Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet



Like dokumenter
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Referansegruppemøte Resultater og videre planer

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

Plantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard

Plantetilgjengelighet av fosfor i ulike slamtyper. Anne Falk Øgaard Emilio Alvarenga

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam

Gjødselvareforskriften - under revisjon - hva skjer - og hva med biogassstrategien?

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap

Hva skjer på slamfronten?

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap

Tilgjengelig fosfor i kalkfelt avløpsslam

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam?

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Potensielle miljøeffekter av å tilføre avløpsslam til jordbruksarealer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Anvendelser av biorest i Norge

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Jord og gjødsling. Foto: Reidun Pommeresche

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

Norsk Vanns arbeid med avløpsslam. Fagtreff Arne Haarr

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Jord- og Plantekultur 2009

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Bransjenorm slam. Møtenotat Referansegruppa. Mattilsynet, ved Torhild Tveito Compaore, og Jon Wold, MOVAR IKS hadde forfall

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Organiske miljøgifter i slam - resultater fra omfattende undersøkelse på 18 renseanlegg 2017/18

Revisjon av gjødselvareforskriften Begrensinger for tilførsel av fosfor. Anna-Sara Magnusson, seksjon for lokal forurensing

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Temagruppe landbruk PURA

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

TØRKEANLEGG FOR SLAM, IVAR IKS VALIDERT HYGIENISERINGSMETODE MED MULIGHETER FOR GJØDSELPRODUKSJON

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Fosforutvasking fra organisk jord

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

TAU RENSEANLEGG KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2012

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013

Fosforprosjektet vestre Vansjø

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2011 Fosforfjerning frå avløpsvatn - kva gjer vi med fosforet? ved Arne Haarr VEAS

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Fosfor, det nye arvesølvet? Eva Brod Divisjon for miljø og naturressurser

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

kalket slam som jordforbedringsmiddel

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2015

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Vurdering av datagrunnlaget for risikovurdering av miljøgifter og forurensninger i norsk avløpsslam

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

kunnskap Grønn Resirkulering av fosfor i slam Grønn kunnskap Anvendt forskning og kunnskapsformidling i alle landsdeler

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

R.1627 Pappenheim, miljø fallunderlag

Transkript:

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam tilsvarer -25 % av Norges forbruk av P i mineralgjødsel Miljørisiko fosfortap: Slamtilførsel etter dagens regelverk gir stor fosfortilførsel Mattrygghet: Utgjør slamtilførsel en risiko for matkvaliteten? 1

Om prosjektet Finansiert av Matfondet/jordbruksavtalemidler + brukere Finansiering: kr 2,16 mill. per år Forskere fra Bioforsk (Anne Falk Øgaard, Erik Joner, Trine Eggen) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (Tore Krogstad) Varighet: 12-15 Delprosjekt WP 1: Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam og effekt på tilgjengelig fosfor i jord både på kort og langsikt (Tore Krogstad, UMB, Anne Falk Øgaard) WP 2: Effekt av behandlingstrinn i renseanlegg på plantetilgjengelig fosfor (Anne Falk Øgaard og Emilio Alvarenga, Bioforsk) WP 3: Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap (Anne Falk Øgaard, Bioforsk) WP 4: Mobilitet og biotilgjengelighet av tungmetaller i jord tilført avløpsslam (Erik Joner og Pierre-Adrien Rivier, Bioforsk) WP 5: Nedbrytning og biotilgjengelighet av organiske miljøgifter i jord tilført avløpsslam (Erik Joner og Trine Eggen, Bioforsk) 2

WP 1 Videreføring av tidligere feltforsøk To feltforsøk med 3 typer slam med hovedfokus på effekter på jord (7 ) Hobøl Ås Veas, Frevar og Tau P-AL («plantetilgjengelig» fosfor) og vannløselig fosfor P-AL (mg P/g) 3 25 15 5 P-AL vår 7 P-AL høst 7 P-AL høst 9 P-AL høst 12 P-vann (mg P/kg) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 P-vann vår 7 P-vann høst 7 P-vann høst 9, Veas Frevar Tau Mingj Veas Frevar Tau Mingj Veas Frevar Tau Min.gj. Veas Frevar Tau Min.gj. Ås Hobøl Ås Hobøl Tilført 2 tonn tørrstoff/daa Innblandet til -15 cm dyp kg P/daa Veas 3 Frevar 27 Tau 14 Mineralgjødsel 1-2* *Årlig tilførsel 3

Jordas fosforbindingsevne - målt som oksalatløselig jern og aluminium 14 1 8 6 4 Veas Frevar Tau Min.gj. Veas Frevar Tau Min.gj. Fe-ox + Al-ox (mmol/kg) 7, før slamtilførsel 9 Ås Hobøl Jordstruktur - Aggregatstabilitet (Viktig for motstand mot erosjon) Aggregatstbilitet % 9 8 7 6 5 4 3 ab ab ab bc a Ås 2-6 mm,6-2 mm VEAS FREVAR TAU Husdyrgj Mineralgj a ab ab b c Aggregatstbilitet % 9 8 7 6 5 4 3 Hobøl 2-6 mm,6-2 mm a a b b b c c c bc c VEAS FREVAR TAU Husdyrgj Mineralgj 4

Nye feltforsøk Ås: MOVAR, Bekkelaget og Sandefjord Øsaker (Østfold): FREVAR, MOVAR og VEAS Effekter av slam og kalk på tilgjengelig fosfor i jord og jordstruktur P-AL og vannløselig fosfor, nytt felt Ås P-AL (mg P/g) 14 12 8 6 4 2 Bekkelaget MOVAR Sandefjord NPK P-AL vår 11 P-AL høst 12 NK NK + kalk Vann-P (mg P/kg) 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Bekkelaget MOVAR Sandefjord NPK Vann-P vår 11 Vann-P høst 11 NK NK + kalk Tilført 1 tonn tørrstoff/daa Innblandet til -15 cm dyp kg P/daa Bekkelaget 31 Movar 23 Sandefjord 3 Mineralgjødsel 1,4* *Årlig tilførsel 5

Potteforsøk -Planteopptak av fosfor (P) i slam - 12 slamtyper testet - Sammenlignet med mineral-p Fosforopptak Sum 6 høstinger, 225 mg P/potte med slam (9 kg P/daa) 18 16 P effektivitet % av Kontroll 9 P opptak (mg P/potte) 14 1 8 6 4 Slam Kontroll Gjøvik 12 Sandefjord 15 Lillevik 18 Ullensaker FREVAR 24 MOVAR 26 Bekkelaget 28 NRA 28 IVAR IKS 3 HIAS 34 TAU, råslam 38 VEAS 39 P effektivitet % = ((Slam Kontroll-)/(Kontroll-9 Kontroll-))* 6

Sammenheng mellom fosforopptak og fosforanalyse av slam Tester flere analysemetoder, eksempel: 4 4 P opptak (mg P/potte) 35 3 25 15 P opptak (mg P/potte) 35 3 25 15 3 P AL, 1: (mg P/potte) 25 5 75 P AL, 1:5 (mg P/potte) Sammenheng mellom fosforopptak og jern og aluminium i slammet 4 4 P opptak (mg P/potte) 35 3 25 15 R² =,69 P opptak (mg P/potte) 35 3 25 15 R² =,83 3 4 5 Total Al (mmol/kg) 3 4 5 Total Al +,5 *Fe (mmol/kg) 7

WP 3 Fosfor i avrenning, startet i 11 Øsaker (Østfold) FREVAR, MOVAR og VEAS Fosfor i avrenning % 95% 9% 85% 8% Aggregatstabilitet Bedret aggregatstabilitet kan gi mindre jordtap og dermed også mindre fosfortap 75% 7% FREVAR MOVAR VEAS Mineralgj. 8

Fosfor i avrenning TP/partikler % Fosfat µgp/l,25 15,2 125,15,1,5 75 5 25 Veas Movar Frevar NPK Veas Movar Frevar NPK Middel av 17 prøvetakinger og 2 gjentak Tilført 1 tonn tørrstoff/daa Innblandet til -15 cm dyp Tilført P P-AL kg/daa Veas 18 12 Movar 27 8 Frevar 11 5 Mineralgjødsel 1,4* 6 *Årlig tilførsel WP 4 og 5 Potteforsøk, tungmetaller og organiske miljøgifter Bekkelaget, Movar og Sandefjord 9

Totalinnhold av metaller (mg/kg) Jord Bek Mov San Cr 65 35 () 18 () 21 () Ni 26 23 (I) 13 () 11 () Cu 23 (II) 25 (II) 14 (I) Zn 93 48 (II) 48 (II) 54 (II) As 4,9 1,8 2,1 3,1 Cd,25,89 (II),76 (I),72 (I) Pb () 23 22 () 12 () 15 () Ag,11 2,5 3,7 2,3 Tilstandsklasser i parentes Opptak av tungmetaller i byggkorn (mg/kg) Kontroll Bek Mov San Bakgr*. 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa Cr <,75 <,77 <,78 <,81 <,78 <,72 <,75,51 Ni,14,15,,13,15,14,19 2,1 Cu 4,2 5,2 7,5 5,1 6,1 5,4 5,9 9,8 Zn 33 44 71 43 52 45 51 32 As <,1 <,91 <LD <,112 <,1 <,88 <LD Cd,34,47,63,4,45,37,35,8 Pb <,82 <,87 <,81 <,84 <LD <,81 <LD,45 *Gjennomsnittlige bakgrunnsverdier for metaller i matplanter (Amundsen 6)

Analyser av organiske fremmedstoffer i slam Avløpsanlegg 1 2 3 4 5 6 7 Median 11 TCPP (Tri-Klor-Isopropylfosfat) mg/kg TS 1,3 1 1,5 1,2,62,68,55 2,6 TPhP (Tri-Fenylfosfat) mg/kg TS <. <. <. <. <. <. <.,15 PentaBDE (brom. flammehemmer) µg/kg TS 28 22 27 12 26 15 15 NonaBDE µg/kg TS <25 46 36 <25 77 33 DekaBDE (PBDE-9) µg/kg TS 4 9 4 19 24 39 38 277* Sum alky-benzensulfonater mg/kg TS 1445 1956 72 1374 283 587 694 Tonalide (AHTN; polysyklisk musk) mg/kg TS 1,7 2,1 1,2 1,2,86 1,5,96,8 Galaxolide (HHCB; polysykl.musk) mg/kg TS 4,6 8,4 3,4,37 1,8 6,5 7,5 9,55 Galaxolide lactone mg/kg TS 33 9,2 4,2 8,2 4,7 3,1,54 Sum PAH-16 mg/kg TS,4 n,d. 1,26 1,84,7,73 4,73 Bisfenol A mg/kg TS,29,31,46,73,93 2,2,31,43 4-iso-Nonylfenol (tekn.) mg/kg TS 3,6 3,8 5 13 3,8 4,9 4,4 4-t-Oktylfenol mg/kg TS,11,12,29,33,11,15,15 NP1EO (nonylfenol etoksilater) mg/kg TS 2,1 2,5 1,6 7,7 2,9 6,1 2,4 Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) mg/kg TS 9,8 14 6,4 43 16 6,6 13 Oktametylsyklotetrasiloksan mg/kg TS,2,16,26,16 <.,11,2 Dekametylsyklopentasiloksan (D5) mg/kg TS,22,13,6,11,13,16,34 Triklosan mg/kg TS 1,9 2,2 1,9 5,1 1,2 2 1,8 *Tidligere registrert maksverdi i Norge (Thomas et al. 11) var 17 ug/kg (målt i Arendal) Videre utnyttelse av resultater fra potteforsøket Analyser av fremmedstoffer i jord og meitemark (og planter) fra karforsøket DTPA-ekstraherbare metaller i jord sammenliknes med tilførte mengder og opptak i planter for å beskrive biotilgjengelighet 11

www.bioforsk.no/slam 12