Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 30/18 Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: 1. Forslag fra arbeidsgruppen av til ny Forskrift om opptak til studier og emner ved UiS. 2. Høringsinnspill fra fakultetene 3. Forslag til ny Forskrift om opptak til studier og emner ved UiS Hva saken gjelder: Ny Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger. Det vises i den forbindelse til US 82/16. Bakgrunn: I forbindelse med sentralisering av det lokale opptaket ved Universitetet i Stavanger, er det kommet frem at det har vært flere regelverk og ikke et samlet regelverk for UiS. Det har derfor vært et behov for å foreta en større gjennomgang av hele regelverket rundt opptaket. Utdanningsdirektøren oppnevnte derfor en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har gjennomgått regelverket, og kommet med forslag til Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger samt begrunnelsen for dette. Det vises til vedlegg 3 for å se foreslått forskrift i sin helhet. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid 26.april og fremla forslag til ny forskrift for STAL, 27.april. Forslaget ble deretter sendt på høring til fakultetene og Studentorganisasjonen 2.mai Høringsfristen ble satt til 15.juni Høringsinnspill: Utdanningsdirektøren har mottatt høringsinnspill fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet påpekte blant annet noen uklare begrep/formuleringer/presiseringer i enkelte av bestemmelsene. Når det gjelder 3-1 bokstav g) om opptak til engelskspråklige masterstudier er ikke TN enig i at det bør være statsborgerskap som skal skille de lokale og internasjonale søkere. De mener man ved et slikt kriterium ekskluderer personer med utenlandsk bakgrunn som er bosatt i Norge. Det virker uhensiktsmessig at søkere med bachelorgrad fra Norge må søke internasjonalt opptak. Fakultetet mener at det bør være hvor vitnemålet er utstedt fra som skal være avgjørende for søknadsfristen. Dette vil sikre større likebehandling mellom søkere med tilsvarende kvalifikasjoner. Fakultetet ønsker også å opprettholde muligheten for betinget opptak til masterprogram hvor det er for få kvalifiserte søkere. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ønsker blant annet at 2-3 som regulerer opptak til 2.og 3.året utvides til også å omfatte 4.og 5.året. De viser i den forbindelse til at grunnskolelærerutdanningen har opptak til både 4. og 5. året, og vil dermed ha hjemmel for slike opptak. Videre ønsker fakultetet at 3-3a skal åpne for at UiS skal kunne rangere søkere etter gjennomsnittet av den faglige fordypningen, og ikke bare på bakgrunn av et gjennomsnitt av samtlige eksamensresultater. Handelshøgskolen hadde kun innspill til 3-1 punkt 1, bokstav f) om opptakskrav til engelskspråklige masterstudier. De fraråder at statsborgerskap skal være et kriterium for å skille mellom lokale og internasjonale søkere. Handelshøgskolen mener at det bør være slik at lik utdanningsbakgrunn vurderes likt 1

2 ved opptak. På lik linje med Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet mener de derfor at det avgjørende må være hvor vitnemålet for bachelorgraden er utstedt for om søkere skal søke lokalt eller internasjonalt opptak. Det vises for øvrig til høringssvarene som ligger vedlagt. Utdanningsdirektørens vurdering: Utdanningsdirektøren takker arbeidsgruppen for et godt arbeid med å lage en ny forskrift om opptak. På bakgrunn av høringssvarene bemerker utdanningsdirektøren at de fleste fakultetene synes å være positiv til en felles forskrift som samler opptaksreglene. Dette vil lette og effektivisere saksbehandlingen. Ved gjennomgang av innspillene, har utdanningsdirektøren foretatt noen endringer i arbeidsgruppens forslag. Se vedlagte forslag til forskrift. Nedenfor kommenteres kun endringer av innholdsmessig karakter: 1-5 Utfyllende regler Forslagets 1-5 regulerer adgangen til å lage utfyllende regler til studieprogrammene. Det teknisknaturvitenskapelige fakultet reagerer på at fristen for andre endringer enn karakterbaserte opptakskrav, er satt tidligere enn etablering av nye studieprogram. Disse fristene burde være sammenfallende. Utdanningsdirektøren oppfatter at TN viser til administrative frister. Fristen for innsending av søknader om akkreditering er 7. august jf. UU 42/17, og behandles i påfølgende utdanningsutvalg. Opprinnelig forslag opprettholdes. 1-7 Søkere som ikke kan kvalifiseres og rangeres på ordinær måte. Forslagets 1-7 annet ledd foreslo at det var studieprogramlederen som skulle ha ansvar for at det ble foretatt en vurdering av de aktuelle søkerne. Det kom det ingen innsigelser på dette fra fakultetene. Utdanningsdirektøren vil endre det opprinnelige forslag til at det er dekanen ved det enkelte fakultet som må ha ansvar for at slik vurdering blir foretatt Tidlig opptak Forslagets 1-11 regulerer adgangen til tidlig opptak. Utdanningsdirektøren er gjort oppmerksom på at det synes unødvendig å ha en begrensning på hvor mange prosentandel av studieplassene som skal tildeles søkere med tidlig opptak. Erfaringen tilsier at dette ikke oppleves som et reelt problem og det er ingen gode holdepunkter for å forskriftsfeste en slik begrensning. Utdanningsdirektøren foreslår etter dette av bestemmelsens punkt 3 fjernes. 2-3 Opptak til 2. og 3.studieår Forslagets 2-3 regulerer opptaket til 2.og 3.studieår. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora mener at det vil være uheldig om bestemmelsen begrenses til opptak for 2. og 3.studieår, og mener det bør omfatte også opptak til 4. og 5.studieår på lærerutdanningen. Utdanningsdirektøren er enig med fakultetet i at det må foreligge hjemmel i forskriften som gjelder opptak til 4. og 5. Studieåret. På denne bakgrunn foreslår utdanningsdirektøren at bestemmelsen endres. 2-4 Opptak til NORINT Forslagets 2-4 regulerer opptaket til 1-årig studieprogram i Norsk språk og kultur. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ønsker at denne bestemmelsen fjernes fra forskriften. Begrunnelsen for dette er en kommende revidering av selve studieprogrammet. Fakultetet påpeker i den forbindelse at eventuelle endringer etter revideringen vil bli krevende når opptakskravene er forskriftsregulert. Utdanningsdirektøren er av den oppfatning at det må foreligge en hjemmel for å gi utfyllende regler for studieprogrammet. I den forbindelse mener utdanningsdirektøren at enkelte deler av bestemmelsen kan fjernes, og legges til i utfyllende regler. 3-1 Opptakskrav til engelskspråklige masterstudier Forslagets 3-1 regulerer at det er søkerens statsborgerskap som styrer om det skal søkes på lokalt eller internasjonalt opptak. Både Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Handelshøgskolen ønsker at det er, hvor vitnemålet er utstedt, som skal bestemme hvilket opptak søkeren tilhører. Dette vil ifølge dem sikre større likebehandling blant søkerne. 2

3 Utdanningsdirektøren har forståelse for at fakultetene har ulik oppfatning av hvilket kriterium som er mest hensiktsmessig å anvende. Utdanningsdirektøren har blitt gjort oppmerksom på at det å bruke ordet «statsborgerskap» vil føre til en del uheldige konsekvenser. Det vil ramme f.eks flyktninger bosatt i Norge som enda ikke har fått norsk statsborgerskap. Det vil derfor bli mer korrekt å vise til at skille går på hvorvidt søkere har behov for visum eller ikke. Det vil si søkere innenfor EU/EØS land og søkere utenfor disse landene. Fakultetene uttrykker også bekymring for at forslaget vil føre til forskjellsbehandling. Utdanningsdirektøren viser til at, på grunn av sentraliseringen av opptak, vil det være de samme saksbehandlere som håndterer lokalt og internasjonalt opptak. På den måten vil de ha et overblikk og grunnlag for å sikre og fremme likebehandlingen. 3-3 Rangering av søkere med norsk utdanningsbakgrunn Forslagets 3-3 regulerer rangeringen av søkere med norsk utdanningsbakgrunn. I høringssvaret fra Det teknisk-vitenskapelige fakultet ønsker de at det blir gitt tilleggs poeng for gjennomført utvekslingsopphold. Utdanningsdirektøren støtter forslaget og foreslår at det legges til et punkt hvor dette fremgår. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ønsker at det i forslagets 3-3a legges til at søkere også kan rangeres etter gjennomsnittet av den faglige fordypningen. Det er utdanningsdirektøren vurdering at slike detaljer kan ivaretas i utfyllende regler, og ikke trenger å forskriftsfestes. 3-6 Opptak utenom rangeringsregler Forslagets 3-6 regulerer at 10 % av søkerne kan tas opp utenom rangeringsreglene. Utdanningsdirektøren er gjort oppmerksom på at begrensingen på 10 % er unødvendig. Det samme gjelder for bestemmelsens andre ledd, som synes å være regulert i 3-4. Det vises også i den forbindelse til at det ikke lengre eksisterer kvoteprogram. Utdanningsdirektøren foreslår at begrensningen på 10 % og andre ledd fjernes fra bestemmelsen. Kommentarer til bestemmelser som er foreslås fjernet fra forslaget: Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet ønsker å opprettholde muligheten for betinget opptak til masterprogrammer hvor det er for få kvalifiserte søkere. Utdanningsdirektøren mener at fakultetene kan regulere dette i utfyllende regler, og det er dermed ikke behov for å forskriftsfestes. Videre uttrykker fakultetet bekymring for at fagmiljøene i stor grad fjernes fra masteropptaket. Utdanningsdirektøren bemerker at det fortsatt skal være et godt samarbeid om opptaket. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget tilrår styret å vedta forslag til ny forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger. Forskriften trer i kraft fra og med 1. desember Veslemøy Hagen utdanningsdirektør 3

4 Stavanger, Saksbehandler: Ingrid Stokkeland rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent i P360 4

5 Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Enhet for studentservice, Internasjonalt kontor, UiS etter- og videreutdanning, Handelshøgskolen ved UiS, Det helsevitenskapelige fakultet, Det teknisknaturvitenskapelige fakultet, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Kopi til: Fakultet for utøvende kunstfag Sak: 17/ Dato: Høring- forslag til "Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger". I forbindelse med sentralisering av det lokale opptaket ved Universitetet i Stavanger oppsto det et tydelig behov for å foreta en større gjennomgang av hele regelverket rundt opptaket. Det vises i den forbindelse til orienteringen om oppstarten til dette arbeidet som ble sendt ut i oktober. (17/ ). En arbeidsgruppe bestående av Marianne Simonsen (enhet for studentservice), Bjarte Hoem (internasjonalt kontor), Ragnhild Scheen (enhet for studentservice) og Ingrid Stokkeland (UA-leder) har i løpet av høsten, gjennomgått regelverket og kommet med forslag til en ny opptaksforskrift. Ingrid Stokkeland presenterte bakgrunnen, og de største endringene i forskriften for fakultetsdirektørene under STAL-møte den 27.april Hjemmelen for å opprette forskriften finnes i universitets- og høyskoleloven 3-6 og 3-7, samt forskrift om opptak til høyere utdanning. Forskriften skal gjelde for opptak til alle studier og emner ved Universitetet i Stavanger til og med masternivå. Det foreslås imidlertid at opptak til studier ved Fakultet for utøvende kunstfag og opptak av privatister følger egne regler. Forslaget til forskriften er i all hovedsak en videreføring av dagens regelverk. Den største endringen (som foreslås) omhandler de internasjonale søkerne til engelsk språklige masterstudier. I dagens regelverk skilles det på søkere med norsk personnummer eller ikke, for hvorvidt de skal søke lokalt eller internasjonalt opptak. Det er nå foreslått at det skal skilles på om søkeren har statsborgerskap i eller utenfor EU/EØS. Dette anses som den mest hensiktsmessige måten å saksbehandle denne søkergruppen på. Forslaget er også i tråd med praksisen til flere av de andre universitetene. Ved å samle dagens ulike regelverk i en forskrift gjøres det mer oversiktlig og forutsigbart både for søkerne og de ansatte. Universitetet, herunder fakultetene, vil videre få en hjemmel i forskrift til å utforme utfyllende regler til sine studieprogram. I dagens regelverk har vi kun hjemmel i andre regler, noe som er uheldig. Utdanningsdirektøren tar sikte på at den nye forskriften kunngjøres i Lovdata og trer i kraft fra og med 1.desember Dette innebærer at saken må behandles i utdanningsutvalget i september, men senest i oktober, og universitetsstyret den 18.oktober. For å kunne ta hensyn til høringsinnspillene i saksfremlegget til utdanningsutvalget, settes frist for høringssvar derfor til 15 juni. Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Side 1/2

6 Saksbehandler: Ingrid Stokkeland, tlf.: Forskrift om opptak til studier og emner ved UiS Side 2/2

7 Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder for opptak til alle studier og emner ved Universitetet i Stavanger til og med masternivå. Opptak til studier ved Fakultet for utøvende kunstfag og opptak av privatister følger egne regler. Forskriften skal gjøre seg gjeldende for alle studier og enkeltemner ved UiS. Vi ser likevel at studier ved Fakultet for utøvende kunstfag og privatister vil være såpass ulike fra våre andre studier/emner at de ikke kan omfattes av en felles forskrift Definisjoner Karakterbaserte opptakskrav viser til at søkerne må ha blitt vurdert med bestått/ikke bestått eller en gradert skala fra A-E i aktuelle emner. Det er enkelte ord/begrep som ikke nødvendigvis er selvforklarende og dermed behov for å klargjør hva som er ment Beslutningsmyndighet I saker der beslutningsmyndighet er lagt til universitetet, treffes avgjørelse av universitetsdirektøren eller den han eller hun gir fullmakt til. I saker der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv kan myndigheten ikke delegeres. Det er viktig å tydeliggjøre hvem og hvor myndigheten ligger i de enkelte sakene. Derfor ønsker vi å forskriftsfeste dette punktet.

8 1-4. Minstekrav for opptak Minstekrav for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Stavanger framgår av Forskrift om opptak til høgre utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. For søkere til andre studier og enkeltemner gjelder i tillegg krav som er fastsatt i eller med hjemmel i forskriften her eller i forskrift om rammeplan. Det er valgt å legge denne bestemmelsen under kapittel 1, da den gjelder overordnet for det som kommer senere i forskriften. Her vises det også til skille mellom opptak til grunnstudier og andre studier Utfyllende regler Utfyllende regler for opptak til enkeltstudier eller grupper av studier skal godkjennes av utdanningsutvalget. Endringer i karakterbaserte opptakskrav eller lignende som er av betydning for søkernes valg av grunnlag for opptak til grunnstudier må kunngjøres senest 2 år før iverksettelse. Andre endringer må vedtas og kunngjøres innen 1.oktober året før opptak. Det foreslås at det er utdanningsutvalget og ikke fakultetene som skal godkjenne utfyllende regler for opptak. Grunnen til dette er ønske om mer likebehandling i opptaksprosessen. Det vil da være ett sted som har oversikt. Videre ønskes det å forskriftsfeste fristene for endringer av opptakskravene. Institusjonen har en informasjonsplikt etter forvaltningsloven som må opprettholdes, samt skape forutsigbarhet for søkerne. Ved å fastsette fristene begrenses også fakultetenes mulighet til å foreta endringer underveis. Tidspunktet for når endringer foretas vil kunne være av stor betydning for søkere som vurdere å søke på de enkelte studieprogram/emner. Formuleringen valg av grunnlag for opptak er hentet fra Samordna Opptak/forskriften. Det vil være hensiktsmessig å skille mellom karakterbaserte og ikke- karakterbaserte opptakskrav, som f.eks intervjuer. Ved førstnevnte tilfeller er det viktig at søkerne får nok tid til å kunne innrette seg etter endringene i opptakskravene- 2års frist før iverksettelse (ved søknadsfristen eller det aktuelle studieåret) bør være en hovedregel. Dette følger også av Kvalitetsmeldingen-hvor de tar hensyn til fagvalgene i videregående skole. Ved endringer på ikke-karakterbaserte opptakskrav kan det foreslås noe kortere frist, da det ikke antas å påvirke elevers fagvalg i videregående skole etc.

9 1-6. Kvoter Universitetet kan fastsette kvoter og kriterier for kvoteordninger ved opptak til studier som ikke er regulert av forskrift om opptak til høgre utdanning. Det er for å gi hjemmel og tydeliggjøre institusjonens rett til å fastsette kvoter og kriterier for en slik ordning Søkere som ikke kan kvalifiseres og rangeres på ordinær måte Søkere med utenlandsk utdanning, søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse og andre søkere som ikke kan kvalifiseres eller poengberegnes etter fastsatte regler vurderes individuelt og rangeres skjønnsmessig i forhold til øvrige søkere. Studieprogramledere ved det enkelte studieprogram har ansvar for at slik vurdering blir foretatt. Bestemmelsen er tatt med for å gi hjemmel for at søkere som ikke kan poengberegnes likevel skal kunne vurderes og rangeres i forhold til de øvrige søkerne Opptak på grunnlag av særskilt vurdering Søkere kan tas opp uavhengig av ordinære rangeringsregler dersom dokumentert sykdom, funksjonshemming eller andre forhold gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige kunnskaper og ferdigheter med søkere som får tilbud om opptak etter ordinære regler. Bestemmelsen er ment å omfatte de søkerne som har et vitnemål som på grunn av spesielle og dokumenterte forhold ikke gir et riktig bilde av søkerens kompetansenivå. Det er strenge krav til dokumentasjon for å få godkjent en søknad om særskilt vurdering. Det må fremgå av dokumentasjonen hvordan de spesielle forholdene har påvirket karakterene. Selv om søkere får særskilt vurdering, har de ikke rett på studieplass. De skal sidestilles med søkere som har fått tilbud etter vanlige regler.

10 1-9. Frister For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna opptak, gjelder de frister som fastsettes nasjonalt. Universitetet fastsetter søknadsfrister og frist for innsending av dokumentasjon for andre studier og emner. Bestemmelsen er tatt inn her for å vise at institusjonen kan fastsette søknadsfrister selv, samt tydeliggjør at det også er frister for innsending av dokumentasjon Reservert studieplass Tildelt studieplass kan reserveres til året etter i forbindelse med militærtjeneste, fødsel, adopsjon eller dersom det foreligger andre tungtveiende grunner. Tildelt studieplass kan av tilsvarende årsaker reserveres i to år for studier med opptak annet hvert år. Ytterligere utsettelse innvilges normalt ikke. Tildelt studieplass kan ikke reserveres ved opptak etter 1-7, 1-14, 2-3, 5-1, 6-1 og 6-3. Bestemmelsen er en videreføring av dagens 10 i «regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS». Det er presisert noe mer om hvilke grunner som kan gi rett på utsettelse, men har valgt å ha med samle.. «andre tungtveiende grunner», for å ikke risikere å utelukke noen omstendigheter/tilfeller. Det er likevel noen studieplasser som ikke kan reserveres av ulike grunner Tidlig opptak 1. Søkere til studier der opptaket er organisert gjennom Samordna opptak kan gi forhåndsløfte etter bestemmelser fastsatt av Samordna opptak. 2. Søkere til studier med lokalt opptak til høstsemesteret kan gis tidlig opptak dersom de oppfyller følgende vilkår: a) på søknadstidspunktet fyller opptakskravene, kan poengberegnes og med god margin ville ha kommet inn ved foregående opptak. b) har et dokumentert behov for tidligere svar på søknaden om studieplass 3. Inntil 30% av studieplassene ved studier med lokalt opptak kan tildeles søkere som søker om tidlig opptak.

11 Bestemmelsen har tatt utgangspunkt i dagens «regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS», men med noen endringer. Det vil kunne være søkere som har behov for tidlig opptak og dermed må de nærmere vilkårene/betingelsene for dette forskriftsfestes. Det er gjort et naturlig skille mellom studier som har opptak gjennom Samordna opptak(punkt.1) og det lokale opptaket (punkt 2). Søkere etter punkt 2 må ha fremlagt dokumentasjon innenfor den fastsatte fristen, samt oppfylle kriteriene i a-b før de eventuelt kan få tidlig opptak. Ved å ta inn «kan poengberegnes» i annet ledd vil dette punktet dekke de aktuelle søkerne som faktisk kan søke om tidlig opptak. Vi ser dermed ikke lengre et behov for å ha et eget punkt hvor det vises til at søkere bosatt i utlandet med utenlandsk studiebakgrunn ikke gis tidlig opptak. Bestemmelsen viser bare til lokalt opptak, da internasjonalt opptak alltid vil anses som et «tidlig opptak». Ettersom internasjonale studentene har behov for tidlig beskjed med tanke på visum, bosted etc. vil de ha egne frister å forholde seg til Klage a) Enkeltvedtak som er fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages, jfr. Forvaltningsloven 28 til 32. Klagefristen er 3 uker fra den dagen resultatet av opptaket er offentliggjort, eventuelt 3 uker etter mottatt begrunnelse. b) Klage på enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom Samordna opptak, blir behandlet av Nasjonal Klagenemnd, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, 8-1 til 8-3. c) Klager som gjelder opptak etter universitets- og høyskolelovens 3-6, andre (realkompetanse) og tredje ledd (unntak fra GSK), blir behandlet av Klagenemnda ved Universitetet i Stavanger, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, 8-1, andre ledd. d) Klager på enkeltvedtak i forbindelse med opptak til studium som ikke inngår i Samordna opptak, blir behandlet av Klagenemnda ved Universitetet i Stavanger, jf. Lov om universitetet og høyskoler 5-1. Ettersom vedtak fattet etter denne forskriften er å regne som enkeltvedtak er det viktig å vise til studentenes/søkernes klageadgang. Det er valgt å dele opp bestemmelsen hva gjelder lokalt opptak og Samordna opptak, samt hvem som behandler og avgjør klagene. Det anses ikke hensiktsmessig å forklare saksbehandlingen inn i bestemmelsen.

12 1-13. Trekk av studium Styret kan gjøre vedtak om trekk av studium dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere. Bestemmelsen er foreslått slik at institusjonen har hjemmel for å trekke/avlyse et studie hvor det er få kvalifiserte søkere Realkompetanse a) Søkere som er 25 år eller eldre kan vurderes for opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. b) Søkerne må kunne dokumentere nødvendige kunnskaper i norsk og engelsk til vedkommende studium og også ha kompetanse tilsvarende krav for opptak til vedkommende studium. c) Søkere skal ha minimum 5 års relevant praksis for studiet de søker opptak til. Praksis kan bestå av lønnet eller ulønnet arbeid, formell eller uformell utdanning, organisasjonsarbeid eller liknende. Alt som skal telle med i vurderingen av kompetanse må dokumenteres. d) Denne regel gjelder ikke dersom søkeren er kvalifisert til vedkommende studium etter andre regler. Formuleringene baserer seg på dagens interne regelverk om realkompetanse. Ved å nå forskriftsfeste dette, vil vi få et hjemmelsgrunnlag for å vurdere denne søkergruppen. Tidligere har det kun vært hjemlet i et internt regelverk, noe som ikke har vært helt heldig. Kapittel II- Opptak til grunnutdanninger 2-1. Grunnutdanninger Opptakskrav og rangeringsregler for opptak til grunnutdanninger ved Universitetet i Stavanger er beskrevet i Forskrift om opptak til høgre utdanning. Det vises her til forskriften, da synes det overflødig å gjengi bestemmelsene i Forskrift om opptak til høgre utdanning.

13 2-2. Y-vei For enkelte studier kan det det gis unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til studier med spesiell tilrettelegging Y-vei. Styret kan gi nærmere regler for hvilke studier dette gjelder. Utdanningsutvalget kan fastsette krav til opptak og regler for rangering. Departementet har gitt fullmakt til institusjonene om å kunne tilby Y-vei for ingeniørutdanningene. Dette fastslås også i forskrift om opptak til høgre utdanning 3-3. Utover dette må institusjonen søke departementet om å få opprette en ny y-vei. Ved ingeniørutdanningen har det vært dekan selv som har fastsatt reglene. Ettersom også opptak til Y-vei skal inngå i sentraliseringen finner man det mest hensiktsmessig at utdanningsutvalget fastsetter krav til opptak og regler for rangering på samme måte som ved opptak til enkeltstudier Opptak til 2. eller 3.år Til enkelte studier kan det det gis opptak til 2. eller 3.året. Fakultetet kan gi nærmere regler for hvilke studier dette gjelder, krav til opptak og regler for rangering. Dette opptaket vil ikke være en del av sentraliseringen og det anses som mest hensiktsmessig at det fortsatt vil være opptil fakultetene å fastsette krav til opptak og rangering. Det anbefales at dette legges til søknadsweb/digitalt slik at man enklere kan følge studentene Opptak til 1-årig studieprogram i Norsk språk og kultur 1. Minstekrav for opptak 1-årig studieprogram i norsk språk og kultur er generell studiekompetanse med følgende unntak: Søkere fritatt fra kravet til norsk kunnskaper Søkere må dokumentere høyere engelsk språkkrav spesifisert i utfyllende regler til Norsk språk og kultur. Søkere fra visumpliktige land må dokumentere gyldig oppholdstillatelse i Norge Søkere med generell studiekompetanse der norskkravet er dekket, vil ikke få tilbud om studieplass på dette studieprogrammet. 2. Søkere blir rangert etter følgende kriterier: 1. Søkere bosatt i Norge uten høyere akademisk utdanning 2. Søkere bosatt i Norge uten høyere utdanning tilsvarende mastergrad

14 3. Søkere fra land der det ikke kreves visum og som ikke har høyere utdanning 4. Søkere bosatt i Norge med utdanning tilsvarende mastergrad 5. Søkere fra land der det ikke kreves visum og som har høyere utdanning 6. Andre søkere De overnevnte opptakskrav hav vært praktisert i mange år. Grunnen til høyere engelskkrav er at Norsk språk og kultur er et språkstudium og krever derfor språkkompetanse på ett høyere nivå. Siden studiet ikke gir grunnlag for student-oppholdstillatelse i Norge, med mindre søkeren får et tilbud om studieplass på påfølgende studium på samme institusjon (jfr. Forskrift om opptak til høgre utdanning), må søkere som kommer fra visumpliktige land dokumentere gyldig opphold her. Rangeringskriteria ble vedtatt av Utdanningsutvalget i 2013 (UU Sak 19/13). Kapittel III- Opptak til masterstudier og videreutdanning 3-1. Opptakskrav 1) For å bli tatt opp til et mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang eller et erfaringsbasert mastergradsstudium av 90 eller 120 studiepoengs omfang, må studenten i tillegg til generell studiekompetanse ha: a) oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang (180 studiepoeng) eller utdanning som i henhold til 3-5 i Lov om universiteter og høgskoler er jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. b) eventuelle fag, emner og emnegrupper fastsatt i utfyllende regler for det enkelte mastergradsstudium, jfr. 1-5, c) eventuelle særlige faglige minstekrav fastsatt i utfyllende regler for det enkelte mastergradsstudium, jfr d) For å bli tatt opp til et disiplinbasert/yrkesrettet mastergradstudium av 120 studiepoengs omfang stilles det i tillegg til krav beskrevet i punkt a, krav om fordyping i fag, emne eller emnegruppe av min. 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av min. 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradstudiet. e) For å bli tatt opp til et erfaringsbasert mastergradsstudium av 90 eller 120 studiepoengs omfang stilles det i tillegg til kravene under 3-1 pkt. a, evt. b og c, krav om minst 2 års relevant yrkespraksis. Fakultetene vurderer hva som er relevant yrkespraksis og kan for det enkelte studium fastsette krav om lengre yrkespraksis.

15 f) Søkere med utenlandsk studiebakgrunn må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høgre utdanning 2-2 og utfyllende regler jfr Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til engelskspråklige masterstudier, og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram. Dokumentasjon av engelskkunnskaper må være i samsvar med GSU-listen. g) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, eller hvor en av praktiske hensyn må ha ulike søknadsfrister for ulike søkergrupper, må kandidater med statsborgerskap utenfor EU/EØS søke internasjonalt opptak. Kandidater med statsborgerskap i Norge, Norden, EU/ EØS, søker lokalt opptak. Dette er i all hovedsak en videreføring av dagens 2 i «Regler for opptak og rangering til masterstudier ved UiS». Hva gjelder opptak til engelskspråklige masterstudier er det i dag avgjørende for søkerne om de har norsk personnummer eller ikke, for hvorvidt de skal søke på lokalt og internasjonalt opptak. Våre erfaringer viser at dette har vært uhensiktsmessig og forvirrende for søkerne. I begge gruppene var det bosatte og ikke bosatte søkere med internasjonal utdanningsbakgrunn. Det er likevel behov for å skille større grupper av søkere, enten av praktiske grunner som kompetanse på utenlandsk utdanning, mer omfattende saksbehandling og behov for egne frister for søknad og tilbud om opptak, eller ved behov for flere opptaksrammer på samme studium. Det finnes flere ulike måter å organisere dette på. Ved å undersøke praksisen ved de andre universitetene, finner vi at å skille på statsborgerskap i eller utenfor EU/EØS er det mest hensiktsmessige. De fleste av universitetene, utenom UiT, har en tilsvarende praksis. Det er allerede teknisk tilrettelagt i FS opptaksmodul og søknadsweb, samt vi vil ivareta internasjonale overenskomster med Norden og EU om et felles utdanningsområdet. Utdanningen innenfor EU/EØS og Europa med Norge er pga Bolognaprosessen enklere å sammenligne enn de som er utenfor EU. Ved et slikt skille vil en kunne utnytte kompetansen og ressursene i et felles sentralt opptakskontor på en mer effektiv måte. Fra opptaket 2019 foreslås det å innføre en total opptaksramme for hvert studieprogram fremfor egne opptaksrammer for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak. Dersom man ser opptaksprosessene som et strategisk virkemiddel for å fylle opp studieprogrammene med de beste studentene, bør det legges til rette for en mer fleksibel behandling av søkergruppene enn dagens uten komme i konflikt med styrevedtak og regler. Dersom man i dag forholder seg strengt til de vedtatte opptaksrammene for hver kvote søkere, vil det i flere tilfeller fylle opp studieplassene med svakere studenter i en gruppe,

16 bare fordi det er nok søkere, fremfor å gi tilbud til bedre søkere i den andre gruppen. Det kan likevel være et mål om å ha en homogen studentgruppe Rangering av søkere med norsk utdanningsbakgrunn a) Søkerne rangeres på bakgrunn av vektet gjennomsnitt av samtlige eksamensresultater som utgjør opptaksgrunnlaget som beskrevet i 3-1 a. b) For søkere med bokstavkarakterer benyttes følgende omregningsskala: Bokstavkarakter Tallkarakter Gir følgende tallverdi A 1,0-2,2 5 B 2,3-2,5 4 C 2,6-2,7 3 D 2,8-3,0 2 E 3,1-4,0 1 c) For rangering av søkere med vitnemål uten tall/bokstavkarakterer regnes karakteren bestått som C=3. Et vitnemål bestående av både karakterer og bestått/ikke bestått vil «bestått» holdes utenfor poengberegning. d) Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. 60 studiepoeng ut over opptaksgrunnlaget, maksimalt 0,2 poeng. e) Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. år for relevant praksis, jfr. 3-1 e), maksimalt 0,2 poeng. f) Ved poenglikhet rangeres søkerne på bakgrunn av loddtrekning. g) Rektor/utdanningsutvalget kan fastsette egne omregningsskalaer for andre tall- eller bokstavkarakterer fra eldre utdanninger. Formuleringene i bestemmelsen har tatt utgangspunkt i dagens «Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS». Det foreslås likevel en del endringer fra dagens regelverk. For å tydeliggjøre omregningsskalaen har den blitt omgjort til tabellform hvor også tallkarakteren er noe ulik fra dagens. Her har vi støttet oss til Høgskolen på Vestlandet. Ved dagens utregningsmodell skiller vi oss fra flere andre universitet/høyskoler og det vil være mer forutsigbart for søkerne at det er mest mulig likhet mellom universitet/høyskolene.

17 3-4. Rangering av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn Universitetet foretar en skjønnsmessig rangering på bakgrunn av 3-4 pkt. a. I tillegg kan pkt. b g tas i vurdering for å rangere søkerne. a) Søkers akademiske prestasjoner av samtlige eksamensresultater som utgjør opptaksgrunnlaget som beskrevet i 3-1 a og utfyllende regler jfr. 1-5 b) Relevant praksis under og etter studier som gir grunnlag for opptak jfr. 3-1 a. c) Balansert sammensetning av kandidatenes utdanningsbakgrunn på det enkelte mastergradsstudium. d) Kvalitet på utdanningsinstitusjonen hvor utdanningen for opptaksgrunnlaget ble fullført. e) Studenter som i nivå og omfang har fullført tilsvarende mastergrad i samme fagområde nedprioriteres. f) Når flere søkere med lik rangering, bestemmer fakultetet om søkerne skal rangeres på bakgrunn av alder eller ved loddtrekning. Forslaget til bestemmelsen har tatt utgangspunkt i dagens regelverk. Det er lagt til en presisering i bokstav e)- «samme fagområde». Bakgrunnen for dette er at intensjonen til bestemmelsen som ble vedtatt i 2013 var at det hvert år var søkere som hadde samme mastergrad (i f.eks. geologi) fra annet vestlig universitet, men som benyttet opptak som påskudd for å få oppholdstillatelse. Disse var ofte ikke tilstede i undervisningen. Imidlertid har det vært behov for å presisere og gjøre det tydeligere at dette kun gjelder om søkere som har tilsvarende mastergrad i samme fag og som tilsvarer nivå i Norge Rangering av søkere som rangeres etter 3-1 til erfaringsbaserte mastergradsstudier. Søkerne rangeres som beskrevet i 3-1. Det gis likevel kun tilleggspoeng for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget som beskrevet i 3-1 pkt. e). Det gis 0,1 tilleggspoeng pr. år for relevant praksis utover dette, maksimalt 0,2 poeng. Bestemmelsen er en videreføring av dagens «Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS» Opptak utenom rangeringsreglene Inntil 10 % av søkere kan tas opp utenom bestemmelsene i 3-3 dersom kandidaten er evaluert etter annen karakterskala enn 3-3 b d, dokumentert sykdom, funksjonshemming

18 eller andre forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kandidater med utenlandsk studiebakgrunn bosatt i utlandet kan gis studietilbud utenom rangeringsreglene i 3-4. Dette kan gjelde søkere med ett av følgende søkergrunnlag: - Søkere til Kvoteprogrammet. - Søkere til andre humanitære stipender. - Søkere som er rekruttert gjennom faglige eller institusjonelle nettverk. Bestemmelsen er en videreføring av dagens «Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS». Kapittel IV- Opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning 4-1. Opptakskrav For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning gjelder minstekrav som er fastsatt i Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og Forskrift om rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i allmennfag må søkerne i tillegg til minstekrav for opptak ha minimum 60 studiepoeng innenfor ett av de fagdidaktiske fagene som tilbys. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i yrkesfag må opptaksgrunnlaget være relevant for de emner UiS tilbyr fagdidaktikk i. Søkerne må også dokumentere nødvendige norsk- og engelsk-kunnskaper i henhold til generell studiekompetanse. Bestemmelsen er utformet i tråd med den nye rammeplanen om praktisk-pedagogisk utdanning den 21. desember 2015, hvor de nye opptakskravene vil være gjeldende fra Rangering for søkere til praktisk-pedagogisk utdanning i allmennfag 1. Fullført grad fra universitet eller høgskole og minst to undervisningsfag. a) Høyeste grad går foran. b) Søkere med tre undervisningsfag rangeres foran søkere med to. c) Høyest antall studiepoeng i undervisningsfagene.

19 d) Ved lik rangering går søkere med høyest karaktersnitt i undervisningsfagene foran. 2. Fullført grad fra universitet eller høgskole og ett undervisningsfag. a) Høyeste grad går foran. b) Høyest antall studiepoeng i undervisningsfaget. c) Ved lik rangering går søkere med høyest karaktersnitt i undervisningsfaget foran. Bestemmelsen er en videreføring av dagens regelverk og vil gjøre seg gjeldende også etter den nye rammeplanen trer i kraft fra Rangering for søkere til praktisk-pedagogisk utdanning i yrkesfag Søkere prioriteres etter ansiennitet Yrkeserfaringen skal være relevant innenfor søkers fagbakgrunn Yrkespraksis regnes fra etter fullført fagbrev / høyere utdanning Ved lik ansiennitet avgjøres det ved loddtrekning Denne bestemmelsen er også en videreføring av dagens regelverk og vil på lik linje med de andre bestemmelsen i dette kapittel også gjøre seg gjeldende etter den nye rammeplanen. Kapittel V- Opptak til enkeltemner 5-1. Opptakskrav For opptak til enkeltemne må søkeren dekke opptakskravet til den utdanningen som emnet en søker opptak til, inngår i. Eventuelle krav om faglig forkunnskap for emnet må også dekkes. Bestemmelsen er formulert på denne måten for at det kun tas inn søkere som er kvalifisert til utdanningen/studieprogrammet emnet er en del av. Dersom søkeren ikke ville vært kvalifisert til opptakskravene til selve studieprogrammet vil vedkommende ikke kunne ta et enkeltemne i graden.

20 5-2. Rangering For åpne emner vil alle kvalifiserte søkere få tilbud. For emner med plassbegrensing vil søkerne rangeres etter søknadstidspunkt dersom ikke annet er vedtatt av styre. Forslaget følger i all hovedsak dagens regelverk. For søkere til enkeltemner med plassbegrensninger vil nå bli rangert etter søknadstidspunktet. Dette er foreslått med bakgrunn i det praktiske- det vil gi en mer effektiv saksbehandling når man anvender «første mann til mølla» prinsippet. Kapittel VI- Opptak til forkurs og realfagkurs 6-1. Opptakskrav til realfagskurs Realfagskurs er beregnet for søkere som har generell studiekompetanse, men som mangler spesielle opptakskrav som gjelder for opptak til 3-årige bachelorutdanninger i ingeniørfag og 5-årige masterstudier i teknologiske fag. Som minstekrav for opptak gjelder reglene i forskrift om opptak til høyere utdanning. Søkere med fullført og bestått fagskoleutdanning i tekniske fag etter Lov om fagskoler av 2003 vil også være kvalifisert for opptak. Utdanningen må være normert til 2 års fulltidsutdanning og godkjent av NOKUT. Bestemmelsen er en videreføring av opptakskravene som gjelder pr. i dag Rangering. For søkere med generell studiekompetanse gjelder regler for poengberegning og rangering som beskrevet i Forskrift om opptak til høgre utdanning. Søkere med vitnemål fra teknisk fagskole vurderes skjønnsmessig. Det finnes mest hensiktsmessig å vise til Forskrift om opptak til høgre utdanning enn å gjenta de enkelte bestemmelsene.

21 6-3. Opptakskrav til 1-årig forkurs for ingeniørutdanning Minstekrav for opptak er en av følgende: Fullført og bestått alle fag ved GK/VG1 og VK1/VG2 (+ evt. VK2/VG3) i yrkesfaglige studieretninger i norsk eller nordisk videregående skole Fagbrev eller svenneprøve fra norsk eller nordiske land Realkompetanse. Søkere som fyller minimum 25 år i løpet av søknadsåret og har fullført grunnskole, må ha enten 5 års relevant arbeidserfaring på heltid eller en kombinasjon av relevant arbeidserfaring og utdanning innen relevant fagområde på til sammen 5 år. Søkere med utenlandsk utdanning/arbeidspraksis/arbeidspraksis må dekke kravene til norskog engelskkunnskaper som beskrevet i Forskrift om opptak til høgre utdanning. Forslaget er en videreføring av dagens regler og gjelder for så vidt også nasjonalt Rangering Søkerne rangeres etter summen av karakterpoeng, praksispoeng og tilleggspoeng. Karakterpoeng: snittet av alle karakterer fra vitnemål eller kompetansebevis multipliseres med 10. Praksispoeng: det kan gis 0,3 poeng pr. måned for relevant praksis utover minstekravet for opptak, maksimalt for 3 år (10,8 poeng) Tilleggspoeng: Det gis 3 poeng for bestått fag- eller svenneprøve. Søkere det ikke er mulig å regne poeng på, vil rangeres etter skjønnsmessig vurdering. Forslaget er en videreføring av dagens regler. Kapittel VII Øvrige bestemmelser 7-1. Dispensasjon Ved opptak til fellesgrader kan det i studieplanen eller i egen avtale fastsettes at opptak skal gjøres i henhold til opptaksforskrift ved en samarbeidsinstitusjon.

22 7-2. Ikrafttredelse og oppheving av andre regelverk Forskriften trer i kraft fra og med 1.desember Fra samme tidspunkt oppheves følgende regler; Det foreslås at forskriften trer i kraft 1.desember. Ved å ha ikrafttredelsen på dette tidspunktet vil det være god tid til å få ut informasjon og endringer på både nettsidene og i FS, før opptak til studieåret 2019/2020. Det vil kun være enkeltemne og realfagskurs som har opptak på våren 2019.

23 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora NOTAT MED OPPFØLGING Til: Utdanningsavdelingen, Ingrid Stokkeland/Utdanningsavdelingen Sak: 17/ Dato: Høringssvar - forslag til "Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger" fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Vi viser til notat av vedrørende ny felles forskrift om opptak til studier og emner ved UiS. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora har følgende innspill. Fakultetet er positiv til en felles forskrift som samler opptaksregler. Dette letter saksbehandling og tilgjengelighet av denne informasjonen. Smidighet for justeringer i forhold til det enkelte studieprogram ivaretas gjennom hjemmel i forskriften til å utforme utfyllende regler. Vi støtter at ansvar for vurdering av søkere som må rangeres skjønnsmessig legges til studieprogramledere. Tydeliggjøring av klagerett og klageinstans ivaretar informasjonsbehov hos både søkere og saksbehandlere. Det er hensiktsmessig med overordnet hjemmel for trekk av studium ved få søkere. Vi legger til grunn at det i disse tilfellene er fakultetet som er initiativtaker til at det fremmes vedtak. Forskriftens 2-3 regulerer overflytting fra andre institusjoner. Det er uheldig at overskriften begrenser dette til 2. eller 3. år. Vi har for eksempel også opptak til 4. året på grunnskolelærerutdanningen. Det er bra at opptak til følgende studieår får hjemmel i opptaksforskrift, men det må ikke begrenses. Det er svært viktig for fakultetet at dette utvides til å gjelde alle år som ikke ivaretas gjennom samordna opptak. Vi rekrutterer for eksempel til masterdelen av den 5-årige grunnskolelærerutdanningen. Norsk språk og kultur for internasjonale studenter (Norint) skal i nær fremtid revideres. Dette kan påvirke nåværende rangering av søkere til studiet. Fakultetet ønsker derfor ikke at opptak til Norint reguleres direkte i forskriften. Endringer i opptakskriterier vil i tilfelle føre til forskriftsendring, og ikke kunne behandles i Utdanningsutvalget som opptaksregler til andre studieprogram. Vi ønsker at 2-4 slettes. Fakultetet har behov for å kunne rangere søkere etter gjennomsnittet av den faglige fordypningen tilsvarende praksisen på for eksempel UiB, UiT og UiO. Her vektlegges karaktersnitt i fordypningen og det stilles krav til snittkarakter på C i fordypningen. Opptakskrav som bygger på fordypningen vil gi studenter som har best mulig grunnlag for å gjennomføre den aktuelle graden. En søker med god snitt på fordypning i historie vil ha bedre forutsetninger for gjennomføring av master i historie enn en student med lavere fordypningssnitt, men høyere generell snitt. Vi ønsker derfor at forskriftens 3-3 åpner for at studieprogrammet kan rangeres etter generell snitt eller fordypningssnitt. Dette kan eksempelvis løses med at generell snitt er hovedregelen, men at det enkelte studieprogram kan bestemme at snitt på fordypning skal være opptaksgrunn som et tillegg i 3-3 a. Side 1/2

24 Elaine Munthe dekan Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde, tlf.: Dokumentet er elektronisk godkjent. Side 2/2

25 Universitetet i Stavanger Enhet for utdanningsadministrative tjenester NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Utdanningsavdelingen Kopi til: Ingrid Stokkeland/Utdanningsavdelingen Sak: 18/ Dato: Høringssvar om forslag om "Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger" fra TN Det vises til høringsnotat, datert (sak 17/06509), hvor enheter ved UiS blir bedt om å komme med innspill til foreslåtte endringer i «Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger». Forslaget har blitt sendt ut til instituttledere, studieprogramledere samt kontorsjefer med invitasjon om å komme med innspill. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har følgende tilbakemeldinger: 1-4. Minstekrav for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Stavanger framgår av Forskrift om opptak til høgre utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. For søkere til andre studier og enkeltemner gjelder i tillegg krav som er fastsatt i eller med hjemmel i forskriften her eller i forskrift om rammeplan. Kommentar: «her» kan bety alt fra «i denne paragrafen» til «i denne forskriften». En spesifisering bør gjøres. 1-5 Utfyllende regler for opptak til enkeltstudier eller grupper av studier skal godkjennes av utdanningsutvalget. Endringer i karakterbaserte opptakskrav eller lignende som er av betydning for søkernes valg av grunnlag for opptak til grunnstudier må kunngjøres senest 2 år før iverksettelse. Andre endringer må vedtas og kunngjøres innen 1.oktober året før opptak. Kommentar: Det vises til UU 42/17 Justering i regelverk for akkreditering og etablering av studier (15/ ) og fastsatte tidsfrister for endring og etablering av nye studier på over 60 stp. Jamfør fristene beskrevet, skal endringer og etableringer av studier skje i henholdsvis november og desember for oppstart påfølgende studieår. Endringer av studier kan i mange tilfeller initiere en endring i opptakskravet. Vi mener derfor at tidsfristene for endring av opptakskrav må være den samme som fristene for behandling av endringer og etablering av studier. Side 1/4

26 1-8. Søkere kan tas opp uavhengig av ordinære rangeringsregler dersom dokumentert sykdom, funksjonshemming eller andre forhold gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige kunnskaper og ferdigheter med søkere som får tilbud om opptak etter ordinære regler. Kommentar: Eksamen er kun en av mange mulige evalueringsformer («eksamensformer») som brukes ved Universitetet i Stavanger. For å unngå feiltolkning så bør et annet ord velges, for eksempel «kvalifikasjonsresultatene» eventuelt bare «resultatene». Det sistnevnte vil gjenspeile det som står på karakterutskriftene som sendes ut fra UiS. 1-11, punkt 2. Søkere til studier med lokalt opptak til høstsemesteret kan gis tidlig opptak dersom de oppfyller følgende vilkår: a) på søknadstidspunktet fyller opptakskravene, kan poengberegnes og med god margin ville ha kommet inn ved foregående opptak. b) har et dokumentert behov for tidligere svar på søknaden om studieplass. Kommentar: Gjennom å spesifisere at dette punktet gjelder søkere til høstsemesteret så åpnes det opp for andre regler for eventuelt inntak på vårsemesteret, uansett hvis dette skjer per dato eller hvis studieprogrammer ved Universitetet i Stavanger i fremtida åpner opp for inntak til vårsemesteret. Derfor er det mest hensiktsmessig å stryke «til høstsemesteret» i forskriftsteksten. Det forklares i «Begrunnelse» at med å ta med «kan poengberegnes» så er det selvsagt at søkere med utenlandsk studiebakgrunn ikke kan søke om tidlig opptak. Men da mange utenlandske karaktersystemer også bygger på poeng, kan de poengberegnes, uansett om poengsystemet er i henhold med det norske eller ikke. 1-12, punkt a. Enkeltvedtak som er fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages, jfr. Forvaltningsloven 28 til 32. Klagefristen er 3 uker fra den dagen resultatet av opptaket er offentliggjort, eventuelt 3 uker etter mottatt begrunnelse. Kommentar: Her bør det sannsynlig hete «3 uker etter eventuell mottatt begrunnelse», ettersom «eventuelt 3 uker etter mottatt begrunnelse» betyr at det ikke er selvstendig at søkene har klagerett opp til 3 uker etter at de har mottatt begrunnelse For enkelte studier kan det det gis unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til studier med spesiell tilrettelegging Y-vei. Styret kan gi nærmere regler for hvilke studier dette gjelder. Utdanningsutvalget kan fastsette krav til opptak og regler for rangering. Kommentar: Det bør presiseres at det dreier seg om universitetsstyret for å unngå uklarheter. 2-4, punkt 3. Søkere fra land der det ikke kreves visum og som ikke har høyere utdanning. 2-4, punkt 5. Søkere fra land der det ikke kreves visum og som har høyere utdanning. Kommentar: «Høyere utdanning» kan i disse setningene tolkes enten som om søkene (ikke) har høyere utdanning eller at landene (ikke) tilbyr høyrere utdanning. Derfor forslår vi omformulering: «Søkere uten høyere utdanning fra land» og «Søkere med høyere utdanning fra land». Side 2/4

27 3-1, punkt g. For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, eller hvor en av praktiske hensyn må ha ulike søknadsfrister for ulike søkergrupper, må kandidater med statsborgerskap utenfor EU/EØS søke internasjonalt opptak. Kandidater med statsborgerskap i Norge, Norden, EU/ EØS, søker lokalt opptak. Kommentar: I «Begrunnelse» argumenteres det med endring fra «med norsk personnummer» til «med statsborgerskap» fordi at skillelinjen basert på personnummer har skapt forvirring blant søkere. Det kommenteres også at det er vanlig praksis ved andre norske universitetet å bruke statsborgerskap som skillelinje. Det anses derfor være mest «hensiktsmessig». Det forklares ikke hvorfor den praksis som flest universiteter bruker er mest hensiktsmessig. Gjennom å dra skillelinjen ved statsborgerskap, ekskluderes en stor gruppe personer som er bosatt i Norge. Mange studenter med utenlandsk bakgrunn, inklusive land utenfor EU / EØS, tar en bachelorgrad ved Universitetet i Stavanger. Det virker uhensiktsmessig å la personer med en bachelorgrad fra Norge, som kvalifiserer for masterstudiet som de søker, søke internasjonalt opptak. Slike personer har en bachelorgrad med karakterskala som er lik den som norske studenter ved norske universitetet får. Derfor bør alle søkere med en bachelorgrad fra Norge, som kvalifiserer for masterstudiet som de søker, søke lokalt opptak uansett hvilken nasjonalitet de har. Det er også en andel nordmenn som studerer i utlandet og som kan komme til å søke opptak til masterstudier ved UiS. Kvalifikasjonene til disse studentene bør vurderes ut fra samme kriterier som andre med internasjonale vitnemål. 3-3 og 3-4 viser også til «rangering av søkere med norsk utdanningsbakgrunn» og «rangering av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn». Dersom en må operere med en todelt søknadsfrist, ville det være naturlig å dele denne på samme måte som en deler rangering og øvrig saksbehandling. Fakultetet mener derfor at det er hvor vitnemålet kommer fra som bør være avgjørende for søknadsfrist, ikke hvor vedkommende har sitt statsborgerskap eller hvor de er bosatt. Slik kan vi sikre større likebehandling mellom søkere med tilsvarende kvalifikasjoner. 3-3, punkt a. Rangering av søkere med norsk utdanningsbakgrunn Kommentar: Det bør i tillegg presiseres hvordan karakterene fra et eventuelt utvekslingsopphold vektes. Per i dag er det stor usikkerhet bland studentene hvordan dette vil påvirke karaktersnittet deres og det er derfor enkelte som velger å ikke dra på utveksling. I stortingsmelding 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning, samt i Universitetet i Stavangers strategi for 2017 til 2020, gis det et måltall på at 20 % av studentene ha hatt et utvekslingsopphold i løpet av graden sin innen Det bør derfor fremgå i opptaksforskriften tydeligere detaljer om hvordan et utvekslingsopphold påvirker studentenes opptaksgrunnlag til masterstudier. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet foreslår at karakterer fra et utvekslingsopphold ikke skal tas med når snittet beregnes, men at det kan gis uttelling i form av tilleggspoeng for søkere som er kvalifiserte (og har snitt over C). For eksempel kan 0,2 poeng legges til snittet til alle som har vært ute. Dette vil gi et tydelig signal til studentene om at vi ønsker at de skal reise og at det ikke blir en ulempe for dem ved opptak til senere studier. Side 3/4

28 3-4, punkt f. Når flere søkere med lik rangering, bestemmer fakultetet om søkerne skal rangeres på bakgrunn av alder eller ved loddtrekning. Kommentar: I 3-3, punkt f har rangering på bakgrunn av alder blitt fjernet. Dette bør også skje her. På lik linje med søkere med norsk utdanningsbakgrunn og arbeidssøkere skal ikke søkere om studieplasser evalueres med bakgrunn av alder. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker også å opprettholde muligheten for betinget opptak til masterprogrammer hvor en opplever å få for få kvalifiserte søkere jmf. 4 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. 4 Betinget opptak Dersom det er færre søkere enn studieplasser, kan søkere som ikke oppfyller kravene til opptak gis betinget opptak dersom de mangler inntil 10 studiepoeng*. I utfyllende regler, jfr. 3, kan det spesifiseres hvilke deler av opptaksgrunnlaget søkerne kan mangle for å få betinget opptak. Manglende eksamener må være avlagt innen 1 år. For søkere bosatt i utlandet med utenlandsk studiebakgrunn gis det ikke betinget opptak. På generell basis utrykkes det også bekymring blant fagmiljøene at masteropptaket fjernes i så stor grad fra fagmiljøene. I tillegg til opptaksrammer, har vi også rammer for hvor mange vi ønsker å uteksaminere hvert år. For å nå målene er fakultetet avhengig av at studentene som tas opp til studieprogrammene er faglig kvalifiserte. Dette kan best vurderes av fagmiljøene. Det er derfor viktig og ønskelig med fortsatt bruk av faglig sakkyndige, evt. opptakskomiteer, til å delta i vurderingen av faglige kvalifikasjonene og rangering av søkerne på masterstudiene. Hilsen Øystein Lund Bø Dekan Gro Adsen Sokn Fakultetsdirektør Saksbehandler: Eli Drange Vee, tlf.: Side 4/4

29 Vedlegg 2c Til Utdanningsavdelingen Vår ref.: 18/ Dato: 6. juni 2018 Høring - forslag til «Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger» - høringssvar fra HHUiS Det vises til høringsnotat, datert (sak 17/06509), hvor enheter ved UiS blir bedt om å komme med innspill til foreslåtte endringer i «Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger». Den største endringen Utdanningsavdelingen foreslår, omhandler de internasjonale søkerne til engelskspråklige masterprogram. HHUiS har følgende innspill til forslaget om endring som gjelder 3-1 Opptakskrav: HHUiS ønsker en mest mulig likebehandling av søkere til det engelskspråklige masterprogrammet i økonomi og administrasjon, og vil fraråde at statsborgerskap skal være et kriterium for å skille mellom lokale og internasjonale søkere. Lik utdanningsbakgrunn bør vurderes likt ved opptak til masterprogram ved UiS. Vi mener derfor at hvor bachelorutdanningen er fullført må være det som skiller mellom lokalt og internasjonalt opptak. Dette vil også være i samsvar med tilsvarende regelverk ved BI og NHH, som er to utdanningsinstitusjoner vi konkurrerer om søkere med. Dersom en søker har en bachelorgrad fra et utenlandsk lærested, må man søke gjennom det internasjonale opptaket. Dette gjelder selv om man har norsk statsborgerskap. Hilsen Bjarte Ravndal dekan Egil Kristensen fakultetsdirektør Saksbehandler: Anne Lin Brobakke, tlf.: Handelshøgskolen ved UiS Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger Postboks 8600 Forus 4036 STAVANGER Org. nr All post/e-post som inngår i saksbehandling, bes adressert til UiS og ikke til enkeltperson. Telefon: post@uis.no