Full fart i SparebankukaSide 33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Full fart i SparebankukaSide 33"

Transkript

1 Nr årgang Full fart i SparebankukaSide 33 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

2

3 N Y H E T E R Ny pensjon var bra blir bedre Stortingets finanskomité har nå avgitt sin innstilling til nytt pensjonsprodukt, og Stortinget har gjort en god pensjonsordning enda bedre. En samlet finanskomité benytter anledningen til å understreke at overgangsregler for opptjente rettigheter må komme raskt. Tilpas - ninger i regelverket for dagens foretakspensjonsordninger og fripoliser er noe vi er svært opptatt av, sier dir ek tør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge. Finanskomiteen har endret forslaget fra regjeringen når det gjelder administrasjonskostnadene. Proposi - sjonen foreslo at disse skulle dekkes innenfor maksimale innskuddsrammer. I ordninger med høye innskuddssatser ville man da risikere at kostnadene spiste av pensjonskapitalen. Finanskom - iteen endrer imidlertid dette og sikrer at disse kostnadene skal dekkes av arbeidsgiver i tillegg til pensjonssparing. Komi teen peker på at reglene om arbeidstakers tilskudd innebærer en viss oppmykning i dagens regelverk, og ber om at inn - skudds pensjonsloven og foretakspensjonsloven endres tilsvarende. Finans Norge er positiv til at man skal få enhetlige regler om arbeidstakers tilskudd i de ulike tjenestepensjonsordningene, men synes det er beklagelig at arbeidstaker ikke får en større grad av individuell valgmulighet når det gjelder egen sparing. Kierulf Prytz er alt i alt positivt overrasket over at komiteen på så kort tid har klart å gjøre viktige endringer i forslaget. Jeg synes det er positivt at de endrer vedtaket slik at administrasjonskostnader kommer i tillegg til pensjonssparing. At komiteen gjør disse endringene på den knappe tiden de har hatt til disposisjon, viser at de har gjort et grundig arbeid med denne saken. Det lover godt for det videre arbeidet med pensjon, sier Stefi Kierulf Prytz. Positivt: Jeg synes det er positivt at de endrer ved - taket slik at administrasjonskostnader kommer i tillegg til pensjonssparing, sier direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 2. desember 2013 Besøksadresse: Layout og design: Eikli Media og INN as Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Grafisk produksjon: w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R Maccompaniet AS, Oslo 3

4 L E D E R Nedgangstider? Det kommer stadig signaler om at norsk økonomi ikke lenger går riktig så godt som det vi har opplevd de siste årene. Blant annet viser Finans Norges Forventnings - barometer at folk nå er mer bekymret for utviklingen i landets økonomi enn tidligere. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne så lav tiltro til norsk økonomi i husholdningene. Den gang var det finanskrisetider, det er det ikke nå. En viktig årsak til at vi her i landet har hatt en så sterk økonomi er at vi har eksportert viktige råvarer som olje og metaller, til land som har hatt stor vekst, og som har vært villige til å betale godt. Samtidig har vi kunnet importere billige varer fra de samme landene. Når veksten i disse landene nå viser en noe svakere tendens, slår det også negativt ut for oss her hjemme på berget. Selv om veksten i Kina har gått noe ned er den fortsatt på et høyt nivå Selv med litt lavere vekst i Kina og India er det ingen grunn til å tro at oljeprisen skal falle brått, eller at det skal bli full stopp i vår råvare - eksport. Når farten i norsk økonomi nå ser ut til å avta noe, er det viktig å holde hodet kaldt og se på realitet - ene. De siste årene har vi levd med svært lave renter, stabilt lave priser og høy lønnsvekst. Samtidig har høye oljepriser ført til store norske og utenlandske investeringer innenfor petroleumsindustrien. Dette har bidratt til etablering av mange nye arbeidsplasser både i oljebransjen, men også i store deler av norsk næringsliv. Vårt største problem er at vi innenfor mange sektorer har hatt mangel på kompetent arbeidskraft, og etter hvert et høyt lønns - nivå sammenlignet med landene rundt oss. Våre nærmeste nordiske naboer har med europeiske øyne kommet relativt godt, men ikke helt uskadd, fra finanskrisen. De store problemene har imidlertid først og fremst rammet landene i sør- Europa, og Irland. Her har man Går fra borde Frode Helgerud har forlengst gitt beskjed om at han kommer til å gå av som admini - strerende direktør for Spare - bank stiftelsen DNB ved årsskiftet. Men Frode gir seg ikke helt. Frem til juni neste år skal han ha en konsulentstilling, da fyller han Lokalbanken er viktig Det var nok en del sjefer i de mindre lokale sparebankene som rettet på ryggen litt under Leo A. Gründfelds foredrag på Sparebankforening - ens medlemsmøte i Trond - heim. Rapporten forteller i klartekst at det for lokale bedrifter er en fordel med en lokalsparebank i kommunen. 12 INNHOLD Fått gode råd AFRs fagråd har fått gode innspill om hva som er viktig for autoriserte finansielle rådgivere. Fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen og Dag Jørgen Hveem, leder av AFRs autorisasjonsnemnd har begge gitt gode råd til oppdateringer og fokusområder, skriver daglig leder Siv Seglem. 20 Det store oljeeventyret Adm. dir. ved Kunnskaps parken Nord i Harstad, Trond Slettbakk, har samlet noen av sine medarbeidere for å gi Sparebankbladet innblikk i hvordan de bidrar til å for - berede nordnorsk næringsliv på en fremtid hvor olje- og gassvirksomhet blir den viktigste næringen N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «Ola og Kari kan i verste fall regne med å måtte forlate superluksusklassen og reise videre på første klasse. Dette bør på ingen måte bli noen smertelig økonomisk nedtur» måttet skru til de økonomiske kranene så hardt at man både i offentlig og privat sektor gjennomført omfattende oppsigelser. Arbeids - ledighet, spesielt blant ungdom, har nådd skremmende høyder. At store grupper velutdannet ungdom ikke får arbeid og store deler av befolkningen ikke har inntekt skaper naturligvis store problemer. I flere europeiske land har de eldre måtte akseptere til dels store kutt i pensjonen. I sin tur ført til store samfunnsmessige problemer med stadige store streiker og omfatt - ende opptøyer. Når utsiktene for nasjonaløkonomien nå er noe svekket, gir det seg utslag i noe lavere investeringer i næringslivet, fallende boligpriser og en viss økning i arbeidsledig - heten. Prognosene fra ulike myndigheter, banker og prognosesentra spriker imidlertid og det er ikke noen helt klare signaler på hvor sterk og langvarig en svekkelse av norsk økonomi vil bli. Ola og Kari kan i verste fall regne med å måtte forlate super - luksusklassen og reise videre på første klasse. Dette bør på ingen måte bli noen smertelig økonomisk nedtur. Sparebankbladet ønsker alle sine lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Ny pensjon var bra blir bedre Frode Helgerud går av i Sparebankstiftelsen DNB Bank-Norge i teknologitoppen Riskikoutvalget i norske finansinstitusjoner Lokale sparebanker viktig for lokalt næringsliv Vil satse mer på de minste bedriftene 16 Skjebnefellesskapet Kjennskap viktig Pengene kommer straks Gode innspill til AFR Landets mest moderne lokaler ØKONOMISK PERSPEKTIV: De gamle er eldst Nord-Norge forbereder seg på det store oljeeventyret Prosjekt Styrefokus Drivgraft gründer Drivkraft ungdom Lavere optimisme rekordhøy sparevilje 32 Verdenssparedagen SPAREBANKUKA: Holder høyt trykk SPAREBANKUKA: En stor suksess i Surnadal SPAREBANKUKA: Havland på Møre SPAREBANKUKA: Ragnhild har tatt imot millioner Vårt pensjonssystem Valutaseminaret 2014: Regulering av banker og utviklingen i pengepolitikken Markerte 150 år med utradisjonell jubileumsbok 44 Nanomaterialer 46 Finanstilsynet krever flere lydopptak av rådgivningssamtaler w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Går av i Sparebankstiftelsen DNB: Frode Helgerud klar for rikspolitikken Frode Helgerud har forlengst gitt beskjed om at han kommer til å gå av som administrerende direktør for Sparebankstiftelsen DNB ved årsskiftet. Hans etterfølger er allerede ansatt og er klar til å ta over så snart vi begynner på kalenderen for Men Frode gir seg ikke helt. Frem til juni neste år skal jeg ha en konsulentstilling, da fyller jeg 64, og da skulle det passe godt å avslutte en spennende, interessant og lærerik arbeidsdag i finansnæringen, sier han. «Sparebankstiftelsen DNB en viktig institusjon i norsk samfunnsliv» Selv om han forlater stiftelsens lokaler i Øvre Slottsgate 3, innebærer det på ingen måte at han går over i rollen som innaktiv, hjemmesittende pensjonist. Tvert om, det ligger mange spennende utfordringer og venter for en svært sprek og ivrig kar midt i 60- årene. Ved høstens Stortingsvalg var Frode kandidat for Høyre i Oslo. Selv om han ikke nådde helt frem til sikker plass, må han som 1. vararepresentant være i beredskap og klar til å entre landets politiske hovedscene når som helst. Nå er politikk på nasjonalt topplan ikke noe nytt gebet for ham. I år ene 1983 til 85 var han personlig sekretær for industriminister Jan P. Syse. Han har ledet Høyres sekretariat på Stortinget. I perioden var han 3. vararepresentant for Oslo Høyre. Det ble noen dager på Stor ting et den gang, men jeg regner med at det blir langt travlere i denne perioden, fremholder han. Frode Helgerud forbindes vel først og fremst med Sparebank stiftelsen DNB. Her har han lagt ned et stort og omfattende arbeid med å etablere, bygge opp og utvikle land ets første og største sparebankstift else til en viktig institusjon i norsk samfunnsliv, kanskje mest synliggjort innenfor kunst og kultur. Samtidig har stiftelsen ivaretatt sparebanktradi - sjonen med gaver til de mange som driver innenfor det man kan kalle allmennyttig virksomhet. Frode har også lagt stor vekt på å bidra med sin kompetanse overfor stiftelser som er blitt etablert i kjølvannet av DNB-stiftelsen. Men, det var altså ikke her karrieren i finansnæringen startet. Tøft møte med finansnæringen Etter seks år som informasjonsdirektør for miljø i Norsk Hydro ble Frode Helgerud i 1991 ansatt i Spare - banken NOR som informasjonsdir - ektør. Da jeg tidlig på året 1991 ble ansatt, tenkte jeg nok på stillingen som interessant, krevende, men kanskje litt kjedelig. Men slik ble det i hvert fall ikke. Da jeg tiltrådte jobben 1. mars, var mye snudd på hodet. Bank krisen som hadde skylt inn over mange norske banker, hadde også truffet Sparebanken NOR. Det som skulle bli en relativt grei bankjobb, viste seg altså å bli noe langt mer utfordrende. Men for meg, og sikkert for alle som arbeidet i banken, ble krisetid - en svært lærerikt. Det er ofte slik at når kriser rammer, så blomstrer kreativiteten. Det var nettopp dette jeg opplevde i Sparebanken NOR. Jeg kom inn i en organisasjon hvor det ble jobbet på spreng for å finne kreative løsninger for å berge bankens selvstendighet. Vi forsøkte å få med oss de mindre sparebankene som ikke var krisebefengte, og som hadde kapital vi ønsket de skulle skyte inn hos oss. Dette falt i grus blant annet fordi de disse stilte svært sterke og detaljerte krav til hvordan NOR skulle opptre i markedet; slike diktat kunne vi selvfølgelig ikke godta. Løsningen ble at banken skapte et nytt instrument et konvertibelt ansvarlig lån, som etter fem år måtte omdannes til grunnfondsbevis. Kredittilsynet ga raskt uttrykk for at dette kunne være en god løsning, og 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 vi fikk godkjent det nye instrumentet som egenkapital. Det er ingen grunn til å underslå at banken sto i fare for å få sin skjebne avgjort i Sparebankenes Sikringsfond og av myndighetene. Men gjennom kreative prosesser fant altså Sparebank - en NOR frem til en ny og spennende løsning som reddet banken fra fusjoner og det som verre var. I motsetning til de andre store bankene som ble tvangsfusjonert, overlevde Sparebanken NOR på egen kjøl. Det skyldtes at vi både hadde en dyktig toppsjef og dyktige medarbeidere som var kreative og som fant den løsningen banken trengte for komme gjennom krisen, sier Frode Helgerud. Fusjon, fisjon, veksttider og ny fusjon Han legger ikke skjul på at han gjen - nom årene i Sparebanken NOR var tett på arbeidet med å bygge Spare - banken og dermed også endring av strukturene i norsk finansnæring. Vi overtok og fusjonerte med flere sparebanker gjennom krisen og i årene etterpå. Banken var bygget opp til en sterk finansinstitusjon. Ønsket om å bli en enda sterkere aktør førte til samtaler og fusjon med Gjensidige. Men etter hvert som ting skulle på plass i det nye konsernet ble det klart at dette ble for vanskelig og fusjonen ble reversert. I Gjensidige NOR Sparebank var det viktig å sørge for å ha tilstrekkelig egenkapital til å ta den veksten som vi ønsket. Vi reiste verden rundt og presenterte grunnfondsbevis som vårt egenkapitalinstrument, men for internasjonale investorer var dette naturligvis et ukjent papir. Etter hvert som bankens behov for egenkapital ble mer prekært, så vi ingen annen løsning enn å omdanne banken til aksje - sparebank. Det var imidlertid ikke spesielt enkelt. Fra Sparebank - foren ingen møtte vi motbør; medlemmene ville ikke gå inn for at vi skulle få omdanne oss. Ved neste korsvei gikk det langt bedre. Våre kolleger i sparebankene aksepterte vår argumentasjon, og vi fikk aksept for den nødvendige omdanningen både fra sparebanknæringen og myndighetene, sier Frode Helgerud. Sparebankstiftelsen Omdanningen fra sparebank til aksjesparebank fant sted høsten Den eierløse kapitalen som lå i Gjen sidige NOR Sparebank, ble omgjort til en del av aksjekapitalen i banken. Disse aksjene ble disponert av en nyopprettet stiftelse, som fikk to formål: å være langsiktig eier i den nye banken og å ivareta sparebanktradisjonen med å gi gaver til allmennyttige formål. Frode ble ansatt som den første leder av det som nå heter Sparebankstiftelsen DNB vinteren Frode Helgerud har vært en viktig inspiratorerfor dem som har fått ansvaret for å etablere og utvikle nye sparebankstiftelser. Jeg ser dette som en svært spennende utvikling, stiftelser som både ivaretar sin eierrolle og som spiller en sterk aktør i utviklingen av lokalmiljøene. Blant annet gjennom gaveutdeling og finansiering av ulike allmennyttige tiltak vil stiftel s ene være viktige kulturbærere og kulturutviklere i sine lokalmiljøer. Da vi etablert stiftelsen, var de verdiene stiftelsen satt med, på rundt fem milliarder kroner. I dag er dette firedoblet til i overkant av 20 milliarder kroner. Jeg tror det er riktig å si at etableringen av Spare - bank stiftelsen DNB, og noen år senere Gjensidigestiftelsen, medfører at stiftelser har fått en ny samfunnsverdi i Norge. Den største delen av våre midler er knyttet til eierskapet i DNB. Per i dag eier vi litt under 10 prosent av landets største bank. Stiftelsen skal være langsiktig eier, og vi vil tilstrebe å opprettholde et eierskap på noenlunde dagens nivå, sier Frode Helgerud. Musikk, malerier og flere tusentalls gaver Etter hvert som aktiviteten i stiftelsen har økt, har det blitt behov for flere medarbeidere. Per i dag er vi 14 ansatte. Noen arbeider deltid slik at vi i våre budsjetter opererer med 13 årsverk. Stiftelsens styre «stiftelser har fått en ny samfunns - verdi i Norge» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 «først og fremst et tiltak for å styrke norsk musikkliv» gjorde tidlig vedtak om et sterkt gaveinstitutt som skal bidra til mange gaver til allmennyttige foreninger, organisasjoner og institusjoner. Dette gjelder for så vidt for hele landet, men tildelingen skal vær basert på Spare banken NORs geografiske aktivitetsområder. Dette er gaver som kan være verdt alt fra noen få tusenlapper til flere millioner kroner, sier Frode Helgerud. Styret gjorde også et par viktige valg om satsningsområder. Det gjelder kjøp/investering i kunstverk som deponeres på landets viktigste museer, og svært verdifulle strykeinstrumenter som lånes ut til noen av landets fremste musikere. I 2005 var det overveidende fare for at den store samlingen med kunstverk av Nikolai Astrup skulle bli splittet og solgt ut av landet. For å beholde de viktige nasjonale kunstverkene her i landet, valgte vi å kjøpe hele samlingen og plassere den i Bergen Kunstmuseum hvor man har en permanent Astrup-utstilling. Dette var den første store investeringen vi gjorde. Vår kunstsamling består i dag av et større antall verk av fremtrendene norske og internasjonale kunstnere, sier han. I 2006 etablerte stiftelsen sitt datterselskap Dextra Musica. Det er gjennom dette selskapet vi har kjøpt strykeinstrumenter. De beste strykeinstrumentene ble laget i Italia på og 1700-tallet og koster ofte flere millioner kroner. Dextra Musica har investert i mange slike instrumenter, og for dem som er spesielt interessert kan man se nærmere på disse på vår nettside. Vi har også hatt instrumentene på utstilling i Bergen, sier Helgerud. Totalt er det kjøpt inn instrumenter for over 120 millioner kroner, noe som vitner om at dette er noe vi satser alvorlig på. Satsingen på dyre styrkeinstrumenter er først og fremst et tiltak for å styrke norsk musikkliv. En interessant Imponert: Jeg er grenseløst imponert og stolt av at vi har bidratt på vår måte med gavemidler, avslutter administrerende direktør Frode Helgerud. sideeffekt er, imidlertid, at vi også får spredt våre verdier på ulike anskaffelser. Under bankkrisen var det nok en realitet at instrumentkjøpene våre var det eneste feltet der våre investeringer hadde steget i verdi. Et hus for nytenkning og kulturutvikling Den største investeringen stiftelsen har gjort er å kjøpe et av de gamle ærverdige sparebankbyggene i Oslo. I Øvre Slottsgate 3 var i nærmere 100 år hovedkontoret til Kristiania/ Oslo Sparebank. Lokalene forteller at de ikke er bygget for hvilken som helst virksomhet. Vi kjøpte bygget for snaue 300 millioner kroner fordi vi ville ta vare på historien, men vi ville fylle bygget med andre aktiviteter enn det som har vært her før. I dag gir bygget plass for en rekke små organisasjoner innenfor flere deler av kulturlivet. Så godt som alle de store festivalene i Oslo har leid seg inn her. Det mangfoldet som våre leietakere utgjør, inspirerer til samarbeid på tvers av alle grenser. Nå har styret besluttet å gjøre bygningsmessige grep for et tilsvarende beløp som kjøpesummen. Disse investeringene skal bidra til å forsterke den allmenne nytten av et slikt bygg. Mitt håp er at det i disse lokalene skal syde av nytenkning og kulturell innovasjon, som vil sette sitt preg på kulturlivet fremover, sier Helgerud, og legger til at et slikt aktivitetsbygg forhåpentligvis også vil ha en verdi for miljøet i hele Kvadraturen Du leder en stiftelse som har spredt mange svært store beløp over frivillige, allmennyttige organisasjoner og tiltak. Er det noen prosjekter stiftelsen har støttet som du har en spesiell følelse for? Noen gaver er jeg særlig glad for at vi har vært med på. Sitat Ibsen er ett av disse. Fra Ibsens leilighet i Arbins gate og helt ned til Grand Hotell i hovedstadens hovedgate er fortauene prydet med sitater fra Henrik Ibsens verk. Det var spennende å få dette på plass. Det har blitt en attraksjon for Oslo. Skole - klasser, turister og nordmenn på besøk i Oslo finner veien til Ibsenmuseet. Jeg synes museet bidrar på en god måte til å promotere vår største dikter. Ut av ingen ting Initiativet til et annet prosjekt jeg har stor forkjærlighet for ble tatt av noen ildsjeler som ønsket å gjøre noe med ett av de mest belastede strøkene i Oslo. I Gamlebyen, ved Dyvekes bro, fantes det et område som var langt mer preget av brukte sprøytespisser enn fritidstilbud for barn og unge. Ut av ingenting har en gjeng utrolige entusiaster greid å lage landets beste skatebowl og et klubbhus med mye aktiviteter. Nå er de i ferd med i videreutvikle området med en aktivitetspark. Et fantastisk eksempel på at også enkeltpersoner med tilstrekkelig glød og kreativitet kan bidra til å forandre bybildet i en stor by og det sosiale livet i en bydel. Jeg er grenseløst imponert og stolt av at vi har bidratt på vår måte med gavemidler, avslutter administrerende direktør Frode Helgerud. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 A K T U E L T Bank-Norge i teknologitoppen Norske banker er helt i verdenstoppen når det gjelder innovasjon og bruk av moderne teknologi. Både enkeltmennesker og bedrifts-norge nyter godt av dette. Vi er i en tid der utviklingen går lynraskt og med store endringer, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Det går fort og sikkert å få betalingstransaksjonene gjort. Nå er det innført fire daglige avregninger mellom bankene. Dette innebærer at du kan overføre penger i nettbanken som mottakeren har samme dag. Kortbruk når nye høyder Nesten hver eneste måned setter vi rekord i kortbruk. Kort har blitt det foretrukne betalingsmiddelet og de fleste av oss har lite kontanter i lommeboka. Nordmenn er i verdenstoppen i kortbruk, der er vi bare slått av islendingene. Allerede i midten av september 2013 rundet vi 1 milliard kortkjøp, og ved utgangen av september var det totalt gjennomført flere kortkjøp enn for hele Vi tenker nok sjelden over hvor effektivt det norske banksystemet er. Men norske banker har brukt mye ressurser i utviklingen av ny teknolog og på å ligge helt i front på disse områdene, sier Kreutzer. Mobilbank som dagligbank Stadig flere av oss utfører våre daglige bankgjøremål via mobil - telefonen. Og utviklingen skjer fort. Det tok 28 år fra de første kredittkortene ble lansert, til 50 millioner kunder verden over hadde tatt slike kort i bruk. Det tok 12 år for debetkort å nå samme antall mennesker, men for Utviklingen går lynraskt og med store endringer, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. mobilbanken har det faktisk bare tatt to år. Mobilen vil om kort tid kunne brukes til å kunne betale for varer og tjenester. Løsningene har vært under utprøving i markedet i lengre tid. Effektivitet og raske betalingsløsninger er viktig for banknæringen, men med så mange nye plattformer kan vi ikke gå fortere enn at sikkerhetsløsningene er gode nok, sier Kreutzer. Sikkerhet tas på alvor, både i de enkelte bankene og i Finans Norge. Internettkriminalitet rammer samfunnet generelt, bankene er også en del av dette. Finansn - æringen øker derfor beredskapen mot nettkriminalitet ytterligere, og bygger opp fagmiljøet FinansCERT. Bakgrunnen er mer aktive kriminelle miljøer på området enn tidligere. Selv om bankenes tap her i landet har vært små, er det viktig å møte en forventet utvikling i nettbasert kriminalitet ved å være effektivt organisert og føre var, sier Kreutzer. En viktig næring Finansnæringen er en viktig næring også for sysselsettingen med sine rundt ansatte. Den beskrives ofte som selve blodomløpet i næringslivet. Vår ambisjon er at i 2017 skal finansnæringen i Norge være den mest effektive finansnæringen i hele Europa med god tilgang til fremtidsrettet kompetanse og gode rammer for forskning og utvikling, sier Kreutzer. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 A K T U E L T Risikoutvalget i norske finans - institusjoner Finansieringsvirksomhetsloven har fått en ny, men lite påaktet bestemmelse. Med endringene i Finansieringsvirksomhetsloven i sommer ble det innført krav om et nytt utvalg i norske finansinstitusjoner. Per dato kan dog bestemmelsen synes å medføre like mange spørsmål som den gir anvisninger på bedret risikostyring. «det er litt underlig at kravet om dette organet er «gjemt bort» i en bestemmelse» Kravet om å opprette risikostyringsutvalg finner vi i Finansieringsvirksomhets - loven 2-9b, 5. ledd. Bestemmelsen lyder slik (vår utheving): Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Institu - sjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg. Det er litt underlig at kravet om dette organet er «gjemt bort» i en bestemmelse som i utgangspunktet regulerer kravet til interne kapitalbehovsvurderinger, og ikke i stedet er hjemlet i bestemmelser som hører sammen med de paragrafer som for øvrig regulerer kravene til finansinstitusjonenes lovpålagte organer. Dette kan kanskje forsvares med sammenhengen mel lom utvalgets oppgaver og kravene til de interne risiko- og kapitalbehovsvurderingene. Kravet om et slikt risikoutvalg i norske finansinstitusjoner har sitt opphav i det kommende europeiske kapitalkravsregimet CRD IV. I CRD IV artikkel 76 nr 3 heter det at: Member States shall ensure that institutions that are significant in terms of their size, internal organisation and the nature, scope and complexity of their activities establish a risk committee composed of members of the management body who do not perform any executive function in the institution concerned. Members of the risk committee shall have appropriate knowledge, skills and expertise to fully understand and monitor the risk strategy and the risk appetite of the institution. The risk committee shall advise the management body on the institution's overall current and future risk appetite and strategy and assist the management body in overseeing the implementation of that strategy by senior management. The management body shall retain overall responsibility for risks. The risk committee shall review whether prices of liabilities and assets offered to clients take fully into account the institution's business model and risk strategy. Where prices do not properly reflect risks in accordance with the business model and risk strategy, the risk committee shall present a remedy plan to the management body. Competent authorities may allow an institution which is not considered significant as referred to in the first subparagraph to combine the risk committee with the audit committee as referred to in Article 41 of Directive 2006/43/EC. Mem bers of the combined committee shall have the knowledge, skills and expertise required for the risk committee and for the audit committee. Forskjeller i regelverkskravene? Det er flere interessante forskjeller mellom det relativt kortfattede kravet om risikoutvalg i Finansierings - virksomhetsloven og den mer utfyllende bestemmelsen i CRD IV. For det første stiller CRD IV krav om risikoutvalg i institusjoner som 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 Etter vår vurdering er det, for å gjøre bestemmelsen om risiko utvalg lev ende og klar, nødvendig med en hurtig forskriftsmessig avklaring av risiko utvalgets posisjon i forhold til revisjons utvalget, skriver Arne Jansrud. er vesentlige og åpner i siste ledd opp for at nasjonale myndigheter kan tillate at ikke vesentlige institusjoner kombinerer risikoutvalget og revisjonsutvalget. I den norske lovteksten heter det kun at departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha et risikoutvalg. Videre beskriver ikke den norske lovteksten risikoutvalgets oppgaver og ansvarsforhold. CRD IV-teksten inneholder derimot en omfattende beskrivelse av utvalgets oppgaver. På samme måte som den norske paragrafen, så defineres utvalgets ansvar som rådgivende / forberedende. CRD IV presiserer at ansvarsområdet er institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi, samt oppfølging av implementeringen av denne strategien. Ytterligere presiserer CRD IV at utvalget skal overvåke i hvilken grad institusjonens prising av sine produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall skal utvalget gi anvisninger om forbedringer. Hvis den norske bestemmelsens inkludering i paragrafen om ICAAP er ment å være illustrerende for det norske risikoutvalgets arbeidsoppgaver, så er de i så fall av noe snevrere art. Hastverk er lastverk? Finansieringsvirksomhetslovens krav til risikoutvalg åpner opp for en del uklarheter med hensyn til revisjonsutvalget. For det første synes definisjonen av revisjons ut - valgets arbeidsoppgaver, og da særlig første del av bokstav b), å være til dels overlappende med risiko - utvalgets oppgaver. Det heter at: Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, b) overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, d) vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf. revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet, utgjør en trussel mot uavhengigheten. Det er vår erfaring av norske revisjonsutvalg i betydelig grad behandler og følger opp bankenes risikostyring og risikoeksponering. Dersom det skal etableres separate revisjons- og risikostyringsutvalg, vil det være nødvendig å avklare arbeidsdelingen mellom de to utvalgene. Videre er det slik at loven gir klart unntak for å etablere egne revisjonsutvalg for datterselskaper av finansinstitusjoner når det er etablert revisjonsutvalg på konsern- /morbanknivå. Lovbestemmelsene om risikoutvalg har ingen tilsvarende unntaksbestemmelse om datterselskaper. Strengt tatt vil man da måtte ende opp med risikoutvalg i hvert selskap, men ett felles revisjonsutvalg. Etter vår vurdering er det, for å gjøre bestemmelsen om risikoutvalg levende og klar, nødvendig med en hurtig forskriftsmessig avklaring av risikoutvalgets posisjon i forhold til revisjonsutvalget. Arne Jansrud Partner / Head of Financial Services (FS) Advisory KPMG w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T Lokale sparebanker viktig for lokalt næringsliv Vet mer: Den lokale sparebanksjefen vet langt mer om det lokale næringslivet enn det man kan lese ut av bedriftenes regnskaper, fremholdt Leo A. Grünfeld. F o t o : S c a n p i x Det var nok en del sjefer i de mindre lokale sparebankene som rettet ryggen litt under Leo A. Gründfelds foredrag på Sparebankforeningens medlemsmøte i Trond heim. Gründfeld, som kommer fra konsulentselskapet Memon Business Economics, presenterte en rapport bestilt av Eika om lokale bankers forhold til lokale bedrifter. Rapporten forteller i klartekst at det for lokale bedrifter er en fordel med en lokalsparebank i kommunen. «for lokale bedrifter er det en fordel med en lokalsparebank i kommunen» Dette er en svært grundig rapport. Vi har hentet inn en stor mengde data og gjort en mengde økonomiske analyser. Vi ønsket å få svar på følgende spørsmål: Hvilken betydning har lokale sparebanker for norsk næringsliv? Hvor store markedsandeler har de lokale sparebankene? Er lokale sparebanker en kilde til bedre kapitaltilgang i distriktene? Har de lokale sparebankenes tilstedeværelse i et område påvirkning på økonomisk vekst? Sterk på lokal kunnskap De lokale sparebankene har langt mer kunnskap om sitt lokalmarked enn de regionale og nasjonale bankene. Lokale sparebanker sitter nærmere sine kunder og de kjenner bedriftenes virksomhet på en helt annen måte enn de større bankene. Den lokale sparebanksjefen vet langt mer om det lokale nærings - livet enn det man kan lese ut av bedriftenes regnskaper. Med dette som bakgrunn har de lokale sparebankene minimert risikoen og de kan dermed gi det lokale næringslivet lån som regionale og nasjonale banker ville sagt nei til. Vi ser også at de lokale sparebankene er villige til å gi større kreditter enn sine konkurrenter, men at de kompenserer denne risikoen ved å legge seg på et litt høyere rentenivå enn konkurrentene, fremholdt Leo A. Grünfeld. Han mener at det er vanskelig å se at det er negative virkninger av at sparebankene er villige til å låne ut mer til lokale bedrifter Resultatene av undersøkelsen forteller oss at bedrifter som finansierer seg i sin lokale sparebank, gjør det like bra som andre når det gjelder vekst og lønnsomhet. Det er også slik at de lokale sparebankene er villige til å gi mer kreditt til «sine» bedrifter. Analysen forteller videre at - alt annet likt - vil en lokal sparebank kunne gi opp mot dobbelt så store. 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 Slik er bankene inndelt Lokale banker 95 Regionale banker 17 Nasjonale banker 16 Bedriftene etter størrelse: 1-10 ansatte Over 50 Bedriftens virksomhet er delt inne i 20 næringer. Alle landets 428 kommuner er med i undersøkelsen. Mange lån mindre lånebeløp Undersøkelsen viser at de lokale sparebankene har en stor del av det samlede antall lån til det lokale næringslivet. Ser vi på bankenes samlede utlån til næringslivet, inkludert eksempelvis eiendomsselskaper, er disse på om lag 600 milliarder kroner. Av det totale antall lån står lokale sparebanker for 17 prosent. Det er for så vidt en ganske betydelig andel. Når man ser på den samlede andel av lånemassen, faller lokalsparebankenes andel til fire prosent. Grünfeld viser til at det er viktig å se bak totaltallene. Det er både geografiske og demografiske forskjeller i sparebank - enes markedsandeler. Spesielt i distriktskommuner med lavt innbyggertall spiller lokalbankene en viktig rolle. I kommuner med fra til innbyggere står de lokale sparebankene for 28 prosent av utlånene. Lokalbankene har en sterk posisjon i innlandet, Midt-Norge og på Østlandet. På fylkesbasis varierer deres utlån, målt i kroner, fra prosent i Oppland og Telemark, mens markedsandelene i Finnmark og Oslo er nærmest null. Det er også slik at i en firedel av kommunene står de lokale sparebankene for mer enn halvparten av utlånene til nær - ingslivet, sier Grünfeld. Derfor spiller sparebanker en viktig rolle lokalt De lokale sparebankene er små i nasjonal målestokk, men de er viktige for små bedrifter og for bedrifter i distriktene. Tilstedeværelsen av lokale sparebanker bidrar til bedre kapitaltilgang. For det lokale næringslivet innebærer det økt sannsynlighet for å få lån. Størrelsen på lånene øker. Bedriftene gjør det like bra som andre med hensyn til vekst og lønnsomhet, sa Leo A. Grünfeld i sitt foredrag på Sparebank - foreningens medlemsmøte. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 A K T U E L T Eika Gruppen: Vil satse mer på de minste bedriftene Konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen mener undersøkelsen fra Menon understreker betydningen de små sparebankene har i lokalsamfunnet. Blant annet på bakgrunn av undersøkelsen vil Eika Gruppen nå styrke sin satsing mot gründere og selvstendig næringsdrivende med et eget kundekonsept. «lokale sparebanker er av - gjørende for småbedriftene» Undersøkelsen er gjort for å få en vurdering av lokale sparebankers posisjon i et fremtidsbildet. Dette har underbygget det vi tror om at lokalbankene er en grunnpilar i lokalsamfunnene. Ni av ti bedrifter har under ti ansatte. Disse bedriftene har mer bruk for en lokalbank enn de andre. Men det krever samtidig at lokalbanken har kapital og kompetanse til å prise risiko riktig, sier Toft Karlsen. Undersøkelsen til Menon underbygger det konsernsjefen sier. Lokale sparebanker er små i nasjonal målestokk, men de er avgjørende for småbedriftene i distriktene. Undersøk - elsen viser at lokale sparebanker bidrar bedre til kapitaltilgang til småbedriftene enn hva andre banker gjør, og for bedriftene betyr dette økt sannsynlighet for å få lån og at størrelsen på lånene øker. Samtidig gjør disse bedriftene det like bra som andre bedrifter med tanke på vekst og lønnsomhet. Undersøkelsen viser imidlertid at for bedrifter med én til ti ansatte i mer perifere strøk så finnes det en noe høyere sannsynlighet for konkurs blant bedrifter med lån fra lokalbanker. Dette indikerer at lokalbankene faktisk tar noe høyere risiko i sine utlån til de minste bedriftene. Risikoprising viktig Vi ser viktigheten av å ha riktig risikoprising. Det er viktig å prise riktig, for det at det er lettere å få lån i våre banker, kan slå tilbake på oss. Så langt har vi imidlertid ikke større tap, relativt sett, enn andre banker, sier Toft Karlsen. Det er varehandel, industri og transport som får de største utbetalingene fra lokalbankene, men dette er også de næringene som har de største banklånene, og markedsandelen til lokalbankene er derfor ikke noe større her enn i markedet totalt sett. Det er til bedrifter innen kultur, friluftsliv samt overnatting og servering at lokalbankene har størst markedsandel. Dette er også nær - inger som tradisjonelt har slitt med lønnsomhet, sier Toft Karlsen. Vi har høyere marginer i de utsatte næringene. Slik må det være, men det at vi er til stede i lokalsamfunnene, gjør også at vi kjenner de lokale forholdene bedre. Samtidig har vi en viktig samfunnsrolle. Det er viktig at vi er med på å støtte opp under lokalt næringsliv, men da må vi også være villig til å ta risiko, sier Hege Toft Karlsen. Satser på næringslivet Hun understreker at Eika Gruppen er tydelig på at de skal være inne på lokalt næringsliv, og at dette er et område de vil vokse innenfor. De fleste lokale sparebanker har sin tyngde innen personkundemarkedet. Bank ene har historisk ligget fra 3 og 30 prosent i utlån til nærings - livet. Toft Karlsen tror at denne andelen vil vokse. Vi snakker ikke om de store hjørnesteinsbedriftene. Det har vi ikke kapital nok til å håndtere. Når det i undersøkelsen så klart kommer frem at småbankene spiller en viktig rolle for de minste bedriftene, 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 Betydningsfulle: Lokale sparebanker er små i den store sammenheng, men de er betydningsfulle for å sikre verdiskap ing lokalt. Eika Gruppen skal nå videreutvikle sine løsninger spesielt rettet mot gründere og de minste bedrift - ene, sier konsernsjef i Eika Gruppen Hege Toft Karlsen. bekrefter det at vi må ha et differensiert finansvesen med små og store banker. Finanskrisen har vist at sparebankene har bekreftet posisjonen sin, sier hun. Samtidig ser hun at offentlig forvaltning, herunder de små kommunene selv, i mindre grad bruker de små lokale sparebankene når de selv trenger finansiering. Hun skulle ønske at også kommunene selv så viktigheten av å støtte opp under lokalbankene ved selv å tegne seg på kundelisten. Filialene blir færre og distanserte Et av argumentene for lokalbankenes rolle i undersøkelsen til Menon er at de på grunn av sin lokale tilstedeværelse har bedre kunnskap om det lokale markedet. Toft Karlsen mener at det også er et annet poeng som spiller inn. En filial av en større bank vil høyst sannsynlig ha medarbeidere i filialen, som kjenner de lokale forholdene like godt som de ansatte i den lokale sparebanken. Utfordringen ligger i styringssystemene. Vi ser at de store bankene i større og større grad legger ned filialer eller at større kredittbeslutninger flyttes til de store kontorene. En bedriftsrådgiver i Oslo eller Trondheim vil ikke være i stand til å kjenne det lokale markedet. I en lokalbank er det kort vei til fullmakten. I de store nordiske bankene er det mer rigide fullmaktstrukturer. Det er ikke godt nok differensiert. Jo flere ledd du skal gå gjennom for å få en aksept, desto lengre tid vil det gå. Når policy blir lagd i Sverige eller Danmark, har man ikke like god forståelse for norske forhold, og spesielt gjelder dette når du kommer utenfor byene, sier hun. Vil satse på gründer I løpet av neste år vil Eika Gruppen komme med et eget kundekonsept spesielt beregnet på selvstendig næringsdrivende og gründere. Spesielt for gründere vil det være nødvendig å ha en bank ved sin side under etableringen. Forutsetning er naturligvis at risikoen er akseptabel, men vi vet at verdiskapingen gjerne starter i knoppskytingen før det vokser og blir noe større, sier hun. Hun understreker samtidig at gründervirksomhet aldri kan basere seg på banklån alene. Viktig heten av såkornfond og venturefond er viktig i tillegg til lokale banker. Men selv om det finnes risikovillige investorer, kommer man alltid inn på bankenes rolle. Det er her vi skal bli enda bedre til å besitte kompetanse til å forstå risikobildet. Vi jobber med BM-segmentet der vi utvikler et konsept for småbedrifter med et par ansatte og selvstendige næringsdrivende. Her er vi i startfasen med konseptet. Vi har en pilot med noen banker som vi tester ut dette i nå. Målet er å utvikle det videre slik at vi kan tilby en pakke av produkter som trengs for å drive en bedrift og starte opp. I tillegg til banktjenester vil blant annet forsikringer ligge inne i dette. Gode teknologiske støtteløsninger vil være essensielt i dette, sier Hege Toft Karlsen. Eddy Grønset w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 A K T U E L T Skjebnefellesskapet En lokal bank har et skjebnefellesskap med plassen vi er på. Skal vi ha en egen eksistens, er vi veldig avhengig av å få frem det gode næringslivet, sier banksjef Espen Eriksen i Oppdalsbanken. Han er nyinnflyttet i fjellbygda Oppdal og har bare sittet tre måneder i sjefsstolen i den lokale banken. Bakgrunnen har han fra lederjobben for Privat banking i SMN i Trondheim. Overgang - en fra en stor regionbank til en liten lokalbank, ser han tydelig. I en by har du mange banker, og da er det ingen som trenger å ta det overordnede ansvaret. På små plasser må en av bankene ta dette ansvaret, og her på Oppdal er det blitt oss. Jeg kommer fra Trondheim og har bare vært her i tre måneder. Jeg er fersk. Bare da jeg satte meg i stolen her så steg ansvarsfølelsen ti hakk med en gang, sier han og legger ut om det han mener er skjebnefellesskapet mellom banken og lokalsamfunnet. En av de store forskjellene med å komme fra en by til en liten plass er at bedriftene ikke er like solide. I byen har du mange bedrifter med fem og flere ansatte. Her har du mange bedrifter med bare én ansatt. Da blir banken en viktigere samarbeidspartner fordi det er den relasjonen de gjerne må prate med. Relasjonen går også andre veien. Sliter bedriften, så vrir den seg gjerne ofte både én og flere ganger før den påfører lokalbanken et tap. Det er mer upersonlig hvis du er i et større miljø. Er det et større miljø, så er det alltid andre banker å gå til. Her på bygda er det ikke slik. Tro til da storbanken sa nei Harald Halmøy i Oppdal Spekemat kan fortelle om hvor viktig den lokale banken har vært for nærings - utviklingen i Oppdal. Vi startet som kunde i Fokus bank da vi startet bedriften i Etter et års tid hadde vi behov for ytterligere kapital, og da møtte vi veggen. Vi gikk akkurat i balanse første driftsår. Det var for å øke aktiviteten at vi trengte mer penger. Spekemat er langsiktig produksjon, men da vi ville ha ekstra finansiering, stoppet muligheten fordi lokalavdelingen til Fokus ikke hadde de fullmaktene de trengte for å gi oss økt lån, forteller han. Han tok kontakt med Opp dals - banken, og der løste alt seg gjennom en prat på kontoret. Vi hadde ikke vært der vi er i dag skulle vi hatt den opprinnelige banken med oss. Dette kan vi tilskrive den lokale sparebanken. Nå nærmer vi oss 100 millioner i omsetning, og bedriften gir arbeid til 30 årsverk. I 2011, da vi hadde behov for å utvide og trengte ekstra finansiering, var omsetningen 37 millioner kroner, og vi hadde 14 ansatte. Dette betyr mye for en kommune som Oppdal. Vår vekst gir levebrød for andre næringer også. Et konkret eksempel er det lokale slakteriet og bøndene som kan levere lokalt, sier Halmøy. De fleste grender ser en negativ utvikling i lokalsamfunnet, sier Espen Eriksen i Oppdalsbanken. F o t o : M a r t i n I. D a l e n Må velge strategi Oppdal Spekemat springer ut fra gamle Mørekjøtt og senere Grillstad Spekemat, som etablerte seg her, og som plutselig fant ut at de skulle legge ned. Så var det en del av de ansatte som hadde tro på at de selv kunne opprettholde driften. Det var et risikoprosjekt til å begynne med. De hadde en klar dato hvor de måtte være i gang. Slakte - sesongen lot ikke vente på seg. De fikk til slutt ja fra en større bank, men så ble det stoppet i systemet der. De kom hit og vi kjente dem. Prosjektet ble gjennomgått på kontoret til min forgjenger, og vi kunne gi dem finansiering tvert. Så har vi hjulpet dem videre. Det skaper bånd, sier Eriksen. Han ser dem fra kontoret, og kan følge med hvor mange lastebiler som kommer og går. Det blir en form for kontroll av om omsetningen går som den skal det også. Vi er store på et lite sted. Vi kan ta høyere risiko fordi vi har en lojalitet som går begge veier. Jeg tror det gjør at vi får mindre tap per år enn om virksomheten hadde vært en kunde hos en stor bankaktør. De tette båndene i lokalsamfunnet avgjør, sier Espen Eriksen. E ddy Grønset 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 A K T U E L T Kjennskap viktig Banksjef Kjell Nærum i Drangedalsbanken mener at kjennskap til personen bak bedriften er viktig når man skal vurdere en kredittsak. I Drangedal har vi en markedsandel på over 90 prosent når det gjelder små og mellomstore bedrifter. Det vi ser er at når vi behandler låneforespørsler i Drange - dal, bruker vi naturligvis vanlig regnskaps- og kredittvurdering, budsjett og investeringsanalyser, men vi bruker også vår lokalkunnskap. Kjennskap til personer i det lokale markedet er viktig. Vi ser at det er forskjell på folk og hvordan de driver bedriften sin. Det har gitt oss et informasjonsfortrinn i forhold til andre banker som ikke har den lokale tilstedeværelsen, sier Nærum. Han avviser at dette er snakk om en form for trynefaktor. Slik vi oppfatter det, har det ikke noe å gjøre med hvem du er. Det går på kjennskap til deg som bedriftskunde. Historikk med kunden over tid, og ikke nødvendigvis hvor store inntekter du har, er det som avgjør. Vi ser hvordan folkene bak bedriften evner å drive, ha oversikt over økonomien og hvordan de sikrer lønnsomhet. Min erfaring er at det er forskjell på folk på dette området, sier han. Drangedalsbanken har som mål å være en god samarbeidspartner og rådgiver for næringskundene, samt pådriver og legge til rette for næringsutvikling i Drangedal. Nærum understreker at det ikke betyr at de tilbyr mer lån enn det godt faglig kredittarbeid tilsier at de skal gjøre. Støttet gründer Banken har også bidratt til å få med flere partnere når finansiering av kundene trengs. Det er Magnus Olsen som driver kyllingprodusenten Holte Gård godt fornøyd med. I 2006, som 25-åring, startet han opp virksomheten fra null og kan vel trygt kalles en ekte gründer. Det er veldig viktig med en lokalbank. Jeg kjenner dem som er saksbehandlere og kommer direkte til rett person. For meg var banken en sparringspartner som hjalp meg med å finne den løsningen på finansiering som jeg trengte. De satte sammen en pakke i samarbeid med Innovasjon Norge, og deres rådgiving var avgjørende for meg da jeg startet opp, forteller han. Det er ikke tvil om at vår lokalkunnskap har stor betydning i dette tilfellet, sier Nærum. Vi samarbeider godt med Innovasjon Norge i dette og andre forhold. Både i risikovurdering og i kredittprosessen har vi samarbeidet tett med både kunden og Innovasjon Norge som også er inne som långiver. Jeg måtte vise til gode beregninger og ha gode folk rundt meg. I dag har jeg oppgradert virksomheten til å bli så stor som jeg kan ha den i 2009 med hensyn til konsesjon. Da var det banken igjen som kom inn og hjalp meg. Nå har jeg 7500 høner og en omsetning på cirka 5 millioner kroner. Vi er 3,5 årsverk. Før det hadde jeg ingen, sier Magnus Olsen. «det er veldig viktig med en lokalbank. Jeg kjenner dem som er saks - behandlere og kommer direkte til rett person» Kjell Nærum i Drangedalsbanken mener kjennskap er en viktig faktor i kredittprosessen w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 A K T U E L T Pengene kommer straks Fornøyd: Fagsjef Erik Mohn og assisterende direktør Erlend Sundvor i Eika, og Fagsjef Andre Hoff i Finans Norge er svært fornøyde med betalingsløsningen Straksbetaling. Du er sammen med noen venner på kafé. Dere har spist godt og tatt et par glass vin eller var det kanskje brus, men nå er det tid for å tenke på hjemveien. Servitøren kommer med regningen. For å gjøre dette litt raskt, betaler du alt. Kompisene tar frem sine mobiler, taster inn beløpet de skal betale, og vips, så er pengene på din konto. «vi har tro på at systemet om ikke så lenge vil være tilgjengelig for alle bankkundene her i landet» Straksbetaling kalles det nye produktet som banknæringen snart vil lansere for fullt. For tiden kjøres dette som pilotprosjekt i Eika. Vi startet opp piloten 10. november, og de erfaringer vi har gjort er svært gode. Bakgrunnen for at det ble oss i Eika som kjører pilot, er at vi har hatt stor tro på en slik tjeneste og at vi har den nødvendige infrastrukturen på plass. Der for kan kunder i Eika bank ene ta systemet i bruk relativt raskt. De øvrige bankene vil følge raskt etter, og vi har tro på at systemet om ikke så lenge vil være tilgjengelig for alle bankkundene her i landet. Etter å ha testet Straksbetaling over en relativ kort periode, er vi ikke i tvil om at dette kommer til å bli en betalingsform som raskt vil bli populær, sier Erlend Sundvor og Erik Moen som er henholdsvis assisterende direktør betalings - formidling og fagsjef betalingsformidling i Eika. Fagsjef Andre Hoff som har sitt daglige virke innenfor betalingsformidling i Finans Norge, mener at Straks betaling er en liten revolusjon og vil bidra til å gjøre et av verdens beste betalingssystemer enda bedre. Tar snarveien Grunntanken bak Straksbetaling er at betalingene skal ta snarveien gjennom dagens betalingssystem. I stedet for at transaksjonen går inn og blir satt i kø i påvente av NICSoppgjøret, som skjer fire ganger i døgnet, skjer overføringen direkte mellom betaler og mottakers bank. Når man bruker Straksbetaling skjer følgende: Din bank sjekker med mottakers bank om den er klar til å ta i mot en betalingsoverføring fra deg til en konto hos dem. Blir dette godtatt, skjer overføringen øyeblikkelig. I realiteten har mottakerbanken godtatt å forskuddtere overføringen frem til første oppgjøret fra NICS, men det merker ikke partene noe til, fremhever Sundvor og Mohn. For mobil og små beløp De fremhever at Straksbetaling først og fremst er tilpasset betaling ved bruk av mobiltelefon. For å gjøre Straktsbetalingen enklere og mer attraktivt, kommer vi til å tilpasse Straksbetaling i vår Mobilbank app. Den enkelte bank setter maksi- 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 malgrensen for Straksbetalinger fra egne kunder. I utgangspunktet er det nye systemet tenkt brukt til relativt små beløp. Likevel er strukturen mellom bankene forberedt på å håndetere straksbetalinger opp til kroner. I noen tilfeller kan det jo også være greit å bruke Straks betaling til relativt store økonomiske oppgjør. Et eksempel er ved privat bilkjøp/bilsalg. Er man for eksempel enige om en pris på kroner, vil selger gjerne være sikker på at pengen er på plass før han gir bilen fra seg, mens kjøper ikke kan vente med ta i bruk sin nye bil. Med Straksbetaling løser man dette problemet på en utmerket måte. Handelen avvikles så raskt at slike problemer ikke oppstår. Begge parter kan konstatere at pengene er sendt og kommet på konto. Mye må være på plass Selv om Straksbetaling fremstår som svært enkelt og brukevennlig, så har det vært krevende å få dette på plass. Finans Norge har fastsatt interbankregler for Straksover før - inger og Straks FOI (Felles operasjonell infratrsuktur) som alle bankene gis tilgang til. Her er det snakk om komplekse løsninger med nødvendig sikkerhet for en slik tjeneste. BSK (Bankenes Stand ardiserings - kontor) har stått for krav og regler for sikkerheten. Nå er systemet på plass og vi er svært fornøyd med det vi sammen har fått til, sier Andre Hoff. Møte konkurrentene Det er flere årsaker til at banknæringen har utviklet Straksbetaling. Kundene har gitt uttrykk for at de ønsker et system der betalingen skjer raskere. «kundene En annen grunn er at stadig nye aktører søker ønsker et seg til dette markedet. system der Vi ser at flere aktører satser mot nettopp å tilby sine kunder betaling- betalingen skjer raskere» er på øyeblikket. For å kunne benytte slike tilbud, må imidlertid både betaler og mottaker ha «konto» i tilbyderens eget system. Med Straksbetalinger kan begge parter benytte sine vanlige bankonti direkte. Å utvikle nye og gode betalingsløsninger er den beste, og på sikt eneste, måten vi kan sikre banknæringens posisjon i dette markedet på, sier Andre Hoff i Finans Norge. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 A K T U E L T Gode innspill til AFR AFRs fagråd har mottatt mange god innspill i høst, om hva som er spesielt viktig for autoriserte finansielle rådgivere. Jorge Jensen og Dag Jørgen Hveem har begge gitt gode råd til oppdateringer og fokusområder. «enkelte målesystemer i bankene utsetter rådgivere for krysspress» Vi har spurt begge to om hva de har lagt vekt på i sine innspill. Jorge Jensen, hvilke innspill ga du om hva som er viktig for autoriserte finansielle rådgivere? Rådgiverne bør forberedes på at pensjonsreformen åpner for nye utfordringer og nye målgrupper, for eksempel unge som kanskje ikke har så mye erfaring. For disse blir bildet mer komplekst ved at yngre kunder gjerne har gjeld, og da er det viktig at man vurderer nedbetaling av gjeld som en fullverdig investeringsplassering på linje med kjøp av fond. Av det mer overordnede pekte jeg på at det momentum som enkeltdeltakere får gjennom autorisasjonen, må ivaretas. I hverdagen er det mange mekanismer som gjør at gode holdninger ikke slår ut i ønsket atferd. Derfor gjorde jeg meg til advokat for at AFR bør få en sterkere rolle overfor medlemsorganisasjonene og for hvordan de ivaretar sine forpliktelser. Siv Seglem, daglig leder i Finans - næringens autorisasjonsordninger. Hvorfor er dette viktig for AFRrådgiverne? Jeg er ikke i det minste tvil om at mange deltakere i AFR har de beste forsetter overfor kundene i sitt virke. Tvert i mot, jeg antar det er normalen. Derfor er det viktig at arbeidsgiver gir rom for det. Dersom målstyringskort eller annen trafikklysadministrasjon er til hinder for at de ansatte lever ut god forretningsskikk, bør AFR være kjent med det. Å etablere målstyringskort som ivaretar kravene til god forretningsskikk kan skjerme AFR-rådgiverne fra krysspress. Hva er din hilsen til de flere enn rådgiverne som er autoriserte? Lykke til i hverdagen hos arbeidsgiver. Forbrukere trenger å treffe gode sparebeslutninger, altså det som handler om å forbruke mindre enn hva man har tilgjengelig, og investeringsbeslutninger, som handler om hvilke instrument man skal plassere penger i. Dere er i en unik posisjon for å sette forbrukere i stand til å treffe rasjonelle og veloverveide valg. Temaene i fagplanen for oppdateringer 2014: 1. Pensjonsrådgivning 2. Skatt på finansielle plasseringer og skjermingsfradrag 3. Investering i bolig som finansiell plassering 4. Rentefond 5. Kombinasjonsfond 6. ETF/ETN 7. Krav til informasjon og dokumentasjon med henvisning til sentrale dommer 8. Interessekonflikter 9. Etikk 10. God rådgivningsskikk 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

21 Forbrukere trenger å treffe gode sparebeslutninger, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han minner om de unges manglende kunnskap om pensjon, og trekker også frem det krysspresset enkelte målesystemer i bankene utsetter rådgivere for. Vær stolt av autorisasjonen og jobben din, sier Dag Jørgen Hveem fra Handelshøyskolen BI, som leder AFRs autorisasjonsnemnd. Han trekker frem aktuelt fra rettssaker, og viser til at innhenting av kundeopplysninger i noen grad kan tilpasses investeringsrådgivningens karakter og omfang, proporsjonalitetsprinsippet. Dag Jørgen Hveem, hva la du vekt på i fagrådets workshop? Utfordringen min var å si noe om hva som etter min oppfatning er viktigst i reglene for god råd - givningsskikk i lys av den seneste tids høyesterettspraksis, særlig Røeggen-dommen. Jeg løftet frem fire punkter: Det første er å gjøre en tydelig rolleavklaring med kunden, avklare forventningene og premissene for møtet og være tydelig dersom dette endrer seg i løpet av møtet. Det andre er at all informasjon til kunden skal være korrekt, fullstendig og ikke villedende. Her er Høyesterett tydelig i Røeggensaken: Avkastningsforventningene var overkommunisert og risikoen underkommunisert, og dessuten var det feil i informasjonsmateri - ellet som ikke var ubetydelige. Kravene til informasjon måtte i følge Høyesterett ses i lys av produktets kompleksitet, lånefinansieringen og at kunden var ukyndig. I følge God rådgivningsskikk (regel nr. 5) skal rådgiveren forsikre seg om at kunden har forstått løsningsforslaget. Et tredje og svært aktuelt punkt er interessekonflikter. Kundens interesser skal gå foran finansbedriftens og rådgiverens egeninteresser. Svært ofte vil det være sammenfallende interesser mellom finansbedrift og kunde altså «vinn-vinn». Men tidvis kan det være interessekonflikt, og da skal det ikke være tvil: Kunde - interesser skal gå først. Det dreier seg om bærekraftig salg. Det fjerde viktige punktet jeg vil trekke frem er dokumentasjon. Her er det i følge Finanstilsynet potensial for forbedringer. God dokumentasjon av kundesamtalen og avtaler gir trygghet for kunden og banken. Hva skjedde egentlig i denne kundesamtalen for fire år siden? Dokumentasjonen gjør det vesentlig lettere å rekonstruere, og det forebygger dermed konflikter. ESMA-retningslinjene, del av oppdateringsprøven for 2013, presiserer egnethetstesten. Inn henting av kundeopplysninger kan i noen grad tilpasses investeringsrådgivningens karakter og omfang. Hva er din hilsen til de rådgiverne som er autoriserte? Vær stolt av autorisasjonen og jobben din. Du jobber i en næring av stor samfunnsmessig betydning. Summen av alle små sannhetens øyeblikk din kontakt med kunden er viktig verdiskapende virksomhet, ikke bare for kunden og finansbedriften, men for samfunnet. S iv Seglem AFR w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

22 A K T U E L T SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg: Landets mest moderne lokaler En total ombygging til en prislapp på ca 50 mill kroner har gitt SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg landets mest moderne banklokaler. Og dette har skjedd i løpet av imponerende åtte måneder kortere enn et normalt svangerskap, som adm.banksjef Bjørn Engaas formulerte det på åpningen av de tiltalende lokalene på Teie Torv. En satsing på banken som En total ombygging til en prislapp på ca 50 mill kroner har gitt SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsberg landets mest moderne banklokaler. Og dette har skjedd i løpet av imponerende åtte måneder, kortere enn et normalt svangerskap, som adm.banksjef Bjørn Engaas formulerte det på åpningen av de tiltalende lokalene på Teie Torv. ARENA Det er ARENA-prinsippet som er rammen om hele ombyggingen og tenkningen rundt bankens fremtidige strategi. ARENA innebærer at «produksjonsdelen» og kundedelen er helt adskilt. I tillegg er møterommene illustrert med spesielle historier fra Tønsberg-området som skal danne grunnlag for samtaler mellom rådgiverne og kunder. Lett, lyst og særdeles moderne er noen stikkord som faller naturlig når man skal beskrive det nye hovedkontoret på Teie Torv. Banken skal være en aktiv markedsplass, møteplass og aktivitetsplass der de lokale lag/foreninger og andre kan benytte banklokalene. Det skal skje aktiviteter som vanligvis ikke forbindes med bank og finans i lokalene. Vi kommer til å være en langt åpnere bank, sier Bjørn Engaas, som er fullstendig Sentrale personer i ombygging og utvikling av SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsbergs nye moderne lokaler. Fra venstre styreleder Truls A.Skjerve, intern prosjektleder og markedssjef Tonje Stormoen og adm.banksjef Bjørn Engaas. F o t o : J a c k D j u p v i k 22 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

23 Tiltalende: SpareBank 1 Nøtterøy- Tøns berg fremstår nå med lyse og tiltalende farver også utvendig. Fra åpningen den 11. november kl F o t o : M i c h a e l To m a s z e w i c z aktivitetsplass for alle bevisst på at det ordinære bank - besøket av kunder vil fortsette å avta i årene fremover etter hvert som de aller fleste transaksjoner og bankhandlinger skjer digitalt. Hele ombyggingen og omleggingen er ledd i bankens tydelige 2- sporsstrategi: Vi skal være best på digitale flater og det kan vi bare gjennom SpareBank 1-alliansen. Og vi skal være den tydelige lokalbanken tilpasset moderne teknologi/ nye kundekonsepter og endringene i måten å bruke bank på fremover. En ramme Adm.banksjef Bjørn Engaas er tydelig på at bygget tross de omfattende forbedringer som er foretatt er en ramme, og det er bygget som skal tilpasse seg og er laget for organisatorisk utvikling og omstilling. I og med at alle cellekontorer er forsvunnet, er det en ny arbeidshverdag for de fleste medarbeidere, men i hovedsak har dette gått greitt. Vi er nå godt forberedt på den sterke konkurrransehverdag som vi har og som vil forsterke seg fremover, sier banksjefen. Økt samhandling til kundens beste Det har vært en stor utfordring å bevare kundetilfredsheten i en ombyggingsperiode, sier intern prosjektleder og markedssjef Tonje Stormoen til Sparebankbladet. Hun høstet på åpningsdagen velfortjent ros for den måten hun har ledet arbeidet på internt. Det er krevende å utvikle lokaler som skal dekke fremtidens behov, men vi føler at vi har fått lokaler som er gode for medarbeiderne og som øker samhandlingen til kundens beste. Hele organisasjonen har vært involvert, og dette er nok noe av nøkkelen til det vellykkede resultatet. Farvepal - et ten er brukt meget bevisst, og reaksjonene er alt overveiende positive. Byggeprosjektet har vært en del av vårt utviklingsprosjekt, og jeg har god tro på at vi skal klare å befeste lokalbankprofilen, sier Tonje Stormoen. ARENA er ikke bare et slagord for oss, men signaliserer at banken skal kunne brukes på andre tidspunkt enn bare på dagtid og kunne bidra til å skape en aktivitets- og møteplass for lokalsamfunnet. Landets mest moderne bank var også styreleder Truls A.Skjerves hilsningsutsagn da han formelt klippet snoren i nærvær av ca innbudte gjester 11.november. Banken har eksistert i 156 år, og ombyggingen viser at vi våger å se fremover, sa Skjerve, som var oppriktig imponert over den omstillingsevne som de ansatte har vist. Et strålende resultat, var rådgivende ingeniør og ekstern prosjektleder Arne Oluassen fra Olaussen Rådgivende Ingeniørkontor AS utsagn da han hilste og takket for oppdraget på vegne av alle berørte konsulenter og leverandører. En spennende hverdag har begynt i SpareBank 1 Nøtterøy- Tøns berg! «møteplass for lokalsamfunnet» Jack Djupvik w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

24 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V De gamle er eldst Finansmarkeder er tidvis preget av overdreven optimisme, mener Alan Greenspan nå. Det stiller krav til egnede reguleringer. Videre lurer den tidligere sentralbanksjefen i USA på om ikke finansvesenet er blitt større enn nødvendig. Mark Carney, den nye sjefen for Bank of England, ser ikke ut til å dele denne frykten. Han ser for seg et stadig ekspanderende City i London. Tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, har nettopp kommet med ny bok, The Map and the Territory. I den anledning ble han intervjuet av Gillian Tett i Financial Times. Det kartet han navigerte etter som sjef for Federal Reserve (eller Fed som den amerikanske sentralbanken forkortes til), innser han nå ikke alltid stemmer med terrenget. Studier av antropologi og psykologi, som den tidligere Fed-sjefen hev seg over da han var blitt «tidligere», har gitt ham ny kunnskap og innsikt. Begrenset rasjonalitet Rasjonelle aktører som konkurrerer i mer eller mindre frie markeder, er en grunnpilar i økonomisk teori. Den etablerte, neoklassiske teorien fungerer godt i den ikkefinansielle delen av økonomien, mener Greenspan. Finans derimot er komplett forskjellig. Atferden her er tidvis preget av «animal spirits». Optimismen kan ta helt av. Det gir en atferd som vanskelig lar seg modellere, og er vanskelig å forstå. Med «asset markets» eller «beholdningsmarkeder» på norsk, menes markedet for aksjer, obligasjoner, fast eiendom og slikt der eierskap til den aktuelle beholdningen gir en strøm av tjenester «rasjonelle aktører som konkurrerer i mer eller mindre frie markeder, er en grunnpilar i økonomisk teori» over tid, som renter på obligasjoner, utbytte på aksjer og botjenester for boliger. I lange perioder kan slike markeder oppføre seg slik rasjonell atferd tilsier, mener Greenspan. Men ubalanser kan bygge seg opp, ved at prisene over tid blir langt høyere enn hva de underliggende realøkonomiske forholdene tilsier er passende et luftslott reiser seg. Når frykten setter inn i et inflatert beholdningsmarked og panikken sprer seg, blir nedturen bratt. Kun en brøkdel av tiden det tok å bygge opp luftslottet, tar det før det er luft igjen. At krasjet på det amerikanske aksjemarkedet høsten 1987, rett etter at Greenspan hadde tatt over for Paul Volcker som sjef i Fed, hadde meget moderate virkninger for makroøkonomien, skyldes at folk i stor grad tapte egne penger. Belånings - graden var liten. Og om bare egenkapital forsvinner, blir det heller ingen store smitteeffekter til andre deler av økonomien. Tilsvarende gjaldt for dot.com-boblen som sprakk ved inngangen til 2000-tallet, «Finance is wholly different from the rest of the economy», sier Greenspan. Ved stor grad av lånefinansiering eller «leverage» legges forholdene til rette for store overskudd, med tilhørende fete bonuser for ledelsen i finansforetak. Men også med tilhørende fare for at det kan gå skikkelig ille nemlig om poster på aktivasiden i bankers balanser er av slett kvalitet. På tampen av 2008 erkjente Greenspan at ledelsen i banker ikke alltid handler på måter som beskytter eiernes interesser, slik «freemarket capitalist theory» skal ha det til. Med «leverage» på i mange banker og finanshus skulle man ikke tape mer enn et par-tre prosent av balansen før banken var fallitt. Det gjorde man tapte trefire prosent og konkurser var et faktum, med investeringsbanken Lehman Brothers som førstemann ut i september Greenspans forsvar Til eget forsvar anfører Greenspan at han fra 2003 og utover stadig hevet renten som Fed styrer etter. I alt 14 ganger og hver gang med et kvart prosentpoeng. Problemet var bare at markedet ikke fulgte etter. De lange rentene, som betyr mye mer for atferden enn korte styringsrenter, ble liggende stabilt rundt fire-fem prosent. Tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, har nettopp kommet med ny bok, The Map and the Territory. 24 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

25 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. Hvorfor? Fordi Kina kjøpte lange amerikanske statspapirer i bøtter og spann og dermed holdt renten på dem nede. Men hvor fikk kineserne (og nordmennene, tyskerne, japanerne og mange andre) alle disse pengene fra? Fra store overskudd i handelen med utlandet. Men at kinesere og andre vil bygge opp fordringer på andre land, trenger ikke bety at USA alene må tillate så store underskudd i sin utenriksøkonomi, slik det kan se ut for at Greenspan hevder. Den grad av «leverage» som Greenspan lot amerikansk finansvesen opparbeide, kan han vanskelig belaste Kina for. Ikke minst fordi Green span selv stilte seg i veien når andre offentlige organer som har med reguleringen av finansvesenet å gjøre, ville iverksette tiltak for å ta ned gjeldsgraden i amerikanske finansforetak. Det er vanskelig å unngå konklusjonen at amerikanernes manglende sparevilje, både i husholdningene og på statens hånd, og manglende vilje til strengere regulering av eget finansvesen ligger bak finanskrisen, snarere enn andre lands eksportoverskudd. Nytten av finansielle innovasjoner I intervjuet i Financial Times erkjenner Greenspan at han ikke forstod skikkelig hvordan et stadig ekspanderende derivatmarked fungerte, og det til tross for hans egne kvalifikasjoner som matematiker og økonom. Heller ikke hans medarbeidere i Fed forstod fullt ut konsekvensene av disse avanserte produktene. I lys av Greenspans faste tro på nytten av finansielle innovasjoner i sin tid som sentralbanksjef, er dette temmelig overraskende. Men nå ser han annerledes på verden. Hvilken nytte har vi egentlig av et bank- og finansvesen som tar en stadig større andel av ressursene i økonomien? På 1940-tallet la denne sektoren beslag på to prosent av amerikansk BNP nå er tallet hele åtte prosent. En tilsvarende utvikling ser man i andre land, fremholder Greenspan. «Hvorfor kjøper den ikke-finansielle sektoren alle disse tjenestene?», undrer han. Og svarer slik: «Honestly, I don t know the answer.» Når jeg leser dette intervjuet med Greenspan, minnes jeg et intervju i Wall Street Journal for nesten fire år siden, med hans forgjenger Paul Volcker. På spørsmål om hvilken innovasjon i bank- og finansvesen samfunnet har hatt størst nytte av, svarte Paul Volcker ATM Auto - matic Teller Machine eller minibank på norsk. Sammenfatningsvis synes Volcker og Greenspan nå på linje. I Greenspans ord: «Finance has to be cut down to size.» De gamle har talt. Finansvesenet har blitt større enn det samfunnet det skal betjene er tjent med. Mark Carney en dristig debut Den nye sjefen i Bank of England, Mark Carney, synes mer på linje med Greenspan for et par tiår siden enn med dagens Greenspan. I 2050 må gjerne balansen til britiske banker overstige Storbritannias BNP ni ganger, sa Carney i en tale nylig dvs. på linje med Island i 2008 da finansboblen der sprakk. Nå kan man kanskje ikke helt sammenligne Island og England hva gjelder erfaring med finansielle tjenester. Men likevel. Engstelsen hos Volcker og Greespan om at finanssektoren tar altfor godt for seg av høyt kvalifiserte ressurser i samfunnet, blir ikke tatt opp i talen til Carney. Den nye sjefen i Bank of England vil gjøre det lettere for banker å låne i sentralbanken, og også gjøre det billigere. «We are open for businesss», som han uttrykte det. En slik politikk står i klar kontrast til hans forgjenger Mervyn Kings som var engstelig for incentiver til økt risikotaking av bankene. Som motytelse vil Mark Carney legge til rette for at banker, som andre foretak, går konkurs. Dog således at virksomheten kan fortsette ved at långivere må godta at deres fordringer gjøres om til egenkapital når aksjene nærmer seg null i verdi. «Bail-in» som det kalles, skal erstatte «bail-out». Hvilket betyr at långivere snarere enn skattebetalere må sørge for oppkapitalisering av fallerende banker. Martin Wolf i Financial Times har gitt en vurdering av denne talen til Carney. «Jeg beundrer hans mot», sier Wolf og legger til: «Of his wisdom, I have doubts.» Det har jeg også. De gamle er eldst. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI 1 3c3a-11e3-b85f-00144feab7de.html#axzz2jaZOb786 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

26 A K T U E L T D E N N O R D - N O R S K E O L J E A L D E R Nord-Norge forbereder seg på det store oljeeventyret Petroleumsvirksomheten er den sentrale driveren for utviklingen i Nord-Norge. Landsdelen er i ferd med å bli en stadig viktigere region innenfor norsk olje- og gassvirksomhet. Rent produksjonsmessig er vi nå kommet godt ut av startblokken med våre treproduksjonsfelt, Norne (1997) og Skarv (2012) utenfor Helgeland og gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest (2007). Disse tre feltene markerer starten på den nordnorske oljealderen. «Kunnskaps - parken Nord er en regional inkubator for Troms og Nordland» Administrerende direktør ved Kunnskapsparken Nord i Harstad, Trond Slettbakk, har samlet noen av sine medarbeidere for å gi Sparebankbladet innblikk i hvordan de bidrar til å forberede nordnorsk næringsliv på en fremtid hvor olje- og gassvirksomhet blir den viktigste næringen. Kunnskapsparken Nord er en regional inkubator for Troms og Nordland. Vår oppgave er å bidra til utvikling av nordnorsk leverandørindustri innenfor områder som olje og gass, oljevern og fornybar energi. Vi opplever nå en spennende utvikling i vårt næringsliv. Lands delens bedrifter blir stadig viktigere leverandører til petroleumsvirksomheten. I 2010 hadde bedrifter lokalisert i Nord-Norge bransjespesifikke leveranser av varer og tjenester for 3,65 milliarder kroner og i 2012 for 4,52. For inneværende år er forventningene rundt 5,5 milliarder kroner. Vi er helt klart på rett vei, fremholder han. Viktigere enn Nordsjøen Ifølge Slettbakk vil dagens konkrete funn i Norskehavet og Barents havet, sammen med det man forventer på litt sikt, føre til at olje- og gassvirksomheten i nord vil overta den rolle Nordsjøen har hatt. Fra 2030-tallet og framover er det vår landsdel som vil ha den største olje- og gassaktiviteten og størst verdiskapning. Det vil gjøre Nord- Norge til den sterkeste og mest interessante vekstregionen i kongeriket. For å møte denne utviklingen er vi imidlertid avhengig av å ha et kompetent nordnorsk næringsliv som kan utvikle tjenester og produkter. Det gjelder både overfor lokale, nasjonale og internasjonale leverandører. Det er selvsagt også sentralt å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom lokalt næringsliv og de store selskapene som etablerer seg i landsdelen. Vi må også sørge for å bygge et utdanningssystem som er rettet inn mot de kompetansekrav fremtidens næringsliv har behov for, og vi må være i fremste rekke når det gjelder utvikling av ny kompetanse og teknologi. Skoleverket, fra grunnskolen til høyskoler og universitet, vil stå overfor omfattende, men interessante, oppgaver. Derfor er det viktig at det utvikles utdanningstilbud som vil være kompetansefremmen - 26 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

27 de, og tilpasset det «nye» nær ings - livets krav. Behovet for velutdannende medarbeidere på alle plan blir stort. I Kunnskapsparken er vi opptatt av å skape interesse blant barn og unge for det som vil skje fremover, og hvilke muligheter dette vil gi nordnorsk ungdom. Hos oss er dette et eget drivkraftprosjekt. Både lokale og regionale myndigheter må oppdatere sin kompetanse og sin forståelse for de behov en slik sterk vekst vil medføre. Det gjelder både en aktiv politikk overfor lokalt, nasjonalt og internasjonalt nær - ings liv, sier Slettbakk. I startfasen Hva er det som utgjør dagens petroleumsnæring i Nord-Norge? Flere store aktører, både nasjonale og internasjonale, er allerede etablert i landsdelen. Vi ser også at disse aktørene utvider virksomheten etter hvert som man finner nye lovende felt og kommer i gang med produksjon. Alle deler av Nord- Norge er berørt av det som nå skjer, og for eksempel Hammerfest, Tromsø, Harstad, Bodø, Sandnes - sjøen og Brønnøy sund har alle virksomheter knyttet til olje og gass. Nå skal det ikke stikkes under stol at vi er i startfasen. Men, dette vil endre seg. Basert på de funn som allerede er gjort, og forventede funn på sikt, er det all grunn til å regne med en mangedobling av aktiviteten. Prognosene viser at petroleums - aktiviteten målt i kroner vil vokse fra 30 milliarder i 2012 til 300 milliarder årlig rundt 2030, sier Slettbakk. Han viser til at allerede i 4. kvartal 2014 starter produksjonen på Goliat-feltet, som ligger utenfor Hammerfest. Mot slutten av 2017 vil produksjonen på feltet Aasta Hansteen starte opp. Her skal det utvinnes gass fra meters havdyp, det vil bli ny norsk rekord. Feltet ligger vest for Bodø, og feltet skal driftes fra Harstad, mens forsyningsbasene er lokalisert til Sand - nes sjøen (materiell, produkter) og Brønnøysund (personell). Mye tyder på at produksjonen fra oljefeltet Johan Castberg i Barents - havet vil være i gang innen 2020, med ilandføring av oljen til Veidnes i Nordkapp kommune. De siste månedene er det gjort mange interessante funn i Barentshavet, og det er all grunn til å tro at vi bare er i startfasen. I år er tre til fire rigger i aktivitet for å dekke 23 brønner i Bar - entshavet, og vi regner med at det er store ressurser som vil bli oppdaget de nærmeste årene. Det er her det nye Olje-Norge vil bygges. Stort trykk Dette er i grove trekk lete- og produksjonsvirksomhet. Men det er stort trykk på utvikling og forberedelser i de store nasjonale og internasjonale selskapene som er etablert i landsdelen, og vi ser at stadig større deler av virksomheten flyttes nordover. Lokalt og regionalt nær - ingsliv er godt i gang med å «gire» om, gjennom å rette mer av aktiviteten inn mot olje og gass. Det er viktig at vi bygger opp et nordnorsk næringsliv som har styrke og kompetanse til å være aktører i utviklingen av denne næringen. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

28 A K T U E L T D E N N O R D - N O R S K E O L J E A L D E R Prosjekt Styrefokus Prosjekt Styrefokus er ett av flere spennende områder hvor Kunn skapsparken Nord har et sterkt engasjement. Leder for prosjektet er Ivar Råstad. Han forteller at man i landsdelens næringsliv er i ferd med å endre holdninger til styrearbeid. Fra vår side ser vi dette som veldig positivt. Skal våre bedrifter kunne møte dagens og fremtidens utfordringer, er det helt sentralt at man har kompetente, kunnskapsrike styrer som tenker strategisk og innovativt. Gjennom prosjektet har vi tatt initiativet til å finne interesserte personer som ønsker å delta i styrearbeid. Nærmere 60 personer meldte seg. Prosjektet Styreforum har en var - ighet på tre år med seks saml inger i Harstad. Samlingene er gratis, men de som har fått plass, må delta aktivt i forumet. Prosjektet er et samarbeid mellom Harstad Spare bank, Har - stadregionens Nær ingsfor en ing, Innovasjon Norge og Kunn skaps - parken Nord. I denne sammenheng er det vel også viktig å ta med at Har - stad Spare bank, ved banksjef Tore Karlsen, har et sterkt engasjement. Vi har også etablert en mentorordning for de yngre deltakerne i prosjektet. Mentorer rekrutteres fra Styreforum og tilknyttede miljøer. De unge som kommer med i dette prosjektet, vil få være med på mange spennende oppgaver og møter i nordnorske bedrifter. I Kunn - Ivar Råstad skapsparken Nord er vi svært opptatt av at bedriftene i vår landsdel skal ledes av kompetente og fremtidsrettede styrer, med et sterkt engasjement for den jobben de har påtatt seg, er Ivar Råstads budskap. Den Nordnorske Styredagen Etableringen av Den Nordnorske Styredagen har gitt oss et forum hvor bedriftene får mulighet til å utveksle erfaringer og kompetanse. Her møter erfarne styreledere og bedriftsledere velutdannet og dyktig ungdom som har interesse for og ambisjoner om å være med og utvikle næringslivet gjennom å være aktivt med i styrearbeid. Suksess Dette har blitt en stor suksess. I september var 170 personer fra landsdelen samlet på arrangementet som er lagt til Høgskolen i Harstad. Det viser at interessen for å være med og utvikle styrearbeidet i landsdelens bedrifter, er stor, og gjennom Prosjekt Styrefokus har vi satt oss som mål å bli best i landet når det gjelder å utdanne og rekruttere nye profesjonelle styrerepresentanter, forteller Råstad. Drivk Drivkraft industri, drivkraft gründer og drivkraft ungdom er de tre satsingsom råd - ene til Kunn skaps - parken Nord. Drivkraft Industri er Kunnskaps parkens tyngste satsing hvor vi jobber med etablerte bedrifter som vil utvikle sin virksomhet mot olje- og gassindustrien, fornybar energi eller oljevern og beredskap. Dette omfatter store deler av næringslivet i landsdelen. Det skjer svært mye interessant og spennende i nær sagt alle typer bedrifter i vårt område, fremhever Thor Hovde. Han trekker frem det svært interessante samarbeidet som er etablert innenfor maritim næring i Nord-Norge. I den nyetablerte Arktisk Maritim Klynge inngår åtte rederier, fem verft, tretten tjeneste- og utstyrsleverandører, fem kunnskapsaktører og fire samarbeids - partnere. Regjeringen anerkjenner nå klyngen og har gitt den såkalt ARENA-status. Prosjektet eies av Maritimt Forum Nord, mens prosjektledelsen ligger hos oss i Kunn - skapsparken, sier Hovde. Sammen 28 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

29 A K T U E L T D E N N O R D - N O R S K E O L J E A L D E R raft gründer Thor Hovde med prosjektleder Jørgen Bratting er Hovde sentral i prosjektet. Hovde viser til at prosjektet har fått tildelt fem millioner kroner årlig over i tre år i Foll-midler (Forsknings- og Utviklingsmidler), og 2,5 millioner kroner fra Invasjon Norge. Vi ser dette prosjektet som en stor mulighet til å få i gang et engasjement internt i ulike næringer i det nordnorske maritime miljøet. Gjennom klyngesamarbeid kan man oppnå gode resultater, ikke minst når det gjelder samarbeidet på tvers. Det gir muligheter for innovativ utvikling og spin-off-effekter både for de ulike deltakerne i klyngen og næringslivet i landsdelen. Ut fra det faktum at kunnskapen om arktiske strøk i stor grad er bygget opp i vår landsdel, og gjennom å videreutvikle denne kompetansen, vil vi være godt rustet til å møte fremtidens utfrodringer, fremholder prosjektmedarbeider Hovde. Oljehovedstaden i nord Helt siden de første leteboringene på nordnorsk sokkel tidlig på tallet, har Harstad spilt rollen som oljesenteret i nord. Den posisjonen er styrket etter hvert som de store oljeselskapene har fattet stadig større interesse for de nordlige havområdene. Mens det i 2003 var om lag 200 oljearbeidsplasser i byen, er tallet i dag mellom , sier prosjektleder Helge Eriksen. Som tidligere ordfører i Harstad kommune er han svært godt fornøyd med utviklingen, og med god grunn. I 2012 uttalte konsernsjef Helge Lund at for Statoil var Harstad oljehovedstaden i nord. Det skjedde i forbindelse med at selskapet offentliggjorde etableringen av et nytt driftsområde for norsk sokkel lokalisert til byen. Drift Nord skal lede Statoils samlede virksomhet på sokkelen utenfor Nord-Norge. Dette gir oss et nytt utgangspunkt med store muligheter og utfordringer både for næringslivet og kommunen. Vi vil få etablert mange nye oljearbeidsplasser. I tillegg vil det føre til økt aktivitet i alle deler av næringslivet. Vi vil se etablering og tilflytting av bedrifter innenfor teknologi og leverandørbransjen, det stiller nye krav både til forvaltningen, alle deler av næringslivet og også skoleverket. Vi får en stor vekst i Harstad som vi må takle på en best mulig måte, fremhever Eriksen. Storsatsing på teknologipark I Harstad satser man nå stort på etablering av teknologipark. Harstad kommune går inn med 145 millioner kroner, mens Troms Fylkes kommune vil gi tilskudd på 20 millioner kroner. Teknologi - parken har etablert et markedsprosjekt i samarbeid med Kunnskaps - Helge Eriksen parken, med Helge Eriksen som prosjektleder. Teknologiparken skal bidra til å legge til rette for innovative og vekstfremmende nærings- og teknologimiljøklynger. For oss i Nord- Norge er det veldig viktig for å skape høykompetente bedrifter, som kan møte kravene til kompetanse og kvalitet i et marked som stiller svært høye krav til sine leverandører, sier Eriksen. Siste nyhet om Teknologiparken er at Kunnskapsparken i samarbeid med SIVA planlegger et bygg på kvadratmeter her. Inten sjonen er å samle store og små petroleumsog teknologibedrifter i ett bygg. Jeg mener dette vil bli landsdelens mest spennende møteplass for teknologi- og petroleumsrelaterte næringer. Statoil vurderer for tiden sin fremtidige lokalisering i Harstad. Dersom Statoil også velger å lokalisere seg i Har stad Teknologi park, vil dette være en sterk drivkraft for utviklingen av et unikt høyteknologisk miljø, som vil bety mye både for utvikling av nordnorsk næringsliv og landsdelen generelt. Teknologiparken er lokalisert til Stangnes, et relativt sentrumsnært område, sier Eriksen. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet «landsdel ens mest spennende møteplass for teknologiog petroleumsrelaterte næringer» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

30 A K T U E L T D E N N O R D - N O R S K E O L J E A L D E R Drivkraft Ungdom Arbeidet overfor ungdom er høyt prioritert i Kunnskapsparken Nord. Vi arbeider for å gjøre landsdelen attraktiv og vise de unge hvilke muligheter som finnes her nord. «i år har vi hatt med oss elever fra hele regionen til Newton - rommet» Et konkurransedyktig og robust næringsliv innenfor petroleum og fornybar energi trenger mye folk med teknologisk bakgrunn. Dette gir to utfordringer: å få ungdom til å velge en teknologisk utdannelse og få dyktige arbeidstakere til å flytte til landsdelen. Pro - sjektet «Dagens unge - regionens fremtid» er Kunnskapsparken Nords virkemiddel for å bidra til dette, sier Heidi M. Holm, prosjektleder innenfor Drivkraft Ungdom. Hun forteller at i Harstad har man fått etablert et Newton-rom. Dette er et høyteknologisk klasserom med fokus på de naturvitenskapelige fagområdene i læreplanen. I løpet av inneværende år har vi hatt med oss elever fra hele regionen til Newtonrommet. Vi ser dette som en viktig motiveringsfaktor når det gjelder å engasjere Hilde M. Holm «En Inkubator er et tilrettelagt miljø hvor kunnskaps - baserte bedrifter under etablering i en startfase gir rådgivning, tilgang til kompetansenettverk og husleie/ servicefunksjoner til en kostnad tilpasset bedriftens økonomiske evne.» (jfr. St.prp nr /2000) og motivere ungdom til å velge utdanning knyttet opp mot olje, gass og fornybar energi. I tillegg gjennomfører vi i forbindelse med Festspillene i Nord-Norge en tre dagers Newton-camp for åringer. Gjennom lek, opplevelser og praktisk læring ute i naturen skal de gis innblikk i realfagene i kombinasjon med forskjellige kunstneriske uttrykk.. Alle aktivitetene vil baseres på realfaglige tema og problemstillinger knyttet til hverdags - lige fenomener de fleste av oss opplever. I forbindelse med de nasjonale Forskningsdagene, som i Sør- Troms arrangeres av Høgskolen i Harstad, Kunnskaps parken Nord og Sør-Troms regionråd, har Kunnskaps parken Nord blant annet ansvaret for prosjektet For bilder fra næringslivet. I dette prosjektet møter elever fagfolk fra ulike bedrifter og får lære om hvordan kunnskap i praksis brukes til å løse oppgaver i næringslivet. For ungdom under utdannelse og for bedrifter som på sikt skal ansette dyktige medarbeide med høy kompetanse, er For sk - ningsdagene en spennende møteplass, sier Hilde M. Holm i Kunn - skapsparken Nord. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet Kunnskapsparken Nords tjenester Faglig rådgiving i forretningsutvikling Prosjektutvikling og prosjektledelse Styrekompetanse Kobling mot relevante markeder, FoU-miljø, investormiljø, industrielle aktører og andre Utviklingskapital og aktivt eierskap Undervisningstjenester i realfag og entreprenørskap 30 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

31 A K T U E L T Forventningsbarometeret 4. kvartal 2013 Lavere optimisme rekordhøy sparevilje Nordmenns økonomiske forventninger viser en fallende tendens ifølge Forvent ningsbarometeret for fjerde kvartal. Det er særlig troen på landets økonomi som faller, mens troen på egen økonomi holder seg relativt høy. Lavere forventninger ledsages av rekordhøy sparevilje, konstaterer Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. At vi nå ser et lite fall i forventningene henger nok sammen med at arbeidsledigheten har økt fire måneder på rad, og at boligprisene har falt to måneder på rad. Men det er viktig å påpeke at end - r ingene i både ledighetstall og boligpriser er relativt små og at folk flest føler jobbtrygghet og har god kontroll på sine boliglån. Dette gjenspeiler seg også i fortsatt sterk tro på egen økonomi, påpeker Kreutzer. Nordmenn på en grønn gren Kreutzer påpeker at nordmenn fortsatt er relativt optimistiske, ikke minst sammenlignet med siste halvdel av 2008 og første halvdel av 2009 da virkningene av finanskrisen for alvor kom for dagen. Selv om norsk økonomi og finansnæring har klart seg vesentlig bedre gjennom finanskrisen enn mange andre land, har optimismen blant nordmenn falt noe tilbake igjen, sier Kreutzer, og legger til: Selv om forskjellen er blitt noe mindre i løpet av dette året, er avstanden mellom forventningene i Norge og EU fortsatt stor. I EU er det fortsatt pessimismen som råder. Kontroll: Folk flest føler jobbtrygghet og har god kontroll på sine boliglån, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Vil spare mer I Forventningsbarometeret blir det også spurt om hva som vil prioriteres dersom økonomien blir bedre: sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester. I dette kvartalet svarer flere enn på lenge at de vil spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte. Vi må faktisk helt tilbake til OL-året 1994 for å finne tilsvarende nivå på spare - viljen. Økt sparevilje betyr lavere forbruksvilje. I Forventningsbaro - meteret ser vi at dette denne gangen berører flere forbruksposter, som reiser, oppussing av hus og kjøp av brune- og hvitevarer. Utslagene er ikke veldig store, men det er en indikasjon på at mange planlegger å bygge buffere. Det er fornuftig, ikke minst for folk med høy belåning når det gjelder boligverdier og inntekt, fremholder Kreutzer, som imidlertid ikke tror økt sparevilje vil påvirke julehandelen i særlig grad. Robuste husholdninger Hovedbildet er robuste husholdninger med god kontroll på privatøkonomien. De behøver ikke kutte ekstra i julebudsjettet for å beholde kontrollen, avslutter han. Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, gir en god indikasjon på nordmenns tillit til egen og landets øko - nomi. Intervjuene til Forventningsbaro - meteret for fjerde kvartal ble foretatt i midten av november. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

32 A K T U E L T S P A R E B A N K U K A Verdenssparedagen Siden 1924 har Verdenssparedagen vært markert 31. okt - ober hvert år. Hensikten var opprinnelig å fremme sparing for på den måten å sikre levestandard og økonomi. Sparing ble sett på som uttrykk for både individets og samfunnets modenhet. Marit Sagen Åstvedt i Finans Norge. «motivere til sparing og sunne holdninger til økonomi» Verdenssparedagen forvaltes av World Savings Banks Institute (WSBI). I vår tid rettes oppmerksomheten mot finansiell inkludering, spesielt i utviklingsland og hvor det arbeides med å sikre folk tilgang til finansielle tjenester. Det er vel dokumentert at tilgang til slike tjenester, herunder sparekonti, bidrar til å redusere fattigdom og stimulerer økonomisk vekst. I enkelte land har kun ti prosent av befolkningen sparekonto, skriver WSBI på sin nettside. Formidle kunnskap Den norske finansnæringen er del av denne sparetradisjonen. Gjen - nom den årlige sparebankuka, skolesparing og lokalt samarbeid har næringen arbeidet målrettet med å motivere til sparing og sunne holdninger til økonomi. I dag er perspektivet utvidet, og finansnæringen bruker sin kjernekompetanse på bred basis i skolen. Målet er dels å formidle kunnskap om personlig økonomi og dels å legge grunnlag for fornuftige holdninger til penger. Ryddig privatøkonomi er én av flere nøkler til et greit liv, og med skolesamarbeidet ønsker finansnæringen å bidra til at ungdom får et godt fundament å bygge videre på. En god tradisjon Sparebankuka er en tradisjon som holdes i hevd. Informasjonsdirektør Siv Stenseth i Sparebanken Hedmark forteller dette: Sparebankuka har røtter langt tilbake i tid og er ment å ha en dannelsesfunksjon når det gjelder sparing og sunn personlig økonomi. Å sette tæring etter næring er et allmenngyldig prinsipp som alle barn må lære. Det er like viktig i dag som i Hos oss trekker Sparebank - uka fortsatt fulle hus i hele fylket. Barna tømmer sparebøssene sine, lærer om mobilbank og får ros fordi de er flinke til å spare. Dessuten er det lek og moro i lokalene. Det gir positive holdninger til sparing. Alle trenger erfaring med personlig økonomi for å bli sunne og bevisste forbrukere, understreker Stenseth. Vi lever i en forbruksorientert og digital tid. Sparebanken Hedmark er derfor opptatt av å gjøre elektroniske banktjenester tilgjengelige for skolebarna slik at også de får anledning til å bli kjent med den moderne banken. Marit Sagen Åstvedt Finans Norge Lenke til utfyllende informasjon: d=4488&section=history 32 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

33 A K T U E L T S P A R E B A N K U K A Holder høyt trykk I SpareBank 1 SMN er vi opptatt av å ha god kontakt med våre unge kunder. Vi snakker ikke så mye bank med dem, men litt om sparing blir det nok innimellom, spesielt når de kommer for å tømme sparebøssene sine. For oss er det viktigste å få våre småkunder i tale. Det er dagens barn og unge som utgjør fremtidens kunder. Derfor må vi sørge for at de trives i banken, og at de ser at banken har tid og tilbud til dem, sier markedskonsulent Merethe Grønbech i SpareBank 1 SMN. Merethe legger ikke skjul på at Sparebankuka er stor stas både for bankens småkunder og for bankens ansatte. Bankens rådgivere svarte på mange spørsmål fra foreldre om bankkort for barn og mobilbank. De populære produktene er tilpasset barn og bidrar til en enklere hverdag for familien. Labb og Line er populære For de yngste kundene er det naturlig å være med i Labb og Line spareklubb. I Sparebankuka er Labb og Line rundt og besøker nesten alle våre kontorer og møter våre yngste kunder. Labb og Line la opp til mange spennende aktiviteter for de yngste. Alle som tømte sine bøsser, fikk fine sparegaver. I år var det veldig populært med «Labb og Line drikkeflaske». Her i Trondheim hadde vi åpent hus i banken og det ble en stormende suksess. Vi hadde hyret inn Rasmus og Verdens Beste Band til å spille, og det skapte naturligvis god stemning. Rosenborg Ballklubb stilte med noen av sine største stjerner - som de unge fikk hilse på og prate fotball med. Det var selvfølgelig stas. Våre småsparere fikk vandre fritt rundt om i våre lokaler og blant annet hørte de munken Fiscowicz fortelle den skumle historien om bankens kirkeruin. De som torde, kunne besøke rommet som huser trondheimskunstneren Kjell Erik Killi Olsens store kunstverk Sala - man der natten, det er ganske makabert og skremmende selv for voksne. Gaver og kino Ved bankens 50 kontor rundt om i Trøndelag og Nordvestlandet ble Sparebankuka markert med ulike arrangementer. Også her var det åpen bank med bøssetømming og sparegaver. Flere kontorer inviterte barna med på kino. Labb og Line fartet rundt og traff unge sparere, fra Førde i sør til Rørvik i nord. Når vi ser den positive responsen vi får fra ungene, så er det ingen tvil om at Sparebankuka er viktig for oss. Dette er en god tradisjon som vi bruker både tid og ressurser på, forteller Merethe Grønbech. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

34 A K T U E L T S P A R E B A N K U K A En stor suksess i Surnadal I Surnadal sparebank er Sparebankuka en skikkelig happening. Vi har alltid hatt stor aktivitet når det gjelder å arrangere sparebankuka denne uka, og blant de unge her i Surnadal er Sparebankuka veldig populær. I løpet av de dagene Sparebankuka pågår har vi gjerne kunder innom. Igod tid før oppstart av Spare - bankuka starter sender vi ut en DM med en «Spare bank uke - quiz», som ungene kan jobbe med hjemme. Når uka starter opp, tar de med seg besvarelsen på quizen til banken og levere den inn, og så er de med i trekning av premier. Til Sparebankuka i fjor hadde vi invitert Øistein Kristiansen, kjent fra det veldig populære TV-programmet «Øisteins blyant». Det ble en så formidabel suksess at vi måtte invitere ham tilbake til årets uke, med like stor suksess. Sparebankuka er veldig populær. I løpet av de dagene uka pågår har vi rundt kunder på besøk. 34 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

35 A K T U E L T S P A R E B A N K U K A Havland på Møre Sparebanken Møre har i løpet av de tre siste årene blitt kåret til Norges beste bank når det gjelder å drive økonomiopplæring i skoleverket. Men, hvordan er det med de aller minste, tar man dem på like stort alvor. Ja, mye tyder på det. Selv om banken har sin egen vri på Sparebankuka, har man arrangementer i solid tradisjonell sparebankånd med bøssetømming, gaver til unge sparere, som i tillegg får oppleve mye artig når de er til stede. Vi har gjennom mange år hatt vårt eget tilbud for barn som vi kaller Havland. Dette har vært et veldig populært program for våre yngste kunder. Det er bygget opp en egen fortelling om sjøhesten Tare og hans familie. Men, selv om Tare bor i sjøen så trives han også godt på land. Han liker spesielt godt å være sammen med unger, og han er ofte å se på fotballkamp, særlig når Aafk, MFK eller Hødd spiller. Siden Tare er så populær blant barna, tar vi ham alltid med når vi har arrangement med publikum fra de yngre årsklassene, forteller informasjonssjef Kjetil Hauge i Spare - banken Møre. Havlanddager Når vi har Havlanddager, kan de yngstekomme i banken og tømme sine sparebøsser, samtidig som det er mange aktiviteter som foregår i banken eller i de lokalene vi benytter. Hele Havland-familien er selvsagt til stede, det er konkurranser, boller og brus, ansiktsmaling og en rekke andre tiltak og attraksjoner. Alle som tømmer sparebøssene sine, får en gave, og disse har også vært meget populære. Spesielt har Tare-lua vært en fulltreffer. Vi har hatt perioder hvor det har vært vanskelig å finne unger i vårt fylke som ikke har på seg «Tare-luen» når de var på vei til og fra skolen eller ute og lekte. Det blir altså gjennomført ganske omfattende aktiviteter tilknyttet sparing og de yngste, forteller Hauge. Til forskjell fra den tradisjonelle markeringen av Sparebank uka i slutten av oktober, har Sparebanken Møre valgt å legge Havlanddagene til februar. Hvert av bankens kontorer finner egne arrangementsdager, men ofte skjer arrangementene i forbindelse med andre lokale hendelser. Det kan være markedsdager, kulturdager, messer og lignende. Kontorene i Ålesund har ofte gjennomført disse dagene ved Atlanterhavsparken, som er et stort innendørs - og utendørsakvarium i Ålesund, mens kontorene i Molde har hatt sine Havlanddager på Aker Stadion. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

36 A K T U E L T S P A R E B A N K U K A Ragnhild har tatt imot millionbeløp og deler ut gaver til småsparerne I 26 år har Ragnhild Nibe i Ofoten Sparebank tatt imot millionbeløp og gledet seg over unger som spent, om enn noe motvillig, har levert fra seg sparegrisen for slakting under Sparebankuka. Jeg synes Sparebankuka er kjempetrivelig. Og det er artig å møte ungene som kommer for å tømme sparegrisen, sier Ragnhild. Hun mener det er viktig å holde på tradisjonen i en verden som blir mer og mer datastyrt og der pengene har blitt plastkort. Jeg er redd for at ungene ikke får den følelsen av penger slik vi er vant til: med penger i handa. Ikke bare er det viktig at ungene lærer seg å spare penger, men det er også viktig for oss at ungene kommer inn i banken. De er fremtiden for oss, sier hun. Ikke bare et nummer Under Sparebankuka bruker Ragnhild tid på ungene. De får selv være med til mynttellemaskinen og får hjelp til å velge på gavebordet. Det er mulig jeg er gammeldags, men det er viktig å ta vare på småsparerne. At de blir kjent med oss fra de er små, gjør at de holder på lokalbanken sin selv om de flytter langt hjemmefra. Hos oss ringer kundene og snakker med oss. Vi vet hvem de er. De vet hvem vi er. De er ikke bare et nummer, sier Ragnhild. Ett hundre millioner milliarder tusen kroner Foran skranken setter Ragnhild seg ned med ungene. De har fått premie, og nå får hun en tegning. Ragnvall Rørmark Bøifot tegner et hus. Det er nemlig dét han sparer HUS: Ragnvall Rørmark Bøifot tegner huset han sparer til. Ett hundre millioner milliarder tusen kroner. Minst!, forteller han Ragnhild Nibe at huset koster. I 26 år har Ragnhild Nibe tatt imot småsparerne. En tradisjon hun tviholder på. F o t o : R a g n a r B ø i f o t 36 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

37 GAVER: Premiebordet er stort, og Ragnhild Nibe deler ut alt hun har til dem som om enn kanskje noe motvillig, men frivillig, slakter spare grisene sine under Sparebank - uka. For Ragnvall Rørmark Bøifot er det en liten julekveld. F o t o : R a g n a r B ø i f o t SKEPTISK: Andreas Mo Kristensen (seks måneder) fra Kongsvik følte seg ikke helt trygg på hva Hilde Solberg foretok seg med sparepengene han leverte inn under Sparebankuka i Ofoten Sparebank. F o t o : R a g n a r B ø i f o t til, forteller han Ragnhild. Han forklarer inngående hvordan huset skal være. Hva koster et slikt hus, spør Ragnhild. Ragnvall tenker seg om. Grundig. Ett hundre millioner milliarder tusen kroner. Minst! Ja, da er kroner en god start, som Ragnvall fylte kontoen sin med fra sparegrisen. Kjørte ti mil for å levere pengene Blant de yngste som leverte sparegrisen til slakt under Sparebankuka i Ofoten Sparebank, var Andreas Mo Kristensen på seks måneder. Pappa Arne Kristensen har vært kunde i Ofoten Sparebank siden Sammen med Andreas sin mamma, Carina Mo, hadde de kjørt fem mil én vei for å levere inn pengene da banken hadde lang - åpent under Sparebankuka. Kunne du ikke bare talt opp pengene hjemme og overført dem til sønnen din på nettbank? Ti mil turretur er en lang kjøretur for å levere inn sparegrisen? Men det var uaktuelt for familien i Kongsvik i Tjeldsund. Jeg har alltid levert inn sparegrisen under Sparebankuka. Det håper jeg sønnen min også vil gjøre, sier Arne. Rik av det du sparer For han lærte av sin far det han skal lære videre til sin sønn om sparing. Gamlingen, som han altså kaller sin far, prenta inn i meg at du blir ikke rik av det du tjener, men av det du sparer. Det skal min sønn også få lære. Arne er også akkurat den kunden Ragnhild Nibe snakket om: kunden som forblir kunde i lokalbanken selv om han flytter langt vekk. Det er bare å ta en telefon, så ordner ting seg som regel, sier han. Da lille Andreas sin første slakt av sparegrisen var talt opp, ble ny konto åpnet og kroner trygt plassert i banken. I løpet av Sparebankuka i fjor var det 400 småsparere innom Ofoten Sparebanks kontorer i Ballangen, Narvik og Evenes. Ifølge Ragnhild Nibes statistikk ble det satt inn nesten kroner i løpet av Sparebankuka ifjor. R a g n a r Bøifot w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

38 A K T U E L T Tjenestepensjonsordninger På nivå to finner vi tjenestepensjonsordningene, den pensjonen man opptjener hos sin arbeidsgiver. Det skilles mellom ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Både i offentlig og privat sektor gjenstår det en god del arbeid for at ord- Vårt pensjonssystem Det norske pensjonssystemet har tre nivåer, og kan best illustreres som en pyramide. I bunnen ligger pensjonsytelser fra Folketrygden. Privat/offentlig tjenestepensjon utgjør neste lag, og på toppen av pyramiden kommer den egne sparingen til pensjon. Flere undersøkelser viser at mange ikke vet særlig mye omkring sin egen fremtidige pensjon. Derfor er det viktig at sparebankene bidrar til økt bevissthet blant kundene når det gjelder deres pensjon. Når kunden ønsker å ta ut sin alderspensjon, er det viktig at sparebankenes rådgivere fremhever at de ulike elementene i pensjonsordningen må sees i sammenheng. Hvor mye man får ut av hvert nivå avhenger av flere parametere, men i all hovedsak vil pensjon bestemmes av hvor lenge man jobbet og hvor man har jobbet. Folketrygden Folketrygden utgjør grunnmuren i det norske pensjonssystemet. Dette er en ordning som er felles for alle. Pensjonsreformen har gjort folketrygden mer fleksibel og den motiverer også til å stå lenger i arbeid. I den nye folketrygdordningen er det innført såkalt alleårsregel og levealdersjustering. Det innebærer at alle år med inntekt teller med ved beregning av pensjonen, og at man får høyere pensjon jo lenger man arbeider og senere man tar ut pensjon. 38 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

39 ningene skal være fullt tilpasset endringene i folketrygden. Offentlig sektor I offentlig sektor har man kun ytelsesbaserte ordninger som i all hovedsak er like for alle offentlig ansatte, og som vil sikre 66 prosent av sluttlønnen i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen. Det er imidlertid innført levealderjustering både i folketrygden og offentlige ordninger, som for yngre årskull vil kunne gi lavere kompensasjon enn 66 prosent av sluttlønn. I offentlig sektor summeres antall forsikrede i Finans Norges medlemsselskaper til I tillegg kommer medlemmer i Statens pensjonskasse og dem som er knyttet til en pensjonskasse. Privat sektor I privat sektor finner vi både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Når det gjelder innskuddsbasert pensjon er det betydelige forskjeller mellom lovpålagt minimumsdekning etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 og dekningene med best kompensasjon. Minimumskravene til en slik dekning er et innskudd på 2 % av lønnen som overstiger 1 G ( kroner). Med en lønn på 5 G ( kroner), innebærer dette at arbeidsgiver skyter inn kroner årlig til arbeidstakerens pensjonskonto. Dagens maksimalrammer for innskuddspensjon er et innskudd på 5 % mellom 1G og 6G samt 8 % mellom 6 G og 12 G. Med lønn på 5 G innebærer dette et årlig innskudd på kroner, altså 2,5 ganger så stort innskudd. Innskuddene, tillagt oppnådd avkastning, vil akkumuleres i din pensjonskonto frem til du skal ta ut pensjonen. I motsetning til innskuddspensjon innebærer en ytelsesbasert ordning at pensjonisten har et løfte på for eksempel 66 % av lønnen fratrukket en antatt folketrygd. Dette vil i utgangspunktet innebære større grad av trygghet for den enkelte, men av flere grunner ender likevel samlet pensjon på et lavere nivå enn 66 %. Per er antall forsikrede i Finans Norges medlemsselskaper med tjenestepensjonsordning i privat sektor omtrent 1,37 millioner. Av disse er rett i underkant av omfattet av ytelsesbaserte ordninger og noe i overkant av en million arbeidstakere omfattet av innskuddsordninger. At det er store variasjoner i pensjonsordningen viser statistikken over innskuddsgrenser fra Finans Norge. Omtrent 50 prosent av de med innskuddsordninger har et minimumsinnskudd, mens 25 prosent av de forsikrede har et innskudd tilsvarende maksimalgrensene. Banklovkommisjonen har utredet nytt tjenestepensjonsprodukt i privat sektor, og et lovforslag er nå sendt fra Finansdepartementet til Stortinget. AFP-ordning Utover tjenestepensjonsordningene er det og viktig om arbeidsgiver er omfattet av AFP ordningen. AFP er w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

40 «AFP er nå en livsvarig ytelse og levealderjusteres på samme måte som folketrygden» en tariffestet pensjonsordning, men det er viktig å være klar over at det er stor forskjell på AFP i privat og offentlig sektor. I privat sektor ble AFP-ordningen endret fra 2011, og tilpasset det nye regelverket i folketrygden. Det innbetales nå en premie på 2,0 % av lønnen til arbeidstakeren mellom 1G og 7,1 G, og i tillegg dekker staten en del av utgiftene til ny AFP. AFP er nå en livsvarig ytelse og levealderjusteres på samme måte som folketrygden. Bereg nings messig er AFP lagt opp på en slik måte at AFP før 67 år skal være kroner høyere enn ytelsen etter 67 år. I tillegg gis det et kompensasjonstillegg for eldre årskull. I offentlig sektor er AFP en førtidspensjonsordning fra 62 år, der ytelsen beregnes som folketrygdens alderspensjon (grunnpensjon + tilleggspensjon), samt et AFP tillegg på kroner. Ved 65 år vil det bli foretatt en besteberegning, som medfører at mange går over til en ytelse på 66 % av lønnen. Privat sparing Det er viktig at rådgivere i banker og livselskap orienterer kundene om deres pensjonsrettigheter. En slik orientering bør starte med en kartlegging av utbetalingene fra de nederste nivåene, altså folketrygd og tjenestepensjon. Det finnes gode nettbaserte verktøy som også gjør at kundene kan finne ut av dette på egenhånd. På nettstedene norskpensjon.no og nav.no finner man kalkulatorer som er enkle å bruke. I mange bedrifter vil HR- eller personalavdelingen kunne bidra på dette området. Når man har gjennomført denne undersøkelsen, er tiden inne for å vurdere behovet for ekstra sparing i tillegg. Nivå tre i pyramiden er egen sparing. Selv om det er mange måter å spare på til alderdommen, vektlegger vi her privat pensjonssparing. Pensjonssparing er en langsiktig spareform som gir et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og det du har spart opp gjennom ulike arbeidsgivere. Levealderjusteringen, som beskrevet tidligere, vil medføre at yngre årskull vil motta mindre fra nivå én og to, enn eldre årskull når alt annet er likt. Det er derfor helt sentralt at yngre personer tar stilling til om det er behov for pensjonssparing. 40-årsalderen kan for mange være et kritisk tidspunkt når det gjelder å vurdere egen pensjonssparing. Mange vil da være ferdig med etableringskostnader, samtidig som pensjonsalderen er såpass mange år unna at det kan oppnås god effekt av sparingen. At det er viktig å starte tidlig vises også av figuren under. Her illu streres verdien av 100 kroner etter henholdsvis 20, 30 og 40 år. Ved å sette inn 100 kroner med dobbel så lang sparehorisont, mer enn fordobles verdien av de 100 kronene. I 2008 ble det vedtatt en ny lov om individuell pensjonsordning med skattefordel(ips) med virkning fra inntektsåret Maksimalt sparebeløp er kroner per år, og det gis skattefradrag for innskudd til slike ordninger opp til maksimalbeløpet. Pensjonsmidlene er bundet frem til 62 år, og frem til uttak er innestående midler fritatt for beskatning. Utbetalingene fra slike ordninger beskattes som personinntekt etter skatteloven med redusert trygdeavgift. Dette innebærer at det vil være høyere skatt på utbetaling enn fradraget på innskuddene. Av omtrent personer med pensjonsspareavtale viser tall fra Finans Norge at omtrent 15 % er yngre enn 40 år. På grunnlag av den relativt lave maksimalgrensen i IPS, og de skattemessige effektene, er mange skeptiske til IPS-produktet. Dette viser seg også i statistikkene. Av de er det under som har benyttet anledningen til å spare etter regelverket for IPS. Ser vi på effektene av rentesrenteeffektene som skissert over, burde tallet vært høyere. Finans Norge vil derfor oppfordre til at innskuddsrammene økes og at det innføres skattesymmetri på innog utbetalinger. Konklusjon For rådgivere er det viktig å orientere kundene tidlig om deres pensjonsrettigheter. Vi anbefaler at man starter på nivå én og fortsetter på nivå to. Først da vil kunden i samtale med sin rådgiver kunne ta standpunkt til om det er behov for ytterligere sparing til pensjon. Jan Fredrik Nordby Finans Norge 40 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv

Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv Sparebankforeningens medlemsmøte, 31. oktober 2013 Gjermund Grimsby, Heidi Ulstein, Rasmus Holmen og Leo A Grünfeld 1 Hovedbudskapet i rapporten 1. Lokale

Detaljer

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 2014 Gardermoen, 09.09.2014 Stein Sjølie Om valgkomiteer i forretningsbankloven fbl. Fbl. 9.4

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2009 Bankenes sikringsfond Harstad kulturhus 22.09.09 Arne Hyttnes Disposisjon 1 år (minus 1 dag) etter Haugesund. Et

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN. Finans Norges juridiske fagseminar 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN. Finans Norges juridiske fagseminar 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN Finans Norges juridiske fagseminar 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge Ny teknologi tas raskere i bruk Airplane Airplain Radio Credit Cards Debit

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010

Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010 Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010 Fra Stadlandet i nord til Sandnes i syd Lokal storbank for innbyggere og bedrifter på Vestlandet Sentral drivkraft for nærings - og samfunnsutvikling

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE VEDR. FILIALISERING AV FOKUS BANK ASA Arkivsaksnr.: 06/27593

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE VEDR. FILIALISERING AV FOKUS BANK ASA Arkivsaksnr.: 06/27593 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE VEDR. FILIALISERING AV FOKUS BANK ASA Arkivsaksnr.: 06/27593 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse fra Trondheim kommune

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Norsk Arbeidslivsforum. 02. November 2010

Norsk Arbeidslivsforum. 02. November 2010 Norsk Arbeidslivsforum 02. November 2010 1 Disposisjon Presentasjon Gjensidiges seniorpolitikk Ny pensjonsreform utfordringer for arbeidsgiver Noen refleksjoner og innspill til diskusjon Spørsmål? 2 Gjensidige

Detaljer

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015 Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn Oslo, 20. oktober 2015 Rune Fjeldstad 2015 - Adm.dir Sparebank 1 BV 2013-2015 Partner, Bene Agere 2009-2012

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011 Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Kort oppsummering: Forstatt vekst på innskudd Fortsatt kundevekst og fornøyde kunder Vekst i brutto fondssalg Økt mobilsatsing God likviditet Skandiabanken

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET det finnes et sted et sted... der noen tar vare på din økonomi der du får fornuftige, individuelle råd der økonomiske analyser er til å forstå der du får skreddersydd din

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Finansnæringens digitaliseringskonferanse 10. juni 2014 adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Finansnæringen tok tidlig i bruk

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 07.12.94 og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Sparebankstiftelsen Ringerike. Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik

Sparebankstiftelsen Ringerike. Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik Sparebankstiftelsen Ringerike Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik Etableringen av Sparebankstiftelsen Ringerike Etablert 1. juli 2010 som

Detaljer

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen 14.12.15 Sparebanken Hedmark Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i Sparebanken Hedmark Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen Hovedpunkter Sparebanken Hedmark og Bank 1 Bank 1 Oslo

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

"For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?"

For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring? ETABLERER "For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?" Med PRO får du tilgang til alle bank- og forsikringstjenester på ett sted, og hverdagen

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

En drivkraft for vekst på Helgeland. Administrerende direktør Jan Erik Furunes. Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status Helgeland og Vefsn

En drivkraft for vekst på Helgeland. Administrerende direktør Jan Erik Furunes. Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status Helgeland og Vefsn Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status og Vefsn En drivkraft for vekst på Administrerende direktør Jan Erik Furunes 1 Tema Utviklingstrekk Introduksjon 1950-2012 Befolkning Sysselsetting Ledighet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

REVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter

REVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR bidrar til et sunt næringsliv og regnskaper du kan stole på Som revisor hjelper du bedrifter og andre virksomheter til å fungere bedre. Du

Detaljer

Innovasjon for å styrke kundeopplevelsen. v/ Jørn Torsvik, IT-sjef

Innovasjon for å styrke kundeopplevelsen. v/ Jørn Torsvik, IT-sjef Innovasjon for å styrke kundeopplevelsen v/ Jørn Torsvik, IT-sjef Agenda Sparebanken Vest og vår digitale reise Hva bringer fremtiden? Grep vi gjør for å styrke innovasjon og kundeopplevelse INTRODUKSJON

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 1. januar 2016 Kap. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål SpareBank 1 Nord-Norge er dannet ved en sammenslutning av Nordkapp Sparebank,

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Vedtekter Jæren Sparebank

Vedtekter Jæren Sparebank Vedtekter Jæren Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Jæren Sparebank er dannet ved sammenslutning av Klepp Sparebank og Time Sparebank den 1. januar 2015. Klepp Sparebank ble opprettet i

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer