PREPARATOMTALE. Eldre Ingen dosejustering er normalt nødvendig. Det anbefales å starte med lavest mulig dose.

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Bisoprolol Amneal 5 mg tabletter, filmdrasjerte Bisoprolol Amneal 10 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 5 mg bisoprololfumarat tilsvarende 4,24 mg bisoprolol. Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg bisoprololfumarat tilsvarende 8,48 mg bisoprolol. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert. Bisoprolol 5 mg tabletter, filmdrasjerte Gulfarget, sirkulær, bikonveks, filmdrasjert tablett preget med I og delestrek på den ene siden og 11 på den andre siden. Tabletten kan deles i to like deler. Bisoprolol 10 mg tabletter, filmdrasjerte Gulfarget, sirkulær, bikonveks, filmdrasjert tablett preget med I og delestrek på den ene siden og 13 på den andre siden. Tabletten kan deles i to like deler. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Behandling av hypertensjon Behandling av kronisk stabil angina pectoris 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Voksne Dosen bør tilpasses individuelt. Det er anbefalt å starte med 5 mg daglig. Normal dose er 10 mg én gang daglig med maksimal anbefalt dose på 20 mg daglig. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller nedsatt leverfunksjon Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 20 ml/min) og hos pasienter med alvorlige leverfunksjonslidelser, bør dosen ikke overskride 10 mg en gang daglig. Denne dosen kan eventuelt deles i to halvdeler. Eldre Ingen dosejustering er normalt nødvendig. Det anbefales å starte med lavest mulig dose. Barn under 12 år og ungdom Bisoprolol er ikke anbefalt til barn under 12 år og ungdom på grunn av manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Varighet av behandling for alle indikasjoner Bisoprololbehandlingen er vanligvis langvarig. 1

2 Bisoprololbehandlingen må ikke avbrytes brått, da dette kan føre til en forbigående forverring av tilstanden. Det er spesielt viktig for pasienter med iskemisk hjertesykdom at behandlingen ikke avbrytes brått. Gradvis reduksjon av den daglige dosen er anbefalt. Administrasjon Bisoprolol tabletter bør tas om morgenen, sammen med eller uten mat. Tablettene bør svelges sammen med væske og skal ikke tygges. Til peroral bruk 4.3 Kontraindikasjoner Bisoprolol er kontraindisert hos pasienter med: akutt hjertesvikt eller perioder med kompensert hjertesvikt der i.v. inotrop behandling er nødvendig kardiogent sjokk andre eller tredje grads AV-blokk (uten pacemaker) sick-sinus -syndrom sinoatrialt blokk symptomatisk bradykardi symptomatisk hypotensjon alvorlig bronkial astma eller alvorlig obstruktiv lungesykdom alvorlige former av perifer okklusiv arteriell sykdom og alvorlige former av Raynauds syndrom ubehandlet feokromocytom (se pkt. 4.4) metabolsk acidose Bisoprolol er kontraindisert hos pasienter med overfølsomhet overfor bisoprolol eller overfor et eller flere av hjelpestoffene (se pkt. 6.1) 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Spesielle advarsler: Det er spesielt viktig for pasienter med iskemisk hjertesykdom at bisoprolol behandlingen ikke avsluttes brått, unntatt når det er klart indisert, da dette kan føre til en forbigående forverring av hjertetilstanden (se pkt. 4.2). Forholdsregler: Bisoprolol må brukes med forsiktighet hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris og ledsagende hjertefeil. Bisoprolol må brukes ved forsiktighet ved diabetes mellitus med store svingninger i blodsukkernivået. Symptomer på hypoglykemi (eks. takykardi, palpitasjoner eller svetting) kan maskeres, streng faste, pågående desensibiliseringsterapi. Som for andre betablokkere, kan bisoprolol øke både følsomheten overfor andre allergener og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner. Adrenalinbehandling gir ikke alltid forventet terapeutisk effekt, første grad AV-blokk, Prinzmetals angina, perifer okklusiv arteriesykdom. Intensivering av symptomer kan oppstå, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Pasienter med psoriasis eller tidligere historie med psoriasis skal kun gis betablokkere (for eksempel bisoprolol) etter nøye nytte/risiko vurdering.

3 Symptomer på tyrotoksikose kan maskeres ved behandling med bisoprolol. Til pasienter med feokromocytom må bisoprolol først gis etter alfa-reseptorblokkade. Hos pasienter som gjennomgår generell anestesi reduserer betablokkere forekomsten av arytmier og myokardiskemi både under induksjon og intubasjon, samt postoperativt. På det nåværende tidspunkt anbefales det at beta-blokkaden opprettholdes peri-operativt. Anestesilegen må være oppmerksom på beta-blokkaden på grunn av risiko for interaksjoner med andre legemidler, som kan føre til bradarytmier, svekket reflekstakyardi og redusert refleksevne for å kompensere blodtap. Dersom det er nødvendig å seponere behandlingen med betablokkere før operasjon, bør dette gjøres gradvis og avsluttes ca. 48 timer før anestesi. Ved bronkial astma eller annen kronisk obstruktiv lungesykdom som kan gi symptomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkelte tilfeller kan økt motstand i luftveiene hos astmapasienter kunne kreve en økning av beta2-stimulantdosen. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ikke anbefalte kombinasjoner Kalsiumantagonister som verapamil og i mindre grad diltiazem: Negativ innflytelse på kontraktilitet og atrioventrikulær overledning. Intravenøs administrasjon av verapamil hos pasienter på betablokkbehandling kan føre til inngående hypotensjon og atrioventrikulær blokk. Antihypertensiva, sentralt virkende (f.eks. klonidin metyldopa, moksonodin, rilmenidin): Samtidig bruk av sentralt virkende antihypertensiva kan redusere den sentrale tonus ytterligere og kan føre til reduksjon i hjertefrekvens og hjerte minuttvolum og vasodialatasjon. Brå seponering, spesielt før opphør av betablokkade, kan øke risikoen for rebound hypertensjon. Kombinasjoner som bør brukes med forsiktighet Antiarytmika, klasse I (f.eks kinidin, disopyramid, lidokain, fenytoin; flakainid propafenon): Effekt på atrioventrikulær overledningstid kan forsterkes og den negative inotrope effekten kan øke. Kalsiumantagonister av dihydropyridintypen (f.eks. felodipin og amlodipin): Samtidig bruk kan øke risikoen for hypotensjon, og økt risko for en ytterligere forverring av ventrikkelpumpefunksjonen hos pasienter med hjertesvikt kan ikke utelukkes. Antiarytmika, klasse III (f.eks. amiodaron): Effekt på atrioventrikulær overledningstid kan forsterkes. Parasympatikomimetika: Samtidig bruk kan øke den atrioventrikulære overledningstiden og risikoen for bradykardi. Topikale betablokkere (f.eks. øyedråper til glaukombehandling) kan bidra til de systemiske effektene av bisopropol. Insulin og orale antidiabetika: Økt blodsukkersenkende effekt. Blokkade av beta-adrenoreseptorer kan maskere symptomer på hypoglykemi. Anestetika: Svekkelse av reflekstakykardi og økt risiko for hypotensjon (se pkt. 4.4). Digitalisglykosider: Økt atrioventrikulær overledningstid, reduksjon av hjertefrekvens. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): NSAIDs kan redusere den hypotensive effekten av bisopropol. Beta-sympatomimetika (f.eks. isoprenalin, dobutamin): Kombinasjon med bisoprolol kan redusere effekten av begge legemidlene.

4 Sympatomimetika som aktiverer både beta- og alfa-adrenoreseptorer (f.eks.noradrenalin, adrenalin): Kombinasjon med bisopropol kan avdekke disse midlenes alfa-adenoreseptor-medierte vasokonstriksjonseffekter og føre til en blodtrykksøkning og forverret claudicatio intermittens. Slike interaksjoner synes å være mer sannsynlig med ikke-selektive betablokkere. Samtidig bruk av antihypertensiva i tillegg til andre legemidler som har blodtrykksreduserende potensiale (f.eks. trisykliske antidepressiva, barbiturater, fenotiaziner) kan øke risikoen for hypotensjon. Kombinasjoner som må overveies Meflokin: økt risiko for bradykardi. Kotikosteroider: reduksjon av blodtrykkssenkende effekt grunnet retensjon av vann og natrium Monoaminooksidase-hemmere (unntatt MAO-B-hemmere): Forsterket hypotensiv effekt av betablokkere, men også risiko for hypertensiv krise. Rifampicin: Svak reduksjon av halveringstiden til bisoprolol, mulig på grunn av induksjon av hepatiske legemiddel metaboliserende enzymer. Normalt er det ikke nødvendig å justere dosen. Ergotamin derivater: Eksaserbasjon av perifere sirkulasjonsforstyrrelser. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Bisoprolol har farmakologiske effekter som kan forårsake skadelige effekter under graviditet og/eller på foster/nyfødt barn. Generelt gir betablokkade redusert placentaperfusjon, hvilket kan gi veksthemming, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel. Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hos foster og nyfødt barn. Dersom behandling med betaadrenoreseptorblokkere er nødvendig, er beta-1-selektive adrenoreseptorblokkere å foretrekke. Bisoprolol er ikke anbefalt under graviditet med mindre behandling er absolutt nødvendig. Hvis behandling med bisoprolol anses nødvendig, må placentafunksjon og fosterets vekst overvåkes. Hvis uønskede effekter på graviditet eller foster oppstår skal alternativ behandling vurderes. Det nyfødte barnet må overvåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opptrer vanligvis i løpet av de første 3 dagene. Amming: Det foreligger ingen data på hvor mye av bisoprolol som går over i morsmelk eller sikkerheten av bisoprololeksponering hos barn. Bisoprolol er derfor ikke anbefalt under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner I en studie på pasienter med koronar hjertesykdom påvirket ikke bisoprolol evnen til å kjøre bil. Imidlertid er det individuelle variasjoner i reaksjonen på legemidlet, og evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner kan muligens påvirkes. Dette skal tas i betraktning spesielt ved behandlingsstart og ved eventuell endring i behandlingen eller i forbindelse med inntak av alkohol. 4.8 Bivirkninger Følgende bivirkninger er observert under behandling med bisoprolol med følgende hyppighet: Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til <1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Sjeldne ( 1/10 000> til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000) Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

5 Psykiatriske lidelser Mindre vanlige: depresjon, søvnforstyrrelser mareritt, hallusinasjoner Nevrologiske sykdommer Vanlige: svimmelhet *, hodepine * besvimelse Øyesykdommer Svært sjeldne: redusert tåreproduksjon (må vurderes ved bruk avkontaktlinser). konjunktivitt Sykdommer i øre-og labyrint nedsatt hørsel Hjertesykdommer Mindre vanlige: Karsykdommer Vanlige: Mindre vanlige: AV-overledningsforstyrrelser, forverring av tidligere eksisterende hjertesvikt, bradykardi. følelse av kulde eller nummenhet i ekstremitetene, hypotensjon spesielt hos pasienter med hjertesvikt. ortostatisk hypotensjon Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Mindre vanlige: bronkospasme hos pasienter med bronkial astma eller tidligere obstruktiv luftveissykdom allergisk rhinitt Gastrointestinale sykdommer Vanlige: gastrointestinale plager som kvalme, brekninger, diaré, forstoppelse Sykdommer i lever og galleveier hepatitt Hud -og underhudssykdommer overfølsomhetsreaksjoner som kløe, rødme, utslett. Svært sjeldne: alopeci. Betablokkere kan provosere eller forverre psoriasis eller indusere psoriasisliknende utslett. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Mindre vanlige: muskelsvakhet, muskelkramper Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer potensforstyrrelser Generelle lidelser Vanlige: Mindre vanlige: Undersøkelser tretthet* asteni økning av triglyserider, økning av leverenzymer (ALAT, ASAT) * Disse symptomene opptrer spesielt i begynnelsen av behandlingen. De er vanligvis milde og forsvinner som regel i løpet av 1-2 uker. 4.9 Overdosering

6 Symptomer De vanligste symptomer som kan forventes ved overdosering av betablokkere er bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutt hjerteinsuffisiens og hypoglykemi. Det er begrenset erfaring med overdosering, bare et fåtall tilfeller av overdosering med bisoprololer rapportert. Bradykardi og/eller hypotensjon er notert. Alle pasientene er restituert. Det er en stor interindividuell variasjon i følsomheten for en høy enkeltdose bisoprolol og pasienter med hjertefeil er sannsynligvis svært sensitive. Behandling Dersom overdosering forekommer skal bisoprololbehandlingen avbrytes og støttende og symptomatisk behandling anbefales. Basert på forventet farmakologisk virkning og anbefalinger for andre betablokkere, bør følgende generelle tiltak vurderes hvis de er klinisk begrunnet. Bradykardi: Gi atropin intravenøst. Ved utilstrekkelig respons kan isoprenalin eller et annet middel med positive kronotrope egenskaper gis med forsiktighet. Under visse omstendigheter kan behandling med transvenøs pacemaker være nødvendig. Hypotensjon: Intravenøs væske og vasopressorer bør administreres. Intravenøs tilførsel av glukagon kan være nyttig. AV-blokk (andre eller tredje grad): Pasienten bør overvåkes nøye og behandles med isoprenalininfusjon eller med midlertidig innsetting av pacemaker. Akutt forverring av hjertesvikt: Intravenøs administrasjon av diuretika, inotrope midler, vasodilatoriske midler. Bronkospasmer: Administrering av bronkodilaterende behandling som isoprenalin, beta2- sympatikomimetiske legemiddel og/eller aminofyllin. Hypoglykemi: Administrering av intravenøs glukose. Begrensede data tyder på at bisoprolol neppe er dialyserbart. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Betablokkere, selektive ATC-kode: C07AB07 Bisoprolol er i høy grad en beta1-selektiv adrenoreseptorblokker, uten egenstimulerende og relevant membranstabiliserende effekt. Den viser kun svak affinitet til beta2-reseptorer i glatt muskulatur i bronkier og blodårer, samt til beta2-reseptorer involvert i metabolsk regulering. Derfor forventes bisoprolol i liten grad å påvirke luftveismotstand og beta2-medierte metabolske effekter. Beta1- selektiviteten hos bisoprolol strekker seg utover det terapeutiske doseringsintervallet. Bisoprolol brukes til behandling av hypertensjon og angina pectoris. I likhet med med andre beta-1- blokkere er virkemåten ved hypertensjon uklar. Det er i midlertidig kjent at bisoprolol reduserer plasmareninaktiviteten betydelig. Antianginal mekanisme: Bisoprolol hemmer responsen til sympatisk aktivering ved å hemme betareseptorene i hjertet. Dette fører til redusert hjertefrekvens og kontraktilitet, noe som igjen reduserer hjertemuskelens oksygenbehov.

7 Ved akutt administrasjon hos pasienter med koronar hjertesykdom uten kronisk hjertesvikt, reduserer bisoprolol hjertefrekvens og slagvolum, og dermed hjerteminuttvolum og oksygenforbruk. Ved kronisk administrering reduseres den initialt forhøyede perifere resistansen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Bisoprolol absorberes nesten fullstendig fra magetarmkanalen. Sammen med den veldig lille mengden fra lever resulterer dette i en biotilgjengelighet på ca. 90 %. Proteinbindingen i plasma for bisoprolol er ca. 30 %. Distribusjonsvolumet er 3,5 l/kg. Total-clearance er ca. 15 l/t. Halveringstiden i plasma (10 12 timer) gir effekt i 24 timer etter dosering én gang daglig. Bisoprolol utskilles fra kroppen gjennom to veier. 50 % metaboliseres av leveren til inaktive metabolitter, som deretter utskilles via nyrene. De resterende 50 % utskilles via nyrene i en ikkemetabolisert form. Siden elimineringen skjer i lik grad i nyrer og lever, er det ikke nødvendig med dosejustering hos pasienter med nedsatt leverfunksjon eller nyresvikt. Kinetikken til bisoprolol er lineær og uavhengig av alder. Hos pasienter med kronisk hjertesvikt (NYHA klasse III) er plasmanivåene av bisoprolol høyere og halveringstiden forlenget sammenlignet med friske frivillige. Maksimal plasmakonsentrasjon ved steady state er 64±21 ng/ml ved en døgndose på 10 mg, og halveringstiden er 17±5 timer. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet eller karsinogenisitet. I likhet med andre betablokkere forårsaket bisoprolol toksisitet hos mor (redusert matinntak og redusert kroppsvekt) og embryo/foetus (økt forekomst av resorpsjon, lavere fødselsvekt hos avkom, forsinket fysisk utvikling) ved høye doser, men det var ikke teratogent. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Tablettkjerne: Cellulose, mikrokrystallinsk Kalsiumhydrogenfosfat vannfri Silika kolloidal vannfri Krysspovidon (Type A) Magnesiumstearat Filmdrasjering: Hypromellose 6cP (E464) Titandioksid (E171) Makrogol 400 Gul jernoksid (E172) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 2 år.

8 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) Bisoprolol filmdrasjerte tabletter er tilgjengelig i - Polyamid/Aluminium/PVC/Papir/Polyester/Aluminiumblister og HDPE-tablettbeholder med silika gel pose og PP-lukking Pakningsstørrelser: Blisterpakning: 20, 28,30, 50, 56, 90, 100 filmdrasjerte tabletter HDPE-tablettbeholder: 30, 500 filmdrasjerte tabletter Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Amneal Pharma Europe Limited 70 Sir John Rogerson s Quay Dublin 2 Irland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 5 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE OPPDATERINGSDATO