Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1

Transkript

1 Arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede medlemmer vårkullet 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 FORORD SAMMENDRAG... 3 FAKTA OM UNDERSØKELSEN UTVALG OG METODE SVARPROSENT... 4 STATUS PR.1.NOVEMBER DE FLESTE NYUTDANNEDE MEDLEMMER ER I JOBB PR.1.NOV DE FLESTE FIKK SEG JOBB FØR STUDIESLUTT SEKTORVIS FORDELING SEKTOR PREFERANSE OG VALG AV JOBB KVINNER OG MENN SEKTORVIS FORDELING ETTER FAGRETNING HØY ANDEL AV MEDLEMMENE BEGYNNER I EN FAST JOBB SØKNADSPROSESSEN- FORSKJELLER BLANT DE ARBEIDSLEDIGE OG DE SOM HAR FÅTT SEG JOBB STUDIENE FORHOLDSVIS LAV ANDEL AV DE NYUTDANNEDE HAR TATT EN HELGRAD I ET ANNET LAND ENN NORGE UTPREGET BRUK AV EKSTRAJOBBER I TILLEGG TIL STUDIET ORGANISASJONSVERV TILFREDSHET MED STUDIET JOBB METODE FOR JOBBSØKING TILFREDSHET MED JOBB TILFREDSHET- SEKTORVIS FORDELING SAMSVAR MELLOM JOBBEN, STUDIETS FAGRETNING OG UTDANNINGSNIVÅ LÆRESTED OG BEDRIFTS LOKALISERING FORHANDLINGER OM LØNN TEKNAGRUPPE PÅ ARBEIDSPLASSEN KJENNSKAP TIL BEDRIFTENS PENSJONSORDNING REFERANSER Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1

3 1.1 Forord Det er gode tider for Teknas medlemmer. Med en antatt ingeniørmangel på personer, flest innenfor olje og gassektoren, men mangel også i andre bransjer, er det få av Teknas medlemmer som går ut i arbeidsledighet etter studietiden, tvert imot. Mange medlemmer har flere jobber å velge mellom og er i en god forhandlingsposisjon ved kontraktinngåelse, mange har et allerede etablert forhold til arbeidsgiver før studieslutt. NAV rapporterer om at i den samlede arbeidsstyrken er 2,3 prosent arbeidsledige. Innenfor ingeniør- og ikt-fag generelt sett, er det tilsvarende tallet nesten ikke eksisterende med 1,1 prosent, (NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet fra oktober 2012). Det økte fokuset på behovet for ingeniører og det meningsfulle ved å ha en jobb som ingeniør har betalt seg. En undersøkelse gjort av Manpower viser at Ingeniøryrket ligger på førsteplass av attraktive yrker blant menn og på tredjeplass blant kvinner (Manpower 2012). Teknas arbeidsmarkedsundersøkelsen gir svar på hvordan situasjonen er for Teknas nyutdannede medlemmer et halvt år etter eksamen. Undersøkelsen og rapporten er utarbeidet av Cecilie Solberg Bråthen i Samfunnspolitisk seksjon. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 2

4 1.2 Sammendrag Kun 4.4 prosent (36 personer) av medlemmene svarer at de er arbeidsledige 6 mnd etter studieslutt. 85 prosent får seg jobb før de har avsluttet studiet. En av fire svarer at de får seg jobb gjennom et allerede etablert forhold til arbeidsgiver. Mange skriver oppgaver for bedrifter og har annen kontakt gjennom deltidsjobber i løpet av studietiden. Allerede etablerte forhold, gjør det lettere for studentene å få seg jobb. Om ikke studentene får seg jobb gjennom etablerte forhold til bedriftene, er det mange som svarer direkte på stillinger annonsert på bedriftens egen Internett-side, 21 prosent. Mange studenter er vel vitende om hvilke bedrifter de ønsker å jobbe for på forhånd som Statoil, Aker eller Veritas. De nyutdannede som er i jobb pr.1.november har begynt å søke jobber/kommet i kontakt med potensielle arbeidsgivere tidligere enn de som fortsatt er arbeidsledige pr.1.november. 58 prosent av de som har fått seg jobb pr.1.november 2012 begynte jobbsøkingen før 2012, det samme gjelder for kun 14 prosent av de arbeidsledige. 2 av 10 svarer at de forhandler/diskuterte betingelsene i arbeidskontrakten før de signerte, det er færre enn de 2 foregående årene og kan tyde på at kandidatene får gode tilbud når etterspørselen er så stor. De fleste er godt fornøyd med jobben de har fått. På en skala fra 1-5 ligger gjennomsnittet på prosent av respondentene svarer at jobben samsvarer helt eller delvis med fagretningen på studiet. Det er minst samsvar mellom studiets fagretning og jobb innen fysikk/matte og Elektro/telekom. 81 prosent av medlemmene begynner å jobbe i privat sektor, 4 prosent i kommunal sektor og 14 prosent i statlig sektor. Det er kjønnsmessige forskjeller på kvinner og menn. 73 prosent av kvinnene jobber i privat sektor, det samme gjelder for 85 prosent av mennene. 20 prosent av kvinnene svarer at de jobber innenfor stat/høgskole, mens 11 prosent av mennene gjør det samme. Forskjellen er ikke så stor i kommunal sektor. Det er langt færre kvinner enn menn som foretrekker å jobbe i Privat sektor og som faktisk søker seg hit, men dette kan også ha noe med fagvalget å gjøre, det er flere kvinner som blant annet studerer kjemi og Biologi og at det naturlig er flere jobber å få i statlig sektor med disse fagretningene, innenfor forskning blant annet. En del går ut i midlertidige stillinger i offentlig sektor, noe det er lite av i det private næringslivet. 37 prosent av respondentene vet ikke hva slags pensjonsordning de har i jobben, 10 prosent svarer at de har ytelsesbasert ordning, 53 prosent svarer at de har innskuddsbasert ordning. Det at så mange ikke vet hva slags pensjonsordning de har i jobben er en utfordring, siden dette er såpass viktig for medlemmenes økonomiske situasjon senere i livet, og fordi betingelsene for pensjon burde inkluderes i det generelle regnestykket for jobben. I det offentlige har man veletablerte ytelsesbaserte ordninger som det burde være lettere å orientere seg om enn i privat sektor. Medlemmene svarer at de er godt fornøyd med studiene. På en skala fra 1-5, ligger gjennomsnittet på 4.3. Blant Teknas nyutdannede medlemmer, er det kun 3 prosent som har tatt hele graden i utlandet. Mange av studentene jobber ved siden av studiet, 56 prosent har hatt enten fulltidsjobb eller deltidsjobb. Gjennomsnittlig jobber studentene 8 timer per uke, men det er store variasjoner i antall timer studentene jobber. Mye kan tyde på at støtten fra lånekassen ikke strekker til. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 3

5 Fakta om undersøkelsen Tekna gjennomfører en årlig arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannende medlemmer. Medlemmene har eksamen på hovedfagsnivå innenfor høyere teknisk naturvitenskapelig utdanning, fra universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge og i utlandet. Undersøkelsen innbefatter medlemmer som har avlagt avsluttende eksamen, diplom- eller hovedoppgave i løpet av første halvår fra januar til juli inneværende år, og kvalifiserer for medlemskap i Tekna. Svarene viser arbeidsstatus pr. 1. november, inntil 6 mnd etter eksamen. Undersøkelsen er gjentatt siden Noen spørsmål gir sammenligningsgrunnlag tilbake til 1986, andre er tatt bort eller kommet til på et senere tidspunkt. Formålet med Arbeidsmarkedsundersøkelsen, er å følge opp arbeidsmarkedssituasjonen, å rapportere på hvor mange som er i jobb 6 mnd etter eksamen, hvilke metoder medlemmene har brukt for å få seg jobb, hvor de jobber, om det er samsvar mellom utdanningsnivå/fagretning og jobbene medlemmene har fått. 1.3 Utvalg og metode 1870 medlemmer var registrert med eksamen fra januar til juli 2012 i Teknas register, og representerte det opprinnelige utvalget til vårens undersøkelse av disse var registret med en fungerende e-post adresse hos Tekna og fikk derfor undersøkelsen via e-post. Etter 3 purringer på Internett, fikk alle medlemmer som ikke hadde svart på undersøkelsen, tilsendt et postalt spørreskjema og følgebrev, inkludert de vi ikke hadde e-post adresser til. De som har meldt tilbake at de har utsatt eksamen/ har tatt eksamen ved et tidligere tidspunkt er ekskludert fra undersøkelsen (40 personer). Andre personer som har meldt seg ut eller har blitt strøket i 2012, har også blitt ekskludert fra undersøkelsen. Det endelige utvalget var 1789 personer. Undersøkelsen er gjennomført på Internet ved spørreverktøyet Confirmit og lukket 3. januar Svarprosent Totalt har 43.5 prosent (808 personer) svart på undersøkelsen og spørsmålet om sin egen status pr.1.november Undersøkelsens svarprosent har gått ned de siste årene, noe som også gjelder Teknas lønnsstatstikk. Selv om ikke alle respondentene har fullført undersøkelsen, har Tekna allikevel valgt å inkludere svarene i rapporten (tabell 1). 79 personer har svart via det postale spørreskjemaet totalt. 35 prosent av Teknas medlemmer er kvinner og økende. På noen av lærestedene er kvinneandelen så stor som 50 prosent. Tabell 1 Svarprosent Studiested Teknas eksamenskandidater Svarprosent Antall % av total % kvinner Antall % studiested % kvinner NTNU % 33.2 % % 35.2 % Universitetet i Oslo % 38.2 % % 37.0 % Universitetet i Bergen % 50.0 % % 47.6 % Universitetet i Stavanger % 36.1 % % 40.5 % Universitetet for miljø- og biovitenskap % 49.0 % % 48.5 % Andre i Norge % 21.6 % % 25.5 % Utlandet % 28.2 % % 26.7 % Totalt % 34.8 % % 36.4 % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 4

6 61,5 prosent av medlemmene som har tatt eksamen 2012, kommer fra NTNU, 1116 personer. Antall Tekna medlemmer fra andre læresteder øker, i 2002 representerte NTNU 66 prosent av Teknas nyutdannede medlemmer. NTNU er overrepresentert i antall svar i forhold til medlemsmassen generelt (66 prosent), slik de også var ved forrige undersøkelse. Hvorfor det er slik er det vanskelig å si noe om. Av de 808 personene som har svart på undersøkelsen er 294 kvinner, 514, menn. I medlemsmassen for øvrig fra vårens kull var 34,8 prosent kvinner, Det er flest svar fra Bygg, maskin og kjemi (se fig.1). NTNU er sterkest representert innenfor Bygg, Elektro/ telekom, Marinteknikk og Energi og miljø Innenfor Biologi, Planfag og Data og Informasjonsteknologi er det flere som svarer at de kommer fra andre læresteder enn NTNU. Det er flest fra UMB på planfag, ellers er respondentene jevnt fordelt. Disse gruppene inneholder så få medlemmer at det ikke vil rapporteres på disse. Det vil gis noen kommentarer knyttet til fagretninger utover i rapporten, men med forbehold pga størrelsen på gruppene. Planfag og havbruk og sjømat er inkludert på totalnivå, men utelatt fra figurene pga få svar. Figur 1 Svarprosent etter fagretning og lærested NTNU Annet lærested Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 5

7 I studentmedlemsmassen er det 12 prosent som studerer Byggfag. 19 prosent av svarene i undersøkelsen stammer fra Byggfag, det betyr at denne gruppen er overrepresentert i forhold til den generelle medlemsmassen, svarene er ikke vektet i forhold til dette. Figur 2 Fordeling fagretning studenter mot svarprosent Studentmedlemmer Svarprosent Det er en viss kjønnsmessig forskjell hva gjelder fagretning blant respondentene. Den største prosentmessige andelen av kvinner har studert kjemi prosent av kvinnene svarer at de har studert kjemi, mens det samme gjelder for 7 prosent av mennene. En større andel kvinner enn menn velger også å studere Biologi prosentvis. Selv om tallene er små, er dette en trend vi har sett over tid. På nasjonalt nivå ligger kvinneandelen på biofag på 50 prosent. Det er desto flere menn innenfor fagretningene Data og informasjonsteknologi (IKT), 12.3 prosent og innenfor elektro og telekom 10 prosent flere enn blant kvinnene i tilsvarende fag, henholdsvis 5,1 og 3,7 prosent (fig.3). Kjønnsmessige forskjeller blant kvinner og menn innenfor fagretning kan farge svarene noe. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 6

8 Figur 3 Kjønnsfordeling etter fagretning Biologi 0.8 Menn 5.4 Planfag 3.7 Kvinner Energi og miljø Marinteknikk Geo & petroleumsteknikk Ind.øk Samfunnsvit & teknologi ledelse Fysikk/matematikk Elektro & telekom Data & info.teknologi (IKT) Kjemi Maskin Bygg Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 7

9 Status pr.1.november De fleste nyutdannede medlemmer er i jobb pr.1.nov , 4 prosent av respondentene er i jobb pr.1.november prosent svarer at de enten er arbeidsledige eller at de studerer, men at de aktivt søker etter en jobb. Det er kun 36 personer som er arbeidsledige. 10 av de arbeidsledige kommer fra faggruppen Fysikk/matte, 9 har studert kjemi, ellers er de arbeidsledige jevnt fordelt over alle fagretninger. På tross av et uttalt underskudd på folk med naturvitenskapelig og matematisk utdanning, vil det alltid være en viss grad av ubalanse i arbeidsmarkedet mellom de som søker arbeid og de som har en stilling å tilby. Det betyr at det finnes arbeidsledige som innehar den kompetansen som etterspørres av arbeidsgivere uten å være i jobb. Gruppen arbeidsledige er så liten at det ikke kan rapporteres noe ytterligere på den. Arbeidsledigheten i Norge lå på 3.2 prosent i oktober 2012, den vil naturlig nok ligge høyere blant nyutdannede enn blant massen for øvrig. Arbeidsledighet blant Tekna medlemmer generelt er bortimot ikke eksisterende. Tekna gruppene er over gjennomsnittet ettertraktet, og det er mangel på ingeniører i markedet generelt sett som tidligere nevnt. Tabell 2 I jobb versus arbeidssøkende pr.1.november 2012 kjønnsfordelt KJØNN Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent I inntektsgivende arbeid Har fått jobb, men skal tiltre senere Doktorgradsstudium Har fått jobb totalt Arbeidsledig, men søker aktivt jobb Fortsetter utdanning,kurs, enkelte fag, men søker aktivt etter jobb Arbeidsledig totalt Fortsetter høyere utdanning(på heltid) Annet Totalt Tabell 3 I jobb versus arbeidssøkende pr.1.november 2012 I prosent Status vår 2002 vår 2003 vår 2004 vår 2005 vår 2006 vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 vår 2011 vår 2012 Har fått arbeid, hvorav I inntektsgivende arbeid Har fått jobb, men skal tiltre senere Doktorgradsstudium Arbeidssøkende, hvorav Arbeidsledig, men søker aktivt jobb Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag men søker aktivt etter jobb Annet: Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 8

10 Figur 4 I jobb mot arbeidsledige Arbeidsledige I jobb Lineær (Arbeidsledige) Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) viser at Teknas arbeidsledighetstall er påvirket av etterspørselen etter arbeidskraft generelt i Norge og påvirket av de økonomiske konjunkturene generelt. I gode økonomiske tider er det større etterspørsel etter folk med naturvitenskapelig bakgrunn enn i dårligere tider. Figur 4 og 5 viser at sysselsettingen blant Teknas medlemmer følger sysselsettingskurve generelt sett for samme periode. Figur 5 Kilde; Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) SSB Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 9

11 1.6 De fleste fikk seg jobb før studieslutt 85 prosent av medlemmene får seg jobb før studieslutt, dette er bedre tall enn de foregående årene og vitner om gode tider og veletablerte forhold mellom studenter og arbeidsgivere i løpet av studietiden. Det er 10 prosent flere som har studert ved NTNU enn ved andre læresteder som får jobb før studieslutt, 88 mot 78 prosent. Dette kan vitne om at NTNU har en mer etablert arbeidsgiverkontakt enn ved de andre lærestedene. Figur 6 Jobb før studieslutt pr.1.november % 90 % 80 % 78 % 86 % 87 % 80 % 79 % 83 % 85 % 70 % 60 % 62 % 67 % 60 % 58 % 61 % 56 % 58 % 70 % 50 % 50 % 51 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 10

12 1.7 Sektorvis fordeling Det er som fjoråret et stort flertall som får seg jobb innenfor privat sektor, 80.6 prosent, 4,3 prosent innen kommunal sektor og 14 prosent i statlig sektor (tabell 4). Tabell 4 Sektorvis fordeling Privat Statlig Kommunal Spekter Annet Totalt Det har vært økt behov for Tekna medlemmer innenfor alle sektorer de siste årene, men det har seg sånn at flere søker seg til og foretrekker privat sektor og i økende grad går dit i gode tider. Dette betyr at det har vært færre av kullene som har tatt seg jobb innenfor offentlig sektor de siste 2 årene. Fra Teknas lønnsstatistikk ser vi at de nyutdannede stiller likere lønnsmessig i sin første jobb uavhengig av sektor, de første årene av sin jobbkarriere, men at de deretter sakker akterut lønnsmessig. Så en del av de som først blir rekruttert til offentlig sektor, forlater sektoren for å senere få seg jobb i en privat bedrift, med de ulempene det har for offentlig sektor i forhold til kompetansetap og problemer med nyrekruttering. Figur 7 Sektorvis fordeling Privat Statlig Kommunal Spekter Annet Lineær (Privat) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 11

13 1.8 Sektor preferanse og valg av jobb kvinner og menn Det virker som om kvinnene i større grad foretrekker å jobbe i offentlig sektor enn menn og dette er ikke noe nytt for Teknas medlemmer, vi ser den samme tendensen hvert år. Det er langt færre kvinner prosentvis som søker seg til privat sektor og det er færre som får seg jobb innenfor privat sektor enn menn. Grunnen til dette kan være fagretning valgt og generelle holdninger. 32 prosent av de ansatte i statlig sektor har utdanning innenfor kjemi og Fysikk/matte. Det er mange kvinner som studerer innenfor disse fagretningene, dette kan gi noe av forklaringen. Totalt er det 77 prosent av respondentene som foretrekker å jobbe i privat sektor. 11 prosent svarer at de ikke har noen preferanse. 67 prosent av kvinnene foretrekker å jobbe i privat sektor, mens 83 prosent av mennene svarer at de foretrekker det samme, en betydelig forskjell (figur 8).73 prosent av kvinnene har fått jobb i privat sektor. Det samme gjelder for 84.8 prosent av mennene. 20 prosent av kvinnene jobber innenfor stat/høgskole, mens 10.6 prosent av mennene gjør det samme. Forskjellen er ikke så stor i statlig sektor. Figur 8 Sektorvis fordeling og preferanse kvinner og menn Kvinner jobber Sektor Kvinner faktisk søkte jobb i Preferanse kvinner Menn jobber Sektor menn faktisk søkte jobb i 83 Preferanse menn Kommune/Fylkeskom Stat/Høgskoler Privat Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 12

14 1.9 Sektorvis fordeling etter fagretning Den største andelen av nyutdannede i privat sektor er innenfor fagretningene Maskin og Marinteknikk (fig.8). Det er færrest i privat sektor innenfor fagene fysikk/matematikk, Planfag og Biologi, hvor det er en større andel ansatt innenfor de andre sektorene 1. I kommunal sektor er 32 prosent av respondentene rekruttert fra Planfag 2. Tabell 5 Sektorvis fordeling etter fagretning Privat Stat Kommune Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Bygg % % % ,1 Maskin % NA NA ,8 Kjemi % % % 90 10,7 Fysikk/matematikk % % NA NA 55 9,5 Data & info.teknologi (IKT) % % 72 9,4 Geo & petroleumsteknikk % % NA NA 45 8,5 Elektro & telekom % % 63 8,3 Ind.øk Samfunnsvit & teknologi ledelse % % NA NA 53 8,2 Annet % % 45 6,4 Marinteknikk % NA NA. 45 5,4 Planfag % % % 25 3,0 Biologi % % NA NA 16 3,0 Totalt % % % Figur 9Sektorvis fordeling etter fagretning 100 % 80 % % 40 % 20 % % Privat Stat Kommune 1 Spekter er ikke inkludert pga det lave antallet svar innenfor denne gruppen. Gruppene der det er færre en 5 observasjoner er utelatt. Innenfor faggruppene Biologi og Planfag er det også få observasjoner. 2 Fagretningen som tidligere ble kalt Samfunnsvitenskap og teknologisk ledelse står oppført som Industriell økonomi, samfunnsvitenskap og teknologiledelse en samlebetegnelse på fagene i gruppen. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 13

15 1.10 Høy andel av medlemmene begynner i en fast jobb De fleste av Teknas nyutdannede medlemmer blir ansatt i en fast jobb innenfor privat sektor. Bruk av midlertidige ansettelser blir i større grad brukt innenfor offentlig sektor. Rundt 8 prosent av respondentene er i midlertidig arbeid, men mange svarer at jobben er relevant. Innenfor kommune/fylkeskommunale jobber er det 37,5 prosent som har fått seg midlertidig relevant arbeid. 8.3 prosent er i trainee stilling, 5.2 prosent tar Dr. grad (tabell 6). Tabell 6 Type stilling medlemmet har fått Antall Prosent Fast ansettelse Dr.grads studium Trainee-stilling Selvstendig næringsdrivende/eget firma Midlertidig relevant arbeid Midlertidig ikke relevant arbeid Annet Totalt SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) fra første kvartal 2012 viser at 7.7 prosent av alle arbeidstakere i Norge er midlertidig ansatt, med en høy andel innenfor undervisningssektoren, mens det er lav andel i industrien og i bygg- og anlegg. Historiske tall viser at i 2009 var det flere som ble ansatt i midlertidige jobber, men da var det også flere prosentvis som gikk til statlig sektor blant annet (se fig.6 og 9). Figur 10 Type ansettelse totalt sett Fast ansettelse Dr.grads studium Trainee-stilling 77.2 Selvstendig næringsdrivende/eget firma Midlertidig relevant arbeid Innenfor privat sektor er det pr.1.november prosent som er i fast ansettelse, mens det innenfor stat og høgskoler kun er 37 prosent som er i fast ansettelse. Det faktum at så mange prosent av ansettelsene er i midlertidige stillinger innenfor offentlig sektor, kan påvirke hvorfor de nyutdannede heller søker seg til privat sektor (omtalt senere i rapporten), koblet med bedre lønnsutvikling på sikt. I følge SSB kan bruk av midlertidige ansettelser i offentlige foretak redusere muligheten til å videreutvikle virksomhetens produktivitet og langsiktige Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 14

16 kompetanseutvikling. Det er også grunn til å anta at faste ansettelser skaper større entusiasme i organisasjonen enn organisasjoner som baserer seg på midlertidige ansettelser. For den enkelte person som er ansatt midlertidig, kan midlertidig ansettelser være uønsket siden det skaper usikkerhet omkring personlig økonomi og mulighet til å planlegge både karriere og privatliv (Kilde; SSB). Figur 11 Type ansettelse etter sektor 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommune Privat Stat Høgskoler Midlertidig ikke relevant arbeid Dr.grads studium Midlertidig relevant arbeid Trainee-stilling Fast ansettelse Ser man historisk på tallene, kan man se at den prosentvise faste ansettelsen følger konjunkturene for øvrig, dvs. at i gode økonomiske tider er det flere som går ut i fast ansettelse i motsetning til i dårligere, der flere går inn i midlertidig arbeid (tabell 7, fig.11). Tabell 7 Type stilling Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Fast ansettelse Dr.grads studium Trainee-stilling Selvstendig næringsdrivende/eget firma Midlertidig relevant arbeid Midlertidig ikke relevant arbeid Annet Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 15

17 Figur 12 Type stilling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 16

18 1.11 Søknadsprosessen- Forskjeller blant de arbeidsledige og de som har fått seg jobb De som er i jobb pr.1.november har generelt sett begynt å søke jobber/kommet i kontakt med potensielle arbeidsgivere tidligere enn de som fortsatt er arbeidsledige pr.1.november (fig.10) 58 prosent av de som har fått seg jobb pr.1.november 2012 begynte å søke på jobber/kom i kontakt med potensielle arbeidsgivere før Det samme gjelder for 14 prosent av de arbeidsledige. 86 prosent av de arbeidsledige hadde ikke begynt å søke jobb før Figur 13 Tidspunkt for jobbsøking 35 % 30 % 25 % 20 % I jobb Arbeidssøkende 20 % 31 % 28 % 33 % 25 % 25 % 15 % 10 % 5 % 0 % Før Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal 2012 Gjennomsnittlig har respondentene søkt 7.2 jobber, men standardavviket på dette spørsmålet er stort, svarene varierer fra 0 til 300. Rundt halvparten 51.1 prosent har søkt fra 0-3 jobber, utover dette for resten av gruppen er variasjonene store (fig.14). 67 personer svarer at de ikke har søkt på noen jobber, noen svarer at de har fått seg jobb bare ved å ta kontakt/ ved å ha blitt kontaktet av en arbeidsgiver (135 svarer at dette er tilfellet). Når det gjelder jobbtilbud, har 6 personer fått tilbud om flere enn 3 jobber, ellers ligger de fleste rundt 0-3 jobbtilbud. 3 av 4 har blitt innkalt til 0-3 førstegangsintervjuer. Det hører med til historien at i de tilfellene hvor medlemmene har gjort en oppgave for eller har hatt deltidsjobb hos en arbeidsgiver, har de kanskje ikke gått igjennom et formelt intervju hos denne før de har blitt tilbudt jobb, siden arbeidsgiveren kjenner personen på forhånd. Tabell 8 Søknader, tilbud og intervju kjonn K M Totalt gj.snitt St.avvik antall gj.snitt antall gj.snitt Hvor mange stillinger har du søkt 289 7, , Hvor mange førstegangsintervju ble du innkalt til 289 2, , Hvor mange jobbtilbud har du fått 289 1, , Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 17

19 Figur 14 Antall stillinger søkt totalt sett 300 jobber 200 jobber 100 jobber 70 jobber 65 jobber 60 jobber 50 jobber 40 jobber 37 jobber 30 jobber 29 jobber 25 jobber 23 jobber 20 jobber 18 jobber 16 jobber 15 jobber 13 jobber 12 jobber 11 jobber 10 jobber 9 jobber 8 jobber 7 jobber 6 jobber 5 jobber 4 jobber 3 jobber 2 jobber 1 jobb 0 jobber antall Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 18

20 Studiene 1.12 Forholdsvis lav andel av de nyutdannede har tatt en helgrad i et annet land enn Norge 13 prosent av alle som fikk støtte fra Lånekassen til høyere utdanning i fjor å studere i utlandet(kilde:lånekassen), av disse tok bachelor, mastergrad. Antallet på de som tar helgrad i utlandet har vært stigende siden 1994, 1500 totalt i , i likhet med delgrad, der 8000 studenter er registrert med et slikt studieløp (fig.17) 8000 av studentene tar delgrad, 3000 av disse tar teknisk/naturvitenskapelige fag, 1300 av studentene under delgrad gjør det samme. Figur 15 Studenter helgrad delgrad i utlandet kilde: Lånekassen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 19

21 Figur 16 Studenter i utlandet kilde; Lånekassen Helgrad Delgrad Blant Teknas nyutdannede medlemmer, er det kun 3 prosent som svarer at de har tatt helgrad i utlandet (tabell 10). 32 prosent benytter seg av dette. Grunnen til at delgrad er utbredt blant Teknas studentmedlemmer er at lærestedene har etablerte samarbeid med andre læresteder ute i verden og at studentene blir oppfordret til å ta seg en tur ut. Det kan hende at det er flere av Teknas potensielle medlemmer som har tatt helgrad i utlandet, dette har vi ikke tall på. En del av studentene som tar helgrad i utlandet vil naturlig nok få seg jobb i landet de har studert i og derfor ikke komme tilbake til Norge etter eksamen, ei heller være medlem av en norsk fagforening. Antallet fra utenlandske læresteder som begynner å jobbe i utlandet er større enn blant studenter som har en grad fra et norsk lærested (fig.23) Tabell 9 Bruk av studier i utlandet Antall Prosent Ja, jeg har tatt hele graden i utlandet Ja, jeg har tatt delgrad i utlandet Nei Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 20

22 Figur 17 Bruk av studier i utlandet Ja, jeg har tatt hele graden i utlandet Ja, jeg har tatt delgrad i utlandet Nei Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 21

23 1.13 Utpreget bruk av ekstrajobber i tillegg til studiet Mange av studentene jobber ved siden av studiet, 56 prosent har hatt enten fulltidsjobb eller deltidsjobb. Få svarer at de tok studiene ved siden av en fulltidsjobb, mens over halvparten svarer at de har hatt en deltidsjobb totalt sett (tabell 11). Gjennomsnittlig jobbet studenten 8 timer i uken, men det er stor variasjon i antall timer med jobbing generelt sett. 1 av 4 jobber over 10 timer i uken, mens 60 prosent jobber fra 1-9 timer. Få jobber over 20 timer+ i uken, men dette gjelder allikevel 7 prosent av massen. Tabell 10 Hatt jobb i løpet av studietiden Antall Prosent Fulltidsjobb Deltidsjobb Ingen jobb ved siden av studiene Totalt Teknas tall stemmer godt overens med SSBs undersøkelse levekår blant studentene Undersøkelsen viser at 6 av 10 studenter har jobb under studiene. Gjennomsnittlig jobber studentene 8 timer per uke, lik Teknas studentmedlemmer Mange oppgir at de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. 30 prosent svarer at jobben er relevant i forhold til studiet. Figur 18 Hatt jobb i løpet av studietiden Fulltidsjobb Deltidsjobb Ingen jobb ved siden av studiene 25 prosent av Teknas medlemmer svarer at jobben er relevant i forhold til studiet. 34 prosent svarer at den delvis har vært relevant. 41 prosent svarer at deltidsjobben ikke har vært relevant (tabell.12) 4. Det at så mange svarer at jobben ikke har vært relevant, betyr nok at den er tatt kun for pengenes skyld ikke for en eventualt god erfaring, noe som igjen kan underbygge det faktum at studentene trenger å spe på studielånet En person kunne ikke svare på spørsmålet og er tatt ut. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 22

24 Tabell 11 Jobbens relevans Antall Prosent Helt Delvis Nei Totalt Organisasjonsverv 41.9 prosent svarer at de har hatt organisasjonsverv i løpet av studietiden. Hva slags organisasjonsarbeid studentene har deltatt i er ikke kjent. 56 prosent av kvinnene svarer at de har hatt organisasjonsverv i løpet av studietiden, 50 prosent av mennene Har hatt organisasjonsverv Har ikke hatt organisasjonsverv Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 23

25 1.15 Tilfredshet med studiet K M 20 0 Fornøyd Svært fornøyd 3 Verken eller Lite fornøyd 0 0 svært lite fornøyd På en 5 punkt skala, der 1 var svært lite tilfreds og 5 svært tilfreds, ble medlemmene spurt om hvor tilfreds de var med studiet. Gjennomsnittet lå på 4.3 totalt sett med et standardavvik på 0.6, det er ingen stor spredning i svarene. Hvor tilfreds man er med studiet kan knyttes til en rekke faktorer som det ikke er gjort rede for i denne undersøkelsen. Teknas tall viser at den gruppen som er mest fornøyd med studiet er Marinteknikk med 4.5 i gjennomsnitt, mens de som er minst fornøyd er de innenfor Bygg og Data og informasjonsteknologi med 4.2 i gjennomsnitt. Jevnt over kan vi si at medlemmene har vært tilfreds med studiet sitt. Det er størst spredning i svarene innenfor Biologi og Samfunnsvitenskap/Industriell økonomi og teknologiledelse med standardavvik på 0.8. Marinteknikk (N=52) 4.5 Geo & petroleumsteknikk (N=50) 4.4 Elektro & telekom (N=70) Kjemi (N=108) Maskin (N=113) Energi og miljø (N=46) Ind.øk Samfunnsvit & teknologi ledelse (N=60) Fysikk/matematikk (N=69) Biologi (N=21) 4.3 Planfag (N=26) 4.3 Data & info.teknologi (IKT) (N=82) Bygg (N=160) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 24

26 Jobb 1.16 Metode for jobbsøking Den mest vanlige måten å få seg jobb på er via et etablert forhold til bedriften den nyutdannede får seg jobb i, dette kan være gjennom oppgaveskriving og deltidsjobb hos bedriften blant annet, en av 4 får seg jobb på denne måten. Nå når etterspørselen etter Teknas medlemmer er så stor, er det fordelaktig for bedriftene å knytte til seg studentene så tidlig som mulig. 13 prosent svarer at de oppretter kontakt til en bedrift gjennom et bedriftsmøte/informasjonsmøte eller karriere dager i tillegg, dette foregår i løpet av studietiden. Det er vanlig å svare på stilling annonsert på bedriftens egen web-side. Dette kan tyde på at studentene ser seg ut bedrifter de ønsker å jobbe for som Statoil blant annet og går direkte på Statoil for å få seg jobb. Metoder som har blitt mindre viktige de siste årene, er å svare på stillinger annonsert i fagtidsskrifter/avis, årsaken til dette er nok at man har blitt mer digitalisert. Man kan anta at det til en viss grad refereres til Teknisk ukeblad blant annet. 28 prosent fra NTNU svarer at de har fått seg jobb gjennom et allerede etablert forhold til bedriften, mens 20 prosent fra de andre lærestedene svarer det samme vår 2003 vår 2004 vår 2005 vår 2006 vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 vår 2011 vår 2012 Via etablert forhold til bedriften Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc Via vikarbyrå Svar på stilling annonsert pr Internett Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg Svar på stilling annonsert i fagtidsskrift/avis Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 25

27 1.17 Tilfredshet med jobb Medlemmene ble spurt ved hjelp av en 5 punkts skala hvor tilfredse de var med jobben de hadde fått, med fra 1, svært lite tilfredse til 5 svært tilfreds. Gjennomsnittsskåret lå på 4.47, noe man vil kunne si generelt sett er veldig bra. Medianen var 5 og flest respondenter gir svaret 5 totalt sett at de er svært fornøyde med jobben de har fått. Standardavviket som er 0.7, indikerer at det ikke er en stor spredning i svarene gitt. Totalt sett er det 58 prosent som svarer at de er svært fornøyd med jobben de har fått, 93.4 svarer at de er fornøyd/svært fornøyd totalt sett. Det er en litt mindre andel kvinner enn menn som sier at de er svært fornøyde med jobben. 70 prosent av respondentene fikk seg jobb fra august til desember 2012, 398, 55 prosent i august Det vil være enklere å uttale seg om innholdet i jobben og om man er tilfreds eller ikke med jobben man har, jo lenger personen har vært i jobb, utenom lønn og arbeidsoppgaver Svært fornøyd 39 Fornøyd 33 4 Verken eller Lite fornøyd svært lite fornøyd K M K M De som er mest fornøyd med jobben de har fått er de som har utdanning innen faggruppen Samfunnsvitenskap/Industriell økonomi og teknologiledelse. Generelt sett er det ikke så stor spredning i svarene. Den laveste spredningen finner man innen Fysikk/matematikk med der standardavviket er 0,5. Forskning viser at faktorer som øker tilfredsheten og motivasjon i jobben er autonomi, tillitt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, jobbvariasjon og muligheten til å kunne påvirke beslutningsprosesser. Hertzbergs (1959) tofaktors motivasjonsteori, skiller mellom motivasjonsfaktorer som gir trivsel når de er til stede, og hygienefaktorer som skaper mistrivsel når de ikke er til stede. I en studie gjort blant 200 ingeniører og regnskapsførere, fant man at ansvar, selve arbeidet, fullføring av arbeidet, anerkjennelse og avansement, kalt motivasjonsfaktorer er de vesentligste grunnene til at folk er tilfredshet i jobbene sine, mens hygienefaktorer som, lønn, faglig/teknisk ledelse, forhold til medarbeidere og fysiske arbeidsforhold avspeiler årsaken til manglende tilfredshet i jobben. (Hertzberg1959) I følge Hertzberg, vil man ikke kunne motivere ved å bruke vedlikeholdsfaktorene, men bare fjerne kilden til misnøye når noe ved dem endres. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 26

28 I Manpowers undersøkelse Manpower Worklife, svarer over 5000 personer på spørsmål hva som kjennetegner en drømmejobb. 65 prosent av de spurte svarer at den må være spennende og personlig utviklende. 30 prosent la mest vekt på at det finnes mulighet for personlig frihet. Andre kriterier som ble nevnt i forbindelse med det mest attraktive yrket er muligheter til å hjelpe andre, høy lønn og trygghet, høy status og mulighet til å forbedre samfunnet 5 Figur 19 Tilfredshet med jobb etter faggruppe Ind.øk Samfunnsvit & teknologi ledelse (N=52) 4.6 Bygg (N=145) 4.5 Fysikk/matematikk (N=51) 4.5 Elektro & telekom (N=61) 4.5 Maskin (N=104) 4.5 Marinteknikk (N=44) 4.5 Kjemi (N=87) 4.5 Geo & petroleumsteknikk (N=44) 4.4 Data & info.teknologi (IKT) (N=67) 4.4 Planfag (N=24) 4.4 Energi og miljø (N=39) Tilfredshet- sektorvis fordeling Det er flere som svarer at de er svært fornøyde med jobben innen privat og statlig sektor enn i kommunal sektor, 60 prosent og 58 prosent, mot 35 prosent i kommunal sektor, der det også er større spredning i svarene. Hva dette kommer av er det vanskelig å si noe konkret om. Det kan være knyttet til samsvar mellom fagretning/utdanningsnivå og jobben respondenten har fått, eller så kan dette være knyttet til faktorer som tidligere er nevnt. 94 prosent er enten fornøyd eller svært fornøyde med jobben sin i privat sektor, det samme gjelder for henholdsvis 82 og 95 prosent i kommunal og statlig sektor. 6 prosent ansatt i kommunal sektor svarer at de er svært lite fornøyd med jobben de har fått. 5 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 27

29 1.19 Samsvar mellom jobben, studiets fagretning og utdanningsnivå 90 prosent av respondentene svarer at jobben de har fått samsvarer helt eller delvis med fagretningen de har tatt (fig 16). Det er minst samsvar mellom studiets fagretning og jobb innen fysikk/matte og Elektro/telekom. Figur 20 Samsvar mellom jobb og fagretning Delvis/helt Delvis Helt Når det gjelder samsvar mellom jobben respondentene har fått og utdanningsnivået, er det 92 prosent som svarer at dette samsvarer helt eller delvis. Innenfor Geo/Petrolem er det mest samsvar, mens innenfor kjemi og Elektro/telekom er det minst. Figur 21 Samsvar mellom jobb og utdanningsnivå Delvis/helt Delvis Helt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 28

30 1.20 Lærested og bedrifts lokalisering Vi ser at en del av studentene begynner å jobbe for bedrifter som er i nærheten av der de har studert. Når det gjelder NTNU, sprer medlemmene seg ut over mange av landets fylker, med størst andel i Akershus, Oslo, Buskerud og utlandet (fig.23). Dette kan ha en sammenheng med at det er mange flere som utdannes fra NTNU enn fra andre læresteder, og at det dermed er naturlig for dem å spre seg mer. Når det gjelder studentene fra UiS er det 46 prosent av disse som får seg jobb i Rogaland. Dette kan ha en sammenheng med at mange av disse kan ta fag knyttet til Petroleumsteknologi som er ettertraktet der i forbindelse med olje og gassjobbene i regionen. 40 prosent av studenter fra UiB begynner å jobbe i Hordaland. Mye tyder på at studietilbudet på de forskjellige lærestedene er tilpasset det lokale næringslivet i fylket lærestedet ligger i. 50 prosent av de som har studert ved et utenlands arbeidssted, får seg jobb hos en arbeidsgiver utenfor Norges grenser. Læresteder med færre enn 25 respondenter er fjernet fra grafen, Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø. Av de 20 uteksaminert ved Universitetet i Tromsø, har halvparten fått seg jobb i Troms fylke. Figur 22 Lærested og bedrifts lokalisering Akershus Hordala nd Rogalan d Oslo Buskeru d Vestfold Abroad Telemar k Møre og Østfold Oppland Troms Romsdal Nordlan d Sør- Trøndela g Nord- Trøndela g Vest- Agder Aust- Agder Hedmar k Sogn og Finnmar Fjordane k NTNU(n=516) UiO(n=44) UiB(n=40) UMB(n=64) UiS(n=33) Utlandet(n=28) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 29

31 1.21 Forhandlinger om lønn 21 prosent av respondentene svarer at de forhandlet/diskuterte lønnstilbudet med sin fremtidige arbeidsgiver, 8.6 prosent, 51 stykker kontaktet Tekna for å få råd rundt lønn. Det er, selv om noen flere menn prosentvis svarer at de har forhandlet, ingen særlig forskjell mellom kvinner og menn. kjonn K M Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner , , ,6 Ja, jeg forhandlet/diskuterte 23 12, , ,7 Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først 14 7,3 37 9,3 51 8,6 underveis Totalt Det er flere som aksepterer tilbudet gitt ved 2012 undersøkelsen enn årene før. Dette kan tyde på at siden etterspørselen er stor i markedet, er tilbudene gitt gode (fig.23) Figur 23 Forhandling om lønn Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først/underveis Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner Arbeidsledighet Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 30

32 1.22 Teknagruppe på arbeidsplassen Respondentene får spørsmål om det er Teknagruppe/bedriftsgruppe på arbeidsplassen deres. 38 prosent (284) personer svarer at det er bedriftsgruppe og at de er medlemmer av denne. 11 prosent svarer at det er bedriftsgruppe, men at de ikke er medlemmer. 49 prosent svarer at det er en Teknagruppe på arbeidsplassen. Nesten ingen svarer at det ikke er gruppe på arbeidsplassen deres, men det er 1 av 3 som ikke vet. Det at en del svarer vet ikke på dette spørsmålet, kan tyde på at det ikke er noen etablert gruppe på deres arbeidsplass, eller at de er så nye i jobben at de faktisk ikke vet hvorvidt det er noen gruppe eller ikke. Figur 24 Teknagrupppe på arbeidsplassen Ja Ja, det er bedriftsgruppe, men jeg er ikke medlem Nei, det er ikke bedriftsgruppe i bedriften hvor jeg jobber Vet ikke Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 31

33 1.23 Kjennskap til bedriftens pensjonsordning Statlig og kommunal sektor har tariffbestemt ytelsesbaserte pensjonsordninger, bestemt ved hhv. lov og tariffavtale. Innenfor privat sektor er det flere og flere bedrifter som går over fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte ordninger. I følge Banklovskomisjonens siste utredning, kan det virke som om det går mot at alle ytelsesbaserte ordninger innenfor privat sektor skal avvikles i løpet av de neste tre årene De foreslår nye ordninger som har elementer fra både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger prosent av respondentene vet ikke hva slags pensjonsordning de har i sin nye jobb, 10 prosent svarer at de har ytelsesbasert pensjonsordning, 53 prosent svarer at de har innskuddsbasert ordning. Det at så mange ikke vet hva slags pensjonsordning de har i jobben er en utfordring, siden dette har såpass mye å si for medlemmenes økonomiske situasjon senere i livet. Innenfor både kommunal og statlig sektor er det halvparten som ikke vet hva slags pensjonsordning de har, på tross av at det her kun finnes én ordning. 58 prosent av medlemmene ansatt innenfor privat sektor, svarer at bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning, færre svarer at de ikke vet hva slags pensjon de har (fig.26) Tabell 12 Kjennskap til bedriftens pensjonsordning kjonn K M Antall Prosent Antall Prosent Totalt Prosent Ja, bedriften har ytelsesbasert pensjonsordning Ja, bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning Har ikke kjennskap til bedriftens pensjonsordning Totalt Tillitsvalgte og Tekna har en jobb å gjøre i å informere medlemmene om at det er viktig at de undersøker hva slags pensjonsordning de har før de signerer sin arbeidskontrakt. En del tenker nok at pensjonstilværelsen er noe som ligger langt frem i tid, i tillegg til at pensjonstemaet er komplisert å sette seg inn i. Allikevel utgjør pensjonsrettighetene til den ansatte en viktig del av den ansattes kontraktsbetingelser i tillegg til lønn, forsikringer, rettigheter ved sykdom og lignende. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 32

34 Figur 25 Kjennskap til bedriftens pensjonsordning etter sektor Kommune Privat Stat Totalt Ja, bedriften har ytelsesbasert pensjonsordning Ja, bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning Har ikke kjennskap til bedriftens pensjonsordning Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 33

35 Referanser Statistisk Sentralbyrå SSB; 1 kvartal 2012; AKU-arbeidskraftundersøkelsen Statistisk Sentralbyrå 2012; Levekårundersøkelsen Manpower 2012; Worklife undersøkelse Herzberg, Frederick (1959), The Motivation to Work, New York: John Wiley and Sons Nettsteder; /Importerer+ingeni%C3%B8rer+til+Norge cms Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 34