2) Studiekvalitet: I IFIKKs strategiske plan står det at IFIKK ønsker å

Transkript

1 Til IFIKKs programråd v/programleder Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Pb Blindern 0315 OSLO Telefon: Telefaks: Dato: 17. mars 2011 : Deres ref.: Vår ref.: Implementering av IFIKKs strategisk plan og studiekvalitetsåret 2011 For å sørge for at UiOs studiekvalitetsår og IFIKKs strategiplan blir mer enn snakk ønsker IFIKK å arbeide tett sammen med programrådene. Fakultetet har også allerede vært i kontakt med instituttet om studiekvalitet og ønsker å ha konkrete tiltak å rapportere allerede i september. Vi ønsker derfor at følgende saker taes opp i programrådet i løpet av 2011 (se spesifikke frister til hvert punkt): 1) Emnefrekvens: IFIKKs største oppgave for øyeblikket er å få kontroll over våre undervisningsressurser. I dette arbeidet ønsker vi først og fremst å se på frekvens. Det er instituttet og instituttledelsen som til syvende og sist står ansvarlig for emnetilbudet, men vi ønsker at alle programråd gjennomgår de involverte 80-gruppene med tanke på emnenes frekvens. Hvilke emner må gå hvert semester? Hvilke emner kan gå sjeldnere? Kan noen av disse emnene evt. gå enda sjeldnere? Frist: Innen sommeren. Rapporteres til studieleder. 2) Studiekvalitet: I IFIKKs strategiske plan står det at IFIKK ønsker å videreutvikle våre kvalitetssikringssystemer slik at de fungerer effektivt og faktisk blir brukt. Dette fordrer et godt samspill mellom de forskjellige evalueringsformene vi har og en oppfølging av dem i dialog med lærere og studenter. IFIKK har allerede mange kvalitetssikringssystemer, men vi er opptatt av at de faktisk blir brukt. Ett av elementene i disse er den årlige studiekvalitetsrapporten (behandlet i IFIKKs styre 24.02). IFIKK ønsker at alle programråd på bakgrunn av rapporten formulerer minst to relevante tiltak som kan rapporteres i neste rapport. Frist: Tiltak formuleres så raskt som mulig til studieleder og senest innen 9. juni slik at styret kan få en samlet orientering om disse på siste styremøte før sommeren (16.juni). 3) Arbeidslivsrelevans. I følge strategisk plan skal IFIKK styrke arbeidslivsrelevansen i våre programmer. Dette innebærer at alle programmer tar inn over seg krav til generelle ferdigheter og at man der det er faglig relevant vurderer praksisemner. Når det gjelder generelle ferdigheter (muntlig og skriftlig fremstilling) skal alle programmer ha emner der studentene blir trent i forskjellige sjangre og hvor muntlig trening er integrert i undervisningen. Allerede i løpet av 2011 skal alle programmer gjennomgå sine

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 Avdeling/Fakultet/Museum porteføljer med tanke på generelle ferdigheter (spesifisert i kvalifikasjons-rammeverket) og mulig utvikling av praksisemner. Vi ber om at alle IFIKKs programmer gjør dette i løpet av året og rapporterer til studieleder slik at styret kan kvittere det ut senest på sitt siste styremøte i 2011 og at det kan komme inn i instituttets års- og studiekvalitetsrapporter. Frist: medio november. Rapporteres til studieleder. 4) Internasjonalisering: 2012 er utnevnt som internasjonaliseringsår. I følge IFIKKs strategiske plan skal vi bruke 2011 til å kartlegge tilbud og behov. Vi ønsker at alle programråd diskuterer internasjonaliseringsaspektet ved studieprogrammet og rapporterer til IFIKK slik at vi kan ta det inn i planleggingen av Frist: medio november. Rapporteres til studieleder. Så til slutt: et varsel om periodisk programevaluering: Fakultetet minner oss på at alle programmer skal være evaluert av et eksternt panel en gang i perioden Utover den informasjonen om periodisk evaluering av studieprogram som allerede finnes vil fakultet komme med ytterligere tips om hvordan en slik evaluering kan gjennomføres. Instituttene bes lage en plan for i hvilke år evalueringene gjennomføres for instituttets årsenheter og flerårige programmer til undervisningsledermøtet 12. mai. Her vil instituttledelsen gå i dialog med den enkelte programleder i god tid innen fristen. Vennligst, Mathilde Skoie Instituttleder og fungerende undervisningsleder Kopi: programkonsulenter

3 Studieleder Astrid Lied Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Pb Blindern 0315 OSLO Telefon: Telefaks: Dato: 8. juni 2011 : Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret Emnefrekvens - Utgår for antikkprogrammets del. 2. Studiekvalitet Programrådet har gått inn for følgende tiltak i forhold til studiekvalitet: 1. kortsiktig a) Informasjonen som gis på nett oppdateres og det skal gjøres mer tydelig for programmets studenter hvilke valgmuligheter de faktisk har og ikke har. b) ANT1100 vil ha såkalt ludusseminar ved siden av vanlig undervisning til høsten. Dette er en utvikling av filmkveldene som har vært tilknyttet programmet tidligere. Det vil her bli gitt ekstra, studie- og faglig basert og veiledning i fht språkvalg, samt fortsatt filmkveld og eventuelt foredrag og lignende. 2. langsiktig a) Vi skal jobbe for å styrke vår antikkprofil ved å utvikle tilbudet innenfor antikk- og antikkresepsjonsemnene til våre 80-grupper. En utredning i fht antikkemnene i Athen og Roma er nødvendig i den forbindelse. b) Vi må også følge med på SAK-prosessen til antikkfagene som er i Athen til høsten. 3. Arbeidslivsrelevans - Tar vi til høsten. 4. Internasjonalisering På programrådsmøte i februar 2011 ble rådsmedlemmene enige om at vi hovedsakelig anbefaler og fremmer bruk av våre egne emner i Roma og Athen (ANT og ROMA). Dessverre er det vanskelig fordi de fleste av våre fordypningsgrupper åpner for utenlandsopphold om høsten, mens ANT-emnene går i vårsemesteret. ROMA2020 (og ROMA2021) er ikke godtatt som fordypningsemne i alle våre fordypningsgrupper. Masterstudentene er primært interessert i gode utvekslingsavtaler, og det jobbes med å få i havn en avtale med hhv Uppsala og Edinburgh utover det tilbudet som allerede eksisterer. Denne saken følges opp og oppdateres til høsten. Med vennlig hilsen Reidar Aasgaard Programleder Karen Skadsheim Sikkeland Programkonsulent

4 Studieleder Astrid C. Lied P.b 1020 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Pb Blindern 0315 OSLO Telefon: Telefaks: Dato: 9. juni 2011 : Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret 2011 Instituttleder har i skrivet Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret 2011 til alle programråd ved IFIKK bl.a. bedt rådene om å formulere minst to relevante tiltak i forhold til studiekvalitet som kan rapporteres i neste års studiekvalitetsrapport ved instituttet. Linje- og programrådet for filosofi har gått inn for følgende tiltak: Styrking av emnene på 1000-nivå: Det skal arrangeres et møte før semesterstart høsten 2011, hvor gruppelærerne fra sist vår blir bedt om å legge frem sine erfaringer. Med dette som utgangspunkt skal linjerådet/programrådet drøfte tiltak for å bedre opplæringen av gruppelærerne, samt gjennomtenke om det er noen andre grep som kan bedre gruppeundervisningen. Tilbakemeldinger som har kommet fra én gruppelærer i vårsemesteret 2011 kan tyde på at linjerådet/programrådet også bør gjennomtenke form og innhold i undervisningen på 1000-nivå. Periodisk emneevaluering: Alle lærerne som har gjennomført periodisk emneevaluering skal ha et møte i etterkant, hvor de snakker sammen om hva de har lært av gjennomføringen av dette. Tanken er at man videre redegjør for erfaringene for linjeråd/programråd, slik at det kan drøftes hvorvidt tiltak bør foreslås. Mastergraden: Programrådet for filosofi har i 2011 arbeidet med å følge opp fakultets krav og anbefalinger til mastergraden. For å forbedre studentens mulighet til å kunne gjennomføre programmet på to år har programrådet gått inn for at det skal være et obligatorisk metode og prosjektbeskrivelsesemne i første semester, hvor studenten får tildelt veileder for masteroppgaven eller et mastergradsessayet. Metode- og prosjektbeskrivelsesemnet, som er en videreutvikling av FIL4080, skal være obligatorisk fra og med høsten I tråd med fakultetets anbefalinger har rådet gått inn for at programmet bare skal ha opptak én gang i året. Dette vil gjelde fra og med høsten For at studentene skal få mer skrivetrening før arbeidet med masteroppgaven eller mastergradsessayet ønsker programrådet en mer utstrakt bruk av semesteroppgave som vurderingsform på masterprogrammet. Som en følge av dette har man på to emner, FIL4200/FIL4210/FIL4220 og FIL4532/4542/FIL4552 fra høsten 2012 kuttet ut skoleeksamen og innført semesteroppgave som eneste

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 Avdeling/Fakultet/Museum vurderingsform. På de samme emnene har man også innført obligatoriske aktiviteter som er ment å skulle gi studentene trening i muntlig fremlegging. Med vennlig hilsen Torstein Tollefsen linje- og programleder for filosofi Hanne K. Lindemann programkonsulent Caroline C. Hansen studiekonsulent

6 Studieleder Astrid C. Lied IFIKK, pb Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Pb Blindern 0315 OSLO Telefon: Telefaks: Dato: 3. juni 2011 : Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret 2011 Program- og linjerådet for idéhistorie gått inn for følgende når det gjelder emnefrekvens, studiekvalitet, arbeidslivsrelevans og internasjonalisering. 1. Emnefrekvens Instituttleder har i skrivet Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret 2011 til alle programråd ved IFIKK bl.a. bedt rådene om å gå igjennom sine 80-grupper med tanke på emnenes frekvens. Program- og linjerådet for idéhistorie har kommet frem til vedlagte treårsplan for alle emnene i idéhistorie. I planen ligger det at de fleste emner på 2000-nivå kun skal tilbys annethvert år. Dermed vil disse kursene kunne fylles opp med flere studenter og slik bli mer lønnsomme (eller mindre ulønnsomme), samtidig som vi opprettholder et bredt emnetilbud. 2. Studiekvalitet I det nevnte skrivet fra instituttleder bes alle programråd ved IFIKK om å formulere minst to relevante tiltak i forhold til studiekvalitet som kan rapporteres i neste års studiekvalitetsrapport ved instituttet. Program- og linjerådet for idéhistorie gått inn for følgende tiltak: Opprettelse av en bacheloroppgave i idéhistorie. Videreføring av opplegget med kollokviegrupper for 1000-emnene og kvalitetssikring av kollokvielederne ved at lærerne har 2-3 samlinger med dem hver gang emnene går. Bruk av to interne sensorer på 3 utvalgte emner i idéhistorie hvert semester. Oppfølging av masterstudentene ved at emneansvarlig arranger studietur med overnatting i forbindelse med IDE4001 Fremleggingsseminar. 3. Arbeidslivsrelevans I skrivet fra instituttleder bes også alle programmene ved IFIKK om å se på mulighetene for utvikling av praksisemner. Programrådet for idéhistorie har gått inn for at det skal være et prosjektsemesteremne på masterprogrammet for idéhistorie som studentene kan ta i sitt andre semester, dersom de ønsker det. Så vidt det er mulig skal emnet kunne tas i utlandet. 4. Internasjonalisering 2012 skal være et internasjonaliseringsår ved HF og 2011 skal brukes til å kartlegge tilbud og behov. Idéhistorie kan skilte med følgende:

7 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 Avdeling/Fakultet/Museum Mulighet for å kunne ta 30 stp ved det norske instiutttet i Roma innen for 80- gruppen i idéhistorie, ved å ta emnene ROMA Roma sted og symbol (20 studiepoeng) og ROMA Romas idéhistorie (10 studiepoeng). Ambisjon å ha minst ett emne som kan tilbys på engelsk hvert semester. Mulighet for å følge forelesninger i utlandet og ta emner i idéhistorie med veiledet lesning hjemme. Beslutning om å ha et prosjektsemester på masterprogrammet for idéhistorie som så vidt det er mulig skal kunne tas i utlandet. Med vennlig hilsen Espen Schaanning Program- og linjeleder for idéhistorie Hanne K. Lindemann programkonsulent

8 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 BA BA BA BA BA BA EXFAC03-IDE CHRISTINE IDE1102 INGEN EXFAC03-IDE ANNE/THOR-INGE? IDE1102 TROND EXFAC03-IDE ANNE/THOR-INGE? IDE1102 INGEN IDE1101 TROND IDE Den idéhistoriske Jesus REIDAR IDE Norsk idéhistorie THOR- INGE IDE Alle tiders Augustin REIDAR IDE Fordypning i middelalderen LINE IDE Ondskapens idéhistorie CHRISTINE IDE Gresk moraltenkning TROND IDE2060 Tenkning om politikk og samfunn THOMAS -- ROMA Roma sted og symbol ROMA2021 Romas kultur IDE1103 ESPEN IDE2050 Straffens idéhistorie ESPEN IDE2084 Bob Dylan REIDAR IDE20XX/ANT3090 REIDAR NY ANSATTT NY ANSATT IDE1101 REIDAR IDE2053 Hva er et barn? REIDAR IDE Fordypning i renessansens og reformasjonens tenkning TROND IDE2060 Tenkning om politikk og samfunn THOMAS IDE20?? Humanoria THOMAS IDE2100 Kjønnskategorienes idéhistorie ANNE NY ANSATTT NY ANSATT -- ROMA Roma sted og symbol IDE1103 INGEN Dantes komedie TROND IDE2021 Senantikken REIDAR IDE2022 Alle tiders Augustin REIDAR IDE20XX/ANT3090 REIDAR IDE2061 Globaliseringens idéhistorie ANNE NY ANSATTT NY ANSATT IDE1101 REIDAR IDE2016 Den historiske Jesus REIDAR IDE2055 Gresk moraltenkning TROND IDE20?? Nytt emne THOMAS IDE2063 Reiseskildringer ANNE IDE2020 Norsk idéhistorie THOR- INGE? NY ANSATTT NY ANSATT --- ROMA Roma sted og symbol ROMA2021 Romas IDE1103 TROND IDE En sørens tenker. TROND IDE2084 Bob Dylan REIDAR IDE2100 Kjønnskategorienes idéhistorie ANNE IDE2050 Straffens idéhistorie ESPEN NY ANSATTT NY ANSATT

9 ROMA2021 Romas kultur kultur MA H2011 MA V2012 MA H2012 MA V2013 MA H2013 MA V2014 IDE 4000 JAN-ERIK IDE Introduksjon IDE Introduksjon til masterstudiet til masterstudiet IDE Introduksjon til masterstudiet i idehistorie Jan-Erik IDE4001 Fremleggingsseminar Christine IDE Idehistoriens teori og historie Thomas IDE Politisk tenknings historie THOMAS IDE Ondskapens idéhistorie Christine IDE4084 Bob Dylan REIDAR IDE4001 Fremleggingsseminar IDE Idehistoriens teori og historie THOMAS IDE Politisk tenknings historie THOMAS IDE4101 Idéhistoriske klassikere, kjønnsteoretiske perspektiver ANNE IDE4?? REIDAR IDE Machiavelli - politiker, historiker og filosof TROND IDE4022 Alle tiders Augustin REIDAR IDE4001 Fremleggingsseminar IDE Idehistoriens teori og historie THOMAS IDE4063 Reiseskildringer ANNE IDE Alle tiders Augustin TROND IDE4084 Bob Dylan REIDAR IDE4?? REIDAR IDE4101 Idéhistoriske klassikere, kjønnsteoretiske perspektiver ANNE IDE4102 Fremtredende idéhistorikere THOMAS IDE4051 Straffens idéhistorie ESPEN IDE4055 Gresk moraltenkning Trond IDE20?? Humanoria THOMAS

10 IFIKK v/ studieleder Astrid Lied Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Pb Blindern 0315 OSLO Telefon: Telefaks: Dato: : Deres ref.: Vår ref.: Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret 2011 Programrådet for kunsthistorie har behandlet de tre første punktene i bestillingen fra instituttledelsen; emnefrekvens, studekvalitet og arbeidslivsrelevans, og kommet frem til følgende tiltak: 1. Emnefrekvens Instituttleder har i skrivet Implementering av IFIKKs strategiske plan og studiekvalitetsåret 2011 til alle programråd ved IFIKK bl.a. bedt rådene om å gå igjennom sine 80-grupper med tanke på emnenes frekvens og muligher for nedtrapping (bremsing). Kunsthistorieprogrammets emnefrekvens har vært ustabil og uforutsigbar. For å sikre mer forutsigbarhet både for student og lærere, samt en balansert ressursbruk, har programrådet vedtatt at det skal utarbeides en undervisningsplan for programmet både på BA og MA nivå som går over 8 semestre. Planen skal være basert på, og i samsvar med, individuelle planer og være utarbeidet i samråd med instituttledelsen. Alle faste vitenskapelige ansatte blir bedt om å levere forslag til indivduell plan, som så vil ligge til grunn for det videre arbeidet som gjøres av fagkoordinator/programleder og studiekonsulent. Den endelige planen skal: - vise en jevn realistisk spredning over emnene mht frekvens - vise en realistisk frekvens mht ressurser - sikre en balanse mellom obligatoriske emner, bredde-emner og mer spesialiserte emner. - hindre store individuelle overskudd Videre bør planene være i samsvar med de ulike faglige retningene og kunsthistories forskningsprofil. Undervisninsplanen vil foreligge innen primo oktober og gjelde fom våren Studiekvalitet Instituttledelsen har, i overnevnte skriv, bedt alle programråd ved IFIKK om å formulere minst to relevante tiltak i forhold til studiekvalitet som kan rapporteres i neste års studiekvalitetsrapport ved instituttet. Programrådet for kunsthistorie har vedtatt følgene tiltak:

11 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 Avdeling/Fakultet/Museum - Opprettelsen av en BA-oppgave på 20 sp. Denne er ikke tenkt som et obligatorisk, men et valgfritt emne i BA-løpet. BA-oppgaven skal være myntet på de studenter som planlegger videre studier på MA, og virke forberedende til skriving og gjennomføring av masteroppgaven. Emnet skal søkes opprettet f.o.m. høsten Tilbud til alle ansatte om et møte med fagkoordinator/programleder og studiekonsulent. Møtet har til hensikt å diskutere de enkelte emnene som er forslått i den nye undervisningsplanen mht frekvens versus kapasitet, evalueringsrapporter og eventuelle ønsker om endringer av undervisnings - og/eller vurderingsformer. 3. Arbeidslivsrelevans I skrivet fra instituttledelsen bes også alle programmene ved IFIKK bl.a. om å se på mulighetene for utvikling av praksisemner. Programrådet har i forlengelse av dette vedtatt at det skal opprettes ett 10 poengs emne på MA nivå som tar opp Kunstformidling/Kunstforvaltning. Emnet skal gi studenten en introduksjon i kunstfeltet og tilby valg av fordyping enten på formidling (kuratorvirksomhet/pedagogisk formidling) eller Kunstforvaltning (samlingsforvaltning/antikvarisk virksomhet). Emnet søkes opprettet f.o.m. høsten I samsvar med undervisningsplanen, ønsker programmet å utforme et tydeligere anbefalt studieløp ovenfor studentene som kan knyttes til studiets ulike retninger som igjen kan knyttes til de ulike arbeidsfelt kunsthistorieutdanningen rekrutterer til. Med hilsen Espen Johnsen programrådsleder Pia Søndergaard fung. programkonsulent

12 O-sak 2: Foreløpig rapport fra evalueringsprosjekt høst 2010/ vår 2011 Høsten 2010 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte ved IFIKK med formålet å innhente informasjon om læreres forhold til instituttets studentevalueringsprosedyrer. Rapporten fra høsten 2010 gir ett innblikk i konkrete tiltak som lærere ved IFIKK mener vil effektivisere instituttets evalueringer og gjøre dem mer populære både blant studenter og ansatte. For eksempel synes det å være bred enighet om at studenters motivasjon avhenger av at evalueringene fører til konkrete tiltak for dem selv, og ikke kun for neste semesters studenter. Nærmest samtlige av deltakerne i spørreundersøkelsen hevder at nøkkelen for å oppnå dette ligger i å tilstrebe en kontinuerlig evaluerende kommunikasjon mellom studentene og læreren i et emne. Dersom studenter opplever at deres stemme blir hørt og at de har en viss grad av innflytelse, vil det samtidig være enklere å motivere dem til å delta på de mer langsiktige evalueringene. Fra undersøkelsen høsten 2010 kom det også frem at lærere er misfornøyde med dagens ordning, der rapportene som fylles ut med utgangspunkt i midtveis og sluttevalueringer ikke oppleves å få noen konkret oppfølging. Undersøkelsen viste at lærere mener evalueringer bør være rettet hovedsakelig mot dem, og ikke mot et overordnet organ som ikke følger opp innholdet i rapportene - men kun at evalueringer utføres. Det hevdes at evalueringsrapportene bare havner i en skuff som ingen sjekker, noe som er lite motiverende. Det påpekes også at det er suboptimalt at lærer selv skriver studentevalueringsrapporten, ettersom dette i høy grad annullerer dens kredibilitet med henblikk på ros/ris/videre karriere etc. Samtidig oppleves også evalueringsvirksomhet som et potensielt svært positivt og nødvendig aspekt ved undervisningssituasjonen, og det kom flere forslag til forbedringer (Se rapport 2010, punkt. 1 8). Med utgangspunkt i intervjurunden fra høsten 2010 ble det derfor våren 2011 prøvd ut alternative evalueringsmetoder i en rekke emner. (Metodene er hentet fra verket Students as change agents ), Følgende metoder ble forsøkt: En fokusgruppevariant, studentloggbøker og studentdagbøker. Disse tre evalueringsformene skulle kunne imøtekomme følgende forslag til forbedringer fra vitenskapelig ansatte fra rapporten 2010: Fortløpende evalueringer/evaluerende kommunikasjon, dynamisk tilpasning av evalueringen i forhold til emnet Opplysninger om studenters frie synspunkter Innblikk i om studenter klarer å følge med på undervisningen

13 Mindre tidkrevende evalueringsprosedyrer for lærer Ønske om alternative supplementer til skjemabaserte evalueringer Evalueringsmetoder som retter seg mot informasjon som læreren selv ønsker Dersom evalueringene holdes av en student eller en administrativt ansatt (slik som i vårt tilfelle) resulterer disse evalueringsformene også i rapporter som ikke skrives av lærer selv. Kort beskrivelse av metodene: Fokusgruppe går ut på at et representativt antall studenter fra en klasse møtes for å diskutere det generelle læringsmiljøet i kurset. Studentene anonymiseres. Det ble ansett som tjenlig å strukturere fokusgruppen ut fra syv hovedpunkter, for slik å sikre konstruktive tilbakemeldinger. Disse punktene kan utarbeides av lærer, evnt. i samarbeid med studentene, men de syv punktene som ble benyttet var i denne runden hentet fra Students as change agents. Punktene er tilpasset ut fra informasjon og ønsker fra vitenskapelige ansatte angående innholdet i evalueringer fra rapport Punktene var: Læringsmiljø, pedagogiske strategier, vurderingsformer, lærer-student relasjoner, forventninger vs realiteter, læringsressurser, studentstøtte og veiledning (jf rapport 2010 punkt 2-5) Gruppeleder (prosjektmedarbeider) noterte studentenes uttalelser og en rapport ble sendt til lærer på bakgrunn av gruppens samlede oppfatninger. En fokusgrupperunde tok i gjennomsnitt 35 minutter. Studentdagbok går ut på at studentene bruker 1-3 minutter etter forelesning til anonymt å skrive ned konstruktive tilbakemeldinger til læreren. Tilbakemeldingene samles inn enten av lærer, en frivillig student, eller en administrativ medarbeider. I vårt tilfelle ble studentdagbøkene samlet inn av en prosjektmedarbeider, transkribert, og sendt til lærer via . Studentdagbøkene ble avholdt 5 ganger i løpet av semesteret. Studentloggbok går hovedsakelig ut på at studenter fører logg over sine studier. Studentene som deltok ble gitt et forslag til en loggføringsstruktur som var tilpasset deres ulike emner. Studentene skulle blant annet notere seg hva slags arbeidsform de hadde brukt, antall sider de hadde lest etc, og også vurdere egen effektivitet i løpet av denne tiden. Tanken er at loggboken vil kunne gi studenter en mulighet til å få et mer bevisst forhold til sine egne studier og egen lesekapasitet. Imidlertid ble studentene også invitert til anonymt å levere inn loggboken til lærer med eventuelle tilbakemeldinger angående undervisningssituasjonen. På denne måten vil lærer kunne forstå hva studentene gjør, hva de leser, hvor mye de leser osv, og forholde seg aktivt til denne informasjonen. Det vil også gi studenter en mulighet til å forstå hvor mye lærer mener at er

14 nødvendig å lese i forhold til deres egne oppfatninger, samtidig som det gir læreren en mulighet til å forholde seg til det reelle nivået i klassen snarere enn antagelser. Vurdering: I ett tilfelle reagerte lærer negativt på tilbakemeldingen fra fokusgruppene. Gruppeleder tok her på seg noe av ansvaret for dette, ettersom rapporten muligens i for liten grad reflekterte at studentene faktisk var fornøyde med kurset. Det bør anses som essensielt at rapporten i sin helhet er utformet konstruktivt, og at lærer også mottar positiv tilbakemelding. I de øvrige tilfellene reagerte lærerne svært positivt på å få denne type informasjon fra studenter. Også studentene var utelukkende positive til fokusgruppesammenhengen, og ga uttrykk for glede over å bli gitt denne type mulighet til å uttale seg. Studentene har gjennomgående gitt sin støtte til prosjektet og sett det som en kjærkommen og etterlengtet håndsutrekning fra ledelsen ved instituttet. Også studentdagbøkene var en populær evalueringsform. Metoden fungerte godt i praksis, og både studenter og lærer syntes metoden tilbyr en god kommunikasjonskanal for ikkefaglige tilbakemeldinger. Enkelte studenter har for øvrig i ettertid gitt uttrykk for at de gjerne skulle hatt mer tid til å formulere sine tilbakemeldinger. Det viste seg at loggbokmetoden ikke fungerte optimalt. Kun 3 av de 44 studentene som meldte seg på prosjektet anvendte loggboken i praksis, og ingen av disse benyttet den noen gang som tilbakemeldingskanal til lærer. Loggboken ble innledningsvis anvendt som et hjelpemiddel for å strukturere studiene, men når oppgavemengden økte mot slutten av semesteret sluttet også disse studentene å føre logg. De tre studentene påpekte for øvrig at loggboken hadde vært et nyttig studieverktøy for dem den tiden de hadde brukt den. Da de 41 øvrige studentene som innledningsvis hadde meldt seg på prosjektet ble spurt om hvorfor de ikke anvendte loggboken i praksis, svarte de fleste at de manglet rutine og disiplin til å fullføre loggføringen. Selv om de fortsatt forsto nyttigheten av loggbokprosjektet ble det i praksis bare mer arbeid. Enkelte innrømmet at det var latskap som gjorde at de ikke førte logg og at de skulle forsøke å skjerpe seg. Dette skjedde imidlertid aldri på tross av forholdsvis tett oppfølging. Loggbok synes derfor ikke å fungere som metode for kommunikasjon mellom lærere og elever. Metoden synes å forutsette svært høyt engasjement fra studentenes egen side, ettersom den i praksis må finne sted på deres fritid. I løpet av høsten 2010 og våren 2011 har prosjektmedarbeidere hatt møter med ledere for fagutvalgene ved IFIKK, samt HFSU. Studentorganisasjonene gir i alle tilfeller sin støtte til prosjektet og anser det som et nødvendig tiltak fra instituttets side. Flere opplever vanskeligheter rundt å engasjere studenter ved HF grunnet evalueringstretthet. Representanter for HFSU har dette semesteret selv invitert studenter til å holde fokusgrupper på eget initiativ, for slik å forsøke å

15 imøtekomme det de opplever som et behov for studentevalueringer der studenters frie stemme i større grad blir tatt hensyn til. På tross av at de stiller seg positive til slik studentledet evalueringsvirksomhet, føler HFSU representantene at de har for liten innflytelse til at de alene kan skape en instituttkultur rundt denne type evalueringsformer. De mener studentevalueringer i større grad bør anvendes som et kvalitetssikrende element fra instituttenes side, og håper derfor på at prosjektet blir fullt opp videre. De tror også at alternative evalueringsformer vil motivere studenter til mer aktivt å anvende studentevalueringer som tilbakemeldingskanal. Samlet vurdering: Prosjektets målsettinger må sies å være nådd. Det har blitt opparbeidet en bred innsikt i de generelle forhold og utfordringer som evalueringssystemet ved IFIKK står overfor. Både informasjon fra lærere selv, studentorganisasjoner og studenters og læreres reaksjoner på alternative evalueringsmetoder har blitt innsamlet. Prosjektet ble imidlertid satt noe tilbake i andre semester grunnet at enkelte av prosjektmedarbeiderne som fortsatt selv studerer uventet trakk seg, med begrunnelse i at de ikke fikk tid til å følge opp egne studier. Dette gjorde at prosjektet mistet noe av sitt omfang, og færre kurs og metoder enn forventet ble involvert. Intervjurunden høsten 2010 viste at en betydelig andel av vitenskapelig ansatte ved IFIKK generelt mangler tro på effektiviteten av dagens skjemabaserte evalueringssystem. Likevel synes det å være enighet om at evalueringsvirksomhet er et nødvendig og konstruktivt aspekt ved undervisningen. Slik studentdagbøker og fokusgruppe har fungert vårsemesteret 2011 må disse metodene kunne sies å imøtekomme resultatene fra spørreundersøkelsen Det logiske neste skritt vil derfor være å fortsette prosjektet, og utprøve studentdagbøker og fokusgrupper i alle emner høsten På denne måten vil det sakte dannes en instituttkultur for denne type evalueringsvirksomhet. Studenter og lærere vil bli vant til at studenters stemme blir hørt, noe som både vil fungere kvalitetssikrende og motiverende for studenter og lærere. Jens Oscar Jenssen og Dragana Bozin Juni 2011

16 Til: Instituttstyret D-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Notat: Saksbehandler: KMH Forslag til møteplan for IFIKKs styre høsten 2011 Vi foreslår at styrets medlemmer setter av følgende møtedatoer for høsten 2011: Møtedato Sakspapirfrist 8. september 25. august 29. september 15.september 13. oktober 29. september 3. november 20. oktober 17. november 3. november 1. desember 17. november De foreslåtte datoene er tilpasset sakspapirfristene for HFs tilsettingsutvalg med tanke på å eventuelle innstillinger som skal behandles i styret. Budsjett for 2012 vil behandles i styret gjennom flere av høstens møter, og vedtas 1. desember. Avhengig av saksmengde kan et eller flere av møtene bli avlyst. Vi foreslår også at møtetiden utvides til tre timer.

17 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: IMR Regnskapsrapporter for 1. tertial (januar-april) IFIKK, Etikkprogrammet og CSMN Vedlagte oversikter viser regnskapsstatus i forhold til budsjett for IFIKK-hovedinstituttet, Etikkprogrammet og hele CSMN (NFR-prosjektet og basis-delen, som er midler fra UiO/HF.) Budsjettene ble registrert i sin daværende form tidlig i desember i fjor, ut fra den kunnskap om status som vi hadde da, og mye har endret seg siden. Det er derfor en del avvik mellom regnskap og budsjett ut april. De to siste kolonnene viser årsbudsjettet og årsprognosen, og den siste er oppdatert med alle kjente endringer fram til mai. Hovedinstituttet har fått ca. 2, 3 mill mer i inntekter enn budsjettert men også vel 1,5 mill. mer i personalkostnader. Dette skyldes hovedsakelig at vi fikk 5 nye stipendiater tidlig på året, og et par gejnnomføringstipendiater - som ikke var inkludert i budsjettet, og overføringene fra HF har økt tilsvarende. Vi har også fått midler fra Nasjonalt Fakultetsmøte (SAK-bevilgninger) og økte overheadinntekter pga flere nye prosjekter. Merforbruket på lønn skyldes også etterbetalinger etter professoropprykk. Driftskostnadene ligger i sum noe under budsjett. Etikkprogrammet har små avvik i forhold til budsjett. De har fått inn mer sykepengerefusjon (artsgruppe 58) og overførte drøyt en halv million mer fra fjoråret enn budsjettert. Prognosen tilsier at Etikkprogrammet får et overskudd ut året på 3,6 mill, og det ser så langt realistisk ut. Restmidlene vil primært gå med til å dekke stipendiatlønn i 2012 etc. Tildelingen fra UiO til Etikk programmet stopper som kjent i CSMN får midler fra forskjellige kilder, og rapporten gir en oversikt over hele senteret (minus assosierte eksterne prosjekter). Summen av overført beløp fra 2010 ble langt bedre enn budsjettert. Ellers er det litt avvik på inntekter og mindre forbruk på driftskostnader ut april. For CSMN er det jobbet lite med rettelser i prognosen, og overskuddet ut året ser ut til å bli noe større enn antatt så langt. Oppsummert ser årets regnskap så langt greit ut for Etikkprogrammet og CSMN. Hovedinstituttet vil vi fortsette å følge opp nøye og innarbeide endringer, sparetiltak etc. i

18 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 HF/IFIKK prognosen, som vil være det primære styringsverktøyet fremover. Det skal utarbeides ny prognose etter 2. tertial, dvs. i begynnelsen av september. Så langt ser det ut til at hovedinstituttet går mot et lite overskudd for 2011, mens situasjonen på lengre sikt fortsatt er utfordrende. Vedlegg: Regnskapsrapporter 1. tertial 2011 Forslag til vedtak: Styret vedtar regnskapet for første tertial 2011 slik det foreligger

19 IFIKK Regnskapsrapporter 1. Tertial 2011 (Januar/April) Inntekter har minus-fortegn Institutt Prosjekt 1433 Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIKK - HOVEDINSTITUTTET Uspesifisert 2011 Art overført-innt-kost Artsgruppe Regnskap Budsjett Avvik Budsj/R. Årsbudsjett Årsprognose Totalt Overført fra i fjor Inntekter Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner /3911 Investeringer i anleggsmidler /341 Inntekt fra bevilgninger /3290 Overheadinntekter /3499 UiOs egenandel Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Overtid Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner /5893 Refusjon frikjøp Øvrige personalkostnader Refusjon internt finansiert frikjøp Totalt Personalkostnader Totalt Driftskostnader Totalt Totalt = Overført fra i fjor + Inntekter - Personalkostnader - Driftskostnader 1

20 Sted Prosjekt Etikkprogrammet Uspesifisert 2011 Art overført-innt-kost Artsgruppe Regnskap Budsjett Avvik Budsj/R. Årsbudsjett Årsprognose Totalt Overført fra i fjor Inntekter Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner /3911 Investeringer i anleggsmidler /341 Inntekt fra bevilgninger /3290 Overheadinntekter /3499 UiOs egenandel Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Overtid Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Øvrige personalkostnader Totalt Personalkostnader Totalt Driftskostnader Totalt Totalt = Overført fra i fjor + Inntekter - Personalkostnader - Driftskostnader 2

21 CSMN Sted Prosjekt Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling NFR + Basis-inntekter fra UiO/HF År 2011 Art overført-innt-kost Artsgruppe Regnskap Budsjett Avvik Budsj/R. Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor 399 Overført fra i fjor Inntekter 34 Tilskudd og refusjoner /3911 Investeringer i anleggsmidler /341 Inntekt fra bevilgninger /3290 Overheadinntekter /3499 UiOs egenandel Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Variabel lønn Øvrige personalkostnader Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner /5894 Kostnad frikjøp Kostnad internt finansiert frikjøp Refusjon internt finansiert frikjøp Totalt Personalkostnader Totalt Driftskostnader Totalt Totalt = Overført fra i fjor + Inntekter - Personalkostnader - Driftskostnader 3

22 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: KMH Instituttets økonomi: Tiltaksplan Instituttstyret fikk utkast til spareplan som diskusjonssak på forrige styremøte 26. mai (notat av 19.05). For oppsummering av diskusjonen, se protokoll. Bakgrunn for dette var bl.a. et brev fra HF-fakultetet der de ber om en spareplan for instituttet i lys av et altfor høyt akkumulert underskudd i vårt langtidsbudsjett. Det ble holdt informasjonsmøte med organisasjonene 20.05, allmøte for instituttets ansatte 25.05, i tillegg til styrets diskusjon Fagmiljøene har blitt oppfordret til å diskutere forslaget på lærermøter i etterkant av styremøtet. Ikke alle miljøer har fått tid til å levere noe skriftlig, og styret vil senest bli informert i møtet om eventuelle ytterligere innspill. I lys av styrets diskusjon har vi valgt å kalle planen en tiltaksplan snarere enn en spareplan. Det er viktig å ikke kun tenke kutt, men å også tenke offensivt i forhold til muligheter. Det er også viktig å se kutt i forhold til inntjeningsmuligheter. Som bemerket i diskusjonsnotatet er det viktigste vi gjør for å kunne oppnå mer midler å bedre både studie- og forskningskvaliteten. Dette har innflytelse på frafall (studiepoeng), viktige parametere i neste runde faglige prioriteringer og eksterne midler. Det er derfor viktig at ikke planen blir en struping av initiativ, men en anledning til å tenke kreativt på nye muligheter. Selv om IFIKK relativt sett er meget forskningssterkt, er det klart at både den største inntekts- og utgiftsposten vår er knyttet til undervisning. På studiefeltet har vi foreløpig ikke en dimensjonering som tilsvarer inntektene. Det er dermed på undervisningssiden det største potensialet ligger og følgelig derfor det største trykket i planen er lagt nettopp der. Det er imidlertid viktig at innsparinger her ikke går utover

23 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 HF/IFIKK forskningen og selv om vi trenger flere stillinger, prioriterer styret å heller stanse disse enn fullstendig å strupe våre forskningsmidler fremover. I forhold til diskusjonsnotatet lagt frem i forrige styremøte, har vi her valgt å konsentrere oss om de langsiktige tiltakene og dermed de større tendensene. Vi er selvsagt nødt til å gjøre noe også på kort sikt, men tiltakene listet opp i notatet er i denne sammenheng småpenger og ledelsen tolket styremøtet dithen at vi har klarsignal til å foreta disse mindre endringene. Allmøtet og styret ba om ytterligere konkretisering av de økonomiske konsekvensene ved tiltakene i sitt møte 26.05, jf. protokoll. Den vedlagte ti-punktslisten er derimot gjort mindre konkret enn i diskusjonsnotatet. Ledelsen har vurdert det slik at det på det nåværende tidspunkt er umulig å tallfeste tiltakene ytterligere utover punkt 1 og delvis punkt 2: en stillingsstopp frem til tidligste ansettelse januar 2014 slik punkt 1 legger opp til vil innebære en innsparing på i overkant av 2 millioner i Når det gjelder punkt 2, er det vanskelig å vite helt hvor mye timelærermidler som trengs for å dekke forskningsterminer, men et par hundre tusen virker som en realistisk innsparing på denne posten. Det som er viktig er at vi griper fatt i elementer som monner og endrer den dårlige tendensen, særlig på studiesiden. Det er for ledelsen opplagt at alle de opplistede tiltak vil ha effekt i forhold til denne tendensen. Listen innebærer også en tydelig prioritering ved for eksempel å stanse stillinger fremfor å fullstendig kutte i drifts- og forskningsmidler. Å se på effekten og ytterligere konkretisering av tiltakene vil være en hovedsak for ledelsen fremover og styret vil bli forelagt stadig mer konkrete prognoser. Forslaget innebærer også noen milepæler i forhold til gjennomføring av undersøkelser og tiltak. Sakspapirer: Brev av fra HF Notat av fra instituttleder Referat fra møte med organisasjonene Uttalelse fra linjerådet for idéhistorie (BA) og programrådet for idehistorie (MA) Tiltaksplan av fra instituttleder Se for øvrig også sakspapirer til V-sak 10/2011: Langtidsbudsjett og ledelseskommentar. Forslag til vedtak: Styret vedtar instituttleders forslag til tiltaksplan

24 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo IFIKK Postboks 1020, Blindern 0315 Oslo Dato: Deres ref.: Mathilde Skoie Vår ref.: 2011/5254JANNIKE Budsjettoppfølging IFIKK 2011 Vi viser til bekymringsmeldingen fra instituttledelsen ifm. arbeidet med å oppdatere instituttets langtidsbudsjett. Fakultetet deler instituttledelsens syn på at en prognose på et akkumulert underskudd opp mot 13,6 millioner i 2016 er svært alvorlig. Vi ber instituttet om å igangsette strakstiltak for å bringe budsjettet i balanse. Vi ber videre instituttet umiddelbart sikre at undervisningsvolumet tilpasses de tilgjengelige undervisningsressursene. Vi vil også be om at det i samarbeid med fakulteter utarbeides en langsiktig plan for hvordan den økonomisk negative utviklingen ved instituttet kan snus. I arbeidet med planen er det viktig at ressursene på instituttet sees under ett. Før strakstiltak er iverksatt og en slik langsiktig plan er behandlet vil det ikke være aktuelt å utlyse stillinger ved IFIKK, verken faste eller midlertidige. Rekrutteringsstillinger og prosjektstillinger vil fortsatt kunne besettes. Vi ser fram til et godt samarbeid med instituttet for å bringe økonomien i balanse. Forsknings- og administrasjonsseksjonen Postadr.: Postboks 1079 Blindern, 0316 OSLO Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@hf.uio.no Org.nr.:

25 2 Med hilsen Trine Syvertsen Dekan Anne Marie Eide Fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning. Saksbehandler: Jannike Clausen, jannike.clausen@hf.uio.no

26 Diskusjonsnotat: Spareplan for IFIKK Bakgrunn IFIKK har lenge hatt en relativt romslig økonomi og overført overskudd fra et år til et annet, men overskuddet har gradvis blitt mindre og det har konsekvenser for vårt aktivitetsnivå. Ettersom vi har overført midler fra det foregående året i lang tid har bunnlinjen vært positiv selv om utgiftene totalt sett har vært høyere enn inntektene. I 2011 er overskuddet spist opp, og det blir merkbart at vi bruker mer penger enn det inntektene våre gir rom for. Mens utgiftene til lønn har økt vesentlig siden 2006 fordi vi har ansatt folk har driftsutgiftene vært relativt stabile. Ordinær virksomhet (eksklusive Etikkprogrammet og CSMN Overskudd fra året før 7,9 3,3 4,4 5,8 4,0 1,3 Inntektsramme og øvrige inntekter 57,6 58,4 68,8 68,8 69,6 72,6 Sum inntekter 65,5 61,7 73,2 74,6 73,6 73,9 Lønnskostnader 51,5 46,7 55,5 61,1 64,3 63,5 Driftskostnader + invest. 10,7 10,6 11,9 9,5 8,0 10,1 Sum kostnader 62,2 57,3 67,4 70,6 72,3 73,6 Overskudd/underskudd 3,3 4,4 5,8 4,0 1,3 0,4 Tabell 1. Forenklet budsjettoversikt I år blir underskuddet relativt beskjedent, men, som tabell 2 og figur 1 viser, er prognosen dårlig. Vi går mot et akkumulert underskudd på over 10 mill. i Situasjonen bedrer seg i 2015/2016 men da kun fordi vi har mange pensjoner og ikke tilsetter i samme takt og underskuddet er fortsatt høyt. Ordinær virksomhet (eksklusive Etikkprogrammet og CSMN Overført fra året før 1,3 0,4-1,9-6,7-10,9-10,1 Inntektsramme og øvrige inntekter 72,6 68,0 66,2 66,9 69,2 69,8 Sum inntekter 73,9 68,4 64,3 60,2 58,3 59,7 Lønnskostnader 63,5 61,9 62,8 61,9 60,1 58,5 Driftskostnader + invest. 10,1 8,4 8,2 9,2 8,3 8,3 Sum kostnader 73,6 70,3 71,0 71,1 68,4 66,8 Overskudd/underskudd 0,4-1,9-6,7-10,9-10,1-7,1 Avganger i årsverk 1, ,25 4 Tabell 2: Langtidsbudsjett per mai I sakspapirene til vedtakssak 1 til styremøtet ligger et mer detaljert langtidsbudsjett. 1

27 Figur 1: basert på langtidsbudsjett per mai 2011 I tillegg sliter instituttet fortsatt med høye overskudd i arbeidstidsregnskapet hvilket betyr at vi allerede har overforbrukt den nåværende stab og fortsatt ikke kan ta ut deres fulle timetall i de nærmeste årene. Samlet overskudd i arbeidspliktregnskapet er på nesten timer (etter innsparingen på ca 2000 timer omtalt nedenfor). Dette innebærer en utgift på godt over 8 mill. dersom det skulle dekkes inn ved bruk av timelærere. Til sammenligning er den samlede disponible undervisningsplikt for inneværende semester (med fratrekk for de som er ute i permisjon, forskningstermin eller frikjøp) på knapt timer. Ser man på inntektssiden er studiepoeng og studieplasser vår viktigste inntektskilde (lenke til økonomisiden HF 1 ). Både studiepoengsproduksjon og søkertall går ned for IFIKK. HF samlet har en økning i antall primærsøkere på 6%, mens det for IFIKKs studieprogrammer stort sett går ned. Unntaket er antikkprogrammet som går opp med 19%, etter en nedgang på 16% fra 2009 til For filosofi og idéhistorie er nedgangen på 4% og for kunsthistorie er den på 5% for bachelorprogrammet og hele 10% for årsenheten. Alle disse programmene hadde en nedgang også i fjor. Studiepoengsproduksjonen vår har gått ned med nesten poeng fra 2009 til 2010, og ligger nå poeng lavere enn i Produksjonen går ned også målt i 1 2

28 forhold til antall undervisningsårsverk, der vi nå ligger på 25 studentårsverk pr undervisningsårsverk, mot 30 i 2009 og 32 i IFIKK scorer fortsatt høyt på forskning. Publiseringspoengene er en av IFIKKs resultatbaserte inntektskilder (ca. 1 mill. kr), og instituttet vil fortsette å stimulere til vitenskaplig publisering i internasjonale publiseringskanaler. IFIKK har en til humaniora å være høy andel eksterne prosjekter som gir et positivt nettobidrag til økonomien, men foreløpig ikke nok til at det veier opp for ugunstig utvikling i studiebaserte resultatmidler og lønnskostnader. Tiltak utført IFIKKs styre har siden 2009 forsøkt å ta grep for å få bukt med den økonomiske situasjonen : Instituttleder informerte om problemene ved de store arbeidspliktsoverskuddene og om arbeidet for å få dem ned : Styret ba ledelsen om å prioritere kontroll med undervisningsressursene i 2010, og da spesielt bruken av time/hjelpelærere : Styret vedtok en ny og vesentlig begrenset tilsettingsplan : Styret vedtok å avskaffe bonus for gjennomført MA : Styret vedtok retningslinjer for innvilgelse av forskningstermin som vesentlig begrenser innvilgelsesgraden På styremøtet i år ble budsjettet vesentlig justert i lys av den økonomiske situasjonen. Småforskmidlene ble kanalisert inn i de generelle forskningsmidlene og disponert til løpende seminarer, forskningskomiteen holdt igjen kroner, IFIKK-seminaret ble halvert og det ble igjen uttrykt bekymring for økonomien de kommende årene. Ledelsen har bl.a. innvilget permisjon uten lønn og kuttet nesten alle time- og hjelpelærere til høsten. I forhold til budsjettet for 2011 hvor vi hadde satt opp kroner og regnskapet for 2010 hvor vi brukte kroner, er vi nå nede i kroner. Vi har også satt i gang en streng implementering av fakultetets retningslinjer for arbeidspliktsregnskapsføring 2 dette semesteret strykes alt overskudd over to semestre (timer som i følge reglementet ikke en gang skal registreres) og som 2 3

29 varslet i utlysningen av fjorårets forskningsterminer strykes alt overskudd over ett semester når folk vender tilbake fra forskningstermin eller verv som involverer fullt frikjøp. På dette har vi allerede spart ca 2000 timer. Når vi får kontroll over timer i arbeidspliktregnskapet vil vi igjen få mulighet til å utvikle undervisningstilbudet., men først må vi tilpasse aktivitetene til de ressursene vi har til rådighet. På administrativ side ansatte vi kun én programkonsulent da vi fikk overført lønnsmidler for to programkonsulenter ved overføring fra fakultet til institutt i Arbeidsoppgavene ble fordelt på allerede ansatte i studieadministrasjonen. Vi har heller ikke fullt ut erstattet alle sykepermisjonene i administrasjonen. At vi ikke får ansatt noen i teoretisk filosofi før høsten 2012 hjelper også på kort sikt. Fakultetet har stoppet utlysning av de to stillingene vedtatt i styret før jul. Sparetiltak De allerede igangsatte sparetiltakene er (dessverre) tatt inn i tallene i tabellen presentert over. I den tabellen ligger også stillingene i den justerte stillingsplanen, men bortsett fra idehistorie er de noe skjøvet frem i tid: de to stoppede stillingene i henholdsvis kunsthistorie og filosofi ligger inne fra 2013, mens de to andre prioriterte stillingene (gresk og kunsthistorie) ligger tentativt inne fra høst 2013 og vår Vi ansetter på ingen måte i takt med avgangene. Likevel må vi igangsette sparetiltak både på kort og lang sikt. Det er viktig at vi ikke bare skyver problemene foran oss, men gjør noe mer grunnleggende slik at vi ikke havner i samme situasjon om kort tid. Vi må tilpasse aktiviteten til inntektene, hvilket innebærer å kutte på kostnadene ved aktivitetene og/eller øke inntektene. Når det gjelder muligheter for inntekter ligger disse først og fremst i studiepoeng, reduksjon av frafall og i eksterne prosjekter (særlig EU- og NFR-midler som også utløser finansiering fra UiO). På utgiftssiden er den store posten lønn. De umiddelbart justerbare postene er time- og hjelpelærerbudsjettet, forskningsmidler og driftsmidler. En annen bevegelig om enn upopulær salderingspost er forskningstermin. Hvis man tenker seg at undervisningstimene til den som er i forskningstermin erstattes med timelærere i ltr. 59 koster ett semesters forskningstermin for en i førstestilling ca kroner og en i lektorat ca kroner. Hvis vi regner med at vi har innvilget ca. åtte forskningsterminer i året de siste tre år, ligger det her et betydelig potensial. 4