Enhets- og prosjektsider. Vedlegg til handlingsprogram

Transkript

1 Enhets- og prosjektsider Vedlegg til handlingsprogram

2 Innhold Enhetssider... 3 Rådmannskontoret... 4 Regionalt samhandlingskontor... 5 Organisasjonsenheten... 6 Økonomienheten... 7 Eiendomsenheten... 9 Blystadlia skole og barnehage Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Lilleborg barnehage Løvenstad barnehage Torva barnehage Heimen barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Nav Enhet for hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenesten Enhet for tilrettelagte tjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider

3 Enhetssider 3

4 Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Høy befolkningsvekst gir høyt investeringsnivå og en større andel av kommunens frie inntekter vil gå med til å betjene lån i en lengre periode. Systematisk arbeid med å hente ut gevinster av endrings- og utviklingsarbeid blir viktig. Nasjonalt og lokalt er digitalisering forventet å gi bedre og mer effektive offentlige tjenester for innbyggere og næringsliv, samt smartere verktøy for ansatte i kommunen. Rådmannskontoret skal være førende for å ta i bruk metoder og være pådrivere i dette arbeidet. Rollen som eier av barnehager og skoler har blitt tydeliggjort og i vår kommune ivaretas den av rådmannen. De vedtatte strategiene skal videreutvikles og følges opp for å sikre ønsket utvikling mot gode tjenester. Overordnet er rådmannens oppdrag å sikre utviklingen av en kommune som bidrar til god folkehelse og til redusert belastning på klima og miljø. Videre arbeid på disse feltene handler mye om å analysere status og prioritere riktige tiltak framover. Utviklingsområder Sikre overordnet kontroll med, og ansvarsplassering av, oppgaveløsning og kompetansekrav (O1, O3) Organisere og implementere arbeidet med digitaliseringsstrategi (O1, O3) Videreutvikle felles metodikk på gevinstrealisering og møte- og prosessledelse (O1, O3) Sikre at tilstandsrapportering og bruk av indikatorer bidrar til oppfølging av planverk og rett prioritering (T1, O1) Videreutvikle kommunens kommunikasjonsarbeid (T4, O2) Oppfølging og konkretisering av barnehageeierstrategien og revidering av skoleeierstrategien (O1) Sørge for at kommunen har et helhetlig miljøledelsessystem, samt følge opp klimaplanens intensjoner ovenfor utbyggingsaktiveten i kommunen (U2) Kjerneoppgaver Rådmannskontorets (RMK) hovedoppgaver er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse og å sikre ønsket utvikling av kommunen. RMK bistår ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og bistår enhetene i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretar RMK politisk sekretariat, valgavvikling, beredskapsledelse, overordnet samfunnsplanlegging, strategisk utvikling og faglig rådgivning for natur og miljø, helse og omsorg, skole og barnehage samt kommunikasjonsvirksomhet. Avdeling innovasjon og utvikling har ansvar for administrativ og strategisk utvikling av IKT. Regionalt samhandlingskontor for Nedre Romerike (RSK) er organisatorisk tillagt RMK. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 21,3 22,3 18,5 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Prosjektavdeling bygg er organisatorisk overført eiendomsenheten fra Sykefravær * 2018** 2,5 2,2 2,6 * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær

5 Regionalt samhandlingskontor Rådmann Eivind Glemmestad Regionalt samhandlingskontor for Nedre Romerike (RSK) skal bistå kommunene Skedsmo, Nittedal, Fet, Sørum, Lørenskog, Rælingen og Aurskog- Høland i samhandlingen med Ahus. RSK inngår i Rælingen kommunes organisasjon. Formålet med kontoret er å styrke deltakerkommunenes partsinteresser i forholdet til Ahus, samt kompetanse-, tjeneste- og annet utviklingsarbeid i regionen. Kontorets hovedoppgaver er arbeid med avtaleverk og samhandlingsflater mellom kommunene og med Ahus, knytte kontakt med aktuelle aktører i samhandlingsfeltet og skape gode samarbeidsformer og arenaer. Aktiv bruk og evaluering av samarbeidsavtalene er viktig for å gjøre dem til egnede virkemidler i samhandlingen. Videreutvikling av samarbeidet mellom samarbeidskommunene og de andre regionene, og med utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre samhandlingsaktører, er andre satsingsområder. Kontorets utviklingsområder har sin bakgrunn i; 1) «Avtale om felles samhandlingskontor» - privatrettslig avtale mellom deltakerkommunene 2) Strategi- og bestillerrådet (SBR) - Kommunalsjefsnettverk mellom deltagerkommunene som bl.a.gir føringer for RSKs innsatsområder og bruk av ressurser 3) Overordnet samhandlingsplan mellom kommunene og Ahus Kjerneoppgaver Regionalt samhandlingskontors (RSK) hovedoppgave er å bistå og representere samarbeidskommunene i samhandlingen med Ahus med et særlig fokus på avtaleverket. Regionalt samhandlingskontor skal også være en pådriver for at kommunene ivaretar sine nye samhandlingsplikter og bistå med utviklingsarbeid. For å ivareta dette skal enheten utøve utstrakt kontakt og samarbeid med nærliggende kommuner, Ahus, KS, utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre aktuelle aktører i samhandlingsfeltet. Økonomi 2014* Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2014 Årsverk ,0 2,0 2,0 2,0 2,0 To årsverk vedtatt i avtale mellom samarbeidskommunene. Enheten følger rådmannskontorets mål for sykefravær. Utviklingsområder Tjenesteutvikling i medlemskommunene på bakgrunn av samhandlingsstatistikk og erfaringer fra de ulike samhandlingsarenaene. Psykisk helse og rus og inkludering av fastlegene i samhandlings-arbeidet er områder i fokus. Kompetanse- og annet utviklingsarbeid i, og for, medlemskommunene. Regionalt kompetansenettverk innen prosesstyring og gruppe-/ møteverktøy. 5

6 Organisasjonsenheten Enhetsleder Bjørn Ivar Rindal Regjeringen peker på et effektiviseringspotensiale i kommunesektoren, og vil ta i bruk virkemidler knyttet til innovasjon, digitalisering, ny teknologi, arbeid med sykefravær og heltidskultur og forenkling av regelverk. For å ruste oss til å møte fremtidige utfordringer er digitalisering og et tydelig fokus på gevinstrealisering spesielt viktig. Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige tjenester for innbyggere og næringsliv, samt smartere verktøy for ansatte i kommunen. Vi skal benytte metodikk innen tjenestedesign og gevinstrealisering for å oppnå gode og strukturerte digitale tjenester på samtlige områder i kommunen. Fremtidsrettede digitale tjenester skal skape økt tilfredshet hos våre brukere og reduserte kostnader. Rett kompetanse og godt arbeid med rekruttering blir sentralt. For å sikre god, helhetlig og effektiv utvikling må felles kultur i organisasjonen ytterligere styrkes gjennom formidling av visjon, verdier og mål, og videreutvikling av felles metoder og tverrfaglig samarbeid. Det er utarbeidet et grunnlag for tydeliggjøring av avdelingslederrollen i kommunen. Arbeidet følges opp videre i perioden, blant annet gjennom revidering av Arbeidsgiver- og organisasjonsplattformen (AOP) i 2018, og gjennomføring av nye moduler i lederutviklingsprogrammet for avdelingslederne. Utviklingsområder Utvikle en sentral HR- og rekrutteringsstrategi (O2) Følge opp kompetansestrategien gjennom å samle alle kompetansetiltak i en felles plan (O2) Utarbeide arbeidstidsbestemmelser (O1) Anskaffe ny telefoniløsning (O1) Etablere system for uthenting av statistikk og statistikkgrunnlag sammen med lønns- og regnskapsavdelingen (O1) Muliggjøre oppdatering av egen kompetanse i Visma for alle ansatte (O2) Innføre digital signatur på arbeidsavtaler og andre kontrakter (O1) Automatisere prosesser ifm rekruttering (O1) Kjerneoppgaver Organisasjonsenheten består av HR-avdelingen, arkivavdelingen og servicetorget. HR-avdelingen arbeider med overordnede personalog arbeidsgiverpolitiske spørsmål, og er rådgiver og veileder for ledere i alle saker på HR-området. Avdelingen har også systemansvar for kommunens HMS- og kvalitetssystemer, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Arkivavdelingen har systemansvar for kommunens arkiv- og saksbehandlingssystem, driver informasjonsforvaltning og dokumentbehandling og drifter kommunens post- og kopieringstjeneste. Servicetorget er kommunens primære kontaktpunkt mot innbyggerne våre, bistår med utleie og enkel saksbehandling, og tar imot henvendelser til kommunen via telefon, e-post, chat eller ved personlig oppmøte. Servicetorget og arkivavdelingen støtter også rådmannskontoret ved gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 18,9 15,0 15,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 2,5 % 2,4 % 2,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Varslingssaker Innsynsbegjæringer Saker og journalposter i ephorte Ansettelsessaker, ansiennitetsberegninger og henvendelser knyttet til rekruttering Henvendelser til servicetorget Attføringssaker 6

7 Økonomienheten Økonomisjef Lillian Pedersen Rælingen kommune står foran en periode med forventet høy befolkningsvekst og et høyt investeringsnivå. Vi har behov for sikre en god langsiktig forvaltning av ressursene, og forhindre at et høyt investeringsnivå går på bekostning av et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Fokus på bruk av befolknigsprognoser i planleggingen, fremskriving av økonomiske nøkkeltall og tydelig informasjon til folkevalgte er en viktig del av dette. Styringssystemet beskrives og gjøres mer tilgjengelig for alle ansatte gjennom en ny intranettside, som videreutvikles i Denne skal bidra til økte avklaringer og systemforståelse. Vi er opptatt av å digitalisere og effektivisere måten vi løser oppgaver på, både i egen enhet og i organisasjonen gjennom tilrettelegging av verktøy. Vi har de siste årene tatt i bruk flere nye moduler i Visma ERP-system, blant annet elektronisk fakturabehandling, elektronisk ferie og fravær og ehandel. Nå er vi nesten «papirløse» og det gjenstår å ta i bruk noen fler moduler og apper til før vi er helt i mål, og disse planlegges innført i Nytt regelverk knyttet til personvern og kasser, gjør at vi vil tilpasse rutiner og systemer i Enheten skal nedbemanne de neste årene, knyttet til gevinstrealisering av innførte nye systemer, og vil bruke 2018 på å forberede oss og tilpasse oss gjennom å sikre økt systemutnyttelse og mer effektiv oppgaveløsing. En viktig del av dette er å sikre tilstrekkelig kompetanse, både i egen enhet for å kunne hente ut det vi kan av gevinster, men også gjennom tilrettelegging og kompetanseheving hos andre enheter som bruker systemene, for å sikre god internkontroll og forebygge feil og dermed forhindre merarbeid. Kjerneoppgaver Økonomienheten koordinerer kommunens budsjettog rapporteringsprosesser, og rapporterer økonomisk til kommunens ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten har ansvar for regnskap og lønn i kommunen og Kirkelig fellesråd. Enheten ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, eierstyring og innkreving av kommunale avgifter, samt koordinering av kommunens anskaffelser og arbeidet med lokale befolkningsprognoser. Skatteoppkreverfunksjonen ivaretas gjennom et samarbeid med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi. Økonomi 2017* 2018 Budsjett Årsverk * 2018** 13,0 13,0 12,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 2,4 % 5,6 % 3,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Også på innkjøpsområdet er vi opptatt av kontinuerlig effektivisering, for å sikre at vi får størst mulig gevinstrealisering og ressursutnyttelse knyttet til tilgjengelige ressurser og kompetanse på området. Utviklingsområder Langsiktig økonomisk balanse (O1) Effektiv systemutnyttelse (O1) 7

8 Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge Øyeren IKT vil de nærmeste årene påvirkes av at Fet kommune skal slås sammen med Skedsmo og Sørum kommuner og derved vil trekke seg ut av samarbeidet. Dette vil skje gradvis og forventes å være ferdig i Øyeren IKT vil samtidig fokusere på å tilpasse seg til å kunne understøtte den digitaliseringen som pågår og de grunnleggende løsningene som kreves for det. Det innebærer bla etablering av automatisert brukerhåndteringsløsning og å vri fokus fra drift til prosjekt. I tillegg endres IKT drift til mer og mer å organisere at brukernes behov løses ved å sette sammen tjenester i en blanding av lokal drift og bruk av skytjenester. Bruk av sky- og andre tjenester vil endre kostnadsbildet til å bli mer bruks og kapasitetspriset og i mindre grad kreve investeringer i eget utstyr. På kort sikt vi det påvirke driftskostnader negativt mens det på lengre sikt vil innebære reduksjon i avskrivningsdelen av kostnadene samt den nødvendige ressurs kapasiteten som er nødvendig å inneha for å kunne levere IKT tjenestene. Kommunene har nå en god IKT plattform som videreutvikles mhp sikring av stabil dift med tilstrekkelig kapasitet, sikkerhet og brukerunderstøttelse. I forhold til kommunens overordnede utviklingsområder er det sjelden direkte kobling mellom ØIKT sine naturlige utviklingsområder og den overordnede HP fordi ØIKT primært bedriver teknisk understøttende virksomhet for brukerne i de 3 kommunene og ikke leverer tjenester rettet mot innbyggerne direkte. Den mest naturlige koblingen finnes som deltakende i prosjekter og i å understøtte organisasjonen. Derfor bidras det primært på organisasjonsorienterte områder. Utviklingsområder Forbedre servicenivå samt avdekke og forstå brukerutfordringer slik at nødvendige tiltak kan settes inn tidlig (O1) Gjennomføre IKT prosjekter som etablerer tekniske løsninger innen ØIKT sitt ansvarsområde og direkte understøtter kommunens brukere (O1) Hjelpe kommune organisasjonen med sine utviklingsprosjekter med bistand og ressurser slik at målene i prosjektene kan oppnås (O1) Kjerneoppgaver ØIKT skal sørge for: At kommunens ansatte alltid har tilgjengelige IKT verktøy for å kunne utøve sin primærfunksjon IKT hjelp og støtte for ansatte At nødvendige IKT tjenester leveres til kommunene Optimal IKT Økonomi og kostnadsstyring Optimal og fremtidsrettet IKT plattform med god opplevd ytelse og funksjon for brukerne Løpende forståelse for og kontroll over all IKT struktur/alle IKT systemer og sammenhengene mellom dem Tilgangsstyring til og sikring av IKT systemer og data Økonomi * 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Budsjettramme øker grunnet Microsoft lisenser, økte avskrivninger og lønninger samt vridning mot tjenestekjøp. Årsverk * 2018** 14,6 14,6 14,6 * 2. tertial 2017 Sykefravær * 2018** 1,7 % 3,3 % 3,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Veldig mye av kostnadene er faste/avtalefestede. Variable kostnader til reparasjon/vedlikehold samt konsulentbruk er mest interessant å kontrollere 8

9 Eiendomsenheten Konst. eiendomssjef Terje Dalgård Enheten er eiendomsforvalter for omtrent egeneide kvadratmeter fordelt på rundt 40 formålsbygg, samt noe innleid areal. Ca ansatte leverer daglig tjenester ut fra enheten sine lokaler. I tillegg forvalter enheten i overkant av 100 boenheter som leies ut på vegne av kommunens virksomheter. Årlig skal enheten bygge for rundt 300 mkr de nærmeste årene, investeringene gjelder både nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Oppgavene har stor bredde, og det løpende arbeidet krever stor samhandling med tjenestene for å kunne ha effektive og gode bygg å levere tjenester fra fremover. Kommunens egne bygg har et relativt stort etterslep på vedlikehold. En plan for hvordan dette kan hentes inn er viktig for å opprettholde verdien til bygningsmassen og redusere behovet for dyre rehabiliteringsprosjekter, dette vil derfor ha prioritet i Effektiv ressursutnyttelse, kommunikasjon og avvikshåndtering er svært viktig for videreutvikling av eiendom. Tydeligere grensesnitt mellomeiendom og enhetene som bruker byggene, gjennom spesifisering av leveringsavtalene, vil ha prioritert i Drift av nytt varmeanlegg for bygg i sentrum på Fjerdingby, med salg av energi til private aktører, vil kreve innsats og bidrag fra eiendomsenheten på nye områder. Avklaringer og planlegging av dette vil derfor ha prioritet i Kjerneoppgaver Enheten har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold, og utvikling av kommunens bygningsmasse. Enheten er delt i drift og vedlikehold, renhold, boligforvaltning av utleieboliger, og prosjekt. Fra høsten 2017 er avdeling for byggeprosjekter som tidligere lå under rmk, flyttet over til eiendom. Dette som en naturlig utvikling av eiendomsenheten. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 31,2 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 7,3 % 10,6 % 8,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Tjenesterapporten for enheten, som er et samarbeid med andre kommuner hvor man over tid har jobbet for å gjøre tallene sammenlignbare. Stikkord: Energi, Renhold, Utvikling i faste avtaler, Renovasjon. Arbeidet med en overordnet og helhetlig plan for hele enheten er planlagt fullført i Utviklingsområder Utvikle en overordnet og helhetlig eiendomsstrategi (O1) Utvikle tydelige rammer og forventninger innad i organisasjonen Tydeliggjøre og forankre leveranser ut til enhetene Revidere miljøprogram for vedlikehold og rehabilitering (U2) 9

10 Blystadlia skole og barnehage Enhetsleder Sissel Berg Utviklingsområder er valgt med bakgrunn i tredje års oppfølging av Strategi for skoleeier I leseopplæringen vil det nå bli et videre fokus på rammeverk og føringer for leseopplæringen på 3. og 4. trinn. Skolens videre utviklingsarbeid må hele tiden ses i lys av føringer knyttet til den planlagte fornying av læreplanene og forbedring av elevenes skolemiljø, som følge av skjerpet aktivitetsplikt i opplæringslovens nye regler. Digitalisering vil være en vesentlig innsatsfaktor og skal bidra til godt tilpassede pedagogiske tilbud til alle elever. Lærernes og barnehagepersonalets digitale kompetanse styrkes, nye metoder og verktøy blir tatt i bruk med gode pedagogiske begrunnelser. I rammeplan for barnehagene, og i høring til forslag til endringer i opplæringsloven, blir det en plikt å få til samarbeid mellom skole, SFO og barnehage. Samarbeidet mellom skolen og barnehagene i Blystadlia fortsetter, og skal videreutvikles. Barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, vil danne grunnlaget for barnehagens forebyggende arbeid knyttet til 9A, om krenkelser og mobbing. Utviklingsområder Læring og utvikling (T3, O3) - Digitalisering som skal bidra til gode tilpassete pedagogiske tilbud gjennom moderne verktøy og høy digital komeptanse hos lærerne - Sikre god kvalitet i systemarbeidet og oppfølging av ny 9a, revidere plan for godt skolemiljø Enheten som organisasjon (T3, O2) - Videreutvikle enheten gjennom mer helhetlig ledelse og samarbeid på tvers. Definere enhetens ledelsesbehov framover, sett i sammenheng med ulike funksjoner. Styrke sammenheng og progresjon mellom barnehage og skole (O3) - Samarbeidsmøter mellom skole, SFO og barnehage etableres, med tydelig definerte mål for samarbeidet. Sikre god kvalitet på barnehagetilbudet (O2, T3) - Viderføre implementering av ny rammeplan - Videre utvikling og læring på språk, lek og relasjonskompetanse. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 36,1 37,0 37,8 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 En økning i bemanning skyldes aktivitetsøkning i både barnehage og skole, fullintegrerte barn. Sykefravær * 2018** 3,0 % 4,6 % 6,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Vi ligger godt innenfor målet for 2017 på 6 %. Siden uforutsette ting kan oppstå velger vi å ha samme målsetting for 2018, opprettholde et lavt korttidsfravær. Ved å fortsatt bruke de sykefraværsoppfølgingsrutinene aktivt, og ha tett dialog med den sykmeldte, har vi som mål å redusere langtidsfraværet også. Nøkkeltall Resultater fra nasjonale kartlegginger og nasjonale prøver Antall elever og barnetall i skole og barnehage Brukerundersøkelser 10

11 Fjerdingby skole Rektor Inger-Jorunn Andersen Elevtallet ved skolen er høyt i forhold til den plassen vi har til rådighet. Det økende elevtallet fremover vil stille krav til nøye organisering og planlegging av skolehverdagen. Strategi for skoleeier gir føringer for prioriteringer som skolen gjør. Sammen med de andre skolene er vi i gang med en digitaliseringsprosess. Vi søker å bygge nødvendig digital kunnskap og kompetanse hos de ansatte. Noe som skal bidra til at digitale læremidler blir en naturlig del av opplæringen med høy grad av tilpasset opplæring. Den 1.august ble det innført endringer i Opplæringslovens 9A som omhandler elevenes skolemiljø. Vi har laget planer for hvordan vi skal gjennomføre dette arbeidet. Det vil ta tid å få til en god forståelse og praktisering på dette området, samt å finne nye og gode måter for å dokumentere det arbeidet som gjøres i forhold til den enkelte elev. Utviklingsområder Sikre god kvalitet på arbeidet med Opplæringslovens 9A, videreutvikle dette systemarbeidet for å best mulig ivareta aktivitetsplikten (T3) Implementere leseopplæringsplan for elever på 3. og 4. trinn, kvalitetssikre leseopplæringen for å sikre best mulig læringsutbytte for disse elevene og øke leseferdighetene (T3) Gjennom utvidet bruk av digitale læremidler søker vi å øke læringsutbytte og få mer aktive elever (O1, T3) Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 39,5 39,5 38,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 5,9 % 5,9 % 5,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Elev- og Foreldreundersøkelsen. Nasjonale kartleggingsprøver. Statlige- og Kommunale kartleggingsprøver. Medarbeiderundersøkelsen. 11

12 Løvenstad skole Rektor Svein Fjellheim Fornying av læreplanverket og nettbrett til alle elever vil endre noe av innholdet og arbeidsmåter i skolen. Vi har en økende elevtall og en økning av andel minoritetsspråklige elever. Opplæringsloven kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Endringer i loven er innført fra 1. august 2017, og krever systematisk arbeid med felles forståelse hos de ansatte for hvordan lovendringene skal praktiseres. Strategi for skoleeier gir føringer for hvilke prioriteringer skolen gjør. Skolens utviklingsområder blir fulgt opp i tråd med strategielementer og tredje års oppfølging av strategien. Skolene er i en prosess der læringsarbeidet i større grad vil bli digitalisert ved at elevene får hvert sitt læringsbrett Utviklingsområder Sikre god kvalitet i systemarbeidet med kap. 9a, og at alle ansatte oppfyller aktivitetsplikten (T1) Læring på digitale flater. En elevaktiv skole som bruker nettbrett som læringsverktøy skal gi mer aktive og motiverte elever og bedre læring for alle (O1) Leseopplæring (O2) Implementere leseopplæringsplan for elever på 3. og 4. trinn. Kvalitetssikre leseopplæringen for 1. og 2. trinn. Videreføre samarbeid med Løvlia barnehage og Løvenstad barnehage, slik at vi sikrer en god sammenheng, progresjon og kontinuitet i barnas språk- og leseutvikling. Videreutvikle SFO som arena for arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning (O1) Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 30,8 31,0 29,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 4,9 % 9,7 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Brukerundersøkelser, nasjonale prøver, Antall vedtak spes.ped. antall vedtak særskilt språkopplæring, antall bekymringsmeldinger barnevern. 12

13 Nordby skole Rektor Kari Bloch-Johnsen Strategi for skoleeier gir føringer for skolens prioriteringer. Skolens utviklingsområder er valgt med bakgrunn av tredje års oppfølging av strategien. Kartlegginger har vist for svake resultater på begynneropplæringen, både i lesing og regning. Det er viktig med sikring av leseopplæringen trinn gjennom felles føringer og systematisk oppfølging. Elevenes læring, tidlig innsats, oppfølging av fravær samt ledelse og nøkkelfunksjoner i skolen er områder som skal prioriteres videre. Her er riktig rekruttering og å styrke den kollektive kapasiteten viktig. Ledergruppa har jobbet aktivt med sin struktur, organisering og kommunikasjon innad i gruppa og utad i organisasjonen. Dette arbeidet forsettes med stor tyngde i Formålet er å styrke ledelsen av enheten samt sikre god oppfølging og forutsigbarhet. Skolene i Rælingen er i en prosess der læringsarbeidet i større grad vil bli digitalisert. Elevene får hvert sitt læringsbrett, og digitale læremidler blir en naturlig del av opplæringen. Digitalisering vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med å gi elevene god tilpasset opplæring. Fornying av læreplanene fram mot 2020 vil påvirke både innhold og arbeidsmåter. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 18,2 18,5 18,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 15,3 % 6,2 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Resultater fra nasjonale kartlegginger og nasjonale prøver Brukerundersøkelser Opplæringsloven kapittel 9A omhandler elevenes skolemiljø. Endringer i loven er innført fra 1. august 2017, og krever systematisk arbeid med felles forståelse hos de ansatte for hvordan lovendringene skal praktiseres. Utviklingsområder Sikre god kvalitet på arbeidet med Opplæringslovens 9A.Videreutvikle dette systemarbeidet for å best mulig ivareta aktivitetsplikten (T3) Implementere leseopplæringsplan for elever på 3. og 4. trinn, kvalitetssikre leseopplæringen for å sikre best mulig læringsutbytte for disse elevene og øke leseferdighetene (T3) Gjennom utvidet bruk av digitale læremidler søker vi å øke læringsutbytte og få mer aktive elever (O1, T3) 13

14 Rud skole Rektor Øystein Hellum Fornying av læreplanverket vil kunne påvirke pedagogisk praksis og undervisning i det enkelte klasserom. Digitalisering og bruk av nettbrett vil understøtte videre arbeid med systemene for skolene i Rælingen. Strategi for skoleeier danner bakgrunnen for prioriteringer skolen gjør. Skolens utviklingsområder blir fulgt opp i tråd med strategielementer og tredje års oppfølging av strategien. Skolene i Rælingen og lærerne på Rud er i en prosess der læringsarbeidet i større grad vil bli digitalisert. Elevene får hvert sitt læringsbrett i Opplæringsloven kapittel 9A omhandler elevenes skolemiljø. Endringer i loven er innført fra 1. august 2017, og krever systematisk arbeid med felles forståelse hos de ansatte for hvordan lovendringene skal praktiseres. Elevtallet ved skolen er høyt i forhold til kapasitet. Rektor samarbeider med eiendomsenheten for å finne kortsiktige og langsiktige løsninger. Utviklingsområder Sikre god kvalitet i systemarbeidet etter kap. 9A i opplæringsloven, og sikre at alle ansatte oppfyller aktivitetsplikten (T3) Digitalt utstyr skal understøtte læringsarbeid i tråd med skolens systemer og standarder, for å sikre best mulig læringsutbytte ved Rud skole (O1) Sikre systemer for tidlig innsats og arbeid med grunnleggende ferdigheter (O1) Sikre oppfølging av helhetlige systemer for bygging av kollektiv kompetanse og kapasitet (O3) Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 41,8 47,5 47,9 * 2. tertial 2017 Sykefravær * 2018** 6,1 % 9,3 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Elev og foreldreundersøkelse Kartleggingsprøver og nasjonale prøver 14

15 Marikollen ungdomsskole Rektor Ole Kristian Hauan Nytt inngangsparti og skolegård bygges 2018, samt elevtallet øker. God organisering og fokus på elevmiljø er viktig i denne prosessen. Uteområdene må også utnyttes godt til læring. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A er innført fra 1. august Kapittelet omhandler elevenes skolemiljø, og endringene krever systematisk arbeid med felles forståelse hos de ansatte for hvordan lovendringene skal praktiseres. Tredjeårs oppfølging av strategi for skoleeier gir føringer for prioriteringer. Her ligger videreføring av systemarbeidet i regning og matematikk, samt nasjonal satsing på realfag. Skolene er også i en prosess med digitaliseringen av læringsarbeidet hvor hver elev får hvert sitt læringsbrett. Skolen ønsker å ligge i forkant av fornyingen av læreplanene fram mot Det vil bygges treårige løp i fag hvor praktisk læring og tverrfaglighet er sentralt. Identitet, kultur, estetisk design og multimodale uttrykk skal gi mange måter å lære på. Fine og ungdomsskolen har vært adskilte avdelinger. Vi ønsker å bygge felles identitet og kultur mellom avdelingene. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 48,6 * 2. tertial 2017 Sykefravær * 2018** 5,8 % 5,4 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Nasjonale prøver lesing og regning 8. og 9. trinn Brukerundersøkelser - trivsel og mobbing Resultater til standpunkt og eksamen Utviklingsområder Sikre god kvalitet i systemarbeidet med elevenes skolemiljø, samt utvikle ulike positive læringsarenaer (T3) Digitalisering av læringsarbeidet bidrar til god kommunikasjon, variert læring, økt læringsutbytte og mer aktive elever (O1) Tilpasset opplæring mot langsiktig forståelse og gradvis økt innsikt i matematikk og regning. Samarbeid med Sandbekken om den nasjonale realfagssatsingen (O1) Fagene utvikler treårige løp med fokus på sluttkompetanse, formativ vurdering og tverrfaglighet (O1) Organisering, involvering og ledelse skaper felles kultur, verdier og mål på Fine og ungdomsskolen (O3) 15

16 Sandbekken ungdomsskole Rektor Gina Kveen Læreplanene skal fram mot 2020 fornyes for å gjøre dem mer relevante for framtiden. Dette vil påvirke både innhold og arbeidsmåter i skolen. Forberedende arbeid pågår. Enheten har utarbeidet en profil og overordnede mål, som skal bidra til å møte kravene om dybdelæring og forståelse. Endringer i opplæringslovens kapittel 9a er innført fra 1. august Kapittelet omhandler elevenes skolemiljø, og endringene krever systematisk arbeid med felles forståelse hos de ansatte for hvordan lovendringene skal praktiseres. Strategi for skoleeier gir føringer for hvilke prioriteringer skolen gjør. Skolens utviklingsområder blir fulgt opp i tråd med strategielementer og tredje års oppfølging av strategien. Nasjonal satsing på realfag er ett av elementene, og videreføring av systemarbeidet knyttet til regning og matematikk må være i fokus. I tillegg er skolene i en prosess der læringsarbeidet i større grad vil bli digitalisert, og elevene får hvert sitt læringsbrett. Fra og med høst 2018 fortsetter elevtallsøkningen ved skolen. Dette krever planlegging rundt framtidige arealbehov, og skjer i samarbeid med eiendomsenheten. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 32,3 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 5,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Nasjonale prøver lesing og regning 9. trinn Brukerundersøkelser - trivsel og mobbing Resultater til standpunkt og eksamen i matematikk og norsk Utviklingsområder Sikre god kvalitet i systemarbeidet med elevenes skolemiljø (T3) Digitalisering av læringsarbeidet bidrar til økt læringsutbytte og mer aktive elever (O1) Ungdomsskolene skal i løpet av 2017 ha startet opp et samarbeid om den nasjonale realfagssatsingen (O1) 16

17 Smestad skole Rektor Elisabeth Aandalen Skolen skal bygges ut samtidig som den er i full drift. Bibliotek og gymsal skal bygges om. Tallet på elever og ansatte øker. Dette vil stille store krav til organisering fram til skolestart høsten Opplæringsloven kapittel 9A omhandler elevenes skolemiljø. Endringer i loven er innført fra 1. august 2017 og krever systematisk arbeid med felles forståelse hos de ansatte for hvordan lovendringene skal praktiseres. Skolene i Rælingen er i en prosess der læringsarbeidet i større grad vil bli digitalisert. Elevene får hvert sitt læringsbrett, og digitale læremidler blir en naturlig del av opplæringen. Digitalisering vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med å gi elevene god tilpasset opplæring. Fornying av læreplanene fram mot 2020 vil påvirke innhold og arbeidsmåter. Strategi for skoleeier gir også føringer for skolens prioriteringer. Skolens utviklingsområder blir fulgt opp i tråd med strategielementer og tredje års oppfølging av strategien. Utviklingsområder Sikre god kvalitet i systemarbeidet i samsvar med endringer i kapittel 9A i opplæringsloven, og sikre at alle ansatte oppfyller aktivitetsplikten (T3) Utvidet bruk av digitale læremidler skal øke elevenes læringsutbytte og gi mer aktive elever (O1) Implementere ny leseopplæringsplan for elever på 3. og 4. trinn. Kvalitetssikre leseopplæringen for disse elevene og øke leseferdighetene (O1) Øke lærernes kompetanse innen - digitalisering; innhold og arbeidsmåter - dybdelæring; tverrfaglige prosjekt (O2) Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** * 2. tertial ,7 38,8 41,4 Sykefravær * 2018** 5,5 % 13,5 % 7,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Nasjonale kartleggingsprøver Nasjonale prøver Utvalgte områder i brukerundersøkelsene 17

18 Sannum barnehage Barnehageleder Per Olaf Steinsland Ny rammeplan for barnehager (R17), trådde i kraft R17 er tydelig på barnehagens forpliktelser og hvilke krav det stilles til de ansatte i barnehagen. Den gir klare føringer for prioritering av barnehagenes pedagogiske utviklingsarbeid. Arbeidet med de nye temaene i R17 vil bygge videre på rælingsbarnehagens felles utviklingsområde «med blikk for lek. Implementering av ny rammeplan blir et viktig utviklingsområdet for oss. Livsmestring og helse, overganger, barnehagens digitale praksis, rett til hvile og krenkelser har fått plass i den nye rammeplanen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Dette krever økt bevissthet hos personalet. Vi vil øke personalets kunnskap om relasjonskompetanse og videreutvikle barnehagens handlingsplan mot mobbing. Barnehagen vil bruke lek som metode. Barnehagens digitale praksis skal bidra til lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Personalet trenger kompetanseheving på digitale verktøy og barnehagen skal utøve digital dømmekraft. Det er økt krav om å sikre gode overganger, når barna begynner i barnehage, overgang mellom avdelinger og overgang til skole. Vi vil utvikle overgangene i barnehagen og utvikle samarbeidet med skole og SFO. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 22,9 23,6 23,6 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 14,0 % 11,8 % 7,2 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall pedagoger Antall barn Brukerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Utviklingsområder Implementering av ny rammeplan for barnehager (O2, O3) Økt bevissthet hos personalet på å forebygge krenkelser eller mobbing (T3, O2) Øke persoanlets bevissthet og kompetanse i digitale verktøy (O3) Utvikle en standard for innholdet i tilbudet som gis til førskolebarna for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole (T3, O2) 18

19 Elgen barnehage Barnehageleder Jane Ukkestad Barnehagene har fått ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gjeldende fra , og en implementering av denne vil kreve stort fokus i årene framover Ny rammeplan for barnehager er tydelig på barnehagens forpliktelser og hvilke krav det stilles til personalet. Implementering av rammeplanen vil i Elgen barnehage knyttes til arbeid med fellesskapet, relasjoner, lek og livsmestring. Barnehagens arbeid med språkutvikling vil ha fokus i hverdagen gjennom kompetanseutviklingsprogrammet «Språkløyper». Barnegruppas sammensetning krever bevisstgjøring av viktigheten av det allmennpedagogiske for å styrke barns språkutvikling og progresjon. Personalets digitale kompetanse skal styrkes. Gjennom bruk av Prowise tavle, og andre digitale verktøy og nye metoder skal vi utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna. Samarbeidet mellom barnehagene og skolen i Blystadlia fortsetter for å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Utviklingsområder Barnehagen skal bidra til at barna erfarer å være betydningsfulle for fellesskapet og å oppleve trivsel, livsglede, mestring og forebygge mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre (T3, O2) Øke personalets bevissthet og kompetanse i bruken av digitale verktøy (O2, O3) Fortsette arbeidet med å styrke sammenheng og progresjon mellom barnehage og skole med vekt på språk, lek og overgang (T3, O1) Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 14,5 15,3 14,5 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 7,2 % 11,0 % 4,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Bemannings- og pedagognorm Antall barn Brukerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Ståstedsanalysen 19

20 Løvlia barnehage Barnehageleder Hilde Halvorsen Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R17) trådte i kraft 1. august Rammeplanen bygger på blant annet St. melding 19 og 21, samt Lov om Barnehager og FNs barnekonvensjon. Barnets beste og barnets rett til å bli hørt er viktige grunnprinsipper som vi må reflektere over og avstemme vår praksis i forhold til. Rammeplanen er et juridisk bindende dokument med rundt 200 forpliktelser til hva barnehagen og personalet skal gjøre eller bidra med. Nytt i rammeplanen er - Livsmestring og helse - Krenkelser og mobbing - Rett til hvile - Overganger - Barnehagens digitale praksis Implementering av R17 vil kreve at vi setter av mye tid til kompetanseheving gjennom felles input, erfaringsdeling og refleksjon. Arbeidet vil bygge på rælingsbarnehagens felles utviklingsområde Med blikk for lek hvor vi i 2017 videreførte utviklingsarbeidet til å omhandle lek og relasjoner. Dersom vi drar lek og relasjoner i samme retning, vil dette også virke inn på barnas livsmestring og helse, og virke forebyggende mot krenkelser og mobbing. Barnehagens praksis skal være kunnskapsbasert. Det vi gjør skal kunne begrunnes i rammeplan, barnehagelov og barnekonvensjon, forskning, erfaring og medvirkning fra medarbeidere, foreldre og barn. Gjennom vårt arbeid med pedagogisk dokumentasjon vil vi kunne skape en felles forståelse av barnehagens samfunnsmandat (Lov om Barnehager, 1, første ledd), og dermed også øke kvaliteten i vår praksis. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 19,7 16,4 15,4 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 11,2 % 10,4 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall barn Bemannings- og pedagognorm Foreldreundersøkelse Ståstedsanalyse Medarbeiderundersøkelse Vi jobber videre med Løvenstadsamarbeidet for å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Utviklingsområder Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing (T3, O2) Øke personalets kompetanse om - og bevissthet rundt bruken av digitale verktøy (O2, O3) Utvikle en måte å jobbe målrettet med kunnskapsbasert pedagogisk dokumentasjon (O2, O3) 20

21 Lilleborg barnehage Barnehageleder Ann Kristin Ringstad Barnehagene har fått en ny rammeplan (R17) den hadde virkningsdato R17 er tydelig på barnehagens forpliktelser og hvilke krav det stilles til de ansatte i barnehagen, og den gir klare føringer for prioritering av barnehagenes pedagogiske utviklingsarbeid. Arbeidet med nye temaer i rammeplanen vil bygge videre på rælingsbarnehagens felles utviklingsområde Med blikk for lek. Et viktig utviklingsområde blir derfor implementering av R17. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Dette krever en økt bevissthet hos personalet. Krenkende adferd og mobbing kan også forekomme i barnehage. Nye faglige områder innenfor IKT og teknikk skal også innføres. Barns digital praksis skal være en av mange bidragsytere til barns lek, kreativitet og læring. Dette krever kompetanseheving og en grunnleggende forståelse for bruk av moderne digitale verktøy hos ansatte i barnehagen. Digitale medier gir utfordringer og krav til vår kommunikasjon internt og eksternt. God kommunikasjon må være en del av vår organisasjonskultur En god sammenheng og progresjon mellom barnehage og skole vil ha prioritet gjennom hele perioden. Samarbeidet skal bidra til bedre og jevnere kvalitet på det pedagogiske tilbudet generelt og på språk- og leseopplæringen spesielt. I ny rammeplan skal barnehagen og skolen legge til rette for at barna skal få en trygg og god overgang til skole. Barnehagen vil se på sin praksis og jobbe målrettet inn mot et sterkere barnehage og skolesamarbeid. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 16,9 14,5 16,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 15,4 % 17,0 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall pedagoger med barnehagelærerutdanning Antall barn Brukerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Utviklingsområder Implementering av ny rammeplan for barnehager (O2, O3) Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing (T3, O2) Øke personalets bevissthet og kompetanse i digitale verktøy (O2, O3) Starte prosess for å utvikle en felles standard for innholdet i tilbudet som gis til førskolebarn i Torva, Lilleborg, Heimen og Sannum barnehage (T3, O3) 21

22 Løvenstad barnehage Barnehageleder Elisabeth Rasmussen Barnehagene har fått ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gjeldende fra 1. august 2017, og en implementering av denne vil kreve stort fokus i årene framover. Nytt i rammeplanen er tydeligere krav til ansatte, bedre presisering av ansvar og roller. Begrep som demokrati, livsmestring, helse og bærekraftig utvikling er tettere knyttet opp til verdigrunnlag og prosessmål enn tidligere. Arbeidet med implementering av rammeplanen vil i Løvenstad barnehage knyttes tett til arbeid med rolleforståelse, relasjonsarbeid, lek og livsmestring. Barnehagens arbeid med språkutvikling har fått fornyet fokus det siste året og vil på grunn av barnegruppas sammensetning være med oss videre. Det å knytte språk, lek og hverdagsaktiviteter tett sammen blir viktig for å sikre god progresjon. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Vi jobber videre med Løvenstadsamarbeidet for å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Utviklingsområder Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing (T3, O2) Øke personalets kompetanse om og bevissthet rundt bruken av digitale verktøy (O2, O3) Fortsette arbeidet med å skape god sammenheng og progresjon i overgangen barnehage skole, men vekt på språk og digital praksis (T3, O1) Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 17,5 16,2 15,6 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 13,8 % 6,8 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Bemannings- og pedagognorm Antall barn Foreldreundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse Ståstedsanalyse 22

23 Torva barnehage Barnehageleder Astrid Nyland Den nye rammeplanen som trådde i kraft høsten 2017, er tydeligere på barnehagens forpliktelser, verdigrunnlag og roller (R17). Planen gir klare føringer for prioritering av barnehagens pedagogiske utviklingsarbeid. I tillegg har grunnprinsippene i FNs barnekonvensjon fått en sentral plass, og er retningsgivende for hvordan vi sikrer systematisk jobbing med krenkelse/mobbing, demokrati/barns medvirkning og istandsette barn til livsmestring. Arbeidet med nye temaer i rammeplanen vil bygge videre på rælingsbarnehagens felles utviklingsområde Med blikk for lek. Et viktig utviklingsområde blir derfor implementering av ny rammeplan (R 17) med teamene: Livsmestring og helse, krenkelser og mobbing, rett til hvile og overganger. I ny rammeplan skal barnehagen og skolen legge til rette for at barna skal få en trygg og god overgang til skole. Ved økt krav om å sikre gode overganger, vil vi kartlegge hvordan vi kan forberede barna på en best mulig måte i overgangen mellom barnehage og skole. Samarbeidet kan bidra til bedre kvalitet i begreps/ språkopplæringen og lesing. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Barnehagen må jobbe for å utvikle en etisk forståelse knyttet til digitale medier. Høy digital kompetanse vil gi bedre informasjonsflyt mellom barnehage og skole. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 18,0 18,0 17,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 6,8 % 10,4 % 7,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall pedagoger med barnehagelærerutdanning Antall barn Brukerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Utviklingsområder Implementering av ny rammeplan for barnehager (O2, O3) Implementering av ny strategi for barnehageeier (O2, O3) Øke personalets kompetanse og bevissthet i bruken av digitale verktøy (O3) Videreutvikle personalets kompetanse for å kunne forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre (T3, O2) Starte prosess for å utvikle en felles standard for innholdet i tilbudet som gis til førskolebarn i Torva, Lilleborg, Heimen og Sannum barnehage. Dette vil danne grunnlag for å videreutvikle samarbeidet med Rud og Fjerdingby skole, for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole (T3, O2) 23

24 Heimen barnehage Barnehageleder Marit Hareide Ny rammeplan for barnehager (R17), trådde i kraft R17 er tydelig ift barnehagens verdigrunnlag, ansvar, roller og forpliktelser. Arbeidet med de nye temaene i R17 vil bygge videre på rælingsbarnehagens felles utviklingsområde «med blikk for lek. Nye områder i R17 er: Livsmestring og helse, Krenkelser og mobbing, Rett til hvile, Overganger, Barnehagens digitale praksis. I tillegg har grunnprinsippene i FNs barnekonvensjon fått en sentral plass, og er retningsgivende for hvordan vi sikrer systematisk jobbing med krenkelse/mobbing, demokati/barns medvirkning og istadsette barn til livsmestring. Vi vil videreføre arbeidet for å utvikle ansattese relasjonskompetanse i lek og samspill, som metode for forebygging av krenkende adferd. Målsetting om å utvikle en handlingsplan for å forebygge og avdekke krenkende adferd, med tiltak når dette oppstår. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Barnehagen må jobbe for å utvikle en etisk forståelse knyttet til digitale medier, og få økt kompetanse i bruk av digitale verktøy. Ved økt krav om å sikre gode overganger, vil vi kartlegge hvordan vi kan forberede barna på en best mulig måte i overgangen mellom barnehage og skole. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 16,6 15,4 15,4 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 7,6 % 17,2 % 7,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Utviklingsområder Implementering av ny rammeplan for barnehager (O2, O3) Implementering av ny strategi for barnehageeier (O2, O3) Starte prosess for å utvikle en felles standard for innholdet i tilbudet som gis til førskolebarna i Torva, Lilleborg, Heimen og Sannum. Dette vil danne grunnlag for å videreutvikle samarbeidet med Rud og Fjerdingby skole, for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole (T3, O2) Øke personalets bevissthet og kompetanse i bruken av digitale verktøy (O3) Videreutvikle personalets kompetanse for å kunne forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre (T3, O2) 24

25 Kultur- og fritidsenheten Kultursjef Rune Thieme Sentrumsutviklingen i Fjerdingby er sentral for videre utvikling av det offentlige kulturtjenestetilbudet og for uorganisert aktivitet. Et sentrum der innbyggerne vil være, et sted å lære og et sted å gjøre er nøkkelfaktorer. Besøkstilstrømmingen til Rælingen bygdetun øker år for år. I en vekstkommune som Rælingen, er det behov for å se på hvordan museet kan få bedre og mer tilrettelagte lokaler. KDP plan for kulturminner og kulturmiljøer ble ferdigstilt i Gode systemer for oppfølging blir viktig å få på plass. Informasjon og markedsføring av kultur og fritidstilbudene i Rælingen trenger et digitaliseringsløft. Utviklingsområder Allmenkultur Videreutvikle R bygdetun som kom. museum. (O1, O3) Utvikle et system for oppfølging av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. (O3) Utvikle gode nye løsninger for booking av lokaler, billettsystem og informasjonskanaler. (O1) Vår aktive møteplass Bidra med tydelige mål for utvikling av bygg og uteområder (O1, U1) Etablere og videreutvikle aktiviteter. (T4, T5) Ivareta alle brukergruppenes interesser. (T4, O1) Videreutvikle et faglig samarbeid. (T1, T5, O3, O2) Kulturskole Utarbeide og ivareta et lærende nettverk for kunstfagene i skole. (O1, O2, O3) Implementere nye lokale fagplaner. (O1, O3) Kjerneoppgaver Bibliotek, ungdomshus, kulturskole. Allmenn kultur: museum, kulturminner, idrett, friluftsliv, spillemiddelprioritering, tilskudd, utleie av lokaler, drift offentlig bad, arrangementer, priser og stipender, navneforslag veier. Kontaktledd for organisasjoner. Koordinatorrolle for BUK, UR, Nattravner, MOT, DKS og Safir. Saksbehandler for komité for kultur og nærmiljø. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 20,1 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 4,1 % 2,7 % 3,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall møter med frivillige Besøkstall og arrangementer bibliotek Antall plasser og kostnader pr plass kulturskole Venteliste kulturskole Besøkstall og arrangementer kulturskole Besøkstall u hus Antall deltakere UKM Antall saker til høring UR Antall betalende i Marikollen kultursal Antall brukere i badene Antall deltakere i kulturuka Ungdomshus Utvikle ungdomsstyrte aktiviteter og involvere ungdom i arbeidet med utvikling av vår aktive møteplass. (T2, T3) Bibliotek Etablere et leseprosjekt med skolene i kommunen. (O3) Utvikle nye attraktive bibliotektjenester gjennom medvirkning med utvalgte målgrupper. (O1) Utvikle biblioteket som møteplass, litteraturformidler og kulturaktør gjennom en arrangementsrekke til voksne. (O3) 25

26 Enhet familie og helse Enhetsleder Brynhild Belsom Tjenestene enheten tilbyr er under press som følge av befolkningsvekst og økte forventninger til tjenestetilbudet fra sentrale myndigheter og barn, ungdom og familiene deres. Enheten har et særlig ansvar for å bidra til tidlig innsats og forebygging, og arbeider samlet med å tilby valgte gruppetilbud. Hovedfokus blir å videreutvikle dagens tilbud utfra de strategier som er valgt og med de ressursene man har, balansert opp mot den daglige driften av tjenestene. Dagens lokaler er i liten grad tilpasset endrete krav, og det blir viktig å bidra aktivt inn i arbeid med sentrumsutvikling Fjerdingby for å sikre lokaler som gir god ressursutnyttelse. Utviklingsområder Bidra i utviklingen av et godt tjenestetilbud til en økende befolkning i Fjerdingby sentrum, Ravinen kultur- og familiesenter (T1, T2, T3, U1, O1, O2, O3) Bidra til tilpasning av tjenestetilbudet til økt investeringsnivå, bla gjennom å sikre gevinstrealisering ved god utnyttelse av digitale systemer (T1, O1) Bidra inn i arbeidet med kapasitetsvurdering innenfor helse og omsorg, for å sikre bærekraftig areal og bemanning (T1, T3, O1) Implementere og videreutvikle rutiner for arbeidet med barn som pårørende (T1, T3, O2) Bidra til en meningsfull og aktiv hverdag for alle i skole/jobb/fritid (T2, T3, O3) Revidere beredskapsplan for helse og omsorg (T1) Gjennomføre en evalueringprosess av PPT som inkluderer bruk av aktiv brukerdialog (T1, T3, O1) Tilrettelegge for og delta aktivt i kompetanseheving i regi av SafiR på rusforebyggende arbeid i samarbeid med Kompetansesenter for rus-øst (T1, T2, T3, O2) Bidra til realisering av utviklingsområder på skole/barnehageområdet (T3, T1, O1) Videreutvikle tverrfaglige møtearenaer med tanke på gode avklaringer av brukers beste (T1, O1, O3) Kjerneoppgaver Helseadministrasjon. Kommuneoverlege, fastlegeordningen og fysioterapeuter med kommunal hjemmel. Miljørettet helsevern. Forebyggende helsetjenester m barnefysioterapi. Barneverntjenesten. PP-tjenesten. Flyktning- og inkluderingstjenesten. Lederansvar SafiRutvalget. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Endring pga overføring av voksenfysio-, ergoterapiog hjelpemiddeltjenestene til THO. Årsverk * 2018** 65,9 66,0 63,0 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 4,8 % 5,4 % 5,0 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall aktive saker i PPT Antall barn i tiltak i barnevernet Andel med fullført introprogram som er i jobb/utdanning Antall brukere barnefysioterapi Antall fødsler Antall med fastlege i Rælingen 26

27 Nav Nav-leder Daniel Berg-Hansen Rælingen har inneværende år hatt en ledighet noe lavere enn i fylket for øvrig og vesentlig lavere langtidsledighet. Sosialhjelpsutgiftene er redusert og det er færre på helserelaterte ytelser. For 2018 vil videre kompetanseutvikling av medarbeiderne, samt mer tverrfaglig samarbeid på tvers i kommunen være fokusområder. Utviklingsområder Kompetanseutvikling (O2) I 2017 har kontoret hatt en 50 % stilling til å drive kollegaveiledning, med fokus på veiledningskompetanse. Gjennom dette arbeidet er det avdekket områder som vil kreve videre opplæring, noe som vil igangsettes i Tverrfaglig samarbeid. (T1, T2, T4, O1, O3) 2.1 Nav og kulturenheten vil jobbe videre for å sikre at barn av lavinntektsfamilier får tilbud om aktivitet. 2.2 Nav og avdeling psykisk helse og avhengighet vil videreutvikle samarbeidet knyttet til flere brukergrupper, samt tiltak som fremmer helhetsforståelse og god organisasjonskultur. 2.3 Nav og organisasjonsenheten vil jobbe for å sikre god arealutnyttelse av eksisterende lokaler for servicetorg og Navs mottak. 2.4 Prosjekt helhetlig oppfølging av ungdom i Rælingen (HOUR) ledes av Nav og vil implementeres i Dette innebærer nye rutiner og arenaer for samhandling internt i kommunen, i tillegg til et tettere samarbeid med oppfølgingstjenesten og Skedsmo videregående skole som knutepunktskole i regionen. 2.5 Nav Rælingen har igangsatt nettverk på Nedre Romerike for markedsveiledere som jobber direkte ut mot næringslivet. Dette vil være et fokusområde i 2018 der man ønsker å tilby bedrifter helhetlige og koordinerte Nav-tjenester på tvers av kommunegrensene. Kjerneoppgaver Navs hovedoppgave er å bidra til at Rælingens innbyggere kommer i arbeid. Nav bistår brukere med råd, veiledning og informasjon om de ulike velferdsordningene hvor ansvaret er fordelt mellom Rælingen kommune og staten. Arbeidet er regulert i Nav-loven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, folketrygdloven, m.fl. Enhetens veiledere skal samarbeide med brukere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere, slik at flest mulig kan komme i arbeid og aktivitet og bli selvhjulpne. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 15,2 15,2 15,2 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 10,5 % 12,9 % 5,0 % * 1. halvår 2017 Nøkkeltall Utvikling i månedlig utbetaling av sosialhjelp Organisasjonsutvikling (T1, O1) 3.1 Nav har fokus digitalisering og som verktøy for tjenesteutvikling og gevinstrealisering og vil i 2018 innføre flere nye verktøy som vil bedre kommunikasjonen med brukere og gi de ansatte mer tid til brukerkontakt. 3.2 Kontoret vil i 2018 ha fokus på aktivitet og kosthold som en viktig utvikling av HMS-arbeidet. 27

28 Enhet for hjemmebaserte tjenester Pleie- og omsorgsleder Cathrine Pedersen Mer komplekse og tidkrevende oppdrag for sykepleiertjenesten i hjemmesykepleien, samt flere tiltak med 1:1 bemanning på hele eller deler av døgnet. Lognsdalen døgnbemannede boliger (Tidligere Norumlia og de kommende boliger for mennesker med rusavhengighet) skilles ut som egen avdeling fra psykisk helse og avhengighet. Flere tidkrevende og komplekse enkeltsaker i avdeling psykisk helse og avhengighet, særskilt i psykologtjenesten (psykisk helsetjeneste) Det er behov for å øke aktivitetstilbud for flere brukergrupper blant annet ved at aktivitet integreres mer i tjenestene som individuelle tilpassede tiltak. Økt behov for gruppetilbud for flere brukergrupper (KID, KIB, pårørendeskoler, samtalegrupper m.m) Utviklingsområder Videreutvikle enhetens organisasjon som følge av anbefalingene fra prosjekt helhetlig ledelse (O1, O2, O3) Opprettholde høyt fokus på arbeidsnærvær og arbeidet med sykefraværsoppfølging (01, O2, O3) Videreutvikle tjenester i dagens bygg og planlegge drift av tjenester i nytt bygg i Lognsdalen døgnbemannede boliger (O1, O2, O3, T1, T2, T3, T4, T5) Utvikle system for kartlegging og oppfølging av brukere med ernæringsmessig risiko (T1, T2, T3, O1) Styrke samhandling med pårørende og frivilligheten som en ressurs for bruker (T1, T4, O1, O3) Kjerneoppgaver Hjemmebaserte tjenester som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, demensteam, kommunale utleieboliger med og uten fast bemanning, heldøgnbemannede omsorgsboliger, trygghetsalarmer, bistand og 1. linje-behandling innen psykisk helse og rus. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 66,0 82,7 90,4 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Økning i hjemmesykepleien som følge av aktivitesøkning, oppbemanning i Lognsdalen i henhold til plan og to nye tilskudds finansierte stillinger i psykisk helse og avhengighet (ROP konsulent og psykolog) Sykefravær * 2018** 6,4 % 7,5 % 7,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall * 2017 Andel høgskole 30,8 34,1 36,5 Andel fagskole 44 41,2 43,8 Andel ufaglærte 24,2 24,7 19,7 Avvik KKS Avvik Profil Aktive vedtak : Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Trygghetsalarm Multidose Booppfølgertjenesten Ambulerende psyk Psykisk helsetjeneste Rustjenesten/ROP Demensteam 78 *Gjort noen korrigeringer ift tallene fra 2. tertial grunnet nye opplysninger Tallene for aktive vedtak beskriver det faktiske antallet aktive vedtak per for 2015 og 2016, samt tallet for aktive vedtak per 2 tertial for Antall som har mottatt tjenester gjennom året er høyere, da det er en rullering. Avsluttede vedtak er ikke med i disse tallene. 28

29 Institusjonstjenester Pleie- og omsorgsleder Grethe Lid Institusjonstjenesten yter tjenester med god kvalitet, men til en noe for høy kostnad. Tjenestene er organisert med personorientert omsorg som sikrer brukermedvirkning. Det blir lagt stor vekt på samarbeid med pårørende. Ahus skriver ut sykere og flere uavklarte pasienter til institusjonstjenesten. Etiske dilemma knyttet til hvor aktiv behandlingen skal være blir overlatt til kommunen. Dette øker spesielt presset på lege, sykepleiere og behov for utstyr og medisiner. Løvenstadtoppen har 32 plasser i nytt bygg på Løvenstadtunet. Avdelingen er stor og er fordelt på to etasjer i fire grupper med brukere som har omfattende behov knyttet til kognitiv svikt/demens. Vi vil vurdere om avdelingen skal deles i to. Økende andel eldre personer med psykisk sykdom, rusproblemer og alvorlig somatisk sykdom har hatt behov for korttidsopphold etter Ahus. Dette utfordrer avdelingene med flest eldre over 80 år. Utviklingsområder Høyere prioritering av ressursene til brukere på korttidsopphold i institusjon ved Løvenstadtunet og Fjerdingby omsorgssenter med forventningsavklaring, brukerdialog og tverrfaglig samarbeid for å sikre effektive opphold (T1, O1) Ernæring innenfor eldreomsorgen har betydning for både trivsel og funksjonsevne. Fjerdingby omsorgssenter skal på samme måte som Løvenstadtunet øke fokuset på ernæring ved å flytte middagsmåltid og innføre lunsj (T2) Videreutvikle samarbeidet med frivillige, nærmiljøet og pårørende (T1, T5) Rekruttere, beholde og øke kompetansen til medarbeidere (T1, O2) Videreutvikle ansattes rolleforståelse og potensialet i «ledelse helt ut» der vi også skal se på størrelsen til Løvenstadtoppen (O1, O3) Øke nærværet blant ansatte (O2, O3) Kjerneoppgaver Drift av Løvenstadtunet med institusjonsplasser for brukere med somatisk sykdom, kognitiv svikt/demens, produksjonskjøkken, dagsenter, vaskeri samt drift av Fjerdingby omsorgssenter med mottakskjøkken, langtids og korttidsplasser/rehabiliteringsplasser, dagsenter, vaskeri og transport av dagsenterpasienter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 113,6 115,0 113,8 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** 9,0 % 10,2 % 8,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall institusjonsplasser Antall korttidsopphold og avlastningsopphold Antall brukere på dagsenter Avvik i Kvalitetslosen Avvik i Profil Andel høyskoleutdannede Andel fagarbeidere Gjennomsnitt medarbeidertilfredshet Gjennomsnitt bruker/pårørendetilfredshet 29

30 Enhet tilrettelagte tjenester Enhetsleder Siv Feie Stevenson Det er beregnet vekst med ca 15 nye ressurskrevende tjenestemottakere ved henholdsvis aktivitetssenteret og boligene innen Det er gjennomgående god kvalitet på tjenestene, som er organisert med fokus på brukernes ressurser og brukermedvirkning. Enheten har brukere og pårørende med høye forventninger, samtidig som det er behov for å utnytte ressursene bedre, samt også yte mer fleksible tjenester. Tjenestene ovenfor utviklingshemmede møter krav om å ha færre ulike tjenesteytere rundt brukeren, samt redusere antall personer som har dispensasjon fra utdanningskrav ved vedtak om bruk av tvang. Behov for flere egnede ansatte med formell kompetanse, og beholde kvalifiserte, aktive medarbeidere med god rolleforståelse. Det er stadig behov for videreutvikling i hensiktsmessig bruk av fagprogrammer, samt prøve ut velferdsteknologi. Utviklingsområder Tilpasse drift til endrede og nye brukerbehov, gjennom fagutvikling, forventningsavklaring, brukerdialog, tverrfaglig samarbeid, avklaring av grensesnitt og god disponering av ressurser (O1) Øke kapasiteten ved å overføre avlastning fra Buholen boliger og etablere 3 nye heldøgnsplasser ved Løvenstadvegen boliger, opprette ambulerende team ved Hauger boliger, samt utrede ytterligere utbyggingsmuligheter av boliger og lokaler til dagaktivitet (O1) Realisere potensialet i samling av dagtilbudene Ressurssenteret, Roas, og Rælingen aktivitetssenter i en felles avdeling i Dovrebygg (O1, T1, T5) Bidra til et mer differensiert og meningsfullt dagaktivitetstilbud i samarbeid med Aktivum, Nav, psykisk helse og frivillige (O1, T1, T5) Rekruttere, beholde og øke andel formelt kvalifiserte medarbeidere, samt utnytte kompetansen bedre på tvers i organisasjonen til brukers beste (T1, O2) Videreutvikle ansattes rolleforståelse og potensialet i «ledelse helt ut» (O1, O3) Øke nærværet blant ansatte (O2, O3) Digitalisering og videreutvikling i bruk av velferdsteknologi (O1) Kjerneoppgaver Bo- og miljøarbeidertjenester og avlastning tilknyttet boliger for utviklingshemmede, samt dagaktivitetstilbud for ulike brukergrupper ved Ressurssenteret, Roas og Rælingen aktivitetssenter. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 95,0 95,0 104,1 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Volumøkning / nye og endrede vedtak høst 2017 og oppbemanning i forbindelse med ferdigstillelse av byggetrinn 2 ved Løvenstadvegen boliger mars 18. Sykefravær * 2018** 8,2 % 9,1 % 8,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Avvik i Kvalitetslosen Avvik i Profil Truende episoder per årsverk Andel høyskoleutdannede Andel fagarbeidere Gjennomsnitt medarbeidertilfredshet Gjennomsnitt bruker/pårørendetilfredshet Boliger - vedtak per tjeneste: Kjøp / miljøarbeidertjenester / barnebolig / avlastning. Aktivitetssenter lovhjemlede vedtak Aktivitetssenter kommunale vedtak Roas kommunale vedtak Roas Nav deltakere per måned Ressurssenteret gjennomsnitt besøkende 30

31 Tjenestekontoret for helse og omsorg Enhetsleder R. Victoria Frogner Michelsen Fra ble fysio- og ergoterapitjenesten en del av enheten og enhetens organisatoriske struktur ble samtidig endret. Enheten er nå delt i to avdelinger i tillegg til stab: avdeling for mestring og rehabilitering og avdeling for helse, omsorg og bolig. Det er generelt stort trykk på de 42 tjenestetypene enheten saksbehandler samt de tjenester enheten drifter. Det kommer kontinuerlig nye krav til arbeidet gjennom lovendringer, rundskriv, retningslinjer, veiledere og planer. Dette skaper større forventninger til kommunens tilbud samtidig som det er utfordrende å implementere endringene i dagens ordinær drift. Det medfører flere oppgaver som skal utføres, flere faktorer som skal vurderes i hver enkelt sak, økt sikring av kvalitet og kontroll, mer medvirkning fra innbyggerne underveis og et økt tverrfaglig samarbeid i både kartlegging og videre oppfølging. Det tar mer tid, men vi kan anta at det fører til mer treffsikre og langsiktig bærekraftige tjenestetilbud, som gir gevinst for både innbyggere og kommune. Økt digitalisering ses som et godt virkemiddel for å frigjøre ressurser, men dette er samtidig et langsiktig arbeid. For å sikre bærekraftig utvikling på helse- og omsorgsfeltet ses det som nødvendig å istandsette den enkelte, både innbygger og arbeidstaker, ovenfor de utfordringer som skal håndteres. Det har over tid vært lang ventetid på tjenesten ergoterapi. Det er vanskelig å rekruttere og beholde ergoterapeuter i små stillinger. I fysioterapitjenesten må flere oppgaver som ville vært helsebevarende for enkeltgrupper prioriteres bort. Det gjennomføres kortere treningsøkter og flere pasienter må inn i gruppetiltak selv om nytteeffekten hadde vært større i 1-1 behandling. Egenbetaling for fysioterapitjenester skal innføres. Konsekvensene er usikre ift. om innbyggere med rehabiliteringsbehov velger det bort grunnet økonomi. Utviklingsområder Sikre god ressursbruk ved å benytte nye arbeidsformer og implementere organisatoriske endringer i enheten (O1, T1, T2) Videreutvikle og forankre arbeidet med et helhetlig ressurs- og mestringsfokus i møte med bruker og pårørende (T1, T2, T4, T5) Videreutvikle kommunens boligsosiale arbeid gjennom deltagelse i kommuneprogrammet (T1, T2, O1, O3) Kjerneoppgaver Enheten behandler alle søknader om helse- og omsorgstjenester samt alle typer kommunale utleieboliger. Vedtaksmyndighet og budsjett er tillagt den enhet som drifter tjenestene. Enheten drifter selv tjenestene fysio- og ergoterapi, hjelpemiddeltjenester, støttekontakt, avlastning, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn og innsatsteam. Tjenestekontoret innehar rollen som kommunens koordinerende enhet i tillegg til overordnet systemansvar for boligsosialt arbeid og fagsystem knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Økning grunnet organisatoriske endringer. Årsverk * 2018** 15,5 16,0 32,5 * 2. tertial 2017 ** Planlagt bemanning 2018 Økning grunnet organisatoriske endringer inkl. avdelingsledelse (9,05+0,5) og overgang til avlastere som faste ansatte (5,3). Videre er det 0, årsverk økning i ergoterapiressurs fra henholdsvis og samt 0,5 årsverk ressursøkning saksbehandling helse-og omsorgstjenester fra I tillegg kommer 16,1 årsverk oppdragstakere. Sykefravær * 2018** 1,8 % 5,8 % 3,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Antall behandlede saker Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Antall individuelle planer/ koordinator Fakturerte overliggerdøgn Ahus Antall husstander på venteliste kom. utleiebolig u/tj. Antall på venteliste for opphold i sykehjem Tydeliggjøre enhetens ansvar som koordinerende enhet, samt bidra til videreutvikling og bedre koordinering på tvers av fag og enheter (T1, T3, O1, O3) Utvide bruken av eksisterende digitale verktøy (T1, T4, T5, O1, O2) 31

32 Kommunalteknikk Kommunalteknisk sjef Arve Weng Enheten har et bredt ansvarsområde og er involvert i mange gjøremål, og det ses på som nødvendig å forbedre informasjonen om disse ut til innbyggerne. For å videreutvikle tjenestene og informasjonen om disse, ønsker enheten også en tilbakemelding fra innbyggerne gjennom en brukerundersøkelse. Brukermedvirkning er viktig for en best mulig tjenesteyting, og enheten ønsker å jobbe videre for å videreutvikle dette. Enheten har arbeidet en mal for prosjekter, men i og med at prosjektporteføljen vokser, ses det på som nødvendig at disse malene videreutvikles og at det jobbes videre for enda bedre rapporteringsrutiner. For å sikre en best mulig leveranse av tjenester er det nødvendig med et kontinuerlig arbeid rundt organisering. Det ses derfor på som hensiktsmessig at dette arbeidet fortsetter. I tråd med kommunens arbeid med miljøoppfølging vil kommunalteknisk enhet revidere miljøoppfølgingsplanen for anlegg. Utviklingsområder Informasjon og kommunikasjon Brukermedvirkning/brukerundersøkelse Prosjektoppfølging og rapportering Organisering Revidere kommunalteknisk miljøoppfølgingsplan Kjerneoppgaver Enheten har hovedansvar utvikling og ivaretagelse av kommunens infrastruktur og alle kommunale uteområder. Enheten har ansvar for utvikling, prosjektering og gjennomføring investeringsprosjekter, drift og vedlikehold av kommunale veier, gang- og sykkelveger, veilys, vann og avløp, idrettsanlegg og friluftsområder, renovasjon, samt budsjettansvar for brann- og feievesenet og eiendoms- og tilknytningsgebyrer. Enheten har også ansvar for kommunens vilt- og fiskeforvaltning. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** 24,2 27,2 * 2. tertial 2017 Sykefravær * 2018** 4,4 % 0,7 % 2,5 % * 1. halvår 2017 ** Mål for sykefravær 2018 Nøkkeltall Vannforbruk Levert avløp Antall ileggelser Antall besøkende til friluftsområder Antall henvendelser på veienmin 32

33 Utbyggingsservice Plan- og bygningssjef John Hage Gjennom flere år er det lagt ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for vekst av kommunen. Prognosene viser at veksten, både i Rælingen og i regionen for øvrig, vil vedvare i årene fremover. I det vesentligste har utviklingen av nye boområder foregått i Smestad/ Hektnerområdet. Både overordna føringer og kommunens egne planer legger opp til at veksten i fremtiden skal foregå nord i kommunen. Plan for utvikling av boligområdene i Hansefellåsen og for sentrumsutviklingen på Fjerdingby vil gi økt boligtilbud i det området som i regional plan for areal og transport er utpekt som prioritert tettsted i Rælingen. Utvikling av arealer som ligger inn mot Lillestrøm og av arealer sentralt på Løvenstad er prioriterte planoppgaver i perioden. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er definert i plan- og bygningsloven 2-1 og tilhørende kart- og planforskrift. DOK er geografiske data som er tilrettelagt som et egnet kunnskapsgrunnlag for behovene i plan- og bygningsloven. Kommunen har ansvar for å velge ut de datasettene som skal inngå og kommunen er ansvarlig for å tilgjengelig gjøre de digitale dataene for andre brukere. DOK skal bidra til et forbedret faktagrunnlag noe som vil være med på å øke rettssikkerheten og bidra til likebehandling av innbyggerne, forslagsstillere og tiltakshavere i kommunens saksbehandling. Et korrekt faktagrunnlag forutsetter oppdaterte data og følgelig bedre beslutningsgrunnlag. Utviklingsområder Forankre en felles forståelse mellom administrasjon og folkevalgte om hva som skal vektlegges ved vurdering av fortettingsprosjekter (U1) Tilrettelegge DOK-datasettene (Det Offentlige Kartgrunnlaget) for bruk i kommunens kartløsninger (O1) Kjerneoppgaver Utbyggingsservice har ansvaret for saksbehandling og utredningsarbeid etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjoneringsloven, forurensingsloven m.m. Etter delegert fullmakt fra kommunestyret utøver enheten myndighetsoppgaver på vegne av rådmannen. Sentrale oppgaver er behandling av bygge- og delesaker og planer i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, samt gjennomføring av oppmålingsforretninger ved etablering av nye eiendommer. Andre viktige oppgaver er løpende ajourhold av kommunens kartbaser og offentlige registre. Enheten har også budsjett- og oppfølgingsansvar for Regionkontor landbruk. Økonomi 2017* 2018 Budsjett * Justert budsjett ved 2. tertial 2017 Årsverk * 2018** * 2. tertial ,6 14,6 14,6 ** Planlagt bemanning 2018 Sykefravær * 2018** * 1. halvår ,7 6,4 3,2 ** Mål for sykefravær

34 Prosjektsider 34

35 Rehabilitering kommunale bygg Prosjektansvarlig Terje Dalgård Det er i 2017 gjennomført en revisjon av tilstandsrapporten. Det estimeres et etterslep på 250 millioner kroner, justert for bygg som er planlagt utfaset/solgt/revet. Kvalitetsnivået og kostnad er satt i forhold til å bringe bygget tilbake i den stand det er bygget i. Det er ikke estimert kostnader i forhold til lå bringe bygge opp til dagens standard, det ville blitt en uhensiktsmessig høy kostnad. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Den årlige bevilgningen skal finansiere investeringstiltak knyttet til behov avdekket i tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten skal brukes som underlag for å utvikle en vedlikeholdsplan for alle kommunale bygg. Prosjektet baserer seg på en nøktern årlig rammebevilgning. I forhold til nivå på vedlikeholdsetterslep er det ikke mulig å hente inn alt etterslepet gjennom denne bevilgningen, men det vil også være enkelt prosjekter som vil hente inn vedlikeholdsetterslep. Fremdrift Det er gjennomført en revidert tilstandsrapport i 2017, denne vil danne grunnlaget for en vedlikeholdsplan som skal utarbeides i Denne planen vil igjen prioritere bygg og arbeid som skal utføres. Etterslepet på bygg rangert etter estimert kostnad ser slik ut: - Rådhuset - Løvenstadtunet - Sannum barnehage - Løvenstad barnehage - Marikollen ungdomsskole - Sentralverksted - Rud skole Rangeringen er i forhold til total kostnad, hvor størrelsen på bygget er en viktig faktor. Rangeringen viser ikke nødvendigvis hvilket bygg som er i dårligs forfatning. 35

36 Funksjonsendring kommunale bygg Prosjektansvarlig Terje Dalgård Kommunens tjenester utvikler seg over tid og krever større fleksibilitet i bygningsmassen. Dette innebærer at det er et løpende behov for å foreta mindre funksjonsendringer i byggene til enhver tid. Midlene i rammebevilgningen skal finansiere enkeltprosjekter, samt forprosjekter før man definerer og beregner dette som frittstående prosjekter. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Fremdrift Behov for tilpassinger vil i 2018 bli rangert etter behov, og det vil jobbes etter denne listen. 36

37 Rehabilitering leiligheter Prosjektansvarlig Terje Dalgård De kommunale leiligheter vedlikeholdes og renoveres regelmessig på bakgrunn av til dels stor slitasje. Prosjektet baserer seg på en årlig rammebevilgning, som er beregnet ut ifra en forventet frekvens på renovering hvert 10. år. Oppussing kommer i tillegg og følger av utskifting av beboere. Pr 2. tertial 2017 forvaltet og driftet vi 213 egne gjennomgangs boliger/utleieleiligheter med og uten tjenester. 100 enheter av disse inngår i formålsbyggene sine drift- og vedlikeholdsbudsjetter, I tillegg komme forvaltningen av fremleieobjekter og 7 boenheter med tildelingsrett. Det vil si: Enheter som eies av utleiere, men som disponeres av kommunen. Enhetene er finansiert via Husbanken, og gir oss en tinglyst leierett på 20 år. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Ultimo 2017 er det registrert ca. 10 boliger som trenger renovering. De fleste av disse knytter seg til tids ubestemte leiekontrakter, og hvor beboer har bebodd samme leilighet i mange år. Fremdrift Eiendom og de ulike fagtjenestene som disponerer ulike boliger samarbeider om oppfølging av boligene via hjemmebesøk og oppfølging ved inn og utflytting. Samarbeidet består bl.a. i at boligen og beboeren får besøk fra eiendomsenheten, og den fagenhet som disponerer boligen. På den måten avdekkes ulike feil og mangler, som har betydning for forvaltningen av boligene, driften og vedlikeholdet. Målet er at vi skal befare alle typen boliger minst en gang pr. år. Hyppigere besøk vurderes fortløpende. I tillegg kommer at vi ved alle nye innflyttinger pusser opp og istandsetter alle enheter til normal nøktern standard. Tilstandsvurderinger som blir foretatt ved besøk i boligene avdekker ulike feil og mangler som krever utbedring av ulik art og omfang. Det som er vanlig er at omfattende renovering av boligen først iverksettes når kontrakten opphører og beboer flytter ut. Årsaken er at omfattende renovering er komplisert og fordyrende, når beboer oppholder seg i leiligheten. Arbeidet med fokus på botid, hvor man tilstreber å få kommunale leietakere videre til egen bolig, eller ut i det private leiemarkedet, letter imidlertid tilgangen til boligen for utbedringer og renoveringer. 37

38 Boligsosial virksomhet Prosjektansvarlig Terje Dalgård Bevilgningen går til bosetting av flyktninger og i tillegg kommer behovet for boliger tilknyttet boligsosial handlingsplan for øvrige innbyggere, som får vedtak om kommunal bolig. Målet er å innfri seks måneders fristen etter vedtak om bolig. Økonomi Kostnad Momskomp 0 Inntekt Netto Mulighetene for å leie i det private markedet vil redusere vårt behov for å kjøpe egne leiligheter. Fremleie av bolig behovsprøves i hver enkelt tilfelle og benyttes der hvor f.eks. innleie av enebolig er et riktig virkemiddel. Dette på grunn av ulike kvaliteter og muligheter som frittliggende eneboliger gir og innehar av fasiliteter, kontra leiligheter. Antall kjøp og innleie av boliger avhenger av sammensetningen av familier og enslige. Videre vil andelen enslige mindreårige som bosettes avhenge av tilgangen på fosterhjem og andre ytelser som kreves. En faktor som det knytte seg noe usikkerhet til, er antall familiegjenforeninger i løpet av 2018 Fremdrift Bevilgningen i 2018 er basert på erstatning for to hus som blir revet i forbindelse med sentrumsutvikling på Fjerdingby, mens det fra 2019 er lagt inn en vekst i antall boliger i forhold til kommunens befolkningsprognoser. Kjøp, privat leie og fremleie gjennomføres fortløpende i samarbeid med fagenhetene. Sammen med tjenestene har vi som mål å frigjøre kapasitet ved å få beboere ut i det private markedet (redusere botiden) samt selge leiligheter til beboer for på denne måten å finansier nye boliger. Fagenhetene i samarbeid med eiendomsenhet jobber målrettet for å innfri til at begrepet «midlertidig» bolig blir oppfylt. Vi ser utfordringer med anskaffe mindre leiligheter til enslige, som er en voksende gruppe.. Dette skyldes at boligsammensetningen i Rælingen i alle hovedsak er leilighet, i størrelse og inndeling er tilpasset familier 38

39 IKT systemer Prosjektansvarlig Ben Marius Lundberg Rælingen kommune er vertskommune for samarbeidet Øyeren IKT, sammen med kommunene Fet og Enebakk. Disse tre kommunene forsøker å etablere en felles IKT-plattform der samarbeid og gevinstrealisering er viktige elementer. Investeringene som foretas på bakgrunn av bevilgningen følger en prioriteringsliste. Budsjett blir bevilget gjennom rammebevilgninger i handlingsprogrammet, og ved avslutning av prosjekter blir nettokostnadene disponert fra rammen. Fremdrift Skole: Utvidelse av trådløst nettverk på skolene på grunn av manglende kapasitet. Barnehage: SmartBoard til barnehagene Sannum, Heimen, Lilleborg, Torva og Blystadlia, som et ledd i en bedre overgang fra barnehage til skole. Helse og omsorg: Digital vaktbok med tilhørende app, nytt fagsystem for PPT og arkivkjerne for sikker elektronisk arkivering for PPT. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Prosjekter Digitalisering Skole 600 Barnehage 300 Helse og omsorg 540 Økonomienheten 430 Nav / Kulturenheten 250 Eiendomsenheten 120 Totalt Driftskonsekvens Digital vaktbok inkl. app: ,- BI-løsning: ,- Avstemningsmodul: ,- Nytt fagsystem PPT: ,- Nytt tidsregisteringssystem: ,- Økonomienheten: Avstemningsmodul, tidsregistreringssystem og BI-løsning. NAV og Kulturenheten: Utvikling av en «Rælingsapp» som sikrer effektive og gode tjenester for innbyggerne i kommunen. Eiendomsenheten: Løsning for internkontroll ved bygg i kommunen, basert på nettbrett. 39

40 Velferdsteknologi Prosjektansvarlig Ben Marius Lundberg Helse og omsorgstjenesten i kommunen står foran store utfordringer i årene som kommer. Utviklingen går mot at vi blir flere eldre og færre yngre i befolkningen. Eldre lever stadig lenger, og behovet for tjenester øker med alderen. Det er også en økning i andre grupper som mottar tjenester. Antall ansatte i helse og omsorg vil ikke kunne økes i takt med det økte behovet for tjenester vi ser for oss i fremtiden. For å møte disse utfordringene, må vi finne nye måter å jobbe på. Viktige satsingsområder er forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Det må sees på organisering av tjenestene, nye arbeidsformer og nye tiltak. Velferdsteknologiske løsninger kan være et viktig bidrag i dette. Investeringene som foretas på bakgrunn av bevilgningen følger en prioriteringsliste. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Prosjekter Digitale trygghetsalarmer: 250 Alarmsystemer Dovre og Buholen: 230 Mobil omsorg: 50 Driftskonsekvens Årlig vedlikehold alarmsystemet ,- Årlig lisens på mobilabonnement: ,- Budsjett blir bevilget gjennom rammebevilgninger i handlingsprogrammet, og ved avslutning av prosjekter blir nettokostnadene disponert fra rammen. Fremdrift Prosjekter: Digitale trygghetsalarmer og andre alarmer. Delprosjekt i nasjonalt velferdsteknologiprogram. Alarmsystemer Dovre og Buholen. Utvidelse av mobil omsorg. 40

41 Øyeren IKT Prosjektansvarlig Finn Borge Prosjektet dekker forbedringstiltak for å sikre robust og stabil drift samt forbedring av brukeropplevelsen. I tillegg er det løpende nødvendig med utskiftinger og oppgraderinger i normal IT-drift. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Samtlige prosjekter er samarbeidsprosjekter med Fet og Enebakk. 41

42 Idrett og friluftsliv Prosjektansvarlig Arve Weng Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt 14. juni 2017 og danner grunnlaget for investeringer til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen har ikke tilhørende budsjett, bevilgninger gjøres derfor hvert år gjennom rammebevilgninger via kommunens handlingsprogram. Det gjøres også separate bevilgninger til prosjekter knyttet til kommunedelplanen. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Likeledes er man avhengige av tilskudd fra spillemidler årlig. Årlig prioritering av tiltak fra kommunedelplanen gjøres gjennom egen politisk sak om spillemidler. Denne saken går til kommunestyret gjennom komité for kultur og nærmiljø. Det er utarbeidet et foreløpig handlingsprogram for spillemiddelsøknader per år med utgangspunkt i kommunedelplanens tiltaksdel. Denne oppdateres i tråd med årlig politisk sak om spillemidler. Fremdrift Det ligger tiltak i kommunedelplanens tiltaksdel som overstiger årlige rammebevilgninger. Dette gjelder spesielt større investeringer som skifte av kunstgress på to 11 er-baner og to 7 er-baner, samt den planlagte kunstgressbanen på Nordby. Når disse tiltakene må gjennomføres innenfor samme rammebevilgning, vil det føre til at andre tiltak ikke kan bli gjennomført som planlagt. RKs eierskap i utvikling av Marikollen idrettspark vil være knyttet til tiltak med parkeringsplasser, langrennsarena, turvei til Ramstadsjøen, oppdemming av Fjerdingbyputten og turveiene til og fra Blystadlia. RSK vil utvikle alpinanlegget, men bakker, lys, snøproduksjon og heiser. Tippavgift, spillemidler og dugnad vil være deres viktigste kilde til finansiering. 42

43 Vann og avløp Prosjektansvarlig Arve Weng Grunnlag for investeringer til vann og avløp er «Hovedplan vann og avløp ». Hovedplanen er et lokalt styringsdokument for Rælingen kommune, og skal gi føringer for et målrettet arbeid for å nå kommunens mål innen områder som vannforsyning og miljø, samt oppfylle overordnede myndigheters krav til vannforsyningssystemer og et renere vannmiljø. Målene for planperioden frem til 2016: - Vanntapet reduseres til 25 %. - Redusere innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet slik at brutto spesifikk avløpsmengde levert til NRA IKS reduseres med 16 %. - Optimalisere overvåking og driftsrutiner. Særlig i arbeidet med reduksjon av vanntapet og reduksjon av innlekking på avløpsnettet, er investeringene vesentlig. I denne sammenheng som rehabilitering av eksisterende ledningsnett. I perioden fra legges det opp til noe reduksjon i rehabilitering. Men investeringene øker som en konsekvens av utbygging i kommunen. Det gjelder i all hovedsak på avløp. Fremdrift Rehabilitering på vann og avløpsnettet skal være en jamn aktivitet med jamn årlig utskifting. I tillegg kommer større avløpsprosjekter som en konsekvens av utbygging. Når disse prosjektene blir igangsatt vil i stor grad være avhengig av kommende utbygging. Derfor kan de aktuelle prosjektene utsettes i påvente av nærmere avklaring om utbygging. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Sorenskriveren Fase 1. Prosjektet er som planlagt ferdigstilt i Sorenskriveren Fase 2. Tidligfasen er igangsatt, gravearbeidene starter vinteren Øvre Aamodt Fase 3. VA arbeidene er igangsatt, prosjektet har tatt lengre tid enn forventet ved tilknytning mot Blomstervegen. Avsluttes Øvre Aamodt Fase 4. Oppstart forskjøvet oppstart til Ny SP fra PA15. Prosjektet ble fremskyndet pga utbyggingstakten. Gravearbeidene i Nitelva er 95% ferdig. Forventet avsluttet Ny PA15. Tidligfase er igangsatt høsten Oppstart av gravearbeidene høst

44 Vei og veilys Prosjektansvarlig Arve Weng Hovedplan vei og veilys er Rælingen kommune sitt hoveddokument for vei og veilys i kommunen. Planen skal være et verktøy for bygging og drift av vei og veilys i kommunen. Planen skal gi informasjon om mål og målsettinger innenfor fagområdet, og gi et faglig grunnlag for kommunes investeringer på vei og veilys i planperioden. Dokumentet skal være faglig forankret mot tilgrensende planer. Hovedplan vei og veilys er i utarbeidet i samråd med Hovedplan for vann og avløp, med tanke på å oppnå et best mulig utnyttelse og resultat av kommunens innvesteringer på det kommunale veinettet og vannog avløpsanlegg. Fremdrift Måling av umålte veilysanlegg. Det er satt opp 3 målerskap i Kommunens målsetting er nådd ved å måle ca. 95% av kommunal veibelysning. For resterende belysning vil det bli søkt om fritak for måling, da kostnadene vil forløpe seg til uforholdsmessige store. Ulleråsen. Arbeidene med opparbeidelse av vei er i sluttfase, noe gjenstående arbeid på vei. Veibelysning for området er allerede ferdigstilt og overtatt av kommunen. Vegbelysning. Det er byttet ut 90 veilysarmaturer til LED-armaturer i 2017.Det er byttet ca meter med blanktråd. Tomtervegen-Nordbyvegen Tomtervegen er frest og dypstabilisert. Asfalt er lagt på vei og fortau. Det er oppstartet forundersøkelser i Nordbyvegen. Prosjektet er utsatt grunnet arbeidene i Tomtervegen. Møllervegen På grunn av store problemer med overvann og utglidning av vei er det igangsatt arbeider med overvann og grøfter. Arbeidet er ferdigstilt. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Ullervegen Prosjektet er ferdigstilt. Veien er blitt rehabilitert med dypstabilisering som er en kostnadseffektiv metode. Veien er ferdig asfaltert. Kirkevegen parkeringsareal. Utvidet parkeringsareal ved Rælingen kirke i forbindelse med reguleringsplan for området ved Kirkevegen. Forarbeider og grunnerverv er igangsatt. Akutte småprosjekter. Små investeringsprosjekter som ved akutte hendelse kan iverksettes. Hammarsvegen. Veien er asfaltert fra Kirkevegen frem til Hammarstoppen. Videre arbeider med rehabilitering av VA-ledningsnett og vei i området er igangsatt. Maskiner og Utstyr. For å bedre beredskap, kapasitet og redusere vedlikeholdskostnader på kommunens maskinpark er det satt opp en hjullaster for utskiftning i Sorenskriveren fase 1. Prosjektet er som planlagt ferdigstilt i Sorenskriveren fase 2. Tidligfasen i prosjektet er igangsatt. Gravearbeidene starter vinteren Øvre Aamodt fase 3 V/A-arbeidene er igangsatt. Prosjektet har tatt lengre tid enn forventet. Planlagt avsluttet i Øvre Aamodt fase 4. Oppstart forskyves til 2018 grunnet omprioriteringer i V/A prosjekter. Grunnerverv til vegformål: Det er i perioden ervervet grunn til veiformål i Hammarsvegen og Eikelivegen. 44

45 Trafikksikkerhet Prosjektansvarlig Arve Weng Trafikksikkerhetsplanen følger kommuneplanens planperiode og fram til 2027 med tiltaksdel for de første fire årene, Handlingsplanen omfatter både opplærings- og holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak og fysiske tiltak. Godkjent kommunal trafikksikkerhetsplan er en forutsetning for å sikre finansiering til trafikksikkerhetsprosjekter og kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak. Tiltaksplan er satt opp med hensyn til en prioritert rekkefølge, det er også tatt hensyn til hvilke kommende planer eller prosjekter som sammenfaller med tiltaksdelen. Prioriteringene i tiltaksplan vil også kunne flyttes i rekkefølge av kommunens trafikksikkerhetsforum på bakgrunn av innkommende høringsforslag, nye trafikksikkerhets hensyn, reguleringsplaner og utbyggingsplaner. Tiltaksdelens investeringsplan er gitt ut i fra erfaringstall og anslåtte kostnader. Kostnadsrammen for prosjektene vil bli mer nøyaktig ved utarbeiding av hvert enkelt prosjekt. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Nye prosjekter for aksjon skolevei 2018 vil iht. Trafikksikkerhetsplanen legges frem for trafikksikkerhetsforum høsten Prioriteringer gjøres på bakgrunn av prioriteringsliste og eventuelle nye innkommende strakstiltak. Fremdrift Trafikksikker kommune Rælingen kommune ble godkjent som første «Trafikksikker kommune» på Romerike 1. september i år. Trafikksikkerhetstiltak ved Per Oppegaardsveg: Det er opprettet 2 opphøyde gangfelt i Per Oppegaards veg og forlengelse av fortau ned til bussholdeplass Løvenstad.. Kryss ved Sætervegen/Ragnhild Jølsens veg er strammet inn. Trafikksikkerhetstiltak Ny gang og sykkelvei fra Løvenstadvegen til Lerkevegen: Prosjektet er oppstartet med Aksjon skolevegmidler. Veilys og asfaltering av gangvegen er ferdigstilt. Trafikksikkerhetstiltak Skolemestervegen Prosjektet ble oppstartet med hjelp av aksjon skolevegmidler. Det er anlagt fartshump og veilys i Skolemestervegen. Trafikksikkerhetstiltak Skolevegen Det er anlagt to fartshumper som et strakstiltak i Skolevegen for å dempe farten ved skolen. 45

46 Rælingen kirkelige fellesråd RKF får tilført en årlig investeringsramme på I kommunestyret ble det vedtatt at kommunen skulle finansiere 5 mill totalt til nytt orgel i Øvre Rælingen kirke. 2,5 mill i 2017 og 2,5 mill i 2018 finansiert av ubundet investeringsfond. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto

47 Smestad skole Prosjektansvarlig Terje Dalgård Rælingen er en av vekstkommunene i Norge. Historisk sett har det likevel vært en veldig jevn og lav vekst i behov for elevplasser de siste 20 år. Etablering av nye boligfelt og skolebygg som allerede har elever opp mot byggenes kapasitet har gjort at vi nå har en utfordring på kapasitet de neste 5 til 10 år. Siden etablering av nytt prognoseverktøy for befolkning (KOMPAS) i 2013 har vi styrket våre demografiske prognoser for Rælingen kommune og spesielt skolekretsene. Men selv om arbeidet med prognosene er blitt bedre så er fortsatt den største usikkerheten relatert til hvordan boligmarkedet utvikler seg. Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Prognoser fra høst 2015 tilsier at skolen skal være ferdig til skolestart Ny størrelse på Smestad skole blir 530 elever, vi bygger til cirka 3.300m2. Politisk beslutning er vedtatt våren Driftskonsekvens LCC-beregninger (FDVU) viser en kostnad på / år for bygg eks utearealer. (Gjelder hele bygget) Eks finanskostnader Relativt store endringer fra år til år må forventes i elevtallsprognosene for Smestad skolekrets fordi utbygging i denne delen av kommunen skjer i stor hastighet, og små prosentvise endringer i utbygging fra år til år gir veldig store forskjeller i konkrete elevtall. Fremdrift Elevtallsprognoser for Smestad har fortsatt relativ høy vekst, men økningen de nærmeste 3-5 år er noe redusert i forhold til tidligere estimater. Dette er basert på at forventet utbygging av boliger tar lengre tid enn tidligere antatt. Strategien for å møte veksten tidlig i perioden er, som tidligere, å bruke paviljonger frem til vi har større sikkerhet i hvor elevtalls behovet vil stabilisere seg på lengre sikt. Størrelse og ferdigstilling av tilbygg på skolen vurderes år for år i forhold til faktisk utvikling, og skjer i samråd med skolen. 47

48 Lognsdalen boliger Prosjektansvarlig Terje Dalgård Det er behov for tilrettelagte boliger til personer med psykisk dårlig helse og rusmiddelavhengighet som trenger permanent bosted. En tverrfaglig arbeidsgruppe har våren 2014 utarbeidet en rapport for å definere antall og funksjonskrav til slike boliger. Arbeidsmålet for investeringsprosjektet er å etablere ett nytt bygg med 8 slike boenheter, samt en felles administrasjonsfløy. Plassering er planlagt i Lognsdalen for å oppnå et effektivt sambruk av personale mellom rusboliger og Norumlia. Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Investeringskostnad Investeringen er basert på 8 boenheter og et administrasjonsbygg, totalt estimert til omtrent 740 m 2. Driftskonsekvenser LCC kostnadene basert på 715 kvadratmeter, utgjør ca. kr ,- årlig. Kostnader for renhold og drift av utearealer er ikke inkludert. Boenhetene skal ha en robust kvalitet og være tilpasset målgruppen. Fremdrift Våren 2015 ble det politisk vedtatt å bygge bolig for rusmiddelavhengige i Lognsdalen. Fylling for byggegrunn ble etablert i 2016 og prosjektering for nytt prosjekt startet. Under 2017 er prosjekteringen ferdigstilt og rammesøknad ble godkjent i juni. Det er gjennomført en anbudskonkurranse høsten 2017 og det er en ambisjon om å skrive en avtale med entreprenør i inneværende år. Fremdriftsplan angir ferdigstillelse sent i

49 Varmesentral Marikollen Prosjektansvarlig Terje Dalgård Marikollen ungdomsskole har i dag oppvarming basert på olje, noe som skal fases ut innen I nytt sentrum skal det etableres to store bygg i umiddelbar nærhet til skolen og disse byggene må varmes opp med fornybar energi. Det er derfor fattet vedtak om å etablere oppvarming ved bruk av geovarme, som på kort sikt kan erstatte oljefyren ved skolen og som på lenger sikt kan utvides til også å forsyne Marikollhallen og sentrum med varme, i tillegg til å erstatte gassanlegget ved fotballbanene. Fremdrift Det er under 2017 etablert en brønnpark som skal forsyne en ny energisentral med energi. Høsten 2017 gjennomføres en anskaffelsesprosess for etableringen av energisentralen, og denne planlegges oppført under våren Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Før anskaffelse av energisentral er gjennomført er det ikke mulig å fastsette eksakt investeringsnivå, så tallene representerer et estimat basert på den informasjon som er tilgjenglig i dag. Når anlegget er i drift vil kommunen ha en inntekt fra salg av varme til boliger i sentrum. Som en del av prosjektrealiseringen skal det opprettes et selskap i regi av eiendomsenheten, som skal stå for drift av anlegget. Dette selskapet vil registreres med næringskode fjernvarmevirksomhet. Driftskonsekvens Det er ikke grunnlag for å fastslå eksakt driftskostnadskonsekvens i dag men det bør forventes årlige merkostnader i størrelsesorden kr for å drifte et slikt anlegg. 49

50 Utfasing av oljefyring Prosjektansvarlig Terje Dalgård Det er pålegg om å erstatte dagens oljefyrer i kommunale bygg innen For anlegg hvor det er mulig å bruke eksisterende el-varme istedenfor olje er dette allerede implementert. Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Løvenstad skole, Løvenstadveien boliger, og Sandbekken skole og hall er i 2017 påkoblet Akershus fjernvarme som har tatt over etter Løvenstad fyrsentral. Fremdrift I 2018 vil også Løventadtunet bli påkoblet nytt anlegg tilhørende Akershus fjernvarme. 50

51 Fjerdingby skole Prosjektansvarlig Terje Dalgård Stor vekst i kommunen gjør at det også er behov for flere skoleplasser. Kombinert med at noen skoler er planlagt erstattet innen kort til mellomlang sikt gjør det at Rælingen kommune har en betydelig investering på skoler de neste 10 år. For å kunne ha en gjennomarbeidet og forankret langsiktig plan er det viktig å belyse de utfordringer som ligger i saken. Dette er blant annet fordi det er begrenset med areal som nye skoler kan bygges på, og fordi den samlede investeringen er på et betydelig beløp. Det er flere mulige løsninger på behovet. Det kan bygges kapasitet innenfor de enkelte kretser, eller det kan bygges en stor skole og tilpassinger på de andre skolene. ØkonomiTidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Fremdrift Det er gjennomført en konseptvalgutredning hvor en innstilling på størrelse, plassering, innhold og realiseringsstrategi foreligger. Det innstilles på at det bygges en skole for 750 elever på 1-7 trinn, og hvor det etableres nye lokaler for FINE med 20 elevplasser. Som en del av prosjektet innstilles det på at det bygges en ordinær flerbrukshall med en spilleflate og ikke en håndballarena som tidligere vurdert. Konseptvalgutredningen er gjennomført innenfor avtalte tids- og kostnadsrammer. Netto investering for en ny skole med hall er estimert til ca. 400 millioner inkludert prisstigning. Ved å bygge en stor skole på Fjerdingby, og samtidig rette opp skolekretsgrensen mot Rud vil det løse behovet der hvor veksten i kommunen er størst, og samtidig kunne lette på presset på Rud skole. I sak 09/ som ble vedtatt i kommunestyret ble det vedtatt å starte en konseptfase for et byggeprosjekt som skal komme frem til anbefaling på konsept for ny skole på Fjerdingby. Ny skole planlegges ferdig til Kommunestyret vedtok i sak 7/2017 at det skal etableres ny flerbrukshall som en del av Fjerdingby skole. Rælingen kommune ligger i dag noe under gjennomsnittet i Akershus når det kommer til antall spilleflater i idrettshaller per innbygger. Prosjektet skal planlegges med en flerbrukshall med to spilleflater, samt oppfylle de kravene som stilles av håndballforbundet for arenaer som skal benyttes i den øverste divisjonen. 51

52 Skolekapasitet nord i kommunen Prosjektansvarlig Terje Dalgård Oppdaterte befolkningsprognoser viser et økt elevantall i Rud krets frem mot Kapasiteten ved Rud skole er allerede utnyttet og en ytterligere vekst medfører behov for å planlegge for kapasitetsøkende tiltak. Det skal derfor gjennomføres en utredning som skal innstille på konsept for å utvide skolekapasiteten nord i kommunen. Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Fremdrift Utredningen skal gjennomføres under Så snart riktig kapasitetsøkende tiltak er identifisert og besluttet er det en målsetning om å starte opp arbeid med å realisere en slik kapasitet og dette vil muligens foregå over noe tid/etapper. 52

53 Ungdomsskolekapasitet Prosjektansvarlig Terje Dalgård Oppdaterte befolkningsprognoser viser økt elevantall på de forskjellige trinnene. Prognosene viser at ungdomsskolekapasiteten i kommunen må økes vesentlig i løpet av perioden. Økt kapasitet på ungdomsskoletrinnene planlegges gjennom ulike tiltak på Marikollen og Sandbekken Ungdomsskole. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Fremdrift Utredning skal gjennomføres i perioden fra Kapasitetsøkende tiltak planlegges utført over noe tid/etapper og disse skal i minst mulig grad ha negativ påvirkning på den ordinære skoledriften. 53

54 Ombygging Marikollen ungdomsskole og nærmiljøanlegg Prosjektansvarlig Terje Dalgård På grunn av etablering av bygg «Ab» i dagens skolegård er det nødvendig etablere en ny hovedinngang for skolen samt tilhørende forbindelse fra ny parkeringsplass samt ny skolegård/torg. Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Prosjektet inneholder en utvidelse og ombygging i skolen, bl.a. med nye sosiale arealer/fellesarealer, ny kantineløsning samt ombygging av skolekjøkken. Dette for å tilrettelegge for et økt elevantall ved skolen fremtidig. Ungdomsskolen får en ny stor skolegård vendt mot Marikollen, i sambruk med rekreasjonsanlegget. En medvirkningsprosess har bl.a. avklart at det er ønskelig med utendørs treningsapparater, isbane og skate/sykkelpark, i tillegg til sosiale møteplasser med benker og utegriller. I prosjektet inngår også etableringen av en ny parkeringsplass, slik som beskrevet i planen for Marikollen idrettspark, til erstatning for dagens ansattparkering. Fremdrift Prosjektet vil starte opp tidlig i 2018 med ferdigstillelse under

55 Fjerdingby helsebygg Prosjektansvarlig Terje Dalgård Helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og samhandlingsformen gir føringer for at kommunene har fått et betydelig større ansvar for forbyggende og helsefremmende tjenester. Kommunen må ha et system for å møte helhet i et pasientforløp. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto Helse -og omsorgsplan beskriver konsekvenser av samhandlingsreformen og behov for kompetanseheving og tjenesteutvikling. Det er særskilte utfordringer knyttet til kronisk syke, utviklingshemmede, rus og psykiatri, palliasjon og demens som bidrar til langvarige og ressurskrevende tjenestetilbud. I handlingsprogram er Fjerdingby omsorgssenter planlagt erstattet med nytt bygg. Dette gir muligheter for å vurdere konseptet bygget har i dag. Det er under 2016 og 2017 gjennomført en konseptvalgutredning som har vurdert hvordan kommunen skal videreutvikle tjenestene som er relevante for det nye helsehuset. Konseptvalgutredningen ble behandlet av kommunestyret i PS 35/2017, og det ble her vedtatt at «Konseptvalgutredningens rapport med tjenestekonsept alternativ 2 legges til grunn for videre arbeid med etablering av nytt helsehus.» Fremdrift Av hensyn til kommunens samlede investeringsportefølje for kommende planperiode innstilles det på at prosjektet utsettes for realisering nærmere Som en konsekvens av dette vil det bli gjennomført tiltak ved Fjerdingby omsorgssenter som sikrer en forsvarlig drift av dette bygget i minimum 10 år videre. 55

56 Buholen omsorgsboliger Prosjektansvarlig Terje Dalgård Framskrivning av konkrete brukeres tjenestebehov har identifisert behov for å utvide kapasiteten ved Buholen boliger ved tilbygg av to nye boenheter. Det er utarbeidet en mulighetsstudie av arkitekt som beskriver konsekvensene ved en utvidelse av kapasiteten, gjennom oppføring av to nye boenheter i tilknytning til eksisterende. Mulighetsstudien har synliggjort kompleksitet forbundet med utvidelse knyttet til bl.a grunnforhold. Dette alternativet må derfor vurderes opp mot alternative realiseringsstrategier og plasseringer. Økonomi Totalt Kostnad Momskomp Inntekt 0 Netto I tillegg til denne utvidelsen er det behov for en ny samlokalisert bolig i Plassering og omfang på denne kartlegges som en del av denne utredningen. Fremdrift På bakgrunn av gjennomført mulighetsstudie skal den mest hensiktsmessige kapasitetsøkningen avklares, slik at økt kapasitet kan tilstrebes realisert innen Det er prioritert at påbygg på dagens boliger skal kunne ferdigstilles snarest mulig. 56

57 Omsorgsboliger Prosjektansvarlig Terje Dalgård I 2022 er det avdekket behov for en samlokalisert bolig med inntil 9 leiligheter samt fellesarealer for ressurskrevende tjenestemottakere. Økonomi Kostnad Momskomp Inntekt Netto

58 Kommunale bygg i sentrum Prosjektansvarlig Terje Dalgård Kommunedelplan for Fjerdingby, vedtatt i kommunestyret , definerer at Fjerdingby skal utvikles til et attraktivt tettsted for hele kommunen med et mangfold i aktivitet og tilbud og gi innbyggerne en felles møteplass og tilhørighet. Tilrettelegging for næring og befolkningsvekst er viktig for å gi området mangfold og stimulere utviklingen. Planen sier videre at bygninger med kombinert bruk bolig/offentlig/ næring vil bidra til økt aktivitet større deler av døgnet og gi stimulans til stedet som møtested. Kommunale bygg ved Fjerdingby sentrum skal tilrettelegge for et tjenestetilbud som, av byggenes brukere spesielt og Rælingen kommunes innbyggere generelt, oppleves som effektivt, godt organisert, brukervennlig og som synliggjør kommunens målsetninger som innenfor bærekraftig utvikling Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Kostnadsanslag er basert på generelle nøkkeltall fra konseptvalgutredningen. Det er en risiko for at reviderte brannkrav kan få betydning for prosjektet, og dette vil da kunne gi utslag i økte kostnader. Omfang og konsekvens av dette vil utredes gjennom forprosjektet og fremlegges i forbindelse med den politiske saken for realisering. Driftskonsekvens Prosjektet er kun estimert på konseptnivå, og eksakt størrelse på bygget er ikke endelig definert. Det er derfor ikke avklart endelig driftskonsekvens, men antatt at denne vil ligge på ca 5 mkr årlig for forvaltning, drift og vedlikehold. Primært skal kommunale bygg i sentrum inneholde følgende tjenester: Samlokaliserte forebyggende helsetjenester, ppt og barnevern. Samlokalisert kulturskole, ungdomshus og bibliotek samt lokaler for frivillige organisasjoner Fremdrift Konseptvalgutredningens innstilling om realisering av alternativ 1, ble vedtatt av kommunestyret Arbeidet med å planlegge det kommunale bygget videreføres nå som del av sentrumsutviklingen på Fjerdingby, sammen med torg og nærmiljøanlegg samt lokaler for service, handel og boliger. Skisser for prosjektene utarbeides som en del av reguleringsforslaget som etter planen skal ferdigstilles siste kvartal Nytt bygg skal tentativt være ferdig i

59 Sentrumsutvikling Prosjektansvarlig Terje Dalgård Som en del av sentrumsutviklingen skal det etableres en torgplass som skal ha en forbindelse opp til nytt nærmiljøanlegg og rekreasjonsområde i Marikollen. Torget vil være en sentral og samlende funksjon for det nye kommunesentret og skal utvikles for størst mulig grad av mangfold og sambruk i sin funksjon. I forbindelse med utviklingen av sentrum skal det også gjennomføres nødvendige infrastrukturtiltak, slik som f,eks. omlegging av VA og veier samt etablering av nye overvannsløsninger. Prosjektet skal videre dekke kommunens andel av prosesskostnader for reguleringsarbeidet for sentrumsplanen. Økonomi Tidl.bev Totalt Kostnad Momskom Inntekt 0 Netto Driftskonsekvens Det er ikke grunnlag for å fastslå driftskostnadskonsekvens i dag siden utforming og kvaliteter ikke er endelig besluttet. Fremdrift Reguleringsforslaget har utformet en beskrivelse av området på et overordnet nivå. På bakgrunn av vedtatt regulering vil så området prosjekteres videre for anbud. Det er en intensjon om at torget skal ferdigstilles som en del av første byggetrinn i sentrum, under 2020 eller

60 60 Handlingsprogram