Høringsuttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving om forslag til ny plantevernmiddelforskrift

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving om forslag til ny plantevernmiddelforskrift Vi viser til høringsbrev fra Mattilsynet datert , deres referanse 2012/67546, vedrørende forslag til ny forskrift om plantevernmidler. Høringsutkastet er sendt til alle 41 enheter i Norsk Landbruksrådgiving, samt til alle våre 13 fagutvalg. Denne uttalelsen summerer opp de innspill som er kommet fra disse. I noen tilfelle er det naturlig nok meningsforskjeller internt i Norsk Landbruksrådgiving. Eksempelvis kan dette skyldes at rådgivere som arbeider med forskjellige kulturer ser at forslagene vil slå ulikt ut i de forskjellige kulturene. Der disse meningsforskjellene er vesentlige, er de omtalt i høringssvaret. Vi vil også presisere at Norsk Landbruksrådgiving i dette svaret har lagt stor vekt på de konsekvensene nytt regelverk vil gi for næringa, dvs våre medlemmer og eiere. Hovedkonklusjon Norsk Landbruksrådgiving (heretter kalt NLR) er enig i Mattilsynets vurdering av at det nye EU-regelverket ikke lenger gir grunnlag for et unntak, og anbefaler at vi implementerer regelverket. Forordningen (som omhandler godkjenningsprosessen) vil i hovedsak gi bedre vilkår for næringa gjennom raskere tilgang på flere alternative plantevernmidler, men NLR er bekymret for kompetansen om praktisk bruk av plantevernmidler i forvaltning, forskning og rådgiving på grunn av sannsynlig bortfall av godkjenningsprøving. Direktivet (som omhandler bruken av plantevernmidler) gir rammer som stort sett tilsvarer dagens norske regelverk. NLR er positive til en oppjustering av autorisasjonsordningen, men er bekymret for de økte kostnadene næringa vil få på grunn av mer omfattende funksjonstesting. NLR vil derfor anbefale at vi benytter oss av retten til å implementere direktivet med egne nasjonale tilpasninger. I tillegg er det viktig med overgangsordninger som sikrer tilgangen for plantevernmidler for næringa. 1

2 Generelle kommentarer Godkjenningsprosessen Konsekvensvurderingen forventer at det vil gå raskere å få nye plantevernmidler inn på norsk marked gjennom større interesse fra tilvirkere og raskere saksbehandling (kortere tidsfrister). Dette vil være positivt for næringa. Lengre godkjenningsperiode vil gi mer forutsigbarhet. Dersom søkeren ikke velger å søke godkjenning i Norge, kan virkningen bli motsatt. Vi ser da for oss en situasjon der det kun søkes om godkjenning i land det er helt sikkert at preparatene ønskes markedsført (store produsentland). Forutsatt ny forskrift vil Norge bare kunne avvise et preparat som er godkjent i sonen hvis vi kan vise til sikrere ikke-kjemiske metoder for bekjempelse eller særskilte helse- og miljøforhold. Norge kan også godkjenne preparatet med risikoreduserende tiltak. Det vil være svært vesentlig at rådgivingstjenesten kan gi tydelige anbefalinger til brukerne om helse- og miljømessige forhold ved de ulike godkjente midlene. Vi kan komme til å miste noen midler avhengig av hvordan de blir klassifisert. I dag er det ulike tolkninger i de ulike nordiske landene. Dette gjelder blant annet flere soppmidler. Andre land legger stor vekt på avrenning/utslipp til vann, mens dette ikke er så vektlagt i Norge. Dette vil trolig få konsekvenser for midler brukt i veksthus. Konsekvenser av bortfall av nasjonal middelprøving Godkjenning av nye midler i soner vil innebære at det ikke lenger vil være krav om utprøving under norsk klima og med norsk sortsmateriale. De negative konsekvensene ved bortfall av nasjonal utprøving forsterkes av at det er usikkert om at en ved sonegodkjenning kan kreve utprøving i den aktuelle sonen, bare at det skal ha relevans. Vi har tidligere erfart skader av preparater som har vært markedsført i Norge uten forutgående prøving på grunn av de spesielle norske vekstforhold (lys) og sorter. Dette vil være en klar ulempe for norske bønder. NLR mener at det må sikres ressurser til en nasjonal utprøving slik at vi har grunnlag for å gi råd om bruk av de aktuelle plantevernmidlene/preparatene. Søker vil bli ansvarlig for å skaffe relevant dokumentasjon. På grunn av kostnadsnivå er NLR tvilende til at plantevernmiddelfirmaene vil ønske å framskaffe denne dokumentasjonen i Norge. Vi vil i så fall miste kompetanse innenlands. NLR er opptatt av at Norge opprettholder kompetanse på å framskaffe dokumentasjon og er konkurransedyktige med våre naboland. Spesielt vil vi påpeke ansvaret for å framskaffe nødvendig dokumentasjon i småkulturene, om dyrkingsmetoder (eks tidligdyrking under plast), kulturer (eks kålrot og nepe) og skadegjørere (eks gulrotsuger), som er spesielt for Norge. 2

3 Det er viktig at Norge opprettholder et høyt kunnskapsnivå om nye midler, og utvikler strategier med nye og eksisterende midler der alternative metoder ikke er mulig. Kompetanse Direktivet gir føringer om en oppjustering av kunnskapsnivået hos brukere av plantevernmidler, gjennom et større pensum i autorisasjonskursene. Dette er NLR fornøyd med. I tillegg bifaller vi endringen om at alle rådgivere og alle i forhandlerapparatet må ha autorisasjonsbevis. Konsekvensutredningen peker på at kompetansen hos Bioforsk Plantehelse må endres fra å gjennomføre middelprøving til å vurdere dokumentasjon fra tilvirker. Mattilsynet må bygge opp kompetanse innen fysikk og kjemi (men nedbygge kompetanse innen agronomi?). Krav til godkjenning av norske importører bortfaller. Det kan medføre at færre firma vil ha norske representanter, noe som vil gi svekket nasjonal kunnskap. Dette vil være en klar ulempe for våre rådgivere, som vil miste kontaktpersoner som både kjenner norske forhold og de aktuelle midlene godt. NLR vil miste oppgaver i forbindelse med middelprøvingen og dermed den førstehåndskjennskapen til midlene som en får gjennom denne prøvingen. NLR vil uttrykke misnøye med at implementeringen av EU-regelverket om plantevernmidler kan føre til en nedbygging av nasjonal kompetanse innen praktisk anvendelse av plantevernmidler samtidig som kravet til yrkesutøverne innen landbruksnæringa skjerpes. Off-label dokumentasjon De ulike høringsdokumentene referer at dokumentasjonskravet for en off-label godkjenning blir strengere, men angir ikke hva som kreves i forhold til praksis i Norge i dag. Det vil være sannsynlig at Norge fortsatt må arbeide fram dokumentasjon for off-label i småkulturene generelt og for spesielle norske skadegjørere, kulturer og dyrkingsmetoder. Kreves høyere kvalitet på gjennomføring av restanalyseforsøk, er det viktig at de utførende instanser (NLR og Bioforsk) gis økonomisk mulighet til en slik kvalitetsheving og til å gjennomføre forsøkene som trengs ifølge ny standard. Uansett blir det viktig å samarbeide om felles restanalysedokumentasjon innen sonen. Overgangsordninger Det er lite sannsynlig at myndighetene vil «ta inn igjen» midler som tidligere er avvist i Norge på grunn av helse og miljø, selv om disse midlene i dag er godkjent i andre land innen nordisk sone. Samsvar i tilgang på plantevernmidler med resten av sonen vil først bli når de «gamle» midlene har gått ut sin godkjenningstid i de andre landene i sonen pluss eventuell overgangstid det enkelte land kan fastsette. Dette er fortsatt noen år fram i tid. Det er derfor viktig at Norge får beholde utsatte plantevernmidler (der andre metoder eller midler ikke er mulig) som i dag er godkjent, inntil det er samsvar med resten av sonen. 3

4 Hvis dokumentasjonskravet for en off-label godkjenning blir strengere enn dagens praksis er det viktig at dagens godkjenninger blir mulig å bruke ut godkjennelsestiden eller inntil ny dokumentasjon er arbeidet fram nasjonalt eller i sonen. Bruk av plantevernmidler i veksthusanlegg Ved sprøyting med et plantevernmiddel i veksthus er det ingen eller ubetydelig avrenning fra veksthuset. Det er derfor ingen hensikt i å begrense bruk av sprøytemidler til enkelte typer veksthus. Ved vanning med et plantevernmiddel eller veksthemmende stoff i veksthus kan/vil det være stor forskjell på om det anvendes resirkulering eller ikke. Uten resirkulering kan det bli avrenning, hvis den anvendte væskemengden er stor. Det er derfor viktig med en presisering av hvilken bruk av plantevernmidler som eventuelt skal begrenses til enkelte typer veksthus og hvilke typer veksthus det menes. For preparater brukt i veksthus, blir det både i Norge og EU forutsatt at et veksthus er et lukket system, og det gjøres derfor en begrenset miljørisikovurdering ved godkjenning. Det høres i utgangspunktet greit ut at godkjenningskravene til veksthusmidler er mindre enn til frilandsmidler, men samtidig er det kommentert at kanskje ikke alle veksthusgartnere skal kunne bruke disse spesialmidlene for veksthus (bare de anleggene som faktisk er lukket). Et slikt skille vil det være vanskelig å få gjennomført i praksis uten utstrakt bruk av kontroller og store kostnader. Annet Frukt- og bærmiljøet i NLR påpeker at Norge så langt vi kjenner til er det eneste landet som krever egen godkjenning for dyrking i plasttunnel. NLR ber om at det blir en harmonisering av reglene på dette området. Bruk av delte doser er en velutviklet strategi for å bekjempe skadegjørere (ugras, sopp) med minst mulig totaldose. Denne strategien betinger at det er mulig å sprøyte flere ganger. Der det ikke er fare for resistensutvikling bør det ikke være begrensing i antall sprøytinger, forutsatt at totalt tillatt dose ikke overskrides og behandlingsfristen overholdes. NLR mener at godkjenningen ikke bør begrense antall behandlinger per vekstsesong, unntatt der dette er en del av en resistensstrategi. Spesielle merknader til forskriftsutkastet Kapittel I. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Definisjonen på plantevernmiddel er utvidet til å gjelde klebestoffer og andre hjelpestoffer. NLR ønsker en mulighet for forenklet saksbehandling /egen definering av preparater som ikke har toksisk/kjemisk effekt, men som enten forsterker effekten av kjemiske midler slik at 4

5 total mengde plantevernmidler reduseres (for eksempel spredemidler og sukkerstoff), eller har en dokumentert fysisk effekt på sopper eller insekter (for eksempel såpe og olje). Kapittel III. Autorisasjonsbevis 9 Utfyllende nasjonale bestemmelser om autorisasjonsbevis for plantevernmidler Forskriftsforslaget sier at autorisasjonskurs som er gjennomført og bestått i et annet EØSland + gjennomført og bestått teoridel i Norge gir grunnlag for norsk autorisasjonsbevis. NLR mener at den foreslåtte teksten legger opp til en betryggende kvalitetssikring i forhold til bruken av plantevernmidler. I praksis, spesielt i hagebruks- og veksthusbedrifter med mye utenlandsk arbeidskraft, er kravet om norsk autorisasjonsbevis en vanskelig sak. Det har vært etterspørsel etter kurs tilpasset utenlandsk arbeidskraft, men siden den norske etiketten må kunne leses av den som bruker plantevernmidlene, har det vært vanskelig å få til tilpasninger. En enhet i NLR har kommentert at det burde være en lempeligere ordning for bruk av utvalgte midler, eksempelvis glyfosat. NLR sentralt mener at det bør sees på betingelsene for autorisasjonsbevis generelt, og at de som oppfyller kravene bør ha tilgang til å bruke alle godkjente midler. Forslag til endring: Personer med autorisasjonsbevis fra andre EØS-land bør kunne utføre sprøyting i samarbeid med person som har gjennomført og bestått norsk autorisasjonskurs. Person med godkjent norsk autorisasjonsbevis skal sette opp blandingsforhold og sprøytebetingelser, men kan overlate det praktiske arbeidet til person med autorisasjonsbevis fra annet land, selv om disse har mangelfulle norskkunnskaper og ikke har bestått norsk teorikurs. Det vil være lettere for en arbeidsgiver å sende en utenlandsk arbeider på kurs i hjemlandet enn å gjennomføre kurs i Norge, dersom norskkunnskapene er mangelfulle. 10 Utfyllende nasjonale bestemmelser om vedtak om autorisasjonsbevis for plantevernmidler NLR er positive til at autorisasjonskurset blir mer omfattende forutsatt at det legges økt vekt på riktig og optimal bruk av plantevernmidler. Dette er en mangel ved dagens kursopplegg. Kapittel V. Funksjonstest av spredeutstyr 15 Utfyllende nasjonale bestemmelser om funksjonstest NLR leser forslaget som at alt av sprøyteutstyr skal funksjonstestes. Det finnes en god del ulikt sprøyteutstyr, både i veksthus og på friland, og det er viktig at bestemmelsene er tydelige i forhold til hva slags utstyr som skal testes. I tillegg er det viktig at testordning, 5

6 opplærte testere og oppgradert testeutstyr er på plass når regelverket trer i kraft (utstyr skal være testet før 26. november 2016). En bør prioritere kontroll av åkersprøyter som både arealmessig og mengdemessig er den viktigste innretningen ved bruk av plantevernmidler. Det betyr at det også må forefinnes utstyr til å funksjonsteste utstyr som brukes av entreprenører og større kornbruk (for eksempel Danfoil sprøyter, som det i dag ikke finnes utstyr for). 16 Utfyllende nasjonale bestemmelser om tidsintervall og registreringsmerke NLR er negative til å redusere kontrollintervallet fra 5 år til 3 år samtidig som langt flere type utstyr skal testes. Dette vil kreve store ressurser og medføre økte kostnader for yrkesutøverne og vi foreslår derfor at det innføres dokumentasjonskrav til en årlig egentest av sprøyta (KSL). Mattilsynet mener at de skjerpede kravene ikke vil være utslagsgivende for at noen må bytte ut eldre utstyr. Dette mener vi er feil, og at det vil være med på å øke kostnadene for næringa. Vi er likevel enige i at en fornying av sprøyteparken er viktig for å sikre kvalitet i sprøytearbeidet og for at ny teknologi innenfor presisjonssprøyting kan tas i bruk. Kapittel VII. Generelle krav ved spredning 19 Nasjonale bestemmelser om bruk av plantevernmidler Forskriftsteksten sier at plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk skal ikke brukes i hobbyhager, på stueplanter o.l. En hageeier kan ikke bestille en gartner, en nabo som er bonde eller andre med godkjent autorisasjonsbevis til å sprøyte i hagen. Bare hobbypreparater er tillatt. Dette er en svært streng regulering som bør fjernes. Hobbypreparater med miljøavgift med faktor 50 eller 150 blir så dyrt at de som har lovlig tilgang på yrkespreparater, vil bruke det også i privathagen. I dagens forskrift 18 er det skrevet at plantevernmidler skal brukes i samsvar med bruksrettledningen som oppgitt på godkjent etikett, og at all annen bruk er forbudt. En slik formulering bør også stå i ny forskrift. 21 Utfyllende nasjonale bestemmelser om forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel Forskriftsteksten sier: Spredning av giftige og meget giftige plantevernmidler samt plantevernmidler som klassifiseres som akutt toksiske i kategori 1, 2 eller 3 er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager, 6

7 En streng tolkning av denne teksten kan oppfattes som om dyrka vekster på et jorde som grenser mot offentlig vei eller privathager ikke kan sprøytes. Vi tror ikke det var meningen, og anbefaler en nærmere presisering av at det er kantvegetasjon som omtales her. NLR mener at alternativ 1 bør velges i denne paragrafen. 22 Utfyllende nasjonale bestemmelser om spredning av plantevernmidler på utmark Forskriftsforslaget foreslår å videreføre bestemmelser om meldeplikt til kommunen ved spredning på arealer under 15 dekar, og søknadsplikt på arealer som er større enn 15 dekar. NLR gjør oppmerksom på at juletre- og pyntegrøntproduksjon ikke må defineres som utmark. Det vil skape vansker for juletrenæringa dersom de må søke om tillatelse til sprøyting med motorkjøretøy (traktor) for areal over 15 daa senest 1.oktober året før. NLR mener at utmarksbeiter som gror igjen fortsatt bør kunne behandles med tillatte midler uten å søke/melde om dette. 23 Utfyllende nasjonale bestemmelser om kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler Denne endringen vil innebære et krav om varsling av personer som har spesiell interesse i eller inntil sprøytefeltet slik som birøktere skal skje i god tid i forkant (for eksempel ved sprøyting mot glansbille). Dette vil være vanskelig å gjennomføre. Ofte vil det gå kort tid fra beslutning om behandling mot en skadegjører fattes til tiltaket gjennomføres. Dagens ordlyd anses som tilstrekkelig. Ved sprøyting i veksthus plikter en å informere arbeidstakere om håndteringsfrist for behandlet areal. Dette vil øke sikkerheten i gartneriene, men kan samtidig føre til at det blir vanskelig å stelle plantene, dersom håndteringsfristen er lang. I teksten til denne paragrafen står det om spredning av plantevernmidler på arealer som er åpen for allmenn ferdsel. Slik vi oppfatter denne teksten er det ikke krav om merking av sprøyta areal i veksthus, tidligere har det bare vært en oppfordring om å gjøre dette. Det burde også vært krav til merking ved sprøyting i veksthus. Ansatte og kunder kommer og går, og bør varsles hvis et område er sprøytet. Kapittel VIII. Oppbevaring og rester av plantevernmidler 25 Utfyllende nasjonale bestemmelser om behandling og levering av rester, emballasje og ubrukte plantevernmidler (Artikkel 13 i Direktivet) Avviklingsperioden blir kortere, og skal ikke overskride et halvt år for salg og ett år for bruk, lagring og avvikling av lager. Plikt til å innlevere yrkespreparater senest 6 mnd. etter at bruksgodkjenningen for preparatet er opphevet. Dette vil bety en økt kostnad for mange yrkesutøvere, veksthusmiljøet i NLR peker spesielt på de små gartneriene. 7

8 Det er viktig at ikke en skjerping her fører til økte mengder spesialavfall. Det mest miljøvennlige er ofte at midlene brukes forskriftsmessig i de kulturene de er godkjent for. NLR går inn for å videreføre dagens regler for avvikling. Det foreslås en ettårsregel for lagring av avfall fra veksthus hvor spesialmidler er benyttet. Avfall (planterester, jordblandinger og vekstmedium) skal lagres i minst et år på tett underlag og skjermet fra nedbør, slik at det ikke gir avrenning til omgivelsene. Dette er ikke mulig å gjennomføre i praksis. I dag er det bare noen få plantevernmidler som er spesialmidler for veksthus. Tett underlag og overbygg er et krav nesten ingen gartnere oppfyller i dag, og det blir svært kostbart for veksthusprodusentene å bygge slike anlegg hvis de må bruke et spesialmiddel for veksthus. Ut fra høringsnotatet og konsekvensanalysen kan det virke som at dette bare skal gjelde kjemiske midler som ikke ville bli godkjente på friland på grunn av stor miljørisiko. Så langt vi er kjent med finnes det ikke slike midler på markedet i Norge i dag. De eneste midlene som i dag kun er godkjent i veksthus er Admiral, Pirimor og Fungaflor. I tillegg de veksthemmende stoffene Alar og Bonzi. Kapittel IX. Integrert plantevern (kap IV, art.14 i Direktivet) 26 Utfyllende nasjonale bestemmelser om integrert plantevern Forskriftsforslaget har to alternative formuleringer på paragrafen om plikt til å sette seg inn i og anvende generelle prinsipper for integrert plantevern. NLR mener at alternativ 1 bør velges. Kontrollen av dette blir uansett vanskelig, det er ikke mulig å overprøve en avgjørelse tatt om dette for uker eller måneder siden. Veksthusmiljøet i NLR kommenterer at det er helt urealistisk at gartnerne i en travel hverdag kommer til å skrive ned egen dokumentasjon, føring av plantevernjournal må være tilstrekkelig. Gartnerne gjør absolutt en slik vurdering ved valg av metode, men de dokumenterer den i liten grad skriftlig. Integrert plantevern krever mer kunnskap enn kun kjemiske plantevern. Prosjekter som har gått i flere år for å motivere til bruk av integrert plantevern viser at målrettet og gjentatt rådgiving er det viktigste tiltaket for å øke bruken. Dokumentasjonskravet må ses i sammenheng med kravet til plantevernjournal. Journalen må være enkel og logisk utformet, og den må være enkel å fylle ut. NLR mener at det må tas utgangspunkt i KSL-dokumentasjonen og legges til bokser hvor en kan krysse av hvilke integrerte prinsipper som er anvendt. Det gir samtidig en repetisjon av aktuelle prinsipper, og en unngår å skrive «norsk stil». Retningslinjene for integrert plantevern må tilpasses hver kultur og hele dyrkingssystemet. 8

9 Dette er et arbeid som må gjennomføres i tett samarbeid mellom næringa og rådgivingstjenesten. Kapittel X. Organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere 27 Nasjonale bestemmelser om organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere Forskriftsteksten sier: «Makrobiologiske preparater og preparater med andre organismer som ikke dekkes av definisjonen for mikroorganismer i forordning, og som er ment til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere, kan bare importeres, markedsføres eller brukes dersom de er godkjent av Mattilsynet.» Vi ser behovet for å strenge regler for innførsel av fremmede arter, men mener likevel at det er viktig at den nye forskriften ikke legger unødige hindringer i veien for import av nyttedyr. Vedlegg 2 til Forskrift om plantevernmidler (Generelle prinsipper for integrert plantevern, jf. 26) Teksten sier at forebygging og/eller utrydding av skadegjørere bør foregå eller støttes ved hjelp av alternative metoder, fortrinnsvis de følgende: vekstskifte anvendelse av hensiktsmessige dyrkingsmetoder (f.eks. falsk såbedsteknikk), såtidspunkt- og tetthet, underkultur, redusert jordbearbeiding, beskjæring og direkte såing) osv NLR ønsker å påpeke at vi ikke anser redusert jordarbeiding og direktesåing som et tiltak innen integrert plantevern. For korn er det snarere tvert i mot. Vi mener derfor at disse momentene må strykes. Plantevernjournaler Plantevernjournalen skal inneholde middel, tidspunkt, dose, bruksareal og kultur midlet er brukt på. I forbindelse med integrert plantevern innføres krav om dokumentasjon om de vurderinger som er gjort forut for kjemisk behandling. Disse kravene samt kravene til KSLdokumentasjon må ses i sammenheng, slik at en unngår flere nesten identiske dokumenter. Presiser ordet «Plantevernjournal» da det i dagens forskrift står «Sprøytejournal». Risiko for resistens ved bruk av plantevernmidler Det er viktig at det er tilgang på plantevernmidler med ulik virkemåte slik at resistens kan unngås og/eller forebygges (eksempel lavdosemidler i korn) 9