MØTEINNKALLING FOR Oppvekst- og omsorgsutvalget

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtedato: Møtested: Kvalifiseringstjenesten, Dybedalsvn. 11, (Frivoll videreg. skole) Møtetid: 14:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon , slik at vararepresentant kan bli innkalt. ORIENTERINGER: Orientering om Kvalifiseringstjenesten og omvisning på skolen Orientering om arbeidet med etikk i helse- og sosialsektoren SAKSLISTE: Saknr. Arkivsak Saktittel 035/09 05/1580 REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL /09 07/2075 MELDING OM ARBEID MED ETISKE RETNINGSLINJER I HELSE OG SOSIAL 037/09 08/1211 STATUS FOR TILTAK I HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 038/09 05/2081 BOSETTING AV FLYKTNINGER /09 09/1332 KOMMUNALE BARNEHAGER - DRØFTING AV STRUKTURELLE TILTAK OG EVENTUELT SALG Grimstad, Pål Bach Utvalgsleder Side 1

2 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Eldrerådet Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Teknisk utvalg /09 Kulturutvalget Plan-og økonomiutvalget Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Plan- og utviklingsavdelingen Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Jon Eiklund K1-212 REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL 2009 Sammendrag: Pr. 3. kvartal har kommunen et regnskapsmessig periodisert merforbruk på 1,5 mill. Sektorene har et samlet netto merforbruk på 9,3 mill, mens finansområdet har en merinntekt på 7,8 mill. I halvårsrapporten signaliserte rådmannen et samlet netto merforbruk i kommunen for 2009 på fra 3-10 mill. (ekskl. VARF og havn). Utviklingen i 3. kvartal har vært positiv for finansområdet i den betydning at skatteinngangen fortsatt er høy både i Grimstad og landet slik at frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr. utgangen av september er 9,0 mill. bedre enn budsjettert. Usikkerheten ift. totale pensjonskostnader for året er også redusert selv om premieavviksberegningene fra pensjonsselskapene ikke kommer før i desember. Samlede pensjonsutgifter og premieavvik ventes likevel å bli bedre enn budsjettert. Anslagene fra sektorene ift. endelig årsresultat har imidlertid blitt forverret fra mill. (2. kvartalsrapport) til nå et forventet merforbruk på ca. 15 mill. Rådmannen mener derfor at forventet merforbruk 2009 fortsatt vil bli innenfor 3-10 mill. (ekskl. VARF og havn). Dokumentliste: Regnskapstall pr. 3. kvartal 2009 Rapport - status fra sektorene m/ tjenesteenheter Diagram over kommunens likviditet Rapport - finansforvaltning Rapport - sykefravær og arbeidsmiljø Rapport - årsverksutvikling Rapport - pågående bygningstekniske prosjekter Rapport - statlig tiltakspakke for vedlikehold Side 2

3 Rapport - restanseoversikt byggesaker Side 3

4 Fakta: I henhold til tidligere kommunestyrevedtak for rapportering i 2009 skal rådmannen legge fram for kommunestyret en detaljert rapport for alle budsjettets hovedområder pr. 1 tertial, og deretter hvert kvartal. Vedlegg 1 viser regnskap- og budsjettstatus pr. tjenesteenhet og pr. sektor/område. I tillegg legger rådmannen ved en rekke delrapporter. Den mest sentrale er rapporten fra sektorene med tjenesteenheter som i denne kvartalsrapporten har et noe annet format enn ved tidligere rapportering, der kommunalsjefenes kommentarer har vært en del av selve saksframstillingen. Delrapporten fra sektorene er med tabeller og statusbeskrivelser så vidt omfangsrik at rådmannen velger å legge denne med som et vedlegg til saken. Det er ellers slik at særregnskap/midlertidige føringer og selvfinansierende tjenester /VARF innen teknisk sektor, ikke er med i regnskapstallene (vedlegg 1). Dette fordi disse regnskapsmessig skal gå i null ved årets slutt og ved å holde dem utenfor, gir tabellene et mer riktig bilde av regnskapsstatus etter 9 måneder. Vurdering: Hovedregnskapsstatus Grimstad kommune har for år 2009 et justert brutto utgiftsbudsjett på kr Selvfinansierende tjenester/varf og havn er da holdt utenom. Pr. 3. kvartal har kommunen samlet et regnskapsmessig periodisert merforbruk på 1,5 mill. Sektorene har et totalt netto merforbruk på 9,3 mill, mens finansområdet har en merinntekt på 7,8 mill. For kommunen totalt viser regnskapstallene at aktivitetsnivået fortsatt er for høyt sett ift. vedtatt årsbudsjett. Kort om regnskapsstatus i sektorene Støttefunksjoner og fellesområdet det ventes et merforbruk fra 0-0,5 mill. Dette er det samme som rapportert i 2. kvartal Helse- og sosialsektoren det ventes et merforbruk i størrelsesorden 11 mill. Anslaget etter 2. kvartal var et merforbruk for hele året på ca. 8 mill. Kultur og oppvekstsektoren det ventes et merforbruk på fra 3-4 mill. Anslaget etter 2. kvartal var et merforbruk for hele året på ca. 3 mill Teknisk sektor det ventes at sektoren holder budsjettrammen som varslet i 2. kvartalsrapport. Samlet venter sektorene nå et merforbruk på ca. 15 mill. for I 2. kvartalsrapport var prognosene mellom mill. Altså en forverring. Det er fortsatt slik at sektorene arbeider for å holde budsjettrammene i størst mulig grad/ begrense merforbruket. Rådmannen viser til kommunalsjefenes kommentarer for de enkelte sektorer/områder i vedlegg. Finansområdet Finansområdet har pr. 3. kvartal et mindreforbruk/merinntekter på 7,8 mill. Det er spesielt følgende forhold som rådmannen kommenterer: Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Det justerte budsjettet for 2009 er nå samlet 636,2 mill. i skatt og rammetilskudd. Opprinnelig vedtatt budsjett var 618,4 mill (differansen utgjør ekstraordinært statlig vedlikeholdstilskudd + 13,4 mill. og oppjustert anslag frie inntekter + 4,4 mill. iht. K-sak av 4. mai og 22. juni). Side 4

5 Pr er inntektene 513,5 mill. mot periodisert budsjett 505,8 mill., dvs. en merinntekt på 7,7 mill. (rammetilskudd + 4,0 mill. og skatt + 3,7 mill.). KS har beregnet inntektsutjevningen for skatteinngang i september for alle kommunene i landet. De formelle tallene vil komme fra Kommunal- og Regionaldept. senere, men beregningene fra KS pleier å stemme. Beregningene gir Grimstad ytterligere 1,3 mill. Dette beløpet er ikke ført i kommunens regnskap enda, slik at reelt er merinntekten frie inntekter pr. utgangen av september ca. 9,0 mill. Mva-kompensasjon for investeringer Det justerte budsjettet for 2009 er nå 10,0 mill (justert ned fra 16,98 mill.). Pr er det inntektsført 10,1 mill. Regnskapsførte inntekter vil være avhengig av framdriften i vedtatte investeringsprosjekter og vil derfor kunne svinge. Justert budsjett 2009 er oppnådd. Renteutgifter og renteinntekter I budsjettreguleringssak av 4. mai ble netto renteutgifter justert ned med 3,5 mill. Renteutgiftene er nå budsjettert til 44,52 mill., mens inntektene er budsjettert til 16,5 mill. Når rentenivået i Norge går ned/ er lavt, reduseres ikke bare renteinntektene på kommunens bankinnskudd, men også renteinntekter fra; statlig rentekompensasjon for sykehjemsplasser-, skoler og omsorgsboliger, formidlingslån (Startlån i Husbank) og kalkulatoriske renter fra selvfinansierende tjenester i kommunen (VA). Rådmannen venter ikke merforbruk i det justerte nettorente -budsjettet. Premieavvik pensjoner og pensjonsutgifter Regnskap 2008 hadde et samlet merforbruk på 18,37 mill. ift. budsjett for premieavvik og pensjonsutgifter. I 2009-budsjettet er premieavviket nedjustert og pensjonsutgiftene er justert opp. Rådmannen venter nå ikke merforbruk i budsjettet for Aktuarberegningene fra KLP og SPK for føring av premieavvik kommer ikke før i slutten av desember. Det er derfor fortsatt noe usikkerhet, men rådmannen antyder et samlet mindreforbruk på 3-4 mill. Andre forhold De budsjetterte inntektene for utbytte fra Agder Energi og eiendomsskatt ble justert opp i kommunestyret 22. juni. Det ventes ikke avvik fra de justerte budsjettene nå for resten av regnskapsåret. Oppsummering finansområdet: Rådmannen venter en samlet merinntekt fra mill. under finansområdet. Usikkerheten er først og fremst knyttet til skatteinngang 4. kvartal (i Grimstad og i landet) og inntektsutjevningen for denne perioden. Rådmannens oppsummering Etter rådmannens vurdering har sektorene fortsatt meget stramme rammer å forholde seg til. Samlet venter sektorene et merforbruk på ca. 15 mill., mens rådmannen mener at finansområdet kan gi en merinntekt-/mindreutgifter på mill. For kommunen totalt (ekskl. VARF og havn) er det derfor sannsynlig med et merforbruk innenfor 3-10 mill. Rådmannen er klar over at signalisert merforbruk har et relativt langt spenn. Men skatteinngangen i 4. kvartal (i Grimstad og i landet) opp mot inntektsutjevningen i rammetilskuddet har så stor betydning for det endelige årsresultatet at prognosene må bli så vidt vage. Rådmannen foreslår ingen budsjettreguleringer i denne rapporten. Dette fordi tjenesteenhetenes endelige årsresultat bør evalueres ift. det budsjettet de har hatt etter kommunestyrets vedtak og de endringer enhetene har iverksatt i høst for å kunne holde budsjettrammene i størst mulig grad. Så lenge det samlede regnskapsresultatet antydes med et merforbruk for året, ville Side 5

6 også det naturlige vært å evt. foreslå ytterligere innstramminger i driftsbudsjettet til enhetene. Rådmannen tror dette ville ha hatt marginal effekt og har den tiltroen til enhetene at de nå begrenser forbruket resten av året så langt som mulig. FORSLAG TIL VEDTAK I OPPVEKST- OG OMSORGSUTVALGET: Oppvekst- og omsorgsutvalget tar regnskapsrapport for 3. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler kultur- og oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. FORSLAG TIL VEDTAK I ELDRERÅDET: Eldrerådet tar regnskapsrapport for 3. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler eldrerådets interesseområde. FORSLAG TIL VEDTAK I TEKNISK UTVALG: Teknisk utvalg tar regnskapsrapport 3. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler teknisk sektor. FORSLAG TIL VEDTAK I KULTURUTVALGET: Kulturutvalget tar regnskapsrapport 3. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler relevante områder i kultur- og oppvekstsektoren. FORSLAG TIL VEDTAK I PLAN- OG ØKONOMIUTVALGET OG KOMMUNESTYRET: Kommunestyret tar regnskapsrapport 3. kvartal 2009 til etterretning. Side 6

7 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Kommunestyret Avgjøres av: Sektor: Plan- og utviklingsavdelingen Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ragnar Holvik K1-007 MELDING OM ARBEID MED ETISKE RETNINGSLINJER I HELSE OG SOSIAL Sammendrag: Meldingen inneholder informasjon om arbeidet med etikk i helse og sosialsektoren. Dokumentliste: Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune ingslinjer Plan for etisk kompetanseheving i helse og sosial, datert mai 2009 Informasjonsbrev: Etisk kompetanseheving i helse og sosial tiltak høsten 2009 Notat: Etisk dilemma og etisk refleksjon hva er det egentlig? Fakta: Kommunestyre vedtok våren 2008 Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune. Kommunalsjefen i helse og sosial tok samme sommer initiativ til et etikkprosjekt for helse og sosialsektoren. Plan og utviklingsavdelingen har bistått kommunalsjefen i arbeidet med å utarbeide en plan og iverksette ulike etikktiltak for perioden Nærmere informasjon om mål og ulike tiltak fremkommer i vedlagte dokumenter. Prosjektets mål er at: Fra og med 2011 skal helse og sosial ha god etisk kompetanse og høy etisk standard. Etisk refleksjon skal være en del av hverdagskulturen i organisasjonen. Medarbeiderne skal oppleve det trykt å gi uttrykk for dilemmaer og ansatte skal oppleve det trygt å varsle om kritikkverdige forhold. Skal prosjektet lykkes, må mål, strategier, tiltak og prosesser ha forankring i ledelsen. Etikkarbeidet i Grimstad står i en større sammenheng. Grimstad er en av pilotkommunene i KS prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Dette er et prosjekt som har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg og KS. Prosjektet er forankret i Stortingsmelding nr 25 "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer" og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og kommunesektoren ved KS. Prosjektets hovedmål:

8 Utvikle modeller og verktøy for etablering av møteplasser og systematisk etisk refleksjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Utvikle opplæringsprogram med sikte på å gi ansatte tilbud om opplæring i praksisrelatert etikk. Stimulere kommunene til å danne møteplasser for systematisk refleksjon i det daglige arbeidet. Grimstad kommune har fått kr ,- fra KS-prosjetet. FORSLAG TIL VEDTAK: Meldingen tas til orientering.

9 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Helse- og sosialsektoren Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Bente Moland Somdal K1- STATUS FOR TILTAK I HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag: Kommunestyret har bedt om en orientering vedrørende status for tiltakene som er omtalt i Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Rådmannen legger med dette frem en status over planlagte tiltak i handlingsplanen. Tiltakene som omtales er innenfor følgende innsatsområder: Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Dokumentliste: Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Fakta: Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret Kommunestyret har bedt om status over planlagte tiltak i handlingsplanen. Vurdering: Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper: Tiltak Status Kommentar Forsterket bruk av programmene ICDP og PMTO Det jobbes systematisk med begge programmene. Arbeidet med ICDP drives av veilednings- og utviklingstjenesten og familiesenteret. Arbeidet med PMTO drives av barnevernet og helsestasjonen. Det arbeides mot foreldre, barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere for å gjøre programmene kjent og ta de i bruk. ICDP og PMTO er gode verktøy som kan bidra til å legge til rette for gode oppveksvilkår for barn. Arbeidet med å implementere dette i organisasjonen byr på noen utfordringer knyttet til praktisk gjennomføring. Spesielt i skoler og barnehager kan gjennomføringen være en utfordring da det må leies inn vikar dersom rådgiver/veileder tar oppdrag. Dette koster penger. Noen barnehager og skoler viser ikke interesse for å slutte seg til

10 Helsestasjon for ungdom (hfu) utvides til også å omfatte tilbud til rusutsatt ungdom Ungdomskontrakter en alternativ reaksjonsform rettet mot unge lovbrytere Tidlig intervensjon i forhold til bruk av rusmidler rundt graviditet og i sped/småbarnsfamilier (TIGRIS) Revitalisere basisteamene Det er utarbeidet rutiner for hvordan hfu skal arbeide rusforebyggende samt hvordan de skal følge opp brukerne dersom det oppdages rusmisbruk. Rutinene er utarbeidet i samarbeid med sosialtjenesten, barnevernet og politiet. Rusfeltet har fått økt oppmerksomhet på hfu. Kompetanseheving gjennomført ved kurs og informasjon/kompetanse fra samarbeidspartnere Dette er godt i gang. 11 ungdommer mellom 15 og 18 år har enten fått kontrakt eller har sagt ja og er på vei til å undertegne. Samarbeid barnevern og politi. Oppfølging knyttes i noen sammenhenger til helsestasjon for ungdom. Samarbeid mellom helsestasjonen (inkl. jordmor), barnevern, sosialtjenesten og Borgestadklinikken. Tjenestene har i samarbeid utarbeidet rutiner for hvordan disse brukerne skal følges opp både internt i kommunen og mot 2. og 3. linjetjenesten. Avdeling for rus- og avhengighet (ARA) i 2. linjetjenesten har vært trukket inn i arbeidet. Det har også vært gjennomført kompetanseheving. Konsultasjonsteam blir nå operativt. Kommunal koordineringsgruppe hadde møte med alle skolene høsten Våren 2009 ble det gjennomført nytt møte med enkelte skoler for å gjennomgå status for foreslåtte tiltak. Basisteam er operativt på alle skolene. arbeidet med programmene Hfu er åpent hver torsdag og består av helsesøster, jordmor og lege. Ungdom og unge voksne (til 24 år) kan komme uten timebestilling. Øvre aldersgrense er utvidet med tanke på studenter og det er stor økning i pågangen. Det er mange spørsmål knyttet til rusfeltet. Flere med kontrakt har begått rusrelatert lovbrudd, andre har begått lovbrudd i trafikken. Via ungdom på ungdomskontrakter tar en kontakt med familiene for oppfølging. Det er også knyttet kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole med tanke på oppfølging av ungdommene. Dette har vært et meget positivt arbeid som nå ser ut til å være godt innarbeidet i de ulike tjenesteområdene. Fagpersonene har blitt godt kjent med hverandres tjenester og de har også blitt godt kjent med Borgestadklinikken og deres tilbud, samt med ARA. Basisteam er et samarbeid mellom skolene, barnevernet, skolehelsetjenesten og PP tjenesten og er politisk vedtatt i Skolen v/rektor har ansvar for å innkalle til møter. Det er laget oversikt på alle skolene over hvilke personer som møter i basisteamet fra de ulike tjenestene. Basisteamet fungere meget godt på mange skoler. Noen skoler har forbedringspotensiale.

11 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere: Tiltak Status Kommentar Det etableres et rusteam Rusteam er på plass og hadde sitt første møte i oktober-09. Rusteamet består av ruskonsulent (fast medlem), psykiatrisk sykepleier (fast medlem), saksbehandler til brukeren, miljøterapeut til brukeren, helsestasjon (etter behov) og boveiledertjenesten (etter behov) Teamet skal arbeide med brukere som har sammensatte behov for tjenester. Dette er brukere med alvorlig problematikk og som har behov for et omfattende tjenestetilbud. Det kan være både bo- og omsorgstilbud og rehabiliteringstilbud. Kompetanseutvikling Styrking av botilbud, tilsyn, omsorgs-, aktivitets- og rehabiliteringstiltak til personer med dobbel indikasjon Flere har gjennomgått kompetansehevende tiltak på høgskolenivå (videreutdanning) og i regi av Borgestadklinikken. Det er ikke utarbeidet kompetanseplan enda. Steg for steg har til sammen 17 leiligheter og hybler, men det er ikke døgnbemanning og helgebemanning. Det er en utfordring. Forebyggende bostedsløshet avsluttes Erstatningen for dette er at det bygges tre ungdomsboliger der det skal inn miljøtjeneste. Tidlig intervensjon videreføres i arbeidet med ungdomskontrakter. Kommunen har fått 1,4 mill. kr i fire år til prosjektet Bli med. Arbeidet består i å få med rusmisbrukere inn på rusfrie arenaer ved ulike aktiviteter. Kommunen har fått Undervisningshjemmetjeneste der feltet rus/psykiatri er et satsingsområdet. Kompetanseheving vil bl.a. følges opp der. Bo- og omsorgstilbud til mennesker med rusproblemer er en utfordring. Rusproblemer er ofte i kombinasjon med psykisk helseproblem. Dette gjør det vanskelig å finne gode tilbud til de det gjelder. Noen brukere har behov for heldøgns omsorgstilbud. Det har ikke kommunen. Rehabiliteringstilbud må kommunen stort sett kjøpe. Bl.a. kjøpes botilbud/ettervern på Charlottenlund. Tilbud til denne brukergruppen er ofte kostbare å kjøpe og kostbare å bygge opp. Her har kommunen en stor utfordring. Når det gjelder allmennforebyggende tiltak er ikke skoleundersøkelse og forum for forebyggende rusarbeid iverksatt. FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunestyret tar rapporten om status for tiltak i Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan til orientering.

12 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kommunestyret Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Kultur- og oppvekstsektorent Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ingrid Tønnesen K2-F35 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2010 Sammendrag: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har anmodet Grimstad kommune om å ta i mot 50 flyktninger i 2009, hvorav 15 enslige mindreårige. Rådmannen stiller seg positiv til anmodningen. Dokumentliste: Vedlegg: Brev fra IMDI av Anmodning om bosetting av flyktninger i Mål og strategier for flyktningearbeidet i Grimstad kommune, vedtatt i kommuneplanutvalget Fakta: Bosetting nasjonalt Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har vurdert bosettingsbehovet for 2010 til å være flyktninger av disse er enslige barn og unge under 18 år. Behovet er basert på antallet personer som bor i mottak og som har, eller er ventet å få, oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Dette er første gang man har sett et såpass høyt bosettingsbehov som er vedvarende. Anmodningstallet er basert på samme nasjonale fordelingsnøkkel som tidligere. På grunn av økt behov, blir kommunene bedt om å ta i mot flere personer i 2010 enn tidligere. Bosetting i Grimstad I 2009 har Grimstad bosatt 30 personer, 22 voksne og 8 barn. Det er forventet at måltallet for 2009 på 35 er fylt opp innen nyttår, jfr vedtak i kommunestyret I tillegg har 13 personer kommet på familiegjenforening, 4 voksne og 9 barn. De bosatte kommer fra Afganistan, Palestina, Kambodsja, Eritrea og Burma. Enslige mindreårige I perioden har Grimstad kommune bosatt 23 enslige mindreårige flyktninger (EM) i alderen 15 til 18 år. Erfaringene med EM arbeidet har vært positiv, noe som er dokumentert i forskningsprosjekt utført av Sintef i I 2009 bosettes det 5 enslige mindreårige, som

13 bor i privat bolig m/tilsyn. De har full dags opplæringstilbud, samt fritidsaktiviteter. Bosettingsbehovet i 2010 er 15 enslige mindreårige. Bolig Kvalifiseringstjenesten har ansvar for å skaffe bolig, og disponerer 10 kommunale boenheter. De øvrige boenhetene er i det private boligmarkedet, noe som kan være en utfordring i et presset boligmarked. Det har for øvrig vist seg i 2009 med mottak av 35 flyktninger, at private utleiere er positive til å leie ut til flyktninger. Bosituasjonen har dermed løst seg bedre enn forventet. Husbankens støtteordninger benyttes. Disse er utvidet, for å sikre finansieringen av integreringsarbeidet. Bostøtteordningen er utvidet, samt tilskuddsordning i forbindelse med bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Introduksjonsordningen For tiden er det 35 deltakere på introduksjonsordningen. Programmet er individuelt, og består hovedsakelig av norskopplæring m/samfunnskunnskap, språkpraksis og studieverksted. I tillegg tilbys valgfag som gym, data og grunnskolefag og internasjonal kvinnegruppe arrangert av Røde kors. Fra 16. juni 2009 er introduksjonsprogrammet overført til NAV, men Kvalifiseringstjenesten er fremdeles utførere når det gjelder den delen av programmet som gjelder opplæring. Barn og unge Barnehage/skole-hjem samarbeid prioriteres. Det er samarbeid med frivillige organisasjoner vedr fritidstilbud til flyktningebarn og ungdom. ICDP-programmet (nasjonalt foreldreveiledningsprogram) benyttes i introduksjonsprogrammet for barnefamilier, i samarbeid med Familiesenteret. Det er utdannet 4 minoritetsspråklige ICDP veiledere. Jappa skole har velkomstklasse, der barn og ungdom i grunnskolealder ( trinn) får norskopplæring i ca ett år før gradvis overflytting til den skolen der de geografisk hører hjemme. Resultater Grimstad kommune har hatt gode resultater i 2008 når det gjelder introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere: Regjeringens Resultater Resultater måltall nasjonalt Grimstad Bestått norskprøve 2 muntlig 95 % 93 % 91 % Bestått norskprøve 2 skriftlig 60 % 55 % 65 % Bestått norskprøve 3 muntlig 95 % 82 % 100 % Bestått norskprøve 3 skriftlig 60 % 47 % 80 % Andel introduksjonsdeltakere som gikk over i 65 % 53 % 86 % arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram Kilde: Norsk språktest og Nasjonalt introduksjonsregister Blant annet på bakgrunn av de gode resultatene, ble Grimstad som en av 12 kommuner nominert til årets bosettingskommune i 2009, en pris IMDI står bak. Økonomi Arbeidet med bosetting av flyktninger finansieres gjennom statlige tilskudd (de 5 første årene): Integreringstilskudd Kr pr person over 5 år ( pr barn) (Foreslås økt til fra 2010) Tilskudd ved bosetting av personer med Inntil kr pr person pr år i 5 år alvorlige, kjente funksjonshemninger Særskilt kommunalt tilskudd for enslige Kr pr barn pr år i 5 år

14 mindreårige asylsøkere og flyktninger Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ekstra norskopplæring og morsmålsopplæring i grunnskolen Tillegg i 2009: Kr pr barn Kr pr elev over 5 år (Foreslås utbetalt over 3 år fra 2010) Kr pr elev pr år i 5 år Skolene i Grimstad mottar kr pr år (av integreringstilskuddet), jfr. tidligere kommunestyrevedtak. De siste årene har de statlige tilskuddene vært tilstrekkelige til å dekke kostnadene kommunen har til flyktningearbeidet. Bemanning Bemanningen står til enhver tid i forhold til antall bosette og i samsvar med budsjett og poltiske vedtak om bosetting. Bemanningen er nå på 300 % i Kvalifiseringstjenesten % i helsetjenesten % i NAV. Ved mottak av 50 personer i 2010, vil det være nødvendig å øke bemanningen innenfor følgende områder: - Norskopplæring - Miljøarbeid (enslige mindreårige) - NAV En økning på 200 % stilling vil kunne møte en økning i antall bosatte, slik som anmodet. Økningen finansieres gjennom integreringstilskudd fra staten, og tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Vurdering: I planen Mål og strategier for flyktningearbeidet i Grimstad presiseres Grimstad kommunes medansvar for nasjonal og internasjonal flyktningepolitikk. En naturlig følge av dette er at Grimstad kommune er positiv til å bosette flyktninger etter anmodning fra sentrale myndigheter. IMDI presiserer at det økte behovet er vedvarende, slik at det ikke dreier seg om ekstra dugnad denne gangen. En økning på 15 flyktninger i forhold til bosettingstallet i 2009, vil gi utfordringer når det gjelder bemanning og tilpasset bolig. Når det gjelder bosetting av inntil 15 enslige mindreårige flyktninger, er det en forutsetning for bosetting at de er over 15 år, og at det er mulig å få til gode botilbud tilpasset deres særlige behov for oppfølging (bolig m/tilsyn). Dette fordi kommunen har erfaring med gruppen over 15 år. Gruppen under 15 år, krever en annen bemanning og kompetanse. En økning i bemanning med 200 % vil kunne dekke oppfølgingsbehovet. Videre vil det være aktuelt å utvide leiekontrakter med private boligutleiere, samt benytte Husbankens ordninger. Økte ressurser vil bli finansiert gjennom statens tilskuddsordninger for flyktninger. Grimstad kan vise til gode resultater i flyktningearbeidet, og rådmannen er positiv til økt bosetting i FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Grimstad kommune tar i mot 50 nye flyktninger i Tallet inkluderer inntil 15 enslige mindreårige flyktninger over 15 år. Familiegjenforeninger kommer i tillegg til dette tallet. 2) Bemanningen økes med 200 % stilling, som finansieres gjennom statlige tilskuddsordninger for flyktninger

15 3) Det forutsettes at mottaket finner sted i dialog mellom IMDI og kommunen, særlig med hensyn til nasjonalitet, bosettingstidspunkt og tilgang til tilfredsstillende bolig.

16 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget Kommunestyret Avgjøres av: Sektor: Kultur- og oppvekst Arkivsaknr: Arkivkode: Kommunestyret Saksbeh.: Bjørn Kristian Pedersen K1-150 KOMMUNALE BARNEHAGER - DRØFTING AV STRUKTURELLE TILTAK OG EVENTUELT SALG Sammendrag: Kommunestyret har bedt rådmannen om å vurdere om flere offentlige barnehager bør slås sammen eller om andre strukturelle tiltak kan bidra til en mer kostnadseffektiv drift av kommunale barnehager. Kommunestyret har også bedt rådmannen om å vurdere salg av kommunale barnehager, gjerne til ideelle organisasjoner. Rådmannen anbefaler å iverksette revisjon av gjeldende barnehageplan snarest mulig. Planen bør gi anbefalinger om hvordan kommunen skal opprettholde full barnehagedekning fremover, drøfte forholdet mellom kommunale og private barnehager og foreslå eventuelle strukturelle endringer i de kommunale barnehagene. Rådmannen anbefaler videre at salg av kommunale barnehager ikke vurderes nærmere nå. Så snart det nye lovverket om ny tilskuddsordning til private barnehager blir vedtatt i Stortinget, bør det settes ned en arbeidsgruppe i kommunen for å utarbeide forslag til ny kommunal forskrift. Representanter fra private barnehager bør inviteres til å sitte i arbeidsgruppen Dokumentliste: Notat fra KS av 29. september 2009 om underfinansiering av barnehagene Rapport fra Kunnskapsdepartementet av august 2009 om analyse av kostnader i barnehagene i 2008 (Fuhrst og Høverstad ANS) Fakta: Bakgrunn for saken: Da kommunestyret i september 2009 behandlet sak om budsjettregulering og tilpasning til budsjettrammer 2009, K-sak 060/09, ble det vedtatt at rådmannen skulle komme tilbake med en vurdering av om flere offentlige barnehager burde slås sammen eller om andre strukturelle tiltak kunne bidra til en mer kostnadseffektiv drift av kommunale barnehager. Da kommunestyret i oktober 2009 behandlet sak om økonomistyring i barnehagesektoren, K- sak 074/09, ble det vedtatt at salg av kommunale barnehager skulle vurderes, gjerne til ideelle organisasjoner. Dette er grunnlaget for saken som nå legges fram. Det har ikke vært mulig på så kort tid å gjennomføre noen omfattende analyse av saksområdet, men rådmannen håper likevel at beslutningsgrunnlaget vil være tilstrekkelig i denne omgang.

17 Barnehageplan : Barnehageplan for Grimstad ble vedtatt av kommunestyret i april 2006, K-sak 033/06. Barnehagestrukturen i Grimstad var tidligere preget av relativt mange små barnehager. Målsettingen i planen var bl.a å få en bedre balanse mellom små og store barnehager og at nye barnehager burde ha minimum 60 heldagsplasser. Utviklingen de siste årene har gått i denne retningen. Vi har fått flere nye, store private barnehager som Fjellknausen (i Myråsen), Hokus Pukus (ved Kampus) og Holbekk. Kommunen overtok Tønnevoldskogen fra SiA 1. august og åpnet samtidig nye Eide barnehage. Knøttet og Groosåsen barnehager ble lagt ned fra samme tidspunkt. Økonomisk effekt av flere større barnehager oppnås først når de større barnehagene settes i drift. Av kommunens barnehager har både Tønnevoldskogen, Hausland og Eide nå en størrelse som gir gode muligheter for kostnadseffektiv drift. I rapporten Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren (Telemarksforskning, rapport nr. 243/2008) fremgår det at gjennomsnittskostnaden pr. barnehagebarn er klart fallende fram til en optimal skala på 64 heldagsplasser. Barnehageplanen mener det er fordelaktig at Grimstad har både kommunale og private barnehageplasser, men har ikke fastsatt mål på hva forholdet mellom antall private og kommunale plasser bør være. Vi har full barnehagedekning i Grimstad: I Grimstad er det i dag 19 private barnehager, 8 familiebarnehager og 5 kommunale barnehager. Pr. 20 september 2009 er det barn som går i barnehage i Grimstad. Fordelingen fremgår av figuren under: Barnetall - barnehager - Grimstad kommune an tal l ba rn År Private bhg. Kommunale bhg. Familiebhg. Totalt antall plasser Andelen kommunale barnehageplasser er de siste årene redusert fra over 30% til litt under 20% siden veksten i antall plasser har skjedd i private barnehager. På landsbasis gikk ca barn i kommunale barnehager i 2008 mens ca barn gikk i private barnehager. For øyeblikket står 48 barn på venteliste for å få barnehageplass i Grimstad hvorav 25 ikke ønsker plass før i Samtidig er det ca. 70 ledige plasser totalt i barnehagene. Grimstad har full barnehagedekning høsten Barnehageøkonomi statlig underfinansiering av barnehagene: I barnehageforliket fra 2003 ble det forutsatt at kommunesektorens nominelle bidrag til barnehager ikke skulle reduseres i forhold til nivået i Gjennomføringen av barnehagereformen skulle fullfinansieres med statlige midler. Kommunenes netto driftsutgifter til barnehageformål har likevel, i følge KS, økt med 1.9 milliarder kroner fra 2003 til 2009 noe KS mener er klart i strid med Stortingets barnehageforlik. I realiteten dreier det seg om en underfinansiering av barnehagereformen fra statens side.

18 KS mener at barnehagereformen var fullfinansiert fra statens side i årene , mens dette ikke er tilfelle etter Beregninger viser at underfinansieringen for Aust-Agder samlet er på 59 mill kroner. Grimstad kommer dårlig ut med en underfinansiering på hele 14.9 mill kroner. Vi har hatt stor vekst i antall barnehageplasser nettopp i denne perioden, og når nye plasser er underfinansiert kommer Grimstad ekstra dårlig ut. KS går i brev av 28. oktober 2009 til det uvanlige skritt å be Stortinget om å fortolke om barnehageforlikets forutsetninger er oppfylt, og krever samtidig at kommunene styrkes med 1.5 milliarder kroner årlig fra KS vurderer det som lite realistisk at kommunene får dekket merforbruket fra tidligere år. Kommuner med kun private barnehager: Gjennom søk i KOSTRA har vi funnet tre kommuner som kun har private barnehager; Sigdal, Sokndal og Bømlo. Sigdal kommune (3 500 innbyggere) har fem private barnehager og full barnehagedekning. Kommunen har aldri hatt kommunale barnehager. Barnehagene er foreldredrevne. Sokndal kommune (3 300 innbyggere) har tre private barnehager og én familiebarnehage. Kommunen hadde tidligere en kommunal barnehage, men da denne skulle bygges ut kom det tilbud fra en privat barnehage og kommunen vedtok at Trygge barnehager overtok kommunens barnehage og bygget den ut. Bømlo barnehage ( innbyggere); har ti private barnehager. Kommunen hadde før 2005 også kommunale barnehager. Kommunen har vedtatt at den bare skal ha private barnehager. Narvik, Hurum og Nøtterøy kommuner vurderer å sette bort driften av kommunale barnehager til private drivere. Endringer i finansieringen av private barnehager: Regjeringen har som mål å innlemme øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra Kommunene har fått tilført store myndighetsoppgaver de siste årene, bl.a. plikt til å skaffe tilstrekkelig mange barnehageplasser og en finansieringsplikt overfor de private barnehagene i kommunen. Når statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet, vil kommunene få et helhetlig ansvar for området. For å sikre de private barnehagenes videre drift, foreslår departementet at kommunene skal ha en finansieringsplikt overfor eksisterende private barnehager og at nærmere regler for finansiering blir fastsatt gjennom lokale forskrifter utformet av den enkelte kommune. Fra 2011 vil tilskuddsordningen til private barnehager bli endret og kommunen vil fastsette lokal forskrift for beregning av tilskudd til private barnehager. Kommunens eget skjønn vil i større grad være utslagsgivende for finansieringen av barnehageområdet. Kommunen vil f.eks kunne stille krav til aktørene m.h.t areal, bemanning, åpningstider, beliggenhet, tariff/pensjon og overkompensasjon. Kunnskapsdepartementet arbeider for øyeblikket med å fastsette en ny forskrift som etter planen skal sendes på offentlig høring våren Kommunalt tilskudd til drift av private barnehager: I Agendas rapport om økonomistyring i barnehagesektoren i Grimstad kom det fram at et tiltak for å redusere barnehagekostnadene i kommunen kan være å selge de kommunale barnehagene til private. Agendas utgangspunkt er KOSTRA-tall for Dersom man bruker KOSTRA-tall for Grimstad kommunes tilskudd til private barnehager på kr. 11,- pr. korrigert oppholdstime, skulle kommunen i 2008 betalt 38.5 mill kroner i tilskudd til private barnehager. Statistisk Sentralbyrå oppgir at det er knyttet usikkerhet til kvaliteten på regnskapstallene bak denne KOSTRA-indikatoren. Kommunens reelle utbetalinger til ordinær drift av private barnehager i 2008 var 26.5 mill kroner.

19 Private Barnehageres Landsforbund (PBL) inviterte kommunens folkevalgte til informasjonsmøte i Grimstad 19. oktober På møtet presenterte adm. dir. Arild Olsen bl.a. en oversikt over kommunale tilskudd til private barnehager i Grimstad og andre kommuner i samme kommunegruppe. I følge PBL yter Grimstad kommune tilskudd til private barnehager som ligger litt under snittet for sammenlignbare kommuner, og ikke betydelig over som Agendas rapport og KOSTRA-tallene viser. PBL s tall er basert på kommunenes egne beregninger ved bruk av Kunnskapsdepartementets regneark hvor Grimstad gir et tilskudd til private barnehager på kr pr. korrigert oppholdstime mens gjennomsnittet i følge PBL er kr Diagrammet under viser KOSTRA-tall (sorte søyler) og PBL s oversikt over kommunenes egne beregninger basert på Kunnskapsdepartementets regneark (hvite søyler). Etter at det ble kjent fra media at Grimstad kommune skulle vurdere salg av kommunale barnehager har det meldt seg tre interessenter for å overta driften av barnehagene, Læringsverkstedet (Jessheim), Soria Moria AS (Arendal) og E&P (Arendal). Kommunalstøtte til privat barnehagedrift, ulike datakilder Kr pr korrigert time ,0 6,9 7,0 8,0 3,0 5,7 6,0 5,9 6,0 5,5 7,0 8,4 12,0 10,7 9,9 0 Grimstad Nannestad Randaberg Askim Kongsvinger Levanger Vennesla* Meland Storgata og Grimstad barnehager: I budsjett 2007 og 2008 vedtok kommunestyret flere tiltak for å oppnå full barnehagedekning og for å effektivisere kommunens egen barnehagedrift. To av tiltakene var utvidelse av Eide barnehage og Grimstad barnehage. Eide barnehage sto ferdig utbygd i august Det har vært utarbeidet planer for utvidelse av Grimstad barnehage. Opprinnelig plan strandet på reguleringsmessige forhold, men det foreligger plan for en mindre utvidelse som kan realiseres og som vil gi barnehagen mulighet for å drive mer kostnadseffektivt. Kommunestyret har vedtatt å selge skoletomta i Storgata. Fase I som omfatter skoleplassen og murbygningen, skal selges høsten Fase II omhandler resten av tomta inkl trebygningen der Storgata barnehage holder til og forutsettes også solgt så snart som mulig. Det har vært vurdert å flytte Storgata barnehage til tidligere Frivoll videregående skole for samlokalisering med Kvalifiseringstjenesten. Storgata barnehage og Kvalifiseringstjenesten har i lang tid hatt en nært og godt samarbeid relatert til flyktningetjenesten og introduksjonsprogrammet. Økt antall elever i voksenopplæringen bl.a. grunnet det nye asylmottaket for enslige, mindreårige flyktninger, har medført at det nå er mindre aktuelt med samlokalisering på Frivoll. Virksomhetsoverdragelse: Arbeidsmiljøloven inneholder regler om "Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse". Formålet med reglene er å sikre at arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsavtalen opprettholdes når virksomheten skifter innehaver (arbeidsgiver). Bestemmelsene innebærer i

20 hovedtrekk at arbeidsavtalene til de som berøres skal overføres uendret til den nye innehaveren. For at vi har å gjøre med en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand må det - finne sted en rettslig disposisjon som innebærer overdragelse av en virksomhet - overdragelsen må gjelde hele/deler av en virksomhet / en selvstendig enhet - overdragelsen må innebærer et skifte av arbeidsgiver - den nye arbeidsgiver må videreføre aktiviteten og enheten må bevare sin identitet etter overføringen Vilkårene i arbeidsmiljølovens 16-1 vil komme til anvendelse dersom kommunen selger sine barnehager til private aktører. En eventuell virksomhetsoverdragelsen vil berøre om lag 50 årsverk i de kommunale barnehagene. Vurdering: Med utgangspunkt i kommunestyrets bestilling gjennom vedtaket i K-sak 060/09; vurdering av om flere offentlige barnehager burde slås sammen og K-sak 074/09; vurdering av salg av kommunale barnehager, har rådmannen gjort følgende vurdering. Om sammenslåing av offentlige barnehager: Etter at barnehageplanen ble vedtatt av kommunestyret i april 2006 har det skjedd en betydelig utvikling på barnehageområdet både lokalt og nasjonalt. Både landet og Grimstad oppnådde full barnehagedekning i For øyeblikket er det ledige barnehageplasser i kommunen. Rådmannen har på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for verken å anbefale at Storgata og Grimstad barnehager slås sammen til en ny, stor, kostnadseffektiv barnehage eller at kapasiteten i Grimstad barnehage utvides i.h.t de planene som foreligger. Kommunestyret har besluttet at kommunen ikke skal ta videre initiativ for å kjøpe UiA s nåværende bygg i Grooseveien og kommunens engasjement m.h.t bruk og eventuell utbygging på Fagskoleområdet er ikke endelig avklart. Rådmannen anbefaler at det snarest iverksettes et arbeid for å revidere gjeldende barnehageplan. Det bør gjøres beregninger for hvordan kommunen skal ivareta sitt ansvar med å opprettholde full barnehagedekning og samtidig sikre mot overkapasitet. I den sammenheng bør eventuell sammenslåing av Storgata og Grimstad vurderes både m.h.t behov, økonomi og lokalisering. Om eventuelt salg av kommunale barnehager: Kommunestyret vedtok i K-sak 074/09 å gi rådmannen i oppdrag å gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene i de kommunale barnehagene bl.a. gjennom å øke antall barn pr. årsverk ut over anbefalingene i barnehageplanen. En reduksjon på 1 mill kroner i de kommunale barnehagene vil redusere kommunens samlede barnehageutgifter med 3-4 mill kroner. Overtakelsen av Tønnevoldskogen barnehage og utvidelsen av Eide barnehage fra august 2009 vil gi muligheter for mer kostnadseffektiv drift. Beregningene fra PBL viser at Grimstad kommune gir tilskudd til private barnehager som ligger litt under snittet for sammenlignbare kommuner, og ikke betydelig over som Agendas rapport basert på KOSTRA-tallene viser. Det er usikkert hvor mye Grimstad kan redusere sine samlede utgifter på barnehagerområdet ved å selge kommunale barnehager. En innsparing i tråd med Agendas antakelse, er etter rådmannens oppfatning ikke realistisk. Fra 2011 vil tilskuddsordningen til private barnehager bli endret og kommunen vil fastsette lokal forskrift for beregning av tilskuddet. Kommunens eget skjønn vil i større grad være utslagsgivende for finansieringen av barnehageområdet. Kommunen vil f.eks kunne stille krav til aktørene m.h.t areal, bemanning, åpningstider, beliggenhet, tariff/pensjon og overkompensasjon. Som barnehagemyndighet er det en fordel for en kommune å være barnehageeier. Det vil gi bedre mulighet for å holde seg oppdatert faglig og på utviklingen generelt på området. Kom-

21 munen har ansvar for at alle barn skal ha et barnehagetilbud. Det bør være kvaliteten og kostnaden på driften som avgjør om det blir flere kommunale eller private barnehager i fremtiden. Ut fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen at det ikke arbeides videre for å vurdere salg av kommunale barnehager nå. Så snart det nye lovverket om ny tilskuddsordning til private barnehager blir vedtatt i Stortinget, bør det settes ned en arbeidsgruppe i kommunen for å utarbeide forslag til kommunal forskrift. Representanter fra private barnehager bør inviteres til å sitte i arbeidsgruppen. FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å iverksette revisjon av gjeldende barnehageplan snarest mulig. Planen skal gi anbefalinger om hvordan kommunen skal opprettholde full barnehagedekning fremover, drøfte forholdet mellom kommunale og private barnehager og foreslå eventuelle strukturelle endringer i de kommunale barnehagene. 2) Kommunestyret vedtar at salg av kommunale barnehager ikke vurderes nærmere nå. Så snart det nye lovverket om ny tilskuddsordning til private barnehager blir vedtatt i Stortinget, settes det ned en arbeidsgruppe i kommunen for å utarbeide forslag til kommunal forskrift. Representanter fra private barnehager inviteres til å sitte i arbeidsgruppen.

22

23