HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl. 09.

Transkript

1 Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL Kommunestyret Tilstede var: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Tore Hansen for Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Keth Olsen for Per M. Jensen Torunn Pettersen Mari Gamst for Eva D. Husby Målfrid Hansen Jan S. Olsen for Per Sæther Siv O. Gamst Oddny B. Eilertsen Halvard Holst-Olsen for Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø Fra administrasjonen møtte: Konstituert rådmann Are H. Solvang Personalrådgiver Yvonne L. Brasøygård i sak 0053/05 Konsulent Odd Michelsen som sekretær Møteleder: Ordfører Geir A. Iversen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0042/05 05/00227 REFERATER 0043/05 05/00310 HASVIK EIENDOM KF - SLETTING 0044/05 05/00285 NEDLEGGELSE AV AD-HOC-UTVALG - STRUKTURUTVALGET

2 0045/05 05/00093 ENDRING AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE 0046/05 05/00099 ENDRING AV VEDTEKTER FOR SFO 0047/05 05/00117 BIBLIOTEKPLAN /05 05/00228 RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HASVIK KOMMUNE 0049/05 05/00033 ÅRSMELDING 2004 FOR HASVIK I UTVIKLING KF (HUT) 0050/05 05/00031 REDEGJØRELSE OM SKATTEREGNSKAP/KONTROLLRAPPORT FOR /05 05/00264 BUDSJETTREGULERING KJØP AV EIENDOMMER PÅ SØRVÆR 0052/05 05/ TERTIALMELDING /05 04/00314 Unntatt offentlighet ANSETTELSE AV RÅDMANN 0054/05 05/00050 PRESENTASJON AV ARENA VED TERJE HAMMERFJELL Møteinnkalling og saksliste ble enstemmig godkjent.

3 MØTET STARTET MED ÅPEN TIME. Ordføreren svarte følgende på spørsmål som Arne Danielsen stilte i åpen time under forrige kommunestyremøte: Svar til Arne Danielsen Spørsmål 1. Har Senterpartiet fått gjeninnført lokaldemokratiet til folket i kommunen (programfestet)? Svar: Dette er et vanskelig spørsmål, men jeg vil vel si at så langt er det vel ikke blitt verre. Vi kjører en del prosesser innen forvaltningen som har stor betydning for drifta av Hasvik kommune. Det vi gjør nå til forskjell fra tidligere prosesser er at det er administrasjonen som kommer med forslag til hva vi bør gjøre. Tidligere har vi hatt ei gruppe styrt av ordfører hvor en har diskutert ulike løsninger. Dette var en tungrodd sak hvor mange hadde særinteresser og derfor kunne være negative i prosesser. Vi skal jo yte et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne i Hasvik kommune og ikke være spesielt opptatt av særinteresser. Det vil være kommunestyret som skal fatte de endelige vedtak. Personlig så føler jeg at vi til nå ikke har tatt befolkningen nok med i denne prosessen. Dette er det samme med for eksempel mulig salg av aksjer i Hammerfest Energi. Intensjonen er å ha folkemøter om disse sakene. Så svaret til deg er vel nei, vi har ikke gjort nok Jeg har jo også antydet at vi kan ha ei folkeavstemming om spørsmålet om salg av aksjer. 2. Er det riktig at ordfører stadig unndrar å innformere de politiske organer før du innformerer media? Dette gjelder spesielt salg av aksjene i Hammerfest Energi. (kilde A- info) Svar: Nei, det er det ikke. Formannskapet og kommunestyret er orientert grundig hele veien. Det samme er styret i Hammerfest Energi. 3. Mener ordføreren at en sak (aksjesalg) av så stor prinsipiell betydning burde vært innebygd i partiprogrammet før SP grunnsyn? Svar: Tja, jeg var vel ikke klar over at vi skulle få så store økonomiske problem som vi fikk da vi overtok. Regninger som dukket opp uten politiske vedtak. Dette utgjorde tett på 1. mill. kr. Vi fikk også et underskudd som var rekordstort. Vi måtte snu alle steiner for å se hva som var mulig å få til. Et eventuelt aksjesalg var en mulighet som dukket opp underveis. Prinsipielt mener jeg at slike ting skal være i det offentliges eie. Det samme mener jeg om ressursene i havet. Hva er det vi opplever nå? Jeg tror jo vi må svelge noen kameler for å skape utvikling, samtidig håper jeg at vi får til et regimeskifte etter valget i år. Bedre kommuneøkonomi og ei bedre forvaltning av resurssene i havet er ting jeg håper resultat kan bli. Økt satsing på kysten og nordområdene ville også være bra for oss. Det viktigste er at vi skal overleve som kommune og at Hasvik, Breivikbotn og Sørvær skal kunne bestå som levekraftige samfunn. Spørsmål 4 om folkemøter anser jeg at jeg har svart på tidligere. Jeg kan jo nevne at jeg som ordfører har vært med på folkemøter i regi av HUT da den nye handlingsplanen skulle lages.

4 5. a) Syns du som ordfører og kommunens tillitsvalgt til styret i HE at du opptrer på en ryddig og tillitsfull måte, når det viktigste for deg som styremedlem er å kvitte seg med aksjene vi har i HE (Senterpartiets flaggsak)? Når det gjelder ryddighet så syns jeg du skulle spørre styreleder Hans M. Ellingsen om dette, men jeg vil si at jeg opptrer ryddig. Det viktigste for meg er å skape utvikling i Hasvik kommune. Jeg husker en telefon fra deg da vi ventet på en avgjørelse om hva som skulle skje i Sørvær. Da sa du at jeg som ordfører måtte tenke litt lenger enn de andre og da går jeg ut fra at du selv pleier å tenke litt lenger enn andre. Dette utspillet som du gjør nå, ser for meg ut fra en helhet å være populistisk og å ha kun en hensikt. Dette skuffer meg, men blod er tykkere enn vann og det skjønner jeg. b) Videre så er du villig til å fraskrive kommunes rettigheter til fortsatt å være med å foreta viktige avgjørelser i styret, som kan bidra til positiv næringsutvikling også i vår kommune. Svar: Jeg er ikke sikker på hva du egentlig sier her, men ja dersom vi selger så er jeg sikker på at vi vil få til det samme når det gjelder energi til Hasvik kommune. Jeg kan jo nevne at vi nå ser på muligheter til å få til vindkraft i kommunen. En snakker her om et eventuelt samarbeid mellom Hammerfest Energi, Vindkraft Nord og Hasvik kommune. Dette har store muligheter og kan være en realitet i Dette vil kunne sikre oss flere arbeidsplasser i Hasvik kommune. Hasvik AP er orientert om dette. Dersom det er Sørøyegget du tenker på, så vil det komme om det er økonomisk mulig. Prosessene er i gang. Så svaret er ja, jeg er villig til det. 6..)Hva vil denne prosessen som er igangsatt koste kommunen økonomisk? Dersom vi ikke selger så koster det ingenting. Dersom vi selger så har vi en meget gunstig avtale. Jeg kan ikke skrive om avtalen her, men gunstig er det. 7..) Vil ordføreren tilrå et aksjesalg under 50.millioner? Svar: Ut fra en helhet skal jeg vurdere dette, men jeg ønsker mest mulig for aksjene. Dersom vi oppnår under 50. millioner så vil det bli vanskelig å tilrå noe salg. Kommunestyret vil eventuelt bli invitert til en forvaltning av disse verdiene. Obligasjoner kan være en sikker måte å oppnå god avkastning på. 50. millioner i banken kan også gi en del penger i avkastninger. Disse verdiene bør en ha bindinger på slik at de eventuelt går til kultur, flåte/næring i Hasvik, Sørvær og Breivikbotn. Det er viktig at gjør et arbeid med å få til langsiktige juridiske avtaler. (Dette skal vi ha hjelp til å gjøre på en best mulig måte) Geir A. Iversen ordfører

5 Varaordføreren svarte følgende på spørsmål som Arne Danielsen stilte i åpen time under forrige kommunestyremøte: SVAR PÅ DINE (4) SPØRSMÅL I HASVIK KOMMUNESTYRE SIN ÅPNE TIME DEN 12. MAI SVARENE FORMIDLES I K-STYRET , OG PR. BREV TIL DEG, LIK DIN EGEN FREMGANGSMÅTE I K-STYRET Ja, det mener jeg. I følge mine opplysninger vil en kapital plassert i statsobligasjoner både være sikrere og i disse 11. september-tider og mer rentable/gi større avkastning enn aksjer eller den avkastning vi har hatt fra HE de siste 10 årene i form av utbytte (ca. 0,54 % i gj.snitt pr. år). Sannsynligvis kan vi regne med minst en 5- dobling av den avkastningen bare ved å sette pengene i banken. Som jeg svarte i FD her om dagen har jeg sjekket et opptak fra NRK hvor ordfører Geir Iversen klart sier fra om at en evt. salgsgevinst bør plasseres i statsobligasjoner, men HAPs leder ikke ville selge uansett. 2. Ja, og jeg ser ingen grunn til at H-fest Energi skal la være å engasjere seg i framtidige utbygginger så fremt de har økonomi til det, og at myndighetene pålegger HE å gjøre det for å sikre stabile strømleveranser til regionen uavhengig om vi er medeier eller ikke. 3. Når det gjelder din påstand om fremheving av egen person og parti, ser jeg av de siste års avisutklipp at vi har meget sterk konkurranse her i kommunen. - Så til resten av ditt spørsmål : En av årsakene er at vi fortsatt driver på og dekker inn 2003-underskuddet (i HAPs siste regjeringsår ), pluss at vi foretar en gjennomgang og modernisering av kommuneorganisasjonen, - en jobb som skulle ha vært gjort for mange år siden I f-skapets møte 31. mai kom resultatet pr. 1. tertial fram, og det viste en forbedring på ca. 1,9 mill. kr. i henhold til oppsatt budsjett for Resultatet pr. 1. tertial 2005 viser at vi er på rett vei. Spm. om godkjenning av budsjettet: - Det forventer jeg faktisk ganske raskt fra fylkesmannens side, dvs. at vi ved et lovlig balansert budsjett blir tatt ut av ROBEK. Dette regner jeg med at alle ansvarlige politikere forventer. 4. Hvorvidt AP-representantene er uansvarlige politikere må besvares slik: - Noen sammenhenger er de det, i andre er de det ikke Til slutt: onsdag 1. juni d.å. hadde jeg en lang og opplysende tlf. samtale med styreleder Ellingsen, og fikk følgende avklaringer: - Det er ingen planer i HE om å redusere bemanningen i Hasvik uansett om vi selger oss ut eller ei. - HE har iflg. Thias konsesjonsbetingelser som tilsier at strømmen ikke kan bli dyrere, ledningsnettet kan ikke overlates til forfall. - I det hele tatt: I følge Thias vil det ikke bli iverksatt noe slags gjengjeldelsesopplegg mot Hasvik Kommune om vi selger oss ut. Konsesjonsbetingelsene gjelder for oss, enten vi selger eller ikke.

6 Ordføreren svarte følgende på spørsmål som var kommet inn pr. brev : BEMANNINGSSITUASJONEN I HASVIK KOMMUNE Viser til skriv dat hvor dere har tre grunngitte spørsmål ordføreren. For det første syns ordføreren at det ikke er bra at saken reises p.g.a. et skriv fra en anonym person, men jeg skjønner at det kan være grunn til å ta saken på alvor. Når det gjelder en del av de vedlegg som er med, ønsker jeg å si at dette er saker som er avklart og som jeg ikke kan være med på skal være en årsak til noen av disse avgangene. Ordfører ønsker å ha et godt samarbeidsklima med administrasjonen. 1. Hvilke tiltak er satt i gang for å unngå en flukt fra administrasjonen i Hasvik kommune? Svar: Som dere kjenner til så har kommunestyret satt i gang en prosess sammen med KS hvor målet er å fremme samarbeid og forståelse for de problemstillinger kommunen står ovenfor. Det har vært et møte hvor politikerne hadde en gjennomgang. Neste møte er ment å være et større møte hvor kommunale ledere/mellomledere skal være med. KS har kjørt mange slike prosesser og jeg forventer at vi er enige om at det arbeidet vi har startet er riktig vei å gå. Neste samling blir til høsten. 2. Hvilke tiltak skal settes i verk for å gjenskape nødvendig tillit og motivasjon blant de gjenværende tilsatte i Hasvik kommune? Svar: Som fung. Rådmann Are Solvang sier om sin oppsigelse så er det ingen dramatikk i dette. De andre som slutter har også sine grunner for å slutte. Det å knytte dette opp til at en har noe dramatikk i forbindelse med deres ønsker om å gjøre noe annet, ser ikke jeg at vi bør ha. Det er selvfølgelig ikke denne situasjonen jeg ønsker meg, men jeg håper jo at vi alle sammen vil gjøre det beste ut av situasjonen. Hasvik kommune har mange dyktige medarbeidere som gjør en fantastisk fin jobb. 3. Hvilke tiltak skal iverksettes for å gjenskape en styringsdyktig administrasjon herunder ivaretakelse av rådmannsfunksjon, økonomiavdeling, personalavdeling med mer? Svar: For det første så må vi få på plass rådmann stillinga. Forutsatt at dette går greit så har jeg snakket med Are Solvang som vil kunne være en støtte for den nye rådmannen i en overgangsperiode. Are Solvang slutter ikke formelt før i oktober. Dette er meget positivt og vi sikrer at de nye som kommer inn får nødvendig veiledning. Vi vil også ha sikret oss at de nødvendige prosesser går sin gang. Solvang vil også kunne følge moderniseringsprosjektet. Når det gjelder økonomisjefstillinga så har rådmannen sagt at Gro M. J. Nilssen vil kunne være til hjelp i en overgangsperiode. Personalavdelinga er klart ei avdeling som i en overgang må ivaretas av den enkelte avdelingsleder til vi får tilsatt den som skal overta ansvaret.

7 Jeg tror at vi vil kunne komme igjennom dette på en ryddig måte dersom alle legger god vilje til. Klart vi kan finne mange eventualiteter som kan skje, men det er heldigvis ganske mange som er igjen i organisasjonen. Oddny B. Eilertsen la fram om dette med økonomien til lag og foreninger, og lurte på om det skulle lyses ut kulturmidler for i år. Ordføreren svarte at det skal lyses ut kulturmidler for 2005 snarest. Odd Ivar Gladsø forklarte at HUT har fått et skriv fra næringslivet i kommunen om den høye vannavgifta i kommunen. Ordføreren svarte at kommunen har ikke lov til å sponse vannavgift, men at vi må jobbe tett sammen for å få til en løsning på vannavgifta. Kommunestyret behandlet først sakene 0054/05 og 0053/05.

8 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 05/00050 Sak 0054/05: PRESENTASJON AV ARENA VED TERJE HAMMERFJELL Faglig tilråding: Hasvik kommunestyre tar informasjonen til orientering. Saksutredning: I forbindelse med moderniseringsprosjektet har kommunen inngått avtale med Arena om verktøy for årsbudsjettering og økonomiplan. Rett utskrift: Odd Michelsen

9 MØTEBOK Saksbehandler: Yvonne L. Brasøygård Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 04/00314 Unntatt offentlighet 6 Sak 0053/05: ANSETTELSE AV RÅDMANN

10 Spørsmål fra kommunestyremedlem Bjørnar Hågensen til styret og administrasjonen i Hammerfest energi: 1. Er det gjort vedtak i styret eller gitt signaler fra HE sin administrasjon om at bemanningen som HE har i Hasvik skal reduseres hvis vi selger oss ut av H-fest Energi? 2. er det gjort noen vedtak eller det gitt signaler - om at ledningsnettet til og på Sørøya skal forfalle hvis vi selger oss ut av H-fest Energi? 3. Er det gjort noen vedtak eller lagt planer om noen former for gjengjeldesopplegg hvis vi selger oss ut av H-fest Energi? 4. Har H-fest Energi noen umiddelbare planer om å få iverksatt Sørøyegget? 5. Hvilke konkrete planer har H-fest Energi for Sørøya og Hasvik kommune? - Jeg tenker her på utvikling av som sagt Sørøyegget, evt. dette med vindkraft, ledningsnettet, beredskap av strøm/energi i Hasvik kommune hvis noen kabler skulle ryke? 6. Vil strømmen i Hasvik bli dyrere hvis vi selger oss ut? 7. Vil konsesjonsbetingelsene vor vårt område (Hasvik kommune/sørøya) være de samme for resten av HEs konsesjonsområde hvis vi selger oss ut av HE? 8. Hvorfor får jeg ikke kopi av innkallinger og saksdokumenter til H-fest Energi sine styremøter? - Jeg er som kjent ordfører Geir Iversen sin vara til HE-styret, og jeg har selvsagt behov for å forberede med (og derigjennom hente inn opplysninger om sakene som skal behandles). Siden ordføreren er mye ute i andre oppdrag kan det bli veldig kort innkallingstid på meg, og jeg må møte helt uforberedt. - Er det ikke vanlig kutyme i HE å sende kopi av innkallinger og saksdokumenter til vararepresentantene? Svar til kommunestyremedlem Bjørnar Hågensen fra Hans M. Ellingsen som Målfrid Hansen leste opp i kommunestyret: 1. Det er ikke gjort noe vedtak, ikke er det signalisert noe som helst, HE er underlagt konsesjoner. 2. Selvfølgelig ikke! Det er HE som må vedlikeholde, det er også HE som får smellen visst ledningsnettet skulle forfalle. 3. Dette spørsmålet må komme fra en barnehage og ikke fra en kommunestyrerepresentant. 4. Sørøyegget ligger under Næring og Energi de styrer den prosessen det ble det også orientert om i kommunestyremøte den 12/5. 5. Der er det konkrete planer, det jobbes som sagt m/sørøyegget og det håper de å komme i mål med. Når det gjelder ledningsnettet, beredskap av strøm/energi er dette også underlagt konsesjoner. Hvis kabelbrudd, er det HE sin jobb og få på plass evt. aggregat eller leie inn kabelbåt for å strekke kabler. N.V. E følger med hele tida. 6. Nei! 7. Ja, akkurat det samme. 8. Styremedlemmet i vårt tilfelle ordfører, får sakspapirer. Nei, der er ikke vanlig å sende ut papirene til vara. HE er et A/S, underlagt aksjeloven.

11 MØTEBOK Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/00227 Sak 0042/05: REFERATER Faglig tilråding: Referatene ble tatt til orientering. Enstemmig. Saksutredning: 1) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Kommunal- og Regionaldepartementet NÆRINGSFOND 2) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Finnmark fylkeskommune SAKSLISTE FYLKESUTVALGET 12. MAI ) 05/ ADM/SAADM/AHS S /05 NVE FØRINGER FOR OPPDATERING AV LOKALE ENERGIUTREDNINGER ) 05/ ADMD/HKF/EDH /05 Sørøy Kino KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 26/05 5) 05/ ADM/SAADM/OM /05 Vefik IKS REVISJONSBERETNING FOR 2004 FOR HASVIK I UTVIKLING (HUT) KF

12 6) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 KS NY KUNNSKAP MÅ TAES TIL FØLGE OG ETTERFØLGES AV HANDLING 7) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Kommunal- og regionaldepartementet STATSBUDSJETTET KAP 552, POST 72 NASJONALE TILTAK FOR REGIONAL UTVIKLING: TILSKUDD TIL TILTAK OG PROSJEKTER I FINNMARK I REGI AV I 8) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Måsøy kommune FINNMARKSLOVEN - UTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE 9) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Kommunal- og regionaldepartementet STATSBUDSJETTETS KAP. 552 POST 72- NASJONALE TILTAK FOR REGIONAL UTVIKLING: TILSKUDD TIL TILTAK OG PROSJEKTER I FINNMARK I REGI AV I 10) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Finnmark fylkeskommune SAKSLISTE FYLKESTINGET JUNI 11) 05/ ADM/SAADM/AHS /05 Vest-Finnmark Regionråd VEST- FINNMARK REGIONRÅD. ÅRSMELDING OG REGNSKAP ) 05/ ADM/SAADM/AHS X /05 Aetat Vadsø TENDENSEN TIL LAVERE ARBEIDSLEDIGHET FORTSETTER Rett utskrift: Odd Michelsen

13 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 28 Arkivsaksnr.: 05/00310 Sak 0043/05: HASVIK EIENDOM KF - SLETTING Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar å legge ned Hasvik Eiendom KF org.nr fra og med Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Hasvik kommune opprettet Hasvik Eiendom KF for mulig å organisere eiendomsdriften som et kommunalt foretak. Kommunen har fått utredet fordeler og ulemper med organisering som KF. Kommunestyret har i forbindelse med vedtak av årsbudsjett bestemt en annen organisering. Det betyr at det kommunale foretaket kan meldes til opphør hos Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå. Rett utskrift: Odd Michelsen

14 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/00285 Sak 0044/05: NEDLEGGELSE AV AD-HOC-UTVALG - STRUKTURUTVALGET Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar at strukturutvalget legges ned. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Arbeiderpartiet ba om gruppemøte. Forslag fra Hasvik AP: Administrasjonsutvalget nedsatte i utgangspunktet Strukturutvalget, for å ha et partsammensatt utvalg med påfølgende vedtak og mandat av Kommunestyret. Strukturutvalget vil kunne ha en viktig funksjon i forhold til omplasseringer, nedbemanninger, personaloppgaver. Det er viktig å ha et organ som ivaretar de ansattes ve og vel, samt kan kjøre prosesser for å foreta vurderinger av politiske reglementer, delegasjonsreglement og personalpolitiske planer. Med bakgrunn i dette vil Hasvik AP be om at Strukturutvalget opprettholdes som et supplement til moderniseringsprosessen. Det ble votert mellom ordførerens forslag og forslaget fra Hasvik AP. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok ordførerens forslag med 8 mot 7 stemmer. Saksutredning: Administrasjonsutvalget opprettet strukturutvalg for å se på kommunens organisering. Kommunestyret stadfestet strukturutvalget. Strukturutvalget har ikke fått noen resultater med sin møtevirksomhet i Administrasjonen har gjennom sitt budsjettarbeid for 2005 kommet med noen mindre organisasjonsjusteringer, samt en reduksjon i antall årsverk for arbeidsorganisasjonen. I kommunestyret ble det gitt signaler om at kommunestyret må legge ned strukturutvalget i neste møte. Forutsetningsvis legges det til grunn at kommunens moderniseringsprosjekter vil være mer tjenelig redskap for å komme fram til mulige organisasjonsendringer som medfører at kommunen blir mer økonomisk robust. Rett utskrift: Odd Michelsen

15 MØTEBOK Saksbehandler: Anders Humstad Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 05/00093 Sak 0045/05: ENDRING AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Faglig tilråding: Driftsstyrets innstilling til kommunestyret: Det foretaes endringer i 10 som beskriver antall barnehageplasser i kommunens barnehager. Endringene omfatter følgende områder: 10 Åpningstid Barnehagen er normalt åpen alle virkedager fra kl til 1600, maksimum 8 timer og 45 minutter eller lokalt tilpasset utfra reelle behov som finns til en hver tid, innenfor den gitte tidsramme. Lørdag og søndag er stengt. Minst en barnehage holder åpent i sommerferiene. Endringen trer i kraft fra og med barnehageåret Leder Harald Isaksen fremmet faglig tilrådning som sitt forslag til vedtak. Vedtak: Driftsstyret vedtok leders forslag mot 1 stemme. Målfrid Hansen ble innvilget permisjon fra kl Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok Driftsstyrets innstilling mot 4 stemmer. Saksutredning: Dokumenter: Vedtekter for barnehagene i Hasvik kommune Høringsuttalelse fra personalet i Breivikbotn Barnehage Høringsuttalelse fra personalet i Hasvik barnehage Høringsuttalelse fra foreldrerådet i Breivikbotn barnehage Høringsuttalelse fra foreldrerådet i Hasvik barnehage Bakgrunn for forslaget 10 i de opprinnelige vedtektene som ble vedtatt beskriver kommunens retningslinjer for barnehagenes åpningstider i sommerferiene: "Kommunens barnehager holder 1 avdeling åpen i sommerferien."

16 I og med at vi per i dag kun har 1- avdelings- barnehager i Hasvik kommune, innebærer denne paragrafen at barnehagene har normal åpningstid i sommerferien. Det sies ingenting om eventuelle begrensninger i dette tilbudet, og i ytterste konsekvens betyr dette at hver enkelt barnehage er pålagt å holde åpent dersom minst et barn har behov for det. Barnehagen er dessuten pålagt å ha minst to voksne på jobb uansett hvor mange barn som er tilstede. Dette understrekes i 11 i vedtektene: "Bemanningen i barnehagen skal tilpasses det registrerte behov, men skal ikke være under to personer. Det skal minimum være 1 fast ansatt tilstede i barnehagen i hele ferieperioden." Bemanningen i barnehagene er tilpasset det antall plasser som er i hver av barnehagene. Dersom barnehagene er pålagt å holde åpent i sommerferieukene, samt ha minst to personer på jobb, er det naturlig at personalet vil ha problemer med å gjennomføre ferieavvikling. Ansettelse av sommervikarer er en forutsetning for at de ansatte i barnehagene skal kunne ta ut sommerferie. Ved å endre paragrafen slik den blir beskrevet under faglig tilrådning, åpner kommunen for at man kan stenge en eller to av barnehagene i tilfeller hvor det er få barn som har behov for plass. Samtidig vil kommunen sørge for at disse barna får tilbud om plass i en av de andre barnehagene. For å skape en trygg ramme rundt tilbudet forutsettes det at en ansatt fra de barnehagene barna vanligvis tilhører følger barna. På denne måten vil kommunen bedre utnytte bemmanningsressursene slik at ferieavvikling for personalet forenkles, og kommunen vil ikke ha behov for å ansette sommervikarer. Dersom dagens ordning videreføres har styrerne stipulert at man vil ha behov for sommervikar i 100% stilling i minst fire uker per barnehage. Styrerne hevder at dette er et minimum; behovet for vikar vil sannsynligvis være større. En ordning hvor kommunen kun holder en barnehage åpen i sommerferien representerer da et betydelig innsparingspotensiale. De vikarene som brukes i barnehagene i Hasvik kommune har forholdsvis lang ansiennitet. Timelønnen for vikar kan beregnes til ca. 124 kroner, og med utgangspunkt i et vikarbehov på 4 uker kan innsparingspotensialet synliggjøres gjennom følgende regnestykke: Vikarutgifter per barnehage: kroner kroner kroner Lønnsutgifter: (37,5t X 124 kr.) X 4 uker = Feriepenger: 12 % av kroner = SUM: = Den samlede summen for de tre barnehagene vil da komme på ca kroner. I tillegg gir den foreslåtte ordningen anledning til å spare vikarutgifter for renholder og vaktmester.

17 Høringsuttalelser om forslaget Forslaget har vært ute til høring, og det har kommet inn uttalelser fra personalet og foreldrerådet i Hasvik og Breivikbotn barnehage. Personalet i de to barnehagene uttrykker enighet i forslaget. Personalet i Hasvik barnehage ønsker i tillegg at barnehagene har fellesferie de to siste ukene i juli, for på denne måten å muliggjøre ferieavvikling. De foreslår dessuten at ordningen organiseres på en slik måte at den barnehagen som til enhver tid har flest plasser i bruk holder åpent. Personalet i Breivikbotn ønsker at man tidlig skal bestemme hvilken barnehage som vil holde åpen de ulike ukene i sommerferien, slik at sommertilbudet blir forutsigbart for barna, de foresatte og for personalet. Foreldrerådet fra de to barnehagene uttrykker sterk misnøye med forslaget. I følge uttalelsene oppleves forslaget som uakseptabelt; et eventuelt vedtak vil kunne fremme fraflytningen av småbarnsfamilier fra kommunen og medføre urimelige ekstrautgifter (gjennom tapt arbeidsfortjeneste og kjøreutgifter) for foreldrene. Det hevdes dessuten at en slik ordning lett vil føre til en utrygg hverdag for barna. Foreldrene stiller også spørsmål om kommunen har lov til å omplassere barn til en annen barnehage, når barnet først er tildelt plass i en barnehage. Kommentarer til høringsuttalelsene Det vil være viktig at den foreslåtte ordningen gjennomføres med en viss smidighet. Det er naturlig at Breivikbotn barnehage på grunn av sin plassering holder åpent dersom barn fra alle de tre barnehagene har behov for plass. I tilfeller hvor barn fra bare to av barnehagene har behov for plass er det naturlig at den barnehagen med flest barn holder åpent. I tilfeller hvor det kun er barn fra Sørvær og Hasvik som har behov for plass, bør en vurdere å holde begge barnehager åpne på grunn av reiseavstanden. Hvilken eller hvilke barnehager som til enhver tid vil holde åpent bør bestemmes umiddelbart på styrermøte etter at barnehagene har oversikt over når foresatte ønsker ferie. Ved en tidlig avklaring vil foreldrene få sjansen til å gjøre justeringer i egen ferie dersom de ikke er fornøyd med organiseringen. Det forutsettes i forslaget at barnehagene til enhver tid bemannes av personal fra de tre barnehagene; eventuelt fra de barnehager barna som trenger tilbud vanligvis tilhører. På denne måten er det mindre grunn til å anta at barna vil oppleve ordningen som utrygg. Høringssuttalelsene fra foreldrerådet i Breivikbotn og Hasvik barnehage viser at de foresatte opplever forslaget som dramatisk, og avstanden til nabobarnehagene kan nok med rette oppfattes som lang. Samtidig kan man tilføye at det neppe er uvanlig, også i bykommuner der barnehagene ligger forholdsvis tett, at foreldre bruker i overkant av 15 minutter for å komme seg hjemmefra til barnehagen, og i overkant av 15 minutter for å komme seg fra barnehagen til jobb. Forslaget innebærer at det fortsatt er foreldrene som har ansvar for å frakte barna til og fra barnehagen, og det vil fortsatt være foreldrene som betaler det det koster å frakte barna til og fra barnehagen.

18 I kommentarene til forslaget stiller foreldrerådet i Breivikbotn spørsmål ved kommunens rett til å omplassere barn til en annen barnehage, når barnet først er tildelt plass i en barnehage. Her er det strengt tatt ikke snakk om å omplassere barn. Det er snakk om å tilby barn en plass i en annen barnehage når den barnehagen barnet vanligvis oppholder seg i holder sommerstengt. Det er ingen paragraf i barnehageloven som tilsier at barnehager ikke kan holde stengt i sommerferiene. Barnehageloven fastholder at det er kommunens ansvar å utarbeide kommunale vedtekter som fastslår barnehagenes åpningstider. En ordning hvor barnehager samordner tilbudet i sommerferien og bytter på å holde sommerstengt er vanlig praksis i flere kommuner. Det er heller ikke uvanlig at kommuner holder små barnehager stengt i sommerferien uten at barna får tilbud om plass i en annen av kommunens barnehager. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at den foreslåtte ordningen representerer en trussel mot bosetningen av småbarnsfamilier i kommunen. Sammenlignet med andre kommuner har Hasvik kommune et svært godt barnehagetilbud med tanke på brukertilpasning. Foresatte med barn i barnehagen vil nok oppleve at denne tilpasningen svekkes dersom dette forslaget vedtas. Likevel vil Hasvik kommune fortsatt være i en posisjon der vi tilbyr barnehageplass til alle barn i førskolealder både i det ordinære barnehageåret i og sommerferien. Rett utskrift: Odd Michelsen

19 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 05/00099 Sak 0046/05: ENDRING AV VEDTEKTER FOR SFO Faglig tilråding: Driftsstyrets innstilling til kommunestyret: Det foretaes endringer i 8 i kommunens vedtekter for SFO som omhandler åpningstider. Endringene innebærer følgende for SFO på Breivikbotn og Hasvik: 8 Åpningstider 8.1 SFO følger godkjent skolerute 8.2 Normal åpningstid ved SFO vil være fra etter skoletid til kl alle skoledager jfr. skoleruta. Ved behov fra foresatte vil det gies et tilbud fra kl og frem til skolestart. 8.3 utgår. Dette er en konsekvens av endringene i 8.1. Leder Harald Isaksen fremmet faglig tilrådning som sitt forslag til vedtak. Vedtak: Driftsstyret vedtok leders forslag. Enstemmig vedtatt. Saken utsettes. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok Driftsstyrets innstilling. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Det vises til de opprinnelige vedtektene for Skolefritidsordningen i Hasvik kommune som er vedlagt sakspapirene. Endringsforslagene er i tråd med det tilbudet som gies i skolene i dag og omfatter følgende områder:

20 1. Vedtektene for normal åpningstid endres. Det foreslåes å endre 8.2 i vedtektene som anslår normal åpningstid i SFO. Endringen innebærer at normal åpningstid i SFO vil være fra etter skoletid til klokken Dersom det foreldrene melder behov, kan det organiseres tilbud fra til skolestart. 2. Vedtektene for utvidet åpningstid fjernes. Det foreslåes å fjerne 8.3 som omhandler tilbud om utvidet åpningstid i SFO utover godkjent skolerute. Det innebærer dessuten at innholdet i 8.1 må endres. Vedtektene må understreke at SFO ikke har åpningstider utover skoleruta. 3. Det foreslås til sist at Sørvær oppvekstsenter utarbeider egne vedtekter. På grunn av samarbeidet mellom skolen og barnehagen i Sørvær har man her muligheter til å tilby andre åpningstider for SFO enn i Hasvik skole og Breivikbotn skole. Forslaget ble allerede sendt ut på høring 16.mars. Høringsfristen var opprinnelig satt til Høringsfristen ble imidlertid forlenget til da møtet i driftsstyret ble flyttet fra til Høringsbrev og høringsuttalelser ligger vedlagt sakspapirene. Innen høringsfristens utløp var det kommet inn følgende tilbakemeldinger: - Uttalelser på vegne av personalet i Breivikbotn - Uttalelser fra rektor på hasvik skole - Uttalelser fra personalet i Hasvik barnehage - Uttalelser fra foreldrerådet i Breivikbotn skole Personalet i Breivikbotn skole og rektor ved Hasvik skole uttrykker enighet i endringsforslagene. Viktigheten av å endre vedtektene understrekes særlig i følgende punkt: - Endringene fører til at vedtektene blir i tråd med det tilbudet skolene kan gi, og man unngår å gi foreldrene falske forhåpninger om mulighet for SFO - tilbud utover dagene i skoleruta og utover åpningstiden etter skoletid. Disse uttalelsene samsvarer med de argumenter som ligger til grunn for å endre vedtektene. Personalet i Hasvik barnehage uttrykker misnøye med endringsforslagene. I uttalelsene sies det at endringene medfører at tilbudet som gies barn og foreldre/foresatte i småskolen er for dårlig. Det er vanskelig å for foreldre/ foresatte å få fri fra jobb til å passe egne barn. Det foreslåes derfor at en av stillingene ved SFO må følge kalenderåret og ikke skoleruta. Tilsvarende misnøye med endringsforslaget blir uttrykt av foreldrerådet i Breivikbotn skole. Høringsuttalelsene er knyttet til følgende punkter: i vedtektene må endres. I stedet for at åpningstiden reduseres gjennom vedtektene, må åpningstiden utvides. Foreldrene/ foresatte ved Breivikbotn skole ønsker at åpningstiden skal være fra til skolestart og fra til Foreldrene/ foresatte argumenterer dessuten med løfter om at 6- åringene ikke skulle få et dårligere tilbud i skolen enn det de fikk i barnehagen. - Foreldrene/ foresatte ønsker at 8.1 skal beholdes uten endringer. Det betyr at foreldrene ønsker at man fortsatt gjennom vedtektene skal ha krav på et tilbud i skoleferiene.

21 Saksutreder har forståelse for disse synspunktene, men samtidig vil foreldrene/ foresatte sine ønsker representere klare vansker: - Ønskene representerer en dyr løsning for kommunen. Skolene blir nødt til å ansette flere folk, eventuelt øke stillingsstørrelsen til de som i dag jobber i SFO. - Det er blant dagens ansatte i SFO liten interesse for å jobbe utover skoleruta. Punktene over vil i det følgende begrunnes nærmere: I dag har skolene i Hasvik og Breivikbotn et organisert tilbud fra etter skoletid og frem til klokken Tilbudet gjelder ikke i skoleferiene. Det er per i dag ikke avsatt midler til et tilbud utover dette. Det er viktig å understreke at det derfor ikke er snakk om å endre dagens tilbud. Det er snarere snakk om å tilpasse vedtektene til det tilbudet kommunen faktisk tilbyr. Hvis vi skal utvide åpningstiden i forhold til dagens tilbud, vil det kreve en økning i lønnsmidler. Analyse av kostra- data gjort av fylkesmannen viser at Hasvik kommune har langt mere driftsutgifter til SFO per innbyggere i alderen 6-9 år enn andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Dette skyldes blant annet at Hasvik har en høyere dekningsgrad en gjennomsnittet i finnmark. Kommunen har tilbud om skolefritidsordning ved alle de tre skolene. Det betyr utgifter i forbindelse med lokaler, men også at bemanningen per barn er høy. Dekningsgraden har naturlig konsekvenser for åpningstiden. Kommunens økonomiske situasjon tilsier dessuten at tidspunket er lite gunstig i forhold til å øke utgiftene til skolefritidsordningen. Etter opplæringsloven 13-7 er kommunen pliktig til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.klassetrinn. Imidlertid sies det i merknader til loven at åpningstiden er avhengig av etterspørsel: "Hvis det ikke er etterspørsel om skolefritidsordning før skoletid, men bare etter skoletid, plikter kommunen bare å tilby plasser etter skoletid." Skolenes erfaringer til nå har vært at det i liten grad har vært meldt behov om tilbud om skolefritidsordning før skolestart. Det har derfor heller ikke vært et organisert tilbud for skoleelevene mellom 1. og 4. klasse i denne perioden. Skolene har likevel vært åpne fra klokken uten at SFO - personell har vært tilstede i denne perioden, og lærerne har inspeksjon fra klokken Denne ordningen vil uansett fortsette. Uttalelsene fra foreldrerådet i Breivikbotn kan tyde på at behovet for et tilbud før skolestart er større, eller vil bli større, en tidligere antatt. Ved å innlemme i vedtektene at foreldre/ foresatte skal melde fra om de har behov for åpningstid før skoletid, kan man på en bedre måte avdekke og kartlegge foreldre og foresatte sine behov. Det er naturlig at foreldrene i forbindelse med søknad på SFO - plass samtidig gir uttrykk for behov om tilbud før skolestart. Opplæringsloven sier videre i merknader til 13-7 at kommunen ikke plikter å gi tilbud i feriene. Loven om tilbud om skolefritidsordning er begrenset til skoleåret. Det betyr at tilbudet organiseres etter skoleruta.

22 Man kan imidlertid tenke seg en løsning der 6- åringene får et tilbud med utvidet åpningstid i samarbeid med barnehagene. Et slik samarbeid kan sikre at 6- åringene får et tilbud i tråd med barnehagenes åpningstider. Dette er et alternativ som vil utredes nærmere. Ved å endre vedtektene slik det er foreslått under den faglige tilrådningen, vil tilbudet som gies i skolefritidsordningene fortsatt være i samsvar med opplæringsloven. Hasvik kommune vil fortsatt tilby skolefritidsordning i alle de tre tettstedene og på denne måten sørge for at alle elever fra 1. til 4. klasse får et tilbud. Det må dessuten utarbeides egne vedtekter for Sørvær oppvekstsenter. På grunn av samarbeidet mellom skolen og barnehagen i Sørvær har man her muligheter til å tilby andre åpningstider for SFO enn i Hasvik skole og Breivikbotn skole. De opprinnelige vedtektene om åpningstider i SFO er å finne på de to siste sidene i vedlegget. Rett utskrift: Odd Michelsen

23 MØTEBOK Saksbehandler: Ingunn Kvil Gamst Arkiv: C60 Arkivsaksnr.: 05/00117 Sak 0047/05: BIBLIOTEKPLAN Faglig tilråding: Driftsstyret innstiller til kommunestyret Bibliotekplan for Handlingsplanen punkt 5 tiltak om økning av stillinger anses i dag ikke å være realistisk ut i fra kommunens økonomiske situasjon. Bibliotektjenesten vil bli vurdert i forbindelse med kommunens moderniseringsprosjekter.

24 Hasvik kommune BIBLIOTEKPLAN

25 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING Hva sier loven Hva sier statistikken 4 2. MÅLENE I FORRIGE PLANPERIODE Oppnådde mål i perioden Ikke oppnådde mål i perioden 4 3. SLIK HAR VI DET I DAG Struktur Utlån og besøk Økonomi Åpningstider Tjenester og tilbud Teknologi Personale Samarbeid med grunnskolen Anne virksomhet SLIK ØNSKER VI Å HA DET Biblioteket som senter for læring Vi vil være et bibliotek for grunnskolen Vi vil være et bibliotek som er en ressurs til undervisningen i grunnskolen Vi vil være ett bibliotek. Folkebiblioteket bør drive skolebibliotekene Vi vil være et bibliotek for videregående elever, studenter og voksne Vi vil være et bibliotek som formidler dataopplæring Biblioteket som senter for opplevelser Lesing kan være en god opplevelse Biblioteket må stimulere barn og unge til å lese mer Biblioteket må ha god tilgang til aktuell kvalitetslitteratur for voksne Biblioteket må ha litteratur til fremmedspråklige Biblioteket som senter som informasjon Biblioteket som en god arbeidsplass Biblioteket trenger kontor til hovedbiblioteket Bibliotekets ansatte må sendes på kurs HANDLINGSPLAN LITTERATUR 16

26 1. INNLEDNING En god bok er en opplevelse. En god bok gjør deg klok. En god bok bærer du med deg videre enten du har humret, grøsset eller grått deg gjennom dem. Gode bøker finner du på biblioteket. Men biblioteket er mye mer enn gode bøker. Biblioteket låner også ut videoer, spesielt har vi satset på gode videoer for barn. Bruken av internett er det tilbudet i biblioteket som har eksplodert i løpet av den forrige planperioden. Den siste bibliotekplanen for Hasvik ble utarbeidet i 2000, og gjaldt for perioden Det har ikke skjedd store ting i Hasvik bibliotek i denne perioden, men vi har likevel valgt på lage en ny bibliotekplan for å følge opp den forrige. Driftsstyret gjorde i møte følgende vedtak: Driftsstyret oppnevner følgende medlemmer til nytt bibliotekplanutvalg: Jorunn Bismo Eilertsen, Hasvik Rigmor Einan, Sørvær Per Sæther, Breivikbotn Biblioteksjef Ingunn Kvil Gamst er sekretær for utvalget. De ansatte på filialene samt rektor på de respektive skolene innkalles etter behov Planarbeidet beregnes ferdig 10. desember Hva sier loven? Hasvik kommune er pålagt å ha et folkebibliotek gjennom Lov om folkebibliotek av 20. desember Men det er ikke nok å ha et fysisk lokale med non bøker langsmed veggene. I loven står det: 1. Målsetting: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materle gratis til disposisjon for alle som bok i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

27 1.2 Hva sier statistikken? Utlånte medier pr. innbygger forteller noe om bibliotekenes aktiviteter. Det er ikke tvil om at det i Norge satses lite på bibliotekene i forhold til andre nordiske land. Finnmark ligger godt an i forhold til mange andre fylker. Dette viser seg i utlånstallene. Utlånet gikk ned i Hasvik i Noe av dette skyldes utvilsomt endringene i fiskeindustrien. Tilreisende arbeidere i denne virksomheten har gjennom årene vært storbrukere av bibliotekene. 2. MÅLENE I FORRIGE PLANPERIODE 2.1 Oppnådde mål i perioden Utlån media pr. innbygger Hasvik (2003) 4,4 Finnmark (2003) 5,6 Norge (2003) 5,5 Danmark (1998) 14,2 Finland (1998) 19,6 Sverige (1998) 9,1 Helsesenteret har fått regelmessig tilbud Katalogen ved hovedbiblioteket er lagt inn på data Bedre tilgang til internett Tilbudet til fremmedspråklige opprettholdt Kontakt med voksenopplæringen Utlånsstasjon på Breivik 2.2 Ikke oppnådde mål i perioden Øke utlånet i bibliotekene Skole- og folkebiblioteket ett system Antall årsverk økt Hovedbiblioteket utvides Filialenes kataloger lagt inn på data Internettkafe for seniorer Bedre kulturtilbud

28 3. SLIK HAR VI DET I DAG. 3.1 Struktur Hasvik folkebibliotek er organisert som i år 2000, med hovedbibliotek i Breivikbotn og filialer i Hasvik og Sørvær. Siden 2001 har vi i tillegg hatt en utlånsstasjon på Breivik, plassert i et privathjem. Hovedbiblioteket ligger i Breivikbotn skole, sentralt plassert ved siden av vestibylen. Gulvflaten er 85 m 2. Biblioteket mangler kontor. Lokalet er lyst og trivelig, men bærer preg av trangboddhet. Biblioteket deler lokale med skolebiblioteket. Skolen ligger plassert i utkanten av tettstedet, men de mange aktiviteter som foregår på skolen gjør biblioteket godt synlig. Hasvik filial ligger i Hasvik skole, plassert like innenfor hovedinngangen. Gulvflaten er 115 m 2 og lokalet er et fint biblioteklokale. Biblioteket deler lokale med skolebiblioteket. Også denne skolen ligger litt i utkanten av tettstedet, men sentralt i forhold til de mange aktiviteter som foregår på skolen. Inngangen er ikke synlig fra hovedvegen, og ligger kanskje litt i en bakevje. Sørvær filial ligger sentralt plasser ved siden av vestibylen i Sørvær skole. Lokalet er 71 m 2 og er et trivelig lokale. Også her deler biblioteket lokale med skolebiblioteket. På Sørvær ligger skolen midt i sentrum i tettbebyggelsen. 3.2 Utlån og besøk Hasvik bibliotek hadde i 2003 et totalt utlån på Dette er en nedgang i forhold til 2001 og Dette gir et utlån på 4,3 i utlån pr. innbygger. Utlån, inkl skolebibliotekene Hovedbibliotek Hasvik Sørvær Hele kommunen Hovedbibliotek Hasvik Sørvær

29 Utlån pr innbygger fordeler seg slik på avdelingene: Utlån pr. innbygger, inkl. skolebibliotekene Hovedbibliotek 9,03 7,84 8,9 Hasvik 3,62 2,32 2,6 Sørvær 6,47 7,96 10,2 Hele kommunen 5,11 4,23 5,3 Landsgj.sn. 5,30 5, Hovedbibliotek Hasvik Sørvær Hele kommunen Landsgj.sn. Serie1 Serie2 Serie3 Det er mange som besøker biblioteket uten å låne bøker. Gratis tilbud om bruk av internett har trukket nye brukergrupper. Bibliotekene låner også ut videoer, og har et godt tilbud av tidsskrifter. Besøket de siste årene har fordelt seg slik: Besøk i biblioteket Hovedbibliotek Hasvik filial Sørvær filial Hele kommunen Besøk i biblioteket pr. innbygger Hovedbibliotek 5,99 4,94 4,6 Hasvik filial 1,85 1,90 2,6 Sørvær filial 6,71 6,47 6,6 Hele kommunen 5,31 5,1 3,5

30 Hovedbibliotek Hasvik filial Sørvær filial 3.3 Økonomi Hasvik bibliotek har hatt et rimelig budsjett til innkjøp av medier (bøker, tidsskrifter, aviser, videoer). Innsparingen i kommunen har også virket inn på bibliotekets budsjett, samtidig som prisen på varene vi kjøper stadig stiger. Tabellen nedenfor viser utviklingen de siste årene: Budsjett Åpningstider Bibliotekene i Hasvik har hatt samme åpningstider i mange år. Bibliotekaren på Sørvær har etter eget ønske utvidet åpningstiden med én time pr uke, dette har hun tatt fra tiden til indre arbeid. Åpningstidene er som følgende: Hovedbiblioteket 14 timer Mandag 9 11 og Onsdag 9 11 og Torsdag 9-13 Hasvik filial 8 timer Mandag Onsdag Torsdag Sørvær filial 6 timer Mandag Torsdag 17-20

31 3.5 Tjenester og tilbud Bøker Bibliotekene i Hasvik har til sammen bøker å tilby sine lånere. De fordeler seg slik: Fag Skjønn Totalt Bøker for barn Bøker for voksne Totalt I denne tabellen er ikke bøkene i skolebibliotekene telt med. Lydbøker Lydbøker blir mer og mer vanlig, og mer og mer populært. Biblioteket har de siste årene satset på innkjøp av lydbøker og spesielt til barn. Ved årsskiftet hadde biblioteket 125 lydbøker for barn og 44 lydbøker for voksne. Lydbøkene for voksne låner vi også ut til blinde lånere. Videoer. Biblioteket har et utvalg videoer. Her har vi satset på kvalitetsvideoer for barn, men kjøper også inn videoer for voksne. Ved årsskiftet hadde biblioteket 258 videoer beregnet på barn og 141 videoer beregnet på voksne. Videoene sirkulerer, slik at hver avdeling får en kasse med 40 videoer hver måned, sirkulasjonstiden er 6 måneder. Tidsskrifter og aviser. Biblioteket abonnerer på 35 tidsskifter, jevnt fordelt på avdelingene. Hovedbiblioteket abonnerer på lokal dagsavis, mens Sørvær filial abonnerer på finsk ukeavis. Internett. Alle bibliotekavdelinger har nå datamaskiner med internett. Hovedbiblioteket har 2 maskiner beregnet på publikum, filialene har én hver. I tillegg har de ansatte datamaskin tilknyttet internett til hjelp i fjernlånsarbeid og leting etter bøker publikum etterlyser. De som ønsker det får også hjelp til å komme i gang med bruk av internett. Biblioteket har også delt ut Finnmark fylkeskommunes dataprogram Datakortet til interesserte brukere. Lokalsamling. Hovedbiblioteket har en liten samling med lokal litteratur som bygdebok, bøker som handler om kommunen, og småskrifter av særlig interesse.

32 Tilbud til fremmedspråklige. Biblioteket har i mange år samarbeidet med Finnmark fylkesbibliotek og Det flerspråklige bibliotek ved Deichmann i Oslo om depoter av bøker på ønskede språk. Det siste året er det bøker på finsk og thai og tyrkisk som har vært aktuelle. 3.6 Teknologi Alle bøker ved hovedbiblioteket er nå lagt inn i databasert katalog, og vi har gått over til automatisk utlån. Dette gjør at vi kan yte kundene våre en atskillig bedre og raskere service. Ved filialene er alle nye bøker kjøpt inn etter 1. oktober 1997 lagt inn i databasert katalog ved hovedbiblioteket. 3.7 Personale. Hasvik bibliotek har til sammen 1,02 årsverk, fordelt på tre ansatte. Biblioteksjefen har 50 % stilling, filialstyreren på Hasvik har 32 % stilling og filialstyreren på Sørvær har 20 % stilling. 3.8 Samarbeid med grunnskolen Folkebiblioteket er ifølge bibliotekloven pålagt å ha et samarbeid med grunnskolen. Siden alle bibliotekavdelingene ligger i skolene og deler lokale med skolebibliotekene, er det naturlig at det er et nært samarbeid. Det siste året har skolene og folkebiblioteket deltatt i et prosjekt for å få flere barn til å lese bøker, spesielt rettet mot gutter. Biblioteket har lånt ut bøker til lesevake på Sørvær skole, har skaffet premier i lesekonkurranse ved Breivikbotn skole. 3.9 Annen virksomhet. Biblioteket har utlån av bøker på helsesenteret. Dette er et depot som byttes ut 1 2 ganger årlig. 4. SLIK ØNSKER VI Å HA DET. Den viktigste oppgaven folkebibliotekene har er å gi publikum tilgang til informasjon gjennom ulike medier. Vi skal dekke de behovene både grupper og enkeltpersoner har når det gjelder utdanning, informasjon og personlig utvikling, også i fritiden. Biblioteket har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde et demokratisk samfunn, fordi det gir enkeltpersoner tilgang til et vidt spekter av kunnskap, ideer og meninger. Vi mener selv at Hasvik biblioteket er et bra bibliotek, med gode tilbud. Disse tilbudene ønsker vi at mange flere av kommunens innbyggerer skal oppdage og ta i bruk. For å nå dette vil vi sette opp følgende mål for biblioteket i den neste planperioden:

33 4.1 Biblioteket som senter for læring. Tanken bak folkebibliotekideen var fra begynnelsen av et behov for en institusjon som var tilgjengelig for alle, og som skulle gi tilgang til kunnskap i form av det trykte ord og andre medier, til støtte ved formell og uformell utdannelse. Dette er stadig det viktigste formålet med folkebibliotekene. Gjennom livet skaffer folk seg utdannelse, enten i formelle institusjoner som skoler, høyskoler og universitet, eller i mindre formelle sammenhenger i tilknytning til arbeidet sitt eller til dagliglivet. Læring er for mange en livslang aktivitet. I et stadig mer innfløkt samfunn vil folk få bruk for ny kunnskap og nye ferdigheter på utlike stadier i livet. Folkebiblioteket har en viktig rolle ved at de kan hjelpe folke i denne prosessen Vi vil være et biblioteket for grunnskolen I Hasvik kommune deler alle skole- og folkebibliotek lokaler. Denne kombinasjonen gjør at forholdene ligger godt til rette for et samarbeid mellom folkebiblioteket og grunnskolen. Folkebiblioteket bør aktivt støtte opp om lese- og skrivekampanjer. Lese- og skrivekunnskaper er nøkkelen til utdannelse og kunnskap og til å kunne bruke bibliotek- og informasjonstjenester. Biblioteket må ha høvelig lesestoff for dem som nettopp lært å lese og skrive for at de skal vedlikeholde og utvikle ferdighetene sine Vi vil være et biblioteket som er en ressurs til undervisningen i grunnskolen. Skolenes undervisning drives mye i prosjekt- og temaundervisning. Her kan biblioteket bli en ekstra ressurs for skolene, dersom skolene ønsker det. Folkebibliotekene har et fjernlånssystem der vi kan skaffe tilleggslitteratur fra andre bibliotek. Fylkebibliotekene er alltid behjelpelige å bistå i arbeidet med å skaffe stoff til prosjekter Vi vil være ett bibliotek. Folkebiblioteket bør drive skolebibliotekene. Hasvik bibliotek vil gjerne være et bibliotek for grunnskolen. Forholdene ligger som nevnt allerede til rette for dette, ved at folke- og skolebibliotekene deler lokale. Skolebibliotekene skifter ofte bibliotekansvarlig dette er som regel et verv som går på omgang mellom forskjellige personer fra år til år. Vi mener skolebibliotekene vil bli bedre med mer stabil drift. Dette har folkebiblioteket. Men folkebiblioteket mangler ressurser for å kunne påta seg arbeidet med skolebibliotekene. Det gjelder personalressurser. Stillingene er i dag for små til at folkebiblioteket kan påta seg arbeidet med skolebibliotekene.