Innkalling for Kommunestyret

Transkript

1 ANDØY KOMMUNE Innkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 11: Medlemmer med gyldig forfall eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Dokumenter som ikke er offentlige, vil bli utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er dokumentene tilgjengelig på rådhuset. Andøy kommune Jonni H. Solsvik Ordfører

2 Saksliste Sak nr. Sakstittel 92/2018 Godkjenning av innkalling 93/2018 Godkjenning av saksliste 94/2018 Spørsmål og interpellasjoner Spørsmål ti Kommunestyremøtet Spørsmål til Ordfører 95/2018 Godkjenning av møteprotokoll 96/2018 Referatsaker 1 tildeling skjønnsmidler 2019 ANMODNING OM FLYTTING AV BUSSTOPP VED NORDLANDSSYKEHUSET Branner på Bleik 29 og 30 September 97/2018 BUDSJETTREGULERING INVESTERING NR , REHABILITERING AV OVERLØPSRENNER BASSENG - RISØYHAMN IDRETTSBYGG 98/2018 BUDSJETTREGULERING INVESTERING NR , AISH - BRANNSIKRING 99/2018 RÅDHUSET - ETABLERING AV NY HEIS 100/2018 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN /2018 HALVÅRSRAPPORT SAMSKAP /2018 Delegasjon av navnemyndighet. Lokal forskrift for adressering. 103/2018 DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN BLEIK /2018 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANES AREALDEL - FRADELING EIENDOM MED BOLIG OG FJØS 105/2018 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNPLAN OG FRADELING AV TOMT TIL VÅNINGSHUS 106/2018 VALG AV BARN OG UNGES TALSPERSON 107/2018 MELDING VEDR SELSKAPSKONTROLLRAPPORT VESTERÅLEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Orienteringer: Orientering fra Vesterålen legevakt v/marion Celius Orientering fra forprosjekt/kartlegging Næringsvennlig kommune Orienteringer i fbm sak K 100/18 Tilstandsrapport grunnskolen Side 2 av 2

3 ANDØY KOMMUNE Godkjenning av innkalling Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 18/942 Saksnr. Utvalg Møtedato 92/2018 Kommunestyret Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes uten merknader.

4 ANDØY KOMMUNE Godkjenning av saksliste Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 18/942 Saksnr. Utvalg Møtedato 93/2018 Kommunestyret Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes som den foreligger.

5 ANDØY KOMMUNE Spørsmål og interpellasjoner Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 18/942 Saksnr. Utvalg Møtedato 94/2018 Kommunestyret Underliggende saker:, Spørsmål ti Kommunestyremøtet , Spørsmål til Ordfører

6 ANDØY KOMMUNE Spørsmål ti Kommunestyremøtet Saksbehandler Arkivsaksnummer Greta Jacobsen 18/942 Saksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret

7 ANDØY KOMMUNE Spørsmål til Ordfører Saksbehandler Arkivsaksnummer Greta Jacobsen 18/942 Saksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID VS: Spørsmål til Ordfører ATT

8 Fra: felles Sendt: 18. oktober :38 Til: Charlotte Lassesen Emne: VS: Spørsmål til Ordfører Vedlegg: Ladbare tjenestebiler Andøy kommune.pdf; ATT00001.htm Fra: Kirsten Pedersen Sendt: 18. oktober :34 Til: postmottak Emne: VS: Spørsmål til Ordfører Spørsmålet må journalføres. Mvh Kirsten Fra: Jonni Solsvik Sendt: 18. oktober :51 Til: Kirsten Pedersen Kopi: Greta Jacobsen Emne: Fwd: Spørsmål til Ordfører Dere må lage utkast til svar Jonni H. Solsvik Ordfører i Andøy Videresendt melding: Fra: Andøy MDG <andoy@mdg.no <mailto:andoy@mdg.no>> Dato: 17. oktober 2018 kl. 23:37:15 CEST Til: Greta Jacobsen <greta.jacobsen@andoy.kommune.no <mailto:greta.jacobsen@andoy.kommune.no>>, Jonni Solsvik <jonni.solsvik@andoy.kommune.no <mailto:jonni.solsvik@andoy.kommune.no>> Emne: Spørsmål til Ordfører Hei. Legger ved spørsmål til Ordfører fra Robert Svendsen, Miljøpartiet de Grønne Vennlig hilsen Robert Svendsen

9

10 ANDØY KOMMUNE Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkivsaksnummer Saksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes som den foreligger.

11 ANDØY KOMMUNE Møteprotokoll for KOMMUNESTYRET Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Kommunestyresalen Saksnr.: 75/ /2018 Møtende Medlemmer John Helmersen Leif A. Iversen Lill Inger Tyvold Berg-Olsen May Johannessen Terje Vollan Einar Åbergsjord Finn Allan Westjord Tommy Søberg Jan Harald Andersen Bente Brunborg Hans Benjaminsen Jonni H. Solsvik Karl Øyvind Bråten Kate Eliassen Matz Abrahamsen Hermod Bakkevold Arne Robert Svendsen Knut Nordmo Lill Pettersen Odd Arne Andreassen Parti AL AL AP AP AP FRP H H H H H H KRF MDG SP SP SP Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedl. møtte Parti Tina McDougall AP Jann Arthur Næss Kolbjørn Blix FRP Arne Wilhelm Skogvoll FRP Aline Alves-Wold H Jørgen Asperheim H Møteleder: Fra adm. møtte: Jonni H. Solsvik Rådmann Kirsten L. Pedersen, rådgiver Sveinung Ellingsen, enhetsleder Merete Olsen, enhetsleder Beathe Andersen, fungerende enhetsleder May-Britt Solsvik, leder NAV-Andøy Eirin Fjellvang, enhetsleder Arne Blix, leder støttefunksjon Stein Ivar Johansen, næringssjef Brita Erlandsen og formannskapssekretær Greta Jacobsen

12 Rett utskrift: Jeg bekrefter med dette at utskriften er ført i samsvar med det som ble bestemt i møtet. Jonni H. Solsvik ordfører Side 2 av 24

13 Sakliste Sak nr. Sakstittel 75/2018 Godkjenning av innkalling 76/2018 Godkjenning av saksliste 77/2018 Spørsmål og interpellasjoner 78/2018 Godkjenning av møteprotokoll 79/2018 Referatsaker Orientering til Fiskeridirektoratet og Andøy kommune om avhending av Saurabogen fiskerihavn i kommune 1871 Andøy Status etablering og drift av akuttberedskap i kommunalt barnevern Status etablering og drift av akuttberedskap i Vesterålen Barnevern Møteplan 2. halvår 2018 Endelig ramme for omstillingsprogrammet i Andøy og bevilgning for 2018 VS: Andøy kommune - Omdisponering av arealer til sykehjem - (deres ref: 18/129-2/GAAS ) Møteprotokoll for eldrerådet Møteprotokoll Referat utvalgsmøte Fordeling skjønnsmidler ressurskrevende tjenester Protokoll fra møte i Vesterålen regionråds AU Nasjonal ramme for vindkraft - brev fra natur- og friluftslivsorganisasjoner 80/2018 AVVIKSRAPPORTERING DRIFT PR /2018 AVVIKSRAPPORTERING INVESTERING PR /2018 BUDSJETTREGULERING DRIFT NR /2018 RADIO BØ - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DAB- SENDENETT FOR LOKALRADIO 84/2018 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREADEL - EIENDOMMEN 26/2, DVERBERG 85/2018 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV PARSELL PÅ LNFR OMRÅDE TIL FRITIDSFORMÅL 86/2018 SELSKAPSKONTROLL ANDØY ENERGI AS HØSTEN /2018 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISK VERV - IONA TYRA LEDAL 88/2018 VARAMEDLEM FOR ELDRERÅDET 89/2018 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - ALINE ALVES-WOLD 90/2018 STATSBUDSJETTET OPPFORDRING TIL REGJERING OG STORTING Side 3 av 24

14 Minnemarkering for Harry Andersen, død Ordføreren ønsket velkommen til møtet. Kulturinnslag: Sigrid Randers Pehrson sang Navneopprop: Rådmannen foretok navneopprop, 23 representanter var til stede. Ordføreren erklærte møtet for vedtaksfør. Side 4 av 24

15 75/2018: Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes uten merknader. Kommunestyret Behandling: Ordføreren viste til innføring av elektronisk innkalling for kommunestyre og formannskap og gjorde oppmerksom at det ikke vil bli sendt ut manuelt varsel for møter. Innkallinger vil bli lagt inn i møteportalen i henhold til vedtatt møteplan. Dersom det blir endringer i forhold til vedtatt møteplan, vil det bli gitt varsel om endringen. KS- 75/2018 Vedtak: Innkallingen godkjennes uten merknader. 76/2018: Godkjenning av saksliste Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes som den foreligger. Kommunestyret : Behandling: Tilleggsutsendt: Innstillinger fra formannskapet for følgende saker: Sak 80/2018 Avviksrapportering drift pr Sak 81/2018 Avviksrapportering investering pr Sak 82/2018 Budsjettregulering drift nr Sak 83/2018 Radio Bø Søknad om tilskudd til DAB-sendenett for lokalradio Sak 84/2018 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Eiendommen 26/2, Dverberg Sak 85/2018 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fradeling av parsell på LNFR område til fritidsformål eiendommen 32/5 Åbergsjord Side 5 av 24

16 Omdelt: Ekstra referatsaker: Nr. 9 Gjenpart av brev fra Fylkesmannen i Nordland, dat , angående fordeling av skjønnsmidler ressurskrevende tjenester Nr. 10 Referat fra møte i Vesterålen regionråd den Nr. 11 Gjenpart av brev fra Norsk Friluftsliv med flere, dat , angående høringsinnspill på Nasjonal ramme for vindkraft. Ekstra sak: Nr. 90/ Statsbudsjettet Oppfordring til Regjering og Storting Matz Abrahamsen (H) - varslet spørsmål angående ambulansehelikopter Mats Abrahamsen (H) - varslet spørsmål om folkeregisterregistrering i Andøy kommune Einar Åbergsjord (Ap) - varslet spørsmål om buss-stopp ved Nordlandssykehuset, Bodø Knut Nordmo (Sp) - gjorde oppmerksom på feil nummerering av omdelte referatsaker. Riktig nr. er 10, 11 og 12 Finn Allan Westjord (Ap) - varslet spørsmål angående avløp på Andenes og Bleik KS- 76/2018 Vedtak: Sakslisten ble godkjent med disse endringer. 77/2018: Spørsmål og interpellasjoner Åpen spørretid: Spørsmål til kommunestyret fra Jørn Aune, jfr. kommunestyrets reglement 5 Åpen spørretid: Spørsmål om tilbud til kreftpasienter Kommunestyret : Behandling: Jørn Aune stilte følgende spørsmål: Spørsmål om tilbud til kreftpasienter Med bakgrunn i paragraf 5 i reglement for Andøy kommunestyre, stiller jeg følgende spørsmål til kommunestyret: Side 6 av 24

17 Mange kommuner i Norge har nå fått egen kreftkoordinator som skal følge opp kreftpasienter i sin kommune. Andøy kommune har ikke det, selv om man har sykepleiere som har tatt etterutdanning innen kreftpleie. I Andøy får i snitt 35 personer kreft hvert år. Rundt halvparten av disse får kreft i mage/tarm, prostata, lunger eller bryst. Det betyr at minst 350 andværinger har fått kreft i løpet av de seneste 10 årene. Ifølge nettsiden til Kreftforeningen, har 19 kommuner i Nordland kreftkoordinator som eget tilbud eller i samarbeid med andre kommuner. I Vesterålen er det bare Hadsel som har et slikt tilbud. Kreftforeningen skriver at en kreftkoordinator skal være til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Kreftkoordinatoren skal videre være ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen og skal være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Kreftkoordinatoren skal også bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene. Andøy kommune har per i dag ikke noe særskilt tilbud til kreftpasienter. Man er nødt til å forholde seg til fastlegene. Med ustabil legedekning, er det et tilbud som vil være høyst varierende. Jeg har for eksempel ikke mottatt noe informasjon fra Andenes legekontor i tiden før og etter min kreftoperasjon. I denne perioden var pasientlisten jeg står på betjent av en vikarlege. Kreftpasienter andre steder har gjennom kreftkoordinator fått informasjon om rehabilitering og andre helsetilbud informasjon som jeg og sikkert andre ikke har fått her i Andøy. En kreftkoordinator kan være til stor hjelp for pasienter og pårørende både når det gjelder situasjonen man er i og veien videre etter kreftbehandling. Andre steder blir den enkelte pasient kontaktet av kreftkoordinator etter en kreftdiagnose/ behandling og invitert til et møte for å diskutere situasjonen og eventuell bistand. I Andøy kan du ikke en gang regne med at din lokale lege tar slik kontakt. Det skjedde i hvert fall ikke med meg. Det betyr at kreftpasienter i Andøy får et dårligere tilbud enn det pasienter i andre kommuner får. Samtidig har Andøy kommune sykepleiere som har tatt tilleggsutdanning innen kreftpleie. Etter min mening bør en slik ressurs utnyttes til beste for kreftpasientene i Andøy. Side 7 av 24

18 Mine spørsmål til kommunestyret er derfor: Hvorfor har ikke Andøy kommune i dag et eget tilbud til kreftpasienter som for eksempel en kreftkoordinator? Hva vil kommunestyret eventuelt gjøre for å sikre at et slikt tilbud kommer på plass? Ordføreren svarte: Innledningsvis vil jeg takke Jørn Aune for at han bruker muligheten Andøy kommunestyrets reglement åpner for med hensyn til at andre enn kommunestyrets representanter kan stille spørsmål. I sitt spørsmål tar han opp et viktig tema og han har i tillegg aktualisert det samme temaet gjennom å være åpen på egne opplevelser når alvorlig sykdom rammer. Slike personlige historier er viktig for å forbedre tjenestene vi gir befolkningen og for å sette viktige tjenesteområder inn i et helhetlig perspektiv. Har vi i dag et egnet tilbud til kreftpasienter er det essensielle i Jørn Aune sitt spørsmål. Spørsmålet må først besvares med å se nærmere på hvilken kompetanse vi har innenfor dette viktige feltet av tjenester vi skal og må levere på. Dersom vi faktisk har kompetansen, men innbyggerne som rammes av denne alvorlige sykdommen erfarer at vi ikke leverer godt nok, må vi stille spørsmål ved hvordan tjenesten er organisert og hvordan vi kommuniserer ut tjenesten til de som trenger den. Det er riktig at vi ikke har en egen stilling som kreftkoordinator, men det er også riktig som Jørn Aune skriver at vi har vektlagt å ha kompetansen i organisasjonen. I Andøy kommunes kompetanseplan ble videreutdanning i kreftsykepleie prioritert og i to år Fra 2013 og 2014 var det nødvendig å prioritere dette tiltaket med ca. 1 mill. kroner. Jeg mener det er grunn til å hevde at kommunen har kompetansen som skal til for å levere et godt tilbud, men det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan tjenesten er organisert og ikke minst hvordan tjenesten blir formidlet til de som har behov for tjenesten. Dersom der er grunnlag for å legge til rette for en annen organisering for å forbedre tilbudet, tilsier det at dette i vesentlig grad handler om tjenesten er godt nok innrettet for at pasientene skal få et godt tilbud. Høsten 2015 ble det utarbeidet en informasjonsbrosjyre «kreftomsorg i primærhelsetjenesten» Der beskrives tjenestetilbudet og informasjon om hvem som kan kontaktes. Dersom informasjonen ikke rekker fram til pasientene i tilstrekkelig grad kan vi etter min oppfatning ikke vise til at vi har utarbeidet en informasjonsbrosjyre. Dersom vi sammenligner oss med våre nabokommuner og spesielt de med omtrent like mange innbyggere som oss, ser vi at alle har tilbudet, men det er organisert på forskjellige måter. Jeg mener spørsmålet fra Jørn Aune må besvares med at rådmannen må utrede en egen sak hvor tilbudet vi har i dag blir vurdert og hvilke behov vi i form av stillingsressurs trenger for å løse denne viktige oppgaven best mulig. Innføring av stillingsbetegnelsen «kreftkoordinator» Side 8 av 24

19 og i så fall med hvilken stillingsressurs må være en del av en slik utredning. Uavhengig av stillingsbetegnelsen må rådmannen også vurdere hvordan tilbudet og kompetansen vi faktisk har blir formidlet på en god nok måte. Jeg mener en slik vurdering fra rådmannen bør kunne foreligge til årets siste møte i kommunestyret. Avslutningsvis vil jeg igjen takke Jørn Aune for initiativet i forhold til et viktig tjenesteområde. 78/2018: Godkjenning av møteprotokoll Forslag til vedtak: Møteprotokollen for møte godkjennes som den foreligger. Kommunestyret : Behandling: KS- 78/2018 Vedtak: Møteprotokollen for møte godkjennes som den foreligger. 79/2018: Referatsaker Nr. 1 Gjenpart av brev fra Kystverket til Fiskeridirektoratet, dat , angående avhending av Saurabogen fiskerihavn i Andøy kommune. Nr. 2. Gjenpart av brev fra Fylkesmannen Nordland, dat vedr. status etablering og drift av akuttberedskap i kommunalt barnevern. Nr. 3 Gjenpart av brev fra Vesterålen barnevern til Fylkesmannen i Nordland, dat vedr. status etablering og drift av akuttberedskap i kommunalt barnevern. Nr. 4 Møteplan 2. halvår 2018 for Andøy formannskap og Andøy kommunestyre Nr. 5 Gjenpart av brev fra Nordland Fylkeskommune, dat , ang. endelig rammer for omstillingsprogrammet i Andøy og bevilgning for Nr. 6 Gjenpart av brev fra Fylkesmannen i Nordland, dat , Fylkesmannens svar vedr. fradeling av tom til nytt sykehjem på Åse Nr. 7 Møteprotokoll for møte i eldrerådet den Nr. 8 Møteprotokoll for eldrerådet Nr. 9 Referat fra møte i Trafikksikkerhetsutvalget den Side 9 av 24

20 Omdelt i møtet: Nr. 10 Gjenpart av brev fra Fylkesmannen i Nordland, dat angående fordeling av skjønnsmidler ressurskrevende tjenester Nr. 11 Referat fra møte i Vesterålen regionråd den Nr. 12 Gjenpart av brev fra Norsk Friluftsliv med flere, dat , angående høringsinnspill på Nasjonal ramme for vindkraft. Forslag til vedtak: Referatene tas til etterretning. Kommunestyret : Behandling: Referatsak nr. 8 John Helmersen (AL) viste til sak 27/18 angående lokale for fot-terapi/pleie og stilte spørsmål om status etter at saken ble tatt opp av eldrerådet. Rådmannen kunne ikke svare på dette og vil komme tilbake med svar. KS- 79/2018 Vedtak: Referatene tas til etterretning. 80/2018: AVVIKSRAPPORTERING DRIFT PR Formannskapet : Behandling: Rådmannen orienterte om saken. Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS- 83/2018 Vedtak: 1. Kommunestyret tar avviksrapport pr til orientering. 2. Det forutsettes at hele kommuneorganisasjonen har en meget nøktern drift ut året og gjennomfører tiltak for å redusere merforbruket. Side 10 av 24

21 Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 80/2018 Vedtak: 1. Kommunestyret tar avviksrapport pr til orientering. 2. Det forutsettes at hele kommuneorganisasjonen har en meget nøktern drift ut året og gjennomfører tiltak for å redusere merforbruket. 81/2018: AVVIKSRAPPORTERING INVESTERING PR Forslag til vedtak: Avviksrapportering investering pr tas til orientering. Formannskapet : Behandling: Rådmannen orienterte om saken. Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS- 84/2018 Vedtak: Avviksrapportering investering pr tas til orientering. Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 81/2018 Vedtak: Avviksrapportering investering pr tas til orientering. Side 11 av 24

22 82/2018: BUDSJETTREGULERING DRIFT NR Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret bevilger 4 mill. kr til gjennomføring av omstillingsprogrammets handlingsplan for 2017/2018. Beløpet finansieres av midler avsatt i balansen til disposisjonsfond (konto ). 2. Resten av Andøy kommunes egenandel i omstillingsprogrammet (11 mill. kr) finansieres i økonomiplanen for Budsjettregulering drift nr foretas slik: Prosjekt VOI Andøy kommunes egenandel Grunnskole voksne (høst 18) Økt ramme NAV (sosialhjelp) Sum økt utgift Redusert ramme enhet helse og familie Økt aksjeutbytte Sum økt inntekt Eventuelle skjønnsmidler fra Fylkesmannen (ressurskrevende brukere) tilføres enhet pleie og omsorg. 5. Rådmannen gis fullmakt til å fordele beløpene på ansvar, konto og funksjon. Formannskapet : Behandling: Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS- 85/2018 Vedtak: 1. Kommunestyret bevilger 4 mill. kr til gjennomføring av omstillingsprogrammets handlingsplan for 2017/2018. Beløpet finansieres av midler avsatt i balansen til disposisjonsfond (konto ). 2. Resten av Andøy kommunes egenandel i omstillingsprogrammet (11 mill kr) finansieres i økonomiplanen for Budsjettregulering drift nr foretas slik: Prosjekt VOI Andøy kommunes egenandel Grunnskole voksne (høst 18) Økt ramme NAV (sosialhjelp) Sum økt utgift Redusert ramme enhet helse og familie Økt aksjeutbytte Sum økt inntekt Side 12 av 24

23 4. Eventuelle skjønnsmidler fra Fylkesmannen (ressurskrevende brukere) tilføres enhet pleie og omsorg. 5. Rådmannen gis fullmakt til å fordele beløpene på ansvar, konto og funksjon. Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 82/2018 Vedtak: 1. Kommunestyret bevilger 4 mill. kr til gjennomføring av omstillingsprogrammets handlingsplan for 2017/2018. Beløpet finansieres av midler avsatt i balansen til disposisjonsfond (konto ). 2. Resten av Andøy kommunes egenandel i omstillingsprogrammet (11 mill. kr) finansieres i økonomiplanen for Budsjettregulering drift nr foretas slik: Prosjekt VOI Andøy kommunes egenandel Grunnskole voksne (høst 18) Økt ramme NAV (sosialhjelp) Sum økt utgift Redusert ramme enhet helse og familie Økt aksjeutbytte Sum økt inntekt Eventuelle skjønnsmidler fra Fylkesmannen (ressurskrevende brukere) tilføres enhet pleie og omsorg. 5. Rådmannen gis fullmakt til å fordele beløpene på ansvar, konto og funksjon. 83/2018: RADIO BØ - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DAB-SENDENETT FOR LOKALRADIO Forslag til vedtak: Andøy kommune er positiv til at Radio Bø videreføres også på DAB-nettet, men ser det ikke som mulig å prioritere kommunale midler til tilskudd til nærradiovirksomhet. Side 13 av 24

24 Formannskapet : Behandling: John Helmersen (Al) ba om vurdering av sin habilitet da hans svigersønn jobber i konkurrerende radiokanal til Radio Bø. Han fratrådte under behandlingen, 6 representanter var til stede. Ordføreren anbefalte at John Helmersen (Al) ble erklært habil. Votering: Jonn Helmersen (Al) erklæres habil. John Helmersen (Al) tiltrådte, 7 representanter var til stede. Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS- 86/2018 Vedtak: Andøy kommune er positiv til at Radio Bø videreføres også på DAB-nettet, men ser det ikke som mulig å prioritere kommunale midler til tilskudd til nærradiovirksomhet. Kommunestyret : Behandling: John Helmersen (Al) ba om vurdering av sin habilitet da hans svigersønn jobber i konkurrerende radiokanal til Radio Bø. Han fratrådte under behandlingen, 22 representanter var til stede. Ordføreren anbefalte at John Helmersen (Al) ble erklært habil. Votering: Jonn Helmersen (Al) erklæres habil. John Helmersen (Al) tiltrådte, 23 representanter var til stede. Hermod Bakkevoll (KrF) la frem følgende endringsforslag: "ser det ikke mulig å prioritere" endres til: "finner det ikke aktuelt å prioritere". Votering: Formannskapets innstilling med endringsforslaget fremlagt av Hermod Bakkevoll (KrF) vedtatt med 20 stemmer for, mot 3 stemmer for formannskapets innstilling. Side 14 av 24

25 KS- 83/2018 Vedtak: Andøy kommune er positiv til at Radio Bø videreføres også på DAB-nettet, men finner det ikke aktuelt å prioritere kommunale midler til tilskudd til nærradiovirksomhet. 84/2018: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREADEL - EIENDOMMEN 26/2, DVERBERG Forslag til vedtak: Andøy kommune innvilger søknad om dispensasjon fra formålet «offentlig eller privat tjenesteyting» i kommuneplanens arealdel til kombinert bruk som «næringsformål og fritids- og turistformål» for del av Kystverkets eiendommen på Dverberg. Formannskapet : Behandling: Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS- 87/2018 Vedtak: Andøy kommune innvilger søknad om dispensasjon fra formålet «offentlig eller privat tjenesteyting» i kommuneplanens arealdel til kombinert bruk som «næringsformål og fritidsog turistformål» for del av Kystverkets eiendommen på Dverberg. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 84/2018 Vedtak: Andøy kommune innvilger søknad om dispensasjon fra formålet «offentlig eller privat tjenesteyting» i kommuneplanens arealdel til kombinert bruk som «næringsformål og fritidsog turistformål» for del av Kystverkets eiendommen på Dverberg. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven /2018: SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV PARSELL PÅ LNFR OMRÅDE TIL FRITIDSFORMÅL Forslag til vedtak: Andøy kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt, inntil 1,4 dekar, til fritidsformål på eiendommen 32/5. Side 15 av 24

26 Formannskapet : Behandling: Einar Åbergsjord (Ap) ba om å få vurdert sin habilitet på grunn av nære familieforhold. Han fratrådte under behandlingen, 6 representanter var til stede. Votering: Einar Åbergsjord (Ap) erklæres inhabil. Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS- 89/2018 Vedtak: Andøy kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt, inntil 1,4 dekar, til fritidsformål på eiendommen 32/5. Kommunestyret : Behandling: Einar Åbergsjord (Ap) ba om å få vurdert sin habilitet på grunn av nære familieforhold. Han fratrådte under behandlingen, 22 representanter var til stede. Votering: Einar Åbergsjord (Ap) erklæres inhabil. Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 21 stemmer for og 1 stemmer mot (MDG) KS- 85/2018 Vedtak: Andøy kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt, inntil 1,4 dekar, til fritidsformål på eiendommen 32/5. Einar Åbergsjord tiltrådte, 23 representanter var til stede. 86/2018: SELSKAPSKONTROLL ANDØY ENERGI AS HØSTEN 2017 Forslag til vedtak: Kontrollutvalget har i møte , sak 12/17 gitt slik innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret sier seg tilfreds med den gjennomgang revisor har foretatt med hensyn til denne selskapskontrollen av Andøy Energi AS. Side 16 av 24

27 2. Kommunestyret konstaterer at Andøy Energi AS har en sunn og god økonomi, og drives profesjonelt og har gode administrative rutiner. 3. Kommunestyret vil imidlertid be om at det i styreprotokollene gis mer informasjon om hva som faktisk har skjedd i selskapet. Protokoller er historiske dokumenter som en gang kan bli gjort til gjenstand for forskning, og da er det viktig at protokollene gir adekvat informasjon om hva som faktisk har skjedd på styremøtene. 4. Kommunestyret tar rapport, datert 14. august 2017 fra revisor om selskapskontroll av Andøy Energi AS, til etterretning. Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 86/2018 Vedtak: 1. Kommunestyret sier seg tilfreds med den gjennomgang revisor har foretatt med hensyn til denne selskapskontrollen av Andøy Energi AS. 2. Kommunestyret konstaterer at Andøy Energi AS har en sunn og god økonomi, og drives profesjonelt og har gode administrative rutiner 3. Kommunestyret vil imidlertid be om at det i styreprotokollene gis mer informasjon om hva som faktisk har skjedd i selskapet. Protokoller er historiske dokumenter som en gang kan bli gjort til gjenstand for forskning, og da er det viktig at protokollene gir adekvat informasjon om hva som faktisk har skjedd på styremøtene. 4. Kommunestyret tar rapport, datert 14. august 2017 fra revisor om selskapskontroll av Andøy Energi AS, til etterretning. 87/2018: SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISK VERV - IONA TYRA LEDAL Forslag til vedtak: 1. Iona Tyra Ledal (FrP) innvilges fritak fra følgende politiske verv ut kommunestyreperioden, jfr. Side 17 av 24

28 Kommuneloven 15-2: 2. Kommunestyret medlem nr. 2 for Fremskrittspartiet. Med forbehold om fritak: a) I henhold til stemmer ved kommunestyrevalget går Jan Harald Andersen (FrP) inn som fast medlem nr. 2 til kommunestyret. b) I henhold til stemmer ved kommunestyrevalget går Bjørg Nordgård (FrP) inn som varamedlem nr. 5 til kommunestyret. Kommunestyret : Behandling: Votering: Punkt 1 Enstemmig vedtatt. Punkt 2 a) og b) Enstemmig vedtatt. KS- 87/2018 Vedtak: 1. Iona Tyra Ledal (FrP) innvilges fritak fra følgende politiske verv ut kommunestyreperioden, jfr. Kommuneloven 15-2: Kommunestyret medlem nr. 2 for Fremskrittspartiet 2. a) I henhold til stemmer ved kommunestyrevalget går Jan Harald Andersen (FrP) inn som fast medlem nr. 2 til kommunestyret. b) I henhold til stemmer ved kommunestyrevalget går Bjørg Nordgård (FrP) inn som varamedlem nr. 5 til kommunestyret. 88/2018: VARAMEDLEM FOR ELDRERÅDET Side 18 av 24

29 Forslag til vedtak: I møte den , sak 91/2017, innvilget Andøy kommunestyre Oddbjørn Folden fritak fra sitt verv som varamedlem til eldrerådet. Det må derfor foretas suppleringsvalg til dette vervet. Som nytt personlig varamedlem for Katrina Grav velges:.. Valgnemnda : Behandling: VN- 08/2018 Vedtak: I møte den , sak 91/2017, innvilget Andøy kommunestyre Oddbjørn Folden fritak fra sitt verv som varamedlem til eldrerådet. Det må derfor foretas suppleringsvalg til dette vervet. Som nytt personlig varamedlem for Katrina Grav velges: Aksel Skoglund Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 88/2018 Vedtak: Som nytt personlig varamedlem for Katrina Grav velges: Aksel Skoglund 89/2018: SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - ALINE ALVES-WOLD Forslag til vedtak: 1. Aline Alves-Wold innvilges permisjon fra følgende politiske verv så lenge hun ikke er bosatt i Andøy, jfr. Kommuneloven 5-2: Andøy kommunestyre medlem nr. 5 for Høyre Skolenes samarbeidsutvalg Andenes skole Valgstyret personlig varamedlem for medlem nr. 3 Kate Eliassen Side 19 av 24

30 2. Med forbehold om fritak: a. Kommunestyret I henhold til stemmer ved kommunestyrevalget 2015 går Jørgen Andre Asperheim inn som fast medlem til kommunestyret. Varamedlemmene rykker opp en plass i henhold til antall stemmer ved kommunestyrevalget Arne Magne Iversen går inn som nytt varamedlem nr. 12. b. Skolenes samarbeidsutvalg Andenes skole Som ny representant for Andens skole velges:. c. Valgstyret i Andøy Som nytt personlig varamedlem for Kate Eliassen (H) velges: Valgnemnda : Behandling: VN- 09/2018 Vedtak: Skolenes samarbeidsutvalg Andenes skole Som ny representant for Andens skole velges: Ingvill Eliassen Valgstyret i Andøy Som nytt personlig varamedlem for Kate Eliassen (H) velges: Matz Abrahamsen Kommunestyret : Behandling: Votering: Side 20 av 24

31 Punkt 1 Enstemmig vedtatt. Punkt 2 a) Enstemmig vedtatt. Punkt 2 b) Enstemmig vedtatt. Punkt 2 c) Enstemmig vedtatt. KS- 89/2018 Vedtak: 1. Aline Alves-Wold innvilges permisjon fra følgende politiske verv så lenge hun ikke er bosatt i Andøy, jfr. Kommuneloven 5-2: Andøy kommunestyre medlem nr. 5 for Høyre Skolenes samarbeidsutvalg Andenes skole Valgstyret personlig varamedlem for medlem nr. 3 Kate Eliassen 2. a. Kommunestyret I henhold til stemmer ved kommunestyrevalget 2015 går Jørgen Andre Asperheim inn som fast medlem til kommunestyret. Varamedlemmene rykker opp en plass i henhold til antall stemmer ved kommunestyrevalget Arne Magne Iversen går inn som nytt varamedlem nr. 12. b. Skolenes samarbeidsutvalg Andenes skole Som ny representant for Andens skole velges: Ingvill Eliassen (H) c. Valgstyret i Andøy Som nytt personlig varamedlem for Kate Eliassen (H) velges: Side 21 av 24

32 Matz Abrahamsen (H) 90/2018: STATSBUDSJETTET OPPFORDRING TIL REGJERING OG STORTING Forslag til vedtak: Statsbudsjettet 2019 Oppfordring til Regjering og Storting. Andøy kommune står ovenfor store utfordringer etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Andøya flystasjon i desember Andøy kommune er definert som omstillingsområdet. I samarbeid mellom staten, Nordland fylkeskommune og Andøy kommune er det gitt en omstillingsramme på 125 millioner kroner fordelt over 6 år. I den vedtatte omstillingsplanen er det synliggjort en rekke områder hvor Andøy kommune har store muligheter og unike muligheter for å lykkes med omstillingsarbeidet. Det gjelder i særlig grad virksomheter og prosjekter tilknyttet Andøya Space Center, sjømatnæringen og reiselivsnæringen. Med denne henvendelsen ønsker Andøy kommunestyre å rette oppmerksomhet på at det ikke bare er størrelsen på omstillingsbevilgningen som er avgjørende for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser innenfor de nevnte områdene. Bruken av omstillingsbevilgningen har som kjent også sine begrensninger når det gjelder regelverket for statsstøtte m.m. Konkrete politiske vedtak og avklaringer i forhold til konkrete bedrifter og prosjekter er også viktig for å lykkes med omstillingsarbeidet. I tillegg er avklaringer knyttet til anvendelse av areal og infrastruktur samt sameksistens med Forsvarets aktivitet, i tråd med Stortingets forutsetninger helt avgjørende for omstillingsarbeidet. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2019 anmoder Andøy kommunestyre om at det fattes konkrete vedtak som muliggjør gjennomføring av pågående prosjekter tilknyttet virksomhetene ved Andøy Space Center. Det vises i den sammenheng til småsatellittprosjekt, utredning av nasjonalt dronesenter, Andøy Test Center og Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) En startbevilgning som gjør det mulig å sluttføre planleggingen av fiskerihavneprosjektet i Andenes havn er meget avgjørende for å kunne tilby lokalt og eksternt næringsliv ønsket areal til konkrete prosjekter i sjømat og reiselivsnæringen. Side 22 av 24

33 Andøy kommunestyre ønsker med denne henvendelsen å peke på at det innen de nevnte områdene er dokumentert store muligheter for å lykkes. Mange av prosjektene har i tillegg til stor lokal betydning også stor nasjonal betydning. Kommunestyret : Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. KS- 90/2018 Vedtak: Statsbudsjettet 2019 Oppfordring til Regjering og Storting. Andøy kommune står ovenfor store utfordringer etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Andøya flystasjon i desember Andøy kommune er definert som omstillingsområdet. I samarbeid mellom staten, Nordland fylkeskommune og Andøy kommune er det gitt en omstillingsramme på 125 millioner kroner fordelt over 6 år. I den vedtatte omstillingsplanen er det synliggjort en rekke områder hvor Andøy kommune har store muligheter og unike muligheter for å lykkes med omstillingsarbeidet. Det gjelder i særlig grad virksomheter og prosjekter tilknyttet Andøya Space Center, sjømatnæringen og reiselivsnæringen. Med denne henvendelsen ønsker Andøy kommunestyre å rette oppmerksomhet på at det ikke bare er størrelsen på omstillingsbevilgningen som er avgjørende for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser innenfor de nevnte områdene. Bruken av omstillingsbevilgningen har som kjent også sine begrensninger når det gjelder regelverket for statsstøtte m.m. Konkrete politiske vedtak og avklaringer i forhold til konkrete bedrifter og prosjekter er også viktig for å lykkes med omstillingsarbeidet. I tillegg er avklaringer knyttet til anvendelse av areal og infrastruktur samt sameksistens med Forsvarets aktivitet, i tråd med Stortingets forutsetninger helt avgjørende for omstillingsarbeidet. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2019 anmoder Andøy kommunestyre om at det fattes konkrete vedtak som muliggjør gjennomføring av pågående prosjekter tilknyttet virksomhetene ved Andøy Space Center. Det vises i den sammenheng til småsatellittprosjekt, utredning av nasjonalt dronesenter, Andøy Test Center og Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) En startbevilgning som gjør det mulig å sluttføre planleggingen av fiskerihavneprosjektet i Side 23 av 24

34 Andenes havn er meget avgjørende for å kunne tilby lokalt og eksternt næringsliv ønsket areal til konkrete prosjekter i sjømat og reiselivsnæringen. Andøy kommunestyre ønsker med denne henvendelsen å peke på at det innen de nevnte områdene er dokumentert store muligheter for å lykkes. Mange av prosjektene har i tillegg til stor lokal betydning også stor nasjonal betydning. MUNTLIGE SPØRSMÅL Matz Abrahamsen (H) viste til relokalisering av ambulansehelikopterbase, og stilte spørsmål om hva som kan gjøres for at Andøy skal bli tatt med i vurderingen når ny base skal utredes. Ordføreren svarte at på grunn av forurensing kan basen ikke ligge på Evenes, og at vedtaket fra 2013 derfor er foreslått opphevet. Når arbeidsgruppen som skal utrede/anbefale ny lokalisering er nedsatt, vil det vil bli gjort en henvendelse fra Andøy. Alle relevante lokaliseringer bør vurderes, inklusiv Andøy. Det viktigste momentet i vurderingen vil være hensynet til pasientene. Matz Abrahamsen (H) viste til at innbyggertilskuddet er et viktig inntektsgrunnlag for kommunen, og at det derfor er viktig at de som bor i Andøy er folkeregistrert i kommunen. Han stilte spørsmål om hva som kan gjøres for å sikre at det blir meldt flytting for de som er pliktig til å gjøre dette. Ordføreren svarte at spørsmålet har vært reist i kommunestyret tidligere, og at kommunen den gang anmodet arbeidsgiverne å følge opp at arbeidstakere som var bosatt i kommunen også var folkeregisterregistrert i Andøy. Da dette er viktig for kommunen, anmoder ordføreren alle arbeidsgivere, inklusiv kommunen, til å ta initiativ for å følge opp der dette ikke er på plass. Einar Åbergsjord (Ap) viste til at hovedinngangen ved Nordlandssykehust i Bodø er flyttet etter restaurering. Busstoppet er imidlertid ikke flyttet, noe som medfører at pasienter får lengre vei fra busstoppet til hovedinngangen. Dette kan være problematisk for noen av pasientene, spesielt nå når det går mot vinter. Han stilte spørsmål om ordføreren kan rette en henvendelse om flytting av busstoppet. Ordføreren svarte at siden dette også gjelder pasienter fra Andøy, vil det bli rettet en henvendelse med anmodning om flytting busstoppet. Finn Allan Westjord (Ap) stilte spørsmål om det foreligger en plan for renovering av avløp på Andenes og Bleik, og om hvordan renoveringen skal gjennomføres dersom det foreligger en slik plan. Teknisk sjef Arne Blix svarte at det ikke foreligger plan for renovering/nye avløp i Andøy kommune. Dersom dette skal gjennomføres er det nødvendig med bevilgning av midler for dette arbeidet. Side 24 av 24

35 ANDØY KOMMUNE Referatsaker Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 18/942 Saksnr. Utvalg Møtedato 96/2018 Kommunestyret Forslag til vedtak: Referatene tas til etterretning. Underliggende saker:, 1 tildeling skjønnsmidler 2019, ANMODNING OM FLYTTING AV BUSSTOPP VED NORDLANDSSYKEHUSET, Branner på Bleik 29 og 30 September

36 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksb.: Walter Tjønndal e-post: Tlf: Vår ref: 2018/4475 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: U. off.: offl. 5 første ledd 1. tildeling skjønnsmidler 2019 Viser til brev fra KMD av 29. juni 2019 Departementet har foretatt en fordeling av skjønnsrammen til fylkene. Fylkesrammen for skjønnsmidler i Nordland fylke er satt til 89,5 mill. kroner for Fylkesmannen i Nordland har nå foretatt første tildeling av skjønnsmidler for Det er til sammen tildelt 47,5 mill. kroner og det gjenstår 42 mill. kroner til senere fordeling. DAA-midler som har vært tildelt Bodø kommune tidligere år, er nå satt til kr. 0. Dette er i tråd med signalene i retningslinjer for skjønnstildeling, der kompensasjonen har vært trappet gradvis ned siden Med årets reduksjon i skjønnsmiddelrammen og Bodø kommune sine økonomiske resultater de senere år, tilsier at kompensasjonsperioden avsluttes. Kommunene i Nordland ble i brev av bedt om å gi skriftlig tilbakemelding på vesentlige utgiftsbehov som ikke kompenseres gjennom inntektssystemet. Innmeldte behov er vurdert av fagavdelingene i embetet. Fylkesmannen har bl.a. foretatt en sammenligning av kommunenes KOSTRA-tall (regnskap 2017) vedrørende barnevern og sosialtjenester, og fordelt en andel av skjønnsmidlene til de kommunene som har hatt størst utfordringer på disse områdene. Fordeling av midler fremgår av vedlegget, og skjønnsmidlene er fordelt i samsvar med departementets retningslinjer Med hilsen Hill-Marta Solberg fylkesmann Egil Johansen kommunaldirektør Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Alle kommuner i Nordland Etter at statsbudsjettet er fremlagt Besøksadresse: Statens Hus Kommunal- og beredskapsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø

37 Vedlegg: Fordeling av skjønnsmidler 1. tildeling 2019 Side 2 av 2

38 Fra: Tjønndal, Walter Sendt: 8. oktober :04 Til: Alstahaug Kommune; postmottak; Ballangen kommune; Beiarn kommune; Bindal kommune; Bodø kommune; Brønnøy kommune; Bø kommune; Dønna kommune; Evenes kommune Emne: VS: 1 tildeling skjønnsmidler 2019 Vedlegg: 1 tildeling skjønnsmidler Nordland.pdf Vi har dessverre hatt en feil ved utsending av denne mailen. Men her kommer den -- Med hilsen Walter Tjønndal seniorrådgiver kommunal- og beredskapsavdelinga Fylkesmannen i Nordland tlf: mob: fmnowtj@fylkesmannen.no <mailto:fmnowtj@fylkesmannen.no> < twitter < facebook < Fra: Tjønndal, Walter Sendt: mandag 8. oktober :05 Til: *FMNO - Kommuner i Nordland <fmnokommunerinordland@fylkesmannen.no <mailto:fmnokommunerinordland@fylkesmannen.no>> Emne: 1 tildeling skjønnsmidler 2019 Vedlagt følger 1. tildeling av skjønnsmidler 2019 som er tatt inn i grønt hefte. Det gjøres oppmerksom på at dokumentet ikke er unntatt offentlighet lenger. -- Med hilsen Walter Tjønndal seniorrådgiver kommunal- og beredskapsavdelinga Fylkesmannen i Nordland tlf: mob: fmnowtj@fylkesmannen.no <mailto:fmnowtj@fylkesmannen.no> < twitter < facebook <

39 ANDØY KOMMUNE Ordføreren Nordlandssykehuset HF Postboks BODØ Vår ref. Deres ref. Dato: 18/988-1/PEKL ANMODNING OM FLYTTING AV BUSSTOPP VED NORDLANDSSYKEHUSET Jeg viser til at hovedinngangen ved Nordlandssykehuset i Bodø er flyttet etter restaurering. Busstoppet er imidlertid ikke flyttet, noe som medfører at pasientene får lengre vei fra busstoppet til hovedinngangen. Dette kan være utfordrende for noen av pasientene, spesielt nå når det går mot vinter. Denne problemstillingen ble tatt opp i kommunestyrets siste møte, og gjelder selvsagt også pasienter fra Andøy. Jeg ber Nordlandssykehuset ta initiativ til at busstoppet snarest mulig flyttes i tilknytning til sykehusets nye hovedinngang. Med hilsen Jonni H. Solsvik Ordfører Kopi: Kommunestyret Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: E post: Postboks postmottak@andoy.kommune.no 8483 Andenes

40

41 ANDØY KOMMUNE BUDSJETTREGULERING INVESTERING NR , REHABILITERING AV OVERLØPSRENNER BASSENG - RISØYHAMN IDRETTSBYGG Saksbehandler Arkivsaksnummer Per Gunnar Olsen 18/953 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Det bevilges kr ,- eks. mva. til rehabilitering av overløpsrenner basseng Risøyhamn Idrettsbygg. 2. Finansiering ved omdisponering av kr ,- eks. mva. fra prosjekt Risøyhamn skole nybygg. Kirsten L. Pedersen Rådmann

42 Bakgrunn for saken: Før skoleslutt i sommer oppstod det lekkasje i en av overløpsrennene i bassenget ved Risøyhamn skole, bassenget måtte derfor stenges øyeblikkelig. Faktiske opplysninger: Det ble fuget i områdene hvor lekkasjen trolig skrev seg fra slik at bassenget skulle kunne tas i bruk midlertidig. Dette skulle være en midlertidig løsning som uansett ikke ville være en god nok løsning over tid. Imidlertid viser det seg at skaden er av et slikt omfang at bassenget ikke kan tas i bruk før ny renne er på plass. Siden renne på motsatt side av bassenget er av samme type og konstruert likt den som lekker, bør denne også skiftes ut da det mest sansynlig er spørsmål om tid før denne også begyner å lekke. Det ble derfor innhentet tilbud på rehabiliteringav overløpsrennene. Tilbud lød på kr ,- eks. mva. + påslag for uforutsette kostnader på kr ,- eks. mva., totalt kr ,-. Vurdering: Prosjektet bør gjennomføres slik at skolen og elevene snarest mulig får ta bassenget i bruk igjen. Det tilrås derfor at kr ,- omdisponeres fra prosjekt Risøyhamn skole nybygg.

43 ANDØY KOMMUNE BUDSJETTREGULERING INVESTERING NR , AISH - BRANNSIKRING Saksbehandler Arkivsaksnummer Per Gunnar Olsen 18/979 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Merforbruk på prosjekt AISH -Brannsikring kr ,- eks. mva. finansieres ved omdisponering av kr ,- eks. mva fra prosjekt Kiljordheimen utbedring tak, og kr ,- fra prosjekt Rådhuset - fullføring ENØK/fasader. Kirsten L. Pedersen Rådmann

44 Bakgrunn for saken: Etter at prosjektet AISH-brannsikring i sin helhet er ferdigstilt og alle kostnader er medtatt, viser det seg at det er et merforbruk på kr ,- Faktiske opplysninger: Det har vært nødvendig å gjøre noen endringer på prosjektet. Bl.a. mht. oppklassifisering av branndører i rømningsveier samt lås og beslag på grunn av endrede krav. Det var også tatt med innsetting av 11 brannspjeld for kanaler som går gjennom brannvegger. Etter en nøye gjennomgang viser det seg at det er snakk om 16 kanaler som må ha brannspjeld for å imøtekomme kravene. For at bygget skulle kunne tas i bruk som avtalt måtte kommunen leie inn renholds firma for å vaske kommunestyresal, grupperom og hall i 2 etg, samt deler av idrettshall. På grunn av press for å kunne ta idrettshallen i bruk var det ikke mulig å stoppe prosjektet i påvente av oppfinansiering da endelige kostnader med de respektive endringene fremkom. Det var heller ikke på dette tidspunktet fremkommet fullstendig oversikt over hva kostnadene totalt ville bli. Vurdering: Det tilrås derfor at merforbruk på kr ,- dekkes ved omdisponering fra prosjektene Kiljordheimen utbedring tak og Rådhuset fullføring ENØK/fasader med henholdsvis kr ,- og kr ,-

45 ANDØY KOMMUNE RÅDHUSET - ETABLERING AV NY HEIS Saksbehandler Arkivsaksnummer Per Gunnar Olsen 18/973 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Prosess med etablering av ny heis i Andøy Rådhus igangsettes. 2. Prosjektet finansieres ved omdisponering av midler fra allerede vedtatte prosjekt slik: - P AISH/rådhus, prosjekt varmeforsyning; kr ,- eks. mva. - P Rådhuset fullføring ENØK/fasader; kr ,- eks. mva. Kirsten L. Pedersen Rådmann

46 Bakgrunn for saken: Andøy kommune har mottatt rapport på Periodisk sikkerhetskontroll fra Heiskontrollen AS (HK) datert for heis i Rådhuset. I denne fremkommer det bl.a. avvik av høy alvorlighetsgrad som bl.a. går på personsikkerhet. Avvikene er av en slik karakter at heisen må stenges dersom de ikke lukkes. Kostnadene knyttet til å lukke de mest alvorlige avvikene beløper seg til om lag kr ,-. Dersom disse avvikene lukkes kan det gis en tillatelse til midlertidig drift. Faktiske opplysninger: I dialog med HK er det avklart at på tross av lukkingen av de mest alvorlige avvikene, så stilles det krav om at heisen må byttes ut med en ny. Kravet er at ny heis må være på plass i løpet av ett år. Kostnad til etablering av ny heis er estimert å beløpe seg til ca. 1,3 mill. kr. Vurdering: Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er forsvarlig å bruke store beløp til utbedringer av eksisterende heis når det allikevel må installeres en ny heis i løpet av ett år. Det bør derfor umiddelbart startes en prosess med anskaffelse av ny heis. Et slikt valg vil sannsynligvis få som konsekvens at heisen blir stengt inntil en ny er på plass. En stenging av heisen vil gi utfordringer for driften av rådhuset, spesielt for tilbudet til våre brukere/publikum, samt for egen drift og renhold. For å redusere konsekvensene av stengt heis vil møterommet i 1. etasje kunne tas i bruk for møter med personer som ikke kan forflytte seg til øvrige etasjer, mens det for renholdet vil det bli snakk om en utbedring av bøttekott slik at de kan sikre et forsvarlig renhold. Dersom det skulle bli egne ansatte som får utfordringer pga. skade/funksjonsnedsettelse (ingen pr. i dag), vil dette kunne løses ved omdisponering av kontorer. Når det gjelder varetransport vurderes dette ikke å medføre store ulemper. For å finansiere en etablering av ny heis med en kostnad på om lag 1,3 mill. kr. foreslås det å omdisponere midler fra et prosjekt som ikke er igangsatt, P AISH/ rådhus, prosjekt varmeforsyning med kr ,-, samt gjenstående midler fra P Rådhuset-fullføring ENØK/fasader med kr ,- (dette omfatter gjenstående arbeider som ikke er bestilt). Dersom de prosjektene man omdisponerer midler fra skal gjennomføres som planlagt, må de oppfinansieres på et senere tidspunkt med tilsvarende beløp. Konklusjon: Rådmannen anbefaler på bakgrunn av forholdene nevnt over at det ikke brukes midler til å lukke avvik for midlertidig bruk, men at det umiddelbart igangsettes en prosess med å etablere ny heis. Nødvendig tilrettelegging for publikum og egen drift i perioden uten heis må gjennomføres som skissert over. Etableringen finansieres med omdisponering av midler som nevnt over.

47 ANDØY KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN Saksbehandler Arkivsaksnummer Sveinung Ellingsen 18/964 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I ANDØY ver Forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapport for grunnskolen 2017/2018 tas til orientering 2. Fra 2019 skal det også framlegges rapport fra barnehagens arbeid. Rapporten framlegges i forbindelse med tilstandsrapport for grunnskolen og skal inneholde følge punkter: a. Resultater fra brukerundersøkelse b. Status i henhold til satsingsområdene i kvalitetsplanen: - Gjennomførte aktiviteter - Videre handlingsplaner - Kompetanseutvikling Kirsten L. Pedersen rådmann

48 Bakgrunn for saken: Rapporten legges fram for skoleeier jamfør krav i Opplæringsloven Faktiske opplysninger: Opplæringsloven sier at den årlige rapporten til skoleeier skal inneholde informasjon om læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Denne rapporten oppfyller kravene i opplæringsloven og inneholder også annen informasjon som kommunestyret har bedt om. Vurdering: Tilstandsrapporten er en viktig tilbakemelding til skoleeier om status i Andøyskolen, og er et viktig dokument for å planlegge en utvikling i Andøyskolen. Oppsummering av de viktigste utfordringene i Andøyskolen: Øke andelen kvalifiserte lærere For høy andel av undervisningen i Andøyskolen gis av undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Det vurderes som det aller viktigste for Andøyskolen å øke andelen kvalifisert undervisningspersonell og samtidig å få til en reduksjon i antall assistentårsverk for omgjøring til lærerårsverk. Redusere andelen elever som mottar spesialundervisning 12% av elevene i Andøy mottar spesialundervisning. Dette er over snittet i Nordland og landet. Bruke forskning og erfaring i utviklingsarbeidet Forskning forteller oss hva som er ingrediensene i god og effektiv undervisning som påvirker elevenes læringsprestasjoner positivt. Det er avgjørende at utviklingsarbeidet vi skal gjøre i Andøyskolene i henhold til kvalitetsplanen er forsknings- og erfaringsbasert. Forberede Andøyskolene på fagfornyelsen (nye læreplaner) Nye læreplaner skal ferdigstilles sommeren 2019 og tre i kraft skoleåret Det er viktig at Andøyskolen er forberedt på å ta i bruk nye læreplaner fra skoleåret Løfte det viktige arbeidet som skjer i barnehagene I denne tilstandsrapporten er det rapportert på arbeidet i skolene i henhold til Kvalitetsplan for barnehage og skole. Det vurderes som svært viktig å løfte arbeidet som skjer i barnehagene i Andøy. Det foreslås derfor at også barnehage leverer rapport i forbindelse med tilstandsrapport for grunnskolen, og det foreslås at dette skjer fra På denne måten håper vi å løfte debatten omkring innhold og kvalitet i barnehagene. Konsekvens for folkehelse: Tilstandsrapporten i seg selv har ingen direkte konsekvens for folkehelse, men å utvikle en skole hvor alle elever opplever læring og mestring i en trygg og god skole vurderes som svært viktig for folkehelse.

49 Andøy kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I ANDØY SKOLEÅRET 2017/2018 Behandlet i Andøy kommunestyre

50 Innhold Forord Økonomi, kostratall, lærertetthet og sykefravær Økonomi Andøyskolen i Kostra Lærertetthet Lærertetthet i ordinær undervisning Sykefravær Læringsmiljø Elevundersøkelsen Resultater nasjonale prøver, skriftlig eksamen og grunnskolepoeng Innledning Nasjonale prøver Resultater 5 trinn Resultater 8.trinn Resultater 9.trinn Resultater skriftlig eksamen 10.årstrinn Grunnskolepoeng Kompetanse og utviklingsarbeid i Andøyskolen Videreutdanning og kvalifikasjoner Kompetanseutvikling Utviklingsarbeid i henhold til kvalitetsplanen Ansvarslinjer Mal for handlingsplaner Andre forhold Rapport fra PPT for barnehage- og skoleåret 2017 / SFO Tilsyn Overgang til VGS og gjennomføring av VGS

51 Forord. Siden 2009 har det vært levert en tilstandsrapport til politisk nivå hver høst. Andøy kommune begynte med dette arbeidet før det ble lovfestet gjennom i Opplæringsloven. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Som det har blitt rapportert om i tidligere tilstandsrapporter har skolene i Andøy vært gjennom hektiske perioder med prosjektdeltakelse. Prosjektet Skoleutvikling i Andøy (Ungdomstrinn i Utvikling), ble avsluttet i desember Deltakelsen i prosjektene har vært krevende, men undertegnede vil hevde at det har ført til positive endringer og økt kompetanse i skolene. Andøy kommunestyre vedtok i sak KS-42/18 en forpliktende kvalitetsplan for skole og barnehage Det er naturlig at det i tilstandsrapporten blir rapportert på hvilken progresjon det er i arbeidet i henhold til kvalitetsplanen. Det er derfor utarbeidet et eget punkt i denne tilstandsrapporten med tittel «Utviklingsarbeid i henhold til Kvalitetsplan». Dette er også i tråd med tidligere vedtak fra kommunestyre (KS-088/16) som blant annet sier at tilstandsrapporten skal ha en utviklingsdimensjon. Ved å rapportere på arbeid og presentere planer for videre arbeid håper vi at politikere kan få mer innblikk i det utviklingsarbeidet som gjøres ved skolene. Oppsummert bygges denne rapporten opp på samme gode måte som tidligere rapporter, men med noen små endringer. Det er ønskelig med tilbakemeldinger fra politisk nivå på rapporten som helhet og endringene som er gjort i denne rapporten. Selvfølgelig blir også andre forslag til forbedringer i rapporten mottatt med takk. Andenes oktober 2018 Sveinung Ellingsen Skolefaglig rådgiver 3

52 1. Økonomi, kostratall, lærertetthet og sykefravær. 1.1 Økonomi Tallene viser netto utgifter for å drifte grunnskolene i Andøy og grunnskolens andel av kommunens totale nettoutgifter. År R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 R-2016 R-2017 B-2018 Regnskap % av totale 20,2% 21,5% 20,4% 19,9% 18,9% 18,9% For de ulike ansvar var resultatet slik: Ansvar Tekst R-2017 B-2017 Avvik % forbruk av budsjett 2100 PPT ,7% 2112 Andenes SFO ,8% 2118 Risøyhamn SFO ,9% 2120 Felles gr.skole ,8% 2122 Andenes skole ,2% 2128 Risøyhamn skole ,3% 2130 LOS-prosjektet 2150 Skoleskyss ,4% TOTAL Skolesektor ,4% *Røde tall: Mindreforbruk i forhold til budsjett Driften i sektoren gikk med mindreforbruk i forhold til budsjett og bidro til kommunens gode økonomiske resultat i Andøyskolen i Kostra Grunnlaget for tallene i KOSTRA er GSI-rapporter for grunnskolen fra høsten 2017 og kommunens regnskap for Ut fra tallene, kan vi se hvilken prioritering grunnskolen har innen det kommunale system og vi kan sammenligne med andre. Dette er et utvalg: Tekst Andøy Nordland Landet u/oslo Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6-15 år (undervisning, SFO, skolelokaler, skoleskyss) Netto dr.utgift til grunnskole pr innbygger 6-15 år (bare funksjon 202) til selve undervisningen Netto dr.utgifter til SFO pr innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213) i % av samlede 1,1 0,4 0,5 netto utgifter Lønnsutgifter pr elev Brutto dr.utgifter per elev som får skyss Undervisningsmateriell, inventar og utstyr pr elev Korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker i SFO Andel elever (%) med spesialundervisning 12,0 9,6 7,9 Andel timer (%) til spesialundervisning av totale antall 27,3 20,5 17,5 lærertimer Andel elever (%) som får særskilt norskopplæring 7,1 5,1 5,5 Andel lærere (%) 40 år og yngre 52,1 37,9 42,7 Andel lærere (%) 60 år og eldre 8,5 11,9 11,0 Andel kvalifiserte lærer (høgskole/universitet og PPU) (%) 74,6 83,7 86,8 4

53 Kommentarer: - Antall elever med spesialundervisning har gått opp fra forrige år, men andel timer til spesialundervisning i prosent av totalen har gått ned. Det er et tegn på at skolene har klart å tenke nytt omkring spesialundervisning. Fortsatt får likevel mange elever spesialundervisning og antall timer til dette er høyt, noe som tyder på at de som får spesialundervisning også får tildelt mange timer. - Positivt at vi har høy andel lærere 40 år og yngre. - Andel ufaglærte lærere er fortsatt høyt. Tilgang på kvalifiserte søkere foran skoleåret 2018/19 var dårlig, og tiltak med stipend er iverksatt. Det vil også bli gjennomført besøk ved aktuelle studiesteder skoleåret 2018/2019. Andre tiltak vurderes også. 1.3 Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet fordelt på 1.-7.trinn og trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Andøy Nordland Nasjonalt Årstrinn 2015/ / / / / / / trinn 9,5 10,4 8,0 10,9 10,6 13,4 13, trinn 9,4 7,9 9,0 11,4 11,7 14,2 14,4 Kommentarer: Vi ser at gruppene på barnetrinnet er markant mindre enn foregående år. Dette skyldes følgende: - Tilskudd til tidlig innsats på 1.-4.trinn - Økt satsing lokalt på tidlig innsats, med spesielt fokus på begynneropplæringen. Indikatoren tyder på at klassestørrelsen i Andøy er mindre enn snitt for Nordland og landet for øvrig. 1.4 Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. Dette kalles også «Gruppestørrelse 2». Andøy Nordland Nasjonalt Årstrinn 2015/ / / / / / / trinn 12,2 18,3 11,8 14,3 13,9 17,0 16,8 Kommentarer: - Rapportering for skoleåret 2016/2017 må inneholde feil. - Klassestørrelsen i Andøy er mindre enn snitt for Nordland og landet for øvrig. 5

54 1.5 Sykefravær Enhet PP-tjenesten 1,00 0,29 0,46 Andenes SFO 20,36 15,66 16,98 17,84 9,93 15,83 Risøyhamn SFO 8,61 14,52 20,67 31,17 11,24 0,6 Andenes skole 7,21 8,18 8,32 8,01 7,93 10,52 Risøyhamn skole 15,12 11,54 12,21 11,96 7,79 10,17 Hele kommunen 11,52 7,82 8,42 8,77 8,10 8,47 Kommentarer: - Sykefraværet økte fra 2016 til Det er vanskelig å konkludere med årsaken til det, det er nok sammensatte årsaker. Vi ser at sykefraværet økte ved begge skolene i samme periode. - Det er viktig å fortsette jobben med å forebygge og redusere sykefraværet, gjennom forebyggende tiltak, god sykefraværsoppfølging, samt ved å benytte de ordninger/tiltak som er tilgjengelige for IA-bedrifter. Fra 6

55 2. Læringsmiljø 2.1 Elevundersøkelsen Tabell for 7.trinn: Indikator Andøy Andøy Andøy Nordl Landet Trivsel 4,1 4,3 3,8 4,2 4,3 Støtte fra lærerne 4,1 4,5 4,3 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,,2 4,4 4,3 4,4 Faglig utfordringer 4,1 4,0 4,2 4,0 4,1 Vurdering for læring 3,6 4,0 4,0 3,8 3,9 Læringskultur 3,8 3,9 3,9 4,0 4,1 Mestring 4,0 3,9 3,8 4,0 4,1 Motivasjon 3,8 3,8 3,6 3,8 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,8 3,8 3,7 3,8 Felles regler 3,9 4,2 4,2 4,2 4,3 Mobbing på skolen: Indikator Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Andøy Andøy Andøy ,8 11,8 * * 10,0 * 0,0 Vurderinger: Trivsel på 7.trinn gikk markant ned fra , og det er svært bekymringsfullt at 10% (!) av elevene melder at de opplever seg mobbet av voksne på skolen. Undersøkelsen følges opp av interne ikke-anonyme undersøkelser. Elevene melder også at de opplever støtte fra lærerne og det er gode resultater på elevdemokrati og medvirkning. Det er bra at få føler seg mobbet av andre elever og at ingen melder om at de blir mobbet digitalt. Foto: ukjent 7

56 Tabell for 10.årstrinn: Indikator Andøy Andøy Andøy Nordl Trivsel 3,7 4,1 3,9 4,0 4,1 Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,0 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 4,0 4,2 4,3 4,0 4,1 Faglig utfordringer 4,2 4,3 4,2 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,2 3,5 3,5 3,3 3,3 Læringskultur 3,7 3,9 3,8 3,7 3,8 Mestring 4,0 3,7 3,9 3,9 3,9 Motivasjon 3,4 3,6 3,4 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,2 3,7 3,3 3,3 Felles regler 3,7 3,5 4,0 3,8 3,9 Utdanning- og yrkesveiledning 3,5 3,7 3,7 3,7 3,8 Mobbing på skolen: Indikator Andøy Andøy Andøy * * 0,0 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet av voksne på skolen de 0,0 0,0 siste månedene? Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) 6,4 0,0 de siste månedene? Andøy kommune skoleeier offentlig eierform. Tallene er ikke helt sammenlignbare med tidligere tilstandsrapporter. Tidligere har det blitt rapportert på alle grunnskoler i Andøy uavhengig av eierform. Landet Vurderinger: Trivsel og motivasjon rapporteres noe lavere enn 16/17. Spesielt bra er det at ingen melder at de har blitt mobbet, verken av voksne, andre elever eller digitalt. Foto: Simen Bergvik 8

57 3. Resultater nasjonale prøver, skriftlig eksamen og grunnskolepoeng. 3.1 Innledning. I denne rapporten har vi med resultatene på nasjonale prøver for årstrinnene det gjennomføres nasjonale prøver på, 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn. I tillegg er karakterene til eksamen i skriftlige fag etter endt 10.årstrinn tatt med, samt grunnskolepoeng. På nasjonale prøver 5.trinn rapporteres det på resultater fra alle skoler i Andøy, inkludert friskoler. 3.2 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevene sine grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet. Lærerne skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Kommuner og skoler skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevens ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for de ulike fagene. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter som elevene skal vise at de kan: 1. Finne informasjon 2. Forstå og tolke 3. Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for de ulike fagene. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Tall, måling og statistikk. Prøvene tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: - Kan løse en gitt utfordring - Kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner - Kan vurdere om svarene er rimelige - Kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i alle fag. Prøvene tar derfor utgangspunkt i kompetansemål for henholdsvis 4.trinn og 7.trinn fra læreplanen i engelsk. Oppgavene i prøvene fokuserer på leseforståelse, ordforråd, begreper og grammatikk. 9

58 3.2.1 Resultater 5 trinn. a) Lesing Skalapoeng (Gjennomsnitt resultat for landet settes til 50): Nasjonalt Nordland Andøy Tabell 5.trinn lesing fordeling prosentnivis på de 3 nivåene: Nivå Andøy 2012/13 Andøy 2013/14 Andøy 2014/15 Andøy 2015/16 Andøy 2016/17 Andøy 2017/18 Nordland 2017/18 Nasjonalt 2017/ ,0 26,2 17,0 35,0 24,4 31,1 26,6 23,8 2 50,0 50,0 72,3 47,5 64,4 62,2 53,9 53,0 3 18,0 23,8 10,6 17,5 11,1 6,7 19,5 23,2 Vurdering lesing 5.trinn: Sammenlignet med tidligere resultat var resultatet klart svakere. Det er for mange som ligger på nivå 1 og for få som ligger på nivå 3 i lesing. Det aller største forbedringspotensialet ligger i å utvikle lesere som i dag ligger på nivå 2 slik at de kan løfte seg til nivå 3. b) Regning Skalapoeng (Gjennomsnitt resultat for landet settes til 50): Nasjonalt Nordland Andøy Tabell 5.trinn regning fordeling prosentnivis på nivå Nivå Andøy 2012/13 Andøy 2013/14 Andøy 2014/15 Andøy 2015/16 Andøy 2016/17 Andøy 2017/18 Nordland 2016/17 Nasjonalt 2016/ ,3 34,2 40,0 35,7 19,1 28,3 26,9 23,0 2 56,7 47,4 48,0 52,4 57,4 54,3 53,2 51,9 3 20,0 18,4 12,0 11,9 23,4 17,4 20,0 25,6 Vurdering regning 5.trinn: Et resultat som dessverre bekrefter at fjorårets resultat var et unntak. Vi ligger godt under snitt for Nordland og resten av landet. 10

59 c) Engelsk Skalapoeng (Gjennomsnitt resultat for landet settes til 50): Nasjonalt Nordland Andøy Tabell 5.trinn- engelsk fordelt prosentvis på nivå Nivå Andøy 2012/13 Andøy 2013/14 Andøy 2014/15 Andøy 2015/16 Andøy 2016/17 Andøy 2017/18 Nordland 2017/18 Nasjonalt 2017/ ,5 21,4 18,8 42,9 20,0 35,6 28,1 23,2 2 49,0 52,4 60,4 42,9 62,9 48,9 51,3 51,3 3 27,5 26,2 20,8 14,3 17,1 15,6 20,7 25,5 Vurdering engelsk 5.trinn: Resultatet her følger i stor grad resultatene i lesing og regning. Det er for få elever på nivå 3 og for mange på nivå 1. Resultatene i engelsk varierer fra år til år. Hvorfor er det slik? Resultater 8.trinn Resultatet i år ligger under landssnittet både for Nordland fylke og landssnittet. Det er ikke godt nok. a) Lesing Skalapoeng (Gjennomsnitt resultat for landet settes til 50): Nasjonalt Nordland Andøy Tabell 8.trinn lesing - fordelt prosentvis på de ulike mestringsnivå: Andøy Andøy Andøy Andøy Andøy Andøy Nordland 2012/ / / / / / /18 Nasjonalt 2017/18 Nivå 1 12,3 9,1 18,0 8,2 10,3 14,0 11,7 8,8 2 32,9 21,8 26,0 22,4 23,1 24,0 21,5 17,8 3 38,4 34,5 44,0 44,9 46,2 48,0 44,0 42,0 4 13,7 27,3 10,0 22,4 12,8 * 16,4 20,2 5 2,7 7,3 2,0 2,0 7,7 * 6,3 11,2 Vurdering lesing 8.trinn: Vi har for få elever på de to øverste nivåene 4 og 5. Så få at resultatene er under publiseringsgrensen. Vi ser at 38% av elevene befinner seg på de to laveste nivåene. Det er en for høy andel. 11

60 b) Regning Skalapoeng (Gjennomsnitt resultat for landet settes til 50): /18 Nasjonalt Nordland Andøy Tabell 8.trinn regning - fordelt prosentvis på de ulike mestringsnivå: Nivå Andøy 2012/13 Andøy 2013/14 Andøy 2014/15 Andøy 2015/16 Andøy 2016/17 Andøy 2017/18 Nordland 2017/18 Nasjonalt 2017/18 1 9,9 7,0 7,8 2,2 2,6 * 9,7 7,7 2 36,6 43,9 37,3 33,3 38,5 30,8 25,1 22,2 3 36,6 36,8 35,3 35,6 43,6 36,5 40,5 37,6 4 11,3 10,5 15,7 22,2 10,3 15,4 19,0 21,6 5 5,6 1,8 3,9 6,7 5,1 * 5,7 10,8 Vurdering regning 8.trinn: Det er mange elever som sliter i regning. Selv om Andøy de siste årene har hatt få elever på nivå 1, så ser vi at det fortsatt er en stor del av elevmassen som kun presterer til de to laveste nivåene, og alt for få som presterer på høyeste nivå. Selv om regning er en grunnleggende ferdighet og ikke et selvstendig fag, ser vi nok dette igjen i eksamensresultatene i matematikk på 10.trinn som over år har vært for svake. c) Engelsk Skalapoeng (Gjennomsnitt resultat for landet settes til 50): /18 Nasjonalt Nordland Andøy Tabell 8.trinn engelsk - fordelt prosentvis på de ulike mestringsnivå: Nivå Andøy 2012/13 Andøy 2013/14 Andøy 2014/15 Andøy 2015/16 Andøy 2016/17 Andøy 2017/18 Nordland 2017/18 Nasjonalt 2017/ ,9 10,9 22,4 6,4 14,6 * 10,1 9,0 2 28,4 30,9 24,5 14,9 12,2 21,6 19,5 17,7 3 32,8 32,7 40,8 48,9 51,2 43,1 43,3 42,7 4 20,4 18,2 8,2 25,5 14,6 19,6 18,6 19,8 5 6,0 7,3 4,1 4,3 7,3 * 8,5 10,8 Vurdering engelsk 8.trinn: Omtrent samme resultat som fjoråret. Sammenligninger med Nordland fylke og nasjonen kan tyde på at det er en større andel på nivå 1 og en mindre andel på nivå 5. 12

61 3.2.3 Resultater 9.trinn. På 9.trinn kjøres prøver som skal ha samme vanskegrad som dette årstrinnet hadde på tilsvarende prøve da de gikk på 8.trinn året før. Slik kan vi se på den faglige utviklingen elevene har hatt på ett år. De resultater de hadde på 8.trinn samt framgangen de har hatt fra 8. til 9.trinn har vi derfor lagt inn i tabellen. Det gjennomføres kun nasjonale prøver i lesing og regning på 9.trinn. a) Lesing Skalapoeng: trinn Framgang Nasjonalt Nordland Andøy trinn Framgang Nasjonalt Nordland Andøy trinn Framgang Nasjonalt Nordland Andøy Nivå Tabell 9.trinn lesing - fordelt prosentvis på de ulike mestringsnivå: Resultat 8.trinn Andøy Resultat 8.trinn Andøy Resultat 8.trinn Andøy Nordland Nasjonalt ,0 13,3 8,2 4,2 10,3 10,0 5,3 8,8 2 26,0 20,0 22,4 14,6 23,1 7,5 13,8 17,9 3 44,0 26,7 44,9 41,7 46,2 40,0 38,8 42,1 4 10,0 20,0 22,4 20,8 12,8 30,0 26,2 20,2 5 2,0 20,0 2,0 18,8 7,7 12,5 16,0 11,0 Vurdering lesing 9.trinn: Vi ser av skalapoengene at klassene har en framgang som er lik eller større enn framgangen i Nordland og landet for øvrig. Det kan tyde på at det gjøres en god jobb i starten av ungdomstrinnet som vi må lære av. 13

62 b) Regning Skalapoeng: trinn Framgang Nasjonalt Nordland Andøy trinn Framgang Nasjonalt Nordland Andøy trinn Framgang Nasjonalt Nordland Andøy Nivå Tabell 9.trinn regning - fordelt prosentvis på de ulike mestringsnivå: Resultat 8.trinn Andøy Resultat 8.trinn Andøy Resultat 8.trinn Andøy Nordland ,8 3,8 2,2 6,0 2,6 0,0 4,6 4,2 2 37,3 32,7 33,3 16,0 38,5 21,1 17,7 15,2 3 35,3 34,6 35,6 44,0 43,6 36,8 36,7 33,6 4 15,7 25,0 22,2 20,0 10,3 26,3 24,4 26,3 5 3,9 3,8 6,7 14,0 5,1 15,8 16,5 20,7 Nasjonalt Vurdering regning 9.trinn: Også i regning er resultatene gode og der er også faglig framgang fra de gikk i 8.årstrinn. Utvikling og resultat noe svakere enn i lesing de to foregående år, men 9.årstrinn i 2017/18 hadde hatt en svært god faglig framgang fra 8. til 9.trinn. Sammenligner man med resten av Nordland gikk resultatet fra å ligge 1 skalapoeng bak i 8.trinn til å ligge 1 skalapoeng foran i 9.trinn. Det tyder på at det har vært gjort en svært god jobb på dette årstrinnet, og det skal undersøkes hva som er årsak til suksess. Foto: Simen Bergvik 14

63 3.3 Resultater skriftlig eksamen 10.årstrinn Tabell 10. årstrinn eksamenskarakterer 6 siste år. Fag 2012/ / / / / /18 Norsk hovedmål - Andøy 3,0 3,2 3,6 2,9 2,7 3,4 -Nordland 3,3 3,3 3,4 3,3 3,2 3,4 - Landet 3,4 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 Norsk sidemål - Andøy 3,0 3,1 2,9 2,8 2,8 3,6 -Nordland 3,1 3,1 3,0 3,1 3,0 3,0 - Landet 3,2 3,2 3,1 3,2 3,3 3,4 Engelsk - Andøy 3, ,0 3, ,1 -Nordland 3,7 3,7 3,4 3,3 3,7 3,6 - Landet 3,8 3,8 3,7 3,6 3,8 3,7 Matematikk - Andøy 2,4 2,4 2, ,8 2,8 -Nordland 2,8 2,8 2,7 3,2 3,3 3,4 - Landet 3,1 3,1 2,9 3,3 3,4 3,6 Vurderinger eksamensresultatene: I matematikk ligger vi på samme resultat som fjoråret. Det er bra at vi ikke faller tilbake til tidligere års svake resultater i matematikk, men fortsatt ligger vi godt under snitt for Nordland og landet for øvrig. I norsk hovedmål og sidemål gjør vi kjemperesultater og stor framgang fra de to foregående årene. Vi ligger også høyt over snittet for Nordland i sidemål, og også over snittet for landet. I engelsk gjør vi et glimrende resultat med et snitt på 4,1. Det er det beste resultatet vi har hatt i engelsk, og det er over snittet både for Nordland og landet for øvrig. 3.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlag for opptak til videregående skole Andøy 39,6 39,6 41,9 40,2 43,9 Nordland 40,3 40,7 40,8 41,3 41,6 Nasjonalt 40,3 40,7 41,1 41,4 41,7 15

64 4. Kompetanse og utviklingsarbeid i Andøyskolen 4.1 Videreutdanning og kvalifikasjoner Skoleåret hadde vi fire lærere på videreutdanning knyttet til støtteordningen for dette. To lærere tok videreutdanningen inne matematikk for trinn, mens én lærer tok engelsk for trinn og én tok norsk for trinn. Inneværende skoleår har vi seks lærere i grunnskolen på videreutdanning, samt to lærere i voksenopplæringen. Våren 2018 opplevde vi stor mangel på kvalifiserte søkere til de utlyste lærerstillingene. Dette gir grunn til uro når vi ser framover og ser tall på landsbasis som beskriver stor mangel på kvalifisert arbeidskraft innen sektoren. Det er igangsatt tiltak med stipendordning for å øke rekrutteringen. I tillegg vil det våren 2019 bli gjennomført rekrutteringsbesøk på Nord Universitet og UiT. b) Kvalifikasjoner Kostra-tall og siste kommunebarometer, viser at vi har svært mange ukvalifiserte lærere. Tallet er høyere enn det vi opplever som det reelle (rapporteringsfeil eller svakhet i rapporteringsopplegget?). Også Andøy kommunestyre har vært opptatt av dette tallet. Tall innhentet direkte fra skolene viser følgende: /18 Type kompetanse Antall % Antall % Antall % Godkjent kompetanse 58 77, , ,1 Kompetanse bare for å 4 5,3 4 5,7 4 5,7 undervise 1.årstrinn Under utdanning 6 8,0 5 7,1 1 1,4 3-årig høyere utdanning 4 5,3 3 4,3 5 7,2 Videregående skole eller lavere 3 4,0 4 5,7 3 4,3 Vi har altså vel 80 % av våre lærere kvalifisert for å undervise i grunnskolen. Dette gjenspeiles ikke av tall vi finner fra KOSTRA som viser andel undervisning gitt av personale med godkjent utdanning: ,7% 93,9% 85,2% 85,9% 69,9% Her er det store muligheter for feilrapportering eller at det er rapportert etter nye kompetansekrav som vil gjelde alle ansatte fra august Uavhengig av hvilke tall man bruker, er det er det en klar utfordring at vi må heve andelen kvalifisert personell. Ser vi dette i sammenheng med antall assistentårsverk per elev, ser vi at en viktig del av arbeidet blir å få til en dreining fra tiltak med assistent til tiltak med godkjent lærer. 16

65 4.2 Kompetanseutvikling En hektisk periode med prosjektdeltakelse er avsluttet: Læringsmiljøprosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2016/17. Prosjektet "Skoleutvikling i Andøy" (sentralt kalt UiU) ble avsluttet desember Gjennom deltakelse i prosjektene de siste 2-3 årene har Andøyskolene lært mye og utviklet ny praksis. Nå er tiden inne for prosjektpause. Det betyr ikke at det ikke skal skje utvikling i Andøyskolen. Meld. St. 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen slår fast et skifte i hvordan nasjonale myndigheter skal bidra til kompetanseutvikling i skolen. Målet er at alle skoler, kommuner og fylkeskommuner, gjennom samarbeid med universiteter og høyskoler, skal ta ansvar for, og ha handlingsrom til, å drive kvalitetsutvikling lokalt. En desentralisert ordning skal bidra til at alle kommuner gjennomfører tiltak for kompetanseutvikling, gjennom at statlige midler kanaliseres til kommunene. Innenfor nasjonale mål definerer og prioriterer kommunene selv hva de trenger, i samarbeid med universiteter og høyskoler. Mål for bruken av kompetansemidlene er de samme som de overordnede sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring Det er underskrevet avtale mellom kommunene i Vesterålen og Lødingen med Nord Universitet, og det er ansatt en skoleutvikler i RKK Vesterålen. Sammen skal vi drive utviklingsarbeidet ved skolene i Vesterålen. Hvilke kompetansetiltak som kan bidra til å nå sektormålene, kan og skal tolkes bredt. Hvilke fag og fagområder som prioriteres i kompetanseutviklingen, vil variere fra kommune til kommune. For Andøy kommune sin del vil vedtatte kvalitetsplanen for barnehage og skole angi retning for våre prioriteringer i den desentraliserte kompetanseutviklingen. Samtidig må vi ta et selvstendig ansvar for kompetanseutvikling i henhold til Kvalitetsplan uavhengig fra den desentraliserte kompetanseutviklingen. Vi må rett og slett ha handa på rattet selv. I 2020 skal det foreligge nye læreplaner. Det er dette som kalles fagfornyelsen. Det er vedtatt en ny overordnet del for skolen som skal tre i kraft samtidig med nye læreplaner. Det er fastsatt hvilke kjerneelementer som skal gjelde for de ulike fagene. Kjerneelementer er kort sagt det viktigste elevene skal lære i de ulike fagene. Disse kjerneelementene utgjør grunnlaget for de nye læreplanene og angir retningen for utviklingen av dem. Nye læreplaner skal ut på høring våren De skal være ferdige sommeren 2019, og skolene får ett skoleår på å forberede seg til nye læreplaner trer i kraft. Skoleåret vil nye læreplaner innføres for 1.-9.trinn, mens det fra skoleåret gjelder for hele grunnskolen. Å forberede Andøyskolen på nye læreplaner blir en essensiell del av kompetanseutviklingen som skal skje i tiden framover. 17

66 4.3 Utviklingsarbeid i henhold til kvalitetsplanen Kvalitetsplanen for skole og barnehage sier at følgende områder skal ha spesielt fokus og skal jobbes konkret med i planperioden: a) Den gode læreren som gir god undervisning. b) Det gode skolemiljøet. c) Godt samarbeid skole-heim. d) God skoleledelse Skolene har valgt fokusområder under punkt a) og utarbeidet handlingsplaner i henhold til dette: Andenes skole har valgt å ha fokus på «God tilpasset undervisning» Risøyhamn skole har valgt å ha fokus på «God klasseledelse» Ansvarslinjer - Overordnet kvalitetsplan ligger til grunn for arbeidet. - Kommunestyret mottar rapport fra Rådmannen i den årlige tilstandsrapporten Mal for handlingsplaner Skolelederforumet i Andøy har kommet fram til følgende mal for utviklingsarbeidet i Andøyskolene som inneholder fire faser i arbeidet: 1. Forskning- og erfaring - Skape felles forståelse hvorfor er dette viktig? Hva sier forskning og erfaring? 2. Eksempler på god praksis - Eksempler i form av praksisfortellinger og/eller video - Planlegge utprøving 3. Utprøving og refleksjon rundt egen praksis - Konkret utprøving i klasserom - Refleksjon både i team og i plenum 4. Kollektiv bevisstgjøring, kollektivt ansvar - Hva blir skolen sitt kollektive svar på utviklingsarbeidet? - Skriftliggjøring av skolens nye praksis. 18

67 5. Andre forhold 5.1 Rapport fra PPT for barnehage- og skoleåret 2017 / 2018 Innledning Andøy PPT er en tjeneste som arbeider tett og godt opp mot barnehager, skoler og voksenopplæringen. Vi er utviklingsfokuserte, og er i tett og god dialog med fylkesmannen og andre PPT- kontorer for å videreutvikle tjenesten. Vi legger stor vekt på å ha et nært og godt samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere / etater innad i kommunen, og utenfor kommunen. Vi har svært lavt sykefravær, noe som vi velger å tolke som god trivsel på arbeidsplassen. Tilmelding til PPT Det er innarbeidet gode rutiner på tidlig drøfting med skolene og barnehagene angående elever/barn de bekymret for. Skolene har frie ressurser til tilpasset undervisning og tidlig innsats. Tilmeldingsprosenten siste året har allikevel økt. Det er ulike grunner til det. Noe av årsaken til dette er at stadig flere minoritetsspråklige elever med svært svake norskkunnskaper blir tilmeldt PPT. Vi er svært bekymret over at denne gruppen med tilmeldinger øker så raskt som den gjør. Det burde være unødvendig at denne gruppen blir gjort til spesialpedagogiske kasus. Utviklingen i tilmeldinger: Skoleår Andøy Nordland Landet 2012/13 9,7 10,8 8,5 2013/14 10,4 9,2 8,3 2014/15 11,5 10,1 8,0 2015/16 11,4 9,9 7,9 2016/17 10,3 9,6 7,8 2017/18 12,0 9,6 7,9 Systemarbeid Stortingsmelding 21(2016/2017) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen, kom med føringer også for PPT. Det legges vekt på at PPT skal jobbe forebyggende, bidra til tidlig innsats, og "at PPT skal støtte barnehagene og skolene i deres arbeid med å realisere tidlig innsats, forebygging, og god faglig og sosial utvikling". Sentrale føringer har gitt skolen, barnehagen og PPT oppdrag om å samarbeide for å legge til rette for best mulig utvikling for barna på alle områder, herunder også tidlig innsats og forebyggende arbeid. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet nasjonale kvalitetskriterier for PPT (Udir, 2016) som sier at PPT skal legge vekt på arbeid med organisasjons- og kompetanseutvikling i barnehagene og skolene. Organisasjons- og kompetanseutvikling vil si at PPT jobber tett og godt med barnehagene og skolene for å tilføre mer kompetanse til ansatte, og hjelpe og legge til rette i forhold til forebyggende arbeid. Ved vårt kontor bestreber vi å jobbe etter mandatet som er lagt for PPT. Vi legger derfor stor vekt på systemarbeid opp mot skolene og barnehagene, og ønsker å prioritere dette framover. 19

68 Systemisk arbeid i barnehage og skole skal medføre at tilmeldte barn/elever får en god tilpasning i barnehagen og et godt tilpasset undervisningsopplegg i skolen. Systemisk arbeid innebefatter også tidlig innsats, der PPT skal bidra til at barn/elever som ikke har vansker som tilsier at de bør være tilmeldt PPT, også skal få tilrettelagt hjelp ut fra sine vansker. Systemarbeid som er forankret i PPT: God skolestart i barnehage og skole Systematisk språklig kartlegging av barnehagebarn for tidlig å identifisere språkvansker. Omfattende språkvansker (begrepsvansker og språklig bevissthetsvansker) har nær sammenheng med lese-/ skrivevansker, og identifisering er av stor betydning for tidlig og spesifikk innsats i barnehage og skole. Vi har stor tro på at vår innsats sammen med barnehage og skole vil forebygge lese-/skrivevansker Kompetanseheving innenfor dysleksi, spesifikke lese-skrivevansker og tiltak i forhold til dette. Kompetanseheving innenfor STL+ (skrive seg til lesing med lydstøtte). Kurs for ansatte i skolene, og for aktuelle foreldre. Elever med lese-/skrivevansker har svært godt utbytte av denne metoden. Forebyggende arbeid mot mobbing. Forelesninger for ansatte i skolene, og på foreldremøter. Dette er et samarbeid med politi og helsestasjonen. Zippys venner (forebygging av psykososiale vansker hos barn) PPT har kurs for personalet på småtrinnet og helsestasjonen. I dette arbeidet har vi et godt tverretatlig samarbeid. Foruten dette holder vi småkurs etter forespørsel i barnehage og skole. PPT og skole har vært bekymret over utviklingen til elever ved Andenes skole, som «utfordrer» skolesystemet. Vi har derfor i samarbeid med skolefaglig rådgiver og rektor ved Andenes skole jobbet fram et prosjektforslag for bedre å ivareta disse elevene. Prosjektet er igangsatt høst 2017 og evalueres fortløpende. PPT har i dette prosjektet deltatt som veileder. Videreutvikling av tjenesten Når kommunen opprettet eget PPT kontor valgte de å legge føringer for å få en tjeneste med god kvalitet. Noe som er meget viktig når det er få ansatte. Personalet ved PPT ser det derfor som svært viktig å oppdatere seg og ta relevant videreutdanning, for å kunne framstå som et kompetent personale: Rådgiver Siw Jakobsen tar lederutdanning. Logoped Anne-Lise Engvik har tatt sertifiseringskurs i LOGOS og ASK for i større grad å kunne bidra som rådgiver i saker som omhandler lese-/skrivevansker. Gledelig Andøy kommune har tilsatt kommunepsykolog og spesialpedagog for barnehagene. Dette er en styrke for det psykososiale arbeidet og det spesialpedagogiske feltet. Det er god bruk for begge sin kompetanse i barnehage og skole. 20

69 5.2 SFO Andenes SFO åpner kl på morgenen og har åpent fram til skolestart kl Så åpner den igjen kl 14.00, når skoledagen er slutt (kl på onsdag), og har åpent fram til Risøyhamn skole har få elever i SFO. De har ikke morgenåpent og gir bare tilbud fire dager i uka etter skoletid. 5.3 Tilsyn Arbeidstilsynet har hatt tilsyn ved Andenes skole. Tilsynet resulterte i pålegg om gjennomgang av det systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeidet med bistand fra bedriftshelsetjeneste. Gjennomgang ble utført og Arbeidstilsynet gav i mai tilbakemelding om at pålegg er oppfylt og lukket. 5.4 Overgang til VGS og gjennomføring av VGS Andøy 98,7 94,7 97,3 98,3 98,1 Nordland 97,4 97,7 98,1 98,3 97,8 Nasjonalt 98,0 98,3 98,3 98,4 98,1 Andel elever (16år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. 2002, 2003, , 2004, , 2005, , 2006, , 2007, , 2008, , 2009, 2010 Nordland Andøy , 2010, 2011 Andel elever som har «slutta» eller «fullført, men ikke bestått» fem år etter oppstart på GK eller VG1. Alle elever bosatt i Andøy kommune ved oppstart teller inn i statistikken for Andøy. Tall i siste kolonne er snittet til kull som startet i 2009, 2010 og Andøy videregående skole: 21

70 ANDØY KOMMUNE HALVÅRSRAPPORT SAMSKAP 2018 Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 18/947 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Halvårsrapport Samskap Forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner vedlagte halvårsrapport Samskap Kirsten L. Pedersen rådmann

71 Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i sak 66/17 om delegasjon til omstillingsstyret at programstyret skal rapportere til kommunestyret 2 ganger pr år, henholdsvis i april/mai (årsrapport) og oktober/november (rapport 1. halvår). Faktiske opplysninger: Årsrapport Samskap 2017 var behandlet i kommunestyret Programstyret behandlet vedlagte halvårsrapport for Samskap 2018 i møte , og gjorde slikt vedtak: Administrasjonens forslag med endringer ble enstemmig vedtatt framlagt for behandling av formannskap og kommunestyre.

72 Halvårsrapport for SAMSKAP 2018

73 1. Innledning Utfordringer, mål og resultat Utfordringer Overordnede mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Resultat og erfaringer Resultat Programstatusvurderingen Erfaring og læring Innsatsområdene status og utfordringer Utviklingsmuligheter næringsliv Andøy som verdiskaper satsing på primærnæringer og havbruk Mål Strategier Resultat og prosjektportefølje Andøy som opplevelsesdestinasjon satsing på bærekraftig reiseliv og opplevelsesnæringer Mål Strategier Resultat og prosjektportefølje Andøy som arena for fremtidsrettet teknologi satsing på romteknologi og kompetanse Mål Strategier Resultat og prosjektportefølje Andøy som attraktivt bosted for unge satsing på kultur, utdanning og bostedskvalitet Mål Strategier Resultat og prosjektportefølje Andøy som et attraktivt etableringssted satsing på infrastruktur og næringsvennlig kommune Mål Strategier Resultat og prosjektportefølje Fellestiltak på tvers av innsatsområdene Resultat og prosjektportefølje Organisering og drift Organisasjonsform og eierskap Omstillings-/utviklingsstyret Samarbeidsrelasjoner Administrasjon og drift Økonomi... 10

74 1. Innledning Stortinget vedtok nedleggelse av Andøya flystasjon. Med bakgrunn i dette har Andøy kommune fått status som omstillingskommune, og det er bevilget midler fra Staten, Nordland Fylkeskommune og Andøy Kommune til et omstillingsprogram som skal gå over 6 år fra 2017 til SAMSKAP som er navnet på programmet er utarbeidet av ungdomsrådet i kommunen. Basert på gjennomført strategisk utviklingsanalyse er det utarbeidet omstillingsplan for perioden , hvor hovedmålsetninger, innsatsområder og strategier for arbeidet er definert. Denne i tillegg til handlingsplan for perioden er vedtatt av kommunestyret i Andøy. Det forventes et direkte og indirekte tap av arbeidsplasser på rundt 20% når flystasjonen legges ned i Det er dramatisk både for de som blir direkte berørt og for samfunnet for øvrig. I denne situasjonen er informasjonsbehovet stort, og styret skal ha en strategi på kommunikasjonen i prosjektet. Omstillingen berører mange parter og krever samhandling mellom mange aktører for å lykkes. Det er derfor viktig å nå bredt ut og skape forståelse og engasjement for omstillingsarbeidet. Kommunikasjon med interne og eksterne målgrupper i SAMSKAP er en kritisk suksessfaktor for å oppnå involvering og eierskap i lokalsamfunnet. 2. Utfordringer, mål og resultat 2.1 Utfordringer Hovedoppgaven for Samskap i første halvår av 2018 har vært iverksetting av omstillings- og handlingsplan. Erfaringene som er gjort hittil i programmet vil danne grunnlag for evaluering og justering av planverket, slik at innsatsen i det videre spisses mot de tiltak som bidrar til best mulig utvikling av Andøysamfunnet. Arbeidsform og rutiner som er etablert vil også være gjenstand for kontinuerlig forbedring på bakgrunn av de tilbakemeldinger Samskap får fra sine brukere. Andøy Kommune gjennomfører per tiden «Forstudie Næringsvennlig Kommune» - en kartlegging av kvaliteten på kommunens tjenester, deriblant næringsarbeidet. Denne kartleggingen vil gi innsikt i forbedringspotensiale. Kommunikasjon er avgjørende for at omstillingsarbeidet skal lykkes, og det er i samarbeid med Andøy Kommune ansatt en kommunikasjonsrådgiver i 100% stilling for å ivareta felles utfordringer. 2.2 Overordnede mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Generelle mål: Omstillingsprogrammet skal bidra til en positiv befolkningsutvikling over tid. Vekst i andelen unge mellom 16 og 35 år. Konkrete mål: 350 nye arbeidsplasser i hele perioden (brutto sysselsatte, helårsarbeidsplasser) 10 nyetableringer pr år, totalt 60 nye bedrifter. Økt konkurransekraft i form av økt omsetning og lønnsomhet i lokalt næringsliv

75 2.3 Resultat og erfaringer Omstillingsprogrammet Samskap har i første halvår 2018 vært i ordinær drift med iverksetting av vedtatt omstillings- og handlingsplan, og fått gjort viktige erfaringer med hvordan planverket fungerer i den praktiske hverdag. Disse erfaringene vil ligge til grunn ved programstatusvurdering som skal gjennomføres i løpet av høsten 2018, og utarbeiding av handlingsplan for Tilgangen av eksterne prosjekter innenfor alle innsatsområder har vært god, og i løpet av første halvår 2018 er 39 søknader behandlet av styret, arbeidsutvalg eller programleder. Av søknader som er behandlet er totalt 28 prosjekter innvilget tilsagn om tilskudd på til sammen kr ,-. Prosjektene fordeler seg på flere av innsatsområdene, og per dags dato er det innvilget tilskudd til prosjekter innenfor samtlige innsatsområder. Se vedlegg for oversikt tilsagn. Prosjektene som er innvilget tilskudd kan potensielt bidra til totalt 268 nye arbeidsplasser i Andøy ved gjennomføring av hovedprosjekt Resultat 7 prosjekter er avsluttet i løpet av 1.halvår 2018, og av disse er det rapportert følgende resultater: - Prosjektene har bidratt til 2 nye arbeidsplasser - Prosjektene forventer i løpet av de 3 første årene etter prosjektslutt å bidra til 10 nye arbeidsplasser - Prosjektene har bidratt til 2 bedriftsetableringer Utover resultater gjennom prosjekter som har mottatt tilskudd, har Samskap bidratt med rådgivning og kontakt som har resultert i etableringer i Andøy Kommune Programstatusvurderingen Første programstatusvurdering skal gjennomføres høsten Erfaring og læring Erfaringene fra oppstartsperioden av omstillingsprogrammet indikerer at vedtatte målsetninger i handlingsplan for er for ambisiøse når det gjelder antall realiserte nye arbeidsplasser. Denne antakelsen er ytterligere bekreftet hittil i 2018, samtidig som det er mange igangsatte prosjekter som på sikt har potensiale til å realisere målsetningene. Det er avgjørende å fokusere på prosjekter som bidrar til å realisere nye arbeidsplasser, samtidig som også det eksisterende næringslivet skal støttes oppunder. Her er det igangsatt et program for etablerte SMBer som vil kunne stimulere til gode prosjekter og nettverksbygging. Erfaringene så langt er også at det proaktive arbeidet må få større fokus, og at dette arbeidet omfatter mange ulike oppgaver som skal bidra til å utvikle næringsliv og samfunn. Bygging av «grunnmur» for innovasjonskultur og nytenking vil være et avgjørende bidrag for å utvikle et robust næringsliv og samfunn. Samskap forvalter omstillingsmidlene på grunnlag av regelverk for bruk av offentlige midler/statsstøtte, og erfaringene rundt dette er at det er komplekst og utfordrende i forhold til å finne de beste løsningene for Andøysamfunnet. Det er i 2018 gjennomført et arbeid med notifisering av tilskuddsordning med gruppeunntak hos ESA. Dette gjør at Samskap i tillegg til å innvilge tilskudd som bagatellmessig støtte har mulighet til å benytte unntaksordningen «gruppeunntak».

76 3. Innsatsområdene status og utfordringer 3.1 Utviklingsmuligheter næringsliv Gjennom arbeidet med strategisk utviklingsanalyse fremkom det at de største mulighetene for realisering av vekst i kommunen er: Beliggenhet og naturgitte ressurser som gir et betydelig potensial for videre utvikling av opplevelser, fiskeri, mat og havbruk. Et viktig fortrinn er nærhet mellom havn og storflyplass. Et unikt nasjonalt kompetansemiljø innen romteknologi. Menneskene, med kompetanse, samhold og engasjement. Det fremkommer at de største utfordringene for vekst i kommunen synes å være: Befolkningsutviklingen generelt, med færre unge og en aldrende befolkning. Fiskekvoter som selges ut av kommunen, og høy etableringsterskel for unge som vil inn i både fiskeri og landbruk. Tilgang på lokal risikokapital. Mangel på høyere utdanningstilbud og lærlingeplasser, og overføring av realkompetanse. Kompetanse, planverk, støtte og veiledning i kommunal administrasjon 3.2 Andøy som verdiskaper satsing på primærnæringer og havbruk Mål «Å forsterke Andøy sin posisjon som en av de sterkeste fiskerikommunene i Nordland, med en lønnsom og fremtidsrettet primærnæring.» Resultatmål 2018: Innen innsatsområdet «Primærnæringer og havbruk» skal det i løpet av 2018 etableres 5 nye arbeidsplasser. Totalt for innsatsområdet skal det frem til 2023 etableres 50 nye arbeidsplasser Strategier Strategier for perioden : A: Legge til rette for levering av mer hvitfisk i Andøy. B: Arbeide for å beholde/øke kvoter i kommunen. C: Økt fokus på kvalitet og bærekraft i råvarebehandling for å oppnå økt verdiskaping. D: Utvikle foredlingsindustri og nisjeprodukter basert på marine råstoffer. E: Utrede og utvikle oppdrettsmuligheter for rødfisk og andre/nye marine arter. F: Utrede og legge til rette for direkte flyeksport av fisk/fiskeprodukter fra Andenes. G: Stimulere til klyngesamarbeid og kompetanseoverføring. H: Legge til rette for rekruttering av flere unge til primærnæring og havbruk, samt «framsnakking» av næringene. I: Bidra til økt verdiskaping innenfor landbruk, samarbeid i og mellom næringer, samt generasjonsskifte som sikrer et fremtidsrettet landbruk i kommunen Resultat og prosjektportefølje Det er i 1.halvår 2018 gitt tilsagn til 5 prosjekter - totalt inntil kr ,-. Prosjektene som er innvilget tilskudd forventes å gi totalt 115 nye arbeidsplasser i Andøy. Prosjektene skal gjennomføres i løpet av og resultatene vil foreligge ved det enkelte prosjekts avslutning.

77 3.3 Andøy som opplevelsesdestinasjon satsing på bærekraftig reiseliv og opplevelsesnæringer Mål Effektmål: «Å utvikle Andøy til en attraktiv helårs reiselivsdestinasjon.» Resultatmål 2018: Innen innsatsområdet «Reiseliv og opplevelser» skal det i løpet av 2018 etableres 10 nye arbeidsplasser. Totalt for innsatsområdet skal det frem til 2023 etableres 100 nye arbeidsplasser Strategier Strategier for perioden : A: Utvikle en reiselivsstrategi for Andøy kommune som opplevelsesdestinasjon. B: Utvikle attraktive og fremtidsrettede opplevelsespakker (pakketering). C: Stimulere til nettverk og samarbeid mellom lokale bedrifter, og opplevelser i skjæringspunktet reiseliv og unike opplevelser. D: Stimulere til nyetablering med tilvekst av komplementære tilbud som markedet etterspør. E: Styrke Andøy Reiseliv SA og deres arbeid med bl.a. felles markedskommunikasjon og kompetanseutvikling i næringen, samt samarbeid med Vesterålen Reiseliv Resultat og prosjektportefølje Det er i 1.halvår 2018 gitt tilsagn til 6 prosjekter - totalt inntil kr ,-. Prosjektene skal gjennomføres i løpet av og resultatene vil foreligge ved det enkelte prosjekts avslutning. Prosjektene som er innvilget tilskudd forventes å gi totalt 9 nye arbeidsplasser i Andøy. 3.4 Andøy som arena for fremtidsrettet teknologi satsing på romteknologi og kompetanse Mål Effektmål: «Å posisjonere Andøy som nasjonalt senter for romteknologi og forskning.» Resultatmål 2018: Innen innsatsområdet «Teknologi og kompetanse» skal det i løpet av 2018 etableres 15 nye arbeidsplasser. Totalt for innsatsområdet skal det frem til 2023 etableres 200 nye Strategier Strategier for perioden : A: Understøtte utvikling og knoppskyting av Andøy Space Center med underliggende selskaper, Andøya Test Center og NAROM. B: Styrke Andøy videregående skole sine nasjonale tilbud innenfor teknologi. C: Utrede mulig lokalisering av forskningsmiljø og høyere studier i Andøy D: Styrke utvikling av kompetansebedrifter som viktige underleverandører til romteknologi og andre fokusnæringer. E: Understøtte arbeidet med utvikling og etablering av senter for droneteknologi.

78 3.4.3 Resultat og prosjektportefølje Det er i 1.halvår 2018 gitt tilsagn til 5 prosjekter - totalt inntil kr ,-. Prosjektene skal gjennomføres i løpet av og resultatene vil foreligge ved det enkelte prosjekts avslutning. Prosjektene som er innvilget tilskudd forventes å gi totalt 125 nye arbeidsplasser i Andøy. 3.5 Andøy som attraktivt bosted for unge satsing på kultur, utdanning og bostedskvalitet Mål Effektmål: «At unge bosetter seg i Andøy, og at de opplever å ha gode utviklingsmuligheter lokalt.» Resultatmål: «Vekst i andel unge mellom år i perioden » Strategier Strategier for perioden : A: Øke tilretteleggingen for et bredt og åpent kulturtilbud for unge B: Styrke lærlingebedriftsordninger for å unngå at de unge må reise bort under utdanning lokalt C: Styrke samarbeidet med elevbedriftsordningen i grunnskole og ungt entreprenørskap i videregående skole D: Arbeide for å utvikle lokale utdanningstilbud, både i fagopplæring, videregående og høyskole E: Arbeide for gode og attraktive botilbud, både på leie- og eie markedet F: Styrke omdømme som bokommune, spisset mot unge og småbarnsfamilier Resultat og prosjektportefølje Det er i 1.halvår 2018 innvilget tilsagn til 3 prosjekter - totalt inntil kr ,-. Prosjektene skal gjennomføres i og resultatene vil foreligge ved avslutning av det enkelte prosjekt. Prosjektene som er innvilget tilskudd forventes å gi totalt 2 nye arbeidsplasser i Andøy. 3.6 Andøy som et attraktivt etableringssted satsing på infrastruktur og næringsvennlig kommune Mål Effektmål: «At Andøy kommune fremstår som en av de mest attraktive steder for etablering av arbeidsplasser inn områder hvor kommunen har spesielle fortrinn.» Resultatmål: «Moderne havnefasiliteter og sivil utnyttelse av infrastruktur på flyplassen er realisert, og Andøy Kommune oppfattes som en god samarbeidspartner og næringsvennlig kommune innen 2023.»

79 3.6.2 Strategier Strategier for perioden : A: Masterplan og tilrettelegging for (steds)utvikling av Andenes Nye Havn og nærliggende område. B: Tilrettelegging for utvikling av andre viktige kaier/havner i kommunen for å sikre fiskeleveranser og transport av gods over kai. C: Planer for tilfredsstillende bredbånd og mobildekning i hele kommunen. D: Arbeide for positiv avklaring og plan for sivil og næringsmessig bruk av Andøya Lufthavn med rullebane og annen infrastruktur etter flytting av Andøya Flystasjon. E: Markedsføring av Andøy som etableringssted for privat og offentlig virksomhet utenfra. F: Videreutvikle Andøy kommune som en kompetent og profesjonell utviklingspartner for næringslivet Resultat og prosjektportefølje Det er i 1.halvår 2018 innvilget tilsagn til 7 prosjekter totalt inntil kr ,-. Prosjektene skal gjennomføres i og resultatene vil foreligge ved avslutning av det enkelte prosjekt. Prosjektene som er innvilget tilskudd forventes å gi totalt 17 nye arbeidsplasser i Andøy. 3.7 Fellestiltak på tvers av innsatsområdene Omstillingsprogrammet vil derfor, gjennomgående og innenfor alle innsatsområder, ha som mål og arbeide for å utvikle møteplasser med fokus på kompetanseutvikling, stimulere til økt samarbeid, vurdere bærekraftselementer i de ulike prosjektene og strategier som velges, samt være diskusjonspartner og pådriver for et innovativt og nytenkende næringsliv Resultat og prosjektportefølje Samskap har i 1.halvår 2018 gjennomført ulike kurs, seminarer og arrangementer som skal bidra til kompetanseheving og økt samarbeid: Forstudie kommunikasjon for kartlegging av målgrupper og status informasjonsbehov. 3 kurs i prosjektlederprosessen (PLP) Kurs i bruk av sosiale medier for bedrifter (SoMe) Seminar med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd i samarbeid med Fabrikken Næringshage og Andøy Næringsforening Kurs i bruk av Tilskuddsportalen for lag og foreninger i Andøy Det er i 1.halvår 2018 innvilget tilsagn til 3 prosjekter totalt kr ,- innenfor fellestiltak på tvers av innsatsområdene.

80 4. Organisering og drift 4.1 Organisasjonsform og eierskap SAMSKAP er eid av Andøy Kommune, og organisert i rådmannens stab under næringsavdelingen. 4.2 Omstillings-/utviklingsstyret Styret i Samskap består av følgende personer valgt inn fra næringslivet og politisk nivå: Odd Roger Enoksen, leder Jonni Solsvik, nestleder Einar Åbergsjord Lisbeth Berg-Hansen Daniele Zanoni Nikoline Spjelkavik Thomas Wold Wanja Bordewich Line Tollefsen (Andøya Space Center) (Ordfører) (Opposisjonspolitiker) (Næringsliv) (Næringsliv) (Næringsliv) (Næringsliv) (Næringsliv) (Fagforbund/LO) I 1.halvår 2018 er det gjennomført 4 styremøter, og behandlet 41 saker. Av disse var det 22 saker hvor søknad om prosjektmidler ble behandlet av styret. 4.3 Samarbeidsrelasjoner Samskap har tett samarbeid med Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge. I tillegg har administrasjonen knyttet kontakt med andre omstillingskommuner og utvekslet nyttige erfaringer, blant annet i forbindelse med utarbeiding av KS Håndbok. 4.4 Administrasjon og drift Administrasjonen i Samskap består av følgende ansatte: Programleder Rådgiver Konsulent Brita Erlandsen Egil Sakariassen Tone Enoksen

81 Det leies i tillegg inn prosjektmedarbeidere i enkeltprosjekter hvor det er nødvendig. Administrasjonens tidsbruk dokumenteres ved å føre timeforbruk på de enkelte innsatsområder og prosjekter i de tilfeller hvor omstillingsorganisasjonen selv gjennomfører prosjekter. 5. Økonomi Økonomi og tilsagn hittil i omstillingsprogrammet ( ) Ansvar/innsatsområde Utgifter 2017 Utgifter og tiltak 2018 per Utbetalte tilsagn prosjekter Sum utg og utbet tilsagn Tilsagn prosjekter ikke utbetalt Antall prosjekter innvilget tilsagn Administrasjon Styre Primærnæring/havbruk Reiseliv Teknologi/kompetanse Attraktivt bosted Attraktivt etableringssted Fellestiltak på tvers SUM Oppgaver kostnadsført under administrasjon er blant annet: - Ledelse og administrasjon av omstillingsprogrammet, inklusive personalledelse. - Planarbeid både eksternt og internt - Proaktivt arbeid og nettverksbygging - Deltakelse konferanser og seminarer - Rutiner og systemer for omstillingsprogrammet som KS Håndbok, tilskuddsordning med gruppeunntak. - Kommunikasjon

82 Vedlegg. Oversikt over tilsagn innvilget Marmelkroken Marmelkroken Forprosjekt Reiseliv og opplevelser kr Andøy Reiseliv SA The Whale forprosjekt fase II Forprosjekt Reiseliv og opplevelser kr Andøy Fjordfiske AS Forstudie vekstmuligheter Forstudie Reiseliv og opplevelser kr Andøy Reiseliv SA Go Andøy forstudie Forstudie Reiseliv og opplevelser kr Oso Maritim Oso Maritim ISM Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr Oso Maritim Oso Maritim Fiskemegling Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr Alenmar AS Utvikling av fiskefartøy Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr Hartvigsen Consult AS Flyfrakt sjømat fra Andøya Forstudie Primærnæring og havbruk kr Teater Teater forprosjekt Forprosjekt Attraktivt bosted kr AIL AIL Fotballextra pilotprosjekt Forprosjekt Attraktivt bosted kr Andfjord AS Andfjord forprosjekt landanlegg laks Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr Synne Meland Forstudie musikkfjøs på Stave Forstudie Reiseliv og opplevelser kr Hender SUS Lokale hender - sosial bemanning Forstudie Attraktivt bosted kr TH Benjaminsen AS Utvikling av næringsområde Forprosjekt Attraktivt etableringssted kr Andøy Seed Kapital SUS Forprosjekt vekstkapital i Andøy Forprosjekt Attraktivt etableringssted kr Wiik Digital ENK Lighthouse mobilapplikasjon Forstudie Reiseliv og opplevelser kr Andøy Næringsforening Etablering av møteplasser Forstudie Fellestiltak på tvers av innsatsområder kr Andøy Kommune v/kultur Nordlyst: kulturbærer Forprosjekt Attraktivt bosted kr Andøytorv AS Supplerende og alternative råvarer Forstudie Teknologi og kompetanse kr Stig Johannessen ENK Nordtun i vekst Forprosjekt Reiseliv og opplevelser kr Eline Kristoffersen ENK Generasjonsskifte Bakkemo Gård Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr Tor Ivar Grav ENK Forstudie Loviktunet Forstudie Reiseliv og opplevelser kr Andøya Space Center Forprosjekt SDS Forprosjekt Teknologi og kompetanse kr Forprosjekt Nasjonalt Andøya Space Center kompetansesenter Forprosjekt Teknologi og kompetanse kr Arctic Seaweed-Aluwini Forprosjekt Andøy Havsalat Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr Andøy Kommune Forstudie Næringsvennlig kommune Forstudie Attraktivt etableringssted kr Samskap Forstudie SMB Utvikling Forstudie Fellestiltak på tvers av innsatsområder kr Andøy Arctic Aloha Andøya Arctic Aloha Forprosjekt Reiseliv og opplevelser kr Jitse Buitink ENK Forprosjekt Radio Nord-Norge Forprosjekt Attraktivt etableringssted kr Andenes Båtservice AS Fornying og omstilling Forprosjekt Primærnæring og havbruk kr JM Nilsen Fisk AS Råstofftilgang og lønnsomhet Forstudie Primærnæring og havbruk kr Vitux AS Blekksprut Forprosjekt Teknologi og kompetanse kr Andøy Utvikling AS Fritidseiendommer i Andøy Forprosjekt Attraktivt etableringssted kr TH Benjaminsen AS, Andøy Energi AS Forstudie "Grønn havn" Forstudie Attraktivt etableringssted kr Andøy Kommune v/voi Forstudie "Læringsskole i Andøy" Forstudie Attraktivt bosted kr Pilot Flight Academy AS Avklaring PFA Forprosjekt Teknologi og kompetanse kr Tor Ivar Grav ENK Forprosjekt Loviktunet Forprosjekt Reiseliv og opplevelser kr Ottar Bergersen & Sønner AS Forretningsutvikling i Risøyhamn Forprosjekt Attraktivt etableringssted kr Sum kr

83 ANDØY KOMMUNE Delegasjon av navnemyndighet. Lokal forskrift for adressering. Saksbehandler Arkivsaksnummer Robert Svendsen 18/958 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret delegerer navnemyndigheten i henhold til Stadnamnlova 5 2. ledd til Formannskapet. Vedtak om delegasjonen tilføyes kommunens ordinære delegasjonsreglement ved neste behandling av dette. Kirsten L. Pedersen rådmann

84 Bakgrunn for saken: Det er et nasjonalt mål at alle bygg og eiendommer for bolig, næring, forretning, offentlig tjenesteyting og fritidsformål skal ha en offisiell adresse basert på vegnavn og nummer, kalt vegadresse. I Andøy har mange steder dette på plass, men det mangler fremdeles vegadresser for nærmere 1992 eiendommer. Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser. Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn (stadnamnlova) og tilhørende sentral forskrift for denne. I tillegg har Kartverket utgitt en adresseveileder som gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem og råd knyttet til de forskjellige delene av hele adresseringsprosessen. Kommunestyret er øverste valgte organ og dermed myndighet. Andøy kommune har startet opp arbeidet med massivadressering gjennom prosjekt; Vegadresseprosjekt Andøy kommune, jf. KS-sak 040/15. Vegadresseprosjektet har tilsatt prosjektleder og arbeidet med prosjektets ulike faser er i gang. Prosjektets tidsramme er på to år. Med innbyggernes medvirkning, saksgang, høringer, klageadgang og nasjonale myndigheters medvirkning har prosjektet behov for god fremdrift for å nå tidsrammen i prosjektet. Kommunen har to roller etter to ulike lovverk. Adressemyndighet og navnemyndighet. Adressemyndighet etter Matrikkelloven. Det innebærer forvaltning av myndigheten til blant annet å fastsette offisiell adresse for et bygg/eiendom. Adressemyndigheten er delegert kommunen i 21 i Matrikkelloven. Kommunestyret har delegert myndigheten for Matrikkelloven til rådmannen gjennom kommunens delegasjonsreglement punkt 2.1, da forvaltningen av matrikkelen ikke anses å være en sak av prinsipiell betydning. Navnemyndighet etter Stadnamnlova. Det innebærer at kommunen kan fastsette skrivemåten av offisiell adresse, navn på tettsted, grender, kommunale veger, torg, bydeler, boligfelt, hyttefelt o.l. Navnemyndigheten er delegert kommunen etter 5 2. ledd i Stadnamnloven. Kommunens navnemyndighet er kommunestyret så lenge det ikke er gitt delegasjonsfullmakt til andre deler av kommunens organisasjon. Rådmannen anser navnsetting å være av prinsipiell betydning, og kan dermed ikke regnes delegert rådmannen gjennom delegasjonsreglementet. Lokal forskrift Det foreligger hjemmel i lovverket for kommunen til å vedta en lokal forskrift for adressering. En forskrift kan gi utfyllende regler om navnsetting, adressetildeling, nummerering og skilting i Andøy kommune. Andøy og Andenes har for eksempel en annen måte å nummerere bygg langs vei enn hva standarden foreslår. Forskjellen ligger i tildeling av nummerering av husnummer med oddetall på venstre side og partall på høyre side. En lokal forskrift vil legge grunn for å videreføre et slikt prinsipp som må oppfattes som en lokal variasjon. Med klare prinsipper for adressering vil en lokal forskrift lette arbeidet med gjennomføring av prosjektet. En lokal forskrift kan sikre at Andøy kommune får et entydig adressesystem for alle adresseverdige eiendommer og bygg. Hensikten med en lokal forskrift er at den kan gå mer detaljert til verks ved for eksempel nedfelle prinsipper for valg av adressenavn, utforming av veiskilt, metode for start og stopp for nummerering, antall adresser som skal utgjøre en adresseparsell og gi eget veinavn m.m. En lokal forskrift vil kunne være med å lette arbeidet med adressering i kommunen og være et praktisk verktøy ved oppretting av nye adresseparseller. Medvirkning og prosessen fremover Prosjektgjennomføringen legger opp til folkemøter ulike steder i kommunen. Kommunen deles inn i seks større adresseparseller. Hinnøya, Risøyhamn/Åse, Nordmela/Skjoldehavn,

85 Dverberg/Skarstein, Bleik/Skogvoll og Andenes. Adresseparsellene er laget med utgangspunkt i veisystemet og skal være et hjelpemiddel for prosjektgjennomføringen. Det utarbeides deretter manuskart over de veier/adresseparseller som skal gis navn. Kartene brukes som utgangspunkt for folkemøtenes arbeid. Prosjektet starter med Hinnøy-parsellen og jobber seg nordover. Etter hvert som forslagene kommer inn vil kommunens navnekomitè vurdere innspillene og innstille til vedtak. Dersom veinavnet blir godkjent føres veinavn og bygningsnummer inn i matrikkelen, kartgrunnlaget oppdateres og skilting etter skiltplan kan starte. Vurdering: Med bakgrunn i behovet for fremdrift i prosjektet er det ønskelig fra rådmannen at myndigheten etter Stadnamnloven delegeres fra kommunestyret til formannskapet. Rådmannen mener dette gir prosjektet mulighet for hurtigere saksgang i den formelle delen av prosjektet, som igjen gir mer smidighet i gjennomføring og i tidsbruken. Rådmannen anbefaler også at det utformes en lokal forskrift for adressering og at denne legges fram til behandling i kommunestyret desember Selv om myndigheten etter Stadnamnlova delegeres formannskap, anser rådmannen at demokratiske prinsipper er ivaretatt gjennom politisk representasjon i navnekomitè, formannskapets myndighet for fastsettelse av stedsnavn, og kommunestyrets mulighet for vedtak av mer detaljerte regler for adressering gjennom en lokal forskrift.

86 ANDØY KOMMUNE DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN BLEIK 2008 Saksbehandler Arkivsaksnummer Andreas Thanke 17/1300 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Eksisterende Fasader Nye Fasader Plantegninger Situasjonsplan Søknad om dispensasjon Forslag til vedtak: Andøy kommune avslår søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen for Bleik for å tillate bruksendring av 106 m2 bruksareal i uthus på eiendommen 39/534, Gårdsveien 74. Kirsten Lehne Pedersen Rådmann

87 Bakgrunn for saken: Andøy kommune har mottatt søknad om dispensasjon ( ) fra reguleringsplanen for Bleik for bruksendring og fasadeendring av et uthus i Gårdsveien 74 på Bleik. Det søkes om bruksendring av to etasjer i uthuset til kombinert utleie- og fritidsbolig. Eiendommen er regulert til boligformål og ligger innenfor spesialområde for bevaringsverdig bygningsmiljø i reguleringsplanen for Bleik. Denne behandlingen gjelder kun forholdet til dispensasjon fra reguleringsplanen Bleik Søknad om bruksendring/ tiltak behandles administrativt jamfør delegasjonsreglementet. Faktiske opplysninger: I behandlingen av søknad om dispensasjon er det størrelsen av arealet og etasjeantallet som søkes bruksendret som må vurderes. Det søkes om bruksendring av to etasjer som utgjør 106 m2 bruksareal (BRA) Begrunnelse for søknaden «Tiltaket er slik vi vurderer det helt i tråd med planens intensjoner og strider kun med arealbegrensning i b. Omsøkt boligareal er 106m2 mot planens tillatte 50m2. Uthuset skal leies ut til turister og benyttes av eier som fritidsbolig. Fremtidig bruk vil således være en kombinasjon av bruksområder planen tillater. Uthuset vil etter rehabilitering egne seg svært godt til både utleie og bruk som fritidsbolig. Ettersom det i denne saken dreier som om bruk av et eksisterende hus, er det naturlig å benytte hele arealet på tross av at dette overskrider det maksimalt tillatte. Endringen medfører ingen utvidelse hverken i plan eller høyde. Fordelene ved å innvilge dispensasjon er at en historisk bygning på Bleik får nødvendig vedlikehold samtidig som samspillet mellom hovedhus og uthus bevares. Tiltaket vil i tillegg være et positivt bidrag til den lokaleturistnæringen. Samtlige av planens intensjoner følges og ivaretas. Hensynet bak b Søker antar at hensynet bak arealbegrensningen i bestemmelsen er å begrense størrelsesomfanget på fritids- og tilleggsboliger. Ettersom det i dette tilfellet dreier seg om bruk av en eksisterende bygning som ikke egner seg spesielt godt til annen bruk, kan vi ikke se noen ulemper ved å innvilge dispensasjonssøknaden. Vi mener fordelene ved et positivt vedtak er klart større enn ulempene og at hensynene som ligger bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke settes vesentlig til side.» Høringsinstanser Tiltaket har vært sendt på høring til aktuelle sektormyndigheter. I dette tilfelle er det snakk om Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland. Høringen ble bare besvart av Nordland fylkeskommune. Deres vurderinger går i hovedsak ut på det kulturminnefaglige og at de anser at tiltaket er i tråd med planen for hva gjelder det kulturminnefaglige for fasader og at de ikke går inn på bruken sett opp mot bestemmelsen til plan. Vurdering: I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Utdrag fra reguleringsplanen for Bleik: 1 Planens intensjoner Strukturen i bebyggelsen og det karakteristiske samspillet mellom hovedhus og uthus skal bevares. Strukturen og typologien skal styre videreutvikling, fornying og nybygging.

88 6.1 Bevaringsverdig bygningsmiljø Bev 1 a-n Formål Hovedhus skal brukes som bolig.. Uthus kan brukes som småskala næringsformål som for eksempel utleie, forretning, kontor etc. og evt. til fritidsformål eller ekstra boenhet inntil 50 m2 BRA. Bruksendringen til utleie og fritidsformål er i tråd med plan. Bestemmelsene tillater bruksendring av inntil 50 m2 bruksareal. Det søkes bruksendring for 2 etasjer som utgjør 106 m2. Etter planens intensjoner er beskrevet at det er et mål at bebyggelsen skal bevares og at hver gårdsenhet skal bestå av hovedhus og uthus. Etter søknaden om bruksendring fremstår uthuset som en selvstendig bolig og derfor ikke er i tråd med intensjonen til reguleringsplanen. Det reguleringsplanen tillater er en leilighet av en mindre karakter. En innvilgelse av dispensasjonssøknaden vil skape presedens. Dersom kommunen innvilger dispensasjonen som omsøkt vil det være vanskelig å argumentere mot lignende søknader i planområdet i ettertid. Dersom dispensasjonen innvilges bør det igangsettes et arbeid med en endring av reguleringsplanen. En reguleringsplan blir til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Adgangen til å gi dispensasjon gjelder enkeltsaker. Ved en innvilgelse av denne søknaden vil det kunne gi en generell endring av beslutningsgrunnlaget til reguleringsplanen. Slike endringer av sakbehandlingsregler bør bli til gjennom en reguleringsendring for å sikre en bred offentlig høringsprosess. En slik reguleringsendring bør da gjelde alle lignende uthus på Bleik. Etter en samlet vurdering er Rådmannen negativt innstilt til å gi dispensasjon for tiltaket.

89

90

91

92

93

94

95 ANDØY KOMMUNE DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANES AREALDEL - FRADELING EIENDOM MED BOLIG OG FJØS Saksbehandler Arkivsaksnummer Andreas Thanke 18/88 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Kartutsnitt deling av eiendommen Forslag til vedtak: Det innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fra LNFR-formål til boligformål, for inntil 3,5 dekar tomt til eksisterende bebyggelse på eiendommen 27/15. Kirsten Lehne Pedersen Rådmann

96 Bakgrunn for saken: Søknad om deling og dispensasjon ble mottatt Søknaden gjelder fradeling av tomt til våningshus fra eiendommen 27/15. Denne behandlingen gjelder kun forholdet til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Delingssaken blir behandlet administrativt iht. delegasjonsreglementet. Faktiske opplysninger: I en dispensasjonssak er normal saksgangen at den sendes på høring til aktuelle sektormyndigheter. Søknaden er vurdert å ha liten interesse for sektormyndigheten og er derfor ikke sendt på høring. Søknaden har vært sendt til kommunens landbruksavdeling for behandling etter jordloven. Landbrukssjefen fattet den et positivt vedtak etter jordloven under forutsetning av at kommunestyret innvilger dispensasjon. I jordlovsbehandlingen er eiendommen beskrevet slik: «Landbrukseiendommen gnr 27 bnr 15 består blant annet av 3 teiger følgende arealer: 187,4 dekar fulldyrka jord, 4,4 dekar overflatedyrka jord, 9,1 dekar innmarksbeite, 15 dekar produktiv skog, 161,8 dekar annet areal, totalt 378,2 dekar. I tillegg eier Bernt Åshagen og Ola Åshagen gnr 27, bnr 6, 18 og 19 i sameie. Disse skal også sammenføyes med gnr 27 bnr 15, jf vilkår i konsesjonssaka. Denne eiendommen består av 169,2 dekar fulldyrka jord og 193,2 dekar annet, totalt 362,4 dekar. I tillegg har Bernt Åshagen kjøpt tilleggseiendommer på Myre gnr 26 bnr 20, gnr 26 bnr 18 (26/10, 26/18, 26/238 og 26/246) og gnr 26 bnr 71 og 73.» Eiendommen er ifølge kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR-formål (landbruks-, naturog friluftsområder samt reindrift). Det er ifølge bestemmelsene til kommuneplanens arealdel generelt delingsforbud i områder avsatt til LNFR-formål. Delingen avhenger derfor av en dispensasjonsbehandling. Vurdering: Plan- og bygningsloven 19-2, annet ledd har følgende ordlyd: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det har i Andøy kommune som i mange andre kommuner vært gjennomført uheldige delinger av landbrukseiendommer. Med uheldige menes at det ofte oppstår interessekonflikter mellom landbruk, og andre formål som bolig og fritidsbolig. Lukt fra møkker, og støy fra landbruksmaskiner er ofte lite forenelig med bolig og fritidsformål. Det er derfor viktig at slike delinger nøye vurderes. Tiltaket vurderes å være i tråd med regional politikk. Det er åpnet for fradelinger av boliger på landbrukseiendommer når dette ikke fører til vesentlig ulempe. I dette tilfelle vil fradelingen ikke ha noen betydning for landbruksdriften på eiendommen. Etter nasjonale føringer for fradeling av våningshus tillates det romslige boligtomter, inntil 5 dekar, med vilkår om at resteiendommen selges til annet bruk i drift. Eiendommen 27/15 som det nå søkes deling fra er allerede del av en større landbrukseiendom (driftsenhet). Landbrukseiendommen har også fått nytt våningshus.

97 Etter en samlet vurdering er Rådmannen positiv innstilt til å gi dispensasjon til formålsendring for den delen av parsellen som er vist i vedlagt kartutsnitt.

98

99 ANDØY KOMMUNE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNPLAN OG FRADELING AV TOMT TIL VÅNINGSHUS OG UTHUS PÅ EIENDOMMEN 27/14 Saksbehandler Arkivsaksnummer Andreas Thanke 18/619 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Kartutsnitt deling av eiendommen Forslag til vedtak: Det innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fra LNFR-formål til boligformål, for inntil 3,5 dekar tomt til eksisterende bebyggelse på eiendommen 26/14. Kirsten Lehne Pedersen Rådmann

100 Bakgrunn for saken: Søknaden ble mottatt Søknaden gjelder fradeling av tunet som huser den eldste boligen og uthus på eiendommen. Denne behandlingen gjelder kun forholdet til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Delingssaken og jordlovsbehandlingen behandles administrativt iht. delegasjonsreglementet. Faktiske opplysninger: I en dispensasjonssak er normal saksgangen at den sendes på høring til aktuelle sektormyndigheter. Søknaden er vurdert å ha liten interesse for sektormyndigheten og er derfor ikke sendt på høring. Saken har ikke vært jordlovsbehandlet. Landbrukssjefen har for å kunne gjennomføre dispensasjonsbehandlingen gitt foreløpig uttalelse til søknaden. Uttalelsen er gjengitt under: «Det vises til søknad om deling av tomt til eldre våningshus og uthus på landbrukseiendommen. Eier: Ivar Kjell Skogstad. Landbrukseiendommen skal selges ut av familien, og Skogstad ønsker å bo i det gamle våningshuset. Han er derfor avhengig av at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra LNFR-område til boligområde. Landbruk har hatt lignende saker til behandling i landbruksnemnda, og vi viser blant annet til sak 008/18. Saken gjaldt deling og dispensasjon på gnr 27 bnr 15. Vedtaket var enstemmig. Landbrukssjefen vil tilrå ovenfor kommunestyret at det gis dispensasjon som omsøkt.» Eiendommen er ifølge kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR-formål (landbruks-, naturog friluftsområder samt reindrift). Det er ifølge bestemmelsene til kommuneplanens arealdel generelt delingsforbud i områder avsatt til LNFR-formål. Delingen avhenger derfor av en dispensasjonsbehandling. Vurdering: Plan- og bygningsloven 19-2, annet ledd har følgende ordlyd: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det har i Andøy kommune som i mange andre kommuner vært gjennomført uheldige delinger av landbrukseiendommer. Med uheldige menes at det ofte oppstår interessekonflikter mellom landbruk, og andre formål som bolig og fritidsbolig. Lukt fra møkker, og støy fra landbruksmaskiner er ofte lite forenelig med bolig og fritidsformål. Det er derfor viktig at slike delinger nøye vurderes. Tiltaket vurderes å være i tråd med regional politikk. Det er åpnet for fradelinger av boliger på landbrukseiendommer når dette ikke fører til vesentlig ulempe. I dette tilfelle vil fradelingen ikke ha noen betydning for landbruksdriften på eiendommen. Driften skal videreføres med nye eiere. Etter nasjonale føringer for fradeling av våningshus tillates det romslige boligtomter, inntil 5 dekar, med vilkår om at resteiendommen selges til annet bruk i drift. Eiendommen 27/14 som det nå søkes deling fra er allerede del av en større landbrukseiendom (driftsenhet). Landbrukseiendommen er bebygd med to boliger. Boligen og uthuset som søkes fradelt er de eldste bygningene på eiendommen. Bolig nummer to på eiendommen blir nytt våningshus.

101 Etter en samlet vurdering er Rådmannen positiv innstilt til å gi dispensasjon til formålsendring for den delen av parsellen som er vist i vedlagt kartutsnitt.

102

103 ANDØY KOMMUNE VALG AV BARN OG UNGES TALSPERSON Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 18/989 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret oppnevner som barn og unges talsperson, med.som vara, for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen, jfr plan- og bygningslovens 3-3. Jonni H. Solsvik ordfører

104 Bakgrunn for saken: Plan- og bygningslovens 3-3 (om kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet) sier blant annet at «Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen». Tidligere skolefaglig rådgiver Torfinn Bø ble oppnevnt av formannskapet til å ivareta denne rollen i 2012, med daværende enhetsleder helse og familie som vararepresentant. Det må nå avklares hvem som skal ivareta denne rollen i fortsettelsen. Faktiske opplysninger: Barn og unges talsperson har som oppgave å ivareta barn og unges rettigheter og interesser i kommunal planlegging. Det betyr å sørge for at kommunen følger opp føringer i barnekonvensjonen, plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer, og å sikre at synspunkter som gjelder barn og unge når fram. Kommunaldepartementet anbefaler at den som utpekes er ansatt i kommunens administrasjon, og kommer fra en sektor med kompetanse og kunnskaper om barn og ungdom, samt at det også utpekes en vararepresentant. Det anbefales videre at vedkommende har kontorplass rimelig nær planavdelingen. Departementet har utarbeidet en temaveileder om barn og unges interesser i planlegging og byggesaksbehandling. Fylkesmannen har ansvar for at den særskilte ordningen blir gjennomført etter intensjonene i loven, og fylkeskommunen skal som regional planmyndighet veilede og bistå kommunene. Når kommunen har valgt ordning etter 3-3 i plan- og bygningsloven, skal dette meldes til Fylkesmannen, med kopi til fylkeskommunen.

105 ANDØY KOMMUNE MELDING VEDR SELSKAPSKONTROLLRAPPORT VESTERÅLEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 17/107 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Kommunestyret Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Revisors tilbakemelding vedr selskapskontrollrapport Vesterålen interkommunale legevakt Forslag til vedtak: Kommunestyret tar revisors tilbakemelding til orientering. Kirsten L. Pedersen