26. De XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994 (OL-94)

Transkript

1 Kapittel s :18 Side De XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994 (OL-94) Sambands- og dataavdelingens emblem. Kilde: Jan W. Klüver. Generelt Planleggingsansvaret for De XVII Olympiske vinterleker var lagt til Justisdepartementet. Av flere muligheter ble det valgt en «sentral løsning» ved å legge ansvaret til en særskilt politimester utpekt av Justisdepartementet (dvs. lederen av Justisdepartementets OL-planstab). Bakgrunnen for at denne modellen ble valgt var at OLarenaer/objekter var lokalisert innenfor 6 politidistrikter. Planstaben ble etablert i årsskiftet 1988/89, med 5 engasjementstillinger med 2 politiinspektører og en sekretær i Justisdepartementet og en politiinspektør og en politiavdelingssjef på Lillehammer. For norsk politi var dette den hittil største politioperasjon noensinne. Politistyrken var på mann, samt 500 mann fra Politireserven og 500 fra Forsvaret, som var stilt til disposisjon for politiet. Dette innebar en total personellstyrke på mann. Dette var forskjellige personellkategorier fra politiet, herunder teknisk personale og andre sivile ansatte som ble involvert i avviklingen av OL-94. Som et eksempel var Alta-aksjonen på omkring 700 mann, over flere perioder i Hovedavtale mellom Lillehammer OL 94 A/S og Justisdepartementet Hovedavtalens Pkt 4.1.4: «LOOC (Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité) sørger for at politiet vederlagsfritt blir tilknyttet de sambands- og datatjenester som vil være felles for LOOC og politiet. Tilsvarende vil gjelde annet utstyr som er strengt nødvendig, og som politiet ikke ville ha anskaffet, evt. ikke i et slikt omfang.» Dette var en viktig avtale for Sambands- og datagruppen. Det skulle vise seg at det etter hvert ble «harde tak» mellom LOOC og OL-staben om hva avtalen innebar når det gjaldt utstyr til hovedkvarteret (HK), arenaer m.v. For LOOC var dette også et stort kostnadsspørsmål. Den Olympiske region Sambands- og datagruppen skulle forholde seg til, og dekke et relativt stort geografisk område, herunder samarbeide med:

2 Kapittel s :18 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 489 Gudbrandsdal politidistrikt, herunder følgende arena og objekter: Politiets operasjonssentral Lensmannskontor (10) Politiets HK i Lillehammer Birkebeineren skistadion Lysgårdsbakkene Kanthaugen freestyleanlegg Hafjell alpinanlegg Hunderfossen bob- og akebane Kvitfjell alpinanlegg Håkons Hall Deltakerlandsby Lillehammer Hovedpressesenter (MPC) Radio- og TV-senter (IBC) Heliport IOC VIP-hotell (6) 46 stk. vann-, kraft- og teleinstallasjoner Hamar politidistrikt, herunder følgende arena og objekter: Politiets operasjonssentral Lensmannskontor (6) Hamar Olympiahall (Vikingskipet) Hamar OL-amfi Deltakerlandsby Hamar 17 stk. vann-, kraft- og teleinstallasjoner. Vestoppland politidistrikt, herunder følgende arena og objekter: Politiets operasjonssentral Lensmannskontor (15) Gjøvik fjellhall 6 stk. vann-, kraft og teleinstallasjoner Andre politidistrikter Oslo politikammer Asker og Bærum politikammer (Fornebu) Romerike politikammer (Gardermoen) Disse politikamrene var særlig berørt som følge av lufthavnene, samt internasjonal fergetrafikk til Oslo og VIP-opphold i Oslo knyttet til OL. Likeledes var flere politikamre i tillegg engasjert i skjerpet grensekontroll før og under OL. Erfaringsgrunnlaget For sambands- og datagruppen var det lite å hente fra evalueringsrapporten fra Calgary- OL i Likeledes var det også lite å hente fra Prøve-OL i Albertville 1991 og fra gjennomføringen av OL i Sambands- og datatjenester ved de 2 arrangementer fra Canada og Frankrike var ikke helt sammenlignbare med norske forhold, men man fikk et inntrykk av volum og kompleksitet. 409 I tilknytning til forberedelsene ble det også gjennomført studiebesøk ved Motorolafabrikken i Chicago, Ericsson A/S fabrikk i Lunchburg, USA. Dessuten besøk hos politiet i Nederland, England og USA, samt deltakelse på messer i England og Tyskland. Planleggingen Kommunikasjonsgruppen var en av 27 arbeidsgrupper/prosjektgrupper som ble etablert under Tegning/kart OLområdet. Kilde: Jan W. Klüver.

3 Kapittel s :18 Side FRA VARDE TIL SMS OL-staben i april Men allerede fra mars samme år hadde det startet en del forberedelser innen fagområdet samband og data. Senere ble navnet på gruppen forandret til Sambands- og datagruppen. Fase 1: Kommunikasjonsgruppen Politiavdelingssjef Magnar Skaret Uttrøndelag pkm (formann) (x) Overingeniør Bjørn Sørflaten Justisdepartementet (JD) (x) Frikjøpt av Justisdepartementet på heltid fra mars Fase 2: Sambands- og datagruppen utvidelse av gruppen, herunder nytt navn. Politiavdelingssjef Magnar Skaret Uttrøndelag pkm (formann) Politibetjent Jan W. Klüver Uttrøndelag pkm (sekretær) Overingeniør Bjørn Sørflaten JD Byråsjef Ida Børresen JD Politiavdelingssjef Leif K. Hansen Overvåkingssentralen (OVS) Avdelingsleder Stein Helgestad Politiets Datatjeneste (PD) Avdelingsingeniør Egil Johansen Landsdel Østlandet Politikonstabel Hilde Walsø Oslo pkm Politiførstebetjent Johan Mathiesen Gudbrandsdal pkm Merknad: Politiavdelingssjef Leif K. Hansen (OVS) ble skiftet ut med Avdelingsingeniør. John Opheim (OVS) pr Avdelingsleder Stein Helgestad (PD) ble skiftet ut med Avdelingsleder Josefine Brandal (PD) pr Byråsjef Ida Børresen sluttet for å gå over i ny stilling i Justisdepartementet. Arbeidsgruppens mandat: «Utrede behov vedrørende de operative og administrative sambandssystemer i forbindelse med OL-94. Utrede politiets behov for EDB-tjenester generelt og IT-tjenester (informasjonsteknologi) spesielt i forbindelse med OL-94. a. Utarbeide operasjons- og organisasjonsplaner for politiets sambands- og EDB-tjenester. b. Komme med forslag til sambandstjenester og sambands- og EDB-materiell for alle politigjøremål. c. Forestå planlegging og oppbygging av politiets kommando/operasjonssentral både ved politikammeret, arenaene/objektene og andre enheter innen politiet som har oppgaver i tilknytning til OL-94. d. Bistå politilederne ved arenaer og objekter med sambandsplanlegging. e. Bistå øvrige arbeidsgrupper i utredning av deres totale sambands- og EDB-behov. f. Utarbeide opplærings- og øvingsplaner for arenaer og kommando/operasjonssentral. g. Forestå forbindelse mellom politiet og Televerket, LOOC (x), Tollvesenet, Forsvaret og andre relevante etater/organisasjoner i den hensikt å sikre en rasjonell utnyttelse av alle tilgjengelige sambands- og EDB-ressurser.» Merknad: (x): Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité AS (LOOC) OL-staben hadde lagt opp til 2 fellesmøter årlig med alle arbeids- og prosjektgruppene. Totalt ble det etter hvert etablert i alt 30 arbeidsgrupper fra byggsikring til antiterror. Fra Justisdepartementets side var det ønskelig at samband og data ble sett i sammenheng, da moderne telekommunikasjonssystemer etter hvert ble en blanding av samband og data. Det var også påbegynt et arbeid med å se på en sammenslåing av Politiets Materielltjeneste (PMT) og Politiets Datatjeneste (PD). Oppdraget ble gitt til firma Teleplan «Forstudie om samordning av EDB og samband». Forstudien ble sendt ut på høring 18. februar Mange av de forslag som ble fremmet i forstudien, skulle vise seg å være nyttige for det videre planleggingsarbeidet. Fase 3. Endring i sammensetningen av sambands- og datagruppen For å få en bedre struktur på det omfattende planleggingsarbeidet, ble det etter forslag fra sambands- og datagruppen etablert to faggrupper for henholdsvis samband og data.

4 Kapittel s :18 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 491 Ledelse Politiavdelingssjef Uttrøndelag pkm Politibetjent Uttrøndelag pkm Faggruppe Samband Overingeniør Justisdepartementet Avdelingsingeniør Landsdel Østlandet Politikonstabel Oslo pkm Politiførstebetjent Gudbrandsdal pkm Avdelingsingeniør Overvåkingssentralen Faggruppe Data Avdelingsleder Politiets Datatjeneste Politiavdelingssjef Landsdel Østlandet Politibetjent Telemark pkm Planlegger Politiets Datatjeneste Magnar Skaret Formann Jan W. Klüver Sekretær Bjørn Sørflaten Leder Egil Johansen Hilde Walsø Johan Mathiesen John Opheim Josefine Brandal Leder Benny Rustviken Per Karlsen Jan Arne Gundersen Merknad: Avdelingsleder Josefine Brandal sluttet for å begynne i OL-staben og politiførstebetjent Per Karlsen gikk inn som leder Faggruppe Data. Fase 4: Endring i struktur av sambands- og datagruppen Pånytt ble det behov for å justere sammensetningen av sambands- og datagruppen, basert på oppgaver og struktur på arbeidet. De tidligere medlemmer som ikke fortsatte i sambands- og datagruppen ble gitt status som referansepersoner. Merknad: (1) Politibetjent Jan W. Klüver sluttet for å reise til Svalbard Politioverkonstabel Marit Rygvold, Trondheim politikammer overtok som sekretær i arbeidsgruppen pr Senere gikk politiførstebetjent Per Karlsen over til ett av PDs delprosjekter på heltid. (2) Denne organisasjonsformen ble fulgt helt fram til den operative fasen hvor Sambands- og datagruppen ble delt opp i gruppene: Sambandsavdeling Dataavdelingen Viktige prioriteringer i henhold til «Hovedplanen» Fra Justisdepartementets OL-stab ble det listet opp en rekke prioriteringer. Når det gjaldt samband var disse beskrevet slik: Effektive sambands- og datatjenester, som innebar: God framkommelighet mellom definerte brukere Flest mulig tjenestemenn i operativ tjeneste for rask og effektiv utførelse av arbeidet for å spare tid og personellressurser Spesiell støtte til prioriterte oppgaver Sikkerhet til personellet; dvs. at man skal være sikret framkommelighet i sambands- og datanettet i en nødssituasjon OL-stabens krav til løsninger var beskrevet slik: Investeringer i teknologisk infrastruktur for overføring av tale i OL-området, vil være retningsgivende og førende for alt samband i politiet godt inn i neste århundre. Politiavdelingssjef Uttrøndelag pkm Politibetjent Uttrøndelag pkm Avdelingsingeniør Landsdel Vestlandet Politiførstebetjent Telemark pkm Politiførstebetjent Gudbrandsdal pkm Magnar Skaret Formann Jan W. Klüver Sekretær Steinar Jensen Samband Per Karlsen Data Johan Mathiesen Samband/data Forklaring av bilde/skisse på neste side: Bilde Det vil være behov for et system som ivaretar overføring av bilde mellom aktuelle brukergrupper. Som eksempel kan nevnes overføring av intern-tv (ITV) fra arena, åsted, objekt m.v. Tale For å overføre tale skal det etableres (ett/eller flere) lukket radionett for bruk av mobilt/bærbart radiosambandsutstyr.

5 Kapittel s :18 Side FRA VARDE TIL SMS Teknisk plan samband/data. Kilde: OL-staben/Andersen Consulting. Data For å overføre data mellom politiets brukere, må politiets eksisterende datanettverk utvides. Samkjøring mellom LOOCs nett og PDs nett må utredes. Telefonsentral Det vil være behov for nye telefonsentraler ved flere berørte politikamre i OL-området og ved HK. Sambandssentral Det vil være behov for sambandssentraler av ulik størrelse avhengig av plassering i HK eller ved kommandoplass/politikammer. I tillegg vil det være behov for mobile KO (kommandokjøretøy) som har samme type utrustning som en sambandssentral. Dataterminaler/radiosambandsutstyr Det er for tidlig i prosessen til å vurdere valg av dataterminaler og radiosambandsutstyr. Valg av utstyr er avhengig av løsningsvalg og brukerkrav. Arbeidsformen struktur Planleggingen var som nevnt meget omfattende og skulle dekke strekningen Fornebu til nord for Kvitfjell. Arbeidsgruppen skulle forholde seg til OL-staben og omkring 30 andre prosjektgrupper. Dessuten en rekke andre samarbeidspartnere. Varigheten av planleggingen var omkring 4 år for flere av arbeidsgruppens medlemmer. Som vist i fasebeskrivelsen ovenfor, ble medarbeidere skiftet ut og nye kom til i hele perioden Det ble stilt krav til et systematisk og målrettet arbeid, som grep inn i de forskjellige arbeidsgruppers framdriftsplaner. Sambands- og datagruppen sto overfor en enorm oppgave. Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) Da arbeidet var svært omfattende, hadde OLstaben valgt å følge LOOCs prosjekt-styringssystem for lettere å kunne forholde seg til LOOCs egen utvikling- og planleggings-virksomhet. Samtidig disponerte man et planleggingsverktøy som var utprøvd og godt strukturert. (Prosjektstyringsverktøyet var det samme som ble benyttet for utvikling/utbygging av de store oljeutvinningsprosjektene i Nordsjøen). PNS som hjelpemiddel skulle «bryte» ned prosjektet i håndterbare elementer. PNS muliggjorde nedbryting på nivåer som ble regnet som hensiktsmessige for prosjektstyringen hvor det ble benyttet en kombinasjon av tall og bokstaver som sikret en strukturert oppdeling. I den hensikt å benytte seg av struktureringen innenfor PNS ble hver aktivitet med start- og sluttdato nedtegnet på KTR (Kostnad, Tid og Ressurs) med påføring av viktige milepæler. KTR-arkene ble benyttet til jevnlige innrapporteringer hvor prosentvis ferdigstillelse av aktivitetene var angitt. På denne bakgrunn ble det i november 1990 etablert en rekke undergrupper til sambands- og datagruppen, bestående av brukerrepresentanter fra flere politikamre og sentrale politiorganer. Disse utredet de fagområder innen samband og data som er beskrevet nedenfor. Flere av fagområdene hadde felles grensesnitt og grep naturlig inn i hverandre. Samband 15/J/10 Lukket radionett 15/J/15 Nye sambandssystemer 15/J/20 Telefonsystemer 15/J/25 Andre teletjenester 15/J/30 Sambandssentral, herunder mobile KO 15/J/35 Kryptering Data 15/A/10 Teknologisk infrastruktur 15/A/15 Plan-, ordre og instruksverk

6 Kapittel s :18 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) /A/20 Kartverk 15/A/25 Lønns- og personaladministrativt system 15/A/30 Materiell administrativt system 15/A/35 Akkrediteringssystem 15/A/40 Beredskapssystem 15/A/45 Eksisterende felles EDB-system Brukerbehovene Et stort og viktig arbeid var utarbeidelse av brukerbehovene for de etter hvert 30 etablerte arbeidsgruppene. Det ble gjennomført en rekke møter med representanter for de forskjellige arbeidsgruppene, herunder arena-/objektledere som etter hvert ble utpekt. Alle disse behov ble registrert i LOOC s Behovsanalyse I, II, III, IV og V. Likeledes samband- og datagruppens egne behovsoversikter for drift av stab, HK m.v. I denne forbindelse arbeidet sambands- og datagruppen i nær kontakt med LOOC-sikkerhet, LOOC-Telekom, TBK og Televerkets OL-prosjekt, da alle kommandorom/andre etableringer på arena/ objekt skulle utrustes av LOOC. Her var politiet premissgiver overfor LOOC i henhold til hovedavtalen mellom Justisdepartementet og LOOC. Det kan nevnes at brukerbehovene omfattet: radiosamband, mobiltelefoner, personsøkere, ITV, Kabel-TV, TV-apparater, video, telefon, telefaks, videooverføring bakke/helikopter, databehov m.v. Behovsanalyser LOOC Telekom Det var ikke bare politiet, men også LOOC, som hadde store utfordringer med utarbeidelse av beskrivelser, gjøremål, antall personer og geografisk plassering i hele OL-området. Fortsatt var mange forhold uavklart, derfor fantes det fremdeles en rekke usikkerhetsmomenter når politiet innsendte sin ajourførte behovsanalyse nr. IV pr. 8. november Det var store mengder materiell som var oppført og som skulle fordeles til samtlige arenaer, objekter m.v. Konsulentstøtte I en tidlig fase av arbeidet (1990) engasjerte Justisdepartementet konsulentfirmaet Stradec A/S, som med støtte/deltakelse av representanter fra OL-staben og sambands- og datagruppen utarbeidet «Stradec-rapporten». Dette var en rapport som omhandlet politiets behov for ITtjenester i forbindelse med OL-94. I tillegg Eksempel på hvordan sambands- og datagruppen foretok nedbryting av sine delprosjekter. Kilde: Justisdepartementets OL-stab sluttrapport.

7 Kapittel s :18 Side FRA VARDE TIL SMS utarbeidet Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) et forslag til «Datastøtte til politioperasjoner» høsten Senere ble Andersen Consulting A/S engasjert for å støtte OL-staben og arbeidsgruppen. Dette forslaget, som ble et omfattende dokument, munnet ut i «Forslag til prioritering av behov for sambands- og datatjenester under OL-94» (1991) og senere «Politiets OL-innsats Forslag til IT-løsninger» (1991). Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) gjennomførte i 1991 et forprosjekt om «Datastøtte til politioperasjoner». Senere ble dataprosjektet POL IT-94 etablert av Justisdepartementet, hvor OL-staben var premissgiver, med Politiets datatjeneste som utførende ledd, men med støtte av Andersen Consulting A/S. Det var komplisert, med mange deltakende interesser. Bruken av firma Andersen Consulting A/S fikk omtale i media hvor firmaet ble betegnet som en «hoffleverandør» til Politiets datatjeneste. Dette var påtalt tidligere fra Riksrevisjonen, men de forsatte videre i prosjektet. 411 Krav til systemene Følgende krav var satt til det enkelte system: Brukervennlighet Driftssikkerhet Tilgjengelighet Velprøvd og velkjent teknologi for brukerne. Det som skulle tas i bruk, skulle så langt det var mulig være tatt i bruk i politiet i god tid før OL-94. Gjennomgang av systemer og rutiner. Trening og øvelse var tillagt stor vekt. Dessuten skulle det legges vekt på nødvendig utdannelse, forståelse og bruk av sambandsog datatjenestene som politiet hadde valgt, som igjen skulle redusere risikoen for en ukoordinert og mindre god politiinnsats. Det skulle vise seg at punktet «Velprøvd og velkjent teknologi for brukerne» ble en stor utfordring, når det gjaldt innføringen av et nytt radiosystem for politiet. Forslag til prioritering av politiets behov for sambands- og datatjenester under OL mars 1991 forelå et omfattende (Fortrolig) dokument fra sambands- og datagruppen, hvor OL-staben ble gitt: Et grunnlag for videre prioriteringer innen samband og data Et foreløpig estimat over sambands- og databehov Et grunnlag for det videre arbeid med spesifiserte oppgaver, kostnader og ressurser. Det skulle vise seg at mange av de anbefalinger som sambands- og datagruppen ga i sin utredning viste seg å være sammenfallende med anbefalingene i «Forstudien om samordning av EDB og samband» som ble utarbeidet for Justisdepartementet i Sambands- og datagruppens konklusjon/sammendrag: Anbefaling «Med utgangspunkt i Hovedplanen og kravet om effektive sambands- og datatjenester anbefaler vi at det til bruk under OL-94 utvikles en del nye sambands- og datasystemer, samt at de fleste av de systemer som er i bruk i politiet i dag også må være tilgengelige.» Av nye systemer og tiltak som sambands- og datagruppen anbefalte utviklet fram mot OL-94, var det lagt spesiell vekt på: Informasjonssystemer for stabstjeneste i politiet «Trunket» radionett (x) EDB i kjøretøyer Opprustning av teknisk infrastruktur Forbedringer av rutiner Trening og øvelse Dette var systemer og tiltak som ville effektivisere polititjenesten under OL-94. De ville også gi forholdsvis stor gevinst i form av færrest mulig polititjenestemenn i ikke-operativt arbeid, slik at flere ble tilgjengelige i operativ tjeneste. Dette innebar stor nytteverdi, og det var lagt betydelig vekt på etterbruksverdien i alle anbefalinger. Merknad: (x) Et «Trunket» radionett var basert på et tofrekvenssystem med automatisk kanaltildeling som var beskrevet som et system ikke helt ulikt NMTsystemet.

8 Kapittel s :18 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 495 Spesielt for brukergrupper i bevegelse innen hele OL-området, for eksempel trafikkenheter, VIP/Eskorte, POT m.fl. ville et nytt radiosystem være godt tilpasset dette behov. I tillegg ville et nytt radiosystem kunne anvendes av alle brukergrupper. Hvorfor ting hastet framdrift For sambands- og datagruppen var det viktig med nødvendige avklaringer fra OL-staben iht. oppsatt milepælplan. Dette var avgjørende for å sikre framdriften. Med utgangspunkt i OL-94 var tidsberegningen som følger: Alle systemer og installasjoner må senest være klar for utprøving pr. 1. januar 1993, pga. utprøving i forbindelse med diverse arrangementer vinteren Resten av 1993 skulle benyttes til bl.a. nødvendige endringer, rettelser og opplæring. Dette innbar at utvikling av systemer måtte utføres siste halvår av 1991 og hele Dette innbar at resterende del av 1991 måtte benyttes til å ta standpunkt til behovene for sambands- og datatjenester, herunder utarbeide detaljerte planer, utarbeide kravspesifikasjoner, innhente anbud, ta standpunkt til utviklingsprosjekter (OL-staben), samt inngå kontrakter med leverandører om utvikling og eventuelt kjøp. Som det framgår ovenfor var det ingen tid å miste. Det er sambands- og datagruppens forståelse at eksisterende framdriftsplan og milepælsplan skal følges. Valg av radiosystem En av de største utfordringene for Justisdepartementet var bruk av eksisterende/og eller valg av et nytt radiosystem for politiet i forbindelse med OL-94. Alternativene var som følger: Alternativ Radiosystem System Beskrivelse 1 LOOC-radiosystem UHF (x) Trunket Politiet deltar i et felles radionett med LOOC og overtar radionettet etter OL. 2 LOOC radiosystem VHF Trunket Som a) men med VHF 3 Politiets radiosystem VHF Trunket Politiet bygger ut sitt eget radionett 4 Politiets radiosystem VHF Konvensjonelt Politiet bygger videre på eksisterende sambandssystemer. (x) På grunn av mangel på frekvenser i VHFbåndet valgte LOOC et radiosystem basert på UHF. Da planleggingen mot OL-94 startet, hadde ikke Justisdepartementet noen overordnet plan for den videre sambandsutbygging for norsk politi. Før eller senere ville man stå overfor et nytt veivalg. Var dette tiden for nye valg, eller skulle man bare «flikke» på det eksisterende konvensjonelle radiosystemet? Etter lange utredninger vedrørende valg av UHF, kontra VHF, trunket eller konvensjonelt radiosystem, ble beslutningen endelig fattet av Justisdepartementet. Politiet valgte VHF som ville medføre at de nye radioene kunne benyttes i det tilsvarende analoge (konvensjonelle) nettet. Det skulle anskaffes et trunket radiosystem, men fortsatt sto valget mellom utstyrsleverandørene Motorola og Ericsson A/S. Etter nye lange vurderinger og forhandlinger ble kontrakt skrevet Eksempel på hvordan sambands- og datagruppen foretok nedbryting av sine delprosjekter. Kilde: Justisdepartementets OL-stab sluttrapport.

9 Kapittel s :18 Side FRA VARDE TIL SMS Politibetjent Mette Thorslund fra Hamar politidistrikt demonstrerer bruk av M-PA radio i forbindelse med OL-94. Foto: Ericsson A/S. med Ericsson A/S, 7. juli Dette var en vanskelig avgjørelse for Justisdepartementet, og som skulle innebære en rekke utsettelser, ukjente inngangsverdier m.v. Den største utfordringen var å holde de oppsatte tidsplaner. Man sto overfor innføringen av et nytt radiosystem for norsk politi, som samtidig var under utvikling hos leverandøren. Ved sin anbefaling om valg av et nytt trunket radiosystem for norsk politi, var det en uttrykkelig forutsetning at det radiosystem som skulle velges skulle være kjent og velprøvd av brukeren i minst ett år før OL. Som kjent måtte man av tidsmessige grunner gå bort fra dette. Viktige avgjørelser Nytt radiosystem I referat av 6. juli 1992 fra møte i styringsgruppen for IT- og sambandsløsninger til OL var valg og anskaffelse av nytt sambandsutstyr behandlet. Dette innebar: Status for sambandsprosjektet: «(JD/Avd. dir.) Høidahl redegjorde for departementets behandling av saken. Departementet har fattet beslutning om å inngå kontrakt med Ericsson. PMT fikk i sitt brev av i oppdrag å underskrive kontrakten, som har en økonomisk ramme på millioner. 45 millioner skal dekkes over OL-budsjettet. Kopi av brevet ble delt ut på møtet. (Dir. PMT) Grønnevik kommenterte at han vurderte Ericsson som den «sikreste» leverandøren mht. gjennomføring, og at OL var med på å legge et ekstra press. Kontrakt vil bli undertegnet Styringsgruppen drøftet hvordan den videre gjennomføring av sambandsutbyggingen skal skje. Grønnevik understreket at det var viktig å få etablert en prosjektgruppe for dette arbeidet så snart som mulig. Aktuelle arbeidsoppgaver er: bestilling av linjer hos Televerke fastsettelse av frekvenser utarbeidelse av programmeringsgrunnlag utarbeidelse av opplæringspakke for instruktører med tilhørende framdriftsplaner. Grønnevik hadde også forslag til hvilke personer prosjektgruppen burde bemannes med. Grønnevik var av den oppfatning at det i dag er OL-staben som er ansvarlig for å sørge for at disse oppgavene planlegges og gjennomføres, noe (Pm) Huuse sa seg enig i. Det ble besluttet at OL-staben skal legge frem planer for prosjektet så snart som mulig. Grønnevik understreket igjen at man opererer under svært korte tidsfrister, og at intensiv innsats derfor er nødvendig.» 412 Valg av leverandør spørsmål i Stortinget Motorola som var valgt som leverandør av trunket radionett til LOOC (UHF) til bruk under OL-94, rettet en skarp klage til Handelsdepartementet, etter at Justisdepartementet valgte Ericsson som leverandør av et nytt radiosystem til politiet. Det kan nevnes at Motorola hadde arbeidet svært aktivt opp mot Justisdepartementet og OL-staben vedrørende en mulig leveranse til politiet. For Motorola ville en leveranse til politiet vært et prestisjeprosjekt, men Justisdepartementets avgjørelse var endelig.

10 Kapittel s :18 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 497 Kontrakten med Ericsson A/S Dette var en omfattende kontrakt på ca. 50 millioner kroner for Justisdepartementet, som innebar følgende leveranser: 8 Basestasjoner (Siter) 8 Operatørposisjoner Maestro (PC-baserte) 10 Desk-Top, Orion radiostasjoner 137 Bærbare radiostasjoner M-PA System 630 Bærbare radiostasjoner M-PA Scan 490 Mobile radiostasjoner (bil) Orion 30 Mobile radiostasjoner (MC) Orion 30 GPS-mottakere (etterbestilling) I tillegg nødvendig infrastruktur for basestasjoner, operatørposisjoner i HK, innføring av Mobil data og GPS. Anskaffelsesprisen på 50 millioner var eksklusive driftskostnader. Utbyggingen av «Siter» i OL-området Site Benevnelse Sted iht. Antall kontrakt kanaler Politiførstebetjent Jan W. Klüver, sambandsavdelingen, benytter Orion radio under OL-94. I bakgrunnen ser vi den olympiske ild og Lysgårdsbakken. Foto: Ericsson A/S. Orion delt for montering i bagasjerom eller annet sted i kjøretøyet. Foto: PDMT. Orion komplett bordmodell. Foto: PDMT. Site 1 Korpberget Lillehammer I 8 Site 2 Bangsberget Nordhue 4 Site 3 Mistberget Mistberget 4 Site 4 Ringkollen Ringkollen 3 Site 5 Kanthaugen Lillehammer II 4 Site 6 Høykorset Høykorset 3 Site 7 Røverkollen Røverkollen 3 Site 8 Toåsen Tryvannshøgda 4 Konvensjonelt radiosystem i bruk under OL-94 I tillegg til et nytt trunket radiosystemet for politiet, var det fortsatt behov for hele det eksisterende konvensjonelle radionettet, inkludert basestasjoner på deler av Østlandsområdet. Det var planlagt med bruk av ca. 400 konvensjonelle radiostasjoner til den sentrale politistyrke, i tillegg til det daglige behovet ved samtlige politidistrikter og lensmannskontor innen OL-regionen. Av den grunn ble det innsamlet et stort antall radiostasjoner fra andre steder av landet for bruk under OL. For å nyttiggjøre seg det konvensjonelle radioutstyret i forbindelse med OL ble følgende basisstasjoner spesielt etablert: Kvitfjell Orion kontrollhode Hafjell for montering på dashbord. Deltakerlandsbyen, Lillehammer Foto: PDMT. Lillehammer (reserve)

11 Kapittel s :18 Side FRA VARDE TIL SMS Radiobehovet var stort og for Den sentrale politistyrke var det forutsatt at noen av innendørshallene, deltakerlandsbyen i Lillehammer, Kvitfjell og Hafjell skulle benytte konvensjonelle radioer. Lederstasjonene for kommunikasjon mot politiet HK skulle benytte nye trunkede radioer. Utbygging av et ekstra, konvensjonelt radionett Etter at det nye «trunkede» radiosambandet var ferdig utbygd og dekningsprøvene var foretatt, viste det seg at enkelte prioriterte områder, inkludert viktige objekter, ikke hadde tilfredsstillende dekning og/eller kapasitet for optimalt radiosamband. Dette i henhold til de operative krav som etter hvert ble stilt fra arena-/objektsledere. For å dekke disse behovene og for å sikre et reservesamband, besluttet sambands- og datagruppen, i samråd med operasjonsseksjonen (P 3), å bygge ut et konvensjonelt nett som reservenett og at dette skulle gi tilfredsstillende dekning i de områdene som hadde svak dekning på EDACS. Flere konvensjonelle basestasjoner ble montert og utprøvd av sambandsavdelingens personell. Likeledes ble det foretatt modifiseringer i operasjonssentralen slik at det ekstra, konvensjonelle radionettet kunne betjenes derfra. Arbeidsmengden i forbindelse med dette arbeidet var betydelig, og gjennomført over relativt kort tid. Utbyggingen ga gode resultater, og var et tilfredsstillende reservesamband innenfor det aktuelle operasjonsområdet, samt eksklusive kanaler som dekket områdene hvor EDACS var svakt. Monteringsarbeidet ble muliggjort gjennom dokumentasjon og erfaringer fra monteringer foretatt under Alta-aksjonen, samt at det innenfor sambandsavdelingen var personell som hadde tjenestegjort i samme avdeling i forbindelse med aksjonene i Alta. Avlyttingssikkert OL Det er 322 dager igjen til OL-94. I en artikkel i Hamar Arbeiderblad 27. mars 1993 beskrives politiets nye radiosystem EDACS. Radioutstyret som skal benyttes er enestående også internasjonalt. Politimester Arne Huuse uttaler vedrørende avlytting av politiets radionett: «Dagens sambandsutstyr kan avlyttes av alle som vil dersom de tar sjansen på å anskaffe seg utstyret illegalt for eksempel fra Sverige. Ikke minst i media er slikt utstyr og ulovlig avlytting vanlig. En rekke privatpersoner har avlytting som hobby. Dette blir det slutt på nå, sier en strålende fornøyd Arne Huuse og garanterer at det nye sambandsutstyret er avlyttingssikkert. Omtale av det avlyttingssikre OL i Hamar Arbeiderblad 27. mars Kilde: Hamar Arbeiderblad

12 Kapittel s :18 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 499 Prosjektorganisasjonen for nytt radiosystem Det ble etablert en egen prosjektorganisasjon for «Nytt sambandssystem for politiet». Organisasjonsmodellen er vist nedenfor. For å sikre den videre framdrift, herunder kunnskap fra sambands- og datagruppen, ble avdelingsingeniør Steinar Jensen utpekt som prosjektleder. Som prosjektleder var han gitt vide fullmakter og hadde den løpende kontakt med prosjektlederen Olof Karsberg fra Ericsson A/S. I planperioden ble det totalt gjennomført 24 prosjektmøter og en rekke møter/studieopphold både i Sverige, USA, Nederland og England. Det ble etablert en egen prosjektorganisasjon «Nytt radiosystem» som besto av følgende personer: Referansegruppe: Politimester Arne Huuse, Justisdepartementet, OL-staben Politiinspektør Jørgen Flood, Justisdepartementet, OL-staben Avdelingsleder Josefine Brandal, Justisdepartementet, OL-staben Overingeniør Bjørn Sørflaten, Justisdepartementet Politiavdelingssjef Magnar Skaret, OL-stabens Sambands- og datagruppe Avdelingsingeniør Egil Johansen, Landsdel Østlandet Driftsgruppe: Avdelingsingeniør Steinar Jensen, OL-stabens Sambands- og datagruppe Avdelingsingeniør Arne Bredal-Thorsen, Politiets Materielltjeneste (PMT) Avdelingsingeniør John Wiedenhofer, Landsdel Østlandet Etterbruksgruppe: Etterbruksgruppens oppgave var å komme med forslag til plassering og anvendelse av EDACS etter OL-94. Denne besto av: Overingeniør Bjørn Sørflaten, Justisdepartementet Avdelingsingeniør Egil Johansen, Landsdel Østlandet Avdelingsingeniør Sven Lloyd Thorbjørnsen, Oslo politikammer I tillegg etablerte Ericsson A/S en tilsvarende referansegruppe, samt en egen styringsgruppe for prosjektet. Justisdepartementet fant ikke behov for etablering av en egen styringsgruppe for prosjektet. Ekstern kontakt og møtevirksomhet samarbeidspartnere Sambands- og datagruppen, som arbeidet tett opp mot OL-staben og de øvrige 30 arbeidsgrupper innen politiet, hadde også et utstrakt samarbeid med andre partnere. Uten å tidfeste eller gå inn på detaljer, men for å vise kompleksiteten på oppgaven, hadde representanter fra Prosjektorganisasjon lukket radionett. NB: Prosjektleder Olaf Ericsson skiftet navn til Karsberg i forbindelse med prosessen. Et viktig navneskifte da det lett kunne misforstås hvem som var Ericsson. Kilde: OL-staben/sambandsavdelingen.

13 Kapittel s :18 Side FRA VARDE TIL SMS sambands- og datagruppen kontakt med følgende etater, organer, firma i planperioden og gjennomføringsfasen: LOOC Arrangementstøtte LOOC Sikkerhet LOOC Telekom LOOC Data LOOC Arenautrustning Teledirektoratet Statens Teleforvaltning Televerket OL-prosjekt Teledistrikt Øst Luftfartsverket Forsvaret Overkommando (FO) Distriktskommando Østlandet (DKØ) Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) Luftransport A/S Helikopterskvadron, Rygge Sikkerhetskonsulentene A/S (innleid av LOOC-sikkerhet) Sambands- og datagruppen var også representert i: Samordningsutvalget for telekommunikasjon under OL-94 (ledet av Teledistrikt Øst) Plankomiteen Driftskomiteen Frekvenskomiteen Mjøsløsningen (kartgrunnlag) Planfasen går mot sin avslutning Sambands- og datagruppen, inkludert sine egne undergrupper, hadde levert de nødvendige forslag for valg av systemer, behov og konsekvenser. Samtlige anskaffelser og behov var bestemt og OL nærmet seg med raske skritt. En svakhet i planleggingen var at ikke flere, som etter hvert skulle bli brukere av de forskjellige systemene, deltok i forberedelsene. Men på grunn av tid og kostnader lot dette ikke seg gjøre i noe stort omfang. I ettertid så man at flere fra operativt avsnitt burde deltatt i planleggingen, inkludert mer aktiv involvering fra Operasjonsseksjonen (P-3) i sambands- og datagruppens arbeid. Avvikling av planleggingsorganisasjonen sambandsog datagruppen Det var mange sterke krefter som ikke ønsket en slik fellesorganisasjon for samband og data på dette tidspunkt, og da spesielt innen PD. Selv om det var mange fellesnevnere, besluttet OL-staben at sambands- og datagruppen skal avvikles, og to nye avdelinger etableres under Logistikkseksjonen (P-4). Dette var: Sambandsavdelingen Dataavdelingen Det skulle vise seg at det tok mange år før Samband og Data ble en felles tjeneste ved at PMT og PD ble sammenslått til PDMT 1. januar Uttak av mannskaper og opplæringen startet i 1993 Sambandsavdelingen arbeidet målrettet med å få personell med bakgrunn fra samband og data, og som i hovedsak arbeidet innen disse fagområdene ved de forskjellige tjenestestedene. Dessuten at personellet som skulle arbeide med de nye systemene fortrinnsvis skulle arbeide med dette etter OL-94. Det totale interne opplæringsbehovet for sambandsavdelingen var 82 personer. Dette omfattet ledere, operatører, telefonbetjening og teknisk personell. Det var tidlig bestemt at det skulle tas ut «superbrukere» innen fagområdene samband og data, og at de samme personer var ment benyttet som instruktører. Det ble gitt prioritet mot Østlandet, som var ment å overta EDACS etter OL. En svakhet var at ikke alle «superbrukere» egnet seg som instruktører, noe som igjen ga flere utfordringer i forbindelse med opplæringen. Sambandsavdelingens ønske om å «håndplukke» instruktører ble ikke valgt av økonomiske grunner. En annen stor utfordring var at EDACS radiosystem ikke var i full drift da opplæringen startet. Forutsetningen at alle nye systemer, herunder EDACS, skulle være i full drift ett år før OL-94, hadde man gått bort fra for lenge siden.

14 Kapittel s :19 D E Side 501 X V I I O L Y M P I S K E Dette medførte ytterligere utfordringer for sambandavdelingen, da teoretisk opplæring ikke kunne sammenlignes med praktisk opplæring. At samtalegruppestrukturen ikke var klar ved kursgjennomgangen, var heller ikke positivt. Det var mange forklaringer på hvorfor det var slik, bl.a. at den endelige beslutningen om anskaffelse av EDACS tok uforholdsmessig lang tid. En rekke inngangsverdier manglet på dette tidspunkt, herunder samtalegruppestruktur i EDACS m.v. Man kan ikke unnlate å nevne at det var svært hektiske tider i denne perioden. Opplæringen måtte starte selv om den ble delt. Gjennomføring av en samling for «superbrukere» og instruktører, etter at EDACS var helt operativt, ville blitt for tett inn på selve OLarrangementet. Ericsson A/S sto for gjennomføringen av to ukes kurs for 12 «superbrukere» (derav en fra Gudbrandsdal pkm.). Andre kursuke ble delt mellom Ericsson A/S og sambandsavdelingen. Senere ble det gitt opplæring over fire dager på EDACS betjeningsutstyr av type Maestro i Ericssons regi. V I N T E R L E K E R, L I L L E H A M M E R Det ble gitt opplæring ikke bare i nytt radiosystem, men også det konvensjonelle radioutstyret som skulle brukes. Dessuten skulle det gis opplæring i et omfattende telefonsystem kalt Olympic Network, som politiet også var tilknyttet. Det var totalt 60 operatører, inkludert ( O L ) 501 Operasjonssentralen i politiets hovedkvarter (HK), Lillehammer. Samtlige operatørposisjoner hadde tilgang til politiets kommunikasjonssystemer. Nærmest sitter operatør Vidar Hjulstad. Foran seg fra høyre har han betjeningsutstyret Maestro (PC-basert) for det nye radiosystemet EDACS. Videre har han skjerm med det databaserte politioperative systemet PO. Det var i alt åtte operatørposisjoner i HK. Til venstre i bildet ser vi skjermer for videoopptak av de fleste TV-kanaler. Rett fram på storskjerm kunne det vises kart, inkludert GPS posisjonering av kjøretøyer og PO-logg. Helt i bakkant var Forsvarets liaisoner i HK. Operatøren på neste rekke til høyre er Jon Karlsen. Foto: Ericsson A/S. Telefon- og radiosystem for politiets HK under OL-94. Bildet gir en skjematisk oversikt over telefon- og radiosystemer for politiets HK under gjennomføringen av OL-94. Kilde: Steinar Jensen.

15 Kapittel s :19 Side FRA VARDE TIL SMS «superbrukere», som skulle ha sin spesialopplæring. For disse ble 5 dagers kurs ikke helt tilfredsstillende. Dette på grunn av tidligere nevnte manglende samtalegruppestruktur og kallesignaler. Dette til tross ble det gitt en optimal opplæring så langt det var mulig. En annen utfordring var opplæring av de øvrige mannskapene i det nye radioutstyret, som etter OL-stabens beslutning skulle utføres av de operative ledere, som tidligere hadde fått grunnutdanning ved sambandsavdelingen. Av kostnadsmessige hensyn ble denne modellen valgt, men resultatet av denne type opplæring ble svært vekslende. Det var avsatt 1 1 /2 dag til sambandsinstruksjon, herunder opplæring i øvrig teknisk utstyr. Dette ble for enkelte enheter redusert til 1 2 timer av de operative ledere, pga. manglende kunnskap, manglende tid eller interesse. Av disse grunner ble ikke resultatet alltid som forventet. Når man i ettertid skal evaluere EDACS, kan dette forklare at noen skyldte på utstyret og ikke tok inn over seg at de fleste feil og mangler var brukerfeil. Fra instruktørhold ble det også sterkt påpekt mangel på ensartet opplæring og manglende struktur for deler av den operative styrken. I hele sambandsutdanningen, og med begrensede (økonomiske) ressurser, måtte man gjøre det beste ut av situasjonen. Instruktørkorpset Instruktørkorpset besto av: Jon Karlsen Konrad Grindeland Rolf Johannessen Rune Overaae I tillegg deltok annet nøkkelpersonell fra sambandsavdelingen på enkelttimer. Det var utarbeidet egne leksjonsopplegg i samband for alle kategorier. Dette var et omfattende arbeid, som ble systematisert og utarbeidet av instruktørkorpset. I tilknytningen til all opplæring ble det i tillegg gitt opplæring i de nye datasystemene, herunder det nye PolitiOperative datasystemet PO, og det var ofte vanskelig å skille mellom samband og data i den praktiske utførelsen av oppgaven. PO som system er ikke berørt i denne framstilling. Hovedinnholdet i opplæringen var: OL-organisasjonen Ekspedisjonsforskrifter, prosedyreregler Nytt radiosystem EDACS Andre tekniske hjelpemidler Bruk av PO Politiet hadde ikke betalt leieavtalen Instruktørkorpset Sambandsavdelingen, OL-94: «I forbindelse med sambandsopplæringen før OL-94 i Lillehammer gjennomførte sambandsavdelingen opplæring i nytt radiosystem (EDACS) og PO (Politioperativt system). Under ett av kursene mistet vi plutselig kontakt med serveren, og det ble straks igangsatt teknisk feilsøking i dataanleggene for begge systemer. Dessverre viste det seg OL-staben ikke hadde betalt leieavtalen på serveren, og dermed ble alt kuttet. Det var ikke noe teknisk problem, men en menneskeskapt feil denne gangen også.» Telefonsystemet For politiets Hovedkvarter (HK) og Administrativt område (AO), ble det anskaffet to nye digitale telefonsentraler av type Nortel SL-1, som ble koblet sammen i nettverk. Sentralen i HK var felles med Gudbrandsdal politikammer, slik at alle politienheter i Lillehammer var sammen i ett telefonnett. I tillegg var det utlånt 22 trådløse telefoner fra Ericsson. Disse hadde dekning i hele HK, samt parkeringsarealet utenfor. Dette ga viktig nøkkelpersonell den nødvendige mobilitet, samtidig som de var lett tilgjengelige til enhver tid. Politiets telefonsystem var også sammenkoblet med hele det olympiske telefonnettet (Olympic Network), som omfattet ca telefoner i hele OL-området. Dette gjorde det mulig å ringe alle OL-telefoner uten å bruke det ordinære telenettet og uten tellerskrittkostnad.

16 Kapittel s :19 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 503 Utprøving av GPS i Trondheim For å teste ut GPS-systemet ble firma Seatex i Trondheim, som hadde lang erfaring med GPS for oljeindustrien, valgt av OL-staben. Prøvene ble utført i 1991/92 tilkoblet konvensjonelt (analogt) radioutstyr. Til prøvene ble benyttet Sonab MR 204, kartdata og skjerm fra Seatex A/S montert på politikammerets sambandssentral. Prøvene virket etter forutsetningen og ga OL-staben nyttig erfaring og fordeler med bruk av GPS i den operative tjenesten. På bakgrunn av de gode erfaringeene fra utprøvingen i Trondheim, ble det til OL anskaffet 35 GPS mottakere som ble tilkoblet EDACS-radioer. I tillegg ble det anskaffet en server for å knytte EDACS-systemet til PO-systemets kartløsning. På denne måten var det mulig å følge mobile enheter utstyrt med GPS i kartløsningen i PO. I forbindelse med OL gled forholdet mellom EDB og samband sammen ved at operatørene i politiets operasjonssentral benyttet telefon, radio, PO-systemet og GPS sammen. (EDBsystemene blir ikke spesielt nevnt her.) Totalt 30 GPS-mottakere ble koblet sammen med EDACS-radioer, derav 10 GPS-mottakere som skulle installeres i henholdsvis VIP-kjøretøyer og helikoptre. I tillegg ble det montert 5 GPS-mottakere i attachekofferter og ryggsekker. For sambandsavdelingen var det viktig for etterbruken at dette utstyret ble grundig utprøvd under OL. Det er beklagelig at politiet ikke fikk et operativt GPS-system før i 2007, 13 år etter OL. GPS er ytterligere beskrevet i andre kapitler. Sambandsavdelingen hadde som oppgave å drifte videosystemene i forbindelse med OL-arrangementet. Her vises prøvemontering av videoutstyr på et helikopter tilhørende Luftransport A/S. Til venstre videokamera og i forgrunnen antennen for kommunikasjon med bakken. Det var P-5 seksjonen (trafikk) som i hovedsak skulle nyttiggjøre seg dette utstyret. Foto: Magnar Skaret. Videohelikopter Politiet hadde til disposisjon 2 helikoptre med utstyr for kameraovervåking, ett fra Forsvaret og ett fra Lufttransport A/S. Det installerte utstyret hadde tilnærmet likt virkeområde, men de tekniske løsningene var til dels forskjellige. Det var sambandsavdelingen som hadde ansvaret for drift av videoutstyret. Ytterligere beskrivelse og bruk av teknisk utstyr i helikopter under OL-94 er beskrevet i Kapittel 30 Fly og helikopter. TV-overvåking av OL-94. Politiets muligheter for TV-overvåking av OL-området i forbindelse med OL-94. Kilde: TBK Sikkerhetssystemer.

17 Kapittel s :19 Side FRA VARDE TIL SMS Nødstrøm Dette ble en stor utfordring for politiets HK i Lillehammer. Nødstrøm var en svært kostbar installasjon, og det var en kostbar løsning å leie utstyret. Til slutt ble det inngått en avtale med Forsvaret om lån av et 100 kw aggregat (på hjul) som ble transportert med fly fra Bodø til Gardermoen, og deretter trekkvogn til bakgården ved politihuset i Lillehammer. Operativ fase (gjennomføringen) Under gjennomføringen av De olympiske vinterleker var Logistikkseksjonen (P-4) organisert i 5 avdelinger: Sambandsavdelingen Dataavdelingen Materiellavdelingen Forlegnings- og forpleiningsavdelingen Transportavdelingen Leder 1 Politiavdelingssjef Magnar Skaret (x) Adm. kontor/støtte 4 Politiførstebetjent Johan Mathiesen tlf./data i HK/adm. område Politibetjent Jan W. Klüver videosystemer/helikopter/materiell Politiavdelingssjef Dag H. Hærenes helikopter/video/tekn.støtte narko Politiavdelingssjef Rolf Dahlen helikopter/video/tekn.støtte narko Operativt avsnitt 61 Politiavdelingssjef Jan I. Ruderaas Operativt avsnitt hadde fordelt operatører, som betjente både samband og PO på Sambandssentralen i HK (19 tj.menn), Trafikkstyringssentralen (TSS) 14 (tj.menn), samt operatører var fordelt på arena/objekt (28 tj.menn) Leder operativt avsnitt var til stede i HK på dag/kveld og overlappet med leder teknisk avsnitt. Teknisk avsnitt 9 Avdelingsingeniør Steinar Jensen Teknisk avsnitt hadde en normal bemanning med leder på dag/kveld og overlappet med leder operativt avsnitt og 1 avdelingsingeniør på døgnbasis i HK. I tillegg 1 2 avdelingsingeniører i det administrative området på dag/kveld for ut- og innlevering, herunder reparasjon av sambandsteknisk materiell. Sentralbord avsnitt 7 Kontorfullmektig/leder Anne Skårberg Sentralbord avsnitt hadde en bemanning på 3 personer på dag og 1 på kveld og natt. Sentralbord i det administrative området var underlagt innkvarteringsavdelingen. I tillegg ble det utført en del kontorstøtte. Totalt 82 Organisering av sambandsavdelingen Viktigheten ved bruk av eget personell i nøkkelposisjoner For sambandsavdelingen var det av stor viktighet at det var eget personell, med god opplæring og kunnskap, som bemannet alle nøkkelposisjoner i HK, Trafikkstyringssentralen (TSS) og ved samtlige arenaer/objekter som benyttet sambandssystemene. Dette for å sikre sambandssystemene, foreta feilretting og sikre at gjeldende prosedyrer ble fulgt. Det var skapt et miljø innen sambandsavdelingen og alle la for dagen et stort engasjement, For at det ikke skulle skje svikt innen radiosystemene eller den øvrige tekniske utrustning, ble sambandspersonell benyttet. Det var et helt nytt radiosystem som var i bruk, og det ville være feil at tilfeldige brukere, med manglende kunnskap, kunne stoppe radiokommunikasjonen, eller de øvrige tekniske løsningene. Av den grunn oppsto heller ingen spesielle kritiske problemer på sambandssiden. Merknad til bilde av sambandsavdelingen på neste side: Det var selvfølgelig bemanning i HK, TSS, sentralbord, samt arenaer med aktivitet m.v. Av den grunn ble ikke alle ved sambandsavdelingen med på gruppebildet. På grunn av manglende tilgang/avgangslister er dette forsøkt rekonstruert på beste måte. Det mangler noen navn og noen kan være feil oppført. Følgende var ikke til stede (med forbehold) da bildet ble tatt: Johan Mathiesen, Aksel Flakstad, Olaf Erdal, Even Jørstad, Jon Harald Sundseth, Rune Gaustad, Jarl Helge Andersen, Morten Hassel, Jan Henrik Håkestad, Jan Willy Bjerke, Kjell Kampen, Sverre Stenersen, Åse Enger, Bent Herwell, Marit Rygvold, Helge Jodalen, Oddbjørn Landsem. (x) Politiavdelingssjef Jan I. Ruderaas og avdelingsingeniør Steinar Jensen fungerte som nestkommanderende (NK) ved sambandsavdelingen i henhold til egen tjenesteliste.

18 Kapittel s :19 D E Side 505 X V I I O L Y M P I S K E V I N T E R L E K E R, L I L L E H A M M E R ( O L ) 505 SAMBANDSAVDELINGEN, LILLEHAMMER, rekke fra venstre: Birgit Monsås, Jon Karlsen, Asbjørn Andersen, Vidar Hjulstad, Morten Kronen, Brede Aas, Jan Gunnar Bøe, Kjell Ove Hjulstad, Harald Todal, Rolf Dahlen. 2. rekke fra venstre: Bjørn Samdahl, Arnfinn Aundal, Ruth Aarre, Bente Terjesen, Sonja Wåge, Arne Bredal-Thorsen, Steinar Jensen, Magnar Skaret, Jan I. Ruderaas, May Lisbeth Brunvall, Petter Lambine, Mildrid Beate Edøy, Anne Marie Gravås, Torger Gunstein Skeie, Sven Lloyd Thorbjørnsen. 3. rekke fra venstre: Morten Johnsen, Rolf Johannessen, Hans Vikhals, Konrad Grindeland, Magne Eggen, Ellen Ulvin, Thor Thomsen, Jan Erik Stuksrud, Rune Overaae, Tor Ertsås, Dag Håkon Hernæs. 4. rekke fra venstre: Arne Kristian Sæther, Ivar Berg, Ulf Ruud Larsen, Jan Kristiansen, Gunnhild Øverberg, Sigmund Ødegård, Hilde Walsø, Jan Wilhelm Klüver, Bjørn Erik Olsen, Arne Bendigtsen. 5. rekke fra venstre: Bjørn Hjørnevik, Bjørn Uthus, Geir Ole Momyr, Inger Kristin Larsen, Marit Normann, Tom Gangestad, Per Eriksen, Torbjørn Nilsen, Per Erling Holt. 6. rekke fra venstre: Åsmund Herrebrøden, Jon Moen, Rune Bakkeli, Stein Kristian Bratseth, Gunnar Lillebo, Bjørn Ølstad, Svein Bruarøy. Foto: Fotograf ukjent. Radiofrekvenser i OL-området Det var en stor utfordring å finne tilstrekkelig antall radiokanaler (VHF) i Østlandsområdet. Teledirektoratet bisto med frekvenser som ble benyttet av firma m.v. fra andre steder i landet. Totalt benyttet politiet 33 tofrekvenskanaler og en rekke enfrekvenskanaler i forbindelse med OL-94. Det var ikke bare politiet som skulle disponere radiofrekvenser i forbindelse med arrangementet. Her skulle LOOC, NRK, Forsvaret, deltakerland og andre disponere frekvenser innen et trangt frekvensområde. Lederen i sambands- og datagruppen Magnar Skaret deltok i Samordningsgruppen for telekommunikasjon som besto av Televerket (leder), LOOC, ORTO/NRK, Forsvaret, Teledirektoratet (frekvenskontrollen) m. flere.

19 Kapittel s :19 Side FRA VARDE TIL SMS utstyret inndratt/nektet brukt under OL-arrangementet. LOOC hadde radiostasjoner til disposisjon som kunne utlånes til slike brukere. Viser alle enheter som politiets HK i Lillehammer hadde å forholde seg til i forbindelse med OL-arrangementet. Tegning: Jan W. Klüver. Overingeniør Bjørn Sørflaten, Justisdepartementet, deltok i en egen oppnevnt frekvensgruppe under Teledirektoratet. Det utøvende ledd Frekvenskontrollen hadde mobile enheter i virksomhet både før og under selve arrangementet. Der ble avdekket flere ureglementerte forhold hvor deltakerlandenes internkommunikasjon benyttet politiets radiofrekvenser. Dette selv om alle deltakerland på forhånd var kjent med de norske bestemmelsene om radiobruk under arrangementet. Tilsvarende regelverk var for alle utenlandske radio/tv-selskaper. Det viste seg at flere av disse også benyttet frekvenser tilsvarende politiets frekvenser. Disse ble peilet inn og Sluttrapporten radiokommunikasjon Utdrag fra sluttrapport fra Justisdepartementets OL-stab: 413 «Radiosystemet som ble anskaffet til bruk under OL var fra Ericsson EDACS (Enhanced Digital Access Communication System). Brukerne av systemet ble inndelt i samtalegrupper. Bare de som tilhørte en samtalegruppe kunne delta i samtalene i vedkommende gruppe. Systemet ga i tillegg muligheten for å koble sammen to eller flere grupper, samt individuell kommunikasjon til/fra eller mellom enkelte radioer. Operatørene kan føre en samtale med en eller flere, uten at de øvrige radioer i nettet kan overhøre samtalen. Siden alle samtaler overføres digitalt (som data), vil de heller ikke kunne avlyttes ved bruk av vanlige politiscannere. Systemet er helautomatisk. Når man trykker på sendeknappen for å få forbindelse, søker systemet seg automatisk til en ledig kanal. En innebygget køordner sørger for en riktig fordeling dersom det i øyeblikket ikke er ledig kanal. Av alle samtaler som ble avviklet under OL, kom mer enn 99 av 100 frem umiddelbart. Ingen måtte vente mer enn noen få sekunder. Den mest travle dag under OL, ble det foretatt sendetrykk på radioene. I noen kjøretøy brukt i eskortetjeneste, samt helikopter for trafikktjeneste, var det i tilknytning til radiosystemet montert mottakere for det satellittbaserte posisjoneringssystemet GPS. Siden det nye radiosystemet var knyttet sammen med det nyutviklede PO-systemet (Politioperativt system) hvor man hadde tilgang til digitale kartverk var det mulig å følge kjøretøyenes og helikopterets posisjoner i kartbildet på operatørens arbeidsstasjon, ev. storbildeskjerm. Dette viste seg særlig nyttig ved bildeoverføring fra helikopter, der man hadde videobildet på en skjerm og samtidig kunne følge helikopterets posisjon på den andre. Tatt i betraktning den enorme radiotrafikken som ble avviklet under OL, at hovedtyngden av politimenn var ukjent i OL-området og at det også

20 Kapittel s :19 Side DE XVII OLYMPISKE VINTERLEKER, LILLEHAMMER 1994 (OL-94) 507 var et stort antall andre radiobrukere, ville det vært meget vanskelig om ikke umulig å løse oppgaven med et konvensjonelt system. Behovet for kanaler ville være det doble (ca. 60 i stedet for 33), og brukerne ville selv måtte finne fram til ledig og riktig kanal. Mengden av radiosignaler i luften ville økt, noe som igjen ville medført betydelige forstyrrelser i radionettet.» Nedbyggingsfasen Med så mye personell og materiell involvert over et stort geografisk område, var det viktig på samme måte som ved etableringen, at det ble en styrt avvikling av sambandsavdelingen. Store mengder materiell skulle samles inn, kontrolleres og fordeles/omfordeles. I store trekk kom alt materiell sambandsavdelingen hadde til disposisjon til rette, men noe ekstrautstyr som batterier, bærevesker, øreplugger m.v. måtte anses som tapt. I henhold til egen avtale påtok PMT seg å komplettere utstyr ved tjenestestedene, på OLstabens regning. Oppsummering For flere av deltakerne i den først etablerte sambands- og datagruppen ble dette et arbeid som skulle gå over 4 kalenderår. Det sier seg selv at dette krevde stor utholdenhet og et systematisk arbeid for å nå de vedtatte mål. Sambandsavdelingens ledelse følte selv, også basert på tilbakemeldinger underveis og etter gjennomføringen av OL-94, at de hadde løst pålagte oppgaver i henhold til gitte direktiver og planer. Under gjennomføringen oppsto det ikke situasjoner som tilsa at nye systemer som var anskaffet og/eller satt i drift, det være seg nytt trunket radiosamband, teletjenester eller andre elektronikktjenester, medførte vesentlige problemer eller kritiske situasjoner for den sentrale politistyrke. Det må også nevnes at det var lagt opp med et eller flere reservesystemer på alle viktige kommunikasjonsveier. Det var således ingen operativ svikt i sambandsopplegget under OL. Det var et meget godt samarbeid internt og tilsvarende med eksterne samarbeidspartnere. De «varer og tjenester» som skulle dekkes fra LOOC, ble løst med få unntak. Det skulle vise seg at den grundige planleggingen hadde gitt resultater. Når det gjelder etterbruken av det nye trunkede radiosambandet, overleverte sambandsavdelingen, med få unntak, et velfungerende radiosystem innen OL-området. For de som deltok skulle det bli spennende å se etterbruken etter en investering på over 50 millioner til et nytt radiosystem til politiet. Kap. 14 Nye sambandssystemer gir en beskrivelse av hvilke utfordringer som oppsto med bruk av EDACS etter OL-94. Hver og en i sambandsavdelingen, totalt 82 personer, reiste hjem etter «endt dyst» til sine respektive tjenestesteder, og noen få tjenestemenn skulle arbeide videre med det nye radiosystemet. En sambandsepoke var over men sambandet sviktet ikke denne gangen heller. 414

21 Kapittel s :19 Side Alarmtilknytninger Generelt Dette kapitlet tar for seg alarmtilknytninger til politivaktene. Det har gjennom tidene vært mange forskjellige løsninger som ble benyttet ved de forskjellige politikamre. Mye var basert på tilfeldigheter og hvem som hadde god kontakt med politiet. Montering av alarmer ved politikamrene var tosidig. Politiet fikk raskt melding om hendelser, det være seg fra banker eller postkontor eller farlige situasjoner i fengslet. Når det gjaldt banker og postkontor, fikk de en trygghet om at politiet ville komme raskt til stede, og at alarmtilknytningene kunne virke forebyggende. Utover 1960/70-tallet økte antall feilmeldinger til politiet, noe som medførte et langt strengere regime fra Justisdepartementet side. Nedfor følger noen eksempler på slike alarmtilknytninger. Det antas at tilsvarende ordninger fantes ved de fleste politivaktene. Etter hvert ble det også montert alarmer ved lensmannskontorene. Det skulle vise seg at tilknytning av eksterne alarmer, herunder feilalarmer fortsatt skulle bli en omfattende oppgave for politiet. Alarm fra banker, Televerket og Divisjonskontoret (Militæret) I Trondheim politikammers ordre av 24. januar 1934 fra politimester Johan Kristian Löchstöer var det fem viktige banker/institusjoner i Trondheim, som var tilknyttet politivakten med alarm. Dette var: Norges Bank Den Nordenfjeldske Kreditbank Spareskillingsbanken Telegrafen Divisjonskontoret (Militæret) Ved alarm «sender ordensavdelingens vakthavende straks piketten(e), slutteren (arrestforvareren) og om mulig andre tilstedeværende politimenn av sted i bil eller i springmarsj, bevæpnet med ladet revolver» 415 Alarm fra Kretsfengsel B Ved politidistrikter som hadde et fengsel i sin nærhet, ble det ofte installert en alarmtilknytning over telefonlinje (eventuelt fast forbindelse) fra fengselet til politivakten. Slik var det også i Hornemannsgården på Torget, som huset politiet i Trondheim. Politikammerinstruks av 1948 ga en beskrivelse av installert alarmklokke på ordensvakten, med ringeledning fra Kretsfengsel B. Klokken var plassert øverst på veggen mot gangen og var merket «Alarm fra Kretsfengsel B». Når alarmen gikk, skulle vakthavende straks sende betjentreserven med den ledige pikettstyrke til stedet. Foruten rutiner ved ankomst for styrken, skulle vakthavende sørge for at jourhavende embetsmann ble orientert så snart som mulig. 416 Direkte alarmforbindelser mellom politikammer og banker m.v. På bakgrunn av flere henvendelser til Justisdepartementets politiavdeling, fra politimestrene

22 Kapittel s :19 Side ALARMTIKNYTNINGER 509 vedrørende alarmforbindelser, ga byråsjef Svein Lund departementets føringer på hvordan politimestrene skulle forholde seg i slike saker. Departementet hadde i 1964 ikke utarbeidet noen sentrale retningslinjer for oppsetting av alarmanlegg. De enkelte politimestre avgjorde hvordan ordningen skulle virke i eget politidistrikt, herunder godkjente forskjellige løsninger. Politimestrene i Oslo og Stavanger hadde utarbeidet egne retningslinjer som departementet anbefalte andre politimestre å følge. Dette innebar: 417 Avgift 100 kroner pr. år Kr 15 for hver utrykning ved blindalarm Abonnenten skaffer linje til politikammeret, mens selve tilknytningen til alarmskapet skulle foretas i regi av politikammeret Det var politikammeret som skulle stå som eier av alarmskapet I 1964 var det kun ett teknisk system fra Teknisk Byrå A/S som var godkjent og derved hadde stått for alle tilknytninger Målet med regelverket var å begrense antall feilmeldinger, utrykninger og finne gode tekniske løsninger. Utover på 1960/1970-tallet ble antallet falske alarmer et stort problem for politikamrene. Alarmene krevde utrykninger og politiets ressurser ble benyttet formålsløst. I lensmannsetaten som hadde reservetjeneste, medførte falske alarmer en stor økonomisk uttelling. Flere politimestere var bekymret for utviklingen, dersom slikt utstyr ble tillatt montert ved lensmannskontorene. Politiførstebetjent Harald Uggen ved Oslo politikammer, Kriminalvernet, ga uttrykk for i en artikkel i VG 30. desember 1973, at kvaliteten på de alarmer som ble omsatt ikke alltid holdt kvalitetsmessige mål. Dette innebar igjen at politiet mottok en rekke feilalarmer. Ved enkelte politidistrikter var opp til 95 % feilalarmer. Ved Oslo politikammer hadde man klart å presse ned feilalarmene til 90 %, men dette var langt fra tilfredsstillende. Snillhet fra både politimestre og lensmenn hadde medført en strek økning av antall alarmtilknytninger. Det ble etter hvert vanskelig å si nei når nye kom til. Ordningen var overmoden for endring. Tilknytning av alarm- og varslingsanordninger på politivaktene Det kom en jevn strøm av henvendelser fra politimestrene og lensmenn til Justisdepartementet, om hvordan de skulle forholde seg i «alarmsaker». Dette var anmodning fra foretak og institusjoner om tilknytning av alarm- og varslingsanordninger for innbrudd, overfall m.v. I oktober 1978 ga Justisdepartementet bl.a. følgende retningslinjer vedrørende alarmtilknytninger til politiet, inkludert lensmannskontorene: Det skulle skilles mellom tre hovedgrupperinger: Innbruddsalarm som kun gir et enkelt signal til mottakerstedet, og som utløses automatisk ved innbrudd. Departementet skriver bl.a. at det var innbruddsalarmer som erfaringsmessig ga den største hyppighet av falske alarmer, og at departementet var av den formening at politiet ikke ubetinget burde overvåke slike alarmer, herunder at slike alarmer sjelden førte til øyeblikkelig pågripelse eller oppklaring av lovbrudd m.v. Dersom vakt- eller alarmselskaper var etablert på stedet, burde man henvise til dette. Departementet ga en begrenset åpning for at pengeinstitusjoner og apoteker kunne tilknyttes politivakten med en alarminstallasjon. Overfallsalarm som kun ga et enkelt signal, men som ble utløst ved en bevisst handling når hjelp var nødvendig. Overfallsalarm var naturlig nok særlig aktuelt for pengeinstitusjoner m.v. Departementet mente at det hadde vært få feilmeldinger fra slike institusjoner, da det var krav om en bevisst handling (trykke på en alarmknapp) for å få utløst alarmen. Det burde også vurderes ved en eventuell tillatelse om et vakt- eller alarmselskap kunne tilknyttes alarmen og eventuelt viderevarsle til politiet. Dette for å kontrollere om meldingen var riktig før politiet ble varslet. Varslingssamband som ga øyeblikkelig mulighet for muntlig bekreftelse på at en handling skjer eller har skjedd.

23 Kapittel s :19 Side FRA VARDE TIL SMS Her hadde departementet lite erfaringsgrunnlag, men det ble antatt at dette ville gi en vesentlig lavere utrykningshyppighet. Departementet ga i samme informasjon en orientering om bruk av konsulentfirma Telox A/S. Dette firmaet hadde nye tekniske løsninger som kunne benyttes, i forbindelse med anskaffelse av tilknytningsutstyr (sambandspulter) til politivaktene. I samme forbindelse måtte mulige brukere av alarmtilknytninger, som ville falle utenfor departementets og politikamrenes ansvarsområde, selv sørge for å treffe nødvendige tiltak. Samtidig ble det gjort kjent at Televerket i nær framtid ville kunne tilby brukerne gode tekniske løsninger ved overføring av alarmer. I forbindelse med en henvendelse fra et alarmselskap (Securitas A/S) hadde departementet for første gang gitt spesifikke tekniske krav til det utstyret som eventuelt kunne plasseres i politiets sambandspulter, eller monteres på et lensmannskontor. 418 For Justisdepartementet var det viktig å skaffe seg en samlet oversikt over alarmtilknytninger i politi- og lensmannsetaten. I skriv av 16. september 1979 til politimestrene ønsket departementet opplysninger om typer alarmutstyr, kapasitet, statistiske opplysninger om gjennomsnitt antall alarmer pr. tilknytning. Dessuten antall feilalarmer og deres antatte årsak. I tillegg ønsket departementet en oversikt over politidistriktets praksis når det gjaldt reaksjon på feilalarmer. 419 Dette regelverket innebar en vesentlig endring og innskjerping av den tids praksis. Det var etter dette ikke lenger mulig for hvilken som helst bank, firma m.v. å få tilknyttet en alarm ved politivaktene, eller lensmannskontor. Nytt regelverk tilknytning av alarmog varslingsanordninger ved politivaktene På bakgrunn av innhentede opplysninger fra politidistriktene var det utført ca utrykninger over alarmtilknytninger direkte til politiet, i løpet av registreringsperioden. Feilutløsninger av alarmer utgjorde ca. 96 % av utrykningene, som i hovedsak gjaldt innbruddsalarmer. Departementet mente at dette var en uakseptabelt stor belastning for politiet, og innså at det eksisterende regelverk om alarmtilkoblinger måtte begrenses dramatisk. Departementet var overrasket over det store antall alarmer, inkludert feilalarmer. Departementet skriver bl.a. i Rundskriv G-58/80: 420 «Departementet finner for øvrig grunn til å understreke at det er den enkelte borger eller institusjonens sak å verne egne materielle verdier. Politiet bør på sin side være interessert i at det blir utviklet effektive, forebyggende tiltak av enhver art, herunder alarmsystemer og varslingsanordninger. Dette innebærer ikke at politiet skal påta seg forpliktelsen ved tilknytninger av automatiske alarmer på politivakter og lensmannskontor. Når det gjelder steder for risiko for overfall og ran, er det ønskelig å få koblet hensiktsmessige varslingsordninger til politivaktene.» Departementets nye retningslinjer hadde en rekke innskjerpinger til politimestrene, herunder lensmennene, om hvordan alarmsaker skulle behandles. Disse kan i korte trekk oppsummeres slik: Det skulle ikke gis samtykke til nye tilknytninger av innbruddsalarmer. Eksisterende tilknytning av innbruddsalarmer skulle være fjernet innen Det kunne gis samtykke til nye tilknytninger av overfallsalarm iht. spesifikke krav. Det kunne gis samtykke til fortsatt eksisterende overfallsalarmer iht. krav i pkt 3. Samtykket skulle gis med midlertidig virkning og skulle vurderes iht. feilutløsninger pr Anskaffelse, installasjon, drift, kostnader m.v. var politiet uvedkommende. Utstyret måtte tilfredsstille Justisdepartementets spesifikasjoner iht. egen plan. Politiet skulle ikke kreve godtgjørelse for plassering, kraft eller feilutløsning av alarm. Ikke samtykke til plassering av utstyr iht. pkt 3 ved lensmannskontor uten fast bemanning. Det krevdes innbyrdes koordinering av brukere når det gjaldt felles mottaksutstyr. Retningslinjene gjaldt ikke fast varslingssamband. (Godtok ikke (x) «robottelefon».)

24 Kapittel s :19 Side ALARMTIKNYTNINGER 511 Rutiner for alarm/vaktsentral som opptrer på vegne av bruker. Utrykning/reaksjon skulle skje etter politiets vurdering i hvert enkelt tilfelle. (x) «Robotelefon» = Automatisk oppringt samband med forhåndsinnstilt varsel. Departementet måtte senere justere sine tidsfrister noe på grunn av sen levering av teknisk utstyr, men presiserte sterkt i Rundskriv G-175/81 at en utslettelse av frakobling av innbruddsalarmer ikke ville bli gitt ut over 1. juli Med de nye retningslinjene fikk politidistriktene en mer ensartet løsning av alarmtilknytningene, inkludert rutiner med utrykninger m.v. For mange politidistrikters vedkommende, inkludert lensmannskontorene, ble det en omfattende opprydding som måtte foretas. Alarmstatistikk innskjerping av departementets retningslinjer På grunn av stor ulik praksis i politidistriktene fant departementet det riktig å presisere i et nytt Rundskriv G-293/81, de restriktive retningslinjer som var gitt politimestrene og lensmennene vedrørende alarmer. Politimesteren ble pålagt å kontrollere at politikammeret og lensmannskontorene fulgte departementets nye retningslinjer. På bakgrunn av opplysninger som var kjent i departementet, fikk politimestrene et pålegg om at alt (eget) personell skulle forholde seg nøytralt i forholdet utstyrsleverandører kjøper. Flere aktive leverandører ønsket politiets støtte overfor kjøpere av alarmer m.v. Kontroll og saksbehandling av alarmspørsmål ble normalt utført av plankontoret og/eller politidistriktets sambandskontaktmann. Politidistriktene skulle sende inn årlige alarmstatistikker til departementet. Tabellene nedenfor viser eksempel på innmeldt alarmstatistikk for 1980 og Statistikk basert på oppgave fra landets politikamre og lensmannskontorer. Den omfatter både tyveri- og ransalarmer som var utløst ved eller meldt til politivakten og lensmannskontorene Fra Feilalarmer Reelle alarmer Totalt % reelle alarmer Banker ,5 Postkontorer ,2 Forretninger ,5 Industri ,9 Museer ,5 Andre off. inst ,5 Annet ,7 Sum ,2 Fra Feilalarmer Reelle alarmer Totalt % reelle alarmer Banker 3221 (3304) 19 (21) 3240 (3325) 0,6 (0,64) Postkontorer 1862 (1916) 14 (16) 1696 (1932) 0,8 (0,83) Apotek (x) 472 (231) 60 (13) 534 (244) 11,2 (5,32) Forretninger 2142 (1702) 687 (391) 2829 (2093) 24,3 (18,6) Industri 352 (276) 65 (44) 417 (320) 15,6 (13,7) Museer 93 (169) 0 (0) 93 (169) 0 (0) Andre off. inst. 515 (364) 72 (46) 587 (410) 12.3 (11,2) Annet 718 (842) 78 (72) 796 (914) 9,8 (7,8) Sum 9197 (8804) 995 (603) (9407) 9.76 (6,4) Merknad: (x) Apotek i tillegg fra Tall i parentes = 1981-tall. Statistikken fra 1982 omhandler kun de eksterne alarmer som var tilknyttet politikammer/lensmannskontor. I tillegg kom ytterligere telefonmeldinger fra noen vaktselskaper som har alarmobjekter langt fra vaktselskapets alarmsentral. I slike tilfeller ringte vaktselskapene til politivakten/ lensmannskontor og varslet om at alarm var utløst. Fra vaktselskapets side var det forventet at politiet rykket ut til stedet, uten videre engasjement fra vaktselskapets side. Departementet var svært lite fornøyd med denne ordningen fra vaktselskapenes side og viste spesielt til Rundskriv G-58/80. I 1984 var det fortsatt svært mange alarmer, og politimestrene og lensmennene skulle følge opp dette i den årlige alarmstatistikken for Det var Inspeksjonstjenesten ved Politiavdelingen som fulgte opp de statistiske opplysningene, og skulle se disse i relasjon til politiets prioriteringer når det gjaldt de mange viktige og prioriterte oppgaver for politiet. Dette var grunnlaget for departementets spesielle engasjement når det gjaldt disse spørsmålene.

25 Kapittel s :19 Side Improviserte sambandsmidler Generelt Politiet har alltid vært en mester i improvisasjon når oppgavene måtte løses med begrensede ressurser. Mange kreative løsninger ble valgt. Nedenfor følger noen beskrivelser av situasjoner hvor improvisasjon har vært nødvendig. Noen av historiene kommer fra en tid da vi opererte med manglende telefon, og der radiosamband og mobiltelefon fortsatt var mangelvare i politiog lensmannsetaten. Vi kan merke oss at bl.a. rullegardinen på politivakta ved flere politikammer har fungert som et viktig sambandshjelpemiddel. «Politienkene» Tore Gundersen 422 ved Fjordane politikammer skriver: «Politienkene» (ektefeller til polititjenestemenn) må berømmes for sitt gratis vaktarbeid gjennom mange år særlig lørdagskvelder, ved trofast å sitte som telefonekspeditører og gi informasjon til andre samarbeidsetater og publikum i den tid politiet rykket ut fra sitt hjem under reservetjeneste. Telefonenkens jobb ble utført til tross for utrykningens farlighetsgrad som var kjent ved overhøring av inngående telefonsamtale i hjemmet, og uten mulighet til å oppnå sambandskontakt med vakthavende. Det var heller ikke muligheter for tilbakemelding om hvordan oppdraget var løst eller om noe galt hadde tilstøtt vedkommende tjenestemenn, slik at andre tjenestemenn/overordnet raskt kunne bli varslet. Særlig store problemer var det da patruljetjenesten ble utført av en tjenestemann alene i bil eller til fots uten samband, mens de andre tjenestegjorde fast i forsamlingslokalet Fram. Det var ingen radiosamband mellom disse personer. Tore Gundersen ønsker på denne måten å rette en takk til samtlige «telefonenker/ektefeller» for et godt og samvittighetsfullt gratisarbeid gjennom en rekke år. Utelampa som samband for kriposbetjenten Gudmund Restad (født 1937) hadde en karriere som lensmannsbetjent, politibetjent og kriminaltekniker ved Kriminalpolitisentralen, før han ble lærer ved Politiskolen. Deretter ble han lensmann i Smøla, før han gikk inn i lokalpolitikken som ordfører i samme kommune. Han fikk snart en posisjon som rikspolitiker for Senterpartiet. Han ble stortingsrepresentant i 1985 og senere finansminister i Bondeviks sentrumsregjering i perioden Han var hele tiden en ivrig sommer- og vinteridrettsmann. I sin tid som finansminister gikk han blant annet «Wasaloppet». Han har følgende beretning om samband fra sin Kripos-tid: Ved Kriminalpolitisentralen hadde betjentene hjemmevakt utenom kontortiden. Det kunne bli kjedelig å traske rundt hjemme og vente på en eventuell telefon om utrykning. Kriminalteknikeren og idrettsmannen Restad kunne ikke sitte i ro. Han måtte ut på sine treningsrunder. Om sommeren var det joggeløypa, om vinteren skiløypa, som begge gikk i traseer forbi boligen i Lørenskog, og senere der han bodde i Nittedal. Dette var sent i 1960-åra, og verken bærbar radio

26 Kapittel s :19 Side IMPROVISERTE SAMBANDSMIDLER 513 eller mobiltelefon eksisterte. Hvordan skulle han kunne nås av sine oppdragsgivere når han samtidig skulle trene? Løypa, som gikk i sløyfe og passerte boligen, var ikke så lang, så han kjørte gjennom den mange ganger på treningsøkta. Kona satt hjemme og passet telefonen. Hun skulle gi et tegn dersom det hadde ringt fra Kripos tegnet var: Hun skulle slå på ei utelampe. Restad kastet et blikk gjennom svetten hver gang han passerte huset. Ingen lampe var slått på; et par nye dobbelttak, og han kunne spurte i vei på neste treningsrunde. Flere ganger, særlig når det ble ringt om mistenkelige dødsfall i Oslo, kunne lampa bli tent. Det betydde utrykning og avbrutt trening. En utrykning til Oslo kunne kanskje tillate en senere treningstur samme dag. Men dersom etterforskingsavdelingen ved Kripos måtte dra et aller annet sted i landet, kunne det gå flere dager før Restad var tilbake i sin hjemlige treningsløype. 423 Rullegardin i vaktsjefens vindu Dette er en historie fra Nord-Jarlsberg før tiden med radiosamband, og de hadde heller ikke meldebokser. Sambandssystemet mellom vakta og patruljen var ei rullegardin i vaktsjefens vindu. Dersom rullegardinen var trukket ned, måtte patruljen komme inn. 424 Privatradio (PR-radio) på politivakta I mangel av eget radioutstyr måtte politiet i Namsos «ut på bygda» for å skaffe seg dette. Det ble etablert kontakt med den lokale PR-klubben om lån av sambandsutstyr. Dette medførte at det ble plassert en 5 W sender/mottaker på politivakta og tilsvarende i politikammerets Volvo Duett. Namsos var en liten by, og sambandet mellom vakta og bilen fungerte utmerket. Per Baadsvik sier videre: «Det at halve Namsos hadde mulighet til å lytte på oss var vi kjent med. Litt spenning måtte vi vel kunne gi våre innbyggere. Når vi trengte hjelp, var det å kontakte medlemmene over PR-radio som igjen formidlet kontakt med de vi hadde bruk for å komme i kontakt med. Med andre ord en ren sentralbordtjeneste ble utført. Det at vi hadde ulovlig radioutstyr (5 W) var alle kjent med. Selv medlemmene i PR-klubben gikk ikke videre med de opplysningene de fikk, og hvem skulle de gå til? Etter noen år ble utstyret levert tilbake, og vi fikk låne sambandsutstyr fra Sivilforsvaret. Den dagen vi leverte tilbake utstyret ble det stille på politivakta. Ikke fikk vi høre nytt om innbyggerne i Namdalen og ikke kunne vi høre tyskere og italienere som forsøkte å knytte bånd via eteren med andre radioamatører verden rundt. Dette (utstyret) hadde vi inntil at satsingen på eget politisamband startet.» Lånet og bruken var ikke helt etter forskriftene fra Teledirektoratet, men det virket. 425 Å være gift med en politimann ringerunde i Tvedestrand Fra 800 år i folkets tjeneste politi i Tvedestrand kan vi lese: «Ingrid Larsen forteller at hun ofte var telefonvakt når mannen patruljerte i gatene. Det fantes ikke mobiltelefon den gangen. Derfor hadde hun en fast ringerute som hun brukte når hun måtte ha tak i ham. Hun starta med å kontakte folk på brygga, og tok så for seg telefonabonnentene oppover gata, inntil hun fikk kontakt med noen som hadde sett politiet.» Slik var kommunikasjonene den gang. Fikk fisker til å sende melding over walkietalkie to mann pågrepet. Lensmannen i Hitra, Dagfinn Herskedal, forteller: «Vi brukte ofte å ringe opp en fisker for å be ham om å sende ut en melding til andre fiskere over walkietalkie, når det var noen spesielle hendelser på sjøen. Jeg husker et spesielt tilfelle da båten til krovert Martin Michalsen ble stjålet i kanalen i Trondheim en søndag i 1974, og vi fikk telefon om tyveriet fra politivakta i Trondheim. Michalsen hadde hytte på Hitra. Mandag morgen ringte jeg opp en fisker i Kvenværs-området og ba ham sende en melding på walkietalkie til andre fiskere at de skulle holde utkikk etter en fritidsbåt med angitt beskrivelse, når de gikk

27 Kapittel s :19 Side FRA VARDE TIL SMS Lensmann Dagfinn Herskedal, Hitra lensmannskontor og daværende områdesjef (rektor) John Strøm gjenoppfrisker gamle minner fra 1970-tallet om bruk av VHF-6/AM. Radiostasjonen er utlånt fra Rustkammeret i Trondheim. Foto: Hitra lensmannskontor. ut på fiske. Utpå dagen ringte en fisker fra Grefsnesvågen og fortalte at han hadde sett en båt som stemte med beskrivelsen, og at den lå ankret opp ved den værutsatte Torsøya, ut mot Frøyfjorden. Sammen med en annen lensmannsbetjent, Odd Harald Fossland, fikk vi fiskeren til å frakte oss utover samme ettermiddag. På litt avstand så vi straks at det var riktig båt, og vi fikk fiskeren til å gå raskt opp på siden av båten. Vi hoppet raskt om bord og gikk rett inn i kahytten, så karene (den ene fra Frøya og den andre fra Hitra) ble helt overrumplet. De ble pågrepet umiddelbart og innrømmet straks båttyveriet. Fiskeren var tydeligvis stolt da han med båten på slep traff andre fiskere på tur tilbake. Vi var også tilfreds ved å ha løst oppgaven.» 426 Lånte sambandsutstyr fra HV-områdesjefen Lensmannen i Hitra forteller om lån av HVradioer på 1970-tallet: «Vi hadde et tett og godt samarbeid med HV, og benyttet deres bistand i forbindelse med redningstjeneste og leteaksjoner i skog og mark. Områdesjefen var svært samarbeidsvillig, så når jeg forespurte på lån av sambandsutstyr så var han villig til det. Det ble rigget opp en teleskopantenne bak kontoret, og vi fikk låne 2 3 HVradioer i sekker som vi rigget opp i våre private biler med en lang antenne ut gjennom sidevinduet. Dette sambandet fungerte brukbart på store deler av Hitra, og vi hadde det utlånt i flere måneder. Vi følte nok at egensikkerheten var betydelig forbedret, og tjenesten var lettere å utføre. Vi var ute på både trafikkontroller og på krypskytterkontroll. Vi kjørte enmanns patruljer og hadde radiokontakt via HV-radioen. Ved ett tilfelle fikk jeg tilkalt kollegaen via HV-radioen, da jeg hadde stoppet en bil som forsøkte å stikke fra meg. I bilen var det 3 lokale karer som fikk vanskelig med å forklare hvorfor de ikke ville åpne bagasjerommet for å vise meg varseltrekanten. Føreren åpnet bagasjelokket og der lå det 2 nyskutte hjortedyr. Det ble inndratt 2 hjortedyr, 2 jaktrifler og karene fikk store bøter retter datidens satser.» 427 Improvisasjoner i Narvik På 1950/60-tallet fikk Narvik politikammer tildelt en ny personvogn, men denne var verken utstyrt med radio, eller stilt til disposisjon for daglig bruk. Noen år senere fikk de en ny patruljevogn, men heller ikke den var utstyrt med radio. I boken Narvik politidistrikt skriver Anton Fagerbakk: «Bruk av drosje var ikke lenger vanlig,