HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL NYE REGLER OM PLANTEVERNMIDLER. Bakgrunn

Transkript

1 Deres ref: Vår ref: 2012/67546 Dato: Org.nr: HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL NYE REGLER OM PLANTEVERNMIDLER På vegne av Landbruks- og matdepartementet sender Mattilsynet utkast til ny forskrift om plantevernmidler på høring. Forskriftsutkastet, som foreslår gjennomføring av nytt EU regelverk om plantevernmidler, gjelder godkjenning av virksomme stoffer og av preparater som benyttes til plantevern. Videre inneholder utkastet regler for markedsføring og salg av plantevernmidler, regler som gjelder bruk av plantevernmidler og regler om behandling av rester av plantevernmidler. Bakgrunn Forslaget bygger på Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler og direktiv 2009/128/EF om bærekraftig bruk av plantevernmidler. Forordningen og direktivet følger vedlagt høringsbrevet. (Disse er på dansk og engelsk da norsk oversettelse ikke foreligger per i dag.) Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Regler om markedsføring av plantevernmidler er fastsatt i forordning (EF) nr. 1107/2009. Forordninger skal i henhold til EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett som sådan. Dette innebærer mindre muligheter for nasjonale tilpasninger. Regler for bruk av plantevernmidler er gitt i direktiv 2009/128/EF som er et rammedirektiv. Direktivet åpner i stor grad for nasjonale tilpasninger ved gjennomføringen av regelverket. Bestemmelser som følger direkte av direktiv 2009/128/EF, og der direktivet gir åpning for at man nasjonalt kan gi utfyllende regler, velge løsninger eller direktivet kun gir minimumsregler, er i forslaget betegnet Utfyllende nasjonale bestemmelser om. Forslaget inneholder dessuten noen rent nasjonale bestemmelser om forhold som ikke er regulert i forordningene eller direktivet. Slike bestemmelser er betegnet Nasjonale bestemmelser om Bakgrunnen for det nye EU-regelverket om plantevernmidler var at EUs tidligere direktiv 91/414/EØF, som kun gjaldt markedsføring av plantevernmidler, ikke ga tilstrekkelig beskyttelse av verken forbrukere eller miljø. Det nye regelverket gir strengere krav, og utvider dessuten området for hva som reguleres på fellesskapsnivå. Tidligere var ikke bruken av plantevernmidler regulert på fellesskapsnivå. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Torhild T. Compaore Tlf: Besøksadresse: Moerveien 12, Ås E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Det gamle direktivet, direktiv 91/414/EØF, er tatt inn i EØS-avtalen. Norge har imidlertid hatt følgende tilpasningstekst til direktivet: "EFTA-statene vil fritt kunne begrense adgangen til sine markeder i henhold til kravene som eksisterer i deres lovgivning på dagen for ikrafttredelse av EØS-komiteens beslutning om å innlemme dette direktivet i EØS-avtalen. Nye EF-rettsregler vil bli behandlet i henhold til fremgangsmåten fastsatt i avtalens artikkel 97 til 104. Denne tilpasningsteksten er tolket som et fullstendig unntak, slik at ingen bestemmelser i direktivet har vært gjeldende i Norge. I Norge har vi i stedet for EU-regelverket hatt egne nasjonale regler om plantevernmidler. Disse er strengere og mer omfattende enn de gamle fellesskapsreglene. Dette nasjonale regelverket, som har hjemmel i matloven, omfatter tre forskrifter og en instruks: Forskrift av 26. juli 2004 nr om plantevernmidler Forskrift av 7. august 1987 nr om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. Forskrift av 4. august 1987 nr om spredning av plantevernmidler i skog Forskrift av 5. oktober 2005 nr om instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler Disse forskriftene vil oppheves ved en eventuell implementering av nytt regelverk. Mattilsynet mener at det nye EU-regelverket om plantevernmidler er en klar forbedring med hensyn til forbrukere, brukere og miljø sammenlignet med EUs gamle regelverk som Norge har unntak fra. Dette er omtalt i konsekvensanalysen som Mattilsynet utarbeidet i 2009 og som følger vedlagt høringsbrevet, jf. også høringsbrevets siste avsnitt. EUs nye regelverk har tatt inn de fleste av områdene som det norske regelverket dekket bedre da man forhandlet fram unntaket i Begrunnelsen for å ha unntak fra fellesskapsregelverket om plantevernmidler faller nå i stor grad bort. Dette er også bakgrunnen for forslaget om nye norske regler om plantevernmidler som gjennomfører det nye EU-regelverket. Det er ønskelig med en tilpasning for Norge knyttet til enkelte stoffer som er vurdert etter det gamle EU-direktivet om markedsføring av plantevernmidler. Dersom det kan være behov for ytterligere tilpasninger utover dette, ønsker vi at høringsinstansene påpeker og begrunner dette. Forordning (EF) nr. 1107/2009 trådte i kraft i EU 14. juni Fristen for å gjennomføre direktiv 2009/128/EF i EUs medlemsstater var 14. desember I forbindelse med dato for gjennomføring av forordning om markedsføring av plantevernmidler i EU, kom det fire forordninger som utdyper kravene i denne forordningen og to forordninger som innfører og endrer listen med godkjente virksomme stoffer. Forslaget innebærer derfor en implementering av seks forordninger i tillegg til hovedforordningen og direktivet som er vist til over: forordning (EU) nr. 540/2011 som inneholder liste over godkjente virksomme stoffer forordning (EU) nr. 541/2011 som endrer forordning (EU) nr. 540/2011 ved å dele listen i del A og B basert på om stoffet er vurdert/revurdert etter de nye prinsippene eller prinsippene i det gamle direktivet (91/414/EØF) forordning (EU) nr. 544/2011 om krav til data ved godkjenning av virksomme stoffer forordning (EU) nr. 545/2011 om krav til data ved godkjenning av preparater forordning (EU) nr. 546/2011 om krav til ensartede prinsipper ved vurdering og godkjenning av plantevernmidler forordning (EU) nr. 547/2011 om krav til merking av plantevernmidler Da EU i 2009 vedtok forordning (EF) nr. 1107/2009 og direktiv 2009/128/EF, vedtok de også et nytt direktiv om statistikk over plantevernmidler (1185/2009/EF) og et nytt direktiv om sprøytemiddelmaskiner (127/2009/EF). Det er henholdsvis Statistisk sentralbyrå og Arbeidstilsynet som er ansvarlig for implementering av de to sistnevnte direktivene. Det kan nevnes at på sikt er direktiv 2009/128/EF tenkt å omfatte bruk av biocider. Regelverket for biocider forvaltes av Klimaog forurensingsdirektoratet (KLIF). Side 2 av 23

3 Generelt om forskriftsutkastet Utkastet til forskrift om plantevernmidler er foreslått hjemlet i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 5, 7, 8, 9, 10, 12, 14, 15, 17, 21, 23, 27, 29 og 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 16. januar 2004 nr. 93. Forskriften vedtas av Landbruks- og matdepartementet. Utkastet inneholder omfattende strukturelle og materielle endringer sammenlignet med gjeldende regelverk om plantevernmidler. Mattilsynet foreslår derfor at forskriften gis som ny forskrift, og kun som én enkelt forskrift slik at implementering av forordninger og direktiv samles. Bakgrunnen for dette er at det skal være enkelt å finne frem i regelverket. I tillegg til hovedforskriften vil det imidlertid være behov for å vedta enkelte tilhørende instrukser og delegeringsvedtak. Forslaget gjennomfører en hovedforordning (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler) og flere tilleggsforordninger. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordningen som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØSavtalen art. 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se forskriftsforslaget 2 til 7. Henvisningsteknikken innebærer at forskriften fastsetter at den aktuelle forordningen, med EØS-tilpasninger, gjelder som forskrift. Forordningen er da bindende som norsk forskrift, med unntak av de tilpasninger som følger av EØS-avtalen. Teksten i forordningen tas ikke inn i forskriftens paragrafer. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriften. Brukere må gå til selve forordningsteksten for å finne dem. For å lette tilgjengeligheten, er forordningsteksten lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriften, vil Mattilsynet sørge for at forordningsteksten også blir å finne i tilknytning til forskriften. Forslaget gjennomfører videre ett direktiv. Direktiv 2009/128/EF er et rammedirektiv som i stor grad åpner for nasjonale tilpasninger ved å gi minimumskrav og ved å åpne for å gi utfyllende regler og valg av løsninger. Direktiver er bindende for EØS-statene, men i henhold til EØS-avtalen artikkel 7 overlates det til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen. Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser basert på de bestemmelsene i direktivet som tilsikter å skape rettigheter eller plikter for den enkelte (private eller virksomheter). Direktivets bestemmelser som kun pålegger myndighetene forpliktelser gis vanligvis ikke i forskrifts form, og er heller ikke foreslått tatt inn i utkastet. Myndighetene i Norge har likevel forpliktelse til å følge opp alle bestemmelsene i direktivet, og flere av disse vil bli foreslått gjennomført på andre måter enn gjennom forskrift (handlingsplaner, instrukser m.v.). Utkastet inneholder i tillegg til bestemmelser om gjennomføring og utfylling av EU-regelverk forslag til enkelte rent nasjonale bestemmelser. Dette gjelder områder som ikke dekkes av det nye EUregelverket, og hvor vi enten ønsker å videreføre våre någjeldende nasjonale regler, eller gjøre en endring i disse. Eksempler på det første er regler om makroorganismer og miljøavgift. Et eksempel på det andre er forslag om å endre dagens godkjenningskrav for importører, forhandlere og produsenter av plantevernmidler til et krav om registrering. Mattilsynet har tilsyns- og vedtaksmyndighet på matlovens område i henhold til matloven 23, men denne bestemmelsen gir også hjemmel til å delegere slik myndighet videre til andre offentlige eller private organer. I utkast til ny forskrift om plantevernmidler foreslås det at Mattilsynets vedtaksmyndighet m.v. på enkelte områder kan delegeres videre blant annet til kommuner. Dette gjelder for utstedelse av autorisasjonsbevis, funksjonstest av spredeutstyr, tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy samt tillatelse til spredning av plantevernmidler i utmark. Nærmere beskrivelser av dette følger under omtalen av de enkelte paragrafer nedenfor. Dette er i hovedsak videreføringer av någjeldende praksis. Selv om myndigheten til å fatte vedtak m.v. overlates til andre ved delegasjon, vil Mattilsynet fortsatt sitte med ansvaret for utøvelsen av den myndigheten som er delegert. Side 3 av 23

4 Spesielle merknader til forskriftsutkastet Kapittel I. Innledende bestemmelser Til 1 Virkeområde Forskriftens virkeområde viser til forordning (EF) 1107/2009 der plantevernmidler er definert. I artikkel 2 finner en også definisjoner på stoffer som kan inngå i et plantevernmiddel både som virksomme stoffer og som ulike hjelpestoffer (artikkel 2 punkt 3). For eksempel er klebestoffer, hvis de omsettes separat for blanding hos bruker, omfattet av alt regelverket knyttet til plantevernmidler. Dette er sikret ved at det er tatt inn at benevnelsen plantevernmidler i forskriftens kapittel III til kapittel VIII, omfatter alle tre kategoriene plantevernmidler, virksomme stoffer og hjelpestoffer. Forskriftens virkeområde er krav til godkjenning, omsetning og bruk av disse tre kategoriene, men også organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere som definert i 27 første ledd. Forordning (EF) 1107/2009 dekker kun godkjenning for mikroorganismer, og det er derfor laget egne nasjonale bestemmelser for andre organismer som da typisk vil være makroorganismer. Da disse andre organismene har andre spredemåter og antatt mindre risko for helse og miljø, er det kun enkelte av forskriftens bestemmelser som får anvendelse for dem. Til 2 Definisjoner Bestemmelsen tar inn definisjoner som er viktig for forståelse av forskriften. Enkelte er hentet fra artikkel 3 i direktiv 128/2009/EF. Ord og utrykk er også definert i artikkel 2 og 3 i forordning (EF) nr. 1107/2009. Kapittel II. Gjennomføring av forordninger Til 3-8 Gjennomføring av forordninger Bestemmelsene gjennomfører følgende forordninger i norsk rett med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg 2 kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og gjør dem gjeldende som forskrift: forordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler i norsk rett ( 3), forordning (EU) nr. 540/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 541/2011) om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1107/2009 vedrørende liste over godkjente virksomme stoffer ( 4), forordning (EU) nr. 544/2011 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1107/2009 vedrørende datakrav ved godkjenning av virksomme stoffer ( 5), forordning (EU) nr. 545/2011 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1107/2009 vedrørende datakrav for godkjenning av plantevernmidler ( 6), forordning (EU) nr. 546/2011 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1107/2009 vedrørende krav til ensartede prinsipper ved vurdering og godkjenning av plantevernmidler ( 7) og forordning (EU) nr. 547/2011 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1107/2009 vedrørende merkekrav for plantevernmidler ( 8). Se for øvrig omtale under overskriftene Bakgrunn og Forordninger. Kapittel III. Autorisasjonsbevis Til 9 Utfyllende nasjonale bestemmelser om autorisasjonsbevis for plantevernmidler Direktiv 2009/128/EF setter krav til utdannelse, hvem som skal ha utdannelse og minsteinnhold og fornyelse av utdannelsen. Direktivet gir rom for utfyllende nasjonale bestemmelser når det gjelder den praktiske ordningen rundt utdanningskravet og hvor ofte det må fornyes. Side 4 av 23

5 Forslaget innebærer derfor i store trekk en videreføring av dagens ordning med krav til autorisasjon for brukere av yrkespreparater. Bestemmelsen lister opp vilkår som skal være oppfylt for å ha rett til autorisasjonsbevis. Det kan fattes vedtak om inndragelse dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt. Autorisasjonsbevis som allerede er utstedt, vil fortsatt være gyldig frem til datoen som står på beviset. Nye bevis vil utstedes med en gyldighet på ti år. Gyldighetsperioden for autorisasjonsbevis vil bli revurdert i sammenheng med en eventuell overgang til elektronisk kurs og eksamensløsning. For yrkesbrukere med autorisasjonsbevis fra andre EØS-land har det tidligere vært nødvendig å dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper for å få norsk autorisasjon. Disse vil nå måtte dokumentere sine kunnskaper ved å gjennomføre og bestå teoretisk del av norsk autorisasjonskurs. Praktisk del av autorisasjonskurs må de ha gjennomført i Norge eller et annet EØS-land. Autorisasjonsbevisets gyldighet regnes fra dato for bestått autorisasjonskurs og ikke fra dato for utstedelse av autorisasjonsbevis. Bakgrunnen for dette er at mange gjennomfører slike kurs i forbindelse med skolegang, og at de på det tidspunktet ikke oppfyller øvrige krav for å få autorisasjonsbevis. Dette kan være både i forhold til alder og til yrkesmessig behov. Ved å regne gyldighetstid på denne måten sikrer man at det uansett ikke går for lang tid fram til nytt obligatorisk autorisasjonskurs. For fornyelse av autorisasjonsbevis kreves fornyet gjennomføring av den teoretiske delen av kurset. Oppfriskning av praktiske ferdigheter vil man kunne få på andre måter, for eksempel gjennom jevnlige funksjonstester. Det anses derfor ikke som nødvendig med fornyet gjennomføring av praktisk del av kurs ved fornyelse. Tilsvarende gjelder for innehavere av gyldig autorisasjonsbevis fra annet EØS-land som ønsker norsk autorisasjonsbevis. Forslaget innebærer at noen flere må ha autorisasjon. Dette vil berøre utsalgssteder for yrkespreparater og konsentrerte hobbypreparater, og veiledertjenesten. Pensum for autorisasjonskurset vil også bli noe utvidet slik at det tilfredsstiller kravene i direktivets vedlegg 1 om hvilke områder som skal dekkes av opplæringen. Til 10 Utfyllende nasjonale bestemmelser om vedtak om autorisasjonsbevis for plantevernmidler Bestemmelsen inneholder utfyllende nasjonale bestemmelser rundt de praktiske løsningene for utdanningskravet som er gitt i direktiv 2009/128/EF. Det foreslås at både fylkesmann og kommune skal kunne få delegert ansvar for å arrangere autorisasjonskurs for plantevernmidler, og videre at de skal kunne få delegert myndighet til å holde eksamen og utstede autorisasjonsbevis. Også dette forslaget innebærer i store trekk en videreføring av dagens ordning. Slik det er i dag har dette vært organisert noe ulikt i ulike fylker. På denne måten opprettholdes muligheten for en fleksibel arbeidsdeling mellom kommune og fylkesmann. Forslaget innebærer at det fattes et delegasjonsvedtak der myndigheten til å holde eksamen og utstede autorisasjonsbevis delegeres til fylkesmann og kommune. I utgangspunktet er det Mattilsynet som har denne myndigheten i henhold til matloven. Det foreslås videre at det fastsettes en instruks som gir nærmere føringer for utøvelsen av myndigheten. Denne instruksen skal baseres på bestemmelser i vedlegg I til direktiv 2009/128/EF. Vedtak om autorisasjonsbevis skal kunne påklages, og det foreslås at det regionale mattilsynet er klageinstans. For å tydeliggjøre at myndigheten til å fatte vedtak om inndragelse av autorisasjonsbevis ikke delegeres, har utkastet en bestemmelse om at denne myndigheten ligger hos Mattilsynet. Side 5 av 23

6 Kapittel IV. Krav til distributører, importører og produsenter Til 11 Utfyllende nasjonale bestemmelser om informasjonsplikt og kontroll ved salg Direktiv 2009/128/EF har strengere krav til informasjonsplikt enn det som gjelder i dagens norske regelverk, og forslaget innebærer derfor en skjerping av kravene. Flere ansatte hos forhandlere og andre distributører av yrkespreparater og konsentrerte hobbypreparater må ha tatt autorisasjonsbevis ettersom det alltid skal være en person tilgjengelig som har dette. Distributører som bare omsetter bruksferdige preparater, omfattes ikke av kravet om alltid å ha en slik person tilgjengelig. Direktiv 2009/128/EF gir mulighet til å unnta også distributører av konsentrerte hobbypreparater fra dette kravet, men det naturlige skillet i Norge går ved forhandlere som kun selger bruksferdige preparater, typisk supermarkeder. De som omsetter konsentrerte hobbypreparater må derfor sørge for at det er en person tilgjengelig som har autorisasjonsbevis ved salg av konsentrerte hobbypreparater. Bakgrunnen for at det kreves ansatte med autorisasjonsbevis er at rådgivningsplikten ved salg skjerpes, og kravet om autorisasjonsbevis sikrer at ansatte har nødvendig kunnskap til å informere om plantevernmidlene som omsettes. Kravet om godkjenning av importører faller bort. Importører har tidligere måtte dokumentere kompetanse ved godkjenning. I forslaget er det fortsatt krav til kompetanse, men ikke krav til godkjenning eller en spesifikk utdannelse. Ansvarshavende hos importører må ha en kompetanse som er tilstrekkelig for å kunne gi detaljert preparatspesifikk informasjon relatert til norske forhold. Det samme gjelder for å kunne gi generell informasjon om håndtering av plantevernmidler til distributør og til å fungere som kontaktperson for Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet for preparater. Typisk vil dette være utdanning som skissert i forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler. Kompetanse hos importører er også viktig for brukernes veiledningstjenester og fagorganisasjoner. Mengden useriøse aktører og også kriminell omsetning av plantevernmidler og falske kopier av plantevernmidler har økt etter at EU fikk felles regelverk på plantevernmidler. Kompetansekrav hos importør og distributør er derfor også viktig for at de skal ha kunnskap nok til kontrollere at de mottar originalvarer. Til 12 Nasjonale bestemmelser om registrering av forhandlere, importører og produsenter Det nye EU-regelverket om plantevernmidler har ikke krav til registrering eller godkjenning av forhandlere, importører og produsenter av plantevernmidler, men EU-regelverket er ikke til hinder for å kreve dette. Disse gruppene må i henhold til dagens norske regelverk som hovedregel godkjennes av Mattilsynet. Det foreslås en endring som innebærer at hovedregelen vil være at disse ikke lenger trenger godkjenning, men må registrere seg hos Mattilsynet. En overgang fra godkjenningsordning til registreringsordning er i tråd med generelle føringer for Mattilsynet og er en endring som på tilsvarende måte allerede er gjennomført for en rekke tidligere godkjenningsordninger av virksomheter på andre forvaltningsområder. Overgang til en registreringsordning gir samme oversikt over tilsynsobjektene, men vil innebære mindre arbeid for Mattilsynet. Registreringen skal gjøres i Mattilsynets elektroniske skjematjenester (MATS). De som tidligere har vært godkjent, trenger ikke registrere seg når ny forskrift trer i kraft, med mindre det foreligger endringer. Selv om godkjenningsordningene fjernes vil forskriftens krav måtte følges. Registreringsordningen vil gi Mattilsynet oversikt over virksomhetene for å kunne planlegge og gjennomføre tilsyn. Overgang fra godkjenningsordning til registreringsordning vil imidlertid innebære en viss fare for at virksomheter som ikke fyller kravene likevel registrerer seg, eller at de ikke registrerer seg i det hele tatt, og at Mattilsynet ikke fanger opp dette. Totalt sett mener vi likevel at risikoen ikke er særlig stor. Dessuten skjer import og omsetning av plantevernmidler i et så vidt oversiktlig marked her i landet at eventuelle overtredelser lett vil bli rapportert eller avdekket. Side 6 av 23

7 Krav til norsk importør faller bort. Det blir stadig mer vanlig at importører ikke har egen virksomhetsadresse i Norge, men kun er knyttet opp mot for eksempel et regnskapsbyrå eller et advokatfirma. Eventuelle vedtak i forhold til forskriftsstridige varer på det norske marked må da rettes mot første mottaker av varene. Et utenlandsk foretak som ønsker å drive virksomhet i Norge, kan kostnadsfritt registrere en avdeling av det utenlandske foretaket i Norge (NUF). Det er hjemmel for å kreve at disse importørene skaffer seg et organisasjonsnummer ved å registrere en norsk avdeling av det utenlandske foretaket/virksomheten (NUF) i Norge. Det må derfor kreves at utenlandske importører registrerer seg i henhold til forskriften. Importører av varer til Norge skal operere i henhold til norsk regelverk og er underlagt matlovens bestemmelser. Dette fordi de ved import utøver virksomhet i Norge. Og utøvelse av virksomhet skjer uavhengig av om vedkommende importør befinner seg i Norge eller ikke. Det er ikke noe unntak i regelverket for utenlandske importører og det skal derfor i utgangspunktet stilles like krav til norske og utenlandske importører. Utenlandske importører må forholde seg til matlovens regelverk for den del av virksomheten som må anses som utført i Norge. Men Mattilsynet forventer at situasjonen vil fortsette å være oversiktlig med få importører på markedet, og at kompetansekravet, samt kravene som ligger til registering, krav til retur, rapportering og lager er med på å redusere risikoen for useriøse aktører. Kompetansekravet innebærer at et NUF må ha en ansvarshavende med særskilt kunnskap om bruk av plantevernmidler under norske forhold. Registreringskravet følger ikke av det nye EU-regelverket. Forordning (EF) 1107/2009 har imidlertid krav til at forhandlere, importører, produsenter med flere skal føre registre over de plantevernmidler de omsetter, importerer, produserer osv. jf. artikkel 67 og kommentarer til 14 nedenfor. Til 13 Nasjonale bestemmelser om retur til importør Forslaget viderefører bestemmelsene som gjelder retur til importør etter utløpet av godkjenningsperioden. Importører vil også fortsatt ha krav til tilgjengelig lager. Tilsvarende krav finnes ikke i det nye EU-regelverket om plantevernmidler. Til 14 Utfyllende nasjonale bestemmelser om plikt til rapportering Som nevnt over, følger det av forordning (EF) nr. 1107/2009 artikkel 67 at forhandlere, importører, produsenter med flere skal føre registre over de plantevernmidler de omsetter, importerer, produserer osv. Disse opplysningene skal stilles til rådighet for myndighetene etter anmodning. Forslaget gir en utfyllende nasjonal bestemmelse om at importører og produsenter skal sende inn registrerte opplysninger over omsetningen til Mattilsynet. Dette vil gi Mattilsynet oversikt over årlig omsetning i Norge. Forhandlere og andre distributører trenger ikke å sende inn slike årlige oppgaver til Mattilsynet, men skal likevel føre register over omsetningen sin i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009 artikkel 67. Kapittel V. Funksjonstest av spredeutstyr Til 15 Utfyllende nasjonale bestemmelser om funksjonstest Direktiv 2009/128/EF stiller krav til at spredeutstyr for plantevernmidler inspiseres med jevne mellomrom. I dagens norske regler om plantevernmidler har vi krav til funksjonstest av spredeutstyr. Forskrift av 26. juli 2004 nr om plantevernmidler oppstiller detaljerte tekniske krav til funksjonstest av åkersprøyter og tåkesprøyter i vedlegg 1. Henvisning til harmoniserte standarder: Den såkalte nye metode er en regelteknikk som i dag er brukt til å regulere mer enn 20 produktsektorer i EU. Denne regelteknikken innebærer at direktivene som følger ny metode spesifiserer vesentlige krav til helse, miljø og sikkerhet, mens standardiseringsorganisasjoner Side 7 av 23

8 utarbeider harmoniserte standarder som gir detaljerte, tekniske spesifikasjoner. Direktivene henviser til de europeiske harmoniserte standardene. Bruken av harmoniserte standarder er frivillig, men vil ofte være den enkleste og billigste måten å dokumentere at direktivets overordnede krav er oppfylt. I direktiv 2009/128/EF fastsettes de reglene som gjelder funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler etter det som benevnes den nye metode. Det foreslås at vi følger den nye metode ved implementering av bestemmelsene som gjelder funksjonstesting av spredeutstyr slik direktiv 2009/128/EF har gjort på dette området. I forslaget til paragraf som gjelder funksjonstest, vises det til harmoniserte standarder, mens de overordnede kravene følger av et vedlegg. For å presisere at bruk av harmoniserte standarder er frivillig, foreslås en definisjon som tas inn i definisjonsparagrafen ( 2). Bestemmelsene om krav til inspeksjon av spredeutstyr som er i bruk, henger tett sammen med regelverket som gjelder for nye sprøytemiddelmaskiner. (Spredeutstyr for plantevernmidler faller inn under betegnelsen sprøytemiddelmaskiner i den grad de kan defineres som maskiner). Maskindirektivet (Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/42/EF) er gjennomført i maskinforskriften som håndheves av Arbeidstilsynet. Maskinforskriften følger også den nye metode. Som nevnt innledningsvis, ble det i 2009 også vedtatt et nytt direktiv om sprøytemiddelmaskiner (direktiv 127/2009/EF), som gjør endringer i maskindirektivet. Direktiv 127/2009/EF vil bli tatt inn som en endring til maskinforskriften. Arbeidstilsynet opplyser om at denne endringsforskriften forventes å komme på høring snarlig. Det skal bemerkes at det i utgangspunktet er nye maskiner som omfattes av maskinforskriften. Arbeidstilsynet opplyser imidlertid om at de nye bestemmelsene vil kunne komme til anvendelse også for eldre sprøytemiddelmaskiner i medhold av forskrift 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr. Reglene om funksjonstest av spredeutstyr for plantevernmidler og reglene om sprøytemiddelmaskiner i maskinforskriften henger så tett sammen at det antas å være en fordel at de fastsettes etter samme metode. Dette vil gjøre det enklere for bruker å finne ut av samtlige plikter og rettigheter som følger av de to regelsettene. Innholdet i forslaget: I dag har vi i utgangspunktet krav til funksjonstest for alle typer spredeutstyr, men i praksis er det hovedsakelig åkersprøyter og tåkesprøyter som funksjonstestes, da det er disse typer spredeutstyr det hittil har vært fastsatt konkrete krav for. Det har også vært utført funksjonstest på spredeutstyr på helikopter og tog samt jordbærbom. Forslaget innebærer mer spesifikke krav til alle typer spredeutstyr og vil derfor innebære en utvidelse i forhold til dagens praksis. Funksjonstestordningen vil på sikt bli utvidet til flere typer spredeutstyr. Dette vil medføre etablering av ordninger for funksjonstesting som vi ikke har i dag, innbefattet utdanning av testere, nytt testutstyr, etablering av ordninger som muliggjør testing av spredeutstyr som det finnes lite av og som er spredt rundt i landet, samt etablering av testordninger for stasjonært spredeutstyr som for eksempel finnes i veksthus. Det arbeides for tiden med å utvikle harmoniserte standarder for funksjonstest i EU. Disse skal gi detaljerte funksjonskrav til de ulike typer av spredeutstyr. Som nevnt over, vil disse standardene være én måte å dokumentere at de overordnete kravene er oppfylt. De mobile testhengere som brukes til test av åkersprøyter i dag, avviker på noen få punkter fra testmetodene som angis i de harmoniserte standardene. Etter Mattilsynets oppfatning vil de mobile testhengerne likevel oppfylle de overordnete kravene i direktivets vedlegg, slik at det vil være uproblematisk å fortsette med denne testmetoden ved en implementering. Det må imidlertid etableres en ordning for jevnlig kontroll av testhengerne. Kravene i direktiv 2009/128EU kan tolkes slik at det ikke vil være mulig å stille forskjellige krav til ulike årsklasser. I dagen norske forskrift er kravene til eldre spredeutstyr på noen detaljer lempeligere, og dette vil en ikke kunne fortsette med. Avvikene som er tillatt i standardene, som utarbeides for å teste at spredeutstyr tilfredsstiller direktivets krav, er på noen få områder (liketrykk Side 8 av 23

9 og dysemåling) litt strengere enn de norske kravene. Det kan særlig få utslag for det eldre spredeutstyret. Mattilsynet tror likevel ikke at det vil være utslagsgivende for at noen må bytte ut eldre spredeutstyr. Dersom det er problem med dysemålinger er det ofte tilstrekkelig å bytte dyse og dersom det er problem med liketrykket mellom ulike bomseksjoner kan det som oftest gjøres tilpasninger slik at kravene likevel tilfredsstilles, for eksempel ved å sette inn liketrykksventiler. På den annen side har Norge hatt noen krav til funksjonstest som det hadde vært ønskelig å beholde, men som bør fjernes fordi de ville gått utover kravene som stilles til nytt spredeutstyr i maskindirektivet. Dette gjelder for eksempel krav til at manometer skal ha en diameter på minst 100 mm. I Norge har det vært krav til å kontrollere om det er rentvannstank på spredeutstyret av hensyn til førerens sikkerhet. Rentvannstanken inneholder rent vant som fører kan bruke for å vaske søl for eksempel på seg selv. Kravet i dagens funksjonstestordning har vært 10 eller 15 liter avhengig av alderen på spredeutstyret. Dette vil, som følge av de nye EU-reglene, ikke lenger bli kontrollert på funksjonstest. Imidlertid stiller maskinforskriften med bakgrunn i maskindirektivet krav til at spredeutstyr skal ha en rentvannstank på 15 liter. Arbeidstilsynet vil kunne fatte vedtak dersom dette mangler. Til 16 Utfyllende nasjonale bestemmelser om tidsintervall og registreringsmerke Det foreslås som hovedregel at tidsintervallet mellom tester blir redusert fra fem til tre år i 2020, i tråd med bestemmelsene i direktiv 2009/128/EF. For spredeutstyr til tog og luftfartøy foreslås krav til funksjonstest hvert år. For spredeutstyr som det i dag ikke er etablert funksjonstestordning for i Norge, vil det komme krav om at test skal gjennomføres innen 26. november 2016, da dette er kravet i direktivet. Eksempler på dette er fastmontert spredeutstyr i veksthus, beisemaskiner og rygg- og håndholdt utstyr. Direktiv 2009/128/EF åpner imidlertid for at enkelte typer spredeutstyr kan testes med andre intervaller eller helt unntas fra funksjonstesting. Dette må baseres på en vurdering av risikoen for menneskelig helse og for miljøet. I direktivets artikkel 8 gis det føringer for hva som kan omfattes av et slikt unntak, og hvilke hensyn som skal vektlegges ved vurderingen. Eksempler på spredeutstyr som vil kunne omfattes av et slikt unntak, er enkelt håndholdt utstyr, eller utstyr som bæres på ryggen, dersom det kun brukes i et begrenset omfang. Det foreslås ingen slike unntak i norsk forskrift i denne omgang. Mattilsynet vil imidlertid foreta en slik risikovurdering før kravet til funksjonstest for alle typer spredeutstyr trer i kraft i Det vil for øvrig være nødvendig å sørge for at funksjonstestene blir fordelt i tid for å unngå en alt for stor pågang i den siste tiden før fristen går ut. Funksjonstest av spredeutstyr som skal benyttes her i landet, kan også utføres i andre EØS-land, men norske bestemmelser om tidsintervall gjelder. Kravene til funksjonstest av flere typer spredeutstyr, og fra 2020 også med kortere tidsintervall, vil medføre økte kostnader for brukerne. Gjeldende priser på funksjonstest varierer mye, men ligger hovedsakelig i området fra kroner (eks. mva). Myndighetene vil også få økte utgifter i forbindelse med etablering, drift og tilsyn med ordningene. I dag får nye åkersprøyter og tåkesprøyter påsatt registreringsmerket (klistremerke) hos fabrikk eller importør. Forskriften viderefører den praksisen. Utstyr som ikke har blitt funksjonstestet før, men som får krav til funksjonstest først i 2016, vil kunne få påsatt registreringsmerke på funksjonstesten. Når det sistnevnte utstyret omsettes nytt, bør det på tilsvarende måte som det i dag gjøres på åkersprøyter og tåkesprøyter påsettes, registreringsmerke før omsetning. Side 9 av 23

10 Kapittel VI. Særlige krav ved spredning fra luftfartøy Til 17 Utfyllende nasjonale bestemmelser om spredning av plantevernmidler fra luftfartøy Direktiv 2009/128/EF setter krav til forbud mot spredning av plantevernmidler fra luftfartøy, men åpner for at det kan gis tillatelse dersom spredning fra luftfartøy er det beste valget ut fra hensyn til helse og miljø. I Norge har vi i dag en autorisasjonsordning for helikopterspredning av plantevernmidler i skog. Denne innebærer at kommunen på visse vilkår, og etter uttalelse fra andre instanser, kan gi godkjenning til spredning fra helikopter i henhold til en sprøyteplan. Den som utfører spredning fra helikopter, må ha autorisasjon for bruk av plantevernmidler fra Mattilsynet. Spredning av plantevernmidler fra helikopter er ikke veldig utbredt i Norge. I 2010 ble det sprøytet omkring tre tusen dekar skog, og i 2011 omkring fire tusen dekar. I tråd med direktiv 2009/128/EF foreslås det at vi fastsetter et forbud mot spredning fra luftfartøy, men med mulighet til å gi tillatelse på visse vilkår. Søker får en strengere dokumentasjonsplikt enn i dag fordi det skal sannsynliggjøres at spredning fra luftfartøy er eneste hensiktsmessige alternativ, eller at det gir klart færre ulemper for menneskers helse og miljø enn spredning fra bakken. Eventuell tillatelse vil ikke lenger være begrenset til helikopter, men dersom spredning fra andre typer luftfartøy skal kunne tillates vil det inngå i vurderingen om bruk av fly vil gi samme eller mindre risiko enn ved bruk av helikopter. Mattilsynet antar at det fremdeles vil være bruk av helikopter som er mest aktuelt, fordi helikopter antakelig vil kunne gi mer presis spredning av plantevernmidler. Videre vil det neppe være aktuelt å gi tillatelse for annet enn skogsområder, fordi det sannsynligvis finnes andre mer hensiktsmessige alternativer for andre typer arealer, og vilkårene for tillatelse vil dermed ikke være oppfylt. Bestemmelsen fastsetter en 200-meters grense til bolig og fritidsbolig ved spredning fra luftfartøy, i motsetning til den generelle grensen i utmark som er 50 meter. Dette er en videreføring av dagens grense til bolig, men utvidet til også å gjelde fritidsbolig. Bakgrunnen for denne utvidelsen er at mange bruker hytter og fritidsboliger i lange perioder, og det anses som lite ønskelig at det skal kunne sprøytes direkte over disse fritidsboligene. Fra 2013 vil det komme skjerpede krav til spredeutstyret som brukes til luftspredning. Luftfartøyet skal da være utstyrt med beste tilgjengelige teknologi for å redusere avdrift. Se for øvrig bestemmelsen om ikrafttredelse. Mattilsynet vil ha ansvar for å føre tilsyn med at direktivets krav etterleves. For at Mattilsynet skal ha mulighet til å etterleve dette, stilles det krav om at virksomheten som skal utføre spredning fra luftfartøy, melder fra om dette til det lokale mattilsynet. I tillegg foreslås en videreføring av dagens bestemmelse om plikt til å melde fra til lokale politimyndigheter, da politiet kan få henvendelser fra publikum. Til 18 Utfyllende nasjonale bestemmelser om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy Det foreslås å videreføre kommunens myndighet til å fatte vedtak om tillatelse i henhold til vilkårene i 17. Bakgrunnen for dette er at kommunen, med sin lokalkunnskap, er den instans som antas å ha de beste forutsetninger for å vurdere lokale forhold opp mot forskriftens vilkår for tillatelse. I tillegg anses det som en fordel å videreføre langvarig praksis. Forslaget innebærer at myndigheten til å fatte vedtak om tillatelse kan delegeres til kommunen. I utgangspunktet er det Mattilsynet som har denne myndigheten i henhold til matloven. Det foreslås videre at det fastsettes en instruks som gir nærmere føringer for utøvelsen av myndigheten. Kommunen vil være forpliktet til å vurdere hver enkelt søknad om tillatelse for seg, og kan da ikke vedta en generell forskrift om avslag. Kommunens vedtak skal kunne påklages, og det foreslås at Mattilsynets regionkontor skal være klageinstans. Side 10 av 23

11 Forskriftsutkastet stiller krav om at de virksomheter som utfører luftspredning, har luftfartøy og utstyr som er spesielt godkjent for dette formålet. Det foreslås ikke at denne myndigheten delegeres ut av Mattilsynet. Det vil dermed være det enkelte distriktskontor i Mattilsynet som skal behandle søknad om slik godkjenning. Den foreslåtte bestemmelsen om funksjonstest av spredeutstyr vil også omfatte spredeutstyr for luftsprøyting. Tilsvarende gjelder for de vesentlige krav til funksjonstesting som følger av forskriftens vedlegg, jf. avsnittet over om funksjonstest av spredeutstyr. I EU arbeides det for tiden med utvikling av harmoniserte standarder som skal gjelde for spredeutstyr for luftsprøyting. Hos oss er det i dag Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) som utfører test av spredeutstyr for helikopter. Det foreslås at denne ordningen videreføres, noe som innebærer at UMB må autoriseres for oppgaven i henhold til den foreslåtte bestemmelsen om funksjonstest. Dokumentasjon etter utført funksjonstest vil dessuten kunne brukes i forbindelse med godkjenning av virksomheter for spredning fra luftfartøy. Fristen for å søke tillatelse foreslås flyttet fra 1. september til 1. oktober for å være mer i samsvar med praksis. Årsaken til endringen er innspill med ønske om en senere frist fra enkelte kommuner, samt det firmaet som i dag har autorisasjon for spredning fra helikopter. Dersom det skulle oppstå kritiske eller særlig vanskelige plantehelsemessige situasjoner kan det gjøres unntak fra fristen. Unntaksbestemmelsen medfører en viss innskjerping fra dagens praksis, da fristen ikke har vært strengt håndhevet. En slik strengere praksis anses å være i tråd med direktiv 2009/128/EF. Kommunens frist for å svare på søknader er i dag 1. februar. Ny frist foreslås å være 15. mars. Denne fristen vil tas inn i instruks. Kapittel VII. Generelle krav ved spredning Til 19 Nasjonale bestemmelser om bruk av plantevernmidler Spredning av plantevernmidler skal ikke skje til ulempe for naboeiendommer. Dette punktet gjelder for eksempel forurensing av spiselige vekster og lekeareal eller skader på vekster på naboeiendommen. Ved enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å varsle før bruk slik at ikke ulemper oppstår, for eksempel dersom nabo har uttrykt ønske om dette. Kantsoner og åkerholmer er viktig for kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. Konsentrert og direkte stubbebehandling er likevel hensiktsmessig i en del tilfeller, og dette anses som et ordinært skjøtselstiltak. Annen spredning i kantsoner og på åkerholmer forekommer imidlertid sjelden. Bestemmelsen i andre ledd viderefører praksisen om at det må gis tillatelse dersom spredning, utover stubbebehandling, skulle være aktuell på slike arealer. Det foreslås at myndigheten til å fatte vedtak om slik tillatelse kan delegeres til kommunen, slik praksis er også i dag. Bestemmelsen om at plantevernmidler beregnet på yrkesmessig bruk ikke skal brukes i hobbyhager videreføres. Forbudet gjelder for eksempel dersom en kornbonde eller en gartneriansatt har en hage med frukt og bær til eget bruk eller om noen ønsker å leie inn en person med autorisasjon til å behandle sin hobbyhage med plantevernmidler. Til 20 Utfyllende nasjonale bestemmelser om plikt til å redusere risiko for vannforurensning Den foreslåtte bestemmelsen om plikt til å redusere risiko for vannforurensning viderefører krav som følger av dagens norske regelverk. I tillegg foreslås noen flere krav som følger av, eller som utfyller, bestemmelser i direktiv 2009/128/EF. Det foreslås å forskriftsfeste et generelt krav til minsteavstand til overflatevann på tre meter dersom annet ikke er spesifisert på etikett. I praksis har dagens bestemmelser om vannforurensning blitt tolket som at en slik tre meters grense gjelder. Mange plantevernmidler er merket med et lengre avstandskrav. Minsteavstanden er likevel viktig fordi den setter fokus på Side 11 av 23

12 beskyttelse av vann og dessuten er med på å støtte opp om andre tiltak som gjennomføres i medhold av forskrift 15. desember 2006 nr (vannforskriften). Forslagets krav om minsteavstand til ferdig renset drikkevann i drikkevannsbasseng (høydebasseng) på 50 meter er en videreføring av dagens regler som gjelder for spredning av plantevernmidler i skog. Det foreslås imidlertid at bestemmelsen nå skal gjelde generelt. I forskriftsutkastet innføres et forbud mot å fylle vann direkte fra vassdrag ved hjelp av spredeutstyrets egen pumpe. Flere europeiske land har hatt dette forbudet fra tidligere. Begrunnelsen for kravet er at det kan være en risiko for tilbakeslag dersom det fylles vann på denne måten, selv på utstyr med tilbakeslagsventil. Det foreslås å innføre krav til spesifikke tiltak som skal iverksettes, når det vurderes som hensiktsmessig for å redusere risiko for forurensning av vann. Kravet knyttes opp mot en dokumentasjonsplikt, men dette vil være en selvstendig journalføring og skal ikke være en del av sprøytejournalen. Bestemmelsen omfatter enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster. Det er viktig å merke seg punkt d) som vil få betydning utenfor landbruksarealer, som for eksempel langs veier og jernbanelinjer og på harde overflater med stor risiko for avrenning til kloakksystemer og overflatevann. Det er få plantevernmidler som er tillatt til slik bruk i dag, men de som er tillatt brukes i en viss utstrekning både langs vei og jernbane. Dette gjøres blant annet for å ivareta trafikksikkerheten. Det kan være hensiktsmessig med en gradvis innskjerping av praksis i form av retningslinjer for bruk av plantevernmidler i slike områder. Slik kan det tas hensyn til at det vil ta noe tid å bygge opp kompetanse og tilpasse utstyr til alternativ ugressbekjempelse. Virksomheter som omfattes av bestemmelsen, må imidlertid forholde seg til gjeldende krav til minsteavstand til overflatevann. Dersom det foreligger tunge argumenter for å avvike fra krav til minsteavstand, for eksempel på og ved jernbanelinjer som ligger helt inntil vann, vil det måtte søkes om dispensasjon. Til 21 Utfyllende nasjonale bestemmelser om forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel Direktiv 2009/128/EF setter krav til at bruk av plantevernmidler reduseres til et minimum eller forbys på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, spesielt områder i nærheten av barns lekearealer og helseinstitusjoner. I forskriftsutkastet er det utformet to alternativer. Det første forslaget ligger tett opptil dagens bestemmelser. Forslaget setter et forbud mot bruk av meget giftige plantevernmidler samt plantevernmidler som klassifiseres som akutt toksiske i kategori 1, 2 eller 3. Det vil bare være yrkespreparater som har slik merking, så alle hobbypreparater vil være tillatt. Imidlertid vil også enkelte yrkespreparater som er godkjent for de aktuelle bruksområdene være tillatt. Det er flere yrkespreparater som ut fra helse- og miljøvurderinger kunne vært innenfor det som tillates for hobbypreparat, men som likevel ikke er godkjent som hobbypreparat for eksempel fordi det ikke anses som relevant bruk, eller at det ikke er søkt om hobbybruk for det aktuelle preparatet. Av den grunn mener vi det er riktig å sette forbudet på bakgrunn av toksikologisk profil fremfor å sette et forbud mot bruk av yrkespreparater. Det andre alternativet har helt like krav som det første, med unntak av det som foreslås for to typer områder; på barns lekearealer og ved helseinstitusjoner. Der foreslås å forby all bruk av plantevernmidler inkludert hobbypreparater. Mattilsynet anbefaler det første alternativet som viderefører dagens regler fordi dette, sammen med bestemmelser om merking, anses for å gi tilstrekkelig god beskyttelse. Det vil bli tatt en beslutning om hvilket av alternativene som skal fastsettes etter høringen. Til 22 Utfyllende nasjonale bestemmelser om spredning av plantevernmidler på utmark Sprøyting i utmark reguleres i dag av forskrift av 4. august 1987 nr om spredning av plantevernmidler i skog. Forskriftsutkastet viderefører i stor grad dagens regelverk. Imidlertid Side 12 av 23

13 utvides 50-meters grensen til bolig til også å gjelde fritidsboliger, for slik å gi hytteeiere et vern mot spredning av plantevernmidler helt inntil fritidsboligen. Det foreslås å videreføre bestemmelsene om meldeplikt til kommunen ved spredning på arealer i utmark som er mindre enn 15 dekar, og søknadsplikt for arealer som er 15 dekar eller større. Mattilsynet har fått tilbakemeldinger på at grensen på 15 dekar fungerer greit. Forslaget innebærer at myndigheten til å fatte vedtak om tillatelse kan delegeres til kommunen Vedtak om tillatelse skal kunne påklages, og det foreslås at det regionale mattilsynet er klageinstans. Til 23 Utfyllende nasjonale bestemmelser om kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler Forslaget innebærer i hovedtrekk en videreføring av dagens bestemmelser om kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler. Merkekrav i bokstav a) gjelder for arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Det får likevel ikke anvendelse ved spredning av plantevernmidler ved siden av en privat gårdsvei gjennom innmark eller dersom det går en sti i ytterkant av behandlet innmark med noe avstand til behandlet felt. Dersom det går en sti midt i et behandlet felt skal det merkes dersom denne er åpen for allmenn ferdsel. Bokstav b) vil først og fremst få anvendelse på utmark, men vil også gjelde innmark dersom andres beitedyr har tilgang til området eller dersom det er birøktere som blir berørt. Dagens regelverk har en bestemmelse om at plakater skal godkjennes av Mattilsynet. Det foreslås nå i stedet at plakater skal lages i henhold til mal som fastsettes av Mattilsynet. Denne malen er tenkt å skulle være lett tilgjengelig på internett. Tidsrommet for hvor lenge plakatene skal stå presiseres i forslaget, og hovedregel er at merking minimum skal stå i syv dager. I dag er sprøyting langs vei unntatt fra kravet om merking med plakater, da er det tilstrekkelig bare å merke sprøytekjøretøyet med Sprøytearbeid pågår. Det foreslås nå å fjerne unntaket slik at også sprøyting langs offentlig vei må merkes med plakater. Mattilsynets inntrykk er at det sprøytes lite langs de store veiene, og at der det sprøytes er på veier med rekkverk eller andre hindringer som gjør at det er vanskelig å komme til med kantklippere. Ellers er det noe punktsprøyting på særlig problematisk ugras. Plikten som ligger i forskriften til å vurdere andre metoder er forventet å redusere bruken, og det forventes at veimyndighet følger opp dette kravet for eksempel ved anbudsrunder. Det skal også kontrolleres at tiltaket har hatt ønsket effekt. Noe merarbeid må det likevel påregnes med å sette ut og ta ned skilting. Det er ikke spesifisert avstandskrav, men det er naturlig at skilt blir plassert slik at det er synlig på naturlige stoppunkter (rasteplasser, busslommer), ved startpunktet og der det kommer større tilførselsårer. Som i dagens regelverk, foreslås det at personer med spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet skal varsles om planlagt sprøyting. Det foreslås i tillegg å ha med et krav om at dette skal gjøres i god tid før sprøyting utføres. Bakgrunnen for å ha med en slik frist er at dagens bestemmelser ikke alltid gir tilstrekkelig beskyttelse for eksempel vil beiteberettigede som driver økologisk husdyrproduksjon i området være avhengig av å finne alternative beiter, noe som vil kreve langtidsplanlegging. Hva som er god tid, vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Mattilsynet tar sikte på å skrive en veileder hvor det gis eksempler på hva som kan vurderes som god tid i ulike tilfeller. I forslaget om plikt til å underrette personer med spesiell interesse er dagens formulering når dette er praktisk mulig fjernet. Dette er fordi underretningsplikten gir en viktig rettighet for de som berøres av spredningen. I tilfeller hvor underretning er praktisk vanskelig, f.eks. at spredningen berører et stort antall beiteberettigede, vil det være mulig å foreta underretning på andre måter enn direkte til hver enkelt av de berørte. For eksempel kan underretning skje ved informasjon til beitelag e.l. Side 13 av 23