forbruk er eit mål for kva ein kan forvente at eit bygg av denne kategori skal bruke ved normalt god tilstand og drift. Side 17 av 29

18 2.4.1 Kommunale bygg Namn Tinghus 1 Type Byggeår 1939 Rehabilitert 1990 Bruksareal m Oppvarma areal m2 Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Energiforbruk pr m2 203 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Plan for utbetring Kontorbygg 1000 (underetasje er lite i bruk) Mur og betong Elektrisk Naturleg avtrekk Bygget treng skifte av vidauger, isolasjon av yttervegger og balansert ventiasjonsanlegg med varmeattvinning. Ingen Namn Type Byggeår 1990 Rehabilitert Bruksareal m2 410 Oppvarma areal m2 410 Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Henjahaugane barnehage Barnehage Tre Energiforbruk pr m2 110 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Elektrisk, varmekablar i golv Balansert med varmeattvinning God energistandard Side 18 av 29

19 Plan for utbetring Namn Type Byggeår 1860 Rehabilitert Bruksareal m2 325 Oppvarma areal m2 325 Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Nybø barnehage Barnehage 1993 (2.høgda) Kjellar - pussa tørrsteinsmur, 1. og 2.høgda - treverk Energiforbruk pr m2 235 Rehabiliteringsplanar 1.høgda vert fullsendig rehabilitert frå hausten 2010 Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Plan for utbetring Elektrisk, panelomnar, varmekablar 2.høgda balansert med varmeattvinning. Namn Type Byggeår 1860 Rehabilitert 1999 Bruksareal m2 370 Oppvarma areal m2 Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Sorenskrivargarden barnehage Barnehage Kjellar pussa tørrmur, 1. og 2.høgda - treverk Energiforbruk pr m2 121 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Elektrisk, panelomnar Balansert med varmeattvinning. Side 19 av 29

20 Plan for utbetring Namn Type Leikanger barneskule Skulebygg Byggeår 1983 og 1993 Rehabilitert Bruksareal m Oppvarma areal m Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Energiforbruk pr m2 173 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Plan for utbetring Bygget frå 1983 har etterisolert takkonstruksjonen Betong og tre i 1.byggesteg. Mur og betong i 2.byggesteg Elektrisk, panelomnar Balansert med varmeattvinng Namn Type Byggeår 1968 Leikanger ungdomsskule Skulebygg Rehabilitert Bruksareal m Oppvarma areal m2 Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Betong Energiforbruk pr m2 145 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Elektrisk (opprinneleg Eswa i himlingar, seinare panelomnar) Balansert ventilasjon Himling i resterande del av fløy A (skulekjøken) må isolerast. Side 20 av 29

21 Plan for utbetring Vindauge mot nord i fløy B må skiftast. Namn Type Helsesenter (gamle sjukeheimen) Kontorbygg Byggeår 1963 og 1979 Rehabilitert Bruksareal m Oppvarma areal m Byggemateriale Gjennomsnittleg årleg energiforbruk kwh Energiforbruk pr m2 178 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Plan for utbetring Betong og mur Bygget vert vurdert selt. Elektrisk Balansert Namn Type Byggeår 2003 Rehabilitert Bruksareal m Oppvarma areal m Byggemateriale Gjennomsnitt årleg energiforbruk kwh Energiforbruk pr m2 194 Rehabiliteringsplanar Oppvarming Ventilasjon Samla vurdering Leikanger sjukeheim Institusjon Tre og mur Vassboren varme i golv. Elektrokjel varmevekslar frå jordvame Balansert med varmeattvinning Side 21 av 29

22 Plan for utbetring Miljøfyrtårnsertifisering Leikanger kommune har samarbeidsavtale med Sogndal om sertifisering. Miljøfyrtårn er ei nasjonal sertifiseringsordning skreddarsydd for små og mellomstore bedrifter i både privat og offentleg sektor. Meininga med sertifiseringsordninga Miljøfyrtårn er å heve miljøstandarden monaleg i så mange private og offentlege verksemder som mogeleg. Kommunale verksemder kan òg sertifiserast. Leikanger kommune kan sertifisere eigne kommunale verksemder som barnehagar, skular, sjukeheimar. Mulegheitene er store for å oppnå fordeler når det gjeld avfall, energibruk, innkjøp og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn gir kommunen ei enkel og god miljøleiing. Ordninga er handlingsretta med ein årsrapport og årlege handlingsplanar. Side 22 av 29

23 KAPITTEL 3 MÅL OG FOKUSORÅDE 3.1 Visjon Leikanger skal vera ein føregangskommune for berekraftig samfunnsutvikling 3.2 Fokusområde i planen. I arbeidet med energi og miljø vil vi ta ansvar for energibruk og klimapåverknad frå innbyggjarar og næring i Leikanger. Dette gjeld også når innbyggjarane er på reise utanfor kommunen eller når andre er turistar hjå oss. Planen har følgjande fokusområde eller arbeidsområde som dannar grunnlag for resten av planen: Fokusområde 1: Fokusområde 2: Fokusområde 3: Fokusområde 4: Energibruk. Redusere samla energibruk saman med auka energifleksibilitet og omlegging til nye fornybare energikjelder. Klima og miljø. Møte venta klimaendringar på ein planmessig måte, og arbeide for ein reduksjon av utslepp som er skadelege for klima og lokalmiljø. Lokal energiproduksjon. Sikre ei planmessig utvikling av tradisjonell og ny form for lokal energiproduksjon for å ivareta både klima, lokalmiljø og eigne innbyggjarar. Haldningar. Arbeide for å påverke innbyggarane sine haldningar og motivere til val av energieffektive tiltak og miljøvennlege løysingar. Hovudmåla vert utdjupa med delmål og prioriterte tiltak lenger bak i planen. Dersom ikkje anna er spesifisert, gjeld alle målformuleringar for heile planperioden. Side 23 av 29

24 3.3 Mål og aktuelle tiltak Energibruk Leikanger kommune set seg mål om å redusere stasjonær og mobil energibruk i kommunen generelt og auke bruken av fornybare energikjelder. Dette skal vi nå gjennom følgjande mål (M): M1 Alle nye næringsbygg skal vurdere energifleksibilitet og alternative løysingar for varme og kjøling. M2 Leikanger kommune skal redusere energibruk pr m² i eigne bygg med minst 15%. M3 Leikanger kommune skal vere pådrivar for at eksisterande og evt. nye bedrifter skal kunne nytte fornybare energikjelder. M4 Leikanger kommune skal arbeide for at den mest miljøvenlege energikjelda og vert den billegaste for forbrukaren. Aktuelle tiltak (T) for å nå dette er: T1 Energioppfølging i alle kommunale bygg Alle kommunale bygg skal innføre system for energioppfølging pr veke/ mnd. Systemet skal sikre optimal energibruk og tidleg avdekking av feil gjennom at energibruk vert avlest og vurdert mot utetemperatur kvar veke. Vidare skal energibruk, status og avvik rapporterast til byggansvarleg etter definert rutine for å sikre budsjettoppfølging og grunnlag for planlegging av tiltak. Dei som har ansvar for bygg skal ha opplæring i og ha kunnskap om energioppfølging. T2 Bruk av SD-anlegg i bygg som brukar over kwh For å sikre rett energibruk er det viktig at varme og ventilasjon vert styrt i høve til bruken av bygget. Dette kan best gjerast med bruk av automatikk. Eit system med sentral driftskontroll (SD-anlegg) og gode brukargrensesnitt vil lette bruken og føre til meir aktiv oppfølging. Det skal vurderast bruk av SD-anlegg eller eigna automatikk i alle bygg med energibruk over kwh. T3 Inkludere energifleksibilitet i byggesakshandsaminga For å sikre at alle nye næringsbygg vurderer energifleksibilitet som alternativ, skal det i alle slike byggesaker vere med eit eige avsnitt med vurdering av aktuelle energiløysingar for både varme og kjøling. Vurderingane skal inkludere års-/levetidskostnad. T4 Vurdere bruk av vassboren varme Alle nye kommunale bygg over 500 m² skal ha vassboren varme. Ved alle Side 24 av 29

25 kommunale rehabiliteringsprosjekt og for kommunale nybygg under 500 m² skal energifleksibilitet og vassboren varme vurderast spesielt. T5 Vurdere bruk av vassboren varme og kjøling i ventilasjonssystem Alle nye ventilasjonsanlegg skal ha plass for vassborne batteri til både varme og kjøling, og sjøvatn skal vurderast som energikjelde både i høve til oppvarming og kjøling. T6 Vurder å prioritere års-/levetidskostnader ved innkjøp og investeringar Gjennom å prioritere års-/levetidskostnad framfor investeringskostnad som vurderingskriterium ved innkjøp og investeringar skal Leikanger kommune lettare finne gode løysingar med låge drifts- og vedlikehaldskostnadar. Lønsame tiltak skal prioriterast. For byggtekniske tiltak vert innteningstid på 10 år rekna som grense for lønsemd. For andre tiltak vert innteningstid på 5 år rekna som kriterium for lønsemd. T7 Miljøvenleg energi billegast for forbrukaren Leikanger kommune skal arbeide for å påverke lokale og sentrale politikarar slik at t.d. avgifter og andre føringar på miljøvenleg energi ikkje blir til hinder for at miljøvenlege energiløysingar vert brukt. Miljøvenleg energi skal ikkje vere dyrare enn tradisjonell energi Klima og miljø Leikanger kommune har sett seg mål om å redusere mengda av utslepp som er skadelege for klima eller lokalmiljø. Kommunen vil gjennomføre naudsynte tilpassingar for å stå rusta til å møte framtidige klimaendringar. Dette skal vi nå gjennom følgjande mål: M1 Leikanger kommune sine køyretøy skal vere miljøvenlege. M2 Leikanger kommune sitt interne transportbehov skal reduserast med 10%, målt i årleg køyrelengd på eigen bilpark og privatbilar brukt i kommunal teneste. M3 Leikanger kommune skal redusere si avfallsmengd med 15 % og den lokal luftureininga med 15 %. M4 Leikanger kommune skal arbeide for å få på plass ordningar som kan redusere klimagassutslepp frå primærnæringane. M5 Alle nye reguleringsplanar og utbyggingsprosjekt skal inkludere ei vurdering av risiko/konsekvens av eventuelle klimaendringar. M6 Venta endringar i havnivå skal ikkje medføre skadar på bygningar og tekniske anlegg. Side 25 av 29

26 Aktuelle tiltak for å nå dette er: T1 Planlegg transport kommunale tenester Det skal takast omsyn til samla transportbehov i samband med lokalisering, planlegging og utføring av kommunale tenester, eigen aktivitet og interne rutinar i Leikanger kommune. Biodrivstoff skal vurderast så snart det ligg føre berekraftig produksjon av dette. T2 Bruk motorvarmar Alle kommunale køyretøy skal bruke motorvarmar for reduserte utslepp om vinteren. T3 Ta omsyn til miljø ved innkjøp av køyretøy Kommunen skal ta omsyn til miljø ved innkjøp av køyretøy, verkstadtenester og transporttenester. Ved kjøp av nye køyretøy skal bruk av el-bilar og hybrid-bilar vurderast. Klimarekneskap skal leggjast fram. Ein ladestasjon for el.bilar skal på plass i kommunen. T4 Redusere avfallsmengde For å redusere utslepp på grunn av eige forbruk skal kvalitet, emballasje, avfallsmengd og transport vere med som vurderingskriterium i kommunale innkjøpsprosessar. T5 Redusere luftureining Tilskot til utskifting av gamle vedomnar skal vurderast. Det skal informerast betre om lokal forskrift om forbod mot open brenning. T6 Biogassanlegg i landbruket Kommunen skal følgje nøye med i utviklinga av småskala biogassanlegg basert på husdyrgjødsel, og vere pådrivar for å få etablert slikt anlegg i kommunen. T7 Klimaendringar planarbeidet For å møte ei eventuell endring mot meir ustabile vêrtilhøve, skal alle utbyggingsprosjekt og reguleringsplanar vurdere konsekvens av auka nedbør og overflatevatn i høve til auka fare for flaum, erosjon og ras som del av planarbeidet. T8 Klimaendringar venta stigning i havnivå For å møte ei venta stigning i havnivå saman med meir ustabile vêrtilhøve skal alle planar for nærings- eller bustadbygg vurdera alle relevante ROS-forhold Lokal energiproduksjon Leikanger kommune vil sikre ei god utvikling av lokal energiproduksjon som tek omsyn til både klima, lokalmiljø og eigne innbyggjarar. Dette skal vi nå gjennom følgjande mål: M1 All vasskraftutbygging skal ta omsyn til fleirbruksverdi. For små utbyggingar som ikkje er konsesjonspliktige skal kommunen si byggjesakshandsaming ivareta dette. M2 Auka produksjon av biobrensel skal bidra til reduserte klimagassutslepp. Side 26 av 29

27 Aktuelle tiltak for å nå dette er: T1 Småkraftverk Kommunen skal vere ein pådrivar for utbygging av småkraftverk. T2 Auka uttak av biobrensel Det skal leggast til rette for auka uttak, produksjon og omsetjing av biobrensel i Leikanger. Prosjekt som gir lokal verdiskaping skal prioriterast. Aktuelle energikjelder kan vere trevirke som tradisjonell ved eller pellets, avfall og husdyrgjødsel for produksjon av biogass, elektrisitet og/eller varme. T3 Vurder bruk av sjøvatn som energikjelde Kommunen skal vurdere potensialet for bruk av sjøvatn som energikjelde til oppvarming og kjøling gjennom å sjå etter område der fleire bygg kan nytte same kollektorslange og eventuelt også felles varmepumpe. Dette kan gjelde både offentlege og private næringsbygg som ligg nær sjøen. Ved andre planar om graving til veg, vatn, avløp og el-/telekablar skal det vurderast å legge til rette for slike løysingar Haldningar Leikanger kommune vil påverke haldningane til både næring og privathushald for å oppnå ei bærekraftig utvikling i høve til energi og miljø. Dette skal vi nå gjennom følgjande mål: M1 Auke fokus på energi- og miljøvenlege bustader. M2 Inkludere energi og miljø som vurderingsparametrar ved innkjøp av varer og tenester. M3 Utvikle interne rutinar for redusert energibruk og miljøbelastning. M4 Satse på haldningsskapande arbeid mot born og ungdom. M4 Stimulere private hushaldningar, offentlege institusjonar og private bedrifter til auka gjenbruk. M5 Bilfrie dagar Aktuelle tiltak for å nå dette er: T1 Vurder alternative energiutgreiingar Aktuelle energiløysingar for bustadfelt og næringsareal skal utgreiast gjennom reguleringsarbeid. T2 Organisering av drift/ vedlikehald kommunale bygg Kommunen skal vurdere organiseringa av drift og vedlikehald av kommunale bygg. T3 Fokus på energibruk/ klima i barnehagar og skular For å bygge gode haldningar skal barnehagar og grunnskulen i Leikanger ha fokus på bærekraftig utvikling for energi og klima. Gjennom tema og prosjektarbeid skal elevane sjå samanheng mellom eigne handlingar og konsekvensar både lokalt og globalt. Side 27 av 29

28 T4 Påverke lag/ organisasjonar energibruk/ klima Lag og organisasjonar skal utfordrast til å ha fokus på energibruk og klimapåverknad ved eigen aktivitet. T5 Trimaksjonar Aksjonar for å gå/sykle til jobb-, skule- og fritidsaktivitetar. T6 Miljøfyrtårnsertifisering eigne bygg Miljøfyrtårnsertifisering av kommunen sine eigne bygg. T7 Miljøfyrtårnsertifisering oppmode andre verksemder Leikanger kommune vil arbeide aktivt for at flest mogleg av verksemdene i kommunen skal miljøsertifiserast. T8 Pendling fellestransport Stimulere til fellesløysingar for pendlarar lokalt og regionalt. T9 Bruk av videokonferansar Vera pådrivar til bruk av videokonferansar i dei offentlege etatane. Side 28 av 29

29 KAPITTEL 4 PRIORITERTE TILTAK 4.1 Tiltakslister Dette er oversikt over prioriterte tiltak som er definerte i kapittel 3. Dersom ikkje anna er spesifisert gjeld målet innanfor planperioden, medan tiltakslista berre viser prioriterte tiltak for neste år. Lista over prioriterte tiltak (handlingsplanen) skal rullerast kvart år i budsjetthandsaminga: Heile planen skal rullerast kvart 4.år. Prioriterte tiltak for å nå dette er: Nr. Prioriterte tiltak Ansvarleg Frist Energibruk: 1 T1 Energioppfølging i alle kommunale bygg Rådmannen Klima og miljø: 1 T3 Ta omsyn til miljø ved innkjøp av køyretøy Rådmannen Lokal energiproduksjon: 1 T2 Organisering av drift/ vedlikehald kommunale bygg Rådmannen Haldningar: 1 T2 Auka uttak av biobrensel Formannskapet Side 29 av 29