Diskusjonsnotat: Spareplan for IFIKK. Bakgrunn

Transkript

1 Diskusjonsnotat: Spareplan for IFIKK Bakgrunn IFIKK har lenge hatt en relativt romslig økonomi og overført overskudd fra et år til et annet, men overskuddet har gradvis blitt mindre og det har konsekvenser for vårt aktivitetsnivå. Ettersom vi har overført midler fra det foregående året i lang tid har bunnlinjen vært positiv selv om utgiftene totalt sett har vært høyere enn inntektene. I 2011 er overskuddet spist opp, og det blir merkbart at vi bruker mer penger enn det inntektene våre gir rom for. Mens utgiftene til lønn har økt vesentlig siden 2006 fordi vi har ansatt folk har driftsutgiftene vært relativt stabile. Ordinær virksomhet (eksklusive Etikkprogrammet og CSMN Overskudd fra året før 7,9 3,3 4,4 5,8 4,0 1,3 Inntektsramme og øvrige inntekter 57,6 58,4 68,8 68,8 69,6 72,6 Sum inntekter 65,5 61,7 73,2 74,6 73,6 73,9 Lønnskostnader 51,5 46,7 55,5 61,1 64,3 63,5 Driftskostnader + invest. 10,7 10,6 11,9 9,5 8,0 10,1 Sum kostnader 62,2 57,3 67,4 70,6 72,3 73,6 Overskudd/underskudd 3,3 4,4 5,8 4,0 1,3 0,4 Tabell 1. Forenklet budsjettoversikt I år blir underskuddet relativt beskjedent, men, som tabell 2 og figur 1 viser, er prognosen dårlig. Vi går mot et akkumulert underskudd på over 10 mill. i Situasjonen bedrer seg i 2015/2016 men da kun fordi vi har mange pensjoner og ikke tilsetter i samme takt og underskuddet er fortsatt høyt. Ordinær virksomhet (eksklusive Etikkprogrammet og CSMN Overført fra året før 1,3 0,4-1,9-6,7-10,9-10,1 Inntektsramme og øvrige inntekter 72,6 68,0 66,2 66,9 69,2 69,8 Sum inntekter 73,9 68,4 64,3 60,2 58,3 59,7 Lønnskostnader 63,5 61,9 62,8 61,9 60,1 58,5 Driftskostnader + invest. 10,1 8,4 8,2 9,2 8,3 8,3 Sum kostnader 73,6 70,3 71,0 71,1 68,4 66,8 Overskudd/underskudd 0,4-1,9-6,7-10,9-10,1-7,1 Avganger i årsverk 1, ,25 4 Tabell 2: Langtidsbudsjett per mai I sakspapirene til vedtakssak 1 til styremøtet ligger et mer detaljert langtidsbudsjett. 1

2 Figur 1: basert på langtidsbudsjett per mai 2011 I tillegg sliter instituttet fortsatt med høye overskudd i arbeidstidsregnskapet hvilket betyr at vi allerede har overforbrukt den nåværende stab og fortsatt ikke kan ta ut deres fulle timetall i de nærmeste årene. Samlet overskudd i arbeidspliktregnskapet er på nesten timer (etter innsparingen på ca 2000 timer omtalt nedenfor). Dette innebærer en utgift på godt over 8 mill. dersom det skulle dekkes inn ved bruk av timelærere. Til sammenligning er den samlede disponible undervisningsplikt for inneværende semester (med fratrekk for de som er ute i permisjon, forskningstermin eller frikjøp) på knapt timer. Ser man på inntektssiden er studiepoeng og studieplasser vår viktigste inntektskilde (lenke til økonomisiden HF 1 ). Både studiepoengsproduksjon og søkertall går ned for IFIKK. HF samlet har en økning i antall primærsøkere på 6%, mens det for IFIKKs studieprogrammer stort sett går ned. Unntaket er antikkprogrammet som går opp med 19%, etter en nedgang på 16% fra 2009 til For filosofi og idéhistorie er nedgangen på 4% og for kunsthistorie er den på 5% for bachelorprogrammet og hele 10% for årsenheten. Alle disse programmene hadde en nedgang også i fjor. Studiepoengsproduksjonen vår har gått ned med nesten poeng fra 2009 til 2010, og ligger nå poeng lavere enn i Produksjonen går ned også målt i 1 2

3 forhold til antall undervisningsårsverk, der vi nå ligger på 25 studentårsverk pr undervisningsårsverk, mot 30 i 2009 og 32 i IFIKK scorer fortsatt høyt på forskning. Publiseringspoengene er en av IFIKKs resultatbaserte inntektskilder (ca. 1 mill. kr), og instituttet vil fortsette å stimulere til vitenskaplig publisering i internasjonale publiseringskanaler. IFIKK har en til humaniora å være høy andel eksterne prosjekter som gir et positivt nettobidrag til økonomien, men foreløpig ikke nok til at det veier opp for ugunstig utvikling i studiebaserte resultatmidler og lønnskostnader. Tiltak utført IFIKKs styre har siden 2009 forsøkt å ta grep for å få bukt med den økonomiske situasjonen : Instituttleder informerte om problemene ved de store arbeidspliktsoverskuddene og om arbeidet for å få dem ned : Styret ba ledelsen om å prioritere kontroll med undervisningsressursene i 2010, og da spesielt bruken av time/hjelpelærere : Styret vedtok en ny og vesentlig begrenset tilsettingsplan : Styret vedtok å avskaffe bonus for gjennomført MA : Styret vedtok retningslinjer for innvilgelse av forskningstermin som vesentlig begrenser innvilgelsesgraden På styremøtet i år ble budsjettet vesentlig justert i lys av den økonomiske situasjonen. Småforskmidlene ble kanalisert inn i de generelle forskningsmidlene og disponert til løpende seminarer, forskningskomiteen holdt igjen kroner, IFIKK-seminaret ble halvert og det ble igjen uttrykt bekymring for økonomien de kommende årene. Ledelsen har bl.a. innvilget permisjon uten lønn og kuttet nesten alle time- og hjelpelærere til høsten. I forhold til budsjettet for 2011 hvor vi hadde satt opp kroner og regnskapet for 2010 hvor vi brukte kroner, er vi nå nede i kroner. Vi har også satt i gang en streng implementering av fakultetets retningslinjer for arbeidspliktsregnskapsføring 2 dette semesteret strykes alt overskudd over to semestre (timer som i følge reglementet ikke en gang skal registreres) og som 2 3

4 varslet i utlysningen av fjorårets forskningsterminer strykes alt overskudd over ett semester når folk vender tilbake fra forskningstermin eller verv som involverer fullt frikjøp. På dette har vi allerede spart ca 2000 timer. Når vi får kontroll over timer i arbeidspliktregnskapet vil vi igjen få mulighet til å utvikle undervisningstilbudet., men først må vi tilpasse aktivitetene til de ressursene vi har til rådighet. På administrativ side ansatte vi kun én programkonsulent da vi fikk overført lønnsmidler for to programkonsulenter ved overføring fra fakultet til institutt i Arbeidsoppgavene ble fordelt på allerede ansatte i studieadministrasjonen. Vi har heller ikke fullt ut erstattet alle sykepermisjonene i administrasjonen. At vi ikke får ansatt noen i teoretisk filosofi før høsten 2012 hjelper også på kort sikt. Fakultetet har stoppet utlysning av de to stillingene vedtatt i styret før jul. Sparetiltak De allerede igangsatte sparetiltakene er (dessverre) tatt inn i tallene i tabellen presentert over. I den tabellen ligger også stillingene i den justerte stillingsplanen, men bortsett fra idehistorie er de noe skjøvet frem i tid: de to stoppede stillingene i henholdsvis kunsthistorie og filosofi ligger inne fra 2013, mens de to andre prioriterte stillingene (gresk og kunsthistorie) ligger tentativt inne fra høst 2013 og vår Vi ansetter på ingen måte i takt med avgangene. Likevel må vi igangsette sparetiltak både på kort og lang sikt. Det er viktig at vi ikke bare skyver problemene foran oss, men gjør noe mer grunnleggende slik at vi ikke havner i samme situasjon om kort tid. Vi må tilpasse aktiviteten til inntektene, hvilket innebærer å kutte på kostnadene ved aktivitetene og/eller øke inntektene. Når det gjelder muligheter for inntekter ligger disse først og fremst i studiepoeng, reduksjon av frafall og i eksterne prosjekter (særlig EU- og NFR-midler som også utløser finansiering fra UiO). På utgiftssiden er den store posten lønn. De umiddelbart justerbare postene er time- og hjelpelærerbudsjettet, forskningsmidler og driftsmidler. En annen bevegelig om enn upopulær salderingspost er forskningstermin. Hvis man tenker seg at undervisningstimene til den som er i forskningstermin erstattes med timelærere i ltr. 59 koster ett semesters forskningstermin for en i førstestilling ca kroner og en i lektorat ca kroner. Hvis vi regner med at vi har innvilget ca. åtte forskningsterminer i året de siste tre år, ligger det her et betydelig potensial. 4

5 Nedenfor følger forslag til sparetiltak (NB! Denne listen er på dette tidspunkt ikke å anse som en helhetlig plan, men en liste over muligheter. Forslagene er heller ikke prioritert). Mulige kortsiktige sparetiltak 1) Bedre dimensjonering av kapasitet på emnene våre sett i forhold til kostnader og mulig inntjening for det enkelte emne. 2) Ikke utlyse informasjonskonsulentstilling ved kommende avgang. Fordele arbeidsoppgavene internt i administrasjonen. Innsparing: et administrativt årsverk. 3) Kutte IFIKK-seminaret? Allerede halvert til ) Kompendiebestillinger følges nøye opp ikke minst administrativt. I 2009 og 2010 utgjorde oppkjøp av restlagere ca kroner ( i 2009 og Kr i 2010). 5) Egenandel ved IFIKKs julefest - eller kuttes totalt? Mulige langsiktige tiltak 1) Stillinger: Begrense antall ansettelser ytterligere. Et årsverk ved IFIKK koster i snitt ca 0,7 mill. i året. 2) Undervisningsplanlegging: Kostnadsberegning av undervisningsoppleggene og langsiktige planer der de ulike fagene tilpasser undervisningsvolumet til undervisningsressurser. Hittil har vi laget en grov oversikt over Exphil (se egen styresak om Exphil). Lignende oversikter lages for de andre fagene. Den foreløpige oversikten over Exphil viser et stort gap mellom lønnsutgifter og inntekter. 3) Undervisningskutt: Alternativer: a) begrensning av antall emner per semester, b) billigere undervisnings- og vurderingsformer, c) kapasitetsbegrensninger/økninger, d) gjennomgang av avvikende uttelling for undervisning og sensur (for eksempel Exphil) 4) Gjennomgå undervinsningstilbudet for å se om det finnes inntjeningsmuligheter som vi per i dag ikke utnytter. Vi har mye å tilby men det må synliggjøres! 5) Time/hjelpelærermidler kun til dekning av forskningstermin ut over dette kun enkelttimer til sykefravær. Dette innebærer en reduksjon på noen hundre tusen i forhold til tidligere år. 5

6 6) Driftsmiddelordingen: Mindre pott som avspeiler reell bruk og behov. Ny enklere modell styrebehandles høsten 2011 som baserer seg på flat tildeling og liten pott som utlyses for akutte behov. Historisk har vi satt av og fordelt vesentlig mer enn vi har brukt. Mens disponible midler har variert fra 3,4 mill. avsatt i 2008 til 2,4 mill i 2010 har bruken ligget på vel 1,2 mill. Ved å redusere tildelingen til ca vil vi spare ca 0,5 mill. 7) Forskningsmidler: Begrense tildeling i tråd med dette årets innsparinger, evt. enda mer. Vurdere bruk av Småforskmidler. Sees i sammenheng med pkt. 6. 8) Forskningstermin: Reell søknadsbehandling ut fra IFIKKs allerede vedtatte innskrenkninger og kriteriene i søknadsskjemaet. Vurdere effekten av den nye tildelingsmåten og eventuelt styrebehandle antall forskningsterminer man har råd til i året. 9) Administrasjon: Sentral IHR-prosess 3 omfatter administrative prioriteringer, og vi forventer at dette også vil gi lokale resultater. Fortsatt restriktiv bruk av sykevikarer og overtid. Seminar for hele administrasjonen holdes kun hvert annet år. 10) Faglig ledelse: Ny modell som begrenser antall personer som tas i bruk i ledelsesfunksjoner og dermed timer som går med (se egen styresak) 11) Eksterne prosjekter: frikjøp fra både undervisning og forskning (se egen styresak) Det er vanskelig å tallfeste alle disse tiltakene, men undervisningskontroll vil på sikt føre til innsparinger på lønn: først i form av frigjorte timelærermidler og deretter vil det gi oss større handlingsrom ved nyansettelser og muligheter for bedring av studietilbud som kan føre til høyere inntjening. Som man ser av ovenstående forslag finnes det ingen vidunderkur. I arbeidet er det viktig å tenke helhet så vi får mest mulig ut av tiltakene og at de ikke blir kontraproduktive. Det er ikke minst viktig å posisjonere seg i forhold til faglige prioriteringer som igjen vil få innvirkning på budsjettmodellen (å for eksempel bli fremhevet som et spesielt sterkt forskningsmiljø gir uttelling i budsjettmodellen). Å gjøre det godt i neste runde faglige prioriteringer som finner sted i 2013 er den viktigste måten vi kan få mer overføringer på. Til tross for det dystre budskapet ovenfor er ikke bildet helsvart. IFIKK som et forskningssterkt institutt har et stort potensial. Gitt at vi har lavere 3 6

7 studiepoengproduksjon og lavere gjennomføring enn andre institutter ved HF som det er rimelig å sammenligne seg med, har vi også potensielt mer å hente på nettopp disse helt vesentlige områdene. Det er fullt ut mulig å snu den utviklingen vi er inne i nå. Flere institutter ved HF har vært igjennom tilsvarende prosesser, og har i løpet av relativt få år klart å snu et underskudd til et overskudd. Vår styrke er at vi er i forkant av utviklingen. Vi har foreløpig et beskjedent underskudd, det er prognosen som er dyster. 7