Kristine Stene 7540 Klæbu Klæbu, 30.03.2012 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk Jeg viser til dokumentet Brungfjellet vindkraftverk i Melhus og Klæbu kommuner Melding og forslag til utredningsprogram, utarbeidet av Trønderenergi i desember 2011. Dokumentet er sendt på høring med 1. april som frist for uttalelse. Jeg skriver uttalelsen som privatperson, bosatt i Klæbu og med et stort hjerte for Brungmarka. Familien har hytte og en bu her og eier også en mindre andel i grunnen som berøres av tiltaket. Jeg vil i min høringsuttalelse oppfordre til at konsekvenser av tiltaket blir godt utredet, dessuten at de tre prosjektene som er under planlegging sør for Selbusjøen blir konsekvensutredet i sammenheng. Føringer for inngrepsfrie naturområder og regionalt viktige friluftslivsområder Den politisk vedtatte Fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag 2008-2020 tilrår at det ikke skal etableres vindkraftanlegg på fjellet i innlandet i fylket. På grunn av nye vindkart, er det riktignok åpnet for å se på geografiske prioriteringer på nytt. Men nye vindkart bør ikke sette til side viktige tilrådninger og dokumentasjoner fra det solide arbeidet med Fylkesdelplana: Kartet under tema Friluftsliv på s 47 i fylkesdelplanas faktadel viser at utmarksområdet sør for Selbusjøen og videre østover er kategorisert som et større friluftsområde av særlig stor regional betydning. Det vises til føringen om at Vindkraftutbygging bør unngås i områder av særlig stor regional betydning (for friluftslivet). Fylkesdelplana sier også at alle innbyggere bør ha tilgang på friluftslivsområder i rimelig nærhet. Spesielt i nærhet av befolkningskonsentrasjoner bør det ses til at det er større uberørte områder egnet for friluftsliv Regjeringen har en målsetting om at gjenværende inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep skal tas vare på. Her vil det som det også framkommer i meldinga bli bortfall av slike områder både i Melhus, Klæbu (og Selbu). Miljøverndepartementet har nylig uttalt i en annen sammenheng at det er viktig å skjerme dette aktuelle området for utbygging. I en innsigelse til et hyttefelt i Midtre Gauldal datert 1.2.2012 skriver departementet at de mener det er viktig å ta vare på de sammenhengende inngrepsfrie naturområdene som strekker seg fra Melhus til Tydalen. Disse områdene er viktige av hensyn til landskap, i tillegg til friluftsliv og reindrift. Å utrede områdene sør for Selbusjøen videre for vindkraftutbygging er dermed i strid med regionale og nasjonale målsettinger og uttalelser. Fornybarsatsinga bør på ingen måte sette andre målsettinger til side! Et søk i NVEs database for vindkraft, viser at det allerede er gitt 58 konsesjoner og at det for øyeblikket er 130 søknader under behandling. Søknader som kommer i strid med nasjonale og
regionale målsettinger, bør derfor legges på is til prosjekter som er gitt konsesjon er realisert og den store søknadsmengden er behandlet. Vi er langt på vei i å realisere målsettingen om at Norge og Sverige skal produsere til sammen 26,4 TWh fornybar energi i 2020. Ut fra dette bør NVE anbefale utbyggerne som ønsker å etablere vindkraftverk i de viktige friluftslivs- og INON-områdene sør for Selbusjøen å ikke gå videre med utredning av planene. Dersom anleggene likevel skal utredes videre, ønsker jeg å komme med følgende innspill: Ses i sammenheng Konsekvensene av de tre vindkraftanleggene sør for Selbusjøen kan ikke utredes isolert sett for det enkelte området, men må ses i sammenheng. I presentasjoner må kartmaterialet vise beliggenheten til både Stokkfjellet, Rensfjellområdet og Brungfjellet. Når det gjelder visuelle virkninger må det dokumenteres hvor stort område som påvirkes visuelt og hvor mange prosent av fylket dette gjelder. I konsekvensutredningsfasen må det gjøres en utredning av samlet belastning på alle tre prosjektene inkl buffersoner når det gjelder naturmangfoldet, konsekvensens for friluftsliv, landskap/visuell virkning, inngrepsfrie naturområder (INON), landbruk (beitenæring etc), reiseliv (bruk av hytter etc). Forutsetter derfor at det etableres et samarbeid mellom Trønderenergi og e-on for å få gjennomført denne overordnede konsekvensutredningen. Friluftsliv Friluftsliv er et svært sentralt tema for de tre områdene sør for Selbusjøen, både i nåtidens og framtidens perspektiv. Friluftslivskonsekvensene for vindkraftverkene må utredes grundig, og det må benyttes friluftslivsfaglig kompetanse til dette. Det er åpenbart at friluftslivsbruken vil endres i negativ retning for en god del brukere, slik det skrives i meldingas kap 5.4. Dette er noe en ikke trenger konsekvensutredning for å forstå. Utredningen må imidlertid prøve å identifisere og verdisette denne negative endringen. Endringen i opplevelsen av et områdes friluftslivskvaliteter vil være ekstra stor i et område der det er friluftsliv og naturopplevelse som utgjør områdets fortreffelighet. Som det nærmeste INON-området til Trondheim, kan området by på litt andre kvaliteter bymarkene nærmere byen. Disse kvalitetene er knyttet til at området er et stort, sammenhengende område med villmarkspreg, der innfallsporten bare ligger 30 minutters kjøring fra Trondheim torg. For Klæbus del er marka den eneste kommunen har igjen av denne kvaliteten. Dersom Brungmarka/Flåmarka bygges ut: Hvor mye lenger må man reise fra f eks Trondheim torg for å finne tilsvarende uberørt, sammenhengende turterreng? Hva vil avlastningsområdene være? Følgende er sakset fra et leserinnlegg vi hadde på trykk i Klæbuposten 22.2: En kubonde har sjelden fri i helgene. Nærmiljøet blir dermed viktigere enn fjernliggende spektakulære naturområder. Derfor er dagsturer i Brungmarka, og gjerne til hytta vi har her, blitt desto viktigere for oss. For å søke stillhet, forandring og rekreasjon. Hva så om det kommer et vindkraftverk på Brungfjellet, Sandafjellet og Litjfjellet? Vil det bety noe? Naturligvis kan vi fortsatt oppsøke Brungmarka. Men med utsikt rett mot en stor ansamling av opptil 120 meter høye vindturbiner vil opplevelsen av villmark, stillhet og ro være svekket. Slik det vil være for de aller fleste som søker Brungmarka med disse formålene. Villmarksfølelsen erstattes med industrielt nærvær. Nesten uansett hvor en befinner
seg i marka, vil synsfeltet forstyrres av roterende fremmedelementer med tilhørende støy, skyggekast og refleksblink. Og med en omfattende infrastruktur. Inngrepene i vind parken - med 38 km(!) internveier og oppstillingsplasser på inntil 1000 m2 for hver eneste turbin er likevel det verste. Inngrepene vil endre karakteren til de tre fjellene fullstendig. Hvordan vil det oppleves å gå på ski fra Brøttem til Brungfjellet,- og evt videre mot Langsjøen og Kråkfjellet? Å spenne på seg skiene på Brøttem, streve seg oppover sti n, stake over furukledde myrdrag, krysse Storavatnet, tråkke innover en trang, trolsk bekkdal og klatre opp på Brungfjellets snaufjell, er en fantastisk hel- eller halvdagstur i så godt som uberørt terreng. Dette er nemlig Klæbus flotteste skitur i dag! Med opptil 70 vindturbiner med fare for isnedfall og 38 km vinterbrøyta internveger blir denne turen nesten umulig å gjennomføre. Den trolske stemninga i bekkdalen forsvinner fordi det er planlagt overføringslinje gjennom nettopp denne dalen. Og rypejakt på Brungfjellet vil høre forhistorien til. Men er det ikke verdt det? Bør ikke alle lokalsamfunn bidra for å få produsert mest mulig grønn energi for å eliminere klimakrisen? Er ikke dette bare et utslag av den sedvanlige nostalgien og not-in-my-backyard -holdningen? Nei, perspektivet vårt er videre. Brungmarka er bakgården til så mange. Brungmarka og Flåmarka er nærmeste inngrepsfrie naturområde til Norges 3. største by. Bare tre mil fra Trondheim torg kan en starte den omtalte skituren til Brungfjellet, i så godt som uberørt natur. Og fortsette og fortsette. Brungmarka og Flåmarka utgjør et (nesten) sammenhengende villmarksområde som strekker seg helt til svenskegrensa. Dersom Brungfjellområdet punkteres av et vindkraftverk på nesten 10 km2, må en turgåer dra relativt langt for å finne snaufjell av tilsvarende karakter og omfang. Tilgang til et slikt villmarksområde i nærområdet har stor verdi, for oss og for kommende generasjoner. Og denne verdien vil bare øke i årene som kommer, etter hvert som arealpresset i Klæbu og Trondheimsregionen øker. Å tallfeste denne verdien er umulig, for verdien er ufattelig. I utredninga må det beskrives hvordan opplevelsesverdien og sikkerheten endres ved bruk av anerkjente traseer i marka i dag. En slik trasé kan være Klæbus flotteste skitur, som vi kalte den i det siterte innlegget over. En annen trasé som går gjennom tiltaksområdet er den gamle setervegen fra Vika ved Selbusjøen og opp gjennom skaret mellom Sandafjellet og Brungfjellet til Kløftvatna. Pilegrimsleden Oslo-Østerdalen-Forollhogna-Flåmarka-Vassfjellet-Trondheim går gjennom området. Hvordan vil pilegrimsvandring langs denne leden kunne påvirkes av inngrepet? Det er mao sentralt å identifisere hvilke områder som vil bli mest rammet. Hvilke stier og løyper vil i størst grad miste sin attraktivitet? Det er viktig å bruke friluftslivsfaglig kompetanse til dette arbeidet, sammen med lokalkjente. Brungfjellets fortreffelig er bl a at det er det nærmeste snaufjellet fra innfallsportene til Brungmarka og i og for seg også Flåmarka. Det er derfor greit tilgjengelig for alle, og er også et attraktivt terreng for rypejakt. Avstanden til fjellene lenger sør kan oppleves lang for den som ikke har bomnøkkel. Dette bør også reflekteres i vurderinga av effekten for brukerne i meldinga. Det skrives i kap 5.4 at allemannsretten ikke opphører etter en evt utbygging og at det ikke skal legges særlige restriksjoner på ferdselen i området. I realiteten vil nok mange av dagens brukere av Brungfjellet til jakt og turgåing skygge unna fordi området endrer karakter til industriområde og ikke vil gi de samme opplevelsene som før. Undersøkelser viser at stillhet og ro er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for folks friluftslivsutøvelse. Støy fra roterende turbiner vil oppleves som sjenerende fremmedelement når en går på tur. I stille omgivelser vil man trolig være sjenert av denne type støy ved ganske lave dba-verdier. Hvilke erfaringer har en høstet på dette feltet? Her må det
tegnes et støykart i KU en for å kunne danne seg et bilde av omfaget. Faren for isnedfall vil virke truende på mange brukere om vinteren. I hvor stor interferens reduseres sikkerheten for ferdsel pga isnedfall om vinteren? Også dette bør synliggjøre på kart i KU en. Ihht meldinga skal effekten for brukerne av området vurderes ut fra erfaringer fra andre vindkraftanlegg. Her er det viktig for relevansen å sammenlikne med andre vindkraftanlegg i samme kategori (dvs erfaring fra anlegg etablert i store sammenhengende inngrepsfrie naturområder med stor betydning for friluftslivet). Det er irrelevant å sammenlikne med f eks Bessakerfjellet og Smøla. Det påpekes dessuten at bruken kan øke pga enklere tilgjengelighet. Dette kan sikkert være tilfelle i mer bygdenære områder der det ikke eksisterte noen turveg tidligere (eks Bessakerfjellet?) På Brungmarka går det skogsbilveger også i dag. Det er naturlig å anta at det vil være mindre attraktivt å ferdes på en oppgradert 5 m bred veg med høye vegskjæringer enn på nåværende skogsbilveg/ kjerreveg. På hvilken måte vil denne utbyggingen kunne innebære en positiv tilvekst for det tradisjonelle friluftslivet som utøves på Brungmarka/Flåmarka i dag? Hvordan vil utbyggingen påvirke jakt og fiske i området? Innebærer det f eks at det ikke kan jaktes i vindturbinparkene av hensyn til sikkerhet, sjanse for skade på installasjoner etc? Hvor stort næringsmessig tap vil dette innebære for hhv Flå og Klæbu? Landskap Alle som har vært i områder med vindkraftanlegg har erfart hvordan landskapets karakter endres totalt av høye, hvite installasjoner og ikke minst at disse har rotorer i stadig og usymmetrisk bevegelse. Ihht meldingas kap 6.3.1. skal det utarbeides et synlighetskart med buffersone som minimum strekker seg 10 km fra vindkraftverkets ytre avgrensning. Turbinene vil være synlig fra Byåsen, Trollheimen, Fosen. Det er mao viktig at synlighetskartet trekkes vidt nok for å gi et fullstendig bilde. Tiltaket må visualiseres med bilder og animasjoner fra nærliggende bebyggelse, f eks toppen av boligfeltet Brøttemsåsen, og fra attraktive turmål som Litjrensfjellet, Kråkfjellet, Nordmarka (ved Gjenvollhytta), ved toppen av heisene i Vassfjellet skisenter etc. Det må denne gangen brukes bilder med blå himmel, siden hvite turbiner mot grå himmel kan framstille inngrepet nærmest usynlig På bildene kan gjerne både Brungfjellet og Eggafjellet/Åsafjellet legges inn. Naturmangfold Fysiske inngrep, oppsplitting av arealer og endret arealbruk er viktigste årsak til tap av arter og livsformer i dag. Det er derfor viktig å ha inngående kjennskap til naturmangfoldet som finnes i områder som er planlagt utbygd. Det ligger i dag lite opplysninger i nasjonale databaser om planområdet. Klæbu kommune har gjennomført naturmangfoldkartlegging. Gammelskogen nord for Brungfjellet er kategorisert som viktig, men ligger foreløpig ikke inne i naturbase.no. Overføringslinja fra kraftverksområdet er tenkt først ned gjennom dette skogsområdet, gjennom en bekkdal med meandersvinger og store opplevelsesverdier i form av tilnærmet uberørt natur. Samme linje er tenkt ført rett over Storavatnet og over Storavassåsen, som også er et område lite berørt av hogst og annen menneskelig aktivitet. Det anbefales at det utredes andre traseer for overføringsledninger, f eks parallelt med vegen opp på fjellet fra øst. Dette for å samle inngrepene mest mulig og for å la gammelskogen nord for Brungfjellet framstå mest mulig uberørt av tiltaket. Å ta vare på gammelskogen er jo også i tråd med meldingas pkt 6.3.4.1.
Siden området nok er lite kartlagt, må det gjennomføres omfattende undersøkelser av kvalifisert personell. Her kan en ikke basere seg kun på (mangelfulle) databaser og feltbefaringer. Det er positivt at det også legges vekt på å utrede effekt på forstyrrelser ut over området for selve inngrepet. Det bør dessuten reflekteres over endringer av naturmangfoldet som følge av økt skogsdrift i gammelskog (pga lettere tilgjengelighet) etc. Kulturminner Meldingas pkt 5.3 slår fast at det i det aktuelle området ikke finnes vernede objekter eller områder med vern etter kulturminneloven, og det er heller ingen registreringer av automatisk fredede kulturminner. I likhet med naturmangfold er området lite undersøkt, evt lite informasjon er lagt inn i databaser. Det må derfor foretas grundige undersøkelser og dokumentasjon også av kulturminner. Reiseliv I Klæbu og Melhus til sammen er det en god del hytter, setre og koier i nærheten av tiltaksområdet, og på Selbusida ligger det også nyere hyttefelt. Hvilke konsekvenser vil vindkraftanleggene få for de eksisterende hyttenes attraktivitet og økonomiske verdi? Og hvilke konsekvenser vil umiddelbar nærhet til anleggene få for grunneieres muligheter til å etablere hyttefelt? Hva vil en hyttetomts verdi være på et gitt sted med og uten naboskap med vindkraftanlegg? Med hilsen Kristine Stene (sign)