SAMSPEL BEREKRAFT NYSKAPING

Transkript

1 SAMSPEL BEREKRAFT NYSKAPING Faktultet for helse- og sosialvitskap Strategi

2 Innhald FHS i Om fakultetet 4 Ei helse- og sosialteneste i endring 6 Fakultetet sin faglege profil 9 Mål for strategiperioden Utdanning Forsking Formidling og samhandling Organisasjon og leiing 15 Felles faglege satsingsområder 16 Ansvarleg innovasjon 17 Berekraftig utvikling 17 Danning 18 Folkehelse 19 Muliggjerande teknologi 20 Om strategien 23 2

3 FHS i 2023 > Vi utdannar kompetente og nytenkande profesjonsutøvarar som arbeider utifrå eit ressurs- og brukarorientert perspektiv. > Vi legg vekt på prosessar som fremmer studentane sine evne til læring, samarbeid, nytenking, innovasjon og kritisk refleksjon. > Vi driver praksisnær forsking av høg internasjonal kvalitet som er relevant for utdanningane og som svarar på utfordringar innan helse- og sosialtenesta. > Vi har styrka forskingsprofilane i ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltaking > Vi er den føretrekte partnaren for helse- og sosialfagleg etter- og vidareutdanning på Vestlandet, og eit naturleg møtepunkt for faglege diskusjonar om utviklinga av helse- og sosialtenestene. > Vi har høg kompetanse, trivsel og godt arbeidsmiljø på og mellom alle fem campus > Vi har bidratt aktivt til at HVL fyller krava for å bli universitet med ein tydeleg profesjons- og arbeidslivsretta profil 3

4 Om fakultetet Fakultet for helse- og sosialvitskap (FHS) vart etablert 1. januar I 2018 har vi om lag 4600 studentar og 370 tilsette fordelt på fem campus Bergen, Førde, Sogndal, Stord og Haugesund. Fakultetet har tre institutt: Institutt for helse- og omsorgsvitskap Institutt for helse og funksjon Institutt for velferd og deltaking Vi har bachelorutdanningar i barnevern, vernepleie, sosial arbeid, fysioterapi, ergoterapi, radiografi og sjukepleie. Vi har masterudanningar innan helsesøster, jordmor, psykisk helse og rus, samfunnsarbeid, klinisk fysioterapi og klinisk sjukepleie. I tillegg har vi ein rekke tverrfaglege master- og vidareutdanningar. Fem faglege sentre er organisert under fakultetet per 2018; Senter for omsorgsforsking, vest, Senter for kunnskapsbasert praksis, Senter for helseforsking, FOUSAM og Simarena. FHS har 28 forskingsgrupper kopla til fem felles tematiske forskingsområde. Vi deltar i Alrek helseklynge - eit samarbeid mellom UiB, Bergen kommune, Uniresearch, Haraldsplass diakonale sjukehus, Helse Bergen og Høgskulen på Vestlandet. Fakultetet har eit nært samarbeid med yrkeslivet i heile regionen. Dei fleste kommunar, alle sjukehus, fleire NAV-kontor, barnevernet, fylkeskommunar, private og ideelle organisasjonar er med og utdannar våre studentar gjennom praksissamarbeid. 4

5 5

6 Ei helse- og sosial- teneste i endring Helse og sosialtenesta er i stadig endring. Reformer i helse og omsorgssektoren, barnevernet og velferdssektoren har gitt kommunane nye og fleire oppgåver. Dette krev meir kompetanse og ein annan kompetanse enn tidlegare. Helseføretaka blir stadig meir spesialiserte med kortare liggetid, meir spesialisert behandling, meir poliklinisk behandling og fleire pakkeforløp. Det har skjedd ei oppgåvegliding mellom yrkesgrupper og mellom spesialisthelseteneste og primærhelseteneste. Dette krev nytenking og evne til omstilling, meir kunnskap, kompetanse og tverrprofesjonelt samarbeid. Den teknologiske utviklinga går raskt, noko som gjev nye muligheiter. Velferdsteknologi og e-helse er viktige reiskap i framtidas helsetenester. Det er auka forventningar til brukarinvolvering, til meir individuelt tilpassa tenester, og eit auka fokus på barne og unge sin rett til medverknad. > I 2025 vil ein kvart million menneske i Noreg vere over 80 år. > Rusproblematikk og psykiske lidingar aukar i omfang. > Ikkje-smittsame sjukdommar som hjerte- og karsjukdom, kreft, diabetes og KOLS er ei utfordring for folkehelsa. > Det er ein klar samanheng mellom helseproblem og økonomiske og sosiale problem > Pågang til barnevern, familievern og krisesentre aukar. Meld. St. 13 Utdanning for velferd 6

7 Ein lågare del av befolkninga er i yrkesaktiv alder og ein auka del personar i yrkesaktiv alder er utanfor arbeidslivet. Dette krev nye løysingar. Ei meir heterogen befolkning, med auka sosiale, økonomiske og kulturelle skilnader og ein auke i migrasjon som følje av krig og konflikt stiller nye krav til tenestene. Det er aukande behov knytt til personar med varige og samansette tenestebehov. Dette gjeld blant anna eldre, barn og unge og personar med rusvanskar og psykiske lidingar. 7

8 8

9 Fakultetet sin faglege profil Gjennom utdanning og forsking skal FHS medverke til betre tenester, behandling, meistring og omsorg til pasientar og brukarar i alle situasjonar og livsfasar. Bachelorutdanningane våre er berebjelken i dette og dannar grunnlaget for yrkesretta vidareutdanningar og masterutdanningar. Ph.d-program Helse, funksjon og deltaking Masterutdanningar og EVU Spesialiseringar og tverrfaglege utdanningar Bachelorutdanningar Sjukepleie, vernepleie, sosialt arbeid, barnevern, fysioterapi, ergoterapi, radiografi Hausten 2017 søkte vi om akkreditering av ph.d.-utdanninga Helse, funksjon og deltaking. Utdanninga bygger vidare på bachelor- og masterutdanningane i fakultetet, og målet er å starte opp i

10 Den vitskapelege visjonen er å styrke forskingsbasert undervisning, rettleiing og praksis i heile utdanningspyramiden med fokus på helse, funksjon og deltaking: > Omgrepet helse viser til ein kroppsleg, psykologisk og sosialt forankra ressurs som vert påverka av sjukdom, sjukdomshandtering, livsløp og levekår, og er eit vilkår for kvardagsliv og samfunnsdeltaking. > Omgrepet funksjon viser til menneskeleg aktivitet og samspelet mellom individa sine kroppslege og psykologiske føresetnader og omgjevnadene. > Omgrepet deltaking viser til på dei måtar individ eller grupper kan involvere seg i kvardagsliv, arbeid og fritid. Samla sett representerer desse omgrepa bredde og djupne i fag- og forskingsmiljøa våre. Fakultetet sin faglege profil reflekterer seg i fem tematiske forskingsområde. Desse spring ut frå aktiviteten i 28 forskingsgruppe per > Helsefremming og meistring som mellom anna inkluderer forsking om personar med varige og samansette tenestebehov, ikkje-smittsame sjukdommar, krisar, handtering av sjukdom og sosiale vanskar, rehabilitering, medverknad, samhandling og sosiale nettverk. > Kontekstuelle vilkår for helse, funksjon og deltaking som mellom anna inkluderer praksisnær forsking på tenesteorganisering, kvalitet og samhandling, sosial ulikskap og utanforskap, livskvalitet, funksjon og velferd, rettsleggjering, omsorgsforsking og etikk, autonomiforsking og brukarmedverknad.. > Fysisk aktivitet, helse funksjon og deltaking som mellom anna inkluderer forsking på kartlegging og testing av helse, utvikling av målemetodar, eigenrapportering, idrett frå folkehelse til elitenivå, sjukefråvær/nærvær i arbeidslivet. > Implementering av forsking som mellom anna inkluderer forsking på og om kunnskapsbasert praksis, undervisning og forskingsutøving, implementeringsforsking, metodeutvikling, brukarinvolvering, kritisk vurdering av forskingsgrunnlag, kunnskapsoppsummeringar, resultat- og prosessevaluering. 10

11 > Utdanningsforsking og profesjonsforsking som mellom anna inkluderar e-læring/fleksibel læring, team-based learning, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), fagdidaktikk, kollegarettleiing og modellar for praksisstudier, samt læringsmetodar knytt til teknologi og simulering. Aktive forskergrupper i FHS, per 2018: > Barne- og familieforskning > Bevegelse og funksjon (BeFU) > Diabetes forskergruppe for beste praksis (DIABEST) > Facilitation and innovation in community health services (FICHS) > Folkehelse, livsstil og overvekt > Fysisk aktivitet og folkehelse > Idrett, helse og funksjon > Idrett, utvikling og prestasjon > Implementeringsforskning og metodeutvikling > Klinisk helse- og omsorgsarbeid > Kommunale helse- og omsorgstjenester i en aldrende befolkning > Kreft og livskvalitet > Kvalitet og innovasjon i eldreomsorg > Omsorgens grunnlag, fenomen og vilkår > Pasientopplevelser og pasient sikkerhet ved akutt og/eller kritisk sykdom (POPS) > Patient-reported outcomes and quality of care in cardiology (PROCARD) > Pedagogisk forum > Profesjonsforskning > Psykisk helse og rus > Rehabilitering og helsefremming > Reproduktiv helse > Rett, demokrati og velferd > Samfunnsarbeid > Samfunnsvitenskapelig rusforsking > Samhandling for folkehelse > Samhandling og kvalitet i helseog sosialtjenestene > Teknologi, helse og samfunn > Utdanningsforsking 11

12 12

13 Mål for strategi- perioden For strategiperioden har FHS formulert fire overordna mål med tilhøyrande delmål og satsingar. Dei overordna måla er bygd rundt våre kjerneoppgåver og samfunnsoppdrag om å drive utdanning, forsking og formidling av høg kvalitet. I tillegg har vi skissert eit overordna mål for organisering og leiing av fakultet der kompetansebygging- og organisasjonsutvikling står sentralt. Samhandling, internasjonalisering og digitalisering er viktige verkemiddel innanfor alle dei overordna måla. 1. Utdanning FHS skal utdanne kompetente og nytenkande profesjonsutøvarar som arbeider utifrå eit ressurs- og brukarorientert perspektiv. Vi skal vektlegge lærande prosessar som fremmer studentane sine evne til læring, samarbeid, nytenking, innovasjon og kritisk refleksjon. Delmål og satsingar: 1.1 Ha nøgde studentar som deltek aktivt i utviklinga av utdanningane. 1.2 Tverrfagleg og tverrprofesjonelt samarbeid skal vere eit sentralt element i utdanningar på alle nivå. 1.3 Tilby gjennomgåande utdanningsløp frå alle bachelorutdanningane til ph.d. 1.4 Vektlegge forskingsbasert undervisning tilpassa utdanningsnivå. 1.5 Teknologi som generisk kompetanse skal vere ein del av læringsutbytte i alle utdanningar. Satsinga på simulering, velferdsteknologi og e-helse skal halde fram. 1.6 Innsatsen for å involvere brukerar og praksisfelt i utdanningane skal styrkast 1.7 Kulturkompetansen til studentar og tilsette skal styrkast gjennom internasjonalt samarbeid, auka mobilitet og internasjonalisering heime. 13

14 2. Forsking FHS skal drive praksisnær forsking av høg internasjonal kvalitet som er relevant for utdanningane og som svarar på utfordringar innan helse- og sosialtenesta. I strategiperioden skal vi særleg prioritere vidareutvikling av forskingsprofilane som legg grunnlag for ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltaking. Delmål og satsingar: 2.1 Vektlegge og prioritere praksisnær og innovativ forsking med aktiv deltaking frå praksisfelt og brukarar. 2.2 Styrke forskinga i utdanningsmiljø med kort forskingstradisjon 2.3 Innsatsen for å involvere bachelor- og masterstudentar i FoU-prosjekt og forskingsgrupper skal styrkast 2.4 Legge til rette for samarbeid på tvers av fagfelt og sektorar for å stimulere til innovasjon. 2.5 Samordne avtalar og styrke samarbeidet med eit utval internasjonale institusjonar ved å sjå student- og forskarutveksling i samanheng. 2.6 Auke suksessrata i NFR og EU. 2.7 Fag- og forskingsmiljø frå alle institutt og senter i FHS skal ha eigarskap til og bidra i ph.d.-utdanninga. 2.8 Innan 2023 skal dei første doktorgradsstipendiatane på ph.d.-utdanninga Helse, funksjon og deltaking ha disputert. 3. Formidling og samhandling FHS skal formidle og dele kunnskap til nytte for samfunnet. Vi skal vere den føretrekte partnaren for etter- og vidareutdanning på Vestlandet, og eit naturlig møtepunkt for faglege diskusjonar om utviklinga av framtidas helse- og sosialtenester. Delmål og satsingar 3.1 Etablere ein funksjonell struktur for formelle og uformelle møteplassar med samarbeidspartnerar i yrkeslivet knytt til alle institutt, senter og nærregionar. 14

15 3.2 Ha fleire tilsette i kombinerte stillingar mellom fakultet og praksisfelt. 3.3 Auke porteføljen av fleksible studietilbod i tråd med regionale behov 3.4 Styrke deltakinga i samfunnsdebatten med forskingsbasert og populærvitskapeleg kunnskap 3.5 Styrke deltakinga i det internasjonale forskarsamfunnet ved publisering, sampublisering og formidling. 3.6 Vektlegge tilgang til og deling av kunnskap, internt og eksternt. 4. Organisasjon og leiing FHS skal forvalte og bygge kompetanse, trivsel og arbeidsmiljø på og mellom alle fem campus. Vi skal bidra aktivt til at HVL kan realisere målet om å verte universet med ein profesjons- og arbeidslivsretta profil. Delmål og satsingar 4.1 Systematisk jobbing med rekruttering, kompetanseutvikling og bemanning 4.2 Auke delen tilsette med førstekompetanse og professor/dosentkompetanse i tråd med krava for å verte universitet 4.3 Vektlegge utvikling av pedagogisk kompetanse og rettleiarkompetanse relevant for utdanningane og for praksisfeltet. 4.4 Byggje eit godt arbeidsmiljø, og eit tett samarbeid mellom tilsette og studentar ved dei fem campusane 4.5 Sentera og forskingsgruppene skal etablere ei organisering som bygger opp under utvikling av fagleg profil og felles faglege satsingsområde, og involverer studentar i forsking på alle utdanningsnivå 4.6 Auke det økonomiske handlingsrommet ved å legge til rette for meir ekstern finansiering og høgare kandidatproduksjon 4.7 Profesjonalisere dei administrative støttetenestene med særleg prioritering av IKT-støtte og digital kompetanseheving 4.8 Styrke arbeidet for likestilling og mangfald, særleg med omsyn til rekruttering av studentar og tilsette. 15

16 Felles faglege satsingsområde HVL har fem felles faglege satsingsområde, der dei fire fakulteta bidrar med kompetanse og utvikling. Desse områda skal styrke høgskulen sin profil. Kompetanse og synergiar på tvers av fagmiljø og fakultet er viktig for å få heilskapleg kunnskap innan områda. For FHS er dei fem områda òg relevante for å følgje opp ein rekke nasjonale føringar for helse og sosialfaga som Meld.St.13 (Utdanning for velferd), Meld.St.19 (Folkehelsemeldinga), Meldt.St. 26 (Framtidas primærhelseteneste), Meld.St.47 (Samhandlingsreforma), Meld.St. 33 (NAV-meldinga), Meld.St. 30 (Integreringsmeldinga), Meld.St.16 (Kultur for kvalitet i utdanning), Nasjonale retningsliner for helse- og sosialfagutdanningane (RETHOS), Nasjonal helse og sjukehusplan, Prop. 106L og 169L (endringar i barnevernslova) og Helse og omsorg21, for å nemne nokon. Dei felles faglege satsingsområda legg premissar og føringar på strategiske vegval og prioriteringar for fakultetet i strategiperioden, både når det gjeld utdanning, forsking og formidling. 16

17 Ansvarleg innovasjon Ein vesentleg del av både utdanningstilbod og forskingsområde i FHS er retta mot utviklings- og kompetansebehov i helse- og sosialtenestene og mot personar med samansette, komplekse og langvarige tenestebehov. I dette ligg òg utvikling og innovasjon av helse- og velferdstenester gjennom bruk av ny teknologi, kunnskapsleiing og samhandling i førstelinja. Nye og fleire utfordringar i samfunnet kombinert med krav om å optimalisere og effektivisere tenestene krev nye samarbeidsmåtar på tvers av fag, profesjon og sektor. FHS har eit nært samarbeid med praksisfeltet og er godt kjent med utfordringsbilete det står ovanfor. Utdannings- og forskingsverksemda vår skal gi sentrale bidrag til tenesteinnovasjon og sosial innovasjon. I strategiperioden vil FHS bidra til å utvikle ansvarleg innovasjon som eit felles fagleg satsingsområde i HVL gjennom satsinga på tverrprofesjonell samarbeidslæring, velferdsteknologi, e-helse og brukermedverknad, samt styrking av dei tematiske forskingsområda Implementering av forsking og Kontekstuelle vilkår for helse, funksjon og deltaking. «Studentane kan bidra til å sikre kvalitet og nytenking i praksisfeltet. Vi er avhengig av godt samarbeid med høgskulen for å løyse framtidas utfordringar» Anne Mette Koch (Seksjonsleiar for fag og utdanning, FoU, Helse Bergen) Berekraftig utvikling FN har vedtatt 17 globale felles mål for ein berekraftig utvikling dei neste 15 åra. Berekraftmåla ser miljø, økonomi og sosial utvikling i samanheng. Det same ligg til grunn for mykje av fakultetet si faglege verksemd. 17

18 Helse og velferd er betrakta som eit resultat av samspelet mellom individ og omgjevnadar, livsføresetnadar og vilkår, og velferdsmodellen kan betraktast som ein bærebjelke for å redusere ulikskap og fremme deltaking i kvardags og samfunnsliv. All utdanning og forsking i FHS er i prinsippet relevant for fleire av dei 17. berekraftsmåla. Det tredje og tiande målet som handlar om å «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder» og «redusere ulikskap i og mellom land» står heilt sentralt i FHS si verksemd både i dag og i framtida. I strategiperioden vil FHS bidra til å utvikle berekraftig utvikling som eit felles fagleg satsningsområde i HVL gjennom styrking av dei tematiske forskingsområda Helsefremming og meistring og Kontekstuelle vilkår for helse, funksjon og deltaking. I tillegg vil satsingane nemnt under ansvarleg innovasjon og vere relevante for berekraftig utvikling, særleg med omsyn til utvikling av berekraftige velferdstenester. Danning Danning kan bli forstått som noko personleg ibuande, personleg utvikling over tid, eller som noko ein kan tileigne seg. Danning kan derfor handle om læring, men ikkje all læring treng å føre til danning. I profesjonsutdanningar kan danning knytast til studentane si utvikling av evner til sjølvrefleksjon og kritisk tenking. Det er derfor sett på som viktig at studentar møter læresituasjoner der dei får høve til å ta ansvar for sine handlingar og utøve skjønn gjennom å vurdere kva som er god og riktig handling i gitte situasjonar. FHS tilbyr dei fleste bachelorutdanningane innan helse- og sosialfag i tillegg til fleire yrkesretta masterstudiar. Utdanningane har dermed ei sentral rolle når det gjeld å legge grunnlaget for tilliten til profesjonsutøvarar sine handlingar i ulike yrkesfunksjonar. Eit tilbakevendande spørsmål er korleis ein gjennom utdanningane kan legge opp til læring som fangar opp generisk kompetanse, som til dømes ansvar, samarbeidsevne, kritisk tenking og beslutningsevne - kompetanse ein treng uansett framtidig arbeidsplass. I strategiperioden vil FHS bidra til å utvikle danning som eit fagleg satsingsområde 18

19 i HVL gjennom vidare utvikling av det tematiske forskingsområde innan Utdanningsforsking/profesjonsforsking, eit styrka samarbeid med praksisfeltet og ei særleg satsing på utvikling av læringsmetodar som fremmer generisk kompetanse. «Nav treng kandidatar som er offensive og uredde når det gjeld å ha forventingar til den enkelte. Vi må ha tru på at brukaren kan» Karen Skretting Hovlid (Rådgjevande overlege NAV Sogn og Fjordane) Folkehelse Folkehelse er eit breitt område som omhandlar mange problemstillingar og tematikkar. På nasjonalt nivå har til dømes 12 departement ansvar for ulike folkehelsetiltak. Forskingsmiljøet innan området Fysisk aktivitet, helse funksjon og deltaking samarbeider per i dag tett med forskingsmiljø på fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI) og bidrar mellom anna inn i bachelorutdanninga i folkehelse. Forskingsmiljøet innan området Helsefremming og meistring inkluderer mellom anna forsking på ikkje-smittsame sjukdommar, overvekt, psykisk helse, rus, og sosiale nettverk. Forskingsmiljøet innan Kontekstelle vilkår for helse, funksjon og deltaking inkluderer mellom anna forsking på livskvalitet, deltaking og brukarmedverknad. Dette er tematikkar med sentral betyding for individ og grupper sin moglegheit for meistring og sosial deltaking i arbeid, fritid og kvardagsliv, og eit viktig premiss for den generelle folkehelsa. I strategiperioden vil FHS bidra til å utvikle folkehelse som eit fagleg satsingsområde i HVL gjennom vidare utvikling av samarbeidet med FLKI om utdanninga innan folkehelse, styrking av dei relevante tematiske forskingsområda, samt gjennom auka satsing på brukarmedverknad og tverrfagleg og tverrprofesjonelt samarbeid i utdanningane. «Vi snakkar mindre om omsorg, og meir om meistring» Astrid Toft (Dagleg leiar KS Hordaland) 19

20 Muliggjerande teknologi Forsking innan biomedisin og genetikk, biobankar og offentlege helsedata, digitalisering og velferdsteknologi skapar nye moglegheiter for innovasjon i helseog velferdstenestene. Det er eit nasjonalt mål at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av tenestetilbodet i helse- og omsorgssektoren innan Teknologi er eit område der bioingeniør- og ingeniørfag møter helsefag. Her er forskingsmiljøa ved HVL i god utvikling mellom anna ved bruk av det medisinsktekniske utstyret som ein i dag har ved høgskulen. FHS driv i dag ei vidareutdanning i «teknologi i helse og omsorg» og har ei forskingsgruppe innan teknologi, helse og samfunn med bidragsytarar frå både helsefag og ingeniør. Dette samarbeidet kan legge grunnlag for utvikling av ny kunnskap og nye utdanningstilbod. Simulering er òg ei sentral satsing for FHS. Prosjektet SimArena er eit godt døme på dette. SimArena er samleomgrepet for 25 testlaboratorium og eit velutstyrt simuleringssenter for ferdigheitstrening, rettleiing, refleksjon, simulering og forsking. I strategiperioden vil FHS bidra til å utvikle muleggjerande teknologi som eit fagleg satsingsområde i HVL gjennom auka satsing på velferdsteknologi, e-helse, simulering og eit styrka samarbeid med det ingeniørfaglege miljøet i fakultet for ingeniørog naturvitskap. «Det digitale skiftet gir nye utfordringar og muligheiter. Teknologikompetanse er viktig, men ikkje på kostnad av kritisk tenkjande kandidatar» Kari Ugland (Samhandlingsjef, Helse Fonna) 20

21 21

22 22

23 Om strategien Strategien baserer seg på det vi ser er våre særlege kjenneteikn og kvar vi utmerkar oss når det gjeld utdanningstilbod, forskings- og utviklingsarbeid og formidling. Strategien skal vere eit internt reiskap for vidare utvikling av utdanningar og forsking. Strategien skal skissere våre målsettingar internt og samtidig spegle omgjevnadane sine forventningar til oss som høgare utdanningsinstitusjon. Strategien for fakultetet skal vere ledd i ei felles målsetjing for utvikling av HVL. Strategien skal operasjonaliserast og følgjast opp i årsplanane for fakultetet. Strategiperioden strekker seg frå hausten 2018 til

24 24