Nytt fra Demensplan 2020

Transkript

1 Nytt fra Demensplan 2020 Førde 18. oktober 2018 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020

2 WHOs arbeid med demens

3 Global action plan on the public health response to dementia Vedtatt i mai tiltaksområder 7 hovedmål mange delmål

4 Global action plan Områder: 1) Dementia as a public health priority 2) Dementia awareness and friendliness 3) Dementia risk reduction 4) Dementia diagnosis, treatment, care and support 5) Support for dementia carers 6) Information systems for dementia 7) Dementia research and innovation Helsedirektoratet 4

5 Demensplan 2020

6 Demensplan 2020 Seks strategiske hovedgrep- forløpstankegang: Selvbestemmelse, involvering og deltakelse Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Forskning, kunnskap og kompetanse

7 Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens Gjennomføres i oktober 2018 Rapport kommer sommeren 2019 Gjennomføres hvert fjerde år, sist i oktober For første gang digitalt i Questback Kontaktpersoner i kommunene kartlegges aug.-sept Kartleggingen omfatter: Kommunens planarbeid Kommunens informasjonsarbeid om demens Kommunens opplæring av ansatte Utredning av demens i kommunen og oppfølging etter demensdiagnose Tilbudet til pårørende til personer med demens Tilrettelagte botilbud for personer med demens Velferdsteknologi for personer med demens Helsedirektoratet 7

8 Nye tiltak i Demensplan 2020 Undersøkelse av forekomsten av demens i Norge Kunnskapsgrunnlag om brukerbehov + utvikle verktøy for brukerinnvolvering Opplæringsprogram om demens for samfunnssektorer Helsedirektoratet 8

9 Utviklingsprosjekter i kommunene Deltakerkommuner skal utvikle og prøve ut modeller for tjenester til personer med demens. 1)Systematisk oppfølging etter demensdiagnose Målet er å utvikle og teste ut modeller for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. Personer med demens og deres pårørende skal gis systematisk oppfølging etter diagnose og under sykdomsforløpet. Det skal gis informasjon og tilbud om «rett» tiltak eller tjeneste til «rett tid». Tester også ut modell for «Brukerskole» for personer med demens. Tilskudd til 14 kommuner. Helsedirektoratet 9

10 2) Tjenester til hjemmeboende personer med demens Omfatter personer i siste fase før innleggelse i sykehjem/heldøgnsomsorg Bakgrunn: Ressursbruk siste måned før innleggelse sykehjem (Redic-2015): o Hjemmesykepleie 4 timer/uke, o Pårørendehjelp: ca 40 timer hjelp/uke Målet er oå bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og pårørende obedre ressursutnyttelse for kommunene, ved at "trinnet i omsorgstrappen" før heldøgns omsorgstjeneste utnyttes. Det skal prøves ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenester, samt hvordan hjemmetjenester bedre kan kombineres med andre tiltak som dagaktivitetsog avlastningstilbud, koordinator, individuell plan og lignende Tilskudd til 14 kommuner. Helsedirektoratet 10

11 Videreførte tiltak fra Demensplan 2015 ABC-opplæring i kommunene: Demensomsorgens ABC: nyutgave av perm 1 (oktober 2018) Eldreomsorgens ABC Tilskudd pårørendeskoler og samtalegrupper Tiltak rettet mot pårørende til yngre med demens (aldringoghelse.no) Tilskudd dagaktivitetstilbud for personer med demens Foreslått nye satser til nye plasser 2019 Dagaktivitetstilbud for personer med demens lovfestet tilbud i kommunene fra Helsedirektoratet 11

12 Informasjonskampanje om demens Nasjonal informasjonskampanje om demens planlegges høsten 2019 og våren Forrige nasjonale demenskampanje i Infokampanje om forebygging av demens Alzheimerdagen 21. sept. 2018: «Demenspilla» med gode livsstilsråd Helsedirektoratet 12

13 Internasjonalt samarbeid om demens Data til WHOs Global Dementia Observatory- august 2018 Joint action on dementia (EU/EØS) ( ) Nordisk demensnettverk (Nordisk ministerråd/nordens velferdssenter) Group of Governmental experts on dementia EU/EØS Helsedirektoratet 13

14 Nasjonal faglig retningslinje om demens

15 Hva er en nasjonal faglig retningslinje? Bare Helsedirektoratet kan gi nasjonale faglige retningslinjer på helseområdet (hol 12-5 og sphl 7-3) Beskriver hvordan relevant regelverk skal tolkes, og operasjonaliserer rettslige standarder i lovverket oforsvarlighetskravet - hol 4-1, sphl 2-2, hpl 4 Beskriver faglig god praksis Ivaretar politiske føringer og prioriteringer: f.eks. føringer i Demensplan 2020 Helsedirektoratet 15

16 Metodisk tilnærming Lover/forskrifter 16

17 Hvor bindende er en nasjonal faglig retningslinje for praksis? (rettslig status) Anbefalinger som bygger på lovverk er rettslig bindende Anbefalinger som ikke bygger på lovverk er ikke rettslig bindende, men er retningsgivende Dersom anbefalinger fravikes, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientjournal (pasientjournalforskriften 8) Helsedirektoratet 17

18 SKAL, BØR eller KAN? Ulike grader av anbefalinger for normerende innhold: «Skal»: når det er et lovkrav eller det er helsefaglig uforsvarlig å gjøre noe annet «Bør»: brukes ved sterke anbefalinger «Kan»: brukes ved svake anbefalinger, (flere mulige valg) Ikke-graderte krav (lovkrav) Sterk anbefaling o For o Mot Svak anbefaling o For o Mot 18

19 Typer nasjonale faglig normerende produkter fra Helsedirektoratet Nasjonale faglige retningslinjer; eks. Nasjonal faglig retningslinje om demens Nasjonale faglige råd; eks. Nasjonal faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase Nasjonale veiledere til lov og forskrift: Tematiske veiledere; eks Pårørendeveilederen Veileder til én lov/forskrift (evt del av); eks Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgstjenesten 19

20 Overføring til praksis Føringer i nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale faglige råd og nasjonale veiledere bør innarbeides i kommunens/spesialisthelsetjenestens kvalitetssystemer, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgstjenesten 20

21 Hvorfor retningslinje om demens? Demens har store konsekvenser for personene selv og pårørende Økende problemer med å ivareta egne interesser Tjenester med stor fare for svikt Mange aktører Har stor samfunnsøkonomisk betydning Helsedirektoratet 21

22 Målgrupper Ledere og tjenesteytere i kommunenes helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste ansvar for utredning/diagnostisering behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Politikere og beslutningstagere dimensjonere og organisere demensomsorgen 22

23 Sentrale tema Personsentrert omsorg Pårørende Utredning og diagnostikk Miljørettede tiltak Legemidler Lindrende behandling Finnes på: med lenke til MagicApp omarbeides til Helsedirs format som er lettere tilgjengelig for NEL (Norsk elektronisk legehåndbok) Helsedirektoratet 23

24 24 Tre grunnpilarer i demensretningslinjen Aktuelt lovverk Kompetanse Personsentrert omsorg

25 Tverrfaglig team med kompetanse om demens Kommunens helseog omsorgstjenester skal være helhetlige og koordinerte, dette gjelder også for personer med demens. Lege har et hovedansvar for å sikre utredning og medisinsk oppfølging. I tillegg kan kommunen organisere deler av tjenestene som tverrfaglig team som bistår lege i utredning og legger til rette for at oppfølging i hjemmet tilbys etter demensdiagnose er satt. Retningslinjen foreslår oppgaver for teamet videre. Helsedirektoratet 25

26 Koordinator «Kommunen skal tilby koordinator til personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, dette gjelder også for personer med demens. Om tjenestemottaker ønsker det, skal en individuell plan utarbeides. Personer med demens uten behov for hjelp fra flere instanser over tid, og deres pårørende, bør også få tilbud om en fast koordinator med kompetanse om demens. Helsedirektoratet 26

27 27 Miljørettede tiltak og aktiviteter Sørge for personsentrert omsorg som legger til rette for mest mulig autonomi gjennom demensforløpet Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak basert på personsentrert omsorg og behandling som førstevalg ved forekomst av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD). Miljøtiltak skal alltid være prøvd før medisinering for atferdsmessige symptomer! Legge til rette for og motivere til 30 minutter fysisk aktivitet per dag.

28 28 Hvorfor tiltak og aktiviteter? Sosialt samvær og fysisk aktivitet: positiv effekt på kognitiv funksjon livskvalitet positiv effekt på ADL-funksjon Kjerneelementer i dagaktivitetstilbud Gir gode opplevelser og innhold i hverdagen!

29 Lindrende behandling tre anbefalinger 1. Generell anbefaling om lindrende behandling, pleie og omsorg gjennom demensforløpet 2. Utredning og behandling av smerte 3. Lindrende behandling til døende personer Nye Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase omfatter også kognitiv svikt: 29

30 30 Pårørende Pårørende skal få nødvending informasjon og oppfølging, og det må legges til rette for samarbeid Kommunen skal tilby nødvendig avlastning Helsedirektoratet har egen veileder om pårørende leder

31 Botilbud Kommunen skal ha botilbud som er utformet slik at personer med demens med behov for heldøgns omsorgstjenester får tilpassede omgivelser som gir mulighet for struktur, aktivitet, stimulering og kognitiv støtte. Botilbudet skal ivareta behovet for trygghet og i størst mulig grad autonomi og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter. Botilbudene skal legges til rette for pårørendes besøk og deltakelse. 31

32 Utredning ved mistanke om demens Basal utredning Utvidet utredning: Etappe 1 Etappe 2 Hovedregel fastlege Hovedregel spesialist 32

33 33 Basal demensutredning Basal utredning ved mistanke om demens bør vanligvis utføres av pasientens fastlege Utredningen bør foregå i samarbeid med personell fra helseog omsorgstjenesten, gjerne tverrfaglig team/koordinator, med kompetanse om demens

34 34 Henvise videre til spesialisthelsetjenesten? kompliserte/atypiske tilfeller av kognitiv svikt yngre personer personer med utviklingshemning personer med minoritetsbakgrunn personer med samisk kulturbakgrunn personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens andre særlig kompliserte tilfeller

35 35 Grupper som kan ha særlige behov for tilrettelegging personer med minoritetsbakgrunn samisk urbefolkning yngre personer personer med utviklingshemning

36 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! LYKKE TIL MED ARBEIDET!