Arbeidsmarkedsundersøkelsen

Transkript

1 2 Arbeidsmarkedsundersøkelsen -arbeidsmarkedet for nyutdannede 2017 TEKNA-RAPPORT 1/2018 Arbeidsmarkedsundersøkelsen Arbeismarkedet for Teknas nyutdannede medlemmer /2017

2 Side 2

3 Side 3 Forord Tekna har siden midten av 1980-tallet gjennomført en undersøkelse om arbeidsmarkedet for nyutdannede medlemmer. Undersøkelsen gjennomføres hvert år, blant medlemmer som har tatt eksamen i perioden januar til og med juli inneværende år. Dataene for denne undersøkelsen ble samlet inn i november 2017, og ble gjennomført blant medlemmer som har avlagt eksamen våren Arbeidsmarkedsundersøkelsen viser status i arbeidsmarkedet for nyutdannete Tekna-medlemmer fem måneder etter at de avsluttet studiet. 665 av 1801 medlemmer valgte å svare på undersøkelsen. Det tilsvarer 37 prosent av denne gruppen. Februar 2018 Katrin Solbakken Direktør, seksjon for marked og medlemsservice

4 Side 4 Innhold Forord... 3 Figurliste... 5 Hovedresultater Flere i jobb enn før Arbeidsledigheten blant nyutdannede er halvert på ett år Nyutdannede fordelt på fagretning av ti har fått seg jobb før de er ferdig med studiene Jobbsøking Flere øker på jobber enn tidligere nesten halvparten får gjennom elektroniske søk, men mange får fortsatt jobb gjennom et allerede etablert forhold til arbeidsgiverne Nesten to av tre søker jobb før de er inne i siste studieår Tidlig søknad gir tidlig jobb Jobbpreferanse To av tre foretrekker privat sektor men «alle» søker jobb der Mange ønsker seg jobb innen ønsket bransje, 1 av 3 innen en bestemt virksomhet Det viktigste ved jobbvalg er arbeidsoppgaver og lønn De nyutdannede i jobb Sektortilhørighet Teknas studenter får relevante jobber Seks av ti har deltidsjobb gjennom studiene

5 Side 5 Figurliste Figur 1. Arbeidsledigheten blant de nyutdannede medlemmene Figur 2. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert tre måneders glidende gjennomsnitt. AKU SSB... 8 Figur 3. Månedlig ledighet blant sivilingeniører januar 2014 november 2017, Kilde: NAV... 9 Figur 4. Andel medlemmer i jobb innenfor forskjellige faggrupper Figur 5. Andel som har fått jobb før de er ferdige med studiene, Figur 6. Måten studentene får seg jobb på fra , prosent Figur 7. Tidspunkt for jobbsøking Figur 8. Forskjellen på når arbeidsledige og de i jobb begynner jobbsøking Figur 9. Sektor preferanse Figur 10. Søknader til de forskjellige sektorene, Figur 11. Prioriteringer ved jobbsøking Figur 12. Andel som svarer at virksomhetens lokalisering ikke betyr noe ved jobbsøking, og andel arbeidsledige nyutdannede, 1997 til Figur 13. Hva er viktig ved jobbsøking? Figur 14. I hvilken sektor får nyutdannede Tekna-medlemmer jobb? Prosent Figur 15. Jobbens samsvar med fagretning. Prosent, Figur 16. Jobbens samsvar med eget utdanningsnivå, prosent, Figur 17. Timefordeling blant studentene. Kilde: SSB Figur 18. Andel Tekna-medlemmer med deltidsjobb gjennom studiet, prosent,

6 Side 6 Hovedresultater Det er bedre tider i norsk økonomi. Dette gjenspeiles også blant Teknas medlemmer. Arbeidsledigheten blant nyutdannede er nesten halvert på ett år, fra over 16 prosent i 2016 til under ni prosent i Studentenes jobbmuligheter påvirkes fortsatt av oljekrisen. Det er blant medlemmene som har studert geofag vi finner den høyeste andelen som ikke har fått seg jobb et halvt år etter studieslutt; 30 prosent blant denne gruppen melder at de ikke er i jobb. Svingningene i arbeidsmarkedet de siste årene har slått hardere ut for de nyutdannede Teknastudentene enn for befolkningen forøvrig. Andelen som har gått videre til doktorgradsstudier har blitt redusert de siste to årene, og er i 2017 på 2,9 prosent. Andelen som er gått videre til doktorgrad har ikke vært så lav de siste ti årene. Den reduserte ledigheten påvirker også i hvilken grad studentene opplever at de får relevante jobber. De nyutdannede oppgir et noe bedre samsvar enn før mellom jobbene de får og nivået på utdanningen deres og fagretningen de har studert. 55 prosent oppgir å ha fått jobb som samsvarer helt med retning, 64 prosent oppgir å ha fått jobb som samsvarer med nivået (master). Rundt 70 prosent av de spurte har fått seg jobb før de var ferdig utdannet, etter en bunn på under 60 prosent i Andelen er fortsatt under snittet for de siste forutgående ti år (73 prosent), og langt fra nivået fra de beste årene (2006, 2007, 2012), da andelen var på 80 prosent og høyere. Selv om andelen som får jobb før studiene er avsluttet øker, viser samtidig tallene at en synkende andel får seg jobb gjennom uformelle kanaler. Eksempler på dette er kjennskap til virksomhet, jobbmesser og direkte kontakt med en arbeidsgiver. Samtidig øker andelen som skriver ordinære jobbsøknader. I 2015 var det 50 prosent som fikk jobb gjennom kjennskap til eller ved direkte kontakt med virksomheten, nå er andelen under 40 prosent. Andelen som får seg jobb gjennom ordinære jobbsøknader øker tilsvarende: I 2015 gjaldt dette om lag hver tredje person, i 2017 er denne andelen 45 prosent. Mange begynner å søke jobber lenge før de er ferdige med utdanningen. Av alle som tok eksamen våren 2017 svarer over halvparten at de begynte å søke jobber i tredje eller fjerde kvartal Det ser ut til å være et gunstig trekk, fordi tallene viser at arbeidsledige nyutdannede er blant de som starter jobbsøkingen senere enn de som har fått jobb. Ni av ti nyutdannede Tekna-medlemmer kjenner til Teknas lønnsstatistikk. Snaut hver fjerde av de som kjenner til statistikken bruker den i lønnsforhandlingene. De fleste foretrekker å jobbe i privat sektor. To av tre sier at de foretrekker å jobbe i privat sektor, og omtrent samtlige 96 prosent søker jobb i privat sektor.

7 Side 7 1. Flere i jobb enn før 1 Arbeidsledigheten blant nyutdannede er halvert på ett år Arbeidsledigheten blant de nyutdannede Tekna-medlemmene har begynt å gå ned igjen, etter høye ledighetstall i 2015 og Figur 1 viser arbeidsledigheten blant nyutdannede Tekna-medlemmer i perioden I 2017 var ledigheten på under ni prosent. Det er nesten en halvering fra året før, da andelen lå på over 16 prosent. Figur 1. Arbeidsledigheten blant de nyutdannede medlemmene ,0 16,0 14,0 12,0 14,9 16,4 10,0 9,5 8,0 6,0 4,0 2,0 2,0 2,0 7,5 5,5 4,4 5,0 9,5 8,7 0, Tallene for nyutdannede Tekna-medlemmer viser at over tid følger ledigheten blant de nyutdannede konjunkturene i økonomien, med økte ledigheter under finanskrisa og oljenedgangen. Ikke bare følger de konjunkturen, men de nyutdannede ser ut til å være ekstra sårbare for negative svingninger i økonomien. Ledigheten for de unge øker mye mer enn den gjør for andre grupper i nedgangstider. I perioder med høy arbeidsledighet er arbeidsledigheten et halvt år etter utdanning opp til tre ganger så høy som den ordinære ledigheten (Figur 2): Under finanskrisa ble ledigheten blant de nyutdannede Tekna-medlemmene nesten femdoblet på ett år, fra 2008 til For økonomien som helhet steg ledigheten fra 2,5 prosent til under fire prosent (AKU-tall i figur 2).

8 Side 8 Figur 2. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert tre måneders glidende gjennomsnitt. AKU SSB Under oljeprisnedgangen økte ledigheten blant de nyutdannede Teknamedlemmene med litt over tregangeren, fra fem til 16,5 prosent. Tilsvarende tall for landet som helhet var 3,5 prosent til fem prosent (AKU). Det er ingen tvil om at nedgangen i olje- og gassvirksomheten fra 2014 og utover har ført til en usedvanlig høy ledighet blant sivilingeniører (master). Ledigheten nådde en topp ved utgangen av januar 2017 (Figur 3). Da var det til sammen 1598 arbeidsledige sivilingeniører. Samtidig har ledigheten blant ingeniører (bachelor) vært to til tre ganger så høy, målt i absolutte tall. På det meste var det rundt ledige ingeniører. Etter dette har antall arbeidsledige falt hver måned gjennom 2017, med unntak for en liten økning i juli. Det kan dermed se ut som vi er over toppen for denne gang. Ved utgangen av november 2017 var det 926 arbeidsledige sivilingeniører, og rundt halvparten av dem hadde petroleumsfaglig utdanning (hhv. 501 med petroleumsfaglig utdanning og 425 med annen utdanning). Dette betyr at ledigheten for sivilingeniører med petroleumsfaglig utdannelse nesten er halvert på under ett år, målt i antall ledige. Nedgangen det siste året er på 653 personer tilsvarende 41 prosent. Selv om ledigheten har gått mye tilbake, er den fortsatt ikke tilbake til der den var. I januar 2014 var ledigheten nesten ikke-eksisterende. Etter oljeprisfallet sommeren 2014 begynte antall arbeidsledige sivilingeniører med petroleumsbakgrunn å vokse, og ved utgangen av 2014 hadde antall arbeidsledige sivilingeniører passert de med annen bakgrunn. Gjennom 2015 og første halvår 2016, økte også sivilingeniørledigheten mest for personer med petroleumsbakgrunn. Andre halvår 2016 flatet veksten i arbeidsledigheten noe ut.

9 Side 9 Figur 3. Månedlig ledighet blant sivilingeniører januar 2014 november 2017, Kilde: NAV

10 Side Nyutdannede fordelt på fagretning Om man ser på ledigheten blant nyutdannede opp mot fagretning, er det fortsatt relativ høy ledighet blant de som har spesialisert seg i petroleumsrelaterte fag: Det er innen geofag at færrest har fått seg jobb pr. 1. november (Figur 4). Hele 70 prosent oppgir dette. Før nedgangen i oljerelatert virksomhet var det til sammenlikning denne gruppen som lettest fikk jobb. Flest i jobb er det innen bygg og anlegg, IKT, matematikk og planfag (noen av gruppene er små). Figur 4. Andel medlemmer i jobb innenfor forskjellige faggrupper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 81 % 95 % 87 % 89 % 70 % 93 % 84 % 86 % 89 % 89 % 100 % 93 % 86 % 86 % Av de arbeidsledige nyutdannede er det en drøy tredel 3,0 av 8,7 prosent som fortsetter på utdanning og kurs. Det er litt lavere andel enn i Da var det drøyt 40 prosent som gjorde det samme 6,8 av 16,4 prosent (Tabell 1). Sammen med at ledigheten har sunket, har også andelen som har gått videre til doktorgradsstudier blitt redusert de siste to årene, og er i 2017 på 2,9 prosent. Andelen som er gått videre til doktorgrad har faktisk ikke vært så lav noen gang de siste ti årene.

11 Side 11 Tabell 1. Jobbstatus blant nyutdannede medlemmer etter tid for eksamensavleggelse, andeler i prosent, Prosent vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 vår 2011 vår 2012 vår 2013 vår 2014vår 2015 Vår 2016 Vår 2017 Har fått arbeid, hvorav 96,7 97,2 86,8 86,3 92,4 94,4 93,3 87,2 81,2 78,6 88,5 I inntektsgivende arbeid 90,2 91,8 79,0 78,6 83,9 88,4 86,8 82,4 74,1 73,1 83,8 Har fått jobb, men skal tiltre senere 0,7 0,9 1,6 1,3 1,5 0,9 1,6 1,2 2,1 1,3 1,8 Doktorgradsstudium 5,8 4,4 6,3 6,4 7,3 5,0 4,9 3,6 5,0 4,2 2,9 Arbeidsledige, hvorav 2,0 2,0 9,5 7,5 5,5 4,4 5,0 9,6 14,9 16,4 8,7 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 1,7 1,8 7,2 6,2 4,6 3,7 4,3 7,7 9,5 9,6 5,7 Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag 0,3 0,2 2,3 1,3 0,9 0,7 0,7 1,9 5,3 6,8 3,0 men søker aktivt etter jobb Annet: 1,3 0,8 3,7 6,2 2,2 0,5 1,6 3,3 3,9 1,9 1,1 (fortsetter høyere utdanning på heltid) 2,9 3,1 1, av ti har fått seg jobb før de er ferdig med studiene Når det gjelder andel nyutdannede i jobb, kan dette måles på to måter: Andel av alle som har fått seg jobb før avsluttende eksamen Andel som har fått seg jobb før avsluttende eksamen av de som er i jobb (per november). Figur 5 viser begge tallene. Differensen mellom de to tallene (for samme år) viser hvor mange som fikk en jobb mens de studerte, av de som er i jobb, mot alle som svarte på undersøkelsen totalt med eller uten jobb i november Vi forholder oss her til tallene for «alle» (lyse søyler). Det er tre forhold ved figuren som er verd å trekke fram: - Rundt 70 prosent av nyutdannede Tekna-medlemmer får seg jobb før studieslutt. Dette er en liten økning, etter en bunn i 2015 på under 60 prosent. - Andelen som får jobb under studiene er fortsatt under snittet for de siste forutgående ti år. Det siste tiåret har andelen studenter som får jobb under studiene variert mellom 67 og 84 prosent, med et snitt på 73 prosent. - Nivået for 2017 er langt unna nivået fra de beste årene, men samtidig godt over nivået for I 2006, 2007 og 2012 var andelene på henholdsvis 83, 84 og 80 prosent. Samtidig som andelen som får jobb under studiene øker, synker andelen som får jobb gjennom et etablert forhold til en bedrift (for eksempel praksis eller utplassering). Mer om dette i neste kapittel.

12 Side 12 Figur 5. Andel som har fått jobb før de er ferdige med studiene,

13 Side Jobbsøking 2.1 Flere øker på jobber enn tidligere nesten halvparten får gjennom elektroniske søk, men mange får fortsatt jobb gjennom et allerede etablert forhold til arbeidsgiverne Vi ønsker å vite hvordan studenter og nyutdannede medlemmer får seg jobb, hvilke metoder de bruker for å skaffe seg jobb, og hvordan dette endrer seg over tid. Det kan se ut som om utviklingen går i retning av at de uformelle kanalene blir mindre viktige, til fordel for de mer ordinære og «formelle» kanalene (Figur 6): Andelen som får seg jobb gjennom personlig kjennskap med en virksomhet synker. Den klart mest brukte metoden for å få seg jobb over tid har nettopp vært gjennom et etablert forhold til en bedrift 1. Fortsatt er andelen på rundt 25 prosent. Denne andelen har imidlertid sunket overraskende mye de to siste årene. Siste års undersøkelse viser faktisk at andelen for første gang i perioden er lavere enn og forbigått av andelen som søker på jobbannonser på internett. Samtidig er det bare fem prosent som svarer at de har fått seg jobb gjennom bedriftsmøte, informasjonsmøte og karrieredager. I 2013 var denne andelen på over 15 prosent. I perioden har andelen studenter som tar direkte kontakt med arbeidsgiver ligget på rundt 10 prosent, så også i Til sammen betyr dette at i 2015 var det 50 prosent som fikk jobb gjennom kontakt med virksomheten på den uformelle måten, nå er andelen under 40 prosent. Stadig flere nyutdannede oppgir å skaffe seg jobb gjennom ordinær søknadsvirksomhet. Andelen som oppgir å ha søkt på en stilling på nettet er 26 prosent, som er nesten en dobling fra to år tidligere. Vi ser også en økning i andelen som får seg jobb gjennom å oppsøke arbeidsstedets egne hjemmesider. 19 prosent har fått seg jobb gjennom å svare på stilling annonsert på spesifikke bedrifter, som også er nesten en dobling siden Samtidig stiger andelen som får seg jobb gjennom ordinære jobbsøknader. I 2015 gjaldt dette om lag hver tredje person, i 2017 er andelen 45 prosent. 1 «Etablert forhold til en bedrift» kan være praksis, utplassering, sommerjobb, deltidsjobb, eller at man har skrevet en oppgave for en bedrift under studiene.

14 Side 14 Figur 6. Måten studentene får seg jobb på fra , prosent. 2.2 Nesten to av tre søker jobb før de er inne i siste studieår Siden såpass mange medlemmer får seg jobb tidlig og mange før studieslutt, stiller vi dem spørsmål om når de starter jobbsøkingen, hvilket kvartal og i hvilket år. Vi ønsker å vite om noen grupper skiller seg ut, hva gjelder tidspunkt. Undersøkelsen er altså gått til de som avsluttet mastergraden sin våren Hoveddelen av medlemmene har begynt å søke jobb før 2017: Over halvparten - 55 prosent svarer at de begynte å søke jobber i tredje eller fjerde kvartal Fem prosent svarte at de begynte å søke jobber før Innen vi er kommet til første kvartal 2017 er det kun 14 prosent av studentene som ikke har begynt jobbsøkingen.

15 Side 15 Figur 7. Tidspunkt for jobbsøking 60 % 58 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 37 % Før Tidlig søknad gir tidlig jobb De arbeidsledige skiller seg ut i jobbsøkingen, på den måten at de jevnt over starter jobbsøkingen senere enn de som har fått jobb. Det er med andre ord langt færre som har begynt jobbsøkingen før siste studieår blant de arbeidsledige enn blant de som har fått jobb. Forskjellen er betydelig: Av de som er arbeidsledige hadde en tredel begynt å søke jobb før de var ferdige med studiene Av de som er i jobb oppgir 60 prosent at de hadde begynt å søke jobb før de var ferdige med studiene

16 Side 16 Figur 8. Forskjellen på når arbeidsledige og de i jobb begynner jobbsøking 35 % 30 % 28 % 29 % 29 % 25 % 20 % 23 % 21 % 22 % 15 % 16 % 10 % 9 % 5 % 5 % 3 % 2 % 1 % 6 % 3 % 1 % 1 % 0 % Tidligere enn nest siste studieår 1. Kvartal nest Siste studieår 2. Kvartal nest siste studieår 3. Kvartal nest siste studieår 4. Kvartal nest siste studieår 1. Kvartal 2. kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal siste studieår siste studieår siste studieår siste studieår Har ikke begynt å søke jobber I jobb 2017 Arbeidsledige 2017

17 Side 17 3 Jobbpreferanse 3.1 To av tre foretrekker privat sektor men «alle» søker jobb der Vi ønsker å vite hvor medlemmene ønsker å jobbe, og å se om disse ønskene endrer seg over tid. Vi spør dem derfor om hvilken sektor de helst kunne ha tenkt seg jobb i, og hvor de faktisk søker. I 2017 er det to av tre, eller 67 prosent, som svarer at de foretrekker å jobbe i privat sektor. Tilsvarende tall i 2016 var 60 prosent. Andelen som oppgir at de ønsker å jobbe i privat sektor er dermed litt på vei opp, etter noen års nedgang. Fram til 2014 lå andelen som ønsket seg til privat sektor på rundt 75 prosent, men andelen sank i perioden Tidligere har andelen som ikke har noen spesielle sektorpreferanser ligget på prosent. I år svarer hver fjerde person, eller 24 prosent, det samme. Andelen er imidlertid noe ned fra Da var andelen på 27 prosent. Figur 9. Sektor preferanse % 80 % 70 % 60 % 67 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % 5 % 3 % Privat Stat/Universitet og Høgskoler Annet (eks. selvstendig næringsdrivende) Spekter/-Helse (sykehus) Kommune/Fylkeskommune Vet ikke/ingen preferanser Når medlemmene får spørsmål om hvor de faktisk har søkt jobber, svarer nesten alle at de har søkt jobb i privat sektor (det er mulig å svare flere sektorer). Hele 96 prosent oppgir at de har søkt jobb i privat sektor. Denne andelen har vært svakt økende de siste årene, fra rundt 88 prosent i Andelen som oppgir å ha søkt jobb til offentlig sektor er jevnt over synkende. Det er for eksempel en nedgang på ni prosentpoeng i andel som har søkt jobb i stat/universitet og høgskoler i 2017, sammenlignet med For kommunene er nedgangen på fire prosentpoeng, og det er nesten

18 Side 18 ingen som oppgir å ha søkt jobb på sykehusene (Spekter-området). Samlet sett viser tallene for stat, UoH, spekter og kommune/fylkeskommune en nedgang fra 2016 til 2017 på hele 23 prosent, med altså den største nedgangen i stat/uoh. Figur 10. Søknader til de forskjellige sektorene, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 96 % 56 % 47 % 26 % 0 % Privat Stat/Universitet og Høgskoler Annet (eks. selvstendig næringsdrivende) Spekter/-Helse (sykehus) Kommune/Fylkeskommune 3.2 Mange ønsker seg jobb innen ønsket bransje, 1 av 3 innen en bestemt virksomhet Vi ønsker å vite hva respondentene legger vekt på ved jobbsøking; om de ønsker jobb innen en bestemt bransje eller en bestemt virksomhet, og hvor mye beliggenhet betyr. Det mest vanlige er at de nyutdannede sivilingeniørene ønsker seg spesielt interessante stillinger innen en bestemt bransje, mens navnet på virksomheten har mindre å si: 69 prosent svarer at de ønsker seg til bestemte bransjer, som er mye mer vanlig enn å ønske seg til en spesiell virksomhet/bedrift. Samtidig er det en tredel eller 66 prosent som søker på stillinger som er spesielt interessante, uavhengig av bransje og virksomhet. Kun en tredel svarer at de prioriterer å søke seg til en utvalgt virksomhet, og det er faktisk flere - 39 prosent som svarer at de ikke ønsker seg til en utvalgt virksomhet.

19 Side 19 Figur 11. Prioriteringer ved jobbsøking I ønsket bedrift 32 % 29 % 39 % Innen ønsket bransje 9 % 23 % 69 % Spesielt interessante stillinger 5 % 29 % 66 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Enig 3 Uenig Geografi har også en del å si, men er ikke så viktig som bransje og stillingens innhold. Litt over halvparten 55 prosent - svarer at de prioriterer å søke jobber innen et bestemt geografisk område ved årets undersøkelse. Et interessant funn er at viktigheten av geografi / jobbens plassering avhenger av hvor gode tider det er på arbeidsmarkedet: Jo dårligere tider, desto mindre viktige er det for de nyutdannede å få jobb innen et bestemt geografisk område. Kurvene på neste side, viser at utviklingen i disse to forholdene følger hverandre jevnt: I 2003, da arbeidsledigheten blant de nyutdannede lå på 21 prosent var det en tredel som svarte at jobbens plassering ikke var viktig. I 2008 var ledigheten på to prosent, og da var det bare 12 prosent som mente at geografi ikke var viktig. Dette peker mot at i dårligere tider innser de nyutdannede at de må man være villig til å flytte på seg.

20 Side 20 Figur 12. Andel som svarer at virksomhetens lokalisering ikke betyr noe ved jobbsøking, og andel arbeidsledige nyutdannede, 1997 til % 33 % 30 % 31 % 27 % 25 % 20 % 15 % 18 % 24 % 23 % 22 % 23 % 14 % 21 % 17 % 25 % 16 % 14 % 23 % 17 % 19 % 15 % 18 % 16 % 24 % 15 % 22 % 17 % 24 % 10 % 5 % 2 % 3 % 8 % 6 % 7 % 11 % 4 % 12 % 2 % 2 % 10 % 8 % 6 % 4 % 5 % 10 % 9 % 0 % Arbeidsledighet Arbeisplassens beliggenhet er ikke viktig 3.3 Det viktigste ved jobbvalg er arbeidsoppgaver og lønn Selv om respondentene sier at bransje er viktigere enn bedrift og beliggenhet, er det interessant å vite om hvor viktig dette er, sammenliknet med for eksempel arbeidsoppgaver eller lønn. Vi har derfor bedt respondentene om å oppgi hvor viktige ulike faktorer er når de søker jobb; arbeidsoppgaver, lønn, beliggenhet, utviklingsmuligheter og arbeidstid. Svaralternativ er 1-5, der 1 er svært uenig og 5 er svært enig. I figuren under (Figur 13) vises svarene til de som har sagt seg enig/svært enig i at alternativene er viktig. Den faktoren som slår høyest ut er arbeidsoppgaver og lønn. 78 prosent, sier at arbeidsoppgaver er det avgjørende når de søker jobb, mens 63 prosent oppgir lønn. Arbeidstid og utviklingsmuligheter kommer lavere ut. Bakgrunnstallene (ikke presentert her) viser at de som har begynt å jobbe i privat sektor er mer opptatt av lønn enn ellers; 70 prosent oppgir dette. Utover dette er svarene ganske like, uavhengig av hvilken sektor medlemmene har fått jobb i.

21 Side 21 Figur 13. Hva er viktig ved jobbsøking? Arbeidsoppgaver 78 % Lønn 63 % Arbeidsplassens beliggenhet 27 % Utviklingsmuligheter 24 % Arbeidstid 24 % Annet 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

22 Side 22 4 De nyutdannede i jobb 4.1 Sektortilhørighet Om man ser på hvor de nyutdannede faktisk havner når de kommer i jobb etter studiene, så havner flesteparten av de nyutdannede i privat sektor. 83 prosent. Dette tallet utgjør en oppgang siden 2015 da andelen var 72 prosent. I 2016 var andelen på 75 prosent. Figur 14. I hvilken sektor får nyutdannede Tekna-medlemmer jobb? Prosent Privat Statlig Kommunal Spekter Annet 4.2 Teknas studenter får relevante jobber Når vi spør studentene om de får relevante jobber, så måler vi dette på to måter; om jobben er relevant for studieretningen (altså den fagretningen de har valgt) og om jobben er relevant for studielengden (altså mastergraden). Over halvparten - 55 prosent - svarer at den jobben de har fått er helt i samsvar med den fagretningen de har studert. Det er andre året på rad med en liten nedgang. Inkluderer vi svarene fra de som svarer «delvis», gjelder dette 86 prosent, som sammenlagt har vært stabilt de siste tiårene (Figur 15). Andel som opplever høy fagrelevans er noe lavere enn snittet for forutgående tiår, som har ligget på rundt 60. Det høyeste nivået av samsvar med 64 pst. var i 2013 og prosent oppgir at jobben i noen grad eller ikke i det hele tatt stemmer overens med fagretningen de har studert.

23 Side 23 Figur 15. Jobbens samsvar med fagretning. Prosent, Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Når det gjelder hvorvidt jobben de nyutdannede har fått er på høyden med utdanningsnivået de har (som hovedregel mastergraden), svarer litt under to av tre - 64 prosent - at den er helt på høyden med nivået på deres utdanning. Det er noe lavere enn snittet for det forutgående tiåret, som har ligget på oppunder 70 prosent. Slår vi sammen «helt» og «delvis» ender vi opp med 88 pst. Kun tre prosent oppgir at jobben ikke er relevant for utdanningsnivået i det hele tatt. Figur 16. Jobbens samsvar med eget utdanningsnivå, prosent, Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt

24 Side 24 5 Seks av ti har deltidsjobb gjennom studiene Mange studenter har deltidsjobber gjennom studiene. Tidligere undersøkelser viser at mange av jobbene er relevante for studiene de går på. Å ha en jobb ved siden av studiene kan være både positivt og negativt for studieresultatene. Siden studiene kan være krevende for studentene, er det viktig å følge med på hvor mye studentene må jobbe for å komme seg igjennom, for at det ikke påvirker resultatene. Hvorvidt deltidsjobben går utover studiene, avhenger av hvor mange timer man jobber, ifølge SSB 2. 1 av 3 av alle studenter (ikke bare Tekna-studenter) hadde deltidsjobb ved siden av studiene i Tallene viser at sammenliknet med andre studieretninger så er ingeniørstudentene blant de som jobber minst ved siden av studiene (se Figur 17). Figur 17. Timefordeling blant studentene. Kilde: SSB Dette stemmer noenlunde med våre tall: Gjennomsnittlig har studentene rapportert tilbake ved tidligere undersøkelser at de har jobbet rundt 8 timer pr uke. 2

25 Side 25 Selv om Tekna-studenten ikke jobber så mange timer som mange andre studenter ved siden av studiene, er andelen Tekna-studenter som jobber ved siden av studiene økende. 58 prosent av de som tok eksamen våren 2017 oppga at de jobbet ved siden av studiene. Det er en liten nedgang fra 2016, hvordan delen var over 60 prosent, men de lange linjene er en økende trend: I 1998 var den samme andelen på 40 prosent, og andelen har økt jevnt de siste tyve årene. Rundt to prosent svarer at de har jobbet fulltid ved siden av studiet, dette er et tall som har holdt seg konstant over mange år. Figur 18. Andel Tekna-medlemmer med deltidsjobb gjennom studiet, prosent,

26 2 strekk ved arbeidsmarkedet for sivilingeniørstudentene. Ett viktig funn er at studentene oftere jobber under studiene, samtidig som denne yrkesaktiviteten ikke alltid ser ut til å være direkte relevant eller fører til at man får den jobben man utdanner seg til. Dette bygger på to funn: Det Teknas rapportserie 2 / 2018 Outsourcing og IKT-sikkerhet 1 / 2018 Arbeidsmarkedsundersøkelsen - arbeidsmarkedet for nyutdannede / 2017 Klimaundersøkelsen 4 / 2017 Behovet for etter- og videreutdanning i høyutdanningsgruppene 3 / 2017 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet 2 / 2017 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv 1 / 2017 Arbeidsmarkedsundersøkelsen - arbeidsmarkedet for nyutdannede / 2016 Arbeidsmarkedsundersøkelsen / 2016 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet II (oktober) 2 / 2016 Teknas digitaliseringsbarometer 1 / 2016 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet 3 / 2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv 2 / 2015 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet 1 / 2015 Teknas teknologibarometer