Alice Albinia Leelas bok. Oversatt av Linn Øverås

Transkript

1

2 Alice Albinia Leelas bok Oversatt av Linn Øverås

3 Om forfatteren: ALICE ALBINIA (f. 1976) har studert engelsk litteratur ved Cambridge og sør-asiatisk historie ved School of Oriental and African Studies. Hun har arbeidet som journalist og redaktør i Delhi i to år. Hennes forrige bok, reiseskildringen Empires of the Indus, vant the Somerset Maugham Award, the Authors Club Dolman Travel Award og the Jerwood/Royal Society of Literature Prize. Leelas bok var på kortlisten til Authors Club Best First Novel Award.

4 Charlie Hopkinson 2010, ,

5 Om boken: Leela, en forførende og hjemsøkt kvinne, lever et tilbaketrukket liv i New York. Etter mange år drar hun tilbake til hjembyen Dehli noe som skaper stor uro i manges liv. Tjuefem år tidligere døde Leelas søster Meera. Hun tok en forferdelig hemmelighet med seg i graven. I mellomtiden er den eminente sanskritkjenneren Vyasa, som for mange år siden forførte Meera, i ferd med å forberede sin sønns bryllup. Det Vyasa ikke vet, er at sønnen har forelsket seg i sin kommende svoger. Dette er en virvelvind av en bok full av historier, romanser, hemmeligheter, familiekonflikter, sex og svik og kjærlighet. Den gir et levende bilde av det moderne India, og lesere av Gregory David Roberts Shantaram og Arundhati Roys Guden for de små ting har mye å glede seg til.

6 Oversetteren er medlem av Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Leela s Book Copyright Alice Albinia 2011 All rights reserved Norsk utgave 2014 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2014 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 T.S

8 DEL EN

9 1 «O elefanthodede gud, sønn av Shiva og Parvati, du som nedtegnet Mahabharata etter vismannen Vyasas diktat: Herre Ganesha, se i nåde til mine bestrebelser.» Professor Ved Vyasa Chaturvedi tidde et øyeblikk, så utover salen og smilte. «Guden som påkalles av alle med ambisjoner om å produsere en tekst. Jeg tror vi begynner der, hva?» Latteren bredte seg behagelig gjennom rommet, humrende og innforstått og Vyasa visste straks at dagens publikum var av det medgjørlige slaget. Hjemme i India var han vant til omtrent like deler skittkasting og spyttslikking. Arbeidet hans kom stadig under angrep fra rasende hinduer, misunnelige kolleger, unge bråkjekke studenter, alle slynget de sine små piler mot ham som han ristet av seg som en Bhishma, Mahabharatas usårlige kriger. Nettopp en slik salve et egg, som skvatt mot Vyasas skulder og sivet gult og fotogent over den stivede hvite kurtaen hans var det som først brakte ansiktet hans på forsiden av alle Delhi-aviser og først knyttet navnet hans til det kjetterske og kontroversielle. Men disse her, disse velfriserte, velkledde, kledelig egenrådige og samtidig traumatiserte newyorkerne, kom ikke til å rekke opp hånden etter innlegget hans og stille vanskelige spørsmål om obskure shlokaer. Her karet trolig ingen seg møysommelig på bena når Vyasa var ferdig, for å fortelle en lang, vidløftig anekdote om guden

10 Ganeshas popularitet blant hinduer og buddhister i Nepal. Damen der på forreste rad med lyse krøller og linjakke: Hun kom ikke til å bruke seg på professor Chaturvedi for at han vanæret den hellige diktaten; nedskrivningen av Indias nasjonalepos. New York Public Library var altfor stort for slike utfall, glasskuppelen over dem for høflig ruvende. Vyasa fikk en behagelig følelse av å befinne seg under vann, av bibliotekets funklende hjerte som en grotte med pilende fisk, dypt inni byens buk. Disse menneskene var kommet for å høre ham fordi bøkene hans solgte, og fordi han hadde vært på amerikansk TV, fordi de hadde hørt stemmen hans på radio, der han prøvde å snakke samlingen av ignorante og forskrudde indiakjennere til fornuft. Han visste at det var rart hvordan en såvidt esoterisk materie, en slik viten for de innvidde, hadde kunnet virke så sterkt til hans fordel, både i India og i økende grad i verden for øvrig; hvordan journalister og redaktører nå støttet seg til hans synspunkter, av alle de hadde tilgang på, hvordan hans doktorgrad var blitt redigert ned til en rikt illustrert utgave (som spratt opp til første plass på indiske bestselgerlister og ble der fra diwali til holi). Han smilte for seg selv av sitt utrolige hell, og da han åpnet munnen igjen, kom ordene ut nøyaktig slik han ville: innsmigrende, med dreven ro. «Det er en ære for meg å stå her i dag, i denne for New York så tunge tiden,» sa han og senket hodet mot rekkene med ansikter vendt ærbødig mot ham, og salen brøt ut i spontan applaus. Han tidde igjen lot applausen få tid til å dø hen lot stillheten dypne, lades, og da stemmen hans til slutt igjen klang ut i luften, slikket seg elegant og sikkert gjennom salen, var det som om publikum skalv i kollektiv forventning.