Virksomhetsrapportering for stråleterapi i Norge Sverre Levernes, KVIST-gruppen, Statens strålevern
Ulike typer registre Medisinske kvalitetsregistre (MKR) Individbasert, fokus påp kliniske analyser Klinisk tilstand før f r / etter behandling Type behandling Norsk Pasientregister (NPR) Individbasert??, aktivitetsbasert med fokus påp refusjon Omfattende kodeverk, grunnlag for DRG-vekter Virksomhetsregistre (VR) Avdelingsbasert, sammenstilte data for pasientgrupper Aktivitetsbasert for medisinsk/administrative analyser Data om behandlingsressurser og behandlingsprosesser
Behov for virksomhetsregistre? Offentlige rapporter har hatt en rekke svakheter Basert påp manglende og lite ensartete data Ulike registreringssystemer og definisjoner av parametere påp sykehusene Konklusjoner blir derfor tatt påp sviktende grunnlag Kan føre f til feilaktige prioriteringer for ressursallokering og behandlingsstrategi Viktig med virksomhetsregistre for satsingsområder (f.eks Kreftplanen), ved omstrukturering og konsekvensanalyser
Kvalitetssikring av stråleterapi Det har vært v flere store saker om dårlige d behandlingsopplegg innen stråleterapi Kreftplanen (98-03) la opp til stor øking av stråleterapikapasitet I 2000 fikk Statens strålevern ansvar for å bistå landets stråleterapiavdelinger med kvalitetssikringstiltak innen både fysikk og medisin Opprettet egen gruppe for dette: KVIST (KV( KValitetssikring I STråleterapi leterapi) KVIST-gruppen: flerfaglig sammensatt, fem deltidsansatte (20-60%) fra ulike sykehus
Bakgrunn for virksomhetsrapportering HT ga i 2000 ut rapport om ventetider innen stråleterapi med en del feil p.g.a dårlig datagrunnlag Sintef/Unimed hadde oppdrag om evaluering av Kreftplanen, men hadde bare tilsvarende datagrunnlag På grunnlag av dette tok KVIST-gruppen til initiativ til møte om dataregistrering innen stråleterapi I møte m 2001 med HT, Kreftregisteret, Sintef/Unimed og stråleterapiavdelingene ble KVIST-gruppen oppfordret til å utarbeide et dokument med definisjoner og beskrivelse av parametere til bruk for virksomhetsrapportering i stråleterapi Rapport med definisjoner og beskrivelser ferdig 2003 (StrålevernRapport 2003:10, www.nrpa.no)
Eksempler påp definisjoner Pasient - rapporteringsår r ut fra startdato for behandling NyPas - bare pasienter med sin første f strålebehandling Behandlingsserie sammenhengende bestrålinger mot sammenhengende område Målvolum - område med nominelt samme dose Dose behandlingsdose(r) ) i et målvolumm Fraksjoner antall ganger et målvolum m blir bestrålt Pasientframmøter ter antall ganger pasienten møter m til beh. Strålefelt antall eksponeringer fraksjonene består r av
Ressurser Ulike typer parametere Utstyr Personell Aktivitetsparametere Nøkkeltall, aktivitetsrelaterte parametere Fylkesvise og diagnoserelaterte fordelinger Kvalitetsparametere Kvalitetskontroller under behandling og av apparatur Forsknings- og utviklingsvirksomhet Merknadsfelter til ulike typer parametere Nødvendig for rett forståelse av data
Gjennomføring av virksomhetsrapportering Prøverapportering for 2001 Endelig utforming av definisjonsrapport og rapporteringsskjema (Excel-regneark) Årlig innrapportering gjort for 2001-2005 2005 med noe mindre endringer/utvidelser fra år r til år To rapporter med data er utgitt: For 2001-2002: 2002: StrålevernRapport 2004:6 For 2003-2004: 2004: StrålevernRapport 2006:11 (se www.nrpa.no)
Eksempel: NøkkeltallN 3 500 3 000 Antall pasienter 2001 2002 2003 2004 2005 2 500 Antall 2 000 1 500 1 000 500 0 UNN SOH ÅS HUS SiR DNR SSK UUS SIG Sykehus
0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Eksempel: Fylkesfordeling Eksempel: Fylkesfordeling NyPas relativt kreftinsidens Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn&Fjord. Møre&Roms. Sør-Trønd. Nord-Trønd. Nordland Troms Finnmark 2004 2005 Fylke
Eksempel: Ressurser Antall LAE 12 10 8 6 4 2 Apparatfordeling mellom sykehusene 2001 2002 2003 2004 2005 Utstyr og personell 0 UNN SOH ÅS HUS SUS DNR SSK UUS SIG Sykehus 8 NB! Viktig med tilleggsopplysninger for å forklare forskjeller Pr. LAE 7 6 5 4 3 2 1 0 Legeårsverk pr LAE 2001 2002 2003 2004 2005 UNN SOH ÅS HUS SiR DNR SSK UUS SIG Sykehus
Eksempel: Diagnosespesifikke data Strålebehandling av prostatakreft 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Kurativt 2001 2002 2003 2004 2005 0 % UNN SOH ÅS HUS SIR DNR SSK UUS SIG Sykehus
Erfaringer Nødvendige data for kvalitetssikringsarbeidet som gjøres i KVIST Oppfyller informasjonsbehov for myndighetene Bl.a vært en viktig leverandør r av data for evaluering av Kreftplanen og for Strategiplan mot kreft Noe skepsis fra sykehusene i oppstartsfasen Mye data å rapportere (for mye?) Omstilling fra nåværende n registreringspraksis Arbeidskrevende utplukk og sammenstilling av data for rapportering Har blitt et svært nyttig verktøy y for sykehusene Skepsis helt borte Blitt flittig bruker av dataene Behandlingsstrategier mindre sprikende Tar lang tid å lage omfattende rapporter Krever god kjennskap til fagfeltet
Viktige faktorer for godt resultat Gode lokale registrerings/rapporteringssystem Alle stråleterapiavdelingene har elektroniske verifikasjonssystem for logging/kontroll av all aktivitet Systemene ikke tilpasset uthenting av sammenstilte data Krever motiverte medarbeidere for gode sammenstillinger Brukerdialog / kommunikasjon med sykehusene Ved utarbeiding av rapporteringssystem Ved bestemmelse av rapporteringsparametere og klare definisjoner for disse Ved oppfølging og tilpasning av systemet Ved kvalitetssikring av data og vurdering av resultater
Nødvendig med tre ulike rapporteringer? Tre ulike formål l for MKR, NPR og VR Mange felles parametere En god del ulike typer parametere To av systemene individbaserte (MKR, NPR) Stor forskjell i ønskete parametere To av systemene aktivitetsbaserte (NPR, VR) Ett individbasert, ett avdelingsbasert/prosedyrebasert Sammenstilling av data for VR ikke mulig ut fra NPR Lokal sammenstilling av data for VR viktig del av sikring av datakvalitet for alle tre rapporteringer Setter fokus påp egne data og klargjør r svakheter Behov for eget uthentingsprogram for alle tre rapporteringene
Planer framover Overgang fra regneark til databaseløsning sning Innsendte skjema har vært v linket sammen til store regneark for sammenstilling av data Databaseløsning sning ferdig til nyttår Web-basert basert tilgang påp data i databasen To nivåer: ett åpent (hoveddata) og ett passordbelagt Bare hoveddata presenteres i (to)( to)årsrapporter Ventes ferdig til nyttår Bruk av data til å lage styrings- og kvalitetsindikatorer Lage rapport om hva dataene kan brukes til og ikke kan brukes til