SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM PLANTEVERNMIDLER

Transkript

1 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM PLANTEVERNMIDLER Mattilsynet har mottatt 44 uttalelser fra eksterne høringsinstanser, av disse var det 13 som ikke hadde noen merknader, og det var ingen som var generelt negative til forslaget om å implementere EU-regelverket på plantevernmiddelområdet. En sammenstilling av kommentarene er gjengitt og vurdert i teksten under. I de tilfellene der kommentarene gjelder politiske prioriteringer m.v. er høringsuttalelsen gjengitt, men ikke kommentert av Mattilsynet. Det vises for øvrig til høringsuttalelsene i sin helhet. Disse er å finne på Mattilsynets internettsider. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Arbeidsdepartementet X 2 Arbeidstilsynet X 3 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet X 4 Bioforsk X 5 Bjertnæs salat X 6 Direktoratet for naturforvaltning X 7 Fellesforbundet X 8 Fiskeri- og kystdepartementet X 9 Folkehelseinstituttet X 10 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet X 11 Fritzøe skog og Løvenskiold Fossum X 12 Fylkesmannen i Hordaland X 13 Fylkesmannen i Rogaland X 14 Fylkesmannen i Vestfold X 15 Fylkesmannen i Sør Trøndelag X 16 Fylkesmannen i Østfold X 17 Gjøvik kommune X 18 Helsedirektoratet-giftinformasjonen X 19 HOFF SA AS X 20 Jernbaneverket X 21 Justis- og beredskapsdepartementet X 22 Klima- og forurensingsdirektoratet X 23 Landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim X 24 Nord-Fron kommune X 25 Norges Birøkterlag X 26 Norges Bondelag X 27 Norsk bonde- og småbrukarlag X 28 Norges Golfforbund X 30 Norges Skogeierforbund X 31 Norges vassdrags- og energidirektorat X 32 Norsk Gartnerforbund X 33 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund X 34 Norsk Landbruksrådgivning X 35 Norsk plantevern forening X 1

2 36 Norskog X 37 Oslo kommune X 38 Reindriftsforvaltningen X 39 Ringsaker kommune X 40 Sametinget X 41 Samferdselsdepartementet X 42 Statens legemiddelverk X 43 Statens Arbeidsmiljøinstitutt X 44 Toll og avgiftsdirektoratet X Kapittel 1 Generelle kommentarer til implementering av EUs regelverk for plantevernmidler 1.1 på implementering Mange av høringsinstansene utrykker at de generelt er positive til at det norske regelverket om plantevernmidler harmoniseres med EUs regelverk, men flere av dem har kommentarer til enkeltbestemmelser. Kommentarene som er knyttet til forskriftens enkeltbestemmelser presenteres under kapittel 2. Fylkesmannen i Vestfold uttaler at et harmonisert regelverk bør gi et mer gjennomarbeidet og robust regelverk, en bedre godkjenningsordning med mindre ressursbruk og flere tilgjengelige plantevernmidler for dyrkerne. Flere plantevernmidler vil dessuten styrke grøntsektoren i konkurranse med import. Dyrkerne vil da kunne bruke de mest effektive midlene og bruke reduserte doser, noe som gir mulighet for å veksle mellom flere midler og dermed redusere resistensproblemene. HOFF SA synes det vanskelig kan forsvares å hevde at en implementering totalt sett fører til en positiv økonomisk gevinst for landbruksnæringen. De mener at enkelte nye krav kan føre til økte kostnader hos potetprodusentene, og viser til at de økonomiske kostnadene dyttes på en allerede presset bransje med stort frafall av produsenter og arealer. De håper derfor at det kan gjøres lempinger i forskriften som gjør den økonomiske innvirkningen minst mulig. Norges Birøkterlag utrykker sin bekymring for det biologiske mangfold, og oppfordrer til minst mulig bruk av sprøyting i utmark, spesielt med helikopter. Sprøyting i utmark kan føre til at trekkgrunnlaget for pollinerende insekter, inklusiv bier, ødelegges. Norges Birøkterlag ber om at det tas grunnleggende hensyn til trekkgrunnlaget for pollinerende insekter i kommende forskrifter og i forvaltningen av regelverket. Norsk Landbruksrådgiving mener forordningen (som omhandler godkjenningsprosessen) i hovedsak vil gi bedre vilkår for næringen gjennom raskere tilgang på flere alternative plantevernmidler. De er likevel bekymret for om den nye ordningen kan føre til en nedbygging av nasjonal kompetanse innen praktisk bruk av plantevernmidler i forvaltning, forskning og rådgiving, på grunn av sannsynlig bortfall av godkjenningsprøving. Videre mener de at direktivet (som omhandler bruken av plantevernmidler) gir rammer som stort sett tilsvarer dagens norske regelverk. Norsk Gartnerforbund mener at forslaget til ny forskrift om plantevernmidler i hovedsak er positivt for landbruks- og gartnerinæringen. En fortsatt restriktiv holdning til bruk av plantevernmidler mener de er godt ivaretatt i forslaget, og de anser dette som viktig av både helse- og miljøhensyn. 2

3 NORSKOG mener forslaget vil skape mer saksbehandling. Videre mener de at det er uheldig at Mattilsynet uten nærmere faglig argumentasjon bruker åpningen i regelverket til å adoptere generelle og strenge retningslinjer, og samtidig forkaste elementer som oppfattes som for liberale. De er spesielt kritiske til forbudet mot sprøyting fra luftfartøy og utvidelsen av funksjonstestordningen. De mener det er gjort en sortering der en ukritisk har valgt det strengeste av et utvalg, noe de mener er alt for lettvint metodikk, og det etterlyses derfor en bedre faglig begrunnelse for de foreslåtte løsningene. NORSKOG mener en rekke skogfaglige forhold, fra biologiske og klimatiske, til geografiske og strukturmessige, tilsier at forskjellene er vesentlige fra Norge til øvrige deler av Europa i forhold til bruk av plantevernmidler. Oslo kommune støtter forslaget til ny forskrift, og hilser velkommen strengere krav til godkjenning og bruk av plantevernmidler. Oslo kommune beskriver ellers en restriktiv praksis for bruk av plantevernmidler på eget areal. Bioforsk viser til at deler av direktivet ikke er tatt med eller henvist til i forskriften. Bioforsk mener det er behov for at forskriften spesifiserer hva myndighetene skal gjøre, selv om dette ikke er vanlig å ha med i forskrifts form. De viser til konkrete bestemmelser de ønsker skal forskriftsfestes, for eksempel at nåværende norske handlingsplan (Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ) bindes opp til og tilpasses direktivet, og at bestemmelser om utarbeidelse av indikatorer tas med. For øvrig mener de forskriftsforslaget burde fulgt inndelingen i direktivet tettere. Bioforsk mener videre at forordningens artikkel 54 bør stå i forskriften. Denne regulerer at godkjente forskningsinstitusjoner kan innføre og bruke plantevernmidler inkludert makroorganismer, også ikke-godkjente, i forsøk for utprøving av effektivitet og selektivitet, samt analyse av plantevernmiddelrester i produktene. Klif uttaler at Mattilsynet har tilpasset det eksisterende regelverket der dette er aktuelt og har utarbeidet nye paragrafer der direktivet krever dette. De etterlyser likevel en tabell med oversikt over hvor direktivets enkelte bestemmelser er tenkt gjennomført. Statens arbeidsmiljøinstitutt uttaler at utsalgsstedenes omsetningsstatistikk bør utvides når det gjelder bekjempningsmidler med høy toksisitet for mennesker. De mener denne statistikken ikke bare bør være en registrering av salgsmengde, men bør utvides til å omfatte brukerens identitet og hvilket behov vedkommende har for pesticid til yrkesbruk (areal som skal sprøytes og veksttype i henhold til bruksområde på etikett), for at dette kan innrapporteres til aktuelle myndigheter i beredskapsmessig øyemed. Videre mener de at det i forskriften spesifikt bør henvises til enkelte bestemmelser i andre forskrifter som gir arbeidstakervern mot helsefarlige kjemikalier. Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med en uttalelse som gir innspill som gjelder språk og oppsett av forskriftsutkastet. Mange av disse innspillene er tatt til følge og innarbeidet i forskriftsteksten. Norsk plantevernforening forutsetter at oppgitte satser på gebyr gjelder på enten EU nivå, sonenivå eller landnivå og mener at dette bør spesifiseres ved hver sats. Innbetalingstidspunkt bør av effektivitetshensyn enten harmoniseres med resten av sonen, eller hele beløpet bør kunne innbetales i en omgang. Videre mener de at parallellgodkjenning synes å komme gunstig ut økonomisk, og at slike godkjenninger utfra et markedsmessig synspunkt burde ha samme pris som originalproduktet. Sametinget har ønske om at forskriften og nødvendig materiell for opplæring i forbindelse med autorisasjonskurs oversettes til samisk. 3

4 Mattilsynet ser at høringsuttalelsenes vurderinger av konsekvenser av regelverket i stor grad sammenfaller med. Når det gjeld NORSKOGs kritikk mot at det er gjort en sortering der en ukritisk har valgt det strengeste av et utvalg, vil vi henvise til høringsnotatet som beskriver hvilke krav som følger av direktivet, hvordan EU-direktiver implementeres og kommentarer rundt hvordan de aktuelle bestemmelsene skal forstås. Vi har lagt vekt på å videreføre dagens praksis, men der direktivets krav er strengere eller hvor erfaring tilsier at det er behov for en innstramming har vi foreslått endringer. Som beskrevet i konsekvensvurderingen så vil en implementering kreve mer ressurser hos Mattilsynet. Mattilsynet antar at de økte kostnadene HOFF AS viser til er knyttet til funksjonstesting, og viser til kommentar under de aktuelle bestemmelsene om funksjonstesting. Når det gjelder bie-problematikken deltar Mattilsynet aktivt internasjonalt for å finne årsaker og fremtidige løsninger. Høringsnotatet gir en forklaring på hvordan EU-direktiver og forordninger gjennomføres i norsk regelverk. Mattilsynet har likevel forståelse for at informasjon om myndighetenes plikter kan virke lite tilgjengelig dersom den ikke gjentas i forskrift. For å forenkle lesingen av komplisert regelverk har Mattilsynet iverksatt et prosjekt, i samarbeid med Lovdata, om utvikling av en såkalt «regellesehjelp». Denne skal gjøre det enklere å finne frem til hvilke bestemmelser som er aktuelle for den enkelte. Mattilsynet ser ikke at det ut fra et beredskapshensyn er behov for å registrere opplysninger om pesticidbrukerens identitet og behov for plantevernmidlet ved kjøp. De plantevernmidlene som er på det norske markedet i dag har ikke egenskaper som gjør dem til et sannsynlig valg ved terrorvirksomhet. Dersom situasjonen mot formodning skulle endre seg vil Mattilsynet revurdere dette. Mattilsynet vil vise til relevante bestemmelser i andre forskrifter i retningslinjer eller veileder der dette er naturlig. Slike henvisninger tas vanligvis ikke med i selve forskriften. Forordning (EU) nr. 1107/2009 har krav om registrering for blant annet importører og forhandlere i artikkel 67. Det følger av denne bestemmelsen at det kan komme ytterligere felles regelverk om dette på et senere tidspunkt. Inntil slike fellesbestemmelser eventuelt vedtas, og av hensyn til plikter som ikke følger av forordningens bestemmelser, ser Mattilsynet det som hensiktsmessig å videreføre dagens bestemmelse om plikt til internkontroll for forhandlere, importører og produsenter. En slik bestemmelse kom ved en feil ikke med i forskriftsutkastet da det ble sendt på høring. Bestemmelsen vil tas inn som paragraf 13, og forskyver de øvrige paragrafene. Denne høringssammenstillingen tar imidlertid utgangspunkt i paragrafenes numre slik de ble sendt på høring. 1.2 på tilpasninger og overgangsløsninger Norsk plantevernforening mener at dersom ny dokumentasjon viser at et produkt ville blitt godkjent samtidig som det foreligger et agronomisk behov for det, må ikke dette blokkeres av en generell tilpasningstekst om at produktet tidligere har blitt avvist. De er videre av den oppfatning at det bør foreligge spesielt gode grunner dersom Norge skal ha særegne nasjonale regler fordi Norge representerer et svært lite marked. Mulighetene for å kunne behandles spesielt vil i praksis være små og medføre unødige kostnader, noe som igjen vil kunne medføre en redusert tilgang til produkter sammenlignet med våre naboland. 4

5 Klif støtter forslaget om å be om unntak fra å måtte ta inn igjen preparater med stoffer som Norge tidligere har vurdert og funnet uakseptable. Unntaket mener Klif bør søkes fram til de aktuelle stoffene er revurdert i EU, med utgangspunkt i kriteriene i den nye forordningen. Bioforsk støtter også dette. De viser til at mange flere virksomme stoffer er godkjent i EU enn i Norge og de ser at mange preparater/ stoffer som er trukket eller avslått i Norge står på EU sin liste over godkjente virksomme stoffer (jfr. forordning (EU) nr. 540/2011). Bioforsk mener videre at det bør være en overgangsordning til forordningens artikkel 51 som gjelder utvidelse til mindre bruksområder for eksisterende off-label godkjenninger. De mener at off-label godkjenningen bør følge preparatets godkjenningsperiode, slik det er i dag. Dersom det blir en annen godkjenningsperiode tilpasset EU-revurderingene, må offlabel bruksområdene for preparatet følge med. Bioforsk tror det vil bli strengere krav til dokumentasjon på rester for off-label bruk. De mener av den grunn at det er behov for en overgangsordning for å hindre at landbruket står uten tiltak mot viktige skadegjørere, og for at Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving kan tilpasse seg kravene til restanalyseforsøk for spesielle norske bruksområder. Bioforsk er av den oppfatning at Norge bør ha unntak fra direktivets tidsfrister fordi en eventuell implementering skjer på et senere tidspunkt her enn i medlemslandene, og mener at dette spesielt gjelder de følgende fristene: Revidert nasjonal handlingsplan Funksjonstesting av alt spredeutstyr Retningslinjer for IPV Alle brukere følger prinsipper for IPV Norsk Landbruksrådgivning og Norges Bondelag mener det er viktig med overgangsordninger som sikrer næringen tilgang til plantevernmidler. Norsk Landbruksrådgivning nevner spesielt at det er viktig at Norge får beholde utsatte plantevernmidler (der andre metoder eller midler ikke er mulig) som i dag er godkjente, inntil det er samsvar med resten av sonen. Videre mener de at det er viktig at dagens godkjente plantevernmidler bør kunne brukes ut godkjennelsestiden eller inntil ny dokumentasjon er arbeidet fram nasjonalt eller i sonen, dersom dokumentasjonskravet for en off-label godkjenning blir strengere enn etter dagens praksis. Norsk Landbruksrådgivning er dessuten bekymret for de økte kostnadene næringen vil få på grunn av mer omfattende funksjonstesting, og ønsker nasjonale tilpasninger på dette området. Disse innspillene er relevante i forbindelse med departementets videre arbeid med gjennomføring av forskriften. Gjennomgangen av høringsuttalelser og Mattilsynet egne vurderinger gjør at vi står fast ved standpunktet om at EUs regelverk bør implementeres i Norge. Det er imidlertid behov for å arbeide for gode overgangsløsninger. Dette gjelder spesielt for preparater som i dag har godkjenning i Norge, og for virksomme stoffer som ikke er vurdert etter det nye regelverket og som har egenskaper som gjør at vi ikke ønsker at de skal brukes i Norge. Kapittel 2 Kommentarer til de særskilte bestemmelsene 5

6 2.1 Kommentarer til 2 Definisjoner Bioforsk har flere kommentarer som gjelder definisjoner. De mener at «bruksferdige preparater» heller bør hete «bruksferdige hobbypreparater» fordi det finnes enkelte yrkespreparater som også selges klare til bruk. De ønsker dessuten en egen definisjon av «preparat». Videre mener Bioforsk at begrepet «overflatevann» er for grovt definert, og viser til vanndirektivets definisjon. De er usikre på om dreneringsgrøfter er omfattet av begrepet «vannforekomst», og foreslår at dette skal falle utenfor. De ønsker at definisjonen av «integrert plantevern» skal ha med en henvisning til vedlegg 2 og til direktivet, og til sist mener de at det er behov for en definisjon av begrepet «utmark». De foreslår at utmarksbeite og juletrær/pyntegrønt ikke skal omfattes av begrepet. Fylkesmannen i Rogaland foreslår en definisjon av begrepet «håndteringsfrist». Fylkesmannen i Østfold mener det kan være behov for å definere hva et sprøytefelt er. Dette er både knyttet til paragraf 25 hvor det står at skyllevann skal sprøytes ut i felt, og ikke minst paragraf 22 hvor det framkommer at sprøyting av felt mindre enn 15 dekar i utmark ikke trenger søknad. Fylkesmannen i Østfold har erfaring med at dagens tilsvarende bestemmelse omgås, og de foreslår en tydeliggjøring av at mindre sprøytefelt som ligger i umiddelbar nærhet av hverandre, skal anses som ett sammenhengende felt. Norsk Plantevern Forening mener at begrepene «importør», «forhandler», «produsent» og «salgslokale» bør defineres. De foreslår å endre «salgslokale» til «salgssted» dersom det er dette som menes. «Bruksferdige preparater» vil bli endret til «bruksferdige hobbypreparater». Vi viser til vår vurdering som gjelder begrepet «overflatevann» nedenfor under omtalen av paragraf 20. Dreneringsgrøfter er i hovedsak lukkede systemer som ikke vil omfattes av begrepet «vannforekomster», men dersom de er åpne (avsluttende samlegrøfter) vil de kunne ses på som en bekk eller kanal, og vil da omfattes. Når det gjelder kommentaren angående «integrert plantevern» skal det bemerkes at det ikke er vanlig å henvise til en bestemt paragraf eller vedlegg i definisjonsbestemmelser. Begrepet «utmark» defineres ikke i denne forskriften, men følger av lov av 28. juni 1957 om friluftslivet. Noen felter med juletrær og pyntegrønt vil falle inn under begrepet «utmark». Disse vil få melde- eller søknadsplikt til kommunen avhengig av feltets størrelse, og de må også følge merkekravene for områder som er åpne for allmenn ferdsel. Forslaget om en definisjon av begrepet «håndteringsfrist» vil bli fulgt opp i form av en beskrivelse av begrepet i den aktuelle bestemmelsen. Når det gjelder «sprøytefelt» i utmark, og risiko for omgåelse av søknadskrav, anser vi denne problemstillingen for å være av liten betydning. Den kommunale landbruksforvaltningen forventes å ha tilstrekkelig oversikt over arealer og hogstflater i kommunen. Uansett skal spredningen meldes til kommunen, og gjennom kart eller annen angivelse av behandlet område, bør det lett kunne avdekkes og påtales dersom slik uriktig feltoppdeling har skjedd. 6

7 «Sprøytefelt», slik det er brukt i paragraf 25, mener vi er tilstrekkelig selvforklarende. Mattilsynet anser det derfor ikke som nødvendig å definere dette begrepet særskilt. Det er kommet innspill på flere definisjoner som er savnet. Mattilsynet gjentar ikke definisjoner som står i matloven eller de vedlagte forordningene. «Produsent» og «preparat» er definert i forordning (EF) nr. 1107/2009. «Importør» og «forhandler» er vanlig brukte begreper, og vi vurderer det ikke som nødvendig med egne definisjoner av disse. Begrepene er også gjentatte ganger benyttet i forordningen uten at det er funnet behov for å definere dem der. Etter vår oppfatning fremgår også meningsinnholdet av «salgslokale» av den aktuelle bestemmelsen uten noen nærmere definisjon av dette ordet. 2.2 Kommentarer til 3 Forordning (EF) nr. 1107/2009 Norges Bondelag mener at et bortfall av krav om utprøving under norsk klima og med norsk sortsmateriale vil være en klar ulempe for bøndene da en ikke kan være garantert at plantevernmidlene passer under norske forhold. Norsk landbruksrådgivning viser til at man tidligere har erfart at manglende utprøving her i landet kan gi skader på grunn av spesielle norske vekstforhold (lys) og sorter. De viser ellers til at bortfall av krav om utprøving kan medføre en nedbygging av nasjonal kompetanse innen praktisk anvendelse av plantevernmidler. Norsk landbruksrådgivning påpeker videre at Norge antakelig er det eneste landet som krever egen godkjenning for dyrking i plasttunnel, og de ønsker en harmonisering av reglene på dette området. De mener at det ikke bør være begrensninger på antall behandlinger per vekstsesong, unntatt der dette er en del av en resistensstrategi. HOFF SA mener sprøytejournalen fortsatt må oppbevares hos yrkesbrukere som et KSLkrav, og at en ikke utvikler noe nytt nettbasert system for at myndighetene skal ha tilgang. Fylkesmannen i Hordaland viser til at det i økologisk frukt- og bærproduksjon i Norge er praksis for å bruke midler som ikke har vært godkjente som plantevernmidler. Dette er enkeltstoffer som ikke eksisterer i ferdige blandinger, men som gårdbruker blander etter oppskrift, og med en emulgator. Flere av enkeltmidlene er også matvarer, og blir ikke markedsført som plantevernmidler. Fylkesmannen i Hordaland foreslår at følgende midler blir ført opp på den norske listen over basissubstanser etter forordningens artikkel 23, punkt 1-6: vegetabilsk olje, mineralolje, bakepulver, gelatin, grønnsåpe, parafinolje og bivoks. Direktoratet for naturforvaltning er opptatt av hvilken betydning prinsippene som er nedfelt i Naturmangfoldloven kapittel II, vil ha i forbindelse med nasjonal godkjenning av plantevernmidler, og om Norge vil ha en reell mulighet til å avslå EU-godkjente plantevernmidler. De trekker blant annet frem at konsekvensanalysen beskrev en usikkerhet omkring hvordan føre-var prinsippet vil bli brukt i EU. Norsk Plantevern Forening antar at en kortere avviklingsperiode vil føre til at en større mengde med plantevernmidler vil måtte destrueres, noe som vil kreve større ressurser i hele omsetningen og gi økte kostnader. De mener at det hadde vært mer hensiktsmessig med et regelverk som muliggjorde en mer naturlig utfasing og som tok hensyn til at det vil kunne ta to salgssesonger å fase ut en lagerbeholdning eller varer som allerede er påført norske etiketter. 7

8 Mattilsynet viser til konsekvensvurderingens omtale av bortfall av krav om utprøving under norsk klima og med norsk sortsmateriale. Mattilsynet er enig i at dette i enkelte tilfeller vil kunne være en ulempe for brukerne. Mattilsynet ønsker en egen vurdering av plasttunnel, ettersom eksponering i plasttunnel kan skille seg fra friland og veksthus både for helse og miljø. Dessuten har det i enkelte tilfeller vært observert andre restnivåer av plantevernmidler i plasttunnel enn ellers. Det er ikke tatt noen beslutning om vi skal gå over til elektronisk journalføring. Forholdet til KSL vil bli en del av drøftingsgrunnlaget før en slik beslutning tas. Forslaget til Fylkesmannen i Hordaland om basissubstanser vil bli vurdert etter at det er tatt endelig stilling til implementering av regelverket. Det er fremdeles noe usikkerhet rundt bruken av føre-var prinsippet. Mattilsynets oppfatning er imidlertid at det er mulig å nekte nasjonal godkjenning av en mikroorganisme, dersom det antas at denne kan være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Mattilsynet ser at en kortere avviklingsperiode i enkelte tilfeller kan føre til at en større mengde plantevernmidler vil måtte destrueres. Dette er imidlertid et krav som følger av forordningen. Hvorvidt destruksjon eller lengre avviklingsperiode totalt sett er mest riktig vil avhenge av årsaken til at godkjenningen har opphørt. 2.3 Kommentarer til 7 Forordning (EU) nr. 546/2011 Norges Birøkterlag kommenterer at forordningen om krav til ensartede prinsipper ved vurdering og godkjenning av plantevernmidler har tatt inn krav om at det skal ses på langtidseffekten av preparater, og ikke bare den akutte giftigheten. De mener at dette er nytt og en stor forbedring. Mattilsynet tar kommentarene til etterretning. 2.4 Kommentarer til 9 og 10 som gjelder autorisasjonsbevis HOFF SA AS mener at krav om dokumentasjon på et yrkesmessig behov for å ha rett til autorisasjonsbevis høres «byråkratisk» ut og ikke bør gjøres mer komplisert enn at allerede eksisterende databaser, eksempelvis Brønnøysundregistret, kan benyttes. De mener at autorisasjonsbeviset fortsatt bør ha en gyldighet på 10 år. Bjertnæs Salat AS beskriver et behov for en forskrift som legger til rette for at internasjonale sesongarbeidere kan benytte autorisasjonsbevis fra hjemlandet, som følge av større og færre virksomheter samt vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft til næringen i Norge. Norsk Landbruksrådgivning ønsker at autorisasjonskurset skal ha økt vekt på riktig og optimal bruk av plantevernmidler. De kommenterer forslaget om krav til norsk autorisasjonsbevis, og kommer med et forslag om at så lenge blandingsforhold og sprøytebetingelser følges opp av personer med norsk autorisasjonsbevis, så bør selve det 8

9 praktiske arbeidet med sprøytingen kunne overlates til personer med autorisasjonskurs fra andre EØS-land, selv om de har mangelfulle norskkunnskaper. Fylkesmannen Rogaland mener at det er viktig at den som skal kjøpe eller bruke yrkespreparater må kunne lese, forstå og bruke plantevernmidlene i samsvar med etiketten. De foreslår som en alternativ løsning til krav om norsk autorisasjonsbevis at det stilles krav om at etiketter og produktdatablader blir oversatt til for eksempel engelsk, tysk og fransk. Fylkesmannen i Sør Trøndelag er av den oppfatning at økt krav til kompetanse er nødvendig for en god forvaltning av et viktig driftsmiddel med små marginer for feil bruk og derved mulig skade på dyr, mennesker og miljø. Skjerpede krav til autorisasjonsbevis hos veiledere og forhandlere er derfor etter deres oppfatning viktige tiltak for å oppnå sikker bruk og tiltenkt effekt av plantevernmidlene. De mener det er viktig at kursene forebygger feil dosering og feil ved det tekniske utstyret, da de har erfaring med at dette forekommer til en viss grad. Norges Bondelag mener et er viktig at brukere har god kunnskap om bruk av plantevernmidler og støtter forslagets bestemmelser som gjelder autorisasjonsbevis. Bioforsk støtter også forslaget, og påpeker at det ikke er i konflikt med et forslag til forbedringer av autorisasjonsordningen som ble oversendt Mattilsynet i 2011 av en arbeidsgruppe ledet av Bioforsk plantehelse. Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim mener at oppgavene knyttet til eksamen og registrering av personer med autorisasjonsbevis ikke bør kunne delegeres til kommunene, både på grunn av høyt arbeidspress der, og faren for at det ikke blir likebehandling. Flere fylkesmenn ønsker en klargjøring vedrørende delegering av myndighet til å avholde eksamen og utstede autorisasjonsbevis. I praksis er ansvar for å avholde eksamen delegert videre til kompetent hold i Norsk Landbruksrådgivning og til videregående skoler med landbruksfaglig linje. Det forutsettes at denne praksis kan videreføres. Fylkesmannen i Østfold kommenterer også at det bør være krav om å bestå beregningsoppgaven for å få autorisasjonsbevis. Mattilsynet mener det er viktig at de som utfører spredning av yrkespreparat i Norge kan forstå etiketten og kjenner til forskriftens bestemmelser om bruk av plantevernmidler. For bruk i veksthus er det også spesielt viktig at de kjenner til Arbeidstilsynets regelverk som forskriften viser til. En oversatt etikett er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig for å sikre at spredningen skjer forsvarlig og etter gjeldende regelverk. Det vil være vanskelig å kontrollere at en veiledningsplikt, som foreslått i en av høringsuttalelsene, skjer forsvarlig. Mattilsynet mener derfor at bestemmelsen slik den er utformet i utkastet er den beste løsningen for å sikre en trygg bruk av yrkespreparater. Som beskrevet i høringsnotatet mener Mattilsynet at det er riktig å fortsette med dagens fleksible løsning for kommuner og fylkeskommuner. Instrukser skal sikre at det skjer en likebehandling. Fylkesmenn og kommuner vil kunne fortsette ordningen med å la samarbeidspartnere, som videregående skoler, arrangere kurs og avholde eksamen. Imidlertid må vedtaket om vedkommende har stått eller strøket på eksamen fattes av kommune eller fylkesmann. 9

10 2.5 Kommentarer til 11 Registrering av forhandlere, importører og produsenter Bioforsk uttaler at når krav om godkjent norsk importør faller bort må Mattilsynets tilsyn med disse utføres slik at kompetansen i bransjen i det minste opprettholdes på dagens nivå. Gartnerforbundet støtter Mattilsynet i at ansvarshavende hos importør må ha en kompetanse som er tilstrekkelig for å kunne gi detaljert preparatspesifikk informasjon relatert til norske forhold. Tilsyn med krav til kompetanse vil på ordinær måte bli ivaretatt ut fra prinsippet om risikobasert tilsyn. Vi tar for øvrig kommentarene til etterretning. 2.6 Kommentarer til 12 Informasjonsplikt og kontroll ved salg Norsk Plantevern Forening støtter kravet til kompetanse ved salg av plantevernmidler, men synes at det ikke går klart nok frem hva som ligger i bestemmelsen om tilstedeværelse av person med autorisasjonsbevis. De viser blant annet til at lokaler hvor det kun utstedes faktura og ordreseddel rent forretningsmessig er å betrakte som salgstidspunkt. Fylkesmannen i Hordaland er positive til den økte rådgivningsplikten for forhandlere. Fylkesmennene i Rogaland og Østfold mener at det bør være krav til autorisasjonsbevis for flere ansatte hos de som selger yrkespreparater. Mattilsynet har vurdert det tilstrekkelig at det er minst en person med autorisasjonsbevis tilgjengelig ved salg av yrkespreparater. Etter vår vurdering fremgår det av bestemmelsen at kravet om at en person med autorisasjonsbevis skal være tilstede er knyttet opp mot selve veiledningsplikten, ikke mot tidspunkt for fakturering eller annet, selv om dette rent juridisk kan være å anse som salgstidspunktet. 2.7 Kommentarer til 13 Krav ved retur til importør Norsk Plantevern Forening mener at en returrett for utgåtte plantevernmidler er en lite hensiktsmessig løsning fordi det i dag finnes et utbygd system for levering av farlig avfall i Norge. Videre mener de at forhandlere bør ha god lagerstyring slik at mengden utgåtte plantevernmidler er så liten som mulig. Norsk bonde- og småbrukarlag foreslår at returretten skal utvides til også å gjelde yrkesbrukere (kostnadsfri retur til forhandler/grossist). 10

11 Mattilsynet mener at det er riktig å beholde løsningen med returrett til importør. Dette gir en samlet innsamling av større mengder plantevernmidler istedenfor samling av mindre mengder til ulike returpunkter. Mattilsynet er av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å utvide returordningen til å omfatte retur fra yrkesbrukere til forhandler eller grossist. Vi kan ikke se at det foreligger et særlig faktisk behov for en egen ordning for dette, da de fleste yrkesbrukere ikke vil lagre plantevernmidler i uåpnet emballasje over lengre tid. 2.8 Kommentarer til 14 Krav om rapportering Norsk Plantevern Forening er enige i at innrapportering av omsetning av plantevernmidler videreføres. De stiller spørsmål om det nye regelverket vil åpne for import til eget bruk, og hvordan dette eventuelt stiller seg i forhold til registrering, rapportering og krav om etikett. Import til eget bruk er ikke tillatt. Plantevernmidler som skal brukes i Norges skal ha gyldig norsk etikett godkjent av Mattilsynet. 2.9 Kommentarer til 15 og 16 som gjelder funksjonstest og registreringsmerke Mange av høringsinstansene er negative til kravet om funksjonstest hvert tredje år i stedet for hvert femte år, men det er også kommet positive reaksjoner på dette, begrunnet med at hyppigere funksjonstesting vil medføre at bruker er bedre oppdatert. Mange av høringsinstansene stiller også spørsmål ved om det er behov for funksjonstest av alle typer spredeutstyr, og påpeker at dette vil medføre en stor ressursbruk med usikker gevinst. Det foreslås å benytte muligheten som ligger i direktivet til å teste med andre intervaller, eller helt å unnta enkelte typer utstyr fra funksjonstest. Blant annet stiller Fylkesmannen i Østfold spørsmål ved om det er formålstjenlig å funksjonsteste mindre håndholdt utstyr. Norsk Landbruksrådgivning foreslår at det i stedet for krav om funksjonstest innføres dokumentasjonskrav til en årlig egentest av sprøyta (KSL). De opplyser videre om at det i dag ikke finnes utstyr som kan teste spredeutstyr fra Danfoil. HOFF SA opplyser om at det er vanskelig å utvikle god funksjonstestmetodikk for utstyr for beising av settepoteter, siden dysene sitter gjemt under setter eller inne i en egen liten kasse. Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning stiller spørsmål ved om det er riktig at skjerpede krav ikke vil være utslagsgivende for at noen må bytte ut eldre utstyr. Krav til funksjonstest av alt spredeutstyr og overgang fra fem til tre års frist for funksjonstest fra 2020 er krav som følger av direktivet. Det er imidlertid muligheter for unntak, men dette avhenger av at det gjøres en risikovurdering. Ettersom det har vært usikkert om regelverket 11

12 skal implementeres har ikke Mattilsynet igangsatt dette arbeidet. Det er vanskelig å forskuttere utfallet av en slik vurdering. Men på bakgrunn av risikovurderinger som er gjort i andre europeiske land, er det sannsynlig at det før fristen for iverksetting av funksjonstest av ytterligere spredeutstyr i 2016 kan bli gjort en forskriftsendring som unntar fra, eller eventuelt setter andre frister for, funksjonstest for enkelte typer utstyr. Så snart implementering av nytt regelverk er endelig avklart, vil Mattilsynet ta nærmere stilling til risikovurderinger av annet utstyr. I gjeldende forskrift er kravene til spredeutstyr differensiert. De nye kravene vil, som omtalt i høringsnotatet, føre til noe endrede krav for nytt spredeutstyr. For det eldste spredeutstyret vil kravene bli strengere på to punkter. Som omtalt i høringsnotatet vil det i de fleste tilfeller være mulig å rette på det eldste spredeutstyret, slik at det er mindre ombygging heller enn nykjøp som blir nødvendig Kommentarer til 17 og 18 som gjelder spredning av plantevernmidler fra luftfartøy HOFF SA ønsker at det fortsatt skal være en åpning for at spredning fra luftfartøy kan innvilges under spesielle forhold for å behandle jordbruksarealer. De viser til at værforholdene har blitt mer ustabile i den siste tida, og at det derfor kan være enkelte perioder hvor sprøyting mot tørråte med traktor er umulig. Behovet vil kunne oppstå raskt og med kort varighet, og de foreslår derfor at Mattilsynet delegerer myndighet til kommunen på forhånd. Fylkesmannen i Rogaland mener at kravet om beste tilgjengelige teknologi ikke er tilstrekkelig for å forhindre avdrift, og at det bør knyttes ytterligere begrensninger til en tillatelse. De påpeker at ved bruk av åkersprøyte skal all sprøyting stanses ved vindhastighet på over fem meter per sekund, og at tilsvarende bør gjelde for luftfartøy, men da med hensyn til at avdriften øker vesentlig med økende høyde over bakken. Fylkesmannen i Sør Trøndelag er positiv til forslaget om forbud med mulighet for dispensasjon i noen få tilfeller. De nevner at dispensasjon kan være aktuelt ved spredning i bratt og ulendt terreng hvor motormanuelle ryddemetoder ofte vil være uaktuelle både teknisk og økonomisk. Fylkesmannen i Vestfold mener at man med luftfartøy kan oppnå bedre presisjon i forhold til avstand fra bebyggelse og overflatevann enn ved bruk av traktormontert tåkesprøyte. Man kan etter fylkesmannens oppfatning også få til en jevnere fordeling av virksomt stoff fordelt over vegetasjonen, dessuten vil man kunne klare seg med mindre virksomt stoff per arealenhet. Fylkesmannen i Østfold mener at forbudet mot spredning av plantevernmidler fra luftfartøy bør håndheves strengt, og at mulighetene for likevel å gi tillatelse i minst mulig grad bør benyttes. De viser til at det er mange åpenbare ulemper for miljøverdier knyttet til denne typen spredning, ikke minst i forhold til presisjon og avdrift. Fylkesmannen mener at nye metoder for skjøtsel i de senere år har redusert behovet for spredning fra luftfartøy i stor grad. Det kommenteres videre at forutsetningen i bokstav a) er i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (paragraf 12). Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim mener at det heller burde være en meldeplikt enn en dispensasjonssøknad. For øvrig mener de at skogfaglige hensyn burde 12

13 kunne vektlegges i sterkere grad enn det som fremgår av forslaget. Som eksempel på dette viser de til at andre metoder enn spredning fra luftfartøy vil være tidkrevende og lite rasjonelle i områder hvor man har problemer med at rødhyll har etablert seg. Videre mener landbrukskontoret at det er viktig at søker selv har plikt til å dokumentere forholdet til miljøverdier, og viser til naturmangfoldloven, bærekraftforskriften i skog og vannressursloven. De mener at søker også må ha plikt til å dokumentere avstand til boliger og fritidsboliger. Dette for å sikre at søker setter seg inn i forholdene, og for å sikre rask saksbehandling og mindre arbeidsmengde for myndighetene. For å sikre likebehandling mener de at vedtaksmyndigheten ikke bør delegeres til kommunene. Nord-Fron kommune skriver at de ut fra et skogfaglig synspunkt er fornøyd med forslaget til nytt regelverk om spredning fra luftfartøy slik det er beskrevet i høringsnotatet. De støtter videre kravet om 200 meter til fritidsbebyggelse fordi de mener at det må påregnes noe avdrift selv om det kun skal sprøytes under rolige vindforhold. NORSKOG er negative til forbud mot spredning fra luftfartøy. De mener at forslaget om forbud mangler en objektiv og logisk begrunnelse, og at dette forsøkes kompensert med generelle betraktninger om det lave omfanget. NORSKOG viser til at spredning fra luftfartøy er svært viktig der det blir brukt, og at skogens tetthet og kvalitet har betydning både for karbonbinding og verdiskaping. Videre viser de til at næringens egne standarder sikrer at spredning fra luftfartøy skjer til riktig tid. Norges Skogeierforbund er negativ til forslaget om forbud med mulighet for dispensasjon, selv om de ikke oppfatter at denne speilvendingen av bestemmelsen er ment å skulle signalisere en mer restriktiv praksis. De mener videre at de foreslåtte kriteriene for å kunne gi tillatelse er for rigide. De er også negative til den foreslåtte minimumsgrensen på 200 meter til fritidsboliger. De har forståelse for at det er lite ønskelig med spredning direkte over fritidsboliger, men påpeker at en 200 meters grense innebærer at det ikke vil være mulig å spre plantevernmidler med luftfartøy på et areal på 130 dekar rundt en hytte. Ringsaker kommune oppfatter et forbud som rigid, og de mener at dagens bestemmelser om spredning fra luftfartøy bør videreføres som de er. De viser til at ordningen fungerer godt, at det gjøres grundige vurderinger med hensyn til natur, miljø og helse når søknader behandles og at det føres streng kontroll fra kommunens side med at gjennomføring skjer i henhold til regelverket. De mener at helikoptersprøyting allerede er siste utvei for skogeier når dette skjer, og at en ytterligere innskjerping er unødvendig. For øvrig anser de helikoptersprøyting som beste metode når alle forutsetninger er innfridd. Statens arbeidsmiljøinstitutt mener at det bør angis en absolutt grenseverdi for avdrift ved anvendelse av sprøytemidler i henhold til det anvendte preparatets toksisitet for miljø og for mennesker. På denne måte kan man unngå at en subjektiv vurdering legges til grunn for bruk av midler som kan skade vannlevende organismer eller innebære fare for forurensning av drikkevannskilder etc. De synes dette er særlig viktig ved spredning fra luftfartøy. Mattilsynets valg av ordlyd i bestemmelsen er begrunnet med at direktivet har krav om forbud mot spredning av plantevernmidler fra luftfartøy, og vilkår for når det likevel kan gis dispensasjon. Det ser ut til at enkelte høringsinstanser har tolket muligheten for dispensasjon snevrere enn det som ligger til grunn og som er beskrevet i høringsnotatet. Det er i dag ingen andre plantevernmidler og bruksområder enn glyfosat i skogbruket som er vurdert for spredning for luftfartøy. Derfor er det heller ikke aktuelt for kommunene å gi dispensasjoner for luftspredning av jordbruksarealer. 13

14 Fylkesmennene i Østfold og Vestfold kommer med til dels motstridende syn på presisjon og avdrift ved spredning fra luftfartøy. Mattilsynet har drøftet problemstillingen med professor Nils Bjugstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, som er den som utfører testing av spredeutstyr for luftfartøy i Norge. Han viser til at begge kan ha rett, men at det er avhengig av utstyr, værforhold, terreng og vegetasjon. Er det et felt som er kupert og hvor det er vanskelig å komme til med traktor, viser Bjugstad til at bruk av helikopter kan gi en mer presis sprøyting. Også der det er relativt mye høytstående vegetasjon vil traktorspredning bli mer upresis enn helikopterspredning og det blir også lettere sprøytet utenfor målet. Dersom det dreier seg om et oversiktlig felt med middels høy vegetasjon der en kommer enkelt fram med traktor og får dusjen mer over vegetasjonen, viser Bjugstad til at traktormontert utstyr kan være godt egnet. Traktor kan være noe mer smidig ettersom det er rimeligere utstyr som ikke koster så mye å la stå noen dager. Bruk av helikopter har høyere kostnader per time og en kan derfor få mindre optimal tid til å foreta sprøytingen, men i praksis venter en til forholdene er optimale. Med dagens utstyr på helikopter brukes stråledyser som gir svært liten risiko for avdrift, sier Bjugstad. Dråpene er svært store. Bjugstad viser ellers til at de har foretatt målinger på prøvebanen ved Ås kirke tidligere som helt klart viser dette. Etter Mattilsynets oppfatning sitter kommunene på verdifull lokal kompetanse som er nødvendig for å gjøre de lokale helse, miljø- og skogfaglige vurderingene. Instruksen skal sikre likebehandling, og det vil også bidra til likebehandling at Mattilsynet er klageorgan. I instruksen til kommunene, i forbindelse med delegasjon, vil det komme krav til vilkår som skal stilles ved tillatelse, for eksempel krav til maksimal vindhastighet. Videre er målet å utarbeide en veiledning slik at det er lettere for kommunene å vurdere når spredning fra luftfartøy er det mest hensiktsmessige alternativet. Mattilsynet mener at de problemstillingene som Statens arbeidsmiljøinstitutt reiser allerede er ivaretatt i forskriften. Hvert enkelt plantevernmiddel blir vurdert med hensyn til toksisitet for miljø og for mennesker. For preparater der det er vurdert at det er nødvendig med buffersone til vann fremgår dette av etiketten. Avstanden skal være fra 5 til 30 meter, alt etter preparatets egenskaper. Bruker plikter å følge denne merkingen. I tillegg må preparater vurderes og godkjennes spesielt for bruk fra luftfartøy. Dessuten stilles det krav til alt spredeutstyr med hensyn til avdrift både i maskindirektivet og gjennom funksjonstesten. For luftfartøy vil det dessuten bli strengere vilkår fra 2013, det vil da kreves at luftfartøyene skal ha beste tilgjengelige teknologi for å redusere avdrift. Mattilsynet er innforstått med at en utvidet minimumsavstand til fritidsboliger vil kunne medføre utvidede begrensninger dersom det gis dispensasjon for luftsprøyting. Imidlertid er det som påpekt i høringsnotatet ønskelig med samme grense for fritidsboliger som for helårsboliger Kommentarer til 19 Bruk av plantevernmidler Enkelte høringsinstanser har påpekt at det kan være vanskelig å tolke hva som egentlig ligger i bestemmelsens første ledd, som sier at spredning av plantevernmidler ikke skal skje til ulempe for naboeiendommer. Det påpekes videre at tolkning av denne paragrafen vil kunne være forskjellig fra område til område, noe som kan virke konkurransevridende. Klif mener at det er ønskelig med en varslingsplikt overfor naboeiendommer ved spredning av plantevernmidler, alternativt at det innføres en generell minimumsavstand for sprøyting, 14

15 slik som for utmark. De mener videre at det er ønskelig å regulere avdrift i forhold til naboeiendommer. Fylkesmannen Rogaland mener at spredning av plantevernmidler med selektiv virkning bør være tillatt i kantsoner og åkerholmer dersom det kan dokumenteres at disse områdene er oppformeringsområde for skadegjørere. Norsk gartnerforbund mener det er behov for å kartlegge nye og gode metoder for tiltak mot problemet med overvintring av skadedyr i disse områdene. Bioforsk mener at gjeldende forskrift paragraf 18 (forordningens artikkel 55) bør nevnes spesielt i en ny forskrift. Denne stiller krav om at plantevernmidler skal brukes i samsvar med bruksrettledningen som oppgitt på godkjent etikett, mens all annen bruk er forbudt. Bioforsk mener videre at dersom det oppnås overgangsordninger for preparater for mindre bruksområder (off label) bør dette fremgå av forskriften, og dessuten at det bør være mulig å søke om dispensasjon fra det som står på etiketten. Fylkesmannen i Hordaland ser positivt på at det tydeliggjøres at personer med autorisasjon ikke kan bruke plantevernmidler beregnet på yrkesmessig bruk i hobbyhage, da de mener at dette generelt er lite kjent. Fylkesmannen i Vestfold tror en slik bestemmelse kan misforstås da det kan være samme virksomme stoff i plantevernmidler til yrkesmessig bruk og hobbypreparater. Norsk Landbruksrådgivning og Norges Bondelag mener dette er en svært streng regulering som bør fjernes blant annet fordi miljøavgiften vil gjøre det svært dyrt å bruke hobbypreparater. Mattilsynet ser at det kan være vanskelig å avgrense hva som er tillatt og ikke i forhold til naboeiendommer, og har derfor målsetning om å komme tilbake til dette i veiledning og i autorisasjonskurset. Etter vår vurdering vil et generelt avstandskrav på innmark være et altfor inngripende tiltak. Imidlertid kan tiltak som reduserer avdrift forhindre at spredning av plantevernmidler skjer til ulempe for naboeiendommer, og dette må derfor vurderes av brukerne. Problemet med avdrift vil være størst ved bruk av tåkesprøyter i frukthager, men her kan avdriften reduseres, for eksempel ved å stenge av dysene på den ene siden av tåkesprøyten og sprøyte bare i en retning bort fra bebyggelse de siste radene. Høy vegetasjon i kantsonen kan også redusere avdriftsproblemet. For øvrig skal det bemerkes at EU-forordninger som implementeres i norsk rett vil være en del av forskriften, og at det som er regulert i forordningens bestemmelser ikke gjentas andre steder i forskriften. Forordningen har bestemmelser om godkjenning av plantevernmidler og om etikett. Mattilsynet har ikke anledning til å ha nasjonal forskrift i strid med forordningens bestemmelser, og kan heller ikke gi dispensasjoner i strid med disse. Bestemmelsen om forbud mot bruk av yrkespreparater i hobbyhager er en videreføring av dagens bestemmelse som følger av forskrift om plantevernmidler paragraf 18 åttende ledd. Bestemmelsen anses å være i tråd med målsetning om å redusere bruk av plantevernmidler Kommentarer til 20 Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning Bioforsk bemerker at direktivets tilsvarende bestemmelse også omfatter drikkevannskilder. Videre mener de at det er vanskelig å overholde bestemmelsen om at overflatevann ikke 15

16 skal oversprøytes direkte ved spredning fra luftfartøy, men at en mer presis beskrivelse av overflatevann vil gjøre dette lettere. Dette gjelder spesielt med tanke på små vannmiljø der det lever amfibier, som det har vært stor fokus på. Klif kommenterer at det er viktig å beskytte også grunnvannet. Flere har kommentert forslaget om å innføre en tre meters avstandsgrense fra overflatevann. Bioforsk mener at en slik grense vil gjøre det vanskelig å bekjempe invaderende arter i kanter og langs vassdrag og grøfter. De foreslår at det fastsettes kriterier for når det kan åpnes for dispensasjon. Norges Golfforbund viser til allerede eksisterende, strengere regler om krav til sprøyteavstand fra åpent vann, og foreslår avbøtende tiltak for å redusere slike krav, for eksempel bruk av «skjørt» eller spesielle dyser for å hindre eller redusere avdrift. Landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim foreslår å redusere avstandskravet til to meter i tråd med forskrift om produksjonstilskudd. De foreslår videre å gjøre unntak fra et slikt generelt avstandskrav for enkelte plantevernmidler som i dag ikke har noen begrensninger i forhold til vann på etiketten, for at alt jordbruksareal skal kunne drives mest mulig effektivt. Fylkesmannen i Sør Trøndelag mener at minimumsavstand til åpne vannforekomster bør være fem meter. Fylkesmannen i Østfold foreslår å differensiere minimumsavstanden i forhold til innmark og utmark, samt å vise til standard for levende skog. De bemerker dessuten at avstandsgrensen må gjelde ved spredning fra luftfartøy. Videre mener de at det er uklart om det er tillatt med direkte stubbebehandling i kantsonen langs vassdrag siden det i paragraf 19 åpnes for stubbebehandling, mens det i paragraf 20 sies at all spredning av plantevernmidler fra bakken er forbudt nærmere overflatevann enn tre meter. Klif kommenterer at ordlyden i tredje ledd om krav til å vurdere tiltak ved bruk av plantevernmidler «i nærheten av vannforekomster», gir stort rom for egen tolking om når en vurdering og journalføring av tiltak er nødvendig eller ikke. De ønsker en nærmere presisering slik at dette lar seg håndheve i praksis. Bioforsk etterlyser en mer utfyllende beskrivelse av hva fjerde ledd punkt c) og d) innebærer, og mener at det i henhold til punkt c) bør være krav om at det i utsatte områder foretas en risikovurdering med tanke på avrenning til overflatevann og grunnvann, og i henhold til punkt d) må tas hensyn til trafikksikkerhet. Jernbaneverket fraråder at det innføres begrensninger for bruk av plantevernmidler på permeable arealer (jernbanespor) av sikkerhetsmessige hensyn. Klif etterlyser en henvisning til vannforskriften i forskriftsutkastet, samt til lokale restriksjoner med hjemmel i forskrift om vannforsyning og drikkevann. Fylkesmannen i Sør Trøndelag viser også til vannforskriften, og mener det er behov for harmonisering med denne. De mener at dette kan gjøres ved å tilføye et forbud mot sprøyting av vegetasjonssoner/buffersoner som er etablert med bakgrunn i tiltaksplaner i ulike vannområder med hjemmel i vannforskriften. Fylkesmannen i Østfold mener at bestemmelsen er i strid med vannressursloven paragraf 11 om kantvegetasjon. Denne fastsetter ikke krav om avstand, men om økologisk funksjon. De mener videre at det bør henvises til standard for levende skog. Både grunnvann og drikkevann er dekket av definisjonen av vannforekomster. Mattilsynet har imidlertid funnet det riktig å erstatte begrepet vannmiljø i tredje ledd med vann, slik at det kommer klarere frem at anvendelsesområdet er vidt. 16

17 Nærmere beskrivelse av overflatevann kan gjøres i veileder, og dersom det er tvil om hvorvidt et område faller inn under denne definisjonen vil kommunen kunne ta stilling til dette når de vurderer om det skal gis dispensasjon. Med hensyn til spredning fra luftfartøy vil kommunen, i de tilfellene det blir gitt dispensasjon, kunne sette vilkår for eksempel om avstand til dammer og andre mindre vannmiljøer med amfibium. Grunnvann er ikke dekket av en generell tre meters grense, da dette ikke vil være praktisk gjennomførbart. Imidlertid vil andre, og også mere overordnede tiltak for å begrense bruken av plantevernmidler, være viktige for å beskytte grunnvannet. Når plantevernmidler godkjennes gjøres det en vurdering av plantevernmiddelets egenskaper i forhold til vann, og risiko for avrenning og drenering. Dersom det vurderes som nødvending påføres plantevernmidlets etikett en obligatorisk avstandsgrense. Slike grenser er i dag fra fem til tretti meter, men bestemmelsens ordlyd i forskriftsutkastet er ikke til hinder for at det på etikett kan bestemmes en kortere avstandsgrense enn tre meter. Det vil være obligatorisk å følge etikettens avstandsgrense. Forskriftens bestemmelse om en avstand på tre meter er en generell minimumsgrense som gjelder for alle plantevernmidler der etiketten ikke gir noen bestemmelse om avstand. I de tilfellene der det er ønske om bekjempelse av fremmede arter nær vannforekomster, er det mulig å søke Mattilsynet om dispensasjon fra tre meters regelen, eller eventuell annen grense som fremkommer av etikett. Hvorvidt det vil være riktig å gi dispensasjon vil blant annet være avhengig av de lokale forhold, andre mulige tiltak og egenskapene til det aktuelle plantevernmiddelet. Bestemmelsen om plikt til å redusere risiko for vannforurensning er generell, og vil også omfatte spredning av plantevernmidler fra luftfartøy med mindre det bestemmes noe annet spesielt for slik spredning. Den generelle avstandsgrensen på tre meter gjelder også for luftfartøy. Forskriftens paragraf 19 som regulerer bruk av plantevernmidler i kantsoner gjelder generelt for areal inntil behandlet felt. Dette kan for eksempel være mot skogkanten eller mellom åkrer. Paragraf 20 regulerer beskyttelse av vann spesielt, og har krav om en buffersone mot vann. Stubbebehandling er ikke tillatt i buffersoner mot vann. Når det gjelder de vurderinger som skal foretas i henhold til bestemmelsen i tredje, jf. fjerde ledd, tar Mattilsynet sikte på å beskrive dette nærmere i veiledning til forskriften. Dette er også tema som vil tas opp på autorisasjonskurset. Mattilsynet har funnet det naturlig å legge seg tett opp til direktivets ordlyd i bestemmelsens fjerde ledd punkt c) og d). Bestemmelsens ordlyd «skal vurderes iverksatt» innebærer at det er rom for å vurdere ulike hensyn opp mot hverandre, og sikkerhetsmessige hensyn, som Jernbaneverket refererer til, vil være hensyn som kan gå foran plikten til å begrense bruk av plantevernmidler dersom dette er nødvendig. Det skal også bemerkes at direktivets krav om å vurdere begrensning på slike arealer vil kunne medføre at det utvikles nye teknikker som kan eliminere eller ytterligere redusere plantevernmiddelbruken langs jernbaner. Dette kan føre til at en vurdering om plantevernmiddelbruk langs jernbanelinjer noen år frem i tid kan få et annet utfall enn i dag. De foreslåtte henvisninger til andre forskrifter og bransjestandarder har etter Mattilsynets skjønn ikke en naturlig plass i forskriften, men kan eventuelt tas inn i en veileder til forskrift. Anledningen til å fastsette lokale restriksjoner for bruk av visse plantevernmidler i nedslagsområder for drikkevann etter forskrift 4. desember om vannforsyning og drikkevann er i dag knapt benyttet. Slike restriksjoner fastsettes helt unntaksvis, og retningslinjer er 17

18 nærmere beskrevet i veilederen til drikkevannsforskriften. Grunneier vil være kjent med eventuelle restriksjoner. Mattilsynet er uenig i at tre meters grensen til vann er i strid med vannressursloven paragraf 11 (kantvegetasjon). Definisjonen av plantevernmidler er vid, og det er ikke alle plantevernmidler som har egenskaper som gjør at de kommer i konflikt med kravene i vannressursloven. Dette er også en av grunnene til at det innføres tre meters og ikke fem meters grense. Vegetasjonssoner/buffersoner som er etablert med bakgrunn i tiltaksplaner i ulike vannområder med hjemmel i vannforskriften, er frivillige tiltak. De blir likevel fulgt i praksis fordi det er knyttet tilskudd til dem. Frivilligheten, sammen med det at ulike plantevernmidler har svært ulike egenskaper, gjør at Mattilsynet mener det ikke er hensiktsmessig å trekke disse ordningene inn i denne sammenheng Kommentarer til 21 Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel I forskriftsutkastet er det tatt med to alternative bestemmelser, der det første alternativet ligger tett opp mot dagens bestemmelse, mens det andre alternativet er noe strengere utformet. Noen av høringsinstansene har kommentert hvilket alternativ de mener bør velges. I høringsnotatet skrev vi at vi anbefalte det første av disse alternativene fordi vi anså at dette ville gi tilstrekkelig beskyttelse. HOFF SA ønsker at det første alternativet gjøres gjeldende, og mener at det i dag er få eller ingen overtredelser som gjør en innstramming er nødvendig. Norsk Landbruksrådgivning ønsker også det første alternativet. For øvrig mener de at ordlyden kan misforstås og oppfattes som at dyrkede vekster som grenser mot offentlig vei eller private hager, ikke kan sprøytes. De anbefaler å presisere at det er kantvegetasjonen som omfattes. Fylkesmennene i Hordaland og i Østfold støtter det andre alternativet som også regulerer at all bruk av plantevernmidler ikke skal være lov på lekearealer til barn og ved helseinstitusjoner. Fylkesmannen i Rogaland ønsker dette alternativet, men modifisert slik at det likevel kan åpnes for sprøyting i perioder av året der arealene ikke er i bruk, eller dersom arealene ikke er i bruk i perioden som omfattes av håndteringsfristen. Også Klif støtter det andre alternativet, men mener at det kan være vanskelig å definere hva som er "barns lekeareal" i for eksempel fellesarealer for boliger, og også hva som regnes som "ved helseinstitusjoner". De bemerker imidlertid at biocidregelverket, som forvaltes av Klif, ikke har forbud mot bruk av biocider på slike områder fordi det kan være situasjoner der skadedyr ikke lar seg bekjempe på andre måter enn ved bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Mattilsynet registrerer at høringsinnspillene trekker i ulike retninger når det gjelder hvilket av de foreslåtte alternativer man ønsker. Det er for øvrig mange av høringssvarene som ikke kommenterer denne bestemmelsen. En av høringsinstansene anbefaler å presisere at forbudet gjelder kantsoner. En slik ordlyd ville imidlertid også kunne misforstås; man kan oppfatte det som tillatt med spredning dersom det ikke er noen kantsone mellom areal som skal beskyttes, og areal som behandles. Denne bestemmelsen må imidlertid tolkes som at forbudet gjelder for det 18

19 nærmeste arealet inn mot området som skal beskyttes. Ofte vil dette være kantsonen, men det kan også være dyrkede vekster der det ikke finnes noen kantsone. Dette kan for eksempel være at åkerkanten stopper der skolegården starter. En beskrivelse av omfanget av bestemmelsen kan tas inn i en veileder til forskriften. Det skal bemerkes at ordlyden i bestemmelsen er noe endret i forhold til forslagsutkastet, etter interne innspill i Mattilsynet. Endringene er gjort for at begrepene skal være mer presise og samsvare med annet regelverk, utover dette er bestemmelsens innhold det samme. Når det gjelder valget mellom alternativ 1 og alternativ 2, har Mattilsynet kommet frem til at vi anbefaler en mellomting mellom disse to, der all bruk av plantevernmidler ved helseinstitusjoner ikke behøver å forbys, men at det er fornuftig å forby all bruk av plantevernmidler på barns lekearealer. Hva som vil være å anse som barns lekearealer kan konkretiseres i en veileder Kommentarer til 22 Spredning av plantevernmidler på utmark Flere høringsinstanser har påpekt at det kan være vanskelig, spesielt ved spredning fra luftfartøy, å la noe av lauvvegetasjonen bli stående. Det er også kommet innspill som støtter dette kravet. Bioforsk kommenterer at det i juletreproduksjon kan være behov for sprøyting mot insekter, sopp og ugras, og at dette behovet ofte kan være vanskelig å vite om i forkant. De ønsker derfor at juletre- og pyntegrøntproduksjon skal være unntatt plikt til å søke i forkant, alternativt at disse feltene defineres utenfor begrepet utmark og dermed faller utenfor bestemmelsens omfang. Norsk Landbruksrådgivning mener også at slik produksjon bør falle utenfor utmarksbegrepet, og Fylkesmannen i Hordaland påpeker at det må tilrettelegges for nødvendig plantevern i juletreproduksjon. Nord-Fron kommune og Landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim ønsker at grensen for plikt til å søke om spredning av plantevernmidler i utmark heves fra 15 dekar til 30 dekar, med meldeplikt for sprøytefelt mindre enn 30 dekar. Norges Birøkterlag, Norsk Landbruksrådgivning, Fylkesmannen i Østfold og Norges Skogeierforbund er positive til videreføring av dagens søknads og meldepliktordninger med et skille på 15 dekar. Bioforsk mener at utmarksbeiter som gror igjen fortsatt bør kunne behandles med tillatte midler uten at det søkes eller meldes fra om dette. Norges Skogeierforbund mener at det ikke bør innføres en grense på 50 meter fra ytterkant av et sprededrag til fritidsbolig. De er enig i at det ikke bør sprøytes helt inntil fritidsboliger, men mener at 50 meter er for langt, og at en normal sikkerhetsavstand er tilstrekkelig. Fylkesmannen i Hordaland mener at 50 meters grensen ikke bør gjelde for juletreproduksjon. Jernbaneverket mener at det er uheldig hvis 50 meters grensen skal gjelde også for dem, og påpeker at jernbaneloven paragraf 10 har en byggegrense på 30 meter fra spormidt. Nord-Fron kommune støtter grensen på 50 meter til fritidsboliger. Jernbaneverket etterlyser en klargjøring av begrepsbruken i forslaget til paragraf 22 med hensyn til hva som omfattes av traktormontert spredeutstyr og motorisert spredeutstyr. Fylkesmannen i Hordaland bemerker at de antar at det ikke er meningen at stubbebehandling med sprøyteutstyr skal omfattes av bestemmelsen om traktormontert spredeutstyr, selv dersom sprøyteutstyret er montert ved sagblad på hogstmaskin. Landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim ønsker ikke krav om søknad eller 19

20 melding ved spredning med alle typer ryggtåkesprøyter i utmark. De mener dagens praksis fungerer godt. Fylkesmannen i Østfold ønsker en videreføring av dagens bestemmelse om at søknadene skal oversendes fylkesmannen for uttalelse. Dette for at det skal tas tilstrekkelig hensyn til regelverket som fylkesmannen forvalter, blant annet naturmangfoldlovens bestemmelser. Kravet til at noe lauvvegetasjon skal stå igjen skal ikke gjelde for spredning fra luftfartøy. Forskriftsteksten vil bli noe endret for å klargjøre dette. Imidlertid kan kommunen, dersom det vurderes som hensiktsmessig, stille dette som vilkår for tillatelse til spredning fra luftfartøy. Dette vil tas inn i instruks i forbindelse med delegasjon til kommunen. Mattilsynet mener at grensen på 15 dekar bør beholdes. Flere har gitt tilbakemeldinger på at det fungerer greit, og Mattilsynet mener at det ikke er riktig å øke denne uten at det foreligger en vurdering rundt konsekvensene. I forbindelse med delegasjon og utstedelse av instruks vil vi imidlertid vurdere om kommunen skal kunne gi tillatelse til spredning av plantevernmidler for flere år av gangen for juletre- og pyntegrøntfelt, innenfor preparatets gyldighetstid. Mattilsynet er av den oppfatning at plikten til å søke eller melde fra om spredning av plantevernmidler også bør gjelde for utmarksbeiter selv der hensikten med spredningen er å hindre gjengroing. Her gjør de samme hensyn seg gjeldende som for andre utmarksområder; folk ferdes i slike områder og det er både beitedyr og andre helse- og miljøhensyn som skal ivaretas. For øvrig foreslår vi at vi i bestemmelsen tar inn overordnede hensyn som vedtaket skal baseres på, slik at dette går tydeligere frem enn om de bare står i formålsbestemmelsen i matloven. Grensen på 50 meter er foreslått utvidet til også å gjelde mot fritidsboliger fordi vi anser at hytteeiere har behov for tilsvarende vern som boligeiere. 50 meters grensen vil også gjelde juletre- og pyntegrøntfelt, men Mattilsynet er åpne for at det kan gis dispensasjon i særskilte tilfeller der det ikke er naturlig at folk ferdes på arealet. Jernbanen er ikke omfattet av 50 metersgrensen, som gjelder for traktormontert spredeutstyr. Det samme gjelder for håndholdt og ryggbåret spredeutstyr, også disse faller utenfor bestemmelsen. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Spredning av plantevernmidler med håndholdt og ryggbåret spredeutstyr, og langs jernbane, omfattes heller ikke av bestemmelsene i andre og tredje ledd om søke- og meldeplikt for spredning i utmark. Vi ser at begrepet «motorisert spredeutstyr» ikke er klart nok, og vil derfor justere ordlyden noe. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Naturmangfoldloven inneholder prinsippbestemmelser som er tverrgående, og som forvaltningsorganer skal anvende som retningslinjer i samband med egen særlovgivning. I instruksen til kommunen vil det henvises til de aktuelle bestemmelsene i naturmangfoldloven, og det vil stilles krav om at søknaden skal oversendes fylkesmannen for uttalelse. Dette innebærer at naturmangfoldlovens bestemmelser, når det er relevant, vil inngå som en del av grunnlaget for kommunens skjønnsutøving ved vurdering av tillatelse etter forskrift om plantevernmidler Kommentarer til 23 Kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler 20