Larvik kommune. Bakgrunn for søknaden. Kontaktperson: Ingvild Aartun. E-post: Telefon:

Transkript

1 Larvik kommune Kontaktperson: Ingvild Aartun E-post: Telefon: Bakgrunn for søknaden Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2017: Larvik kommune jobber offensivt, systematisk og langsiktig for å være i forkant når det gjelder innovasjon i kommunal sammenheng. Parallelt med at vi skal finne nye og bedre løsninger for våre innbyggere er det viktig å opprettholde fokus på faglig utvikling og høy kvalitet på våre tjenester. De gode løsningene på fremtidens utfordringer bør gi gevinstrealisering uten å gå på bekostning av opplevd kvalitet, verken hos de som mottar kommunale tjenester eller hos de som hver dag yter ulike tjenester til kommunens innbyggere. Våre satsingsområder når det gjelder innovasjon har til hensikt å skape endringer som bidrar til resultater på både kort og lang sikt. Larvik kommune har gjennom flere år deltatt i flere nasjonale satsinger og prosjekter, hvis mål er å bidra til å møte utfordringene det offentlige står ovenfor i årene fremover. Herunder kan nevnes aktiv deltakelse i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som har bidratt til at kommunen har et stort fokus på testing og implementering av velferdsteknologiske løsninger i tjenestene. Kommunen deltar også i Nettverk for Innovative offentlige anskaffelser i regi av KS. Larvik leder i disse dager frem en felles innovativ anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte, hvor 29 kommuner deltar. I tillegg er Larvik kommune en sentral partner i C3, Senter for Fremtidig helse. Senterets hovedmål er å etablere nye innovative servicemodeller i helse- og omsorgssektoren, med utgangspunkt i en systemtenkning hvor brukeren involveres og gis påvirkningskraft for egen helse. C3 består av trepartssamarbeid med partnere fra næringsliv, offentlige helseinstitusjoner som kommuner og sykehus, og forskningsinstitusjoner. C3 driver innovasjonsdrevet forskning og Larvik kommune deltar inn i dette med et prosjekt, «Helsehjelpen». Larvik kommune jobber systematisk frem digitaliserte løsninger for å forenkle kontaktflaten mellom kommunens innbyggere og kommunens saksbehandlings-tjenester. Som et eksempel på dette kan nevnes Alkoholbevilling og kontroll, som i samarbeid med kommunens Geodata, har utarbeidet kartdata som viser alle steder med, salgs-, skjenke-, og serveringsbevillinger i Larvik kommune. I kartet, som er åpent for alle, kan man finne informasjon om bevillingsstatus (aktiv, passiv, inndratt og konkurs). I tillegg ligger det informasjon om hvem som er styrer og stedfortreder for hvert sted. Kartet er ment som et nyttig hjelpemiddel for blant annet bevillingskontrollører, politiet og andre kontrollmyndigheter. Det er også utviklet et eget fagsystem for alkoholbevilling, dette er bare tilgjengelig for saksbehandler. Alle bevillingsstedene i kommunen er registrert, her vises blant annet organisasjonsnummer, med direkte link til brønnøysundregisteret. Videre gir programmet en oversikt over åpningstider, rettigheter(skjenke, salg eller servering). Hvem som er daglig leder, styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen, bevillingsstedets status. I tilknytning til de involverte personene skal det finnes kontaktinformasjon, informasjon om når personene sist ble vandelsvurdert og besto kunnskapsprøven om alkoholloven. I programmet er det gjort koblinger til det aktuelle stedets

2 arkivmappe i kommunens saksbehandlings- og arkivsystem. Programmet viser også en oversikt over antallet prikker(sanksjoner) bevillingsstedet har fått de siste to årene. Colab er et godt eksempel på innovasjonsarbeid. Colab ble etablert i 2017 og er et samarbeid mellom næringslivet og Larvik kommune. Ved å samle innovasjonstilbud, utviklermiljø og arrangementer på ett sted, skal Colab fungere som "Huset for nyskaping" i Larvik. Colab retter seg mot frilansere, oppstartsselskaper og etablerte bedrifter som søker et profesjonelt miljø, ny kunnskap og styrket kompetanse. Colab bidrar til å fremme innovasjon og vekst i næringslivet i Larvik ved å organisere og drifte innovasjon og veksttilbud med et særlig fokus på nyetableringer, og knoppskyting hos eksisterende bedrifter i kommunen. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Det er viktig med politisk forankring i kommunalt innovasjonsarbeid. Larvik synliggjør både i sitt overordnede strategidokument og i flere handlings- og temaplaner fokuset vi har på innovasjon for å imøtekomme fremtidige utfordringer. Disse planene skaper et målrettet fokus på innovasjon, og bidrar samtidig til å skape en kultur som åpner for nytenking både hos ansatte, folkevalgte og våre innbyggere. I Larviks «Handlingsplan for fremtidens helse og omsorgstjenester» står det; «for å utløse innovasjon og nytenking skal Larvik kommune arbeide langs to akser, - vertikalt på tvers av forvaltningsnivåer horisontalt i mellomrommene mellom kommunale virksomhetsområder, på tvers av sektorer og mellom kommunen som forvaltning og kommunen som lokalsamfunn. Vi skal ta i bruk metoder for bruker- og medarbeiderdrevet innovasjon og ledelse av innovasjonsprosesser». I temaplanen som er vedtatt for Larvikskolen kan vi lese: «Elevene i Larvikskolen skal ha en smart, digital skolehverdag. Dette betyr konkret at en ipad skal bli et naturlig verktøy for elever, lærere og skoleledere. Ved at skoleeier legger til rette og sørger for god infrastruktur, de beste systemene og en bærekraftig og god implementering, skal dette føre til økt læring for elevene. Elevene i dagens skole lærer ikke IKT for å lære IKT. Målet er at bruk av IKT og digitale hjelpemidler og systemer i skolen skal øke det generelle læringsutbyttet». I kommunens temaplan for integrering er det fokus på bl.a. prosjektene «Digital hver dag», «Sosial innovasjon i det kommunale integreringsarbeidet» og MIKS-prosjektet. MIKS står for Muligheter, Integrering, Kultur & Språk, og er en innovativ læringsmodell/læringsprogram, utviklet og implementert i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Larvik. Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om og behov for å styrke kommunens grunnlag for å rekruttere og integrere minoritetsspråklige arbeidstakere. Gjennom et Insider Action Research-prosjekt har Larvik kommune etablert et systematisk arbeid med kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer for å sikre god kommunikasjon, samhandling og kvalitet i tjenesteutøvelsen. MIKS gjennomføres som et forberedende kurs til helsefaglig utdanning for minoritetsspråklige, og som kvalifiseringsløp for minoritetsspråklige med helsefaglig utdanning fra hjemlandet. Undervisning i arbeidsspråk, arbeidslivskunnskap og helsefaglig teori er kombinert med og integrert i veiledet praksis i helse ogomsorgstjenestene. Det et særskilt fokus på interkulturell kommunikasjon og kulturforståelse for både kursdeltakere og personal i praksisavdelingene. Gjensidig læring er sentralt perspektiv. Som del av prosjektet gjennomføres en offentlig sektor PhD for å frembringe kunnskap om hvordan ledere kan legge til rette for organisatorisk læring, gitt en interkulturell kontekst med fokus på betydning av kontekst og læringsagenda, læringsprosessene og lederes bidrag til disse. Ved siden av å ha høyt fokus på å skape en god kultur for de innovasjoner som skapes i den kommunale hverdagen, er det også viktig for Larvik å være åpne for og heie frem mer radikale

3 innovasjoner; Motiverende intervju (MI) er en kjent, effektiv og empatisk metode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. En utfordring for profesjonelle hjelpere er at de raskt kommer med velmente råd som ofte ikke blir fulgt. Målet med trening i MI er å få til konstruktive samtaler hvor personen får mulighet til «å overtale seg selv»- til å bestemme at endring skal skje, og tenke ut hvordan han best kan få det til. Det er enkelt for ansatte å tilegne seg kunnskap, men ikke alltid lett å omsette kunnskap til praksis. Derfor har Larvik utviklet et spill som skal brukes som en treningsarena på MI som tilnærming i møte med målgruppene. Målet er å styrke de ansattes kommunikative ferdigheter i møte med den enkelte. Larvik er først ute i Norge og antakeligvis i verden, med å bruke spillteknologi for å øve på motiverende intervju; Løsning 1: TJENESTESHOP Brukerstyring av tjenester Beskriv løsningen med to setninger: Tjenesteshop er en brukervennlig og lett forståelig teknologisk løsning som setter tjenestemottakeres autonomi og opplevelse av livskvalitet i fokus. Samtidig har løsningen potensial for effektivitetsgevinster og kostnadsreduksjoner i offentlige tjenester Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Ideen bak Tjenesteshop ble vekket da en ny samlokalisert bolig med hovedsakelig unge mennesker med fysisk funksjonshemming ble etablert. Flere av disse menneskene ga uttrykk for at de ønsket en mer fleksibel og brukerstyrt tjeneste enn det de hadde erfaring med fra før. Leder og fagansvarlig i avdelingen begynte å drodle rundt ulike papirversjoner av kalendere som kunne brukes for bestilling av tjenester - fra uke til uke, før ideen om å utvikle en app til formålet ble lansert. Appen ble utviklet i rekordfart tidlig høsten 2013 og vi gjennomførte et intensivt pilotprosjekt med 4 tjenestemottakere samme høst. I tillegg vet vi også at nasjonale føringer, som blant annet Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg sikter mot økt brukerstyring og å sette tjenestemottakere i førersetet i eget liv. Dette styrket grunnlaget for vårt ønske om å videreutvikle ideen og løsningen fra pilotprosjektet, slik at vi nå kan gjennomføre utprøving av løsningen i større skala og omfang, mot større og flere brukergrupper. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Innovasjonsideen handler ikke først og fremst om å utvikle teknologi, men om 1) å videreutvikle teknologi slik at den imøtekommer nye og mer sammensatte krav til brukerstyring og organisering av tjenester på en effektiv måte, samtidig som den ivaretar personsikkerhet, og 2) eksperimentere med nye prinsipper for tjenesteyting. Tjenesteinnovasjonen kan betraktes som et nytt trinn i «omsorgstrappa» et trinn midt mellom brukerstyrt personlig assistent (BPA) og tradisjonell tjenesteyting. Tjenesteshop innebærer å ta i bruk en nettbasert kalender- og bestillerfunksjon der tjenestemottakere kan bestille kommunale tjenester på tidspunkter som passer dem. Se link for eksempler på skjermbilde; «Åpningstiden» for når tjenester kan bestilles blir definert av administrator ved den enkelte avdeling som er tilknyttet Tjenesteshop, og kan dermed variere fra avdeling til avdeling. Det vil også være avdelingsvis variasjon på hvor mange tjenesteytere som er tilgjengelige for å yte tjenester innenfor definert åpningstid. Avdelingens kapasitet vil med andre ord ikke bli utfordret mer enn tidligere, fordi omfanget og mengde tjenester vil være uendret. Tjenestene som tjenestemottakere er tildelt vil derimot fordele

4 seg mer automatisk innenfor de tidspunktene som er definert for den enkelte avdeling. Tjenestemottaker får ved innlogging opp en kalender som viser tilgjengelige tidspunkter. Man kan til enhver tid bestille tjenester 14 dager frem i tid innenfor den åpningstiden som er definert. Den tiden som allerede er bestilt av andre vil vises som opptatt. Tjenestemottaker må da finne et annet, ledig tidspunkt for sin bestilling. Tjenesteshop vil således også kunne tenkes som et verktøy for å hjelpe tjenestemottakere til å organisere og planlegge hverdagen sin. Det handler også om ansvarliggjøring i forhold til å møte opp eller ta i mot tjenester til de avtalene man selv har bestilt. Kommunen opplever stadig at tjenestemottakere velger og la være å ta i mot tjenester som er satt opp som faste avtaler. Ved at tjenestemottaker selv bestemmer tidspunktet vil tjenesteyter muligens oppleve færre «bomturer» og dermed kunne få en bedre ressursutnyttelse. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Det ble høsten 2015 nedsatt en prosjektgruppe for å jobbe videre med Tjenesteshop etter endt pilot. Prosjektgruppen besto av personer fra Virksomhet Funksjonshemmede, Virksomhet Psykisk helse og avhengighet, kommunens IT-avdeling, en tjenestemottaker-representant, samt en person fra Utviklingssenter for hjemmetjenester og Sykehjem som representerer samarbeid med nabokommune. I tillegg ble det etablert tett kontakt med ressursperson som jobber med velferdsteknologi i kommunen. Prosjektets mandat ble utarbeidet av en styringsgruppe som består av kommunalsjefen i Helse og Omsorg, leder for Forskning og utvikling i enheten, samt to virksomhetsledere. I tillegg ble det etablert arbeidsgrupper i de virksomhetene som var tenkt å involveres i prosjektet. Det ble tidlig avholdt en Kick-off hvor både prosjektgruppe og arbeidsgrupper arbeidet med å legge en fremdriftsplan for videre arbeid. Til denne kick-off en ble det også invitert personer fra andre enheter i kommunen i et forsøk på å adoptere bort ideen om å overføre ansvar for booking av avtaler til innbyggere / tjenestemottakere. Vi hadde deltakelse fra boligkontor, dagtilbudet til funksjonshemmede, kommunens tjenestekontor (tildelingskontor) osv. Det er gjennomført opplæringsprosesser av både superbrukere ute i avdelingene, personal som skal håndtere dette i det daglige, samt tjenestemottakere. I forhold til prosessen med anskaffelse av teknologi ble det jobbet nært med kommunens innkjøpsleder, samt en av kommunens advokater som har anskaffelser som særområde. Vi ble i samarbeid enige om å benytte anbud med forhandlinger i anskaffelsesprosessen. Dette var en tidkrevende prosess, men resultatet ble bra. Prosjektet har søkt om, og er blitt tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Vestfold i 3 omganger. Midler vi har mottatt herfra har vært avgjørende for gjennomføring av prosjektet. Våren 2017 ble prosjektet bevilget forskningsmidler via HELSEVEL-programmet i Norges Forskningsråd. Vi jobber på bakgrunn av dette, sammen med Telemarkforskning, Høgskolen i Sørøst-Norge og Sintef i forhold til å se på opplevd kvalitet av tjenestene ved innføring av Tjenesteshop, samt eventuell gevinstrealisering ved innføringen. Høsten 2017 ble det etablert en ny prosjektgruppe, med et nytt mandat hvor fokus er på implementering og utprøving av løsningen i større og bredere grad. Prosjektgruppa skal jobbe for å etablere løsningen for flere tjenestemottakere i flere virksomheter i Helse og Omsorg, samt spre løsningen ut til flere kommuner. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Teknologien er i drift, og utprøving av løsningen har vært i gang fra tidlig januar 2017, både opp mot fysisk og psykisk funksjonshemmede, samt personer som har utfordringer med sin psykiske helse.

5 Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Vi kan på bakgrunn av de tilbakemeldinger vi har fått fra tjenestemottakere si at de opplever en økt fleksibilitet i forhold til at de selv velger tidspunkt for når de skal motta sine kommunale tjenester. De opplever således en frihet til å gjøre andre ting når muligheter byr seg, eksempelvis sosiale aktiviteter med venner eller familie. Man kan dermed si at løsningen har skapt verdi i form av økt brukermedvirkning, styring av egen hverdag og dermed opplevelse av økt livskvalitet. Vi ser også at løsningen kan ha administrative gevinster, i form av redusert tidsbruk på å organisere tjenestene, da oppgavelister genereres automatisk når tjenestemottakere bestiller tidspunktene. Verdiskaping og gevinstrealisering vil være konkrete ting som forskningspartnerne våre har fokus på i deres forskningsarbeid, og vil således dokumenteres i deres rapporter. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Den teknologiske løsningen har ingen begrensning i forhold til omfang. Prosjektet har startet i liten skala, men vil kontinuerlig søke å utvide omfanget opp mot flere brukergrupper. Innenfor helse og omsorg i kommunen er det interesse for å kople på privat avlastningstiltak for barn, samt korttidsavlastning/korttidsopphold på sykehjem for eldre, samt rengjøringsoppdrag i hjemmetjenestene, allerede våren/sommeren I tillegg sees det på muligheten for å involvere andre sektorer enn helse og omsorg. Vi anser et betydelig potensial i å tilrettelegge for økt brukerstyring innenfor oppvekst-sektoren, hvor det innkalles til foreldresamtaler og konferansetimer i skoler og barnehager flere ganger pr år. Organiseringen av disse samtalene kunne med enkelhet legges inn i Tjenesteshop-løsningen. Andre sektorer med direkte innbygger-kontakt tenkes også å kunne ha nytte av en bestillingsfunksjon hvor det overlates til innbyggeren å bestille et passende tidspunkt for en avtale, innenfor den tidsrammen som er definert, av for eksempel saksbehandler på Plan og Byggesak, Feiervesen eller Landbrukskontor. Tjenesteshop er en løsning som tiltrekker seg oppmerksomhet fra mange andre kommuner hvorav endel har besøkt oss og fått løsningen presentert. Vi får ukentlig henvendelser fra kommuner som ønsker å få vite mer om Tjenesteshop. Løsningen har også blitt presentert på mange ulike større arenaer hvor fokus har vært på innovasjon i offentlig sektor. Vi kan blant annet nevne; Fremlegg/Presentasjon; KS Agenda (Desember 2014) Inspirasjonsdag for medarbeidere og ledere i Larvik kommune (April 2016) Velferdsteknologidag i Sandefjord (Juni 2016) Trondheim kommune (Desember 2016) Velferdsteknologiens ABC Skien (September 2017) KS ekommune-konferanse (Oktober 2017) Høgskolen i Oslo og Akershus (November 2017) Publiseringer:

6 Hvor forankret dere arbeidet?: Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Både Larvik kommunes Strategiplan for , samt kommunens Handlingsplan for fremtidens helse- og omsorgstjenester; «Mestring i alle livets faser» (2014) viser at kommunen har et betydelig fokus på innovasjon, spesielt i forhold til tjenesteinnovasjon, for å imøtekomme fremtidens utfordringer innenfor helse og omsorgstjenester. «Larvik kommune skal fortsette å effektivisere og tenke nytt om kommunal service og kommunale tjenester. Systematisk og strategisk arbeid med innovasjon innebærer en vilje til å investere i arbeid der det er risiko for både å lykkes, men og å mislykkes. Innovasjon innebærer risiko fordi framtidsløsningene alltid er mer eller mindre usikre. Det er likevel en større risiko ikke å være opptatt av innovasjon, fordi vi vet at endring er nødvendig for å sikre innbyggerne gode og tilgjengelige tjenester også i framtida. Innovasjon er ikke et mål i seg selv, det er et begrep for forandring som skaper merverdi ut fra det virksomheten har som formål». Hentet fra Mestring i alle livets faser Tjenesteshop er, både i handlingsplanen og overordnet strategiplan pekt ut som et av satsingsområdene for innovasjon og velferdsteknologi i kommunen. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Dersom noe skal nevnes her må det være at vi nok ikke var godt nok forberedt på at prosessen med anskaffelse av teknologi og utvikling av denne ville komme til å bli så omfattende og langvarig i forkant av at vi kunne ta løsningen ut i drift. At denne prosessen ble såpass tidkrevende utløste store forsinkelser i prosjektet, som igjen ga oss utfordringer med å holde både tjenestemottakere og ansatte i de involverte avdelingene «varme». Det var mange som ventet utålmodig på å ta i bruk løsningen. Løsning 2: Bærekraftig kompetanseutvikling innen Larviksskolen Beskriv løsningen med to setninger: Løsningen handler om forbedring av elevenes tilgang til teknologi og varierte arbeidsmetoder gjennom innføring av ipad til den enkelte elev og lærer. Larvik har etablert bærekraftig kompetanseutvikling for å implementere teknologi i alle skoler i kommunen. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Elevene som starter i grunnskolen i 2016 er ferdige i Den teknologiske revolusjonen er i gang og samfunnet vil endres i takt med dette. Ved å innføre ipad til alle elever, og bruke dette rett, vil man altså oppleve at elevene øker sitt læringsutbytte, samtidig som de settes i stand til å mestre fremtidens arbeidsmåter. Vi ønsket å endre strukturen i skolen. Tidligere var det ett menneske med tittel IKT-ansvarlig som hadde ansvar for utstyret og ofte også utviklingen og kompetansen. Vi avskiltet ITK-ansvarlig, og opprettet D-pedagogen. D-pedagogen er den gode pedagogen som ønsket å bruke teknologi. Så laget

7 vi et system der teknologien var så lett å bruke at man ikke trengte å bruke tid på feilsøking/ tung opplæring mm. Resultatet er at vi har 50 D-pedaoger i Larvikskolen. Det er på hver skole. D-pedagogen er rektors høyre hånd når det gjelder implementering og opplæring og er i «lærermiljøet» og kan dermed raskt hjelpe lærere som sitter fast. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Alle elever og lærere i Larvik har ipad og tilgang til G Suite for Education samt at nettbrettet er lastet med apper. Alle skoler har godt trådløst nett. Systemet krever minimalt med tekniske ressurser og lærerne skal ha fokus på pedagogikk. Vi har laget et system der vi kurser d-pedagogene. Vi bruker egne kurs, kurs fra Apple og Google og eksterne kursholdere. Video-læring er innført som en metode og opplæringen finner sted på skolene. Lærerne setter veldig pris på at man kan få opplæring lokalt og ikke trenger å flytte på seg. Ved å bruke teknologien får vi en ytterligere variasjon i undervisningen. Vi har de samme verktøyene som før, men også mange nye. Teknologien hjelper oss med tilpasset opplæring. Skjermen kan leses, teksten kan leses opp, man får hjelp til oversettelse, det er lett å spille inn film og lyd og det er et verktøy man kan ta med seg overalt. Elever som trenger det får støtte og elever som trenger flere utfordringer kan få det. I klasserommet kjører vi etter SAMR-modellen. Den viser hvordan teknologien kan hjelpe oss å bruke avanserte prosesser i klassen og hvordan teknologien hjelpe oss med det. Der man før kjørte en relativt enkelt prosess og eleven laget et leserinnlegg, kan man nå uten større problemer lage en dokumentarfilm. Utstyr og opplæring har gjort at vi kan innføre STL+ som metode for innlæring av bokstaver. STL+ betyr skrive seg til lesing med lydstøtte og er en metode som mange mener revolusjonerer måten vi lærer barna å lese. Kartlegging på skoler har gitt oss meget gode resultater fram til nå første skoleåret. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Vi har brukt tradisjonell metodikk for implementering. Vi har involvert skoleledere i stor grad og plassert digitalisering på årshjul og i planer. Tradisjonelle oppgaver løses med IKT for alle i skolene. Vi har kjørt dette som et tradisjonelt prosjekt med prosjektleder, prosjektgruppe og styringsgruppe. Tillitsvalgt for lærere har vært involvert hele veien. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Den første skolen i Larvik fikk ipad i I august 2017 fikk alle elevene i Larvikskolen hver sin ipad, og benytter dette nå aktivt både i undervisningen på skolen, samt ved lekser og innlevering av oppgaver. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Et av Larvik kommunes hovedmål er økt befolkning og at flere tar høyere utdanning. I Larvik er skole en drivkraft for digitalisering og nyskaping. Dette kan ikke måles og sammenliknes på en enkel måte, men vi skaper en attraktiv skole og det er i aller høyeste grad med på nå hovedmålene over.

8 Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Larvik kommune får mange besøk av andre kommuner som er interessert i vår måte å spre kunnskap og gjennomføre en relativt komplisert implementering. Representanter fra Larvikskolen er også brukt på mange konferanser om temaet, f eks Smart kommune, Læring på digitale flater, Atea Community, Vestfold Fylkeskommune, Thor Heyerdahl VGS, etc. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Kommunestyret i Larvik har gjennom flere kommunestyreperioder lagt viktige føringer for en langsiktig kvalitetsutvikling i Larvikskolen gjennom temaplanen «Kvalitet skolen». «Kvalitet i skolen» er en overordnet plan for kvalitetsutvikling i Larvikskolen og skal bidra til tydeliggjøring av hovedretninger. Det digitale hamskiftet i Larvikskolen er satt opp som et eget innsatsområde i denne planen, hvor målet er økt læring med digitale verktøy. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Vi erfarte viktigheten av at infrastrukturen er på plass på enhver lokalisering som skal ta i bruk teknologi i større grad i hverdagen sin. Løsning 3: Digital hver dag Beskriv løsningen med to setninger: Alle elever ved Larvik læringssenter skal ha et personlig digitalt verktøy hver, og bruke dette aktivt og daglig i alle våre tilbud. Gjennom dette skapes et inkluderende, profesjonelt og utviklingsorientert læringsmiljø. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Larvik Læringssenter består blant annet av avdelingene Norskskolen, Voksenopplæringen og Kombinasjonsklassen. Larvik læringssenter (LLS) gir både norskopplæring og grunnskole for voksne. Med målrettet opplæring, teoretisk og praktisk, og med arbeidsrettede aktiviteter, ønsker vi å legge til rette for at vår elever, deltakere og medlemmer raskest mulig kan bidra med sine ressurser i samfunnet. Mange av våre deltakere er på introdusjonsprogram, og LLS er dermed en viktig samarbeidspartner for NAV Larvik som er ansvarlige for introduksjonsprogrammet i Larvik. Bakgrunnen for prosjektet «Digital hver dag» er vårt samfunnsmandat, som er å kvalifisere folk til økt samfunnsdeltakelse, samt gi muligheter til jobb eller videre utdanning. En nøkkel til dette i et digitalisert Norge er digital kompetanse.

9 Vår erfaring var at mange slet med å få gode nok grunnleggende digitale ferdigheter til å mestre og delta i et stadig mer digitalisert arbeids- og samfunnsliv. Pga dårlig kapasitet på digitale verktøy, fikk våre deltakere tilgang på datalab en gang pr. uke. Dette førte naturlig nok til lite fremgang, spesielt for de med liten eller ingen erfaring med bruk av digitale verktøy. Mange av disse hadde heller ikke tilgang hjemme. Vi anså at for å få til mestring og fremgang, måtte bruk av digitale verktøy bli en naturlig og forventet del av hverdagen for alle våre grupper og klasser. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Digital hver dag er et felles kommunalt utviklingsprosjekt med NAV Larvik og Larvik læringssenter. Navnet spiller på at det er svært vanskelig å leve i Norge i dag uten å være digital. Digital kompetanse er en forutsetning for å kunne delta i samfunns-og arbeidsliv, og mangel på dette kan bidra til utenforskap. Så mange som voksne i Norge har svake digitale ferdigheter, og det er derfor viktig med et økt fokus for å styrke disse. LLS og NAV Larvik har i de siste 2 årene hatt en felles satsing for å øke bruken av digitale verktøy for våre elever på Voksenopplæringa og Norskskolen. Målet har vært at alle våre deltakere skal få låne et digitalt verktøy. Vi anså at nøklene for å få til mestring og fremgang i bruk av digitale verktøy for våre elever var tilgjengelighet men også, og ikke minst, ansatte som følte seg trygge på bruken av digitale verktøy. NAV Larvik og LLS valgte derfor å sette av betydelige midler på budsjettet over en 2 årsperiode for å kjøpe inn digitale verktøy, som for oss ble ipad og Chromebook. Vi valgte Google suite for Education som vår digitale plattform. For å øke tryggheten og kompetansen hos ansatte, gjennomførte vi en felles opplæring av alle våre ansatte gjennom et høstsemester. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: På bakgrunn av forskning på hva som skal til for at folk tar i bruk teknologi, fokuserte vi på to hovedområder; opplevd nytte av teknologien og å øke følelsen av å mestre digitale verktøy, med spesielt fokus på verktøyene Google Disk/ Dokumenter/ Classroom/ Presentasjoner/ Mail. Slik gjennomførte vi opplæringen/ innføringen: 1. Forberedelse Ut fra opplevd behov i enheten, startet forberedelsene ett år før vi startet opplæring for alle. Høsten 2016 hadde vi to klasser der lærerne frivillig ble med på en utprøving av Google for Education. Disse erfaringene var positive og vi ønsket å utvide dette til å gjelde alle lærere. Vi fokuserte da på eget behov, ønske om endring og nytte for våre deltakere/ elever. Alle de lærerne som ville erfare og prøve fikk tilbud, og flere klasser startet våren og høsten Parallelt med dette jobbet vi med en opprusting av digital infrastruktur med kommunens IT-avdeling og samarbeidet med NAV om å finne ut hvordan vi kunne gi alle våre deltakere et digitalt verktøy. 2. Opplæring i grunnleggende ferdigheter Vi tok for oss en del nøkkelferdigher som vi delte inn i tre hovedtema og jobbet med i 3 måneder fordelt på 6 samlinger. Første samling i hvert tema var for alle ansatte, uavhengig av forkunnskaper, og kan sees på som et minste felles multiplum. I samling to kunne folk velge en repetisjon av samling en eller gå videre på noen ekstra-tema dersom man følte at man behersket temaene fra samling 1. Etter hvert hovedtema sendte vi også ut et digitalt skjema for egenvurdering av nøkkelferdighetene. Vi opprettet også en Youtubekanal som viste alle nøkkelferdighetene slik at folk kunne repetere på egenhånd dersom nødvendig.

10 3. Refleksjoner og repetisjoner I vårsemesteret reflekterte og diskuterte vi på hvilken måte vi ønsket at teknologien skulle hjelpe oss med vår hovedoppgave; opplæring i norsk og grunnleggende ferdigheter. I tillegg fikk alle ansatte tilbud om oppfriskningskurs. Det er viktig for oss å synliggjøre at vi har kompetanse og mestrer dette selv. I tillegg følges ansatte opp med individuell oppfølging etter behov. Vi har opprettet en felles IKT-ressursside for ansatte og kollegaer som er ment som en hjelp til selvhjelp. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Høsten 2017 var vi i gang med utlån av et digitalt verktøy; ipad eller Chromebook til alle våre elever. Hovedfokus nå er på å støtte og trygge våre ansatte i oppstarten og fokusere på å dele gode tips og erfaringer. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: I August 2017 startet vi med full drift og digitale verktøy til alle. Det er dermed litt tidlig for å uttale seg om de store endringene, men våre erfaringer er så langt gode. Alle våre klasser/ grupper bruker Google Classroom i dag, slik at alle deltakere må åpne og bruke ipad/ Chromebook hver dag. Her opplever vi at tiden brukt på pålogging og andre grunnleggende digitale ferdigheter minsker, mens nyttebruken øker. For våre elever med liten eller ingen digital erfaring betyr dette mye. De kan nå fokusere mer og mer på funksjonen og nytten til digitale verktøy, fordi de bedre mestrer nøkkelferdigheter i bruken av dem. For våre deltakere som allerede er erfarne brukere, gir dette større muligheter for individuell tilpasning og samarbeid. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Utstyr og struktur er nå på plass, nå skal vi fokusere på erfaringsdeling og utvikling av god hverdagspraksis. Vår modell er helt klart noe andre kommuner kan dra nytte av, og vi deler gjerne av våre erfaringer når andre kommuner kontakter oss. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: I Larvik kommune sin strategiplan står et av våre samfunnsmål som: «Engasjement og alles deltakelse; Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune» «Digital hver dag» kan således sees som et viktig verktøy i dette arbeidet. Prosjektet «Digital hver dag» er videre forankret i Larvik kommunes Temaplan for integrering ( ).