Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Moripen-Styggetjønn * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Moripen-Styggetjønn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Froland Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 379 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1612 III Dato feltreg.: Sammendrag Moripen-Styggtjønna har blitt undersøkt av BioFokus på oppdrag for Miljødirektoratet med hensikt og gi en naturfaglig vurdering av området for frivillig vern. Området ligger rett øst for Moripen, og sør for Nelaug, i Froland kommune. Området er lite, men ligger i et småkupert landskap med koller/ åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng. Berggrunnen består av båndgneis og amfibolitt. Det meste av tilbudsarealet anses verneverdig. Det inngår imidlertid forholdsvis store areal med relativt ung og helt triviell skog. Til å være et såpass lite område vurderes arronderingen som ganske god, både med hensyn til kjente naturverdier og til terrengformer, men det hadde likevel vært positivt med en liten utvidelse mot vest-sørvest for bl.a. å sikre en bedre buffer rundt Ko 1. Området består for det meste av fattige vegetasjonstyper. Skogen er dels grandominert og dels furudominert. Ellers inngår en del osp, bjørk, einer og rogn. Svakt lågurtskog opptrer flekkvis og i beskjeden grad i vestskråningen øst i området. Det inngår også en liten flekk med intermediærrik myr. Skogen varierer en del i alder og struktur. Både innenfor kjerneområdene og sørvest for Styggetjønn er skogen relativt gammel og storvokst. Mellom disse partiene er det til dels ganske ung og aldershomogen skog. Dominerende aldersklasse i de eldre partiene er typisk ca (-140) år. Flekkvis er det ganske mye dødvedelementer; fremst av gran, men også furu og osp. Alt sammen er imidlertid relativt nydannet. Området er relativt artsfattig. Det er kun gjort funn av et fåtall svake signalarter tilknyttet furu, gran og osp. Ingen rødlistearter (i hht utgaven) er påvist. Det som gjør Moripen verneverdig er forekomsten av eldre ganske høyproduktiv og storvokst gran- og furuskog, og at denne gammelskogen dekker en såpass stor andel av arealet. At området er såpass lite setter klare begrensninger i den samlete verdivurderingen. Moripen-Styggetjønn er vurdert å være (i øvre sjikt av) lokalt verneverdig (*). Området vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Dette gjelder kun den generelle skogvernmangelen: 1) lavlandsskog (middels grad). Ingen prioriterte skogtyper inngår. Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i oktober Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere nær optimale avgrensingsforslag innenfor arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunktet var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Sydalen er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust-Agder og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 430 dekar. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til om det er foretatt relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante treff. Beliggenhet Området ligger rett øst for Moripen, og sør for Nelaug, i Froland kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Området er lite, men ligger i et småkupert landskap med koller/ åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng. Geologi Berggrunnen består av båndgneis og amfibolitt. Løsmassedekket er tynt til manglende. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Vegetasjonen har størst affinitet til sørboreal utforming. Vegetasjon og treslagsfordeling Området består for det meste av fattige vegetasjonstyper. Skogen er dels grandominert og dels furudominert. Dominerende vegetasjonstyper i skog er blåbær-, bærlyng- og lyngskog (inkludert røsslyng-blokkebær-furuskog og små areal knausskog). Utformingene er ofte fuktige med mye blåtopp, smyle, einstape, bjørnekam m.fl. På knauser/svaberg i lyngfuruskog inngår litt bråtestarr og hundekvein. Ellers inngår stedvis hårfrytle, stri kråkefot, myk kråkefot, smørtelg, nikkevintergrønn, finnskjegg og knegras (sistnevnte langs tråkk/ gammel kjerrevei). Svakt lågurtskog opptrer flekkvis og i beskjeden grad i vestskråningen øst i området, og hovedsaklig i relativt ung skog. Der inngår bl.a. teiebær, markjordbær, knollerteknapp, skogfiol og blåknapp. Myrflekkene er stort sett av fattig minerotrof utforming; dominert av bjørneskjegg, rome og blåtopp, og med bl.a. pors, klokkelyng, hvitlyng, tepperot, trådsiv og sveltstarr. Tilknyttet et bekkeløp like øst for Ko 1 opptrer likevel myr av intermediærrik karakter, hvor det bl.a. inngår storblåfjør, flekkmarihånd, stjernestarr, kornstarr, og særbustarr. I bekkeløpet er det noe elvesnelle, vanlig tjørnaks og krypsiv. Parti med ombrotrof furumyrskog opptrer på flatmark mellom Ko 1 og Ko 2. Med hensyn til frekvensen av trær og busker er det omtrent ko-dominans av gran og furu. Ellers inngår en del osp, bjørk, einer og rogn, mens eik og svartor kun opptrer meget sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer en del i alder og struktur. Både innenfor kjerneområdene og sørvest for Styggetjønn er skogen relativt gammel og storvokst. Mellom disse partiene er det til dels ganske ung og aldershomogen skog etter gjennomhogst for minst et par-tre tiår siden. Produktiviteten er ganske høy på store deler av arealet, og dette reflekteres i temmelig tett bestokket skog, og i eldre parti dessuten ganske store dimensjoner til tross for ikke spesielt høy trealder. Dominerende aldersklasse i de eldre partiene er typisk ca (-140) år. Vesentlig eldre trær finnes knapt, men i Ko 1 er det observert én gran som nok er godt over 150 år. I produktive parti er det mye av både furu og gran på ca 40 cm dbh, men maks 50 cm dbh. I produktive parti med slik eldre skog er det også flekkvis ganske mye dødvedelementer; fremst av gran, men også furu og osp. Dette er alt sammen relativt nydannet og skyldes selvtynning/ lokalt sammenbrudd. Gamle læger eller andre kontinuitetselement forekommer ikke. Innenfor Ko 1 har ospa stedvis utviklet temmelig grov barkstruktur og er inntil 45 cm dbh. Ospa er likevel ikke mer enn ca 100 år. Andre steder i området er ospa (og andre løvtreslag) både yngre og av mindre dimensjoner. Eik inngår i svært beskjeden grad og omfatter ikke gamle trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Moripen-Styggetjønn. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Moripen Ø I Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 17,3daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Moripen (sørvest for Nelaug) i Froland kommune. Avgrensingen omfatter et parti eldre granskog med høy andel osp. Avgrensingen omfatter også en smal seksjon av en liten bekkedal med lignende skogutforming. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hovedsaklig blåbærskog med bl.a. einstape, bjørnekam, stri kråkefot, myk kråkefot, nikkevintergrønn, finnskjegg, hundekvein og smyle. Også noe skogburkne, sauetelg, bringebær og skogrøyrkvein m.fl. i bekkedalen. Tresjiktet er dominert av gran, men det inngår også mye osp. Litt bjørk, svartor og rogn finnes også. Artsmangfold: Kun påvist noen få svake signalarter (på osp): skjørblæremose, Mycobilimbia epixanthoides, Biatora efflorescens og stiftfiltlav. Trolig potensiale for enkelte mer krevende arter, både epifytter, dødvedarter og jordboende sopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Relativt storvokst skog med osp og gran til ca 45 cm dbh. Dominerende aldersklasse er ca år, men det inngår også enkelte grantrær på +150 år. Stedvis er det ganske mye nydannet dødved av osp og dels også gran. Ospa har stedvis utviklet temmelig grov barkstruktur.

3 Verdivurdering: Ganske velutviklet naturskogstilstand med en del død ved av osp, samt gamle trær av osp. Lokaliteten vurderes derfor som viktig tross mangel på funn av krevende arter. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og stabilt fuktig lokalklima. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 2 Moripen Ø II Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: C Areal: 76,9daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Moripen (sørvest for Nelaug) i Froland kommune. Avgrensingen omfatter et parti temmelig storvokst eldre gran- og barblandingsskog. Lokaliteten grenser til yngre skog på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tresjiktet er helt dominert av gran i øvre del, men går gradvis over i furudominert skog i nedre del. Granskogen er hovedsaklig blåbærskog med smyle. Typisk velutviklet bunnsjikt (moserikt) og mindre velutviklet feltsjikt grunnet skyggefull, tett bestokket skog. Innslag av bl.a. hengeving, myk kråkefot, gullris, maiblom og hundekvein. I fuktige parti også blåtopp, tepperot, og smørtelg. Furudominert skog i nedre del har mye blåtopp, einstape og einer. Artsmangfold: Av vedsopp er rekkekjuke og rødrandkjuke vanlig, og ellers påvist hyllekjuke, tjærekjuke og skigardkjuke. Av jordboende sopp ble påvist gul eikeriske, broket musserong og franskbrødsopp. Trolig et visst potensiale for enkelte mer krevende jord- og vedboende sopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt storvokst, ganske tett bestokket og moderat flersjiktet. Dominerende aldersklasse er år. Stort eldre trær inngår ikke. Skogen har i nyere tid startet produksjon av en del død ved, og det opptrer derfor en del relativt nydannete læger, gadd og høystubber av både gran og furu. Verdivurdering: Skogtilstand og produktivitet tilsier avgrensing, men ettersom relativt få signalarter er påvist og det er tydelig brudd i kontinuitetselement vurderes lokaliteten som kun) lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og dødvedelement. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Området er relativt artsfattig. Det er kun gjort funn av et fåtall svake signalarter tilknyttet furu, gran og osp. Ingen rødlistearter (i hht utgaven) er påvist. Karplantefloraen er generelt triviell og typisk for regionen. Mest interessant er innslag av rikmyrarter som særbustarr. Nærmere om arter tilknyttet ulike vegetasjonstyper er gitt i vegetasjonskapittelet. Mosefloraen er i liten grad undersøkt. Den antas å være tilsvarende triviell som karplantefloraen, men altså med innslag av svakt basekrevende myrarter. Ellers er det god forekomst av suboseaniske moser som kystkransemose, kystjamnemose og blåmose. Skjørblæremose fines også. Lavfloraen er bedre undersøkt, men er funnet ganske triviell. Svake signalarter som Mycobilimbia epixanthoides, Biatora efflorescens og stiftfiltlav er funnet på osp. Fuscidea cyathoides var. corticola på bjørk. Det er likevel trolig potensial for enkelte mer krevende arter. Vedfungaen er tilsynelatende ganske triviell. Kun meget svake signalarter på kontinuitet er påvist; furumelkekjuke og tjærekjuke (på furu); hyllekjuke og skigardkjuke (på gran). Bjørkeskjellsopp på bjørk. Ingen signalarter funnet på osp. Det er likevel trolig potensial for enkelte mer krevende arter. Jordfungaen er ikke godt undersøkt. Enkelte svake signalarter/ litt basekrevende mykorrhiza-sopp er likevel påvist; furuskjellpigg, gul eikeriske, broket musserong og franskbrødsopp. Tabell: Artsfunn i Moripen-Styggetjønn. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Carex dioica særbustarr Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Lactarius chrysorrheus gul eikeriske 2 Phellinus viticola hyllekjuke 2 Sarcodon squamosus furuskjellpigg Tricholoma guldeniae broket musserong 2 Lav Mycobilimbia epixanthoides 1 Pseudosagedia aenea 1 Moser Frullania fragilifolia skjørblæremose 1

4 Avgrensing og arrondering Det meste av tilbudsarealet anses verneverdig. Det inngår imidlertid forholdsvis store areal med relativt ung og helt triviell skog, men mye av dette ligger i sentrale østlige deler av området, og et forsøk på å utelate dette i avgrensingen ville enten gitt et veldig ujevnt/ hakkete resultat eller et arealmessig veldig lite avgrensingsforslag. Til å være et såpass lite område vurderes arronderingen som ganske god, både med hensyn til kjente naturverdier og til terrengformer. Det hadde likevel vært positivt med en liten utvidelse mot vest for å sikre en bedre buffer rundt Ko 1, samt for bedre å fange opp gammel barblandingsskog som strekker seg et stykke mot sørvest i dette området. I andre retninger grenser området i stor grad til hogstflater/ ungskog. Andre inngrep En utsprengt driftsvei-stubb i bekkedalen lengst nordvest i området. Vurdering og verdisetting Området scorer lavt på de fleste viktige/ sentrale parametre, unntatt dødvedmengde som på grunn av lokale sammenbrudd er gitt høyere score. Det som gjør Moripen verneverdig er forekomsten av eldre ganske høyproduktiv og storvokst gran- og furuskog, og at denne gammelskogen dekker en såpass stor andel av arealet. Det er ellers positivt at det inngår parti med osp, rogn og intermediærrik myr. At området er såpass lite setter klare begrensninger i den samlete verdivurderingen. At området er relativt lite variert, mangler edelløvskog og heller ikke innehar klare kontinuitetselement spiller også inn i vurderingen. Mangelen på funn av gode signalarter, rødlistearter eller andre krevende arter er også et viktig moment. På dette grunnlag vurderes Moripen-Styggetjønn som (i øvre sjikt av) lokalt verneverdig (*). Moripen-Styggtjønna som her presentert vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Dette gjelder kun den generelle skogvernmangelen: 1) lavlandsskog (middels grad). Ingen prioriterte skogtyper inngår. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Moripen-Styggetjønn. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Moripen Ø I *** ** * * ** 0 ** ** * 0 * - ** 2 Moripen Ø II *** ** 0 * 0 * * * 0 * - * Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering ** ** * * * 0 * * ** * * * ** *

5 Moripen-Styggetjønn (Froland, Aust-Agder). Areal 379daa, verdi * Veøya 01 1 Styggetje en Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype mE Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Eksisterende verneområder Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mN

6 Bilder fra området Moripen-Styggetjønn Parti med gammel osp i Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Yngre furudominert skog mellom Styggetjønn og Ko 2. Foto: Jon T. Klepsland Bekk gjennom svakt intermediærrik myr like ved (øst for) Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Interiør fra Ko 2. Spredte selvtynningslæger. Foto: Jon T. Klepsland