STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN JUNI

Transkript

1 OMSTILLING I MELØY STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN JUNI

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Innledning Status pr mai Revisjon av Omstillingsplanen Visjon og mål for omstillingsperioden Visjon for Meløy Målstruktur Oppfølging av mål Innsatsområder Innsatsområde A Nyetableringer A-1 Etablering av ny industri A-2 Olje/gass etablering A-3 Etablering av mindre virksomheter A-4 Offentlige arbeidsplasser Innsatsområde B Satse på dagens virksomheter B-1 Reiseliv B-2 Fiske, havbruk/oppdrett B-3 Handel og tjenesteytende virksomheter B-4 Leverandørsamarbeid B-5 Konsernbedrifter i Meløy Innsatsområde C Kommunens ansvar i omstillingsarbeidet C-1 Infrastruktur C-2 Næringsvennlig kommune C- 3 Bolyst Gjennomgående innsatsområder Kapital Kompetanse Organisering av omstillingsprosessen Roller og ansvar i omstillingsarbeidet Omstillingsorganisasjonen Meløy Utvikling KF Andre sentrale utviklingsorganer Samordning av tjenester

3 5.5 Iverksetting av tiltak - Vurdering av søknader Finansiering Innledning Finansieringskilder med rammer Bruksområder omstillingsmidler Fordeling av midler på innsatsområdene Handlingsplan for Innledning Koordinering, administrasjon og samordning Innsatsområde A - Etablering Innsatsområde B - Eksisterende næringsliv Innsatsområde C - Kommunens ansvar i omstillingsarbeidet Kapital Kompetanse Finansiering

4 1. Sammendrag Omstillingsplanen for Meløy kommune omfatter de ekstraordinære tiltak som er planlagt og er ikke den fullstendige strategiske næringsplan for kommunen. Planen fokuserer på tre hovedinnsatsområder Nyetableringer, Eksisterende næringsliv og kommunens ansvar i omstillingsarbeidet. I tillegg er det to gjennomgående områder: kapital og kompetanse. Omstillingsplanen balanserer mellom å få inn nye virksomheter (akkvisisjon) og satsing på eksisterende virksomheter. Det er satt et nytt nøkternt mål på 570 nye lønnsomme arbeidsplasser pr Meløy Utvikling KF må ha et godt samarbeid med Meløy Næringsutvikling AS og øvrige samarbeidspartnere/aktører i omstillingsarbeidet. 2. Bakgrunn 2.1 Innledning Som følge av REC nedleggelse av sine fabrikker i Norge har Glomfjord Industripark mistet flere hundre arbeidsplasser i 2011/2012. REC har lagt ned begge sine fabrikker i Glomfjord, noe som har medført at også SiC Prosessing, Si Pro og ScanCrucible har lagt ned sine fabrikker og sagt opp sine ansatte. Konsekvensanalysen fra Nordland fylkeskommune i mars 2012 har beregnet en nedgang tilsvarende 665 arbeidsplasser. Meløy kommune ble 15. juni 2012 en statlig omstillingskommune hvor det er stilt til disposisjon 100 mill. NOK til omstilling og næringsutvikling fram mot Siden omstillingsmidlene er offentlige midler bevilget av staten, Nordland fylkeskommune og Meløy kommune er de å regne som statlige omstillingsmidler med de begrensninger og muligheter dette gir. I forhold til dette må regelverket for statlige omstillingsmidler og finansieringsmuligheter gjeldende hos Innovasjon Norge følges. Både tilskudd, lån og risikokapital kan innvilges av disse midlene. Omstillingsstyret har gjennom sin diskusjon fokusert på at midlene hovedsakelig skal bidra til etablering av lønnsomme bedrifter, men støtte kan også gis til infrastruktur og bolyst-prosjekter. For at støtte i det hele tatt skal kunne gis, må tiltaket eller prosjektet være innenfor vedtatt Omstillingsplan. Samtidig arbeides det med å få etablert et egenkapitalfond som man håper skal være på plass i løpet av sommeren Det generelle målet med offentlige omstillingsbevilgninger er å styrke næringsgrunnlaget i kommunen eller regionen. Det skal etableres lønnsomme arbeidsplasser; og midlene skal bidra til økt verdiskaping ved at næringsstrukturen i området blir bredere og mer robust. Omstillingsmidlene skal utgjøre en ekstraordinær innsats i området for en avgrenset periode og skal være et supplement til ordinære virkemidler. Omstillingsmidlene skal primært benyttes til utviklingsprosjekter i en tidlig fase. Eksempler på hva omstillingsmidlene kan brukes til: - Kompetanseutvikling, industriell forskning, utvikling, innovasjon og mulighetsstudier - Etablering og investering av ny virksomhet eller utvikling av eksisterende virksomheter 4

5 - Nettverksbygging mellom bedrifter - Administrasjon av omstillingsorganisasjonen - Konkretisering av krav til infrastruktur for næringslivet - Mobilisering og tiltaksarbeid Omstillingsplan for ble behandlet av Meløy kommunestyre i 21. juni 2012 og vedtatt av Nordland fylkesråd 3. juli Status pr mai 2013 Resultatet av omstillingsarbeidet for 2012 ble rapportert i årsrapport datert 10. februar Av denne fremgår at resultatene for 2012 ble 17 arbeidsplasser mot målsatt 62. Arbeidsledigheten var prognostisert til 19 %, men ble «bare» vel 6%. Dette skyldes flere forhold: økt pendling (særlig olje/gass), utflytting og at flere ble engasjert i det eksisterende næringsliv som ikke direkte ble berørt av REC-nedleggelsen. Arbeidsledigheten (helt ledige) pr mai 2013 var 181 personer (5,4 %). Reduksjonen kan skyldes at flere har fått sommerjobb eller annet korttidsengasjement og dermed overført fra «helt ledige» til «delvis ledige». Det er registrert 80 «delvis ledige» og 29 «på tiltak». Omstillingsmidlene er pr 30. april 2013 disponert slik (alle beløp i NOK): Innsatsområder Ant prosj Bevilget utbetalt Kommentar Industri/lev.utv Eks. MTS 5.4 mill Olje/gass 2012 Opplev./tj.yt Nær.utvikling Største post adm. 5.5 mill og Y-vei bevilget størst utb. adm. Havbruk/fiske Off. arb.plasser 2012 Industri/lev.utv Norwegian crystals størst inv. Utbet. Eks, MTS inkl.nc 1094 Olje/gass 2013 Opplev./tj.yt Nær.utvikling Adm bevilget 5560, utbetaling inkl. adm.lønn pr april 861 Havbruk/fiske Off. arb.plasser Kompetanse Kapital/fond Sum 30.april

6 Planlagt/under vurdering/vedtatt: MU andel Egenkapitalfond Adm. Utg MTS bevilget av NFK 5400 Sum «disponert» TIL DISPOSISJON Pr 30. april 2013 har MU forpliktet 26,4 mill til 37 konkrete prosjekt mens Nordland fylkeskommune har forpliktet ytterligere 1 prosjekt med 5,4 mill. av omstillingsbevilgningen på 100 mill. Reelt sett er altså 31,7 mill forpliktet hvorav 11,6 mill er utbetalt. I tillegg har MU drøftet, men ikke iverksatt, en andel på inntil 15 mill til et kapitalfond. Brutto administrasjonskostnader er beregnet til 15 mill. Dette medfører at det pr i dag er netto 38,2 mill til disposisjon. Dette kan bedre seg noe ved at noe av bevilgningen er lån som skal betales tilbake eller at prosjekt som er tildelt midler stopper/termineres. 2.3 Revisjon av Omstillingsplanen Det er naturlig at en etter hvert som en får erfaring med omstillingsarbeidet gjennomgår Omstillingsplanen og spisser denne i forhold til utviklingen. I Meløy er dette gjort våren 2013 gjennom spørreundersøkelser, prosess-samling, folkemøte og behandling i omstillingsstyret. Spørreundersøkelsen ble sendt til 101 personer og omfattet spørsmål om konkurransefortrinn, bosteds- og fritidskommunen, næringslivskommunen, mål for omstillingsarbeidet samt konkrete prosjektideer og ressurspersoner. 61 personer svarte. En oppsummering er: Konkurransefortrinn: Gode havneforhold, store oppbygde ferdige industriareal med infrastruktur og små og mellomstore bedrifter med uutnyttet potensiale. Bosteds- og fritidskommunen: Meløy kommune er gode på naturopplevelser, barnehager, skole og utdanning samt lokale anlegg for fritidsaktiviteter. Barrierer for bolyst er manglende regionsenterfunksjoner/bypreg, svake helse- og omsorgstjenester, samferdselsstruktur og svak serviceorientering i kommunen. Søndre Meløy synes å oppleve dårligst tilbud. Næringslivskommunen: Viktigste innsats-/utviklingsområder med størst utviklingspotensiale er: 1. Industri, produksjon og foredling. 2. Fiske, oppdrett og havbruk. De viktigste hindre for å realisere ovenstående potensial er: 1. Kapital (investorer, fond, støtteordninger) 2. Engasjerte eiere 3. Manglende miljø 4. Manglende fagkompetanse Målene for omstillingsarbeidet: Målene må omfatte: 6

7 - Arbeidsplasser: Størst potensiale innen industri - Nyetableringer: Størst potensiale innen industri og noe innen havbruk og reiseliv o.l. - Samhandling: Må få til leverandørsamarbeid, partnerskap og dialogarenaer. - Robusthet: Spre risiko, etablere fond og støtteordning, styrke eksisterende virksomheter og lokalt eierskap. - Kompetanse: Prioritere utviklingskompetanse og spesialkompetanse. - Demografi: Endre alderssammensetting, styrke høyere utdanning, og utvikle regionalt arbeidsmarked. Resultatene er presentert på en prosess-samling 13. mai 2013, fremlagt og diskutert i omstillingsstyret og på folkemøte 3. juni Innspillene er innarbeidet i Omstillingsplanen. Oppsummert Innspill fra møtene 13.mai og 3. juni i tabellene under: Gruppeoppgave 13. mai a)konkretiser to sentrale innsatsområder, b)hvilke mål skal oppnås for hvert av disse innsatsområdene innen 31.desember 2015 og 31.desember 2018 og c) Definer minst 3 konkrete prosjekt for i hvert område. Resultatet er oppsummert i tabellen under; 7

8 I folkemøte 3. juni ble et forslag til ny målstruktur presentert. I gruppeoppgaven ble de bedt om å prioritere det viktigste målet innenfor innsatsområdene A,B og C. og de viktigste prosjektene for å nå målene. Resultatet er oppsummert i tabellen under: 3. Visjon og mål for omstillingsperioden 3.1 Visjon for Meløy Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for omstillingsarbeidet: - Utvikle Meløy kommune som et kraftsenter for næringsutvikling i Saltenregionen og i Nord- Norge - Gjenoppbygge antall sysselsatte og innbyggertallet i kommunen på 2010-nivået innen Deretter øke både antall sysselsatte og innbyggertallet i kommunen frem mot 2025 Visjonen i utkast til kommuneplan er: Økt livskvalitet for Meløys befolkning 8

9 3.2 Målstruktur Målet i dagens omstillingsplan er: Sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, der bredden i næringsgrunnlaget utnyttes og videreutvikles på næringslivets premisser (bolyst, arbeidsplasser, fremtidshåp). Kvantifisert måleindikator er utvikling av arbeidsplasser. Disse skulle være 62 nye arbeidsplasser pr , 273 arbeidsplasser pr og 900 arbeidsplasser pr Omstillingsplanen omfatter også andre mål som kommunen må rapportere til Kommunal og regionaldepartementet. Disse omhandler: - Styrke næringsmiljøer - Videreutvikling av etablerte bedrifter - Entreprenørskap - Kompetanse - Infrastruktur - Tjenester samt - Stedsutvikling og profilering I partnerskapsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Meløy kommune er målet beskrevet slik: Målet med omstillingsmidlene er å styrke næringsgrunnlaget i regionen ved å bidra til å etablere lønnsomme arbeidsplasser og øke verdiskapingen. Omstillingsorganisasjonen skal arbeide for en robust- og bred næringsstruktur som kan tilby sysselsetting for både kvinner og menn på tvers av næringer. Samtidig skal omstillingsmidlene medvirke til å styrke utviklingsevnen i området i løpet av omstillingsperioden. En revidert oversikt over sysselsettingsmål basert på eksisterende plan og denne revisjon vil nøkternt minst kunne gi følgende resultat pr : A Nyetableringer: 420 B Eksisterende virksomheter: 150 C Kommunes ansvar i omstillingen: 0 Dette er en reduksjon på 330 fra opprinnelig ønske om 900 nye arbeidsplasser. Avhengig av utviklingen kan dette bedre seg. 3.3 Oppfølging av mål Oppfølging av mål gjøres delvis gjennom årlig rapportering til (RF 13.50), den årlige programstatusvurdering, årsmelding til kommunen og styrets fortløpende vurderinger i styremøter. 9

10 4. Innsatsområder Omstillingsplan har beskrevet følgende innsatsområder: En revidert målstruktur er som følger: I denne målstrukturen er det 3 operative innsatsområder og to som «går på tvers». Nedenfor er beskrevet innsatsområdene. Ressursinnsatsen som planlegges i det enkelte område er anført i kapittel 6.4 Finansieringsplan. 10

11 4.1 Innsatsområde A Nyetableringer Meløy har hatt etablering av ny industri som et sentralt innsatsområde hvor det også er prognostisert flest arbeidsplasser. Akkvisisjon (tilføring av ny virksomhet fra andre steder) og nyetablering krever stor innsats, høy kompetanse og mye kapital. A-1 Etablering av ny industri Industrietablering er en kapitalkrevende oppgave. I Meløy krever det en målrettet satsing basert på de konkurransefortrinn Meløy har. Dette er ferdig opparbeidet industriareal, sikker og stor krafttilførsel, gode infrastrukturtjenester, havn som kan ta imot store volum samt en arbeidsstokk med høy prosesskompetanse. Kapital til etablering foreligger i liten grad. En er derfor avhengig av ovenstående kompetansefortrinn og eksterne eiere/investorer. Historien viser at Meløy gjennom MNU AS er en pålitelig og god samarbeidspartner for gjennomføring av nyetableringer. Erfaringer fra omstilling viser imidlertid også at dette er meget risikofylt og krever en meget profesjonell oppfølging. Det antas å være totalt en 7-10 gode prospects som til dels er definert av MNU, og hvor det i noen grad også er iverksatt drøftinger. Med utgangspunkt i eksisterende prospects og vurdering av fremtidige kontakter har MNU anslått følgende mulige utvikling i antall nye virksomheter og arbeidsplasser: Etableringsår Ant. bedr SUM Ant. arb.pl Korrigert En kritisk suksessfaktor er at ledig industriareal blir abandonert/stilt til disposisjon for ny virksomhet. En annen er at en langvarig prosess vil kunne medføre utsettelser eller lokalisering i annen kommune. Akkvisisjon er meget risikofylt og dette bør det korrigeres for. Måltallene er derfor korrigert til 350 nye lønnsomme arbeidsplasser, se siste rad over. Dette er oppgaver som MNU AS har gjennomført som kommunens «næringsavdeling» og som de har kompetanse og nettverk for fortsatt å gjøre. I denne tilfangsprosessen forutsettes det at MNU årlig vurderer 5 10 industriprospects. A-2 Olje/gass etablering I dag er Sandnessjøen forsyningsbase og Brønnøysund helikopterbase for oljevirksomheten utenfor Nordland. Meløy ligger godt lokalisert som underleverandør for Sandnessjøen med kort vei fra olje/gass feltene og med gode havner og logistikktjenester. Det er allerede både leveranser av varer og tjenester til oljevirksomheten. Området dekker dermed både etablering av nye virksomheter og utvikling av eksisterende virksomheter. Etablering av nye virksomheter er konsentrert om havn og lagringsmuligheter samt eventuelt sted ved ilandføring av gass fra Nordlandssokkelen. En realisering av havn og lagringsmuligheter samt produkt/tjenesteleveranser kan skje i omstillingsperioden. Når det gjelder eventuell ilandføring vil det i omstillingsperioden arbeides med dette i nært samarbeid med Saltenregionen og Bodø. 11

12 A-3 Etablering av mindre virksomheter Med mindre virksomheter menes 1 5 arbeidsplasser. Dette gjelder flere bransjer med særlig fokus på reiseliv og havbruk/oppdrett. Dette området krever både etablererstøtte og -hjelp. Det bør tas sikte på 5-6 nyetableringer pr år i hele omstillingsperioden. Dette kan bidra til tilsvarende antall nye arbeidsplasser, totalt 30 i løpet av hele omstillingsperioden. Det er her tatt høyde for at noen vil få flere arbeidsplasser mens noen vil bli avviklet i løpet av perioden. Omstillingsprogrammet vil støtte gründer- og etableringsvirksomheten primært gjennom etablererstøtte og stipend. A-4 Offentlige arbeidsplasser Ørnes har en geografisk plassering som gjør at det i tillegg til å være et handelssenter, også er naturlig å arbeide med og etablere offentlige tjenester for eget og omkringliggende distrikt. Det er flere interessante områder som bør utprøves: Samling av NAV Samling av polititjenester Samling av helsemessige tjenester Nye områder; En etablering av et innovasjons- og utviklingssenter (MITS) anses å være svært viktig å få etablert i Industriparken. Her er det gjennomført en forstudie som anfører mulige områder: Utviklingssenter for mineralstrategi (MITS) Innovasjons- og utviklingssenter for fornybar energi (MITS) Andre mulige nye områder er; Nytt direktorat for likestilling med regionskontorer Ny teknologi i helse og omsorgssektoren Salg av helsetjenester/rehabilitering til region Dagens måltall er en økning på netto 20 arbeidsplasser pr Hvert område må først vurderes nærmere og man bør så satse på 1, maks 3 områder. 4.2 Innsatsområde B Satse på dagens virksomheter Dette innsatsområde er vanligvis å anse som det viktigste område for omstilling. I Meløy er det flere viktige bransjer som har et klart potensiale. De viktigste er reiseliv, havbruk/fiskeri, handel/tjenesteytende virksomhet og leverandørsamarbeid. B-1 Reiseliv Meløy har et mulig konkurransefortrinn; Svartisen. Dette er imidlertid lite utbygd og det mangler en del infrastruktur for å få utnyttet denne. Meløy har heller ikke noe utpreget «lokomotiv» innen reiselivsbransjen, og utviklingen må nok skje gjennom gjensidig samarbeid og en balansert utvikling. Det er gjennomført en forstudie for reiselivet, og utfordringen nå er å videreføre denne i konkrete 12

13 handlinger og felles utviklingsprosjekter. Utviklingen av reiseliv vil både omfatte samarbeidsprosjekt, utvikling av skuldersesonger og utvikling av nye reiselivsprodukter og tjenester. For omstillingsprosessen er det viktig å prioritere utvikling av fellesprosjekter og sikre at det blir økt samarbeid i næringen. B-2 Fiske, havbruk/oppdrett Meløy har en kystsoneplan fra Det er registrert 105 fiskere på blad B, av disse er ca halvparten under 50 år. Utviklingen av fiskerinæringen er prioritert av kommunestyret, og det er et klart potensiale både mht fartøy, mottak og bearbeiding. I dag er det to fiskemottak i kommunen (Bolga og Støtt) men det skjer ingen videreforedling. Havbruksnæringa i Meløy er eid av Nova Sea AS,Marine Harvest Norway AS og Nordland Akva AS. Det foreligger planer for oppdrett av spesielle fiskearter. Det er ingen oppdatert oversikt over fiskeri/havbruksnæringen i Meløy samtidig som det synes å være konkurransefortrinn i kystsonen (lokaliteter). Det er et behov for å avklare hvilke utviklingsmuligheter som reelt sett finnes. B-3 Handel og tjenesteytende virksomheter Ørnes er i kommuneplanen målsatt som handelssenter med regionale funksjoner. Det er en egen investeringsgruppe (Meløygruppen) som planlegger et større handelssenter. Gjennom spørreundersøkelsen er det fremkommet ønske om arkitekt, ingeniør og juristtjenester. Dette må også sees i sammenheng med innsatsområde C. Forstudien i «Kompetanseprogram for handels- og servicebedrifter» er under gjennomføring. MU må samordne dette og konkretisere behovet for tjenesteytende virksomheter. Dette bør skje i samarbeid med Meløy Næringsforum (MNF). B-4 Leverandørsamarbeid Leverandørsamarbeid både som (a) underleverandør mot større virksomhet og (b) for å komme i posisjon ved større leveranser av varer og tjenester er et viktig område i Meløy. Mulige områder her er mellom annet entreprenørvirksomhet, elektro, transport, verksted/vedlikehold, helse osv. I dag er det 24 bedrifter med i programmet SMB-Utvikling som nå er i forprosjektfasen. Programmet finansieres av MU og Innovasjon Norge. Realisering av hovedprosjekt må sees i sammenheng med tilskudd/lån fra Innovasjon Norge og andre finansieringskilder. B-5 Konsernbedrifter i Meløy Kartlegging av potensialet for nye arbeidsplasser i eksisterende konsernbedrifter. 4.3 Innsatsområde C Kommunens ansvar i omstillingsarbeidet Spørreundersøkelsen viser at et stort flertall mener kommunen må utvikle bedre infrastruktur (spesielt samferdselsårer) og samtidig ha raskere og bedre saksbehandling. I kommuneplanen er omtalt Bolyst som eget program. Meløy er pt ikke med i dette programmet. C-1 Infrastruktur Bedre samarbeid med fylkeskommunen arbeide for å få veier, kollektivtransport, fiber, havner og næringsareal m.v. det vises til kommuneplanen. Dette er også en ren kommunal oppgave som MU bare må følge opp da den har betydning for gjennomføring av omstillingsprogrammet. 13

14 Det er etablert et eget samarbeid om havn med Bodø og Gildeskål. C-2 Næringsvennlig kommune Gjennomføre programmet Næringsvennlig kommune. Spørreundersøkelsen viste at dette er et meget viktig område som må gjennomføres. Ansvar og opplegg må være forankret hos rådmann og hans ledergruppe. MU og Innovasjon Norge kan stille midler til disposisjon for gjennomføring av forstudie og forprosjekt. C- 3 Bolyst Meløy skal jobbe for å bli en enda mer attraktiv bo- og arbeidskommune. Det er flere statlige program i denne sammenheng som bør vurderes. Det må tas nærmere kontakt med fylkeskommunen, Husbanken og KRD for å vurdere hvor innsatsen skal fokuseres. Fra kommunen sin side er det viktig å få engasjert bygdelagene, idrettslag/kulturliv og kommuneadministrasjonen. Viktige tema er bolyst, sentrumsplan, senterutbygging, stedsutvikling, omdømme, mv. MU sin viktige rolle er her å søke fram til mulige prosjekt og sikre at det blir god forankring og eierskap i fortsettelsen. 4.4 Gjennomgående innsatsområder Det er to gjennomgående innsatsområder; kapital og kompetanse. Kapital Nyetableringer krever stor kapital både til infrastruktur og investeringer i bygg og anlegg. Både i eksisterende omstillingsplan og gjennom spørreundersøkelsen er kapitalbehovet understreket. I forberedelsene til omstillingsarbeidet ble det også arbeidet med å etablere et fond på 50 mill. MU arbeider med å få etablert et slikt fond i samarbeid med andre investorer/interessenter. Fondet bør ha en minimum startkapital på 30 mill. Kompetanse Et av fortrinnene i Meløy er at det fortsatt har en god industri/prosess fagkompetanse. Dette blir fulgt opp gjennom egen avtale om ingeniørutdanning samt etablererskolen «Start opp Salten». Det er godt samarbeid med Meløy videregående skole samtidig som det er etablert prosjektene «Meløy Teknologiske Senter» og «Meløy Innovasjon og Teknologisenter» (et industrielt innovasjonsog utviklingssenter for industriell utvikling innenfor metall, mineraler, industrielle prosesser). Et arbeidsutvalg i Salten jobber for ny og mer effektiv organisering av studiesentervirksomheten i Salten (ref. Salten Regionråd sak 22/13). Sentrenes oppgave er å legge til rette for utdanning, kompetanseheving og rekruttering i samsvar med behovet både til offentlig og privat arbeidsliv. Resultater herfra vil ha positive effekter for innsatsområdet kompetanse. Utviklingskompetanse er et område som må vises større oppmerksomhet i omstillingsperioden. 5. Organisering av omstillingsprosessen En kritisk suksessfaktor i omstillingsarbeidet er en felles forståelse og aksept av roller og ansvar. Her har det vært en prosess som har ført fram til dagens ordning. 14

15 5.1 Roller og ansvar i omstillingsarbeidet Det er Meløy kommune som har søkt og fått omstillingsstatus. Meløy kommune er således eier av omstillingsprosessen, dvs det er kommunen som får omstillingsmidlene og beslutter hvordan de skal benyttes innenfor de rammer som tildelingen var basert på (Omstillingsplan og handlingsplan). Nordland fylkeskommune tildeler omstillingsmidler med klare rammer og vurderer årlig utviklingen. Innovasjon Norge er rådgiver for fylkeskommunen, kommunen og omstillingsorganisasjonen. Omstillingsorganisasjonen skal på vegne av kommunen sikre at vedtatt omstillingsplan og handlingsplan blir realisert. I dette ligger både planlegging, organisering, oppfølging, kvalitetssikring og rapportering/kommunikasjon om omstillingsarbeidet. Næringslivet har ansvaret for egen utvikling og gjennomføring av de tiltak hvor de har blitt tildelt omstillingsmidler. 5.2 Omstillingsorganisasjonen Meløy Utvikling KF Meløy kommune har i kommunestyremøte besluttet at Meløy Utvikling KF (MU) skal samordne, koordinere og lede omstillingsarbeidet i Meløy kommune. Sammensetningen av styret gjenspeiler de sentrale interessentene politikere, næringsliv, fagforeninger og kommuneorganisasjon: Per Swensen, ordfører, styreleder Liv Toril Pettersen, Meløy Næringsforum, styremedlem Tor-Arne Gransjøen, Sundfjord Smolt AS, styremedlem Kristine Haukalid, Yara Norway ASA, styremedlem Rolf B Nilsen, LO Meløy, styremedlem Varamedlemmer: Arild Kjerpeseth, Meløy kommune Anita Taraldsen, XL-bygg Inger Kristiansen, LO Meløy Faste observatører: Jørgen Kampli, rådmann Meløy kommune Connie S Olsen, kommunikasjonsrådgiver Meløy kommune Øyvind Visnes, Nordland fylkeskommune Trond Erik Dekko Andersen, Innovasjon Norge Ann-Karin Doyle Lillehaug, NAV Meløy MU KF har i dag 4 ansatte: Stine Estensen, daglig leder, Randi Tinnan, Espen Maruhn og Sissel Norum. Omstillingsplanen skal vedtas av kommunestyret og er det plandokument som omstillingsorganisasjonen skal styre etter. Dette medfører at MU KF har følgende sentrale omstillingsoppgaver: - Følge opp og årlig vurdere omstillingsplanen - Følge opp og årlig utarbeide forslag til neste års handlingsplan - Iverksette og følge opp prosjekt og tiltak fra handlingsplan, sikre engasjement og forankring - Behandle søknader om omstillingstilskudd og -lån - Kommunisere og rapportere fremdrift - Administrere og forvalte omstillingsmidlene 15

16 - Samarbeide nært med MNU AS om industriutvikling, ref innsatsområde A. I tillegg har MU KF fått de ordinære næringsutviklingsoppgaver som tidligere var satt ut til Meløy Næringsutvikling AS. Dette omfatter å opptre som kommunens «førstelinje» i næringsutvikling og være kommunens næringsavdeling med de oppgaver det medfører. Dette gjøres vanligvis gjennom en strategisk næringsplan med tilhørende næringsfond, kraftfond, mv. Samtidig må dette ikke forveksles med landbruksoppgavene som ligger under Plan og utviklingsavdelingen. Viktige ordinære næringsoppgaver som dermed også skal ivaretas av MU KF som kommunens næringsavdeling vil være: - Være saksbehandlingsorgan for næringssaker for kommunen - Motta og behandle søknader om tilskudd og lån til lokalt næringsliv - Etablererveiledning - Markedsføring av kommunen som etablerings- og turistmål - Samhandle med aktuelle næringsaktører - Veilede virksomheter i det ordinære støttemiddelapparatet - Samhandle med Plan og utviklingsavdelingen om næringssaker, inkludert landbruk Dette har medført endringer i tidligere organisering av næringsutviklingen som Meløy kommune hadde tildelt Meløy Næringsutvikling AS (MNU). MNU har tatt konsekvensen av dette gjennom en større nedbemanning. Den interne organisering og ledelse av MU må gjenspeile ovennevnte to hovedoppgaver. I tillegg må det føres timeoversikt over hvilke utviklingsoppgaver det arbeides med. I et ordinært omstillingsarbeid vil ca 0,5 årsverk nyttes til rene administrasjonsoppgaver av omstillingen mens øvrige ressurser er knyttet/engasjert til utviklingsoppgaver. Dersom man ikke selv kan ta slike oppgaver (kompetanse og/eller kapasitet) må det leies inn utenfra. Når det gjelder næringsoppgaver i en kommune av Meløys størrelse er det ikke unaturlig at minst ett årsverk går til administrasjon, saksforberedelser, møter og informasjon. Dette må også dokumenteres gjennom timeregnskap. Vertskommunefunksjon «turistvert» er av kommunen definert til å utgjøre en stilling. 5.3 Andre sentrale utviklingsorganer MU må samarbeide tett med en rekke organisasjoner for å lykkes i omstillingsarbeidet. Nedenfor er nevnt de viktigste utviklingsorganer. NAV har en særlig viktig rolle mht mulighet til å få arbeidsledige i arbeid. NAV har både kompetanse og midler som aktivt må benyttes i den situasjon Meløy er kommet i. Det kreves et nært samarbeid med MU for å få nødvendig synergi i arbeidet. Meløy Næringsforum (MNF) ble stiftet i januar 2008 og er en interesseorganisasjon for hele næringslivet i Meløy med hovedmål å være samarbeidsorgan for næringslivet i Meløy, høringsinstans for offentlige myndigheter og pådriver på vegne av næringslivet i Meløy overfor offentlige myndigheter. MNF har mottatt tilskudd fra omstillingsmidlene angående aktiviteter og arrangementer i forbindelse med omstillingsarbeidet. Midlene skal benyttes til arbeid med å aktivisere næringslivet og befolkningen når det gjelder bolysttiltak og kompetanseheving i Meløy. I 16

17 strategidokumentet til MNF for 2013 er samordning og samarbeid med MU for å få til en positiv omstillingsprosess beskrevet. Meløy Videregående skole, har en sentral oppgave knyttet til opplæring/kompetanse inkludert etterutdanning av voksne. Meløy kommune/plan og utviklingsavdelingen har en sentral oppgave overfor landbruket direkte og derigjennom også overfor utviklingen f eks mht «kortreist mat», gårdsturisme, osv. Meløy Næringsutvikling AS (MNU AS) ble etablert i samarbeid mellom Norsk Hydro og Meløy kommune i 1992 i forbindelse med omstillingsbehovet da. Meløy Næringsutvikling eies i dag av Yara Norge Glomfjord (25 %), Meløy kommune (50,0 %), Nordlandsbanken (12,5 %) og Sparebank1 Nord- Norge Invest AS (12,5 %). I dag har MNU to ansatte: administrerende direktør Lothar Maruhn og prosjektleder Finn Nordmo. MNU var inntil høsten 2012 Meløy kommune sitt næringsorgan. Gjennom etablering av MU ble oppgavene og ansatte overført dit, se over. MNU har over år etablert et godt nasjonalt og internasjonalt nettverk og framstår i dag som engasjert samarbeidspartner med fokus på rådgiving, veiledning, mentoring og coaching av eksisterende næringsliv og tilrettelegging for nyetableringer. MNU eier en rekke industri-idéer som det arbeides med både alene og i samarbeid med mulige investorer/eiere. MNU Meløy Innova AS (MNU MI AS) er et datterselskap under MNU og har i dag Lothar Maruhn som daglig leder. Det er to ansatte: Marit Torsvik og Tom Ole Øvrum. MNU MI AS skal som tidligere ivareta deler av den prosjektrettede industriutviklingen i forbindelse med omstillingen. Under MNU MI er det etablert et prosjekt Meløy Teknologi Senter (MTS) hvor det er engasjert 5 ingeniører fordelt med 2 ingeniører i ToCircle og 3 (nå 2) i MNU MI. MNU MI har også undervisningsansvar for ingeniørutdanningen lokalt. Innovasjon Norge/Nordland har flere sentrale hovedoppgaver: for det første å være veileder og coach for MU (styre og administrasjon) i omstillingsprosessen, for det andre å være rådgiver i næringssaker og for det tredje behandle søknader. Glomfjord industripark er et sentralt område for industrivirksomhet i Meløy. I denne sammenheng er følgende virksomheter av stor betydning: MNU Meløy Eiendom AS(MNU ME AS) eier og leier ut produksjons- og kontorlokaler til bedrifter i Glomfjord Industripark. Selskapet er et datterselskap til MNU og daglig leder er Lothar Maruhn. Glomfjord Industripark er en eiendoms- og driftsavdeling i Yara. Hovedoppgaven er å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur i industriparken. Glomfjord Industripark skal bidra til positiv utvikling for leietakerne gjennom gode rammebetingelser og infrastruktur, samt sørge for distribusjon av elektrisk kraft, vann og trykkluft til bedriftene i Glomfjord Industripark. Industriparken har også ansvaret for industrivernet, brann-/beredskapstjenesten samt å samordne HMS-arbeidet og sikkerhetsopplæringen av ansatte som skal arbeide i industriparken. Leif Kristiansen er leder for Glomfjord Industripark. Meløy BedriftsService AS (MBS) ble etablert 1. august 2002, med det formål at de store industribedriftene i Glomfjord Industripark skulle out-source en del av sine støtteaktiviteter, og 17

18 dermed frigjøre ressurser til å fokusere sterkere på sin kjerneproduksjon. MBS har i dag ca. 17 engasjerte og motiverte medarbeidere som leverer tjenester i kommunen og regionen for øvrig. Andre sentrale samarbeidspartnere utenfor Meløy kommune er: Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Salten regionråd og kommunene Bodø, Narvik, Sandnessjøen, Mosjøen, Gildeskål, Rødøy og Mo i Rana. 5.4 Samordning av tjenester Meløy Utvikling KF må legge stort fokus på et effektivt og målrettet samarbeid med følgende organisasjoner: MNU har lang erfaring i næringsutvikling og spesielt ifm industrietablering. Samtidig har de nærmere et dusin industri-idéer som de arbeider med. Gjennom sin kompetanse og erfaring vil de være særlig verdifull innen innsatsområde A Nyetablering. MNF spesielt som kommunikasjonskanal overfor næringslivet generelt. MNF kan også gis konkrete oppgaver for å avklare idéer og følge opp konkrete prosjekt etter oppdrag. Meløy kommune/plan- og utviklingsavdelingen er en meget viktig samarbeidspartner spesielt rettet mot landbruk og opplevelsesrelaterte tiltak rettet mot turisme. NAV samordning av kompetansegivende tiltak for å få arbeidsledige tilbake i jobb. Innovasjon Norge/Nordland har flere sentrale hovedoppgaver: for det første å være veileder og coach for MU (styre og administrasjon) i omstillingsprosessen, for det andre å være rådgiver i næringssaker som MU ønsker kvalitetssikret og for det tredje å bistå proaktivt i næringsutviklingen gjennom saksbehandling og oppfølging av søknader. Gjennom omstillingsperioden bør aktivitetsnivået øke med minst 3-gangen i forhold til siste 6 års periode før omstillingen (sum lån og tilskudd). Nordland fylkeskommune partnerskapsavtale mellom Meløy kommune og Nordland fylkeskommune om prosjektarbeid. 5.5 Iverksetting av tiltak - Vurdering av søknader MU har ansvaret for den operative gjennomføring av Omstillingsplan og Handlingsplan for det enkelte år. I dette ligger både selv å initiere tiltak/prosjekt og behandle søknader om tiltak/prosjekt. Uansett om MU selv initierer eller behandler søknader må det registreres hvem som er eier av tiltaket, hvilken type tiltak/prosjekt det er, fase, total kostnad og andel tilskudd samt hvilket innsatsområde tiltaket omfatter og hva det vil resultere i. Det er et krav at større tiltak som defineres som prosjekt skal gjennomføres iht Innovasjon Norge sin prosjektmodell PLP. Dette gjelder i alle i all kommunikasjon og rapportering overfor Omstillingsorganisasjonen. Det er MU som skal føre oversikt over alle tiltak og prosjekt samt føre bevilgingsprotokoll. 18

19 Initiering av egne og behandling av søknader om tiltak/prosjekt skal gå gjennom MU. MU kan utføre aktivitetene selv eller engasjere andre til å gjøre dette. Uansett må imidlertid MU ha kontroll og oversikt over fremdriften. MU må følge utviklingen fra registrering, vurdering, gjennomføring og avslutning og må ha sin vurdering av hvordan det/de har bidratt til omstillingsarbeidets mål. 6 Finansiering 6.1 Innledning I avtale om prosjektsamarbeid mellom Meløy kommune og Nordland fylkeskommune reguleres vilkår for bruk av tildelte midler. Omstillingsmidlene skal anvendes i henhold til innsatsområdene i godkjent handlingsplan. Midlene skal primært knyttes til utviklingsprosjekter i en tidlig fase og være et supplement til ordinære virkemidler. 6.2 Finansieringskilder med rammer Omstillingsmidlene er finansiert gjennom midler fra Staten, fylkeskommunen og kommunen; KRD/Staten 50 mill Nordland fylkeskommune 25 mill Meløy kommune 25 mill Sum omstillingsmidler 100 mill I tillegg må finansieringen av omstillingsarbeidet styrkes gjennom finansiering fra andre kilder; Meløy kommune; En mill fra kommunen til fiskefartøy og fiskekvoter. Kraftfondet administreres av kommunen Landbruk administreres av kommunen Innovasjon Norge Omstillingsmidler til egne program som SMB, Handel og service, Næringsvennlig kommune mv, hvor man deler 50/50 lokale omstillingsmidler/in. Ordinært virkemiddelapparat Regionalt næringsfond for Salten, samt ulike fylkeskommunale og statlige program/ordninger. 6.3 Bruksområder omstillingsmidler Midlene kan benyttes innenfor det handlingsrommet som finne i EØS-avtalens regler for offentlig støtte med hensyn til å benytte det eksisterende virkemiddelapparatet, bagatellmessig støtte og det alminnelige gruppeunntak. Bagatellmessig støtte (Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 av 15.desember 2006) Reglene om bagatellmessig støtte er et generelt unntak fra forbudet mot offentlig støtte. Støtte til virksomheter på under euro per virksomhet over en treårs periode ( til veitransportsektoren) anses som bagatellmessige beløp og er tillatt. Gruppeunntak (Kommisjonsforordning (EF) nr. 800/2008 av 6. august 2008 ) 19

20 Et gruppeunntak fastsetter detaljerte regler for når visse typer støtte anses forenlig med EØS-avtalen. Støtte som oppfyller vilkårene i et gruppeunntak er unntatt fra reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning. Slik støtte er imidlertid underlagt en forenklet meldeplikt til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA). Meløy kommune har forhåndsmeldt omstillingsmidlene for perioden til Vi har følgende gruppeunntak: støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU) miljøstøtte investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) støtte i form av risikokapital støtte til opplæring støtte til sysselsetting støtte til regionale investeringer støtte til kvinnelige entreprenører For øvrig har MU har skriftlig rutiner som gjelder for alle innkjøp av varer og tjenester. Formålet er å sikre at alle anskaffelser utføres i hht. gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. 6.4 Fordeling av midler på innsatsområdene Som det fremgår av kapittel 2.2 er det planlagt og forpliktet ca 62 mill. Det medfører at det er ca 38 mill. igjen til utviklingsprosjekter i perioden juni 2013 til desember Disse frie midlene bør fordeles på innsatsområdene slik: A (etablering) 21 mill., B (eksisterende) 15 mill. og C (næringskommunen) 2 mill. I tillegg er det planlagt inntil 15 mill til kapitalfond. 7 Handlingsplan for Innledning Det har i februar 2013 vært skifte av daglig leder i omstillingsorganisasjonen. Dette har medført en del usikkerhet i samordning og samhandling av omstillings- og næringsutviklingsoppgavene. Handlingsplanen for 2013 er derfor rettet mot å effektivisere og samordne næringsutviklingsoppgavene samt å spisse arbeidet i gjennomføring av omstillingsplanen. 7.2 Koordinering, administrasjon og samordning MU må systematisere og formalisere sine administrative oppgaver. Viktige tiltak i 2013 vil her være: - Gjennomgå og innføre aktuelle deler av Innovasjon Norge sin kvalitetshåndbok for omstillingsorganisasjoner - Fordele utviklingsoppgaver for omstilling og «kommunal næringsavdeling» i egen organisasjon, hvordan rapportere og følge opp - Konkretisere hva som må kjøpes utenfra og inngå formelle samarbeidsavtaler med MNU og MNF 20