Kvalitetssystemet ved UiS Det Samfunnsvitenskapelige fakultet. Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2006/2007

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Det Samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2006/2007

2 1 Om rapporten 1.1 Hensikt Den foreliggende kvalitetsrapporten fra SV-fakultetet har til hensikt å gi en samlet og presis oversikt over fakultetets arbeid med studiekvalitet for studieåret I tillegg skal rapporten danne grunnlag for en analyse ved utgangen av neste studieår for å påvise eventuelle endringer i positiv eller negativ retning i forbindelse med kvalitetsarbeidet ved SV-fakultetet. Dermed tjener rapporten en dobbel funksjon ved at man på den ene siden ønsker å påvise kvalitetstilstanden i studierelaterte prosesser ved fakultetet, og på den annen side å la rapporten tjene som et redskap for iverksetting av tiltak av kvalitetsforbedrende karakter. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten. Rapportens målgruppe er alle de som måtte ha interesse av å lese hvordan SV-fakultetet arbeider med å sikre- og utvikle studiekvaliteten ved sine utdanninger. Rapporten vil dels gi verdifull tilbakemelding til de mange ansatte ved fakultetet som til daglig opptatt av å yte maksimal kvalitet i sitt arbeid til beste for organisasjonen generelt og studentene spesielt, dels vil innholdet være av interesse for eksterne og interne samarbeidspartnere inkludert studenter og kommende arbeidsgivere. Men i særdeleshet vil innholdet i rapporten utgjøre et viktig informasjonsgrunnlag for videre arbeid internt i organisasjonen med tanke på eventuelle endringer og forbedringer av fakultetets og universitetets arbeid generelt 2 Organiseringen av arbeidet med kvalitet Den formelle strukturen i fakultetets kvalitetsutviklende arbeid har vært i tråd med kvalitetssystemets beskrivelser og institusjonens vedtak. Det betyr at de formelle organisasjonsenhetene som er etablert av styret (fakultetsledelse, kvalitetsutvalg, fakultetsråd, instituttleder, programutvalg), i stor grad er anvendt i arbeidet ved SV-fakultetet. Dette i tillegg til mer uformelle organ og møter knyttet opp til selve gjennomføringen av de ulike studieprogram og emner. For SV-fakultetet har det vært sentralt i perioden å forankre kvalitetsarbeidet i så store deler av organisasjonen som mulig. Derfor er det brukt store ressurser på å trekke ulike grupper med i de ulike tiltakene som iverksettes. Konkret betyr dette bla. at man innen en del av de store områdene man har arbeidet med har organisert arbeidet via nedsettelse av ulike ad-hoc-grupper til utredningsarbeid, både på instituttnivå og fakultetsnivå. Disse gruppene har gjennomgående bestått av en blanding av representanter fra administrasjon og fagsjikt. Noen sentrale momenter i dette arbeidet har vært: Alle emner gjennomfører tidligdialog høst og vår Alle emner sluttevalueres etter mal av tidligdialog 2

3 1/3 av emnene sluttevalueres via web. Det er lagt planer for hvordan slik rullering skal foregå Fakultetet har etablert en undervisningsfri planleggingsuke hver vinter hvor studieprogram og emner underlegges en omfattende revisjon Kvalitetsutvalgets vurderinger følges tett opp av dekanvedtak og implementeres i organisasjonen Fakultetsråd og ledergruppe er aktive i det kvalitetsutviklende arbeidet ved fakultetet 3.1 Studium/studieområde Det samfunnsvitenskapelige fakultet forestår undervisning organisert ved fire institutt med følgende studieprogrammer Institutt for medie- kultur og samfunnsfag (IMKS) Bachelorprogram i fjernsyns- og multimedieproduksjon (180sp) Bachelorprogram i journalistikk (180sp) Bachelorprogram i kunst- og kulturforvaltning (180sp) Bachelorprogram i samfunnsfag og personalledelse (180sp) Årsstudium i Sosiologi (60sp) Årsstudium i Kunsthistorie (60 sp) Masterprogram i endringsledelse (120 sp) Masterprogram i samfunnssikkerhet (120 sp) Materprogram i kunst og kulturvitenskap PhD program i Samfunnssikkerhet PhD-program i Ledelse Norges Hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelsesfag (NHS-IØL) Bachelorprogram i hotelledelse (180 sp) Bachelorprogram i reiselivsledelse (180 sp) Bachelorprogram i revisjon (180 sp) Bachelorprogram i økonomi og administrasjon (180 sp) Bachelorprogram i økonomi og informatikk (180 sp) 2-årig utdanning i kjøkken og resturantledelse (120 sp) Masterprogram i Internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon (120 sp) Masterprogram i Økonomi og administrasjon (120sp) Master program i Service-ledelse (90 sp) (FLEKS tilbud) Institutt for Sosialfag (IS) Bachelorprogram i barnevern (180 sp) Bachelorprogram i sosialfag (sosionomutdanning) (180 sp) Videreutdanning i flerkulturell forståelse(60 sp) Videreutdanning i ledelse og administrasjon i helse- og sosialsektoren (60 sp) Videreutdanning i veiledning og konsultasjon (60 sp) Institutt for Helsefag (IH) Bachelorprogram i sykepleie (180 sp) Masterprogram i Helse- og sosialfag med fokus på brukermedvirkning 3

4 Videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 sp) Helsesøsterutdanningen (60 sp) Videreutdanning i aldring og eldreomsorg (60 sp) Videreutdanning i rusproblematikk (60 sp) Videreutdanning i anestesisykepleie (90) Videreutdanning i intensivsykepleie (90) Videreutdanning i operasjonssykepleie (90) Videreutdanning i barnesykepleie (90 sp) Videreutdanning i kreftsykepleie (60) Videreutdanning i akutt mottak og prehospitale tjenester 3.2 Program- og emneutvikling Planlagte mål og tiltak studieåret 06/07 Fortsette arbeidet med å implementere en felles studiestruktur på fakultetet som gir økt fleksibilitet for bruk av fellesemner og valgemner på tvers av program Avklare videreutdanningenes framtid og plass i utdanningsløp og studieprogrammer Utrede og vurdere ulike former for organisering av ledelsesstudiene ved fakultetet Implementere 10-poengsemne for verv som et tilbud for studenter ved hele universitetet Utrede og vurdere utviklingen av valgemner i helse- og sosialrett i samarbeid med Univ i Bergen Planlegge implementeringen av ex.phil i alle bachelorprogram ved fakultetet fra høsten 07 Tilby eget emne i menneskerettigheter i fakultetets mastergrader Arbeid med kvalitet som er gjennomført i perioden Totalgjennomgang av instituttenes emne- og programportefølje med vekt på kriterier som: Eksamensordninger, omfanget av emnene, fordypning-og breddekomponenter og struktur. Videreføringen av den etablerte felles fakultetsmessig planleggingsuke hvor emne- og programrevidering fokuseres på. Samtlige program ved fakultetet er nå i siste fase for å inkorporere felles emnestørrelse i tråd med dekanvedtak. Arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle institutt og under ledelse av prodekan for undervisning, har avlagt sin innstilling om ledelsesfagenes organisering ved fakultetet. Utarbeidet eget emne i menneskerettigheter som er inkorporert i fakultetets mastergrader Utarbeidet og gjennomført 10 stp kurset verv våren 07. Utredet valgemne i helse-og sosialrett sammen med UiB. Emnet er klart til implementering, men avventer endelig godkjenning fra UiB Implementert ex phil ved fakultetet. Forsøksordning høsten 06 ved to av fakultetets institutter. Fra og med høsten 07 er ex.phil et ordinært obligatorisk studieemne ved fakultetets bachelorutdanninger 4

5 Initiert arbeid på fakultetet om kvalitetssikring, - og utvikling av emner på PhD-nivå. Pr. i dag vil rapportering av slikt arbeid gå via forskningsutdanningssekretariatets årsrapport Tabell Emneoversikt SV fakultetet Institutt Emner h 05 Emner v 06 Emner h06 Emner v07 Inst sosialfag Ins helsefag NHSIØL IMKS Uspes 1 1 Totalt antall emner SV Tabell Statistikk studiepoeng for verv studenter Møtt til eksamen Resultat bestått Instituttene rapporterer om et utstrakt revideringsarbeid når det gjelder kvalitetsutvikling av emner, samt vedlikehold og utvikling av studieprogram. Samtlige program har kommet langt i etableringen av felles emnestørrelse på 10 og 20 studiepoeng. I en overgangsperiode vil dette imidlertid bety en økning i antall emner, i tillegg til at ulike overgangsordninger også bidrar til at emneantallet blir høyt. I tillegg tilbyr noen programmer (spesielt ved NHSIØL) en del valg emner på tvers av programmene. For IH del pekes det på at de mange praksisemner må sees på som en forklaringsvariabel når det gjelder det uforholdsvis høye antall emnene man finner der. NHSIØL rapporterer at instituttet allerede har startet arbeidet med å analysere enkltemners videre situasjon, og vil følge utviklingen nøye i neste periode. Instituttene rapporterer også om en del potensielle endringer i sin programportefølje. IH har over lengre tid arbeidet med utvikling av et mastergradsprogram i pleie av kritisk syke. I løpet av neste periode vil en endelig ha avklart om og i hvilken form dette programmet skal søkes startet opp. NHSIØL har meldt en del endringer i sin studieportefølje. Bl.a. har fakultetet søkt endringer i internasjonal hotell - og reiselivsledelse ved å ta hjem hele masteren til UiS og gi undervisning på engelsk. I tillegg er det søkt endringer i masterprogrammet i øk-adm, hvor en innfører et femårig løp for en del studenter, i tillegg til at universitetets satsning på finansfeltet ( i samarbeid med det regionale næringslivet) vil bli inkorporert. IMKS har meldt om satsning på sosiologifeltet. Bl.a. er det utarbeidet planer for å etablere et bachelorstudium i sosiologi ved en restrukturering av det etablerte bachelorprogrammet i samfunnsfag og personalledelse. 5

6 IS melder om utstrakt arbeid for å samkjøre fellesfag mellom bachelorutdanningen i barnevern og bachelorutdanningen i sosialt arbeid. I tillegg meldes det om planleggingsarbeid i forbindelse med oppstart av masterprogrammet i sosialt arbeid. En arbeidsgruppe har også vært i sving for å legge strategier for hvordan instituttets satsning på sosialpedagogikk skal kunne institueres. Konkret foreligger det planer for etablering av mastergradsprogram i sosialpedagogikk, enten i samarbeid med andre institutt eller som et tverrfakultært prosjekt. Arbeidet med dette emneområdet vil fortsette i neste periode. Arbeidet med utvikling av PhD i helse- og sosialfag er startet Avvik Emnet studiepoeng for verv hadde en meget lav gjennomstrømning til tross for omfattende undervisning og oppfølging. En bør vurdere om dette er et emne som skal gå flere ganger. En har ikke kommet i mål i ens planlagte arbeid for å avklare videreutdanningenes framtid og plass i utdanningsløp og studieprogrammer ved fakultetet. Dette er et arbeid som kommer til å bli intensivert neste periode Prioriterte mål og tiltak for neste periode Med basis i ovenforstående vil fakultetet i neste periode prioritere tiltak som bl.a Utrede og vurdere implementering av mastergradsutdanning i pleie av kritisk syke ved IH Implementere endringer mastergradsprogrammet internasjonal hotell- og reiselivsledelse Implementere endringer i Øk-adm programmet på masternivå; dels ved å innføre femårig studium, dels ved å inkorporere satsningen på finansfeltet Utrede bachelorprogram i sosiologi Utrede hvordan arbeidet med sosialpedagogikk kan institueres på masternivå ved fakultetet Avklare etter og videreutdanningenes plass i fakultetets studieprogrammer Implementere kommunisert lærerutbytte i alle fakultetets programmer Utvikle doktorgradsplattform innen helse- og sosialfag 3.3 Rekruttering og opptak Planlagte mål og tiltak studieåret 06/07 Videreutvikle og ytterligere koordinere fakultetets rekrutteringsarbeid Utvikle bedre rutiner ved fakultetet for selve opptaksprosessen ved at rutiner for opptak i større grad skriftliggjøres og arbeidet fordeles på flere personer 6

7 3.3.2 Arbeid med kvalitet som er gjennomført i perioden Deltakelse i en rekke rekrutteringsfremmende aktiviteter (stand møter osv) En person dedikert til å ha overordnet ansvar for opptaksprosessen. Startet arbeidet med skriftliggjøring av rutiner. Utarbeidet en omfattende rapport fra opptaksansvarlig med forslag til forbedringer i forkant av neste opptaksperiode Resultater Tab Opptak til studier ved UiS fordelt på fakultet 2007/2008 Grunnstudier (Kilde: samordna opptak ) Fakultet Plasser 1.prioritets søknader SV ,81 Teknat ,24 Hum ,42 1.prior studentsøknad pr studieplass Av den totale søkermasse til Universitetet i Stavanger er nær halvparten stilet til SVfakultetet. Studentsøknad pr studieplass er størst på SV-fakultetet, her illustrert ved 1. prioritetssøknader. Vi ser at for hver ledig plass har i gjennomsnitt 2,81 studenter anført plassen som sitt førstevalg. Dette er en økning fra i fjor på 0.11, og tilsier at SV fakultetet er meget godt fornøyd med søknadene til sine studieprogrammer. Hvordan disse søknadstallene fordeler seg på bachelor- og masterprogrammer er vist i tabellene nedenfor. 7

8 Tab Opptak til studier ved SV-fakultetet fordelt på institutt Grunnstudier (kilde : Samordna opptak) Studieprogram/ institutt 06: 1.pr søknader pr. studentplass Inst for sosialfag Barnevern 2,59 2,81 Sosionom 2,57 2,72 Inst for helsefag Sykepleier 2,76 2,53 NHSIØL Hotelleldelse 2,12 1,87 Reiselivsledelse 2,86 2,77 07: 1.pr søknader pr. studentplass Kjøkken og rest 1,9 1,78** ledelse* Revisjon 1,77 2,3 ØKAD 3,1 4,98 ØKINF 1,85 1,71 IMKS Fjens og multi 8,7 6,7 Journalist 4,24 4,72 Kunst og kultur 0,77 0,64 Samf med prs led Årsstud sosiologi Årsstud kunsthist 3,02 3,1 4,9 3,8 2,25 1,45 *2006: 2 årig kandidatstudie, 2007 : 3 årig bach program ** Kun 7 studenter møtt SV fakultetet er grunnleggende sett fornøyd med den varige og sterke søknadsmassen til sine bachelorstudier. Spesielt vil en trekke fram økadm, mediefagene og årsstudiet i sosiologi som spesielt populære fagområder. Men også helse- og sosialfagene kan skimte med en god søknadsmasse. Kjøkken- og restaurantledelse har en svak søknad. Dette til tross for instituttets (NHSIØL) vurdering om bedret tilsøkningen ved omgjøring av 2-årig kandidatstudie til et ordinært 3- årig bachelorprogram. IMKS sine kunst og kulturfag har også en meget svak tilsøkning. Bachelorprpogrammet i Kunst og kulturvitenskap synes spesielt å ha lav tilsøkning. 8

9 Tab Opptak til Masterstudier ved SV fakultetet: 1. prioritetssøkere pr studentplass Studieprogram/ institutt 06: 1.pr søknader pr. studentplass Endringsledelse 1,76 2,51 Heltid Endringsledelse 5,8 8,4 deltid Internasjonal hotell--- * 1,71 Samfunssikkerhet 5,2 6,65 ØK Adm 5,1 4,0 Helse og sosial 2,1 2,6 Kunst og kultur 2,5 2,46 07: 1.pr søknader pr. studentplass * har ikke tall for 06 Masterprogrammene er gjennomgående godt tilsøkt. Spesielt ser vi en stor økning til endringsledelse deltid og til samfunnssikkerhet. Hele 8,4 1 prioritetssøknader pr studieplass til endringsledelse og 6,65 til samfunnssikkerhet. Internasjonal hotell og reiseliv har noe lav søknad, men her er å nevne at fakultetet har oversendt søknad til utdanningsutvalget om endring av dette studiet. Dog vil en framholde at søknadsmassen til SV fakultetet på et generelt grunnlag må sies å være stabilt økende og meget sterk Avvik En har pekt på enkelte studieprogrammers tilsøknad som for svak. Spesielt kjøkken og restaurantledelse, men også kunst og kultur-område er for dårlig Prioriterte mål og tiltak for neste periode Vurdere situasjonen til Kjøkken og restaurantledelse Vurdere situasjonen til Kunst og kulturvitenskap 3.4 Studiestart og gjennomføring Planlagte mål og tiltak studieåret 06/07 Videreutvikle emne- og programevalueringen langs de føringer som UiS sentralt og SV-fakultetet legger opp til 9

10 Utvikle internasjonaliseringsarbeidet ved bl.a. å utvikle rutinebeskrivelser og etablere ansvars- og myndighetsområder i forhold til UiS sentralt og mellom fakultet og institutter Videreføre arbeidet med å etablere felles rammer for bachelor- og mastergradsoppgaver ved fakultetets fire institutt Arbeid med kvalitet som er gjennomført i perioden I tillegg til å ha arbeidet med tiltak i retning bedring av kommunikasjon fra fakultet og institutt til studentene og andre samarbeidspartnere, har fakultetet også arbeidet forholdsvis mye med å videreutvikle studentevalueringen innen rammen av kvalitetssystemet ved UiS, og forankre dette i organisasjonen. Fakultetets forsøksordning med ex.phil ble grundig evaluert både via web-systemet, klassemøter og utstrakt møtevirksomhet mellom faglærere og studentrepresentanter. Fakultetet har gjennomført tidligdialog for samtlige emner høsten 06 og våren 07 I tillegg ble samtlige emner sluttevaluert etter mal fra tidligdialogen høsten 06. Gjennomgående ble det i sluttevalueringen anvendt klassemøter med derpåfølgende møte mellom faglærer og tillitsvalgte for utarbeidelse av rapport til instituttleder Resultater Høsten 06 hadde fakultetet et spesielt fokus på evalueringen av prøveordningen for ex.phil ved IMKS og Inst. For helsefag. Alle andre emner gjennomgikk ordinær evaluering; tidligdialog og dialogbasert sluttevaluering Tab WEB-basert studentevaluering høst 06: Ex. phil Navn emner utsendinger utsendte skjema svar Svar i prosent 80,45 58,6 Gjennomgående høy svarprosent. Innspillene fra studenter, lærer og andre ble innarbeidet i en omfattende evalueringsrapport, en rapport som på sin side dannet grunnlaget for planleggingen av fakultetets satsning på ex.phil i alle bachelorprogram fra og med høsten 07 Tab WEB-basert studentevaluering vår 07 Navn emner svar Svar i posent utsendinger SV totalt ,6 10

11 Gjennomgående dårlig oppslutning om den web-baserte sluttevalueringen. Dog ser man variasjoner fra emner til emner, og da slik at emner med få studenter har forholdsvis høyere svarprosent enn emner med mange. Instituttene rapporterer at SV fakultetet har også begynt et systematisert arbeid angående internasjonalisering. Hvert institutt har dedikert administrativt personale til å forestå arbeidet med inn- og utveksling av studenter i tråd med føringer fra kvalitetsreformen generelt og UiS sentralt spesielt. Tab 3.4.3: Internasjonalisering: utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram * IKKE ADEKVAT TALLMATERIALE PR DATO Med tanke på gjennomstrømningstakten ved fakultetets studieprogrammer anser fakultetet seg realtivt fornøyd. Tabell nedenfor illustrerer dette : Tab 3.4.4: Fullførte studieprogram * Enhet Høst 2005 Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 SV TOTALT IMKS NHSIØL IH IS Annet 1 HUM TEKNAT Sum uis med Fullførte studieprogram legges NSDs definisjon til grunn Dette er personer/kandidater som har fullført et studieprogram, både ikke-vitnemålsgivende (gir kun en eksamensutskrift) og vitnemålsgivende program. Generelt er tallene for fullførte studieprogram ved SV tilfredsstillende. Gjennomgående ser man en jevn stigning på antall kandidater som har fullført et studieprogram. Verdt er det dog å merke seg IMKS noe labre utvikling. Dette skyldes noe problemer i overgangen 2-årig til 3-årig journalist- og fjernsyns- og multimedie utdanning. Instituttet har imidlertid et spesielt fokus på disse utdanningene i inneværende periode Avvik Fakultetet har i liten grad videreført arbeidet med å etablere felles rammer for bachelor- og mastergradsoppgaver ved fakultetets fire institutt. Dette er et arbeid som vil intensiveres i kommende periode. En god del arbeid gjenstår også i forhold til internasjonaliseringen, jfr rapportdel om støttende prosesser. 11

12 3.4.5 Prioriterte mål og tiltak for neste periode etablere felles rammer for bachelor- og mastergradsoppgaver ved fakultetets fire institutt. utvikle internasjonaliseringsarbeidet ved bl.a. å utvikle rutinebeskrivelser og etablere ansvars- og myndighetsområder i forhold til UiS sentralt og mellom fakultet og institutt 3.5 Studieavslutning, prøving og resultat Mål og planlagte tiltak 06/07 Sikre eksamensavviklingen ved at emnebeskrivelser, eksamensgjennomføring og sensurering er i samsvar med faglig, pedagogisk og administrative føringer Etablere rutiner for arbeidet med hele eksamensgjennomføringen Etablere klarere ansvarsforhold og rolledelinger mellom faglige og administrativt ansatte i gjennomføringen av eksamen Vurdere om sensorveiledning skal innføres ved fakultetet Arbeid med kvalitet som er gjennomført Systematisert arbeidet med emnebeskrivelser innen fakultetets studieprogrammer med vekt på vurderingsordningene Etablert rutinebeskrivelse om arbeidsoppgaver og ansvarsfordeling mellom faglige og administrativt ansatte i gjennomføringen av eksamen. Dekanvedtak av juni Resultater Oppmøte til eksamen ved UiS fordelt på fakulteter Enhet ex h-05 %-vis oppmøte h-05 ex v-06 %-vis oppmøte v 06 ex h-06 %-vis oppmøte h-06 ex v-07 %-vis oppmøte v-07 SV , , ,8 TEKNAT , , , ,7 HUM , , , ,6 *Prosentvis oppmøte: forholdet eksamensmeldte og de som faktisk møtte til eksamen Et fellestrekk i tabellen over må sies at SV har en relativ sterk oppmøtefrekvens for de av sine studenter som har meldt seg opp til eksamen dersom man sammenlikner med andre fakultet. Imidlertid ser vi en synkende tendens; færre eksamenskandidater møter til eksamen! Fordelt på fakultetets institutter ser tilsvarende tabell slik ut: 12

13 3.5.1 Oppmøte til eksamen ved SV-fakultetet fordelt på institutt Enhet h-05 %-vis oppmøte h-05 v-06 %-vis oppmøte v 06 h-06 %-vis oppmøte h-06 v-07 %-vis oppmøte v-07 Inst for 39 94, , , helsefag Inst for sosialfag 19 96, , , ,6 NHSIØL 70 86, , , ,5 IMKS 50 85, , , ,4 Tabellen forteller om relativt store variasjoner internt ved SV fakultetet. Helse- og sosialfagene har en forbausende stor oppmøtefrekvens, mens institutt som NHSIØL og IMKS har noe lave tall. At hele 15 20% av studentene som har meldt seg opp til eksamen ikke møter opp er problematisk. Dels for studentene selv, men i særdeleshet for hva dette har å bety på studeiepoeng produksjonen totalt for fakultetet. Nå må det legges til at både NHSIØL og IMKS har utarbeidet tiltak i forkant av inneværende studeieår, tiltak en har tro på skal kunne få diskrepansen mellom oppmeldte eksamenskandidater og faktisk møtte kandidater redusert Stryktall fordelt på fakultet og institutt i % a framøtte eksamenskandidater Enhet H05 V06 H06 V07 Inst for helsefag Inst for sosialfag NHSIØL IMKS SV HUM TEKNAT Tabellen viser at SV fakultetet har en forholdsvis lav strykprosent universitetet sett under ett. Dog ser vi også her store variasjoner internt på fakultetet. Helse- og sosial- fagene oppviser en svært lav strykprosent, mens NHSIØL og IMKS generelt har noe høyere. Også innen det enkelte institutt ser vi store variasjoner. For eksempel er det emner ved NHSIØL hvor 46 % av de som gjennomførte eksamen våren 2007 strøk (N=167) mens andre emner framviser helt andre stryktall. Tilsvarende ser vi på IMKS hvor det gjennomgående er høye stryktall på konte-eksmen. Høyeste strykprosent på ordinær eksamen ved IMKS våren 07 var 20 %. 13

14 Et generelt trekk er imidlertid at de emner som har lavest frammøtefrekvens til eksamen er faktisk også de emner hvor strykprosenten er høyest! Dette er et funn som vil bli fulgt opp med ytterligere analyser i neste periode Klagestatistikk: Enhet 05/06 Til gunst for klager Til ugunst for klager % vis klage av antall eks kand 06/07 Til gunst for klager SV TEKNAT HUM Til ugunst For klager % vis klage av antall eks kand Inst for , ,0 helsefag Inst for , ,7 sosialfag NHSIØL , ,5 IMKS , ,9 I og med at nær halvparten av studentmassen ved UiS er hjemmehørende ved SV fakultetet, er det ingen overraskelse at halvparten av klager på eksamen også er hjemmehørende her. Imidlertid viser tabellen to interessante trekk: For det første ligger klagefrekvensen relativt stabil for SV fakultetet som sådan. For det andre er klageprosenten overraskende liten! Ideelt sett skulle den vært på 0, men en variasjon fra 1 til 3,5 anser fakultetet som et tilfredsstillende resultat. Dette kan skyldes fakultetets fokus på eksamensarbeidet, via bl.a hjelp og rettledning overfor fagpersoner i sin konstruksjon av emnebeskrivelser og fakultetets arbeid med utarbeidelse av rutinebeskrivelser for eksamensavviklingen generelt. Imidlertid er det også her store variasjoner mellom emner og institutt. Enkelte emner har hatt en forholdsvis stor klagetilvekst, instituttene melder at dette vil bli tatt alvorlig i forbindelse med de årlige emnerevideringene som finner sted hver vinter på fakultetet. Tab Studiepoengproduksjon Enhet Poeng høst 06 Poeng pr student høst 06 Endringer høst 05- høst 06 Pr student Poeng vår 07 Poeng pr student vår 07 Endringer vår 06 vår 07 Pr student SV ,53-0, ,17-2,03 HUM ,90-0, ,98-0,63 TEKNAT ,10-2, ,68 + 1,35 Som det går fram av tabellen har SV fakultetet en meget høy studiepoengproduksjon målt opp mot andre fakultet. Imidlertid ser man tendenser til en noe nedadgående trend. Instituttene vil derfor være svært oppmerksomme på dette faktum i inneværende periode. 14

15 Tab Studiepoengproduksjon fordelt på institutt ved SV fakultetet. Enhet Poeng høst 06 Poeng pr student høst 06 Endringer høst 05- høst 06 Pr student Poeng vår 07 Poeng pr student vår 07 Endringer vår 06 vår 07 Pr student IMKS ,98 + 0, ,37 + 1,02 NHSIØL ,68-0, ,65 + 0,71 IS ,80-4, ,61 + 0,09 IH ,83 + 3, ,99-5,19 Helse -og sosialfagene har en forholdsvis stor studieproduksjon på våren. IMKS er det eneste instituttet som gjennomgående har hatt en økning i studiepoengproduksjonen pr student i perioden. Imidlertid har dette instituttet lavest produksjon pr student om våren, og nest høyest om høsten. Generelt er det forholdsvis lite forskjell i studiepoengproduksjonen totalt sett når vi sammenlikner instituttene i mellom. Dog er det store variasjoner internt i instituttene Avvik Deler av fakultetet har utfordring med å tette forholdet mellom meldte eksamenskandidater og faktisk møtte kandidater. Spesielt gjelder dette for NHSIØL og IMKS Planlagte tiltak for 07/08 Fakultetets kvalitetsutvalg har bevilget kr til NHSIØL for etablering av tiltak i forbindelse med semesterstart. Tanken er at dette vil bidra til å få ned diskrepansen mellom meldte og møtte kandidater og dermed også bidra til økt studentgjennomstrømning og studiepoengproduksjon. IMKS har også meldt om tiltak i samme forbindelse, og disse vil bli systematisk gjennomført for perioden 07/ Læringsmiljø og studentmiljø Mål og planlagte tiltak for 06/07 Videreføre arbeidet med etablering av kontaktpunkter og dialog mellom ansatte og studenter Videreføre fakultetets satsning på pedagogiske forsøks- og utviklingsarbeidet ved å arrangere seminarer og opprette faggrupper for kunnskapsoverføring Anvende økonomiske incentiver i arbeidet med å utvikle faglærers pedagogiske kompetanse, bl.a. ved å gi støtte til ulike pedagogiske forsøksprosjekter 15

16 3.6.2 Arbeid med kvalitet Fakultetet og dets institutter har i perioden videreutviklet tidligdialogen som etablering av første møteplass mellom faglig ansatte og studenter. Viktigheten av å nedbygge terskler for kontakt og kommunikasjon mellom studenter og ansatte har her stått i fokus. I tillegg har man ytterligere utvidet møtefrekvensen i det etablerte pedagogiske forum, et forum hvor faglige og administrativt ansatte, på tvers av instituttgrenser og fagområder, møtes for å diskutere pedagogiske problemstillinger. I forbindelse med etableringen av forumet har fakultetet satset bredt på pedagogiske utviklingstiltak ved å gi økonomisk støtte til ansatte som har utarbeidet interessante prosjekter. En forutsetning for tildeling av midler at kunnskapsoverføring i form av rapportskriving, deltakelse i pedagogiske forumet eller lignende skjer i etterkant av prosjektavslutningen. Mer konkret kan en nevne : Kurs i Akademisk skriving. Her deltok representanter fra flere fakultet og sentraladministrasjonen ved UiS. Akademisk skriving er inngått som en sentral pedagogisk modell i fakultetets ex.phil. Fakultetet har også gått i dialog med utdanningsavdelingen om en videreutvikling av akademisk skriving. Fakultetets kvalitetsutvalg har fått øket sin mulighet til å gi økonomiske incitament til faglærere som ønsker å gjennomføre prosjekt i kvalitetsutviklende retning. For inneværende år ble det bevilget kr ,- til pedagogiske utviklingstiltak ut fra en total søkermasse på kr ,- Bl.a. er det gitt kr ,- til NHSIØL sin satsing på 1.semesters samhold. En forventet positiv konsekvens av et slikt tiltak er bedret læringsmiljø, opplevd tilhørighet og dermed også på sikt bedret gjennomstrømning. I tillegg har de helse- og sosialfaglige instituttene arbeidet med utvikling av alternative praksisformer, og nær 1/3 av midlene gikk til dette formålet (IH 2 prosjekter og IS 2 prosjekter. Gjennomgående er det fra fakultetets side satset på å heve kompetansen mot 1. kompetansenivå. Dette må også sees i sammenheng med IH sitt arbeid for å imøtekomme kravet fra NOKUT om adekvat 1. kompetanse innen bachelorutdanningen i sykepleie, men er også en generell utfordring for fakultetet. Her vil det være nødvendig med økte ressurser samt drahjelp fra universitetet sentralt Avvik Fakultetet vil rapportere om INTET avvik her Plan og tiltak for neste periode Fakultetet vil videreføre sin satsning på pedagogiske forsøks- og utviklingsarbeidet ved å arrangere seminarer og opprette faggrupper for kunnskapsoverføring Anvende økonomiske incentiver i arbeidet med å utvikle faglærers pedagogiske kompetanse, bl.a. ved å gi støtte til ulike pedagogiske forsøksprosjekter 16

17 3.7 Støttende prosesser Mål og planlagte tiltak for 06/07 Skriftliggjøre rutiner og ansvarsområder på minst følgende områder: Opptak Internasjonalisering Eksamensavvikling Studieavslutning Semesterstart Veiledning og markedsføring Kandidatoppfølging Forbedre læringsmiljøenes infrastruktur Utvikle og implementere systemer for skikkethetsvurderinger innen studieområder som omfattes av slike regler (helse- og sosial) Påse at det foreligger adekvat utredningskapasitet ved fakultetsadministrasjonen Arbeid med kvalitet Etablert arbeidsgruppe for skikkethetsvurderinger Skriftliggjort rutiner for eksamensavvikling Skriftliggjort rutiner for godkjenning av eksternt finansierte emner og kurs Illustrasjoner og dokumentert situasjonsbeskrivelse Fakultetet konstaterer at arbeidet med utvikling av rutiner for en rekke viktige prosesser i forbindelse med kvalitetsutviklingsarbeid må etableres. En har ikke maktet å etablere adekvate skriftliggjorte rutiner når det gjelder områder som Opptak Internasjonalisering Studieavslutning Semesterstart Veiledning og markedsføring Kandidatoppfølging Ei heller har det lykkes fakultetet å påse at det foreligger adekvat utredningskapasitet ved fakultetsadministrasjonen. Fakultetet er av den klare oppfatning at manglende måloppnåelse på feltet støttende prosesser i stor grad skyldes manglende ressurser. Nedenfor er en del tallmateriale vist for å illustrere dette poenget: 17

18 Tab Registrerte studenter fordelt på antall administrativt ansatte 2005 og 2006: Enhet Registrerte studenter adm ansatte Studenter pr. adm ansatt Registrerte studenter adm ansatte Studenter pr. adm ansatt SV , ,5 31,5 102 TEKNAT , ,5 29,9 52 HUM 2089,5 37, ,5 38,4 51,5 Tabellen viser på en enkel måte hovedutfordringen SV fakultetet står overfor. Gjennomgående forholder hver ansatt ved SV fakultetet seg til dobbelt så mange studenter som de andre to fakultetene. Dertil kommer også at fakultetsadministrasjonen er spredt på tre ulike bygninger, noe som gjør det vanskelig å etablere synergier i det administrative arbeidet. Dersom TEKNAT og HUM sine forholdstall skulle ligget til grunn for SV, ville dette betydd at administrasjonen måtte øke staben med i overkant av 28 stillinger. Også med tanke på forholdet studenter faglige ansatte ser vi samme forholdet: Tab 3.7.2Registrerte studenter fordelt på antall faglige ansatte 2005 og 2006 i forhold til studiepoenproduksjon: Enhet faglig tilsatte Studenter pr faglig tilsatt Studiepoengproduksjon pr faglig tilsatt faglig tilsatte Studenter pr faglig tilsatt SV 143,6 22, ,69 145,90 22, ,62 TEKNAT 90,2 17,21 670,24 88,3 17,48 732,77 HUM 176,19 11,86 576,91 172,10 11,49 511,55 Studiepoengproduksjon pr faglig tilsatt Hvis forholdstallet til Teknat skulle ligget til grunn, ville SV måtte øke sin faglige stab med 38 stillinger! Vi ser følgende bilde avtegnet. SV har : størst studiepoengproduksjon pr faglig tilsatt høyest antall studenter pr. faglig tilsatt høyest antall studenter pr. administrativt tilsatt Dette har betydd for inneværende studieår at sykefraværet har vært høyt. Det drives i realiteten rovdrift på deler av den administrative staben. Imidlertid ser fakultetet at en innenfor den trange rammen kan bedre arbeidet på en del områder, bl.a. når det gjelder utvikling og implementering av ulike former for ansvarsfordelinger og rutinebeskrivleser. 18

19 3.7.5 Plan og tiltak for neste periode Skriftliggjøre rutiner og ansvarsområder på minst følgende områder: Opptak Internasjonalisering Studieavslutning Semesterstart Veiledning og markedsføring Kandidatoppfølging 4 Fakultetets samlede vurdering av perioden 2006/2007 Fakultetets tiltaksplan for forrige periode hadde som hovedmål å sikre at studentene ved fakultetet tilbys et helhetlig og godt studieløp med en god og sikker studieavslutning. Til hjelp i dette arbeidet ble det satt opp en rekke mål, delmål og tiltak. Grunnleggende sett peker resultatene som vist i rapporten på at målsetningen i det store og hele er nådd i perioden. Spesielt vil en trekke fram arbeidet med emnerevideringer og utarbeidelse av rutinebeskrivelse for eksamensavviklingen som elementer i slikt arbeid. Fagpersonalet ved fakultetet har lagt ned stort arbeid i å restrukturere programmer og konstruere emner etter føringer fra institusjonen som sådan, samt at dedikert administrativt personale har arbeidet plikttro for å realisere målene. Imidlertid må det pekes på at en del av målsetningene ikke er nådd. Spesielt gjelder dette videreutviklingen av administrative rutiner på en del sentrale områder. Det er derfor nødvendig at fakultetet i neste periode har et spesielt fokus på de støttende prosessene i sitt kvalitetsarbeide. 5 Fakultetets tiltaksplan 2007/2008 Til grunn for tiltaksplanen ved fakultetet ligger følgende dokumenter og prosesser: Handlingsplan for UiS sentralt og SV fakultetet Sakspapirer og referater fra fakultetets og instituttenes ulike råd og utvalg Identifisering av forbedringsområder avdekket ved arbeidet innen de ulike delprosessene gjennom studieåret 07/08 Påbegynt strategiarbeid for fakultetet for neste fire-års periode Den overordnede målsetningen for fakultetets arbeid med kvalitet i perioden 2008/2009 vil være å konsolidere studieprogramporteføljen, samt å sikre at det etableres administrative og faglige rutiner på minst følgende områder: Opptak Internasjonalisering Studieavslutning 19

20 Semesterstart Veiledning og markedsføring Kandidatoppfølging I tillegg vil fakultetet legge vekt på følgende tiltak innen de enkelte studieprosessene: 1. Program og emneutvikling: Utrede og vurdere implementering av mastergradsutdanning i pleie av kritisk syke ved IH Implementere endringer mastergradsprogrammet internasjonal hotell- og reiselivsledelse Implementere endringer i Øk-adm programmet på masternivå; dels ved å innføre femårig studium, dels ved å inkorporere satsningen på finansfeltet Utrede bachelorprogram i sosiologi Utrede hvordan arbeidet med sosialpedagogikk kan institueres på masternivå ved fakultetet Avklare etter og videreutdanningenes plass i fakultetets studieprogrammer Implementere kommunisert lærerutbytte i alle fakultetets programmer Utvikle doktorgradsplattform innen helse- og sosialfag 2. Rekruttering og opptak Vurdere situasjonen til Kjøkken og restaurantledelse Vurdere situasjonen til Kunst- og kulturvitenskap 3. Studiestart og gjennomføring etablere felles rammer for bachelor- og mastergradsoppgaver ved fakultetets fire institutt. utvikle internasjonaliseringsarbeidet ved bl.a. å utvikle rutinebeskrivelser og etablere ansvars- og myndighetsområder i forhold til UiS sentralt 4. Studieavslutning Fakultetets kvalitetsutvalg har bevilget kr til NHSIØL for etablering av tiltak i forbindelse med semesterstart. Tanken er at dette vil bidra til å få ned diskrepansen mellom meldte og møtte kandidater og dermed også bidra til økt studentgjennomstrømning og studiepoengproduksjon. IMKS har også meldt om tiltak i samme forbindelse, og disse vil bli systematisk gjennomført for perioden 07/08 5. Læringsmiljø Fakultetet vil videreføre sin satsning på pedagogiske forsøks- og utviklingsarbeidet ved å arrangere seminarer og opprette faggrupper for kunnskapsoverføring Anvende økonomiske incentiver i arbeidet med å utvikle faglærers pedagogiske kompetanse, bl.a. ved å gi støtte til ulike pedagogiske forsøksprosjekter 20

21 21