RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

Transkript

1 RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS pr 15. mai

2 Makrofoiler

3 Oljenedturen definitivt over Konjunkturoppgang fom 2017 Vekst i BNP Fastlands-Norge > 2 pst. Arbeidsledigheten har falt etter toppen Produksjonsvekst i leverandørindustrien Konjunktursituasjonen likere mellom regioner Oljeprisen oppe i 78 $/fat

4 Normalisering av konjunkturene - nær konjunkturnøytral finanspolitikk Økt bruk av oljepenger 6 mrd. kroner mer i 2018 etter fire år med nær 20 mrd. kroner årlig Lite rom for økning framover På kort sikt heller ikke behov for stimulering Stort fond og relativt små oljeinntekter innebærer stor følsomhet for svingninger i finansmarkedene (valuta og børskurser): Bygger opp buffer 4

5 Konjunkturoppgang Økt eksport og redusert import viktige bidragsytere i starten av 2018 Jevn og ganske høy BNPvekst siden starten av 2017 ventes å fortsette BNP Fastlands-Norge er «på skjema» Svak start for privat konsum i 2018 Sterk start for offentlig konsum i 2018 Tradisjonell eksport «på skjema» 5

6 Bidragsytere til konjunkturoppgangen? Svak start for investeringene i 2018 Olje Fastlandsbedrifter Bolig Statlige investeringer Unntak: Kommunale investeringer Både kommunalt konsum og investeringer må falle resten av året for at RNBs anslag skal treffe 6

7 Kommuneøkonomi

8 Fortsatt godt resultat i flertallet av kommunene 279 kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016)

9 Men hovedtrekket er likevel at resultatet i 2017 er svakere enn i kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016) 259 kommuner (63 pst) har svakere netto driftsresultat i 2017 enn i kommuner (16 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 prosentpoeng. 36 kommuner (9 pst) har resultatoppgang på mer enn 3 prosentpoeng 43 kommuner (10 pst) går fra positivt resultat i 2016 til negativt resultat i av 414 kommuner har negativt netto driftsresultat både i 2015 og 2016

10 Kommunene styrket sin økonomiske «buffer» med om lag 8 mrd i 2017

11 Prosent Lavere skattevekst for kommunene i 2018 skatteanslaget justert ned i RNB 11% 10% Skatteinngang, akkumulert - kommunene - pst-endring fra året før 9% 8% % 6% 5% 4,9 % 4,6 % 4,6 % 4% 3,9 % 3% 2% 1% 1,3 % 1,0 % 0%

12 Kommuneprop hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 2,6-3,2 Demografi videreført fra ,4 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,65 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,2 Opptrappingsplanen for habillitering og rehabilitering 0,1 Sum utgifter 2,35 Mulig handlingsrom 0,25 0,85

13 Fri inntektsvekst ut over beregnede demografikostnader og pensjon Mrd kr 2,5 2 1,5 1 0, Med bruksansvisning Uten bruksansvisning - intervall Kilde: Kommuneproposisjonene , statsbudsjettene

14 Men kommunene har også utgifter som ikke vises i budsjettopplegget Ressurskrevende tjenester Vekst i brukergruppen, kommunenes egenandel

15 Antall personer Befolkningsveksten har avtatt, men framskrivingene har fortsatt høy vekst Faktisk endring i folketallet Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt

16 Det er yrkesaktiv del av befolkningen og i de yngste aldersgruppene at veksten har vært lavere enn framskrivingene åringer forventes også å gå videre nedover

17 Havbruksfondet 2,4 milliarder kroner i 2018 Om lag 160 kommuner og 10 fylkeskommuner fra Aust-Agder oppover kysten til Finnmark Vekst i oppdrettsnæringen Endelig fordeling klar i oktober 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

18 Kommunestruktur

19 Til streaming: Kommunestruktur Gjennom inndelingstilskuddet får kommuner full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd. Den nye kommunen får dette tilskuddet i 15 år deretter nedtrapping de neste 5 årene. Dette vil også gjelde for nye sammenslåinger, men beregnes nå på sammenslåingstidspunktet.

20 KS og kommunene har fått gjennomslag for å unnta kommunesammenslåinger fra justeringsplikten for merverdiavgift når det gjelder vann- og avløpsanlegg. RNB Innførte unntak fra plikten til å justere merverdiavgiftskompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdragelse av bygg og anlegg i forbindelse med en kommunesammenslåing eller -deling. RNB fastsettes et unntak fra plikten til å justere inngående merverdiavgift når kommunale vann- og avløpsanlegg overdras i forbindelse med sammenslåinger og delinger av kommuner.

21 Tjenesteområdene

22 KS deler regjeringens vurdering av betydningen av et sterkt lokalt folkestyre. Utfordringen er å følge dette opp i praktisk politikk Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati og sørge for at mer makt og myndighet desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Sterke statlige styringsvirkemidler som for eksempel øremerking og bemanningsnormer, kan resultere i et uoversiktlig og lite fleksibelt styringssystem, der ordningene motvirker hverandre og den offentlige ressursbruken øker. Bemanningsnormer kan også ha uheldige effekter ved at arbeidskraft låses til én sektor. - kommuneproposisjonen 2019

23 Barnehagenorm - Askøy kommune 10 kommunale og 18 private barnehager Om lag 2900 barn i barnehage Prioriterer barnehage noe høyere enn andre områder (ut fra hva de får i inntektssystemet) Mangler: Kommunale barnehager: 10 barnehagelærere og 1 årsverk grunnbemanning* Private barnehager: ca. 25 barnehagelærere og 15 årsverk grunnbemanning* Askøy mangler i underkant av 30 mill. som må dekkes fra andre tjenesteområder. *grunnbemanning som mangler etter å ha ansatt barnehagelærerne

24 Pedagognorm og bemanningsnorm - KS beregninger for tre kommuner: kr kr kr kr kr kr Kostnad 2018 Kostnad 2019 Kostnad 2020 * Kostnad 2021 Rammetilskudd kr 0 Askøy Ullensaker Gjøvik «Rammetilskudd» viser hva kommunene kan forvente å få i økte inntekter som er knyttet til bemanningsnorm og pedagognorm. De øvrige søylene viser beregnet utgiftsøkning som følge av bemanningsnormen. Usikkert hvordan overgangen fra særskilt tilskudd til rammetilskudd skal skje i 2020.

25 Skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm i barnehage finansiering? 1 milliard kroner per år fra 2020 Ikke omtalt i RNB eller Kommuneprop. Innføring av bemanningsnormer medfører omprioriteringer i kommunene

26 Lærernorm Hovedtrinn 2018/ / trinn 16 elever 15 elever trinn 21 elever 20 elever trinn 21 elever 20 elever Forskrift om lærernorm er ikke fastsatt høringsfrist 22.mai. Finansiering mill. fordeles kommuner. Øremerket. 200 mill. fordeles særskilt til enkelt kommuner ut fra behovet på skolenivå 2019 Øremerking fortsetter 2020 Bevilgning legges inn i rammetilskuddet omfordelingseffekter?

27 Digitale læremidler - tilskuddsordning Nasjonal ordning Utvalgte læremidler Refusjonsordning Utarbeides kriterier Stimulerer dette til innovasjon i kommunal sektor? Foto: forskning.no

28 Kritisk til kommunal betalingsplikt rus og psykisk helse mill. overføres til kommunene Utfordingen ikke godt nok utredet - Kommunene mangler styringsdata - Uklar definisjon av utskrivningsklar - Usikker effekt - Skaper unødig byråkrati

29 «Myk» eldrereform gir ingen nye oppgaver til kommunene Temaområder: Mat og måltider Aktivitet og felleskap Helsehjelp Sammenheng i tjenestene Aldersvennlige samfunn Anerkjennelse til kommunene at reformen skal bygges nedenfra. Stortingsbehandling høsten 2018 og endelig gjennomføringsapparat klart i statsbudsjett 2019.

30 Endringer i nettotilvekstkravet i investeringstilskuddsordningen først i 2019 Større fleksibilitet i ordningen nødvendig Positivt at rammen er utvidet slik KS har bedt om. Foto: Økernhjemmet, gjengitt med tillatelse

31 Opptrappingsplanen for rehabilitering gir få løsninger, men skaper utfordringer Pr i dag vanskelig å definere oppgaveog ansvarsforhold mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Forsterkes av bredere definisjon av rehabilitering Skaper prioriteringsutfordringer

32 Fortgang i forebyggende tiltak mot flom utsatt nok en gang Dagbladet Forebyggende tiltak er billigere i lengden Rapport fra KS FoU i 2015 viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av de faktiske kostnadene til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.

33 Reparasjon fremfor forebygging. Kan vi bli bedre på å ivareta samfunnssikkerhet i forbindelse med vedlikehold og rehabilitering av teknisk infrastruktur?

34 Fylkeskommunene har fulgt opp satsingen på drift og vedlikehold av fylkesveger, men likevel er ikke dette tilstrekkelig Drift og vedlikehold fylkesvei Netto driftsutgifter i mill. kr (i 2017-kr) Prosentvis årlig vekst i netto driftsutg. 6,5 6,4 3,4 3,2 Prosentandel fylkesvei av netto driftsutgifter i alt, fylkeskomm. u/oslo 12,7 13,2 13,8 14,2 15,0 Prosentandel fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand 45,3 44,2 43,9 42,2 40,8 Kilde: KOSTRA

35 Digitalisering - Gjennomslag for nødvendige lovendringer KS har fått gjennomslag for nødvendige lovendringer som sikrer fortsatt tilgang til opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i folkeregisterloven. Det er blant annet foreslått endringer i: barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om utenlandske skilsmisser, barnelova og ekteskapsloven, gravferdsloven eierseksjonsloven og matrikkelloven

36 Hvor blir det av gevinstene for kommunal sektor? «Dersom det gjennomføres statlige tiltak som fører til at kommunesektoren sparer penger, kan denne innsparingen trekkes ut av inntektsrammen.» - Kommuneproposisjonen 2019 KS mener at følgende kriterier da må være oppfylt: 1. Tiltaket er basert på behov og etterspørsel fra en samlet kommunal sektor, 2. Kommunesektoren involveres slik at det er reell samstyring 3. Gevinstberegningen avspeiler de faktiske effektene for kommunal sektor (innbyggernes gevinster er ikke en del av kommunenes besparelser) 4. Deler av gevinsten må beholdes av kommuner/fylkeskommuner

37 KS heier på innovativt taktskifte! Helhetlig innovasjonspolitikk Åpen og inkluderende prosess Kommunenes Innovasjonsbarometer former nasjonal politikk Reduksjon av statlig detaljstyring på dagsorden

38 «FORKOMMUNE»: Løfterikt initiativ men uviss skjebne Kommunesektoren viser stor interesse for FORKOMMUNE Forskningsrådet prioriterer innovasjonsprosjekter Antall søknader Antall innvilges Men langsiktig finansiering mangler 0 Forprosjekter mai 2017 Forprosjekter sept 2017

39 Regionreformen gjennomføres men når kommer oppgavene? Ekspertutvalget har vurdert nye oppgaver: Departementet vurderer forslagene og høringsinnspillene Departementet vil gi status for arbeidet i kom.prop for 2020 Tar sikte på oppgaveoverføring fra som en hovedregel Fylkeskommunene er utålmodige, behov for raskere avklaring «KS er i all hovedsak enig i de prinsipper som ekspertutvalget har lagt til grunn for sine vurderinger i rapport om overføring av oppgaver. KS mener at ekspertutvalgets forslag vil styrke demokratiet og gi større muligheter til å oppnå samordningsgevinster på tvers av sektorer.» KS høringsuttalelse til ekspertutvalget

40 Oppsummering KS er fornøyd med at regjeringer erkjenner og understreker hvor viktig et levende lokaldemokrati for en effektiv bruk av fellesskapets penger Det lokale handlingsrommet blir omtrent det samme neste år som i år Det er skuffende at bemanningsnorm i barnehagene er ikke finansiert At bevilgningene til flom- og rassikring ikke økes. Fortsatt stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveier - behov for et 10-årig program

41 Fylkesvise befolkningstall

42 I Østfold har det vært liten vekst i aldersgruppene 1 15 og år de siste årene og lavere enn forventet. Litt mindre nedgang enn landet i yrkesaktiv befolkning og litt større vekst i eldre sammenlignet med landet.

43 I Hedmark faller innbyggere 1-15 år og år. Men befolkningsutviklingen de siste par årene har vært på nivå med framskrivingene

44 Rogaland har befolkningsveksten i 1 15 åringer og yrkesaktiv befolkning stoppet opp åinger har hatt nedgang. Befolkningsframskrivingene legger til grunn fortsatt vekst i 1-15 åringer og yrkesaktiv befolkning.

45 Vestfold: Igjen vekst i 1 15 åringer, men lavere enn framskrivingene åringer går ned, men nedgangen er mindre enn framskrivingene. Markert lavere vekst i yrkesaktiv befolkning, mens eldre vokser raskere enn framskrivingene.

46 Telemark: Nedgang i 1 15 åringer, om lag som framskrivingene åringer noe mer positiv utvikling enn framskrivingene. Markert lavere vekst i yrkesaktiv befolkning, og endog nedgang i 2017.

47 Men for Trøndelag har befolkningsframskrivingene truffet langt bedre enn for landet

48 Ekstra

49 Skatteinngangen for fylkeskommunene er ikke i rute Skatteinngang, akkumulert - fylkeskommunene - pst-vis endring 9,0 % 8,0 % ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 4,1 % 3,9 % 3,3 % 4,0 % 2,7 % 2,3 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %

50 Pedagog og bemanningsnorm i barnehage «Finansiert» med nasjonalt gjennomsnitt kr kr kr 0 -kr kommuner som vinner eller taper under 10 millioner -kr kr kr kr kr 0 -kr kr kr kr kr kr kr kr kr kommuner som taper mer enn 10 millioner

51

52 Reparasjon framfor forebygging fortsetter! UTSATT , , , , ,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging* , ,00 0, Kilder: Naturskadefond, Naturskadepool, ekstraordinære skjønnsmidler KMD og regnskapstall Statsbudsjett (NVE)

53 Effektivitet i kommunesektoren Effektivisering i kommunesektoren er helt nødvendig for å Beholde dagens velferdsnivå Beholde og videreutvikle dagens velferdsnivå Videreutvikle dagens velferdsnivå kan bety å prioritere noen velferdstjenester ned for å prioritere noe annet opp f.eks. økt kvalitet i eldreomsorgen, lavere bemanning i skolen Produktivitetsvekt er ikke alltid svaret: Produktivitetsvekst kan oppnås gjennom produksjonsnedgang, men enda større nedgang i sysselsettingen Hva skal til for å øke produktiviteten på en gunstig måte? Kunnskap Skaffe ny kunnskap Lære av andre kommuner KS utviklingspartner Vilje og evne til å prioritere Vilje og evne til å prøve ut potensielle forbedringer Må ha evne til å akseptere feilvurderinger og mislykkede satsninger Men de må avsluttes så fort det er mulig å fastslå at det er nettopp det 53

54 Produktivitetsutviklingen i kommunesektoren Potensialet for produktivitetsforbedringer helt forskjellig mellom næringer Mye a virksomheten i kommunene minner om næringer som historisk har hatt lav produktivitet TBUs DEA-analyse viser store svingninger i kommunesektorens produktivitet Over tid og mellom kommuner Produktivitetsvekst i kommunene krever lokal handlefrihet Innovasjon krever «overskudd» 54

55 Kommunesektoren ønsker økt effektivitet - Inntektskutt er intet tiltak for økt effektivitet bare mindre ressurser - Insentiver virker: Kommunesektoren må få beholde (store) (deler av) gevinsten(e) Statlige detaljerte normer/krav umuliggjør per definisjon mange effektiviseringstiltak Kommunesektoren har andre målsettinger enn bare effektiv tjenesteproduksjon Inkluderingstiltak kan ha negativ effekt på produktiviteten men være sterkt ønskelig Sammenslåingskommuner/fylker har på kort sikt større utgifter knyttet til sammenslåing, enn kompensasjonen Sammenslåing kan svekke effektiviteten på kort sikt Framskynding av investeringer er en kostnad Gevinstene kommer gradvis på laaaang sikt 55 Innovasjonsbarometeret: En av tre mener trange økonomiske rammer hemmer innovasjoner, samtidig som en av fem mener det fremmer innovasjoner Mange lønnsomme effektiviseringstiltak vil innebære en periode med svakere produktivitet, og en lengre periode med små forbedringer Vil de bli gjennomført hvis budsjettene kuttes? Har kommuner som kuttes mot til å satse på usikre forbedringsprosjekter selv om de forventningsmessig kommer ut med gevinst? Produktivitetseffekter kan være i form av nye billige tjenester eller forbedret kvalitet på eksisterende, Ikke noe å satse på hvis man kuttes

56 DEA-analysene begrenset rom for realistisk potensialet for produktivitetsforberinger Arbeidskraften, fra gulvet og opp, har ikke de samme forutsetningene for å bli «like flinke» som de flinkeste Kompetansetilfanget er ikke likt i alle kommuner/regioner Likeverdige arbeidstaker-team vil ikke alltid klare å samarbeide optimalt (like bra) Prioriteringene til de mest produktive vil kanskje gi den høyeste produktivitets-scoren, en ikke representere en riktig prioritering for alle andre. Utnyttelse av stordrifts- (eller smådrifts-) fordeler vil derfor ikke være like Gevinster i form av høy produktivitet vil ikke alltid kunne realiseres i form av reduserte kostnader til uendret velferdsnivå: Gevinstene kan være i form av nye eller kvalitetsmessig forbedrede tjenester til innbyggerne Forbedringer vil ofte kreve investeringer som kan være vanskelig å finne rom for i pressede kommuner hvis gevinstene kan realiseres i samme budsjettår Høyproduktive kommuner kan i noen grad være et produkt av eksterne virkninger fra andre kommuner (som ikke nødvendigvis er så effektive) pga. utviklingskostnader og erfaringsdeling Produktivitetsmåling er krevende, og er vanskeligere for kommunal virksomhet enn for mange andre sektorer. Effektiviteten måles ved å se på forholdet mellom produksjonen og innsatsfaktorene og der er det mange måleproblemer. Produksjonen er vanskeligere å mål, spesielt knyttet til kvalitet. En indikator som én vil betrakte som tegn på god kvalitet (f.eks. høy bemanning i barnehager), vil i dette opplegget betraktes som tegne på ineffektivitet Kvalitet er en nøkkelfaktor til besvær. Man ønsker «optimal» kvalitet på velferdstjenestene, hverken maksimal eller minimal regnet per mottaker. Dette er i noen grad et spørsmål om lokale preferanser, men også om lokale forutsetninger I beregningene er det usikkerhet knyttet til data. Det er ingen egen datainnhenting så man er prisgitt det som finnes av tilgjengelige data og kvaliteten på disse. Erfaringer har vist at det er en del feilføringer på ulike områder og ikke alle blir oppdaget. Det kan gi store feil i resultatene (hvis den mest effektive som alt måles fra, har blitt feilregistrert med for høy produktivitet. 56

57 Øremerkede midler ofte en dårlig idé Ingen fleksibilitet Ikke samme behov Hindrer riktig prioritering og kan hindre produktivitetsforbedringer Jo flere normer/krav/øremerking jo mindre nær-demokrati og dermed lokalt engasjement Administrasjonskostnader i staten og kommunene Ekspertgruppe har konkludert med at antall ordninger bør reduseres kraftig Fragmenterende manglende helhetsvurdering 57