Årsmelding for Berlevåg kommune

Transkript

1 2017 Årsmelding for

2 Innhold 1. Rådmannens kommentar Visjon og målsettinger Lokalsamfunnsutvikling Brukere og tjenester Organisasjon og medarbeidere Økonomi Politisk virksomhet, sentraladministrasjon og fellesutgifter Oppvekst Kultur Barnevernstjenenesten Helse og omsorgsenheten Primærhelsetjenesten Pleie og omsorg NAV Berlevåg Teknisk enhet, næring og utvikling Økonomisk utvikling Side 1

3 1. Rådmannens kommentar Generelle kommentarer Årsmeldingen 2017 utgjør sammen med tilhørende regnskap det samlede årsoppgjøret for Berlevåg kommune. Dette i samsvar med krav etter KRS (dvs. standard for god kommunal regnskapsskikk). Årsmeldingen må derfor leses i lys av, og legges frem til politisk behandling samtidig med årsregnskapet. Gjennom årsmeldingen beskrives utviklingstrekk og viktige hendelser for gjennom året som er tilbakelagt. Årsmeldingen viser at 2017 har vært preget av godt arbeid på mange fronter. Også dette året har vært preget av gjennomgående stor aktivitet. Deler av aktivitetsøkningen tilskrives oppmagasinerte behov for vedlikehold og oppgradering av kommunale bygg. I all hovedsak har enhetene levert gode tjenester innen de rammer de har hatt til disposisjon. Jeg vil i denne innledningen derfor nok en gang benytte anledning til å berømme alle kommunens ansatte for vel utført innsats i Hovedutfordringen har vært og vil fortsatt være å utnytte kommunens samlede ressurser på en best mulig måte. Den økonomiske handlefriheten har blitt svekket de siste par årene en trend som vil bli ytterligere forsterket i tiden som kommer. Dette først og fremst som følge av en betydelig økning i kommunens lånegjeld i kombinasjon med stadig høye ordinære driftsutgifter pr. innbygger samt uheldige utslag av endringer i inntektssystemet. Kommunen må fortløpende tilpasse driften slik at denne i størst mulig grad samsvarer med reell utvikling i folketall og demografi. Dette må fanges opp og korrigeres for gjennom god planlegging av driften og vedvarende sterkt fokus på økonomistyring. Økonomi Driftsregnskapet for kommunen 2017 viser et regnskapsmessig netto mindreforbruk (overskudd) på i underkant av 8,9 mill. kroner. Isolert sett er dette et meget godt resultat og føyer seg inn i rekken av positive resultater de siste årene jfr. hhv. 6,5 mill. kroner i 2014, 8,7 mill. kroner i 2015 og 4,4 mill. kroner i Dette til tross for den store økningen i gjeldsbelastningen. Men ser vi på indikatoren netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, ser vi at generell høy aktivitet i kombinasjon med økt gjeldsbelastning slår ut i negativ retning. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat fra eksterne finansierings-transaksjoner, dvs. blant annet netto renter og avdrag. Indikatoren for 2017 viser ca. +0,5 %, hvilket er bedre enn for 2016, men under den anbefalte normen fra TBU på +1,75 % (dvs. Teknisk beregningsutvalg). For ett enkelt år er det ikke i seg selv alarmerende, men over tid gir dette ikke en bærekraftig økonomi. Rådmannen forutsetter følgelig at de føringer som ligger i gjeldende økonomiplan om reelle reduksjoner i netto driftsrammer for ordinær drift opprettholdes eller forsterkes ytterligere. De løpende ordinære driftsutgiftene pr. innbygger har vært og er stadig høyt i Berlevåg sammenlignet med de fleste andre kommuner. Noe av dette har naturlige forklaringer knyttet til avstander, folketall, demografi, levekår mv. og kan følgelig forsvares. Men uavhengig av disse lokale særskilte forholdene, viser statistikk fra SSB KOSTRA (dvs. kommune- stat rapportering) at vi i Berlevåg rapporterer om høye driftsutgifter for nær alle områder/enheter. Slik har de vært i lang tid tilbake og der- Side 2

4 med ikke noe nytt for Med en dels svært beskjeden lånegjeld tidligere år, har det vært økonomisk forsvarlig med høye ordinære driftsutgifter. Men med den økningen i gjelden vi nå har hatt de siste par årene, fordres at driftsutgiftene reelt sett reduseres. Lånegjelden pr. innbygger viser ved utgangen av året kr hvilket er svært mye høyere enn for gjennomsnittet i norske kommuner. Vedtatte og planlagte investeringer de nærmeste årene (jfr. nytt basseng) vil medføre ytterligere økning i årlige finanskostnader med dertil forsterket behov for streng økonomistyring. Totalt investerte kommunen for brutto 9,9 mill. kroner i 2017, derav prosjektering av nytt basseng og utbedring av vannledningsnettet utgjorde storparten av dette. Det ble ikke tatt opp nye lån i 2017, men bruk av tidligere lån utgjorde ca. 4,7 mill. kroner. Organisering Ved utgangen av 2017 hadde kommunen 121 ansatte fordelt på 108,13 årsverk - noe som er ca. 3,08 årsverk mer enn for Den administrative organisasjonsmodellen i gir enhetene forholdsvis stor frihet til å finne løsninger innenfor gitte rammer. Det er naturlig at organiseringen stadig evalueres. Kommunen har i 2017 vært organisert med 3 driftsenheter i tillegg til rådmannens stab som gjen-speiler tjenesteytingen. Det vil være et vedvarende og nødvendig mål at den til enhver tid gjeldende organiseringen bidrar til å gjøre kommunen til en så effektiv og brukerrettet organisasjon som mulig med mest mulig ressurser tilført tjenesteproduksjon og kort vei mellom bruker og beslutningstakere. Det er viktig med stadig fokus på effektivisering. Rådmannen opplever en generell stor endringsvilje, men samtidig er det et faktum at endringer for å gjøre de nødvendige tilpasninger kan skape uønskede situasjoner og utrygghet. Egenkontroll og etikk Det fokuseres kontinuerlig på å sikre betryggende egenkontroll og høy etisk standard i. Vedtatt etiske retningslinjer forutsettes fulgt av alle både ansatte og politikere. Styrende interne retningslinjer og reglement rulleres som minimum en gang pr. kommunestyre-periode. Disse legges da frem for drøfting og gjennomgang med administrativ ledergruppe og tillitsvalgte før formell behandling i Administrasjonsutvalget og Kommunestyret. Ved siden av løpende dialog er det etablert rutiner for fast månedlig rapportering fra enhetsledere til rådmann og økonomisjef. Likestilling I samsvar med kommuneloven 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden i kommunen mht. likestilling. Av de 121 ansatte i 2017 var det 98 kvinner og 23 menn det vil si en kvinneandel på nærmere 81,0 %. Fordelingen pr. enhet omtales særskilt under de enhetsvise rapportene. Fordelingen mellom menn og kvinner i enhetene er tradisjonell med hovedvekt av kvinner innen helse/omsorg og skole/barnehage. Slik fordeling er normalt i de fleste kommuner. Kommunen forsøker ved all rekruttering å ta hensyn til den skjeve kjønnsbalansen. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for ansatte i er 89,3 % - herav kvinner ligger på 90,0 %. Dette er betydelig høyere enn snittet for landet som er 80,0 % og for Finnmark fylke som er 82,0 %. Side 3

5 Befolkningsutvikling i 2017 Pr. 1. januar 2017 var det 991 innbygger i. Innbyggertallet ble redusert med 6 personer i løpet av Det var 983 innbyggere i pr. 1. januar Demografisk har vi sett en utvikling de siste årene av en stadig større andel eldre i befolkningen. Næringsutvikling Berlevågs hovednæring har hatt et godt år i 2017 med høye priser på fisk. Fiskekjøpere opplever derimot press på marginer med så mange aktører i havnen. Det er fortsatt lite bearbeiding av råstoff på land. Havnen har fortsatt med utbygging og legger til rette for økt aktivitet. Hydrogenprosjektet ble avsluttet i Det blir igangsatt et EU prosjekt med en småskala produksjon av hydrogen i Berlevåg. Størrelsen på dette vil være 2 MW og blir finansiert av EU midler. Prosjektet har an varighet på fem år, og kanskje vil markedet for hydrogen utvikle seg i denne perioden. Innenfor reiselivsnæringen i Berlevåg har Kongsfjord gjestehus økt kapasiteten sin med ferdigstillelse av «Lovisenborg brygge» i juni Det er også igangsatt restaureringsarbeid på Kjølnes fyr, finansiert av Kystverket. Det er også nye drivere av fyret. I juli ble Kongsfjord landhandel åpnet på ny med nye eiere fra Suldal i Rogaland. De satser på helårsdrift og har både dagligvarer og kafe. Dette har utvilsomt gjort det lettere å leve å bo i Kongsfjord. Innsatsen med å få på plass elektro installatør kom omsider på plass rett før jul Åpning av JM Hansens nye avdeling vil skje i mai 2018, da den nytilsatte daglige leder har oppsigelsesperiode hos sin nåværende arbeidsgiver, og skal på opplæringsperiode i Tromsø før oppstart. Dette vil både gi arbeidsplasser og muligheter for Berlevågs ungdommer som trenger lærlingeplass. Side 4

6 Det ble også klart før nyttår at det var to aktører i Berlevåg som jobber med ulike konsepter knyttet til overnatting og restaurant i Berlevåg. Det blir spennende å følge med på framdriften på disse i Det er ingen tvil om at det ligger et uutnyttet potensiale i turisme og kulturnæring i Berlevåg. Og at dette vil kunne gi kjærkomne stillinger som bidrar til et rikere arbeidsmarked og økt bolyst for innbyggere i Berlevåg. Med mange utbyggingsprosjekter i havnen og med bygging av leiligheter og basseng er det duket for sterke vekstimpulser i de nærmeste årene. Det er jo gledelig at Berlevågs bedrifter i større grad nå enn tidligere blir i stand til å levere tjenestene lokalt. Det vil ligge utfordringer i forhold til digitalisering i årene som kommer. Mange attraktive og godt betalte stillinger vil bli overflødige, eller sentralisert. Mulighetete ligger i å være våken i forhold til nye teknologier og få landet noen av disse til. 2. Visjon og målsettinger Tilbake i 2008 etablerte en overordnet visjon for kommunen. Visjonen for Berlevåg kommune er uttrykt gjennom den enkelthendelsen som aller mest har plassert Berlevåg på kartet. s visjon er derfor: Heftig og Begeistret. Ved vurdering av måloppnåelse legges til grunn overordnet planverk samt prinsippene bak BMS (dvs. balansert målstyring) med vedtatt gjennomgående målkart (k.styret 2008). Målkartet har fire definerte fokusområder: Lokalsamfunnsutvikling Brukere og tjenester Organisasjon og medarbeidere Økonomi Som del av enhetene sine bidrag til årsmeldingen, refereres oppnådde resultater innenfor disse fokusområdene. På bakgrunn av målkartet skal det gjennomføres brukerundersøkelser og/eller medarbeiderundersøkelser. Det er ikke gjennomført slike undersøkelser i 2016, men planlegges for Målsettingene som er formulert gjennom vedtatt målkartet er (kap ): 2.1 Lokalsamfunnsutvikling har et særlig ansvar for at lokalsamfunnene Berlevåg og Kongsfjord utvikler seg på en positiv måte. Det legges opp til et sett med virkemidler som kommunen skal benytte i arbeidet. Samtidig er det viktig at både staten og fylkeskommunen bidrar positivt til den lokale innsatsen gjennom sin økonomiske politikk og rammebetingelser for øvrig. Det er heller ikke mulig å få til en god lokalsamfunnsutvikling uten at kommunens næringsliv viser vilje og evne til å utvikle seg. Et godt lokalsamfunn er et samfunn der alle ønsker utvikling. Side 5

7 Mål: En attraktiv kommune for innbyggere og besøkende En positiv utvikling for kommunen er avgjørende for at offentlig og privat tjenesteyting og produksjon ikke skal forvitres ytterligere. Et samfunn som ikke oppfattes som attraktiv av de som bor, besøker eller ønsker å flytte til samfunnet, vil ikke ha muligheter til å utvikle seg. Følgende suksessfaktorer er nødvendige for å nå målsettingen: Positiv befolkningsutvikling Gode oppvekst- og levevilkår Et attraktivt sentrum Et mangfoldig kulturliv Kommunen jobber kontinuerlig for å gjøre kommunen enda mer attraktiv både gjennom løpende drift og ikke minst gjennom investeringer. Kostnadskrevende investeringer som ny skole, basseng, havneutbygging, nytt kaianlegg mv. kommer store deler av befolkningen til gode hvilket vi håper og tror virker positivt inn for bolyst. Mål: Et variert næringsliv Et variert næringsliv er et næringsliv med mange forskjellige jobbmuligheter på forskjellige kompetansenivåer. Et variert næringsliv vil oppfattes som attraktivt, og kan være med på å skape flere etableringer. Følgende suksessfaktorer er nødvendige for å nå målsettingen: Bedriftsutvikling og nyetablering Stipendordning Gjennom tilsetting av egen nærings- og utviklingssjef fra 2015 viser kommunen at videre næringsutvikling prioriteres høyt. Stillingen er fra 2017 organisatorisk lagt inn under teknisk sjef. Fra 2018 vil stillingens arbeidsområde bli noe utvidet. 2.2 Brukere og tjenester Kommunen er både en serviceorganisasjon og en forvaltningsorganisasjon. Man skal på den ene siden tilby tjenester og produkter, og på den andre siden forvalte et lovverk som kan oppleves som begrensende for kommunens innbyggere. Det er viktig at kommunen i større grad fokuserer på, og blir oppfattet som en tjenesteyter som brukerne kan og skal sette krav til. Mål: Levere tjenester med vedtatt kvalitet leverer lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Kvalitetsnivået er dels regulert gjennom lover og forskrifter, dels gjennom egne vurderinger og ambisjoner. Disse må defineres klart og tilpasses organisasjonens ressurstilgang. Følgende suksessfaktorer er nødvendige for å nå målsettingen: En bruker- og serviceorientert organisasjon Kunnskap om kundenes behov Aktiv informasjon om tjenestetilbudene Samsvar mellom behov og utførte tjenester Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2017 følgelig foreligger ikke noe grunnlag for å vurdere måloppnåelse utover skjønn. Side 6

8 2.3 Organisasjon og medarbeidere Dyktige, endringsvillige og motiverte medarbeidere er avgjørende for kommunens evne til å gjennomføre sine målsettinger. Organisasjonen som sådan må også være villig til å justere struktur og størrelse i forhold til de rammer som gis og de mål som settes. Mål: Organisasjon tilpasset oppgaver og virksomhet Kommunenes oppgaver er i stadig endring, samtidig som organisasjonsoppbyggingen har vært statisk. For å få best ressursutnyttelse og best mulig effektivitet må organisasjonen kunne tilpasses de oppgaver som skal utføres. Følgende suksessfaktorer er nødvendige for å nå målsettingen: Offensiv og utviklingsorientert organisasjon Positiv styringsdialog Mål: Kvalifiserte og motiverte medarbeidere En effektiv, endringsvillig og kompetent organisasjon krever at medarbeiderne har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sitt arbeid, at de trives i arbeidet og at de utvikler sin kompetanse i forhold til nye krav. Følgende suksessfaktorer er nødvendige for å nå målsettingen: Godt lederskap Kompetanseheving Det er gjennomført et eget utviklingsprogram for enhetsledere og for stabsfunksjonene innen sentraladministrasjonen de siste par årene. Det er også gjennomført en omfattende medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte i kommunen for å kartlegge medarbeidertilfredsheten. Videre er det gjennomført enhetsanalyser av enhet helse og omsorg samt av skole. 2.4 Økonomi En god økonomi er avgjørende for kommunens muligheter til å realisere målsettingene ovenfor. Grunnlaget legges både i økonomiplanarbeidet, og i økonomistyringen gjennom regnskapsåret. Mål: Økonomisk handlefrihet Følgende suksessfaktorer er nødvendige for å nå målsettingen: Det er utarbeidet investeringsplan for økonomiplanperioden Det er utarbeidet vedlikeholdsplaner for økonomiplanperioden Det settes av tilstrekkelig egenkapital til investeringer Organisasjonen har budsjettdisiplin og god økonomistyring Mål: Langsiktig og forutsigbar økonomisk planlegging Følgende suksessfaktor er nødvendig for å nå målsettingen: Årshjulet skal fungere som plan- og styringsverktøy Måloppnåelse: Side 7

9 Det ble i målkartet satt som resultatmål at 2,5 % av driftsinntektene skulle avsettes til egenkapital. I regnskapet for 2017 er det satt av 3,7 mill. kroner til disposisjonsfond. Av dette er avsetning til pensjonsfondet, jfr. disponering av årsoverskuddet for Trekker man ut avsetning pensjonsfondet, er det satt av kr 3 mill. kroner til disposisjonsfondet. Dette utgjør 2,2 % av driftsinntektene. Side 8

10 3. Politisk virksomhet, sentraladministrasjon og fellesutgifter Politisk virksomhet Tjenester og oppgaver: Politisk virksomhet består av ansvarsområdene: ordfører, kommunestyret og andre, revisjon, kontrollutvalget, nemnd eiendomsskatt og ungdomsråd. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Politisk virksomehet 2017 buds.j 2017 budsj Politiske organer Kommunestyret Kommunerevisjon Kontrollutvalget Nemdn eiendomsskatt Ungdomsråd SUM TOTAL Avviksforklaring for resultatenheten samlet: Politisk virksomhet har totalt sett et mindreforbruk på kr sammenlignet med budsjett. Mindreforbruket fordeler seg på alle ansvarsområdene. Resultatenheten har hatt en økning i driften på kr fra Økningen skyldes bl.a. at kommunen har leid inn KomRev Nord for å ta en gjennomgang av regnskapet til Fjærtoftbruket. I tillegg ble avviklingsoppgjøret til Finnmark Kommunerevisjon IKS betalt. Sentraladministrasjon Tjenester og oppgaver: Sentraladministrasjonen består av: Rådmannen, Servicekontor, folkehelsekoordinator, økonomiavdelingen, IKT og Flyktningekoordinator. Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, det formelle bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og er således den sentrale premissleverandør til politisk nivå. Rådmannen er ansvarlig for at politiske vedtak blir iverksatt. Sentraladministrasjonen fungerer som politisk sekretariat med utarbeidelse av møteinnkallinger, sakspapirer og møteprotokoller. Servicekontoret skal være publikums første møte med kommunen, og har som målsetting å gi innbyggere og andre den hjelpen de trenger i sitt møte med kommuneorganisasjonen. På servicekontoret skal man være behjelpelig med å svare på spørsmål og henvendelser. Her er søknadsskjemaer, serviceerklæringer og annen informasjon tilgjengelig. Økonomiavdelingen ivaretar kommunens oppgaver innen budsjett, regnskap, lønnsutbetaling, skatteinnfordring og annen innfordring. Avdelingen skal også bistå og gi råd til enhetene i den daglige økonomiforvaltningen. Side 9

11 IKT-avdelingen har ansvar for kommunens data og telefonsystemer, samt nettverk. Hovedoppgaver er planlegging, koordinering, utbygging, drift, vedlikehold og brukerstøtte. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Sentraladministrasjon 2017 buds.j 2017 budsj Rådmannskontoret Servicekontoret Folkehelsekoordinator Økonomiavdelingen IKT Flyktninger SUM TOTAL Avviksforklaring: Totalt sett har enheten et mindreforbruk på kr som hovedsakelig skyldes integreringstilskudd til flyktningetjenesten. I tillegg har det vært lavere leasingsutgifter på IKT. Servicekontoret har et overforbruk på kr Dette skyldes hovedsakelig lønnsutgifter. Merforbruket dekkes innenfor rammen til sentraladministrasjonen. Økonomiavdelingen har et mindreforbruk på kr , som i hovedsak består av lønn og pensjon. Avdelingen har hatt en 50 % stilling vakant siste halvår av IKT har totalt sett et mindreforbruk på kr som skyldes lavere leasingsutgifter. For budsjett 2018 er budsjettposten derfor redusert med kr Prosjekt: Sentraladministrasjonen har hatt følgende prosjekter i 2017: 1902 Organisasjonsanalyse kjøp av konsulenttjenester fra Activepeople AS i forbindelse med lederutvikling, kr Prosjektet ble avsluttet i balanse, og kommunen fikk bl.a. kr i OU midler fra KS til prosjektet Sykefravær 1,6 % 5,57 % Sentraladministrasjonen har hatt en markert nedgang i sykefravær fra 2016 til Bemanning Antall ansatte Antall årsverk 9,7 9,2 Det har totalt sett vært en økning i bemanningen med 0,5 årsverk i sentraladministrasjonen. Flyktning koordinator er ansatt i 100 % i en 2 års prosjektstilling, mens økonomiavdelingen har hatt 50 % stilling vakant halve året i I tillegg hadde kommunen 0,1 årsverk som folkehelsekoordinator i 6 måneder. Side 10

12 Fellesutgifter: Fellesutgifter består av felles forsikringer, overformynderi, sivilforsvaret, landbruk og miljøvern, tilskudd til Kirkelig Fellesråd samt generelle fellesutgifter i den kommunale driften. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Fellesutgifter 2017 buds.j 2017 budsj Fellesutgifter Felles forsikring Landbruk Natur og miljøvern Støttetiltak bolig Form.sk reserverte bevilgn Lærling Kirkelig Fellesråd Andre trossamfunn SUM TOTAL Avviksforklaring: Totalt sett ligger resultatenheten Fellesutgiftene innenfor budsjettet. Det har vært en økning i driftsutgiftene fra 2016 til 2017 på 1 mill. kr. Økningen skyldes utgifter til juridisk bistand samt utgifter til oppstart av det nye saksbehandlingssystemet Public 360. Viktige hendelser i 2017: Nytt sak og arkiv system Public 360 skyløsning. Gjennomføring av stortings- og sametingsvalg i september. Det er innført nytt e-postsystem so også er skyløsning. Havari på alle servere og hele serverpakken måtte byttes ut. Ytrebrannmur er skiftet ut. Nye datamaskiner Framtidige utfordringer: De største utfordringer innen sentraladministrasjonen/staben knytter seg til personellsituasjonen og utredningskapasiteten. Det har lett for å bli slik at den daglige driften, med overholdelse av frister etc. blir prioritert slik at større saksutredninger og langsiktig planlegging blir lidende. Personellsituasjonen gjør at vi er svært sårbare. Våren 2018 vil bli utfordrende i forhold til bemanningssituasjonen, da rådmann og næringssjef har sluttet og nye ansatte er på plass tidligst 1/6-18. I tillegg har vi en stilling som står vakant på grunn av svangerskapspermisjon. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Ved å være behjelpelig og publikumsvennlig slik at de som har behov for hjelp og veiledning får det innen rimelig tid. IKT-avdelingen skal gjennom fokusering på høy tilgjengelighet, lav responstid og god servicevennlighet være med på å styrke kommunens omdømme. Avdelingen skal videre jobbe for å ha best mulig oppetid på datasystemene innenfor de satte økonomiske rammer. Side 11

13 4. Oppvekst Enhetene undervisning og barnehage ble lagt inn under en enhet i oppvekst. Kommunen tilsatte oppvekstsjef og organisasjonen fikk en ny enhet på kommunenivå. Oppvekst består av oppvekstsjef, Berlevåg skole, Berlevåg barnehage, LOSA, kulturskolen SFO, PPD og voksenopplæringen. Endringsarbeidet startet opp våren 2017 og enheten vil i løpet av 2018 ha fått på plass den nye enheten. Tjenester og oppgaver: Oppvekst har som hovedmål å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, gjennom samhandling med skole og barnehageeier, foreldre, alle ansatte innenfor enheten og andre samarbeidsparter. Berlevåg skole har 87 elever fordelt på 10 trinn. Digitale verktøy, uteskole og aldersblandede aktiviteter er prioriterte områder. Den kulturelle skolesekken bidrar med kunstneriske opplevelser og aktiviteter til et variert undervisningstilbud SFO er et frivillig omsorgs- og fritidstilbud utenom skoletid for elever fra trinn, samt for elever opptil 7. trinn som har særskilte behov. Barna har faste aktiviteter daglig/ukentlig i SFO, blant annet utelek, formingsaktiviteter, idrettshall og matlaging. Kulturskolen tilbyr opplæring i piano, gitar, bandinstrumenter, blåseinstrument, dans og drama. Berlevåg barnehagen er godkjent for 45 plasser. Det er ett stort behov for plasser under tre år. Fra å ha måtte gå ned til to avdelinger de siste årene, er situasjonen at det er 33 barn og mange av disse er under 3 år. Dette utgjør at vi måtte starte opp tre avdelinger og utvide med 2 assistenter. Dette er meget positivt. Personalet består av styrer, 3 Pedagogiske ledere og 8 assistenter LOSA driftes av oppvekst på vegne av Nordkapp maritime fagskole og videregående skole. Voksenopplæringstilbudet tilbyr kurs for norsk og samfunnskunnskap for personer som har rett og plikt til opplæring. IKS Midt Finnmark PPD har hel stilling i Berlevåg lokalisert på rådhuset Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Oppvekst 2017 buds.j 2017 budsj Skolefaglig kompetanse Berlevåg skole Berlevåg barnehage SFO Videregående skole Voksenopplæring Kulturskolen PP-tjenesten SUM TOTAL Alle ansvarsområdene har utvist stor grad av moderasjon og holdt driften på et lavt nivå. Resultatenheten har totalt et underforbruk på kr. Større tilskudd på norsk med samfunnsfag, sykelønnsrefusjon og refusjon til grunnskole, lavere kostnad på KLP/SPK enn budsjettert, er årsaken til at oppvekst har et underforbruk i Side 12

14 Det har vært et større merforbruk i enheten enn budsjettert i Det er tatt høyde i 2018 budsjettet for å få kontroll på noe av økingen i kostnader ved enheten. Det er foretatt en reduksjon på stillingshjemler innenfor skole. Denne prosessen er videreført i økonomiplanen. Fra 2016 til 2017 er bemanningen innenfor oppvekst økt. Det er tilsatt oppvekstsjef, barnehagen er styrket med 200 % stilling og voksenopplæringen med 60 % stilling. Sykefravær Oppvekst 8,14 % 7,84 % Undervisning 6,89 % 9,10 % Barnehage 11,40 % 6,70 % Bemanning Antall ansatte Antall årsverk 38,7 35,1 Skole og barnehage har hatt høyt sykefravær i Det skyldes langtidssykemeldinger med årsaker utenforliggende driften. Det arbeider 35 kvinner og 7 menn i enheten. Det er ønskelig med flere menn i barnehage og skole. Det har vært en økning på 3,6 årsverk fra Oppnådde resultater i henhold til enhetens målsettinger og satsingsområder i perioden: 1. Lokalsamfunnsutvikling Oppvekst samarbeider aktivt med ulike aktører i lokalmiljøet knyttet opp mot skole, barnehage, kulturskole, voksenopplæring og LOSA. 2. Brukere og tjenester Skolen har opprettholdt sin aktivitetsplan og arbeidet målrettet med trivsel, bl.a. annet gjennom prosjekt Trivselsleder med elevstyrt fysisk aktivitet i matfriminuttet fire dager i uken. Trivselsleder er omdøpt til aktivitetsleder og trinn har endret spisested til klasserom for å ivareta høytlesningen. I fravær av svømmehall kan ikke skolen gi elevene tilbud om svømmeopplæring. I denne perioden gis det ekstra kroppsøving i stedet. Vår 2017 jobbet skolen systematisk med Elevundersøkelsen. Elever, lærere og foreldre utarbeidet tiltaksplaner. Antall barn i SFO er nokså stabilt i forhold til antall elever i trinn. Barnehagen har utvidet åpningstider for å dekke behovet hos de foreldre som begynner i jobb kl og for de som slutter jobb Høst 2017 gjennomførte både barnehagen og skolen foreldreundersøkelsen for første gang. Voksenopplæringen gjennomfører norsk med samfunnsfag med gjennomsnittlig 10 deltakere med 18 timer undervisning per uke. LOSA har utvidet med et nytt studio og endret rommene med bedre for lyd og bilde undervisning. Det gir gode muligheter for at LOSA kan tilby flere fag. Kulturskolen gir et bredt tilbud innenfor musikk, i tillegg til dans og drama. Kulturskoletilbudet er gratis fra januar 2017 og omfatter også tilbud for elever på LOSA og tilbud i SFO. Side 13

15 3. Organisasjon og medarbeidere Skole og barnehageeier, både politisk og administrativ eier, deltar på KS sitt program - DGS Nord Et kompetanseprogram for skole- og barnehageeiere i kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Skole og barnehageeier i deltar i programmet med arbeidsteama dialogbasert kvalitetsmelding for skole og barnehage. Målet er å utvikle en kvalitetsmelding som involvere alle nivåer i kommunen og hvor kommunestyret legger tydelige føringer for skole og barnehage. I løpet av 2017 ble det formelt etablert nettverk mellom Berlevåg og Båtsfjord kommuner på oppvekst. I første omgang gjelder grunnskole både på kommunenivå og skolenivå. Nettverket består av ledernettverk, nettverk for ressurslærere og lærernettverk (en til to felles planleggingsdager per skoleår). Det arbeides også i få et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene i øst- Finnmark. Berlevåg skole arbeider aktivt med kvalitetsutvikling gjennom følgende prosjekt: Veilederkorpset, avsluttet høst Vurdering for Læring Ungdomstrinn i Utvikling Vurdering for Læring og Ungdomstrinn i Utvikling gjennomføres ved skolen som ett prosjekt. Temaene er flettet sammen slik at veilederressursene gagner en helhetlig utvikling. Avsluttes våren En lærer fullførte videreutdanning i norsk våren 2017 og to lærere er på videreutdanning fra høst 2017 innenfor fagene tysk og matematikk. SharePoint er innført som plattform for lærerne. Ny rammeplan er sentralt område for barnehagen og styrer har vært på fagkurs i regi av Fylkesmannen i Finnmark. Styrer og ansatte har vært på kurs i GAS mål og Celebral parece kurs i regi av Habiliteringstjenesten. PPD Lakselv har hatt kurs i tospråklighet og bruk av bilde med barn med autisme. Styrer har vært på datakurs for barnehager. I løpet av høst 2017 er det utarbeidet kompetanseplaner for skole og barnehage. Kompetanseplanene vil være ferdigstilt med årlig handlingsplan tidlig i Økonomi Økonomi håndteres etter gjeldende rammer, men det er viktig å ha sterkt fokus på økte lønnsutgifter innenfor enheten. Viktige hendelser i 2017: Enhet oppvekst er etablert med oppvekstsjef. Barnehagen har fått tilført 200 % assistentstilling grunnet langt flere barn under 3 år. Barnehagen fikk tilført midler i budsjett for 2018 til utskiftning av inventar og utstyr. Voksenopplæringen er styrket med 60 % stilling og undervisningen i norsk med samfunnsfag er godt etablert. Elevtallet ved grunnskolen er stabilt og fra høst 2017 fikk vi tilført 9 nyansettelser ved skolen. Skolen har i dag et meget godt kvalifisert personale. - FLL- laget fra 8. trinn vant kjerneverdiprisen(samarbeidsprisen) under fylkesfinalen - 9.trinn profilerte Berlevåg på NRK TV med DKS-prosjekt om russiske krigsfanger Side 14

16 - Temakveld for skole/fau høst 2017 med tema nettvett. LOSA har en positiv utvikling med stabilt og økende elevtall og utvidelser av utdanningstilbudet. Framtidige utfordringer: Arbeide videre for å etablere et tetter samarbeid og samhandling med barnevern, helsesøster og PPD. Utarbeide og revidere overgangene mellom barnehage og skole, innad i skolen mellom småskoletrinn mellomtrinnet, mellomtrinn ungdomstrinn og overgangen 10. trinn videregående skole. Oppstart av gradvis overgang til nærmiljøskole våren Overordnet del av læreplanverket sett i sammenheng med Barnekonvensjonen. Skoleåret starter arbeidet med de ny reviderte fagplanene. Videreutvikle nettverket med Båtsfjord og bidra med å få nettverket i Øst- Finnmark godt etablert. Pc-utstyr for både elever og lærere begynner å bli modent for utskifting. Høsten 2018 legges planene for hva og hvordan utskiftningen av IKT- utstyr skal skje fremover. Arealplan for ny skolegård er ikke klar. Det er en stor utfordring at elevene ikke har noen lekeapparater å aktivisere seg med ute i friminuttene. Nå er det endelig klart at flere lekeområder vil blir ferdigstilt i løpet av Framtidig utfordring i skolen er å kunne tilby nødvendig undervisningskompetanse jf. stadig økende krav til utdanning. Det gjelder både for småskoletrinnet og for ungdomstrinnet innenfor fagene norsk og matematikk. Det er nødvendig at kommunens politiske og administrative nivå tar ansvar for utfordringene med praksisplasser for LOSA-elever. Tett, god og innovativ dialog med næringslivet er helt avgjørende for om tilbudet vil kunne opprettholdes. Endringer i barnehagelov med forskrifter kan resultere i at vi utvider antallet av pedagoger med 1 stilling fra høst Det er grunnet i endring i barnehageloven for hvordan beregning av antall barn per pedagog. Delingstallet endres fra 18 barn per 1 hel stilling til 14 barn per hel stilling. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Oppvekst vektlegger fremover å videreutvikle et godt og trygt leke og læringsmiljø i barnehage og skole. Samarbeid og samhandling med foreldre/ foresatte er og vil være en meget viktig for at vi skal lykkes i omdømmebyggingen fremover. Å dra lasset sammen er nøkkelen til positivt og inkluderende skole- og barnehagemiljø. Målet må være å etablere medvirkning og innflytelse fra foreldre, barn og ungdommene selv. En forbedring av tjenestetilbudet til barn og unge er avhengig av videreutvikling av samarbeidet og samhandlingen med helsestasjon, PPD og barnevern. Tverrfaglig samhandling vil medvirke til et bedre tilbud til våre barn og unge. Side 15

17 6. Kultur Kultur innbefatter bibliotek, kino, ungdomsklubb, museum og øvrige kulturtilbud. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Kultur 2017 buds.j 2017 budsj Bibliotek Kino Museum Ungdomsklubb Øvrige kulturtilbud SUM TOTAL Kulturenheten har totalt underforbruk som i hovedsak skyldes refusjon sykepenger. Biblioteket har et mindreforbruk. Dette skyldes i hovedsak KLP. Kino har overforbruk som skyldes lønn og lisenser. Museum har holdt seg innenfor den budsjetterte rammen. Øvrige kulturtilbud har et lite underforbruk som i hovedsak består av lisenser. Ungdomsklubben har et underforbruk som i hovedsak skyldes refusjon sykepenger. Bemanning Bibliotek 1 1 Kino 2 2 Ungdomsklubb 2 2 Antall årsverk 1,65 1,65 Det jobber to menn og en kvinne i kulturenheten. På grunn av at kultur er en liten enhet presenteres ikke fravær. Kulturenheten skal bidra til et attraktivt lokalsamfunn med gode bibliotektjenester, en kino som er attraktiv og ikke minst et kulturtilbud som fenger brukere i alle aldersgrupper. Viktige hendelser i 2017: Bibliotek: Formidlingsprosjekt i samarbeid med Båtsfjord bibliotek der en har fått tilskudd til kjøp av TV, Playstation og VR utstyr. Totalt besøkende i 2017 var på 1450 en økning på 398 fra E-bok har økt med 80 % fra 2016 til Side 16

18 7. Barnevernstjenenesten Tjenester og oppgaver: Berlevåg er vertskommune i den interkommunale barneverntjenesten Berlevåg/Båtsfjord. Kontoret i Båtsfjord har 3,5 stillinger, mens Berlevåg har 1,5. Båtsfjord betaler 70 % av lønnsutgiftene mens Berlevåg 30 %. Tjenester og oppgaver: Barneverntjenesten gir råd og veiledning, og setter inn hjelpetiltak der det er behov. I enkelte tilfeller må også barneverntjenesten overta omsorgen for barn. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Barnevern 2017 buds.j 2017 budsj Krisesenter Barnevern SUM TOTAL Barnevern har totalt sett et mindreforbruk i ihht. budsjett. Dette skyldes primært at tjenesten har hatt en 50 % stilling som kontormedarbeider vakant, samt at det ble utbetalt mindre i fosterhjemsgodtgjørelse enn budsjettert Bemanning Antall ansatte 5 6 Antall årsverk 5 5 Det arbeider 6 kvinner i enheten. Det er stort sett kvinner som søker stillinger, men man kan ved utlysning oppfordre menn til å søke. 1. Lokalsamfunnsutvikling Barneverntjenesten samarbeider tverrfaglig med både helseenheten, skole, barnehagen og andre instanser, slik at det blir det beste for brukerne. Vi vil at Berlevåg skal være et trygt og godt sted for alle, der barna skal ha gode minner fra sin oppvekst når de blir voksne, slik at de ønsker å komme tilbake etter endt utdanning. Når Barnevernet tar tak i problemene på et tidlig tidspunkt, kan det i større grad avverges at det bygger seg opp til store, kompliserte saker. Det vil i større grad sikre gode oppvekst og levevilkår som fremmer trygghet og trivsel. 2. Brukere og tjenester Vi legger vekt på tverrfaglig samarbeid til beste for brukere, og forsøker å finne tiltak nærmest mulig. Samarbeid innad i enheten og med andre enheter/instanser vil være nødvendig for å gi våre brukere et best mulig tilbud. For å sikre at innbyggerne får tilgang på krisesentertilbud har vi inngått avtale med Vest Finnmark Krisesenter i Hammerfest. Våre brukere skal bli møtt med respekt, rask saksbehandling, rådgivning, brukermedvirkning, gode rutiner for tilbakemelding og fagfolk som følger sin plikt ut fra lovverk. Side 17

19 3. Organisasjon og medarbeidere I følge målkartet skal organisasjonen være tilpasset oppgaver og virksomhet, samt ha kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Det ligger en utfordring i dette, da endring i lovverk og større krav til arbeiderne fordrer kompetanseheving. Det er en målsetting å få til dette, men på grunn av stram økonomi ligger det lite midler i rammene. Det kan derfor bli en utfordring å oppnå målene. Barnevernstjenesten er svært fornøyd med prosjektstillingen som ble opprettet ved hjelp av tilskudd fra fylket fra 1.januar Stillingen er lokalisert i Båtsfjord, men arbeider mye i Berlevåg. Funksjonen gir en god kontinuitet i foreldreveiledningen, som også skjer i hjemmene og ofte på ettermiddagstid. Oppfølging av familier skjer raskt, og settes inn på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Tjenesten samarbeider med BUP og Rehabiliteringstjenesten, og vurderer hele tiden utvidet samarbeid. 4. Økonomi Vår enhet skal drive kostnadseffektivt ut fra de rammer og lovverk vi må forholde oss til. Likeså vil vi at våre medarbeidere skal tilegne seg god kompetanse. Framtidige utfordringer: Bufetat nedbemannes og oppgaver som tidligere var lagt til dem overføres til kommunene. Økt belastning på de ansatte, som blir pålagt flere oppgaver uten nye ressurser. Ofte kompliserte og ressurskrevende saker. Kompetanseheving i forhold til nye oppgaver. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Barnevernstjenesten skal være med å bidra til at kommunen får et godt omdømme ved å sørge for at de som har behov for tjenesten, mottar hjelp og oppfølging innen rimelig tid. Side 18

20 8. Helse og omsorgsenheten 8.1 Primærhelsetjenesten skal sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor og oppholder seg i kommunen. Herunder er tilgang til allmennlegetjenester og øyeblikkelig hjelp (legevaktordning) 24 timer i døgnet. Tjenesteområdet omfatter kommunal fastlegetjeneste, legevakt, helsesøster, jordmortjeneste og fysioterapitjeneste, tilsammen 6,45(6) stillinger som ivaretar ca innbyggere krav om helsetjenester på området. Kommunal legevaktordning er erstattet med LVS/legevaktsentral på kirkenes sykehus etter avtale/kjøp av tjenesten. De fleste kommuner i Finnmark er i denne ordningen. Tjenester og oppgaver: Legestasjonen: Kommunen har 2 fastlegehjemler som deler legevaktordningen i kommunen. I tillegg midlertidig fast vikarlege i inntil 40 % stilling ansatt for å dekke opp ferier, kurs/utdanning m.m. Kommunelege i vikariat ansatt etter utlysningsrunden. 2 stillinger (legesekretær og lab. tjeneste) Det er etablert medisinsk poliklinikk 2-3 dager i uka der sykepleier tas ut av turnus for å ta seg av brukere som har behov for eks sårstell m.m i samarbeid med lege satt i system. Tidligere ble sykepleier hentet ut av avdelingen etter behov. Jordmortjeneste: Kommunen inngikk avtale med jordmor i Nesseby 1.desember 2016 etter en periode uten jordmor. Våren 2017 gikk nevnte jordmor i permisjon og avtalen avsluttet. 1. september ble ny avtale inngått med jordmor fra Vadsø. Jordmor har kontordag i Berlevåg en dag i måneden. Fysioterapeuttjeneste: Stabil drift med 1 fysioterapeut i 100 % driftstilskudd da den andre fysioterapeuten var i permisjon. Ventelisten redusert fra 58 pasienter i august 2016 til 14 pasienter i desember Tjenesten tilbyr behandling til pasienter i behov for hjelp mot forskjellige sykdommer/plager (kroniske tilstander, kreft, hjerneslag, utviklingshemmede, postoperativt fysioterapi, osv.) i aldersområdet mellom 1 år og 100 år + i løpet av hele året. Helsesøster: Fra helsesøster under desentralisert utdanning i 100 % stilling. Ferdig utdannet helsesøster juni I 2017 ble det født 6 barn i kommunen, en halvering fra året før. Faste kontroller av barn følges opp. Det jobbes med å få implementert skolehelsetjeneste i skolen. Helsesøster er fast på skolen 2x i uken og lege fast 1x i mnd. Det merkes en svak oppgang i elever som benytter seg av tilbudet. Ungdommens helsestasjon er innbakt i timene på skolen. 4 ettermiddager satt av til ungdom knyttet opp mot en spesiell hendelse. Det er laget en egen side på facebook for ungdom. Miljøretta helsevern i samarbeid med lege. Det jobbes med å sette seg inn i arbeidsoppgaver, rutiner m.m. Hatt 1 «oppdrag» i Side 19

21 Det arbeides med å få et bedre samarbeid med andre enheter og skrive rutiner for dette. Rutiner for HMS under arbeid. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Primærhelsetjenesten 2017 buds.j 2017 budsj Fysioterapaut Helsesøster Helsestasjon for ungdom Legetjenesten Jordmortjenesten Psykologtjeneste SUM TOTAL Fysioterapitjenesten: En av to fysioterapeuter med driftsavtale i permisjon gir et mindreforbruk. Helsesøstertjenesten: Helsesøster i redusert drift første halvår pga utdanning gir mindreforbruk. Legetjenesten: Etter 2016 med leger via vikarbyrå, dannes et bilde av riktig driftsnivå her med et mindreforbruk etter revidert. Gjør oppmerksom på at her ligger også 2 hele stillinger laboratoriet og merkantil. Jordmortjenesten: Mindreforbruk skyldes en periode uten jordmordavtale Sykefravær 12,9 % 15,2 % Gledelig nedgang i sykefravær men fortsatt høyt. Få ansatte i enheten og langtidsfravær gir høy fraværsprosent. Bemanning og likestilling Det har vært 6 ansatte fordelt på 5,40 årsverk i primærhelsetjenesten. Av de 6 stillingene i er 1 mann og 5 kvinner. Når det gjelder punktet om hvilke tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt for å fremme likestilling, så er det egentlig ikke fokus i og med at disse stillingene ofte er vanskelig å rekruttere til. Oppnådde resultater i henhold til enhetens målsettinger og satsingsområder i perioden: 1. Lokalsamfunnsutvikling Primærhelsetjenesten er i kontakt med store deler av befolkningen i kommunen i løpet av ett år - fra yngst til eldst. Tjenesten samhandler med mange samarbeidspartnere lokalt gjennom tverrfaglig samarbeid og eksternt særlig med spesialisthelsetjenesten. 2. Brukere og tjenester Stabil drift på alle tjenesteområder og akseptabel ventetid til behandling hos lege, helsesøster og fysioterapi. Side 20

22 3. Organisasjon og medarbeidere Det legges aktivt til rette for kompetanseutvikling/utdanning. Helsesøster ferdig utdannet juni 2017 og 2 leger i utdanningsløp for spesialisering. 4. Økonomi Primærhelsetjenesten har rimelig god økonomistyring, men det er fortsatt behov for å se på utgiftsog inntektssiden. Viktige hendelser i 2017: Kommunelege sluttet i stillingen etter permisjon. Avtale med fast vikarlege (ikke vikarbyrå) som dekker opp ferier, kurs m.m inntil 40 % stilling. Framtidige utfordringer: Ha et langsiktig perspektiv. Beholde/ta vare på og utvikle personale/ansatte i alle stillinger. Sørge for nyrekruttering og tvilling kompetanse på tjenesteområder med kun en ansatt. Tjenestene har små fagmiljø. Her vil kurs/videreutdanning, ulike nettverkssamarbeid og hospitering være gode løsninger. I tillegg videreutvikle godt tverrfaglig samarbeid internt i tjenesten. Merkantil og laboratoriet, hver 100 % stilling, er svært sårbare ved fravær. Dette er stillinger med kompetanse det er vanskelig å finne vikarer for, spesielt ved fravær over tid. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Gi et trygt og godt tilbud til brukerne. Sørge for høy kvalitet på og kort ventetid til tjenestene vi skal levere. Være imøtekommende og serviceinnstilt og sørge for tilbakemelding og medvirkning fra pasienten/brukeren på innhold og tilfredshet med tjenesten. Side 21

23 8.2 Pleie og omsorg Tjenester og oppgaver: Består av institusjonstjeneste (16 plasser pluss 1), hjemmetjeneste (hjemmesykepleie, kreftomsorg og hjemmehjelp) og psykiatritjenesten. Under institusjon sorterer skjermet enhet for demente og sykehjemsavdelingen. Institusjon: Institusjonen har til sammen 13 langtidsplasser, tre korttidsplasser og én sykestueplass/kad. Korttidsplassene brukes til terminalpleie, avlastning og rehabilitering. Av institusjonens 13 langtidsplasser har Skjermet enhet plass til 5 brukere med diagnosen demens. Hjemmetjenesten: Har ansvaret for å ivareta og tildele tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, samt ikke-lovpålagte tjenester som trygghetsalarm, vaskeritjenester og matombringing. Tre omsorgsleiligheter og fem alderspensjonatrom i tilknytning til helsesenteret er underlagt hjemmetjenesten. Tilbudet i hjemmet skal være et reelt alternativ til opphold i institusjon. Institusjon og hjemmetjenesten sett sammen: Det er foretatt en faglig styrking i hjemmetjenesten og skjermet enhet(se) ved disponering i turnus og gjennomført videreutdanning. Første halvår preget av tunge ressurskrevende brukere utover normal drift medført ekstra kostnader. Dette var til dels faglig krevende, men god kvalitet ble levert. Det har i perioder gjennom året vært store utfordringer/problemer med Profil (elektronisk pasientjournal). Dette bedret seg på slutten av året. Stua på institusjon ble pusset opp av personalet på dugnad. Det ble også investert i nye møbler og gardiner til fellesrom og pasientrom med penger bevilget av kommunestyret. Psykiatri- og rustjenesten: Tjenesten har brukere gjennom året. I tillegg nye brukere gjennom året som er inne ifht ulike typer behov. Tjenesten samarbeider tett med lege, institusjon og hjemmetjenesten mot samme brukere. Rus og psykiatritjenesten opplever at det er vanskelig å få dårlig psykisk syke innlagt v/dps Tana for stabiliseringstiltak og forebygging av psykoseutvikling. Konsekvensen av det er at det blir større press på den kommunale helse og omsorgstjenesten. I løpet av 2017 har rus og psy.tj rekruttert 6 støttekontakter som vi har veiledningsansvaret for. Våren 2017 hadde rus og psy.tj et samarbeid og framlegg om hybellivet i 10 klasse v/berlevåg skole. Nov og des -17 hadde rus og psy.tj i samarbeid med helsesøster intern undervisning for ansatte i PLO vedr. vold og trusler på arbeidsplassen. Rus og psykiatritjenesten deltar aktivt på eksterne møteplasser i fylket for oppdatering og utvikling av kompetanse. Kjøkken: Kjøkkenet er begynt med nye spisetider og det fungerer bra for de fleste middag flyttet fra kl 13 til 1530 og kvelds flyttet noe senere til I tillegg serveres varm lunsj kl Eneste minus er at Side 22

24 det blir kastet en del mat. Vi har fått ei fra Syria inn på kjøkkenet hver onsdag og torsdag for å lære seg norsk. Hun har laget flere retter som de eldre har likt veldig godt. Så det er spennende. Driften funker fint og vi alle trives her på kjøkkenet. Skolekantine: Normal drift etter en lengre prosjektperiode og noen innkjøringsutfordringer. Aktivitør: Normal drift 50% stilling. Følger opp en fra Syria som er hos oss to dager i uken ifbm opplæringsprogrammet Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Pleie og omsorg 2017 buds.j 2017 budsj Institusjon Kjøkken Vaskeri Skolekantine Ressurskrevende brukere Hjelpemidler Hjemmetjenesten Psykisk helsevern Aktivitør SUM TOTAL Resultatenheten har et positiv avvik mot budsjettet på kr 1,9 mill. Det skyldes merinntekt ressurskrevende brukere og fokus på riktig driftsnivå til enhver tid. Institusjon: Etter et hektisk første halvår med tunge brukere ble ekstra midler tilført i revidert. Noe roligere andre halvår og større fokus på riktig driftsnivå medførte mindreforbruk. Kjøkken: Merforbruk skyldes lønn og pensjon. Vaskeri: Mindreforbruk skyldes at driften ikke kom i gang før ut i februar 2017 og ikke budsjetterte inntekter. Skolekantine: Merforbruk skyldes økt stillingsprosent fra beregnet 50 % til 75 % som måtte dekkes innenfor egen ramme som er gjort. Hjemmetjenesten: Mindreforbruk grunnet merinntekt ressurskrevende brukere. Psykisk helsevern: Merforbruk skyldes økte utgifter ressurskrevende brukere. Side 23

25 Sykefravær og bemanning: Sykefravær 4,8 % 11,8 % 14,0 % Det har vært en betydelig nedgang i sykefravær fra Forklaring på det fantastisk lave fraværet er vel så enkelt som at våre ansatte trives på jobb. Bemanning Antall ansatte Antall årsverk 33,7 33,7 Bemanningen har vært uendret fra Det jobber 2 menn og 44 kvinner i pleie og omsorg. Når det gjelder tiltaket for å fremme likestilling, så oppfordres menn til å søke på ledige stillinger og vikariater. Oppnådde resultater i henhold til enhetens målsettinger og satsingsområder i perioden: Kompetanse Ledelsesutdanning for en person fra enheten. En sykepleier ferdig videreutdannet i Legevaktsykepleie. Hjelpepleier ferdig videreutdannet i Helse, aldring og aktiv omsorg. Hjelpepleier tar desentralisert sykepleierutdanning. Sykepleier ferdig videreutdannet Distrikts sykepleier. To lærlinger i helsearbeiderfaget. To LOSA elever i praksis. Ansatt ny sykepleier juni Lokalsamfunnsutvikling Små og oversiktlige forhold gjør at enheten har god oversikt over behovet for tjenestetilbudet i dag og til en viss grad i tiden framover. Den demografiske utviklingen i kommunen med et økende antall eldre, vil medføre økning i behovet for pleie og omsorgstjenester, spesielt for demente. Disse brukerne vil som regel tidligere ha behov for plass på institusjon fordi de ikke klarer å bo hjemme tross hjemmetjeneste. Det ble inngått avtale med ekstern konsulenttjeneste/telemarksforskning på slutten av 2017 med oppstart februar Bestillingen er å se på status i dag og i årene fremover ifht til demografisk utvikling, behov for kompetanse og tjenester i et langt perspektiv. Det skal også ses på funksjonaliteten til Helsesenteret som bygg og behov i et langt perspektiv. 2. Brukere og tjenester Enheten må få større fokus på brukermedvirkning og samhandling mellom tjenestene. Tjenestetilbudet tilpasses brukerens behov. 3. Organisasjon og medarbeidere God kompetanse og stabil tjenesteproduksjon med drift 24/7. En avdelingsleder i 100 % stilling for institusjon og hjemmetjenesten er marginal ifht ansvarsområde. Det arbeides her kontinuerlig med effektivisering og arbeidsdeling med øvrig administrasjon, bl.a. gjennom ledermøter Helse- og omsorg tirsdager kl Side 24

26 Det er på sin plass å rose vaktmestertjenesten på Helsesenteret for et utmerket samarbeid. 4. Økonomi Enheten har rimelig god økonomistyring, men høye vikarutgifter er i perioder en utfordring. Det er en utvikling i retning økte utgifter til mere krevende brukere som følge av at pasienter skrives tidligere ut fra sykehus. Viktige hendelser i 2017: Spisetidene er endret. I uminnelige tider er middag servert kl Nå serveres middag kl og kvelds flyttet til kl I tillegg serveres en enkel varm lunsj kl Arbeidstilsynet førte tilsyn i Hjemmetjenesten og i Rus og psykiatritjenesten høsten Tilsynet dreide seg om forebygging av vold og trusler i helse- og omsorgssektoren som var en av hovedprioriteringene for Arbeidstilsynet i Framtidige utfordringer: Sørge for et tjenestetilbud som gir mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem. Marginal kapasitet med plasser i institusjon og skjermet enhet. Flere rom på sykeavdelingen har ikke eget bad. Økning i mere ressurskrevende brukere henvist fra spesialisthelsetjenesten som fordrer mere avansert behandling. Få demensomsorgen opp å gå igjen Ha oversikt over behov for framtidig kompetanse og ta vare på og utvikle nåværende kompetanse. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Gi et godt og trygt tjenestetilbud av høy kvalitet og i god dialog og samarbeid med brukere og pårørende. Ansatte som trives på jobb Side 25

27 9. NAV Berlevåg NAV (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning) Berlevåg ble etablert Kommunen og NAV har inngått en partnerskapsavtale som beskriver hvilke tjenester NAV-kontoret skal tilby knyttet til kommunale tjenester. Sosial og helsedepartementet utgir hvert år veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til lovsopphold etter Sosialtjenesteloven. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet veileder til sosialtjenesteloven 17. Den omhandler når og hvordan NAV-kontoret skal fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning, og er en utdypning av det som står i merknadene til sosialtjenesteloven 17 i rundskrivet til loven. Tjenester og oppgaver: Minstekravet til et NAV-kontor er å yte økonomisk sosialhjelp fra kommunen og kvalifiseringsprogrammet, samt ivareta hele det statlige tjenesteperspektivet. Alle tilsatte arbeider med både statlige og kommunale oppgaver. Hovedsakelig har en ansatt arbeidsoppgaver knyttet til stat og en annen innen de kommunale oppgavene. Uansett så arbeider alle tilsatte NAVsk. NAV leder innehar ca. 50 % stilling knyttet til saksbehandling og 50 % knyttet til lederoppgaver. NAV Berlevåg har i tillegg ansvaret for boliger til vanskeligstilte samt drive økonomisk råd og veiledning i henhold til Lov om sosiale tjenester. NAV er også involvert i integreringen av flyktninger i kommunen. Spesielt knyttet til økonomiske ytelser og vil bidra med informasjon og veiledning knyttet til tiltaksplasser for denne gruppen. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap NAV 2017 buds.j 2017 budsj Kommunal andel NAV Kvalifiseringsprogrammet Bosetting av flyktninger SUM TOTAL Ser vi bort fra avsatte midler til KVP, har NAV Berlevåg et underforbruk på Årsaken kan være tettere oppfølging av brukere knyttet til sosialhjelp, noen har fått seg jobb eller er i andre statlige tiltak. Nav har fortsatt en intensivert oppfølgingen av personer som mottar sosial økonomisk bistand. Målet har vært å tilby brukerne arbeid eller annen aktivitet. Det har vært en økning i utgiftene fra 2016 til 2017 hvor den største delen er utbetalinger til flyktninger. Bemanning Kommunalt ansatt 2 2 Statlig ansatt 1 1 Antall årsverk 3 3 NAV Berlevåg har 1 mannlig og 2 kvinnelige tilsatte. På grunn av få ansatte i enheten legges det ikke fram fraværsstatistikk. Oppnådde resultater i henhold til enhetens målsettinger og satsingsområder i perioden: NAV Berlevåg har fortsatt den gode utviklingen i 2017, noe som har resultert i gode resultater både i den statlige og kommunale delen av NAV. Vår målsetting er fortsatt å ha en intensiv brukeroppfølging for å få våre brukere i arbeid eller annen aktivitet. Side 26

28 Viktige hendelser i 2017: NAV Berlevåg er svært sårbar for vakanser, sykemeldinger, permisjoner mm. Vi har vært fulltallige ansatte hele året. Dette har bidratt til måloppnåelse knyttet til arbeid og aktivitet for våre brukere. Framtidige utfordringer: NAV fortsetter sitt intensive arbeid fra i fjor knyttet til arbeid og aktivitet. Krav til arbeid og aktivitet vil også omhandle sosialhjelpsmottakere i kommunen. Dette er et mandat NAV direktør Sigrun Vågeng har fått fra politisk hold og som implementeres i de lokale NAV kontor. Fokus er å få flest mulig brukere ut i arbeid eller annen aktivitet. I dette ligger et omfattende samarbeid med både private og offentlige virksomheter i kommunen. En mer intensiv oppmerksomhet på reduksjon av sykefraværet har også vært en aktuell målsetting. Kommunen har knyttet til seg Arbeidslivstjenesten i NAV til dette arbeidet. Det vil være en kontinuerlig prosess også i årene fremover. NAV er p.t. inne i en stor omorganisering knyttet til regionalisering, modernisering og digitalisering. Men målet er styrking av NAV-kontorene i en tid der kravet om effektivisering i offentlig sektor øker. Det er en del av NAVs strategi å bruke en større andel av ressursene på tjenester og oppgaver som har størst effekt på brukerne og arbeidsmarkedet. Det planlegges større NAV kontor som resulterer i færre NAV ledere. Vår NAV leder valgte på slutten av året å si opp sin stilling ved kontoret. Det er en betydelig reduksjon av kontorets ressurser, noe som kan gi utfordringer i forhold til oppgaveløsning i kontoret. Kontoret blir enda mer sårbar ved vakanser, sykemeldinger og permisjoner. Ledelse av NAV Berlevåg er nå todelt, hvor den statlige delen ligger i NAV Båtsfjord og den kommunale delen fortsatt er i Berlevåg. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Ved å yte god service overfor Berlevåg befolkning. Det betyr at vi skal foreta en grundig og korrekt saksbehandling i forhold til våre brukere. NAV skal gi brukerne råd, veiledning og god informasjon om rettigheter og plikter knyttet til sosialtjenesten. Med fornøyde brukere vil det gode omdømmet til NAV Berlevåg opprettholdes. Side 27

29 10. Teknisk enhet, næring og utvikling Tjenester og oppgaver: Teknisk enhet yter tjenester til et bredt lag av befolkningen i kommunen og til de fleste enhetene gjennom saksbehandling av byggesaker, fradelinger, planlegging, vedlikehold, drift og renhold av bygninger, anlegg, veier, vann og avløp, renovasjon, feiing og tilsyn, brannvern m.m. Flere av oppgavene er løst gjennom samarbeid med andre kommuner. Med begrensede ressurser er det vanskelig å opprettholde nødvendig kompetanse på alle fagområdene. Renovasjon er løst gjennom interkommunalt samarbeid gjennom ØFAS. Feiing og tilsyn på boliger kjøpte vi av Sør-Varanger kommune. 110-sentralen i Finnmark driftes av alle kommunene i Finnmark. Tjenester innenfor byggesaksbehandling, miljø og rådgivning innenfor planarbeid kjøpte vi av Tana kommune. Bistand i forhold til selvkostberegninger på VAR-området har vi kjøpt av konsulentselskapet EnviDan Momentum AS. Fra ble nærings- og utviklingssjef organisert under teknisk enhet. Teknisk enhet: Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Teknisk enhet 2017 buds.j 2017 budsj Drift administrasjon Beredskap VAR-tjenesten Kommunale bygg Veger og gatelys Prosjekter drift SUM TOTAL Teknisk enhet har et mindre forbruk på ca. 2,2 mill. kr. i forhold til revidert budsjett Det opprinnelige budsjettet for 2017 var på ca. 11 millioner, da har vi en overskridelse på nesten kr Drift administrasjon: Følgende ansvarsområder ligger under resultatenheten: Administrasjon, Vaktmester og renholdstjenesten, Maskinpark, Oppmåling og Byggesaksbehandling. I forhold til det reviderte budsjettet er enheten i balanse, men ser vi opp mot det opprinnelig budsjett er det er merforbruk på kr Merforbruket i drift administrasjonen er i hovedsak lønnskostnader. Det ble lagt inn reduksjon av to stillinger i budsjettet for 2017, en vaktmester og en renholder. Vaktmesterstillingen ble flyttet over til budsjettet for vann og avløp, mens renholdstillingen fortsatt er i drift. Det har i tillegg vært inne en ekstra vaktmester i perioden mars-juli grunnet en vaktmester som avviklet flere års ferie og avspasering i perioden. Utlysning og konsulentbistand ved ansettelse av ny teknisk sjef kom som uforutsett kostnad på kr I tillegg ekstra lønnsutgifter på grunn av overlapping, totalt kr Side 28

30 På byggesaksbehandling har vi et merforbruk på kr Dette er grunnet planarbeid med digitalisering av planer og etablering av kommunekart. Etablering av nødvendig programvare i forbindelse med dette kostet kr Beredskap: Følgende ansvarsområder ligger under resultatenheten: Beredskap, Beredskap brann og oljevernberedskap. Ansvarsområdet Beredskap ble opprettet i driftsåret 2017 da det måtte utgiftsføres store uforutsette kostnader innenfor generell beredskap. Sweco ble brukt for å få rullert den overordnede ROS-analysen for Berlevåg. Dette oppdraget var det ikke budsjettert med i 2017 og totalsummen endte på kr ROS-analysen er ikke ferdig da det gjenstår en del arbeid internt på dette området, blant annet politisk behandling. I tillegg ble det kjøpt inn nødnettkommunikasjon og satellitt telefoner til kr som heller ikke var innarbeidet i budsjettet for Beredskap brann hadde et mindreforbruk i forhold til justert budsjett på kr I forhold til det opprinnelige budsjettet var det et mindreforbruk på hele kr Dette er i hovedsak mindreforbruk på opplæring/kurs hvilket er veldig uheldig da vi bør ha kvalifiserte mannskap i brannvesenet som er en samfunnskritisk funksjon i kommunen. Oljevernberedskap omfatter i 2017 kun det interkommunale samarbeidet IUA hvor er medlem. Vann, avløp og renovasjon: Følgende ansvarsområder ligger under resultatenheten: Sjøvannsledning, Vann, Avløp, Renovasjon, Feiing, Festeavgift og tomteleie. Sjøvannsledningen var i balanse ved årsslutt og ble flyttet over til Havna KF ved årsskiftet. På ansvarsområdet vann har vi måtte utgiftsføre etterberegning for i Når det er tatt inn for mye gebyr på selvkostområdene har vi iht. loven 5 år på å bruke det inn i driftsbudsjettet via bundne driftsfond. Det var planlagt bruk av driftsfond i 2017 for å dekke inn kapitalkostnader og indirekte kostnader. Det samme gjelder for ansvarsområdet avløp. Det var planlagt bruk av bundne driftsfond inn i driften. Renovasjon, feiing, festeavgift og tomteleie er samlet i balanse. Kommunale bygg: Følgende ansvarsområder ligger under resultatenheten: Bygg og eiendommer/administrasjonsbygg, undervisningsbygg, Helse og sosialbygg, Kulturbygg, Utleieboliger, Innleide utleieboliger, Lagerbygg, Kompetansesenteret, NAV og museum. Side 29

31 Vi har et merforbruk på ca på kommunale bygg sett opp mot det justerte budsjettet for 2017, dette er i hovedsak merforbruk i strøm. Ser vi mot det opprinnelige budsjettet er det et merforbruk på hele 1,4 millioner. Det er i hovedsak foretatt utbedringer på Rådhuset. Trappene innvendig er fliselagt, dørene innvendig er skiftet og to ytterdører. Nytt låssystem er montert innvendig på dørene, samt på de to nye ytterdørene. Det er lagt nytt gulv i kommunestyresalen og kjøkkenet er pusset opp. De nye innerdørene og låssystemet som ble installert ble definert som investering og flyttet over til investeringsbudsjettet. Helse og sosialbygg har et merforbruk på kr i forhold til det opprinnelige budsjettet. Dette er i hovedsak merforbruk på strøm, renholds artikler og nødvendig vedlikehold. Dette er utgifter som har vært nødvendig for å kunne drifte bygget forsvarlig. Sett opp mot det justerte budsjettet er det et merforbruket på kr Kulturbygg har et merforbruk på kr i forhold til justert budsjett. Dette er i hovedsak merforbruk på strøm, fyringsolje og nødvendig vedlikehold. Samfunnshuset ble benyttet en periode til undervisning av flykninger noe som ikke ble tatt høyde for da innsparingstiltakene på strøm ble lagt inn i budsjettet. Det var ikke budsjettert med fyringsolje på samfunnshuset og bare denne posten ble på kr Veger og gatelys: Følgende ansvarsområder ligger under resultatenheten: Gatelys, Veger og gater. Det er et lite merforbruk på gatelys i forhold til justert budsjett. I forhold til det opprinnelige budsjettet er det er merforbruk på kr Dette er del 1 på utskiftning av gatelys i sentrum. Det ble budsjettert med høyere refusjon fra fylkeskommunen enn det vi fikk tilsagn på, så vi måtte bruke av disposisjonsfond for å dekke mellomlegget. På veger og gater er det et mindreforbruk på kr Næring og utvikling: Følgende ansvarsområder ligger under resultatenheten: Næring og utvikling, næringsfond, utviklingsfond og egenkapitalfond. Avvikskommentarer på avdelinger/enheter: Regnskap Revidert Avvik Oppr. Regnskap Næring og utvikling 2017 buds.j 2017 budsj Næring og utvikling Næringsfond Utviklingsfond Egenkapitalfond Plan SUM TOTAL Ansvarsområdet næring og utvikling inneholder i hovedsak lønnskostnader til nærings og utviklingssjef, samt kjøp av turistinfo tjenester fra Berlevåg Camping & Appartement AS. Det er vedtatt 7 tilskudd av Næringsfondet i 2017 på til sammen kr Side 30

32 Utviklingsfondet er et «kraftfond» hvor det er kjøp og salg av konsesjonskraft. Av utviklingsfondet fikk Berlevåg Jeger og fiskeforening kr til opphjelp av fisk i Det ble gitt et lån på kr fra Egenkapitalfondet i Det har vært lite aktivitet i næringsutvalget i 2017 og kun avholdt et møte i løpet av året. Da ble det konstituering av næringsutvalg, det består pr av leder Rolf Laupstad og nestleder Elisabeth Olsen. Sykefravær og bemanning: Sykefravær 10,4 % 26,6 % Sykefraværet på teknisk enhet i 2017 har vært på 10,42% og det er langtidssykemeldinger som er utslagsgivende. Det jobbes systematisk for å bedre arbeidsmiljø og tilrettelegge for den enkelte for å unngå langtidssykemeldinger. Det er positivt at sykefraværet har gått ned fra 26,6% i 2016 til 10,42% i 2017 og det vil være fokusområde i 2018 å få ned sykefraværet ytterligere. Bemanning Antall ansatte Antall årsverk 13,6 12,6 Kjønnsfordelingen innenfor teknisk enhet er 8 kvinner og 6 menn. Laveste stillingsstørrelse er 80%. Oppnådde resultater i henhold til enhetens målsettinger og satsingsområder i perioden: 1. Lokalsamfunnsutvikling Teknisk enhet skal levere tjenester i henhold til interne og eksterne krav. Ambisjonsnivået er å være en synlig og kvalitativ enhet som ser samfunnets behov og løser utfordringer raskt og effektivt. Enheten ønsker å fremstå som en bruker- og serviceorientert enhet. 2. Brukere og tjenester Teknisk enhet yter tjenester til et bredt lag av befolkningen i kommunen og til de fleste enhetene gjennom saksbehandling av byggesaker, fradelinger, planlegging, vedlikehold, drift og renhold av bygninger, anlegg, veier, vann og avløp, renovasjon, feiing og tilsyn, brannvern m.m. 3. Organisasjon og medarbeidere Ved utgangen av driftsåret 2017 hadde teknisk enhet 13,6 årsverk fordelt på administrasjon, renhold og driftsoperatører. Beredskap hadde 16 deltidsansatte i Berlevåg brannvesen i tillegg til brannsjefen. Per hadde vi følgende fordeling av ansatte: - Administrasjonen: 3,8 årsverk fordelt på 4 ansatte; teknisk sjef, saksbehandler, konsulent og nærings- og utviklingssjef. Av disse var det 2 kvinner. Side 31

33 - Renhold: 4,8 årsverk fordelt på 5 ansatte, hvorav alle var kvinner. - Driftsenheten: 5 årsverk fordelt på 5 driftsoperatører, hvorav 1 kvinne. - Berlevåg brannvesen: 16 deltidsansatte i 2,4% stilling, eksklusive brannsjef, hvorav 1 kvinne. Ved nytilsetting av leder for teknisk enhet ble stillingen gjort om fra driftssjef til teknisk sjef. Nåværende teknisk sjef ble fast tilsatt Fra ble nærings- og utviklingssjef organisert under teknisk enhet. 4. Økonomi Teknisk enhet skal bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell tjenesteproduksjon for å imøtekomme s økonomiske utfordringer i fremtiden. Det ble brukt ubundne fond inn i driften for 2017 for å dekke negative avvik. Viktige hendelser i 2017: Det ble pusset opp utleiebolig i 3 etasje i bankbygget og etablert kontor til menighetskontoret. Hovedvanntilførselen ved vannbassenget fikk stans i påska 2017, og ble reparert på høsten. Lekeapparater ble kjøpt inn til skoleområdet. Det er blitt utarbeidet søknad om spillemidler for nærmiljøanlegg ved skolen og lekeapparatene ble derfor ikke montert før vinteren kom. Det ble montert gatelys i Østregate, samt skiftet ut en del gatelys i sentrum. Plan, næring og utvikling ble organisert under teknisk enhet fra Det ble investert i ny hjullaster til drift for å kunne måke snø på skolen, barnehagen og helsesenteret. Forprosjektet i forbindelse med nytt bassengbygg ble avsluttet ved årsskiftet og lagt ut på anbud på nyåret. Framtidige utfordringer: Personal: Teknisk enhet har få ansatte og mange ulike fagfelt å bemanne. På enkelte fagområder er vi svært sårbare ved langtidssykemeldinger da det er enkeltpersoner som innehar spesialkompetanse på noen av fagområdene. Det vil prioriteres erfaringsoverføring på disse områdene. Vedlikehold av kommunale bygg: Avsetting av midler til vedlikehold av kommunale bygg ligger langt under faktisk behov. Det er etterslep på vedlikeholdet og det vil ta tid å komme opp på et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Det er viktig å kontinuerlig utføre forebyggende vedlikehold for å unngå mye korrektivt vedlikehold som er vanskelig å forutse i budsjettarbeidet. Side 32

34 Det er behov for å utarbeide en helhetlig vedlikeholdsplan for å synliggjøre ressursbehov for et systematisk vedlikehold. Det må først etableres egnet FDV program hvor aktuelle data må implementeres for å ha et grunnlag for en helhetlig vedlikeholdsplan. Drift av kommunale bygg: Flere av de kommunale byggene er kostbare i drift og med stadig strammere budsjett å forholde seg til må det ses på kostnadsbesparendestiltak. Dette kan være i form av investeringer som vil redusere driftsutgiftene, redusere bruk av bygg, brukerbetaling for leie av lokaler/bygg, m.m. Vann og avløp: Kommunen ligger på etterskudd for sanering av gammel ledningsnett. Det vil bli prioritert handlingsplan for kontinuerlig utskiftning av vann og avløp. Beredskap: I tillegg til boliger skal også fritidsboliger som har fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk ha behovsprøvd feiing og tilsyn med fyringsanlegget. Det er ikke lenger mulig å unnta fritidsboliger. I 2017 ble det sendt ut kartleggingsbrev til hytteeiere for å få oversikt over aktuelle hytter. På bakgrunn av dette må vi utvide feiertjenesten og utvide avtalen med Sør-Varanger kommune eller en annen kommune da vi ikke har denne tjenesten selv. Ny forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler skal erstatte dagens dimensjoneringsforskrift fra En viktig endring som foreslås er krav om tre ledere på heltid i alle brann- og redningsvesen; brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap. Kravet om tre heltidsstillinger i brann- og redningsvesenet bør oppnås ved samarbeid. Dette betyr at vi må kjøpe ytterligere tjenester av en annen kommune for å dekke dette kravet da vi verken har kompetanse eller økonomiske ressurser til tre heltidsstillinger innenfor beredskap. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omdømme blir bedre? Ved å fremstå som en bruker- og serviceorientert enhet som leverer tjenester i henhold til interne og eksterne krav. Ambisjonsnivået er å være en synlig og kvalitativ enhet som ser samfunnets behov og løser utfordringer raskt og effektivt. Side 33

35 12. Økonomisk utvikling Regnskapsprinsipper: fører regnskapet etter kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i året, som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer og utlån med videre, samt hvordan disse er finansiert. Regnskapsresultat: s regnskap for 2017 viser et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr I overskuddet er kr ,36 netto premieavvik som bør settes av på pensjonsfond. Oppvekst har fått større tilskudd til voksenopplæringen på norsk med samfunnsfag på kr Disse midlene bør ved disponering av årsoverskudd settes av til dette formålet i Refusjon for ressurskrevende brukere ble 3,7 mill. kr. høyere enn budsjettert. I tillegg har kommunen merinntekter totalt på sum rammeoverføring og skatt. Høy næringsaktivitet i kommunen har bidratt til høy skatteinntekt. Som følge av høy skatteinngang har løpende inntektsutjevning (rammeoverføring) blitt 3,1 mill. lavere enn budsjettert, men totalt sett på skatt og rammeoverføring er det en merinntekt på 1 mill. kr. i henhold til budsjettet. Kommunestyret har ingen under-/overskudd fra tidligere år som skal dekkes inn eller disponeres. Kommunestyret vedtok i juni, sak 23/17 følgende disponering av årsoverskuddet for 2016: Fordeling årsoverskudd 2016 Avsetning til fond Flyktningetjenesten ,00 Avsetning til pensjonsfond ,25 Redusert inntekt eiendomsskatt ,00 Avsetning til klubbhuset ,00 Avsetning til gulvbelegg kommunestyres ,00 Avsetning til nytt kjøkken rådhuset ,00 Avsetning til disposisjonsfond ,27 SUM ,52 Side 34

36 Regnskap Revidert Oppr. Regnskap Økonomisk oversikt drift 2017 budsjett budsjett 2016 Brukerbetalinger , ,56 Andre salgs- og leieinntekter , ,40 Overføringer med krav til motytelse , ,28 Rammetilskudd , ,00 Andre statlige overføringer , ,00 Andre overføringer , ,00 Inntekts- og formueskatt , ,14 Eiendomsskatt , ,94 Andre direkte og indirekte skatter , ,00 Sum driftsinntekter , ,32 Lønnsutgifter , ,58 Sosiale utgifter , ,35 Kjøp varer/tj. som inngår i komm. tj.prod , ,65 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod , ,45 Overføringer , ,50 Avskrivninger , ,72 Fordelte utgifter 0, ,00 Sum driftsutgifter , ,25 BRUTTO DRIFTSRESULTAT , ,93 Renteinntekter og utbytte , ,50 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån , ,30 Sum eksterne finansinntekter , ,80 Renteutgifter og låneomkostninger , ,85 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0, ,00 Avdrag på lån , ,00 Utlån , ,94 Sum eksterne finansutgifter , ,79 Resultat eksterne finanstransaksjoner , ,99 Motpost avskrivninger , ,72 NETTO DRIFTSRESULTAT , ,20 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk , ,56 Bruk av disposisjonsfond , ,00 Bruk av bundne driftsfond , ,14 Sum bruk av avsetninger , ,70 Overført til investeringsregnskapet , ,00 Avsatt til dekn. av tidligere års regn.messig merforbr 0, Avsatt til disposisjonsfond , ,83 Avsatt til bundne driftsfond , ,15 Sum avsetninger , ,98 Årets regnskapsmessige mindreforbruk , ,52 SUM TOTAL Brutto driftsresultat viser resultatet av den ordinære driften inkludert avskrivninger på varige driftsmidler. Avskrivninger påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir nullet ut med en motpost slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene gjeld samt mulighet til å avsette til fond. Side 35

37 Tabellen nedenfor viser at kommunens brutto driftsresultat har vært negativt de siste årene. Det vil si at kommunen ikke har klart å dekke løpende utgifter med inntektene som er kommet inn. Ved utgangen av 2017 var brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,5 %. KOSTRA tallene for KOSTRA gruppe 6 og gjennomsnittet i Finnmark for 2017 er ikke publisert enda, men tabellen nedenfor viser at sammenlignet med disse gruppene i 2016 hadde Berlevåg et dårligere resultat. Brt dr.res i % av brutto dr.innt Berlevåg -2,4 % 4,3 % 4,2 % -2,9 % -1,5 % Kostragruppe 6 1,5 % 0,7 % 0,7 % 1,8 % Finnmark 3,2 % 2,6 % 3,4 % 4,0 % Fra 2016 til 2017 har det vært en økning i sum driftsinntekter på 9,5 mill. kr. Økning i rammeoverføring, skatteinngang samt refusjon for ressurskrevende brukere er hovedårsaken til økningen. I samme periode har det vært en økning i sum driftsutgifter på 7,8 mill. kr. (inkl. økning i avskrivning på kr ). Lønn og pensjon har økt med 8,8 mill. kr. fra 2016, mens posten for kjøp av varer og tjenester har totalt en reduksjon på 1,7 mill. kr. sammenlignet med Lavere utgifter til vedlikehold av bygg og anlegg samt reduksjon i kjøp av tjenester fra vikarbyrå er hovedårsaken til reduksjonen. Nærmere forklaring på avvik i driftsregnskapet blir gitt under hver resultatenhet. Brutto driftsutgifter per innbygger Berlevåg Kostragruppe Finnmark Tabellen over viser at det har vært en høy økning i kommunens brutto driftsutgifter per innbygger fra 2016 og til utgangen av Sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og Finnmark ligger kommunen høyt., Side 36

38 Lønnsutgifter: Tall i Lønnsutvikling Det har vært en økning i lønnsutgiftene på 8,1 mill. kr. fra 2016 til Antall årsverk har økt med 3,08 årsverk fra Ved utgangen av 2017 var det 108,13 årsverk. Hovedårsaken til økning i lønnsutgiftene er: 2 årig prosjektstilling folkehelsekoordinator. Stillingen ble besatt først august 2016 og medfører derfor en økning. I tillegg utbetales det introduksjonsstønad til flyktningene. Introduksjonsstønaden blir finansiert med tilskudd fra staten. Bemanningen innenfor oppvekst er økt fra 2016 til Det er tilsatt oppvekstsjef, barnehagen er styrket med 200 % stilling og voksenopplæringen med 60 % stilling. Det har vært økning i lønnsutgifter innenfor primærhelsetjenesten også. I 2016 ble det kjøpt tjenester fra vikarbyrå for 2,5 mill. kr. Utgiftene kom derfor fram som kjøp av tjenester istedenfor lønn. I 2017 har det vært stabil legedekning, og kommunen har dermed ikke trengt å kjøpe tjenester fra vikarbyrå. Pleie og omsorg hadde en økning i lønnsutgifter som følge av høyt belegg og alvorlig syke pasienter 1. halvår i Dette fordret ekstra bemanning i lange perioder. Som følge av det nevnt over har det også vært økning i lønnsutgifter i prosent av driftsutgiftene. Lønnsutgiftene i 2016 var veldig lav sammenlignet med de andre årene, bl.a. som følge av at det ble kjøpt tjenester fra vikarbyrå både for leger og sykepleier. Side 37

39 Netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med etter at driftsutgifter, netto renter og netto avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene (resultatgrad) uttrykker driftsresultatet hvor stor andel av de tilgjengelige inntektene kommunen kan disponere til avsetninger og investeringer. Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 1 ¾ over tid for å kunne bygge opp egenkapital. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for 2017 er 0,44 %. Det er under den anbefalte normen på 1 ¾, men det er en forbedring fra Fra og med 2014 har økt gjeldsbelastning kombinert med høy aktivitet medført at resultatgraden har blitt betydelig redusert. For KOSTRA gruppe 6 var resultatgraden for ,8 %, og for Finnmark var resultatgraden 3,3 %. Resultatgrad Berlevåg 1,0 % 7,4 % 5,1 % -0,7 % 0,4 % Kostragruppe 6 1,5 % 0,7 % 0,7 % 1,8 % Finnmark 2,7 % 1,9 % 3,0 % 3,3 % Andel av netto driftsutgifter fordelt på resultatenhetene: Oversikten viser fordelingen av driftsutgiftene for Sentraladministrasjon, politisk styring, fellesutgifter, undervisning og barnehagen har alle hatt økning i driften fra 2016 til Kommentarer til drift og forklaring til eventuelle avvik blir gitt under hver resultatenhet. Side 38

40 INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Regulert Oppr. Regnskap Økonomisk oversikt investering 2017 budsj budsj Salg av driftsmidler og fast eiendom , Andre salgsinntekter 0, Overføring med krav til motytelse 0, Kompensasjon for merverdiavgift , ,41 Statlige overføringer 0, ,00 Andre overføringer 0, ,00 Renteinntekter og utbytte , ,73 Sum inntekter , ,14 Lønnsutgifter 5 424, ,58 Sosiale utgifter 0, ,32 Kjøp varer/tj. som inngår i komm. tj.prod , ,74 Kjøp tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer , ,41 Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter , ,05 Avdrag på lån , ,00 Utlån , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 Dekning av tidligere års udekket 0, ,00 Avsatt til ubundne investeringsfond , ,73 Avsatt til bundne investeringsfond 1 343, ,84 Sum finansieringstransaksjoner , ,57 FINANSIERINGSBEHOV , ,48 Bruk av lån , ,44 Salg av aksjer og andeler 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån , ,84 Overført fra driftsregnskapet , ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0, ,00 Bruk av disposisjonsfond , ,20 Bruk av bundne driftsfond , ,00 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 Bruk av bundne investeringsfond , SUM FINANSIERING , ,48 Kommunens brutto investeringsutgifter i 2017 var på 9,9 mill. kr. Investeringene ble finansiert ved bruk av tidligere opptatte lån, overføring fra driftsregnskapet, salgsinntekt fra salg av Presteboligen samt bruk av disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. I tillegg til investeringsprosjekter blir videreutlån (startlån) til innbyggerne samt innbetalte avdrag på startlån bokført i investeringsregnskapet. Ved inngangen av 2017 var det 44 låntakere som hadde startlån. I løpet av 2017 har 4 låntakere innfridd lånet, mens det er utbetalt 5 nye lån på tilsammen kr Mottatte avdrag på utlån var kr Side 39

41 Mottatte avdrag som kommunen får inn på startlån kan utelukkende brukes til å nedbetale gjeld. Merinntekten på mottatte avdrag, som ikke er brukt til å finansiere avdrag på Husbanken, blir derfor enten satt av til bundne investeringsfond (255 Husbankmidler), eller det brukes til å nedbetale ekstraordinært ned på lån. I regnskapet for 2017 er de mottatte avdragene brukt til å betale ekstraordinært ned på lån på kr Kommunen har hatt følgende investeringsprosjekter i 2017: Regnskapsskjema 2B Regnskap Budsjett Regnskap Til investeringer i anleggsmidler Fordelt slik: A Berlevåg basseng B Nye gatelys Østregate C Vann - påkostning ledningsnett D Storgata 25, utleieleilighet E Nærmiljøanlegg, lekeapp skolen F Kobilaster Kramer G Påkostning rådhuset H Berlevåg skole I Helsebygg Brannsikringstiltak J Avløp - påkostning ledningsnett K Kjøp av tomt, Kystverket L Kuturbygg Brannsikringstiltak 0 Sum investeringer i anleggsmidler Bassengprosjekt: Da bassengprosjektet ble forsinket ble det besluttet i kommunestyret i oktober å utsette det planlagte låneopptaket til prosjektet. Forprosjektet ble mye dyrere enn avtalt. Dette som følge av at den eksterne prosjekteringsgruppen initierte diverse forslag uten å varsle om priskonsekvens. Ved årsslutt var det brukt 5,8 mill. kr. på bassengprosjektet. Bankbygget: I bankbygget ble det pusset opp til utleiebolig i 3. etasje og kontor til menighetskontoret. I utgangspunktet skulle leiligheten være en representasjonsbolig og kommunen ville da fått momsrefusjon. Siden den ble brukt som utleiebolig da den stod ferdigstilt måtte merverdiavgift korrigeres tilbake og investeringskostnaden ble på 1 mill. kr. Garasje og Lageranlegg: Drift garasje/lagerbygg er ferdig prosjektert, men det er besluttet at dette prosjektet er satt på vent inntil videre. Dette for å kunne ta høyde for økte kostnader ved bassengprosjektet. Nye gatelys østregate: Det ble montert nye gatelys i Østregate høsten Påkostning vann ledningsnett: Det var ikke planlagt utbedringer av ledningsnett i 2017, men hovedvanntilførselen ved vannbassenget fikk brudd i påska og ble reparert høsten Selve utbedringen ble på 1,4 mill. kr. Side 40

42 Hjullaster maskinpark: Kommunestyret vedtok i oktober å kjøpe inn en Kombilaster Kramer 5035 for å kunne utføre brøyting av snø på skolen, barnehagen og nødutgangene på Helsesenteret i stedet for å kjøpe tjenesten eksternt. Rådhuset: Deler av oppussingen av rådhuset, blant annet skifte av dørene anses som påkostning og ikke vedlikehold. Det vil si at det etter regnskapsreglene kan overføres til investeringsregnskapet. Investeringsbudsjettet ble derfor økt med kr Aktivitetsplass skoleområdet: Det ble bevilget kr av kommunestyret i juni til innkjøp av lekeapparater til skolen. Det ble bestilt en klatrepyramide og en ørneredehuske til kr FAU og Vesterrampen dekker de siste kr Det er søkt om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for området og om spillemidler. Maks beløp som er mulig å hente ut i spillemidler i denne omgangen er kr Lekeapparatene som er kjøpt inn vil bli montert våren 2018 når forholdene tilsier det. Kommunens lånegjeld: Langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelsene) var ved utgangen av 2017 på 149,1 mill. kr. Det er en reduksjon på 9,5 mill. kr. sammenlignet med Av den langsiktige gjelder er kr 4,2 mill. kr. lån fra Husbanken som kommunen har lånt ut videre som startlån. Ubrukte lånemidler ved utgangen av 2017 var totalt kr Av dette er kr lånemidler som skal lånes ut som startlån. I tillegg til lån i finansinstitusjoner har kommunen pensjonsforpliktelser til KLP og SPK på kr 194 mill. kr. Det er en økning på 4,5 mill. kr. sammenlignet med står også ansvarlig for lånegjelden til Berlevåg Havn KF. Foretakets gjeld ved utgangen av 2017 var på 44,7 mill. kr. Side 41

43 Utvikling i renter og avdrag: Det har vært en liten økning i avdragsbelastningen i Økningen i avdrag skyldes låneopptaket i I 2017 er det betalt 8,5 mill. kr. i renter og avdrag på lån i driftsregnskapet. I tillegg ble det betalt kr i ordinære avdrag på startlånene, samt at det ble betalt ekstraordinært avdrag på et lån på 1,2 mill. kr i investeringsregnskapet. Figuren nedenfor viser utviklingen i totale renter og avdrag i driftsregnskapet de siste fem årene: Tall i 1000 Kommunestyret hadde i opprinnelig budsjett for 2017 vedtatt et låneopptak på kr Som følge av forsinkelser i bassengprosjektet ble det i oktober 2017, sak 34/17, vedtatt å utsette låneopptaket til Fondsmidler: Kommunen har fire forskjellige typer fondsmidler. Figuren nedenfor viser utviklingen i de forskjellige fondene de siste fem årene: Side 42

44 Bundne driftsfond: Bundne driftsfond består av eksterne midler som er øremerket bestemte formål. Det vil si at det er midler som ikke står til kommunestyrets disposisjon. Bundne driftsfond er totalt redusert med 3 mill. kr. fra 2016 til Vann- og avløpsfondene er totalt redusert med 2 mill. kr. og fond forsikringsoppgjør Torget 4, som var på kr pr 1/1-2017, er brukt til å finansiere opprustingen av rådhuset. Ubundne investeringsfond: Midlene på ubundne investeringsfond kan kun brukes til å finansiere investeringsutgifter. I 2017 ble det totalt bruk kr av fondet. Dette ble brukt til å finansiere egenkapitaltilskuddet til KLP, hjullasteren og deler av påkostningen på vannledningsnettet. Bundne investeringsfond: Bundne investeringsfond kan kun brukes til å finansiere utgifter i investeringsregnskapet. Det ble i 2017 brukt kr til å nedbetale ekstraordinært ned på lån. Disposisjonsfond: Disposisjonsfond er midler som kommunestyret disponerer, og som kan benyttes både i drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet består av følgende fond: Disposisjonsfond Disposisjonsfond Fond Aktivt Uteliv Fond AMU Fond Eldreomsorg Utviklingsfond Kulturfond Egenkapitalfond Pensjonsfond Lysløype Skihytta Flyktningetjeneste SUM DISP.FOND Kommunens disposisjonsfond blir høyt som følge av pensjonsfondet. Selve disposisjonsfondet var per på ca. 5 mill. kr. Det ble i 2017 brukt kr av disposisjonsfondet i drifts- og investeringsregnskapet, mens det ble avsatt netto reduksjon totalt på sum disposisjonsfond ble 1,2 mill. kr. Kommunens disposisjonsfond utgjør ved utgangen av ,4 % av brutto driftsinntekter. Det er en liten nedgang fra Sammenlignet med både KOSTRA gruppe 6 og finnmarkskommunene er det høyt. Årsaken er pensjonsfondet som egentlig er et fond som skal brukes til å regulere premieavvik med. Det er ikke knyttet likviditet (penger) til dette fondet. Ser man på disposisjonsfondet uten pensjonsfondet, så utgjør fondet 6,4 % av driftsinntektene. Nøkkeltallet ligger da omtrent på samme nivå som KOSTRA gruppen og finnmarkskommunene. Side 43

45 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Berlevåg inkl. pensjonfond 5,2 % 12,7 % 16,0 % 19,7 % 17,4 % Berlevåg ekskl. pensjonfond 5,2 % 5,2 % 6,1 % 8,4 % 6,4 % Kostragruppe 6 5,3 % 6,2 % 6,3 % 8,2 % Finnmark 3,0 % 3,1 % 3,8 % 4,6 % Soliditet: Egenkapitalprosent: Soliditeten sier noe om kommunens evne til å tåle tap. Dette måles ofte med en egenkapitalprosent som gir informasjon om hvor stor andel som er finansiert med egenkapital. Det vil si at jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Det har vært en jevn nedgang i egenkapitalprosenten fra 2013 til Overskuddet for 2017 og en liten nedgang i lånegjelden er årsaken til at egenkapitalprosenten øker noe fra 2016 til Side 44

46 Likviditet: Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av driftsinntekter: Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er egentlig bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra for å få et bedre mål på likviditeten. Arbeidskapitalen benyttes for å angi likviditet, og sier noe om kommunens evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen bør være positiv, og normtall for tilfredsstillende arbeidskapital er at den bør utgjøre % av driftsinntektene. Det har vært en reduksjon i arbeidskapitalen fra 2016 til Årsaken er reduksjon i omløpsmidler (bankbeholdning pr 31.12) som følge av høyt forbruk, samt at det ble ikke tatt opp lån i 2017 til å finansiere investeringsprosjektene. Selv om det har vært en nedgang, ligger arbeidskapitalen godt over normtallet. Det vil si at kommunen har god likviditet. Arbeidskapitalen eksklusiv premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter var ved utgangen av året på 26,9 %. Det er en nedgang på 6,3 % fra Sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og finnmarkskommunen de siste fire årene har Berlevåg en god likviditet: Arbeidskapital Berlevåg 32,7 % 48,4 % 46,1 % 33,2 % 26,9 % Kostragruppe 6 21,8 % 23,1 % 26,6 % 28,7 % Finnmark 12,6 % 12,7 % 15,4 % 17,8 % Side 45