Referansegruppemøte Resultater og videre planer
|
|
- Kai Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referansegruppemøte Resultater og videre planer Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
2 Avløpsslam i landbruket fosfor-resirkulering og matsikkerhet Finansiert av Matfondet/jordbruksavtalemidler + brukere Finansiering: kr 2,16 mill. per år Varighet:
3 Spørsmål: Økt opptak i planter av skadelige stoffer? P Cd Pb Hg P Erstatte mineral P? Økt fosfortap?
4 Delprosjekt WP 1: Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam og effekt på tilgjengelig fosfor i jord både på kort og langsikt WP 2: Effekt av behandlingstrinn i renseanlegg på plantetilgjengelig fosfor WP 3: Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap WP 4: Mobilitet og biotilgjengelighet av tungmetaller i jord tilført avløpsslam WP 5: Nedbrytning og biotilgjengelighet av organiske miljøgifter i jord tilført avløpsslam
5 WP 1 Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam og effekt på tilgjengelig fosfor i jord både på kort og langsikt Feltforsøk To felt etablert i 2007 To felt etablert i 2011 Ett kortvarig feltforsøk i Sverige Jordprøver fra 2 langvarige feltforsøk (1981- ) i Sverige Potteforsøk Potteforsøk med 12 slamtyper testing av analysemetodikk for tilgjengelig fosfor Potteforsøk med 3 slamtyper og 4 ph-nivåer testing av effekt av ph på tilgjengelig fosfor i avløpsslam
6 Feltforsøk startet i slamtyper, FREVAR, VEAS og TAU - 2 tonn TS/daa Hobøl Ås Effekter på tilgjengelig fosfor i jord og jordstruktur
7 Feltforsøk startet i tonn TS/daa Ås: MOVAR, Bekkelaget og Sandefjord Øsaker (Østfold): FREVAR, MOVAR og VEAS Effekter på tilgjengelig fosfor i jord og jordstruktur
8 Effekt på P-AL og vannløselig fosfor i jord, gamle felt P-AL (mg P/100g) Veas Frevar Tau P-AL vår 07 P-AL høst 07 P-AL høst 09 P-AL høst 12 Hdgj Mingj P-vann (mg P/kg) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Veas Frevar Tau Hdg Min.gj. P-vann vår 07 P-vann høst 07 P-vann høst 09 P-vann høst 12 Ås Ås Fortsatt tydelig effekt på fosfor i jord 6 vekstsesonger etter tilførsel
9 Effekt på P-AL i jord, nye felt P-AL (mg P/100g) Bekkelaget MOVAR Sandefjord Ås NPK NK NK + kalk Vår 2011 Høst 2012 P-AL (mg/100g) FREVAR MOVAR VEAS Øsaker NPK NK NK + kalk Vår 2011 Høst 2012 Små effekter unntatt for VEAS slammet
10 Effekt på jordas fosforbindingsevne, gamle felt Fe-ox + Al-ox (mmol/kg) , vår 2009, høst Oksalatløselig Fe og Al amorfe Fe- og Al-oksider/hydroksider som gir P-bindende overflater Veas Frevar Tau Hdg Min.gj. Ås Tilførsel av slam med høyt innhold av jern gir økt innhold i jorda av fosforbindende overflater
11 Effekt på jordas fosforbindingsevne, nye felt 350 Fe-ox + Al-ox (mmol/kg) Vår 2011 Høst 2012 Bekkelaget MOVAR Sandefjord NPK NK NK + kalk Tilførsel av slam gir økt innhold i jorda av fosforbindende jern- og aluminiumsoverflater
12 Hvor blir det av fosforoverskuddet i jorda? Akkumulert P (mg/kg jord) Bekkelaget MOVAR Sandefjord Mineral P Lett tilgjengelig P P sterkt bundet til Fe og Al Ca-bundet eller sterkt Fe/Al-bundet P P-overskudd fra slamtilførsel havner hovedsakelig i P-fraksjoner som er sterkt bundet, mens overskudd fra mineral-p havner i større grad i lett tilgjengelige P-fraksjoner
13 Feltforsøk i Sverige Sofia Delin, SLU Kärnskörd i olika led, där led D-G fått 16 kg P med restprodukter.
14 Potteforsøk -Planteopptak av fosfor (P) i slam - 12 slamtyper testet - Fosforfattig sandjord (P-AL 3) - 3 og 9 kg P/daa tilført ved etablering - Sammenlignes med 0, 3, 6 og 9 kg P/daa med mineral-p - Raigras i 6 mnd med 6 høstinger - Bygg i 6 uker - Alle pottene fikk tilført gjødsel med alle nødvendige næringsstoffer unntatt fosfor
15 Fosfor, jern og aluminium i slammet Total P Organisk P Fe+Al kg/tonn TS % av TP mol/kg NRA ,3 FREVAR ,6 TAU (råslam) 11-2,5 VEAS ,4 Lillevik ,1 Gjøvik MOVAR ,3 IVAR IKS ,9 Sandefjord ,4 Bekkelaget ,6 HIAS ,4 Ullensaker ,2
16 Fosforopptak Sum 6 høstinger, 225 mg P/potte med slam (9 kg P/daa) P opptak (mg P/potte) Slam Kontroll P effektivitet % av Kontroll-9 Gjøvik 12 Sandefjord 15 Lillevik 18 Men: Antagelig feil på noen av total P analysene av slammet - Dosering ǂ 9 kg P/daa Ullensaker 20 FREVAR 24 MOVAR 26 Bekkelaget 28 0 NRA 28 IVAR IKS 30 HIAS 34 TAU, råslam 38 VEAS 39 P effektivitet % = ((Slam Kontroll-0)/(Kontroll-9 Kontroll-0))*100
17 Fosforopptak i bygg (ettervirkning) P opptak (mg P/potte) kg P/daa Kontroll 0 Sandefjord NRA IVAR IKS Gjøvik TAU FREVAR Lillevik Ullensaker Bekkelaget VEAS HIAS MOVAR Kontroll-0 Kontroll-3 Kontroll-6 Kontroll-9
18 Testing av analysemetoder for plantetilgjengelig fosfor i slam P-AL, 1:20 (slam:ekstraksjonsløsning) - Standard P-AL, 1:50 P-CaCl 2 (Vannløselig P) Olsen-P Ammonium citrat 2% sitronsyre Fe-strips
19 Sammenheng mellom fosforopptak (1.+2.høsting) og fosforanalyse P opptak (mg P/potte) P opptak (mg P/potte) P-AL, 1:20 (mg P/potte) P-AL, 1:50 (mg P/potte) 225 mg P/potte med slam (9 kg P/daa)
20 Sammenheng mellom fosforopptak (1.+2.høsting) og fosforanalyse P opptak (mg P/potte) y = 32,383x + 25,877 R² = 0,1822 P opptak (mg P/potte) ,00 0,05 0,10 0,15 0,20 P-CaCl2 (mg P/potte) Olsen P (mg P/potte)
21 Sammenheng mellom fosforopptak (1.+2.høsting) og fosforanalyse P opptak (mg P/potte) P opptak (mg P/potte) y = 0,5106x + 24,982 R² = 0, Am.Citrat P (mg/potte) Fe strips P (mg P/potte)
22 Sammenheng mellom fosforopptak (1.+2.høsting) og fosforanalyse P opptak (mg P/potte) y = 0,07x + 22,81 R² = 0, %Citrat P (mg/potte) Fosfor i slam ekstrahert med 2% sitronsyreløsning ga best sammenheng med planteopptak
23 Sammenheng mellom fosforopptak og jern og aluminium i slammet ( høsting) P opptak (mg P/potte) R² = 0,69 P opptak (mg P/potte) R² = 0, Total Al (mmol/kg) Total Al + 0,5 *Fe (mmol/kg) Økende jern og aluminiumkonsentrasjon i slammet ga minkende tilgjengelighet av fosforet
24 Effekten av ph i jord på plantetilgjengelighet av P i slam 3 slamtyper: -FREVAR (Fe) -Ullensaker (Al) -Sandefjord (Fe + Al) 4 ph nivåer Mineral P Slam P
25 Effekten av ph i jord på plantetilgjengelighet av P i slam Realtiv avlingsøkning, % Mineral-P Al-slam Fe-slam Al/Fe-slam Mineral-P Al-slam Fe-slam Al/Fe-slam Mineral-P Al-slam Fe-slam Al/Fe-slam Mineral-P Al-slam Fe-slam Al/Fe-slam ph 4,8 ph 5,4 ph 5,9 ph 6,7 Relativ avlingsøkning i forhold til 0 kg P Avlingsøkning med mineral P = 100 Økende ph Kalking og økende ph hadde en negativ effekt på avling i dette forsøket
26 Videre planer Videreføring av feltforsøk Fullføre jordanalyser Sammenstilling av resultater/skriving
27 WP 2: Effekt av behandlingstrinn i renseanlegg på plantetilgjengelig fosfor Masteroppgave ved HIAS Struvittfelling etter biologisk felling Effekt av kalking på P tilgjengelighet i slam Gjennomføres av PhD student Emilio Alvarenga
28 Effekt av kalking på P tilgjengelighet i slam I lab: Ubehandlet slam Biogass reaktor Kalking med Ca(OH) 2 Kalking med CaO (Orsa-metoden) Kalking med Ca(OH) 2 -Kjemiske analyser -Potteforsøk -Fe-felt råslam (FREVAR) -Al-felt råslam (Ullensaker/Gardermoen)
29 4 reaktorer med slam i gang på biogasslab en
30 WP 3 Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap Bakgrunn: Punktkilde Diffus arealavrenning? Slamtilførsel 2 tonn TS/daa: ~ kg P/daa Fosfor i jord: ~ kg P/daa i 20 cm dybde Kornavling fjerner: ~ 1,5-2 kg P/daa
31 Erosjon gir fosfortap og algevekst Faktorer viktig for risiko for fosfortap: 1. P-konsentrasjon i jord Total P Lett løselig P 2. Jordstruktur - God jordstruktur gir mindre erosjon
32 Ås mm 0,6-2 mm Aggregatstbilitet % ab ab ab bc a a b c Aggregatstabilitet 0 VEAS FREVAR TAU Mineralgj Aggregatstabilitet % a a Ås 2009 a a 2-6 mm 0,6-2 mm Aggregatstabilitet % Ås mm mm a a a a 0 Veas Frevar Tau Mineralgj. 0 VEAS FREVAR TAU Mingj.
33 Avrenningsforsøk startet i 2011 Øsaker (Østfold) FREVAR, MOVAR og VEAS Effekter på avrenning av fosfor
34 Fosfor i avrenning Aggregatstabilitet % Erosjonsfeltet 2011 FREVAR MOVAR VEAS Mineralgj. Ikke sikre forskjeller i aggregatstabilitet Aggregatstabilitet har betydning for jordtap og dermed også fosfortap
35 Løst fosfor i avrenning 150 Fosfat µgp/l Veas Movar Frevar NPK Middel av 17 prøvetakinger og 2 gjentak Tilført 1 tonn tørrstoff/daa Innblandet til cm dyp Tilført P P-AL kg/daa Veas Movar 24 8 Frevar 11 5 Mineralgjødsel 1,4* 6 *Årlig tilførsel
36 Videre planer Videreføre avrenningsforsøk Nye målinger av aggregatstabilitet Lab. forsøk: Effekt av reduserende forhold på tilgjengelig fosfor
37 Arbeidspakke 4 (tungmetaller) og 5 (organiske miljøgifter) Resultater og videre planer Erik Joner BioforskJord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no
38 Tungmetaller Feltforsøk fra 2011 (havre): Tall for opptak av Zn Feltforsøk fra 2007: Tall for opptak av Cu og Zn Karforsøk 2012 (bygg): Tall for 7 tungmetaller Feltforsøkene hovedsakelig anlagt for P-opptak Jordanalyser totalinnhold Jordanalyser (ekstraherbart med CaCl 2 eller DPTA) Kornanalyser Bladanalyser
39 Feltforsøk med havre, Ås, data for År Bekkelaget MOVAR Sandefjord NPK NK NK + kalk Avling (kg/daa) Relativ avling ph ,6 5,6 5,6 5,6 5,6 6,5 Zn ,7 34,0 34,3 30,3 31,7 29,0 NS Avling (kg/daa) Relativ avling ph ,6 5,6 5,6 5,5 5,6 6,3 Zn (mg/kg) ,0 31,7 31,7 29,3 30,3 29,0 NS Cu (mg/kg) ,4 5,5 5,2 5,2 5,3 5,2 NS Cd (mg/kg) ,062 0,061 0,061 0,057 0,063 0,065 NS
40 Karforsøk med slam 3 slamtyper (Bekkelaget, Movar, Sandefjord) 2 nivåer (2 og 6 t/daa) + kontroll uten slam 4 gjentak pr behandling 10 kg potter, nedgravd utendørs under tak, bygg Tilsatt tilsv. 12, 8 og 4 kg N/daa for Kontroll/2 t/6 t Vannet 3 ganger i uka Analysert for avling, P-opptak, opptak av 7 metaller, ekstraherbart P og metaller i jord
41
42
43 Karforsøk, avling og P-opptak År Kontroll Bekkelaget Movar Sandefjord 0 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa Frøavling (g/potte) a 56 b 65 c 54 b 68 cd 56 b 73 d Relativ avling 100 % 124 % 144 % 120 % 151 % 124 % 162 % Frøavling x 45 y 53 z 46 y 52 z 44 y 51 z Relativ avling 100 % 115 % 136 % 153 % 133 % 113 % 131 % P-opptak (g/potte) a 0.21 ab 0.27 b 0.19 ab 0.25 b 0.19 ab 0.28 b P-opptak (g/potte) a 0.12 ab 0.17 b 0.13 ab 0.17 b 0.13 ab 0.16 b P i korn (mg/kg) 2.49 a 3.18 b 3.13 b 3.1 b 3.05 b 2.93 b 3.15 b P i korn (mg/kg) 2.05 a 2.58 b 2.98 c 2.63 b 3.03 c 2.70 bc 2.98 c
44 Innhold av metaller i jord og slam (mg/kg) Jord Bek Mov San Fre Iva Vea Cr Ni (I) Cu (II) 250 (II) 140 (I) 120 (I) 160 (II) 200 (II) Zn (II) 480 (II) 540 (II) 400 (I) 530 (II) 390 (I) As 4,9 1,8 2,1 3,1 1,9 3,0 2,3 Cd 0,25 0,89 (II) 0,76 (I) 0,72 (I) 1,3 (II) 0,88 (II) 0,67 (I) Pb (0) Ag 0,11 2,5 3,7 2,3 1,3 2,5 2,2 Tilstandsklasser i parentes
45 Opptak av Cr, Ni, As og Pb i bygg (mg/kg), 2012 Kontroll Bekkelaget Movar Sandefjord Bakgr*. Grenseverdi 0 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa Cr Korn 0,075 0,077 0,078 0,081 0,078 0,072 0,075 0,51 Strå 0,226 0,215 0,208 0,220 0,218 0,203 0,238 Jord Ni Korn 0,14 0,15 0,2 0,13 0,15 0,14 0,19 2,1 Strå 0,28 0,23 0,26 0,22 0,22 0,25 0,24 Jord As Korn 0,010 0,009 <LD 0,011 0,010 0,009 <LD 0,2 Strå 0,022 0,022 0,023 0,024 0,021 0,022 0,020 Jord 4,9 4,9 4,9 4,8 4,8 5,1 4,8 <8 Pb Korn 0,082 0,087 0,081 0,084 <LD 0,081 <LD 0,45 10 Strå 0,244 0,178 0,273 0,195 0,185 0,253 0,240 Jord *Gjennomsnittlige bakgrunnsverdier for metaller i matplanter (Amundsen 2006)
46 Opptak av Cd bygg (mg/kg) Cd Kontroll Bekkelaget Movar Sandefjord 0 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa Korn ,034 0,047 0,063 0,040 0,045 0,037 0, ,042 0,030 0,034 0,030 0,029 0,031 0,032 Strå ,145 0,148 0,240 0,145 0,193 0,138 0, ,108 0,079 0,097 0,067 0,059 0,064 0,084 Jord ,238 0,255 0,263 0,250 0,260 0,250 0, ,250 0,260 0,263 0,250 0,253 0,253 0,283
47 Opptak av Cu bygg (mg/kg) Cu Kontroll Bekkelaget Movar Sandefjord 0 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa ADI* MTI Korn ,2 5,2 7,5 5,1 6,1 5,4 5, ,5 5,5 6,8 5,2 6,2 4,9 6,3 Strå ,9 6,7 9,9 6,5 7,5 7,3 8, ,4 2,7 3,2 2,6 3,1 2,5 3,1 Jord ,7 13,5 19,8 14,0 20,0 12,8 15, ,3 14,5 21,0 15,0 21,3 13,0 16,8 *ADI = Anbefalt daglig inntak MTI = Maksimalt tolererbart inntak
48 Opptak av Zn bygg (mg/kg) Zn Kontroll Bekkelaget Movar Sandefjord 0 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa ADI* MTI Korn Strå Jord *ADI = Anbefalt daglig inntak MTI = Maksimalt tolererbart inntak
49 Organiske miljøgifter Karforsøk utendørs (jord, planter mark) Potteforsøk i klimakammer, nonylfenol Potteforsøk i klimakammer, slam Forsøk med bioakkumulering og økotoksikologi
50 Organiske fremmedstoffer i slam Renseanlegg nr Median TCPP (Tri-Klor-Isopropylfosfat) mg/kg TS 1,3 1 1,5 1,2 0,62 0,68 0,55 2,60 TPhP (Tri-Fenylfosfat) mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,15 PentaBDE µg/kg TS NonaBDE µg/kg TS < < DekaBDE (PBDE-209) µg/kg TS * Sum alky-benzensulfonater mg/kg TS Tonalide (musk) mg/kg TS 1,7 2,1 1,2 1,2 0,86 1,5 0,96 0,80 Galaxolide (musk) mg/kg TS 4,6 8,4 3,4 0,37 1,8 6,5 7,5 9,55 Galaxolide lactone mg/kg TS 33 9,2 4,2 8,2 4,7 3,1 0,54 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,4 n,d. 1,26 1,84 0,7 0,73 4,73 Bisfenol A mg/kg TS 0,29 0,31 0,46 0,73 0,93 2,2 0,31 0,43 4-iso-Nonylfenol (tekn.) mg/kg TS 3,6 3, ,8 4,9 4,4 4-t-Oktylfenol mg/kg TS 0,11 0,12 0,29 0,33 0,11 0,15 0,15 NP1EO (nonylfenol etoksilater) mg/kg TS 2,1 2,5 1,6 7,7 2,9 6,1 2,4 Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) mg/kg TS 9,8 14 6, ,6 13 Kl. IV Oktametylsyklotetrasiloksan mg/kg TS 0,02 0,016 0,026 0,016 < ,011 0,02 Dekametylsyklopentasiloksan mg/kg TS 0,22 0,13 0,6 0,11 0,13 0,16 0,34 Triklosan mg/kg TS 1,9 2,2 1,9 5,1 1,2 2 1,8 *Tidligere registrert maksverdi i Norge (Thomas et al. 2011) var 1700 ug/kg (målt i Arendal)
51 Organiske fremmedstoffer i slam Renseanlegg nr Median TCPP (Tri-Klor-Isopropylfosfat) mg/kg TS 1,3 1 1,5 1,2 0,62 0,68 0,55 2,60 TPhP (Tri-Fenylfosfat) mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,15 PentaBDE µg/kg TS NonaBDE µg/kg TS < < DekaBDE (PBDE-209) µg/kg TS * Sum alky-benzensulfonater mg/kg TS Tonalide (musk) mg/kg TS 1,7 2,1 1,2 1,2 0,86 1,5 0,96 0,80 Galaxolide (musk) mg/kg TS 4,6 8,4 3,4 0,37 1,8 6,5 7,5 9,55 Galaxolide lactone mg/kg TS 33 9,2 4,2 8,2 4,7 3,1 0,54 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,4 n,d. 1,26 1,84 0,7 0,73 4,73 Bisfenol A mg/kg TS 0,29 0,31 0,46 0,73 0,93 2,2 0,31 0,43 4-iso-Nonylfenol mg/kg TS 3,6 3, ,8 4,9 4,4 4-t-Oktylfenol mg/kg TS 0,11 0,12 0,29 0,33 0,11 0,15 0,15 NP1EO (nonylfenol etoksilater) mg/kg TS 2,1 2,5 1,6 7,7 2,9 6,1 2,4 Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) mg/kg TS 9,8 14 6, ,6 13 Kl. IV Oktametylsyklotetrasiloksan mg/kg TS 0,02 0,016 0,026 0,016 < ,011 0,02 Dekametylsyklopentasiloksan mg/kg TS 0,22 0,13 0,6 0,11 0,13 0,16 0,34 Triklosan mg/kg TS 1,9 2,2 1,9 5,1 1,2 2 1,8
52 Utfordringer Valg av stoffer Problematiske mht ekstraksjon: Ftalater Problematiske mht congenere: Bromerte flammehemmere Raskt nedbrytbare: sulfonater (LAS) Lave nivåer og lav overføring til planter: PAH Benzo(a)pyrène Utvalgte stoffer som vi følger: Organofosfater Bisfenol A Nonyl-/oktylfenoler og etoksilater Triclosan Syntetisk musk (Galaxolid, Tonalid) Galaxolid PBDE
53 Karforsøk med slam 3 slamtyper (Bekkelaget, Movar, Sandefjord) 2 nivåer (2 og 6 t/daa) + kontroll uten slam Behandlinger med og uten planter (kun 2t/daa) Meitemark i alle potter (A. caliginosa); frysetørret Analyser (jord, planter, mark) har stadig blitt utsatt Metoder kom på plass i vinter og resultater ventes i juni
54 Potteforsøk med nonylfenol Jord fra Ås (26% leire, 58% silt, 16% sand, 4,4% org. matr.) 1 kg potter i klimakammer, sådd med bygg Jord tilsatt 20 mg/kg nonylfenol Høstet etter 28 d og 120 d Nonylfenol 4 behandlinger Jord uten planter Jord med planter Jord med planter og meitemark Jord med planter og meitemark uten NP (kontrollbeh.)
55 Potteforsøk med nonylfenol Jord (mg/kg) Planter (mg/kg) Mark (mg/kg) Jord v/ start 0 d 11,78 Jord uten nonylfenol 28 d <0,04 Nonylfenol Jord m/mark 28 d 0,40 0,99 Jord m/planter 28 d 0,19 <0,04 Jord m/planter og mark 28 d 0,33 (3 %) <0,04 1,58 0,0003* Jord m/mark 120 d (0,0003%) <0,04 *Metoder forbedret; GC-MS/MS
56 Potteforsøk med slam (Bekkelaget) Jord uten planter, med meitemark Torvjord eller Vollebekk-jord Slam (2 t/daa) eller nonylfenol tilsatt kumøkk Triclosan Nonylfenol NP etoksilat Bisfenol A Triclosan TBP TCPP Slam 3 6,1 1,5 1,6 <0,1 0,23 Mark (7 d) Torvjord 0,04 0,75 Err 1,25 Err Err Mineraljord 0,46 1,12 Err 1,40 Err 0,08 FYM Tilsatt 20,0 0, Mark (7 d) Torvjord 17,2 0, Mark (7 d) Mineraljord 14,9 0,
57 Videre arbeid Tungmetaller Tredje års registrering av opptak i planter Sekvensiell ekstraksjon for å vurdere bindingsgrad av metaller i jord Organiske miljøgifter Analysere materiale fra utendørs karforsøk (jord, planter mark) Tidsserie for opptak (planter, mark) og nedbryting av tilsatt nonylfenol eller stoffer i slam Måle generasjonseffekter av enkeltstoffer på mark etter korttidseksponering Telle meitemark i feltforsøk
58 Takk for oppmerksomheten
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 1800 tonn P/år samles i avløpsslam
DetaljerAvløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam
DetaljerHvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?
Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene
DetaljerMatfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål
Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet
DetaljerPlantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard
Plantetilgjengelig fosfor i slam Anne Falk Øgaard Plantetilgjengelighet av fosfor i slam et spørsmål med mange ulike svar «Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier har lav gjødslingsverdi» (Krogstad
DetaljerPlantetilgjengelighet av fosfor i ulike slamtyper. Anne Falk Øgaard Emilio Alvarenga
Plantetilgjengelighet av fosfor i ulike slamtyper Anne Falk Øgaard Emilio Alvarenga Plantetilgjengelighet av fosfor i slam et spørsmål med mange ulike svar «Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier
DetaljerPlantetilgjengelig fosfor i avløpsslam
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 34 213 Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam Testing av analysemetodikk for tilgjengelig fosfor Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office
DetaljerGjødselvareforskriften - under revisjon - hva skjer - og hva med biogassstrategien?
Fagtreffuka 5 februar 2014 1 Gjødselvareforskriften - under revisjon - hva skjer - og hva med biogassstrategien? v/arne Haarr, Norsk Vann 2 Fra skade i vann til nytte på land! Stikkord 3! Gjødselvareforskriften
DetaljerHva skjer på slamfronten?
Driftsassistansesamling Hamar 22-23 januar 2014 Hva skjer på slamfronten? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann Stikkord 2 Revisjon av gjødselvareforskriften Pågående slamprosjekt - Matfondprosjektet - Bioforsk Bransjenorm
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerAvløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap
Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap Av Anne Falk Øgaard Anne Falk Øgaard er forsker ved Bioforsk Jord og Miljø. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 13. februar 2012. Sammendrag Tilførsel
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerAske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
DetaljerTilgjengelig fosfor i kalkfelt avløpsslam
Tilgjengelig fosfor i kalkfelt avløpsslam NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 116 2017 Anne Falk Øgaard Divisjon for miljø og naturressurser/jordressurser og arealbruk TITTEL/TITLE Tilgjengelig fosfor i kalkfelt
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerMOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR
Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR av: Johnny Sundby Sektorsjef VA MOVAR IKS Innhold: - Bakgrunn - Mål - Gjennomføring - Resultater - (foreløpig) Konklusjon - Videre arbeid
DetaljerNy gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag
Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for
DetaljerPotensielle miljøeffekter av å tilføre avløpsslam til jordbruksarealer
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.59 2008 Potensielle miljøeffekter av å tilføre avløpsslam til jordbruksarealer Resultater fra to feltforsøk i korn, 1.forsøksår 2007 Anne Falk Øgaard, Heidi A. Grønsten, Tore
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerUtnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi
Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes
DetaljerBetydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerFremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB
Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Norge- verdensmester av fellingsprosesser i avløpsrensing 65% avløp renses
DetaljerUtvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
DetaljerEffekt av avløpsslam på risiko for fosfortap
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 14 212 Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap Anne Falk Øgaard og Anne Bøen Bioforsk Jord og miljø, Ås Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei 2
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerBurning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?
Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerJord og gjødsling. Foto: Reidun Pommeresche
Jord og gjødsling Foto: Reidun Pommeresche 14 Anne Falk Øgaard et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Effekt av 3 ulike slamtyper på avling, jordas innhold av tilgjengelig fosfor, ph og jordstruktur Anne Falk Øgaard,
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
Detaljerkalket slam som jordforbedringsmiddel
kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerJord- og Plantekultur 2009
Jord- og Plantekultur 2009 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2008 Einar Strand og Halvor Alm (red.) Bioforsk Fokus blir utgitt av Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerStrukturkalking mindre klimautslipp og større avling
Vedlegg 1 Prosjektrapport Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling Mats Höglind NIBIO 30.09.16 Bakgrunn Kalking kan ha positiv effekt på luftinnhold og struktur i jord, særlig i leirjord. For
DetaljerMasteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)
Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerVedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
DetaljerAvløpsslam i Norge en suksesshistorie?
Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerNasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global
DetaljerNY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerNorsk Vanns arbeid med avløpsslam. Fagtreff Arne Haarr
Norsk Vanns arbeid med avløpsslam Fagtreff 25.10.2017 Arne Haarr Historikk Slam fra skade i vann til nytte på land (ca 1990) Faktaark Etablering av Bransjenorm slam Slamforskrift ble til Gjødselvareforskrift
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerSkal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam
Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet
DetaljerFagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013
Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold
DetaljerForslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen
Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,
DetaljerKjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel
Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Resultater fra kar- og markforsøk i 2003 og 2004 Jordforsk rapport nr. 10/05 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013
Fylkesmannen i Rogaland v/marit S. Bendixsen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013 510528 Grødaland biogassanlegg, søknad om utslippstillatelse Vedlagt oversendes utsilppssøknad for
DetaljerTidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam?
Sluttseminar NIBIO 25.11.15 1 Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam? v/arne Haarr, Norsk Vann Bakgrunn 2 Litt slam-historikk
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerVEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark
VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet
DetaljerBruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg
Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Lars T. Havstad & Åsmund Asdal Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik E-post: lars.havstad@planteforsk.no, aasmund.asdal@planteforsk.no
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerOrganiske miljøgifter i slam - resultater fra omfattende undersøkelse på 18 renseanlegg 2017/18
Organiske miljøgifter i slam - resultater fra omfattende undersøkelse på 18 renseanlegg 2017/18 Line Diana Blytt 1 Tidligere undersøkelser Undersøkelse av miljøgifter i avløpsslam ca. hvert femte år: 1995/96-6
DetaljerSteinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,
Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerMiljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson
Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø Foto: Carl Erik Eriksson Lise Støver og Rolf Tore Ottesen 24. mai 2011 Innhold Bakgrunn Gjennomføring Resultater Konklusjoner Støtsand som fallunderlag Trykkimpregnert
DetaljerBioforsk. Report. i grøfteavrenning i
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerÅrsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for Tønsberg, Re og Færder kommune 2018 Driftsassistansen i Vestfold COWI AS OPPDRAGSNR VERSJON UTGIVELSESDATO
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?
174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerTemagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
DetaljerMineralgjødselstatistikk
Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerBruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland
Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional
Detaljer