FORARBEID RE-DESIGN AV VENSTRES HUS

Heidrun S. Laugsand og Elisabeth B. Langrusten presenterer VENSTRES HUS, re-design for fremtiden Masteroppgave i arkitektur ved NTNU 2010/2011 Veiledere for oppgaven er Steffen Wellinger og Per Monsen 3

Vi ønsker å skape arkitektur for fremtiden gjennom å utvikle arkitektur fra fortiden. 5

I N N H O L D GRUNNLAG innledning bakgrunn intensjon mål avgrensning STEDET Youngstorget Venstres Hus PROGRAM funksjonsprogram dagens leietakere oppmålt brutto areal mulige endringer PROSESS/METODE prosess metode fremdriftsplan innlevert materiale takk til kilder 11 13 15 17 19 25 27 31 32 35 41 45 47 49 50 55 57 7

: GRUNNLAG 9

BILDE - LEVER IKKE OPP TIL DAGENS KRAV

I N N L E D N I N G Selskapet Venstres Hus AS ble opprettet i 1920. De holder til i Møllergata 16 i Oslo, på hjørnet av Youngstorget. I tillegg til Venstres hovedorganisasjon, unge Venstre og Oslo Venstre, huser bygget en rekke leietakere. Vi ønsker å foreta en re-design av Venstres Hus i vår diplomoppgave. Det er ønskelig at oppgaven kan være til nytte for videre arbeid med realiseringen av den planlagte rehabiliteringen. For noen år siden kom ideene om å rehabilitere bygget, som ble innviet i 1954 og nå ikke lenger lever opp til dagens standard. Daglig leder i Venstres Hus har store ambisjoner om å rehabilitere bygget med høye miljømål. Enovas rådgiverteam har vært inne for å se på muligheten for å gi støtte til tiltak. FutureBuilt har også sett på muligheten for å ta med bygget i sin database, men det er per i dag ennå ikke satt ned noen prosjekteringsgruppe. 11

Det er imidlertid i de bygg som allerede er bygget at det vesentligste potensialet for å forbedre miljøtilstanden i bygningsmassen finnes. Omtrent 80 prosent av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i 2050 ( ) Kunnskaper om og aksept av de offentlige miljømålene, samt hvordan miljøbelastningene kan reduseres på kostnadseffektive måter, blir vesentlig. kommunal og regionaldepartementets Bygg for framtida miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009-2012

B A K G R U N N Gjennom diplomarbeidet ønsker vi å vise hvilke holdninger vi har opparbeidet oss til arkitektur gjennom 5 års studie. Vi mener at en av arkitektens viktigste oppgaver er å ta samfunnsansvar. Dette var bakgrunnen for valg av vår oppgave. Bærekraft har blitt et motebegrep. Det er mange positive aspekter ved det. Ingen kan lukke øynene for det faktum at bygninger står for 40% av verdens energibruk, klimagassutslipp og avfallsproduksjon. Nye krav og forskrifter er med på å skape diskusjon om hvordan man skal bygge for å håndtere framtidens utfordringer. Vi ønsker å lære mer for å kunne bidra i denne diskusjonen. Når arkitektur blir miljøpolitikk synes det å være en fare for at målet blir å innføre standarder som enkelt gir to streker under svaret, men som er lite nyanserte. Vil ensidig fokuserte standarder ødelegge både for kvalitet og mangfold i vårt bygde miljø? Vil innføring av én standard som det eneste riktige gå på bekostning arkitektoniske kvaliteter som funksjonalitet, brukerstyring, estetikk og arealeffektivitet? Tidligere i studiet har vi jobbet mye med både rehabilitering og nybygg av høy energiklasse, og passivhusstandard. Vi mener at energiregnskap ikke er tilstrekkelig som måleinstrument for miljøgevinst, men at man bør ha en mer holistisk tilnærming. Dette er utgangspunktet for vårt valg av tema for diplomen. Venstres Hus i Oslo er spesielt interessant fordi det er et eksisterende kontorbygg i en urban situasjon som har stort behov for en oppgradering. Denne typen bygg finnes det mange av og det vil bli et stort satsningsområde fremover å forbedre disse bygningene. 13

BILDE -

I N T E N S J O N Vi ønsker å lære mer om hvordan man re-designer gammel bygningsmasse på mest fremtidsrettet måte. Gjennom et fokus på energibruk og klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv vil vi prosjektere en bedre løsning for Venstres Hus på Youngstorget i Oslo. Vi vil undersøke de arkitektoniske konsekvensene av å strekke seg etter høye krav til CO2- og energiregnskap. 15

M Å L Oslo kommune har satt seg som mål at alle kommunale bygg i Oslo etter 2015 skal være passivhus. FutureBuilts målsetning er å redusere klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk med 50 % i forhold til dagens praksis. Venstres hus ønsker enova-støtte og må derfor nå passivhus-standard. De ønsker å bli et av FutureBuilts forbildeprosjekter og strekker seg derfor etter 50% reduksjon av CO2. De har høye ambisjoner og setter seg som langsiktig mål at huset skal bli klimanøytralt og deretter bli et plusshus. Vårt mål er å prosjektere den løsningen der krav til energibruk og klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv er i balanse med arkitektoniske og funksjonelle krav. Gjennom å jobbe med scenarier av ulike strategier for re-design av VenstresHus ønsker vi å belyse hvilke arkitektoniske svar ulike strategier gir og evaluere kvaliteten ved disse. 17

A V G R E N S I N G Ved valg av prosjekteringsoppgave var det viktig at bygningsvern ikke er en sentral problemstilling. Vi vil gi oss selv muligheten til å ha fullt fokus på hvordan man oppgraderer selve bygningskroppen på best mulig måte. Bevaring kan være en strategi, men er ingen nødvendighet. Parallellt med kunnskap om mulige tiltak for oppgradering av eksisterende bygningsmasse handler dette også om kunnskap om lønnsomhet. Lønnsomhet kan måles i kr, men også i CO2. Begge aspektene må vurderes som del av miljøregnskapet over bygningens livsløp. Vi ønsker å ha større fokus på lønnsomheten som gevinst av spart klimagassutslipp enn av sparte kroner. 19

: STEDET 21

Slottet BILDE/kart http://www.arbark.no/bildeserier/youngstorget/ Youngstorget.htm Karl Johans gt. Aker Brygge Oslo S BILDE av hvor i oslo youngstorget ligger

Y O U N G S T O R G E T Youngstorget ligger mellom Storgata og Møllergata, midt i Torggata, og ble anlagt allerede 1846. Før den tid lå Vaterland kirkegård i dette området. Torget er oppkalt etter kjøpmann og grosserer Jørgen Young, som eide Youngsløkken som krysset torget. Youngstorget ble opprinnelig anlagt som et kutorg, men senere utviklet seg til et torg med basarhaller for salg av landbruksprodukter. Basarhallene i øst ble revet på 1930-tallet for å gi plass for Folketeaterbygningen, som nå også rommer Det norske arbeiderpartis kontorer. Dette monumentale byggekomplekset, tegnet av Morgenstjerne og Eide i 1935, er et av de få art-deco bygg i landet. Det har en sterk symbolverdi og preger Youngstorget. Landsorganisasjonens hovedkvarter, Folkets hus tegnet av arkitekt Knut Knutsen, dominerer torgets nordside og har sammen med Folketeaterbygningen bidratt til at stedet har blitt arbeiderbevegelsens storstue. I vest er det den gamle politistasjonen fra1876 som får oppmerksomheten. 25

BILDE Youngs gt. Folkets hus Møllergata Youngstorget BILDE av hvor på youngstorget bygget står Pløens gt. Folketeaterbygningen

V E N S T R E S H U S Venstres Hus ligger i Møllergata 16, sørvest på Youngstorget, og inneholder blant annet kontorer for partiet Venstre. Den opprinnelige bygården tegnet av Georg Andreas Bull ble åpnet i 1863. Bygget ble totalskadet under en sabotasjeaksjon mot Borgervaktkontoret i 1944. Venstres Hus slik det fremstår i dag ble tegnet av arkitekt Knut Knutsen og innviet i 1954. Selskapet Venstres Hus ble startet i mai 1920, og registrert som aksjeselskap i Brønøysundregisteret i 1989. Venstres Hus AS driver med eiendomsforvaltning, og er heleid av Stiftelsen Venstres Hus. Venstres Hovedorganisasjon (VHO), Unge Venstre og Oslo Venstre disponerer kontorer og møtelokaler i 2. etasje. Resten av bygget er huser ulike leietakere. 27

:PROGRAM 29

FUNKSJONSPROGRAM Venstres Hus har en typisk funksjonsfordeling i forhold til sin sentrale beliggenhet med kontorlokaler fra og med 2. etasje og publikumsvennlige funksjoner i de etasjene som er tilgjengelig fra gateplan. Siden huset ligger i en bakke har man adgang fra gateplan både til underetasjen og til 1. etasje. Kontorlokalene har felles inngangsdør fra Møllergata, Kaféen har inngang fra hjørnet mellom Møllergata og Pløens gate, mens Bingoen M16 som holder til i underetasjen har inngang fra Pløens gate. Vi ønsker å beholde den overordnede delingen av funksjoner slik den er i dag, med publikumsvennlige funksjoner i de nedre etasjene og kontorlokaler fra og med 2. etasje. Men som del av scenario-studiet vil det også være naturlig å åpne for mindre vesentlige endringer i bruksområde og egnede leietagere av de ulike delene av bygget. Det overordnede spørsmålet med hensyn til nytt romprogram for bygget vil bli hvordan man disponerer de eksisterende arealene på best mulig måte. De fleste av leietagerne i bygget i dag har hatt dette huset som sitt tilholdssted i mange år. Noen av dem har langsiktige kontrakter mens andre ser for seg å omlokaliseres av ulike årsaker i den kommende 10-års-perioden. 31

DAGENS LEIETAKERE LEIETAKER ANSATTE VIRKSOMHET BEHOV M16 ca 5 Bingo og spille-automater åpent på dagtid alle hverdager åpne lokaler lyssky aktivitet - skjerming fra gaten er unndratt røykeloven SANIAS FRISØR 2 liten frisørsalong lokaler for kunder med resepsjon, kontor og pauserom KJØKKEN & BAR 12 kafé, restaurant og bar serverings-lokaler, disk/kasse/ bar, kjøkken, ulike lager, kontor og pauserom m.m. Venstres Hus AS 2 ansvarlig for drift og vedlikehold av byggningen kontorer, møterom, pauserom og tilgang til kontor-fasciliteter UNGE VENSTRE 8 Unge Venstres hovedkontor kontorer, møterom, pauserom og tilgang til kontor-fasciliteter

LEIETAKER ANSATTE VIRKSOMHET BEHOV VENSTRE 12 partiet Venstres hovedkontor respesjon, kontorer, møterom, pauserom og tilgang til kontor-fasciliteter OVERFORMYNDERIET 16 forvalte umyndige og hjelpetrengendes midler, organisere verger og hjelpeverger, administrere legater respesjon, kontorer, møterom, pauserom og tilgang til kontor-fasciliteter KRIMINALITETS- FOREBYGGENDE RÅD 20 samordning av forebyggende tiltak i kriminalpolitikken respesjon, kontorer, møterom, pauserom og tilgang til kontor-fasciliteter STATENS BYGNING- STEKNISKE ETAT ca. 100 sentral myndighet for det bygningstekniske regelver respesjon, kontorer, møterom, pauserom og tilgang til kontor-fasciliteter 33

OPPMÅLT BRUTTOAREAL Næring: Forretning: Sambruk: Teknisk Kommunikasjon SUM 2294,5 m2 924,5 m2 939,0 m2 336,5 m2 902,5 m2 5397,5 m 2 5397 sambruk for etasjen sambruk for bygget Følgende oversikt er basert på oppmåling gjort av OPAK i 2007. Arealberegningene er basert på NS 3940. adkomst tekniske anlegg kommunikasjon direkte dagslys indirekte dagslys ikke dagslys halvklimatisert helklimatisert ETG. FUNKSJON PROGRAM LYS KLIMA AREAL K2 lager gang sykkelparkering hovedtrapp/personheis baktrapp vareheis søppel pumperom oljetank sambruk for bygget sambruk for bygget sambruk for bygget kommunikasjon kommunikasjon kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg tekniske anlegg 354,5 68,5 48,0 10,5 5,5 5,0 26,0 6,5 24,5 sum nedre kjeller 549,0 35

sambruk for etasjen sambruk for bygget adkomst tekniske anlegg kommunikasjon direkte dagslys indirekte dagslys ikke dagslys halvklimatisert helklimatisert ETG. FUNKSJON PROGRAM LYS KLIMA AREAL K1 lager kjølerom matavfall gang trimrom hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis fyrrom verksted vaskerom hovedtavle telerom sjakt sambruk for bygget sambruk for bygget sambruk for bygget sambruk for bygget tekniske anlegg kommunikasjon kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg tekniske anlegg tekniske anlegg tekniske anlegg 229,0 9,5 61,0 96,5 10,5 13,5 51,5 42,5 9,5 8,0 11,0 13,0 sum nedre kjeller 555,5 U bingolokale lager/toalett hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis sjakt sum underetasje kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg 484,5 31,0 10,5 14,0 8,0 548,0

ETG. FUNKSJON PROGRAM LYS KLIMA AREAL 1. restaurant frisør inngangsparti post varemottak trapp til 2. etg trappegang hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis sjakt adkomst adkomst adkomst kommunikasjon kommunikasjon kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg 401,5 7,5 33,0 3,5 17,0 22,5 19,0 11,0 14,0 10 sum 1. etasje 539,0 2. kontor datasentral lager gang møte-/seminarrom hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis bøttekott sjakt sambruk for etasjen sambruk for bygget kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg tekniske anlegg 283,5 12,0 4,0 61,0 133,0 25,0 14,0 5,0 10,0 sum 2. etasje 547,5 37

sambruk for etasjen sambruk for bygget adkomst tekniske anlegg kommunikasjon direkte dagslys indirekte dagslys ikke dagslys halvklimatisert helklimatisert ETG. FUNKSJON PROGRAM LYS KLIMA AREAL 3. 4. kontor gang hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis ventilasjon sjakt sambruk for etasjen kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg tekniske anlegg 339,0 55,5 20,0 14,0 51,5 3,5 sum 2. etasje og sum 3. etasje 483,5 5. 6. 7. kontor gang hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis sjakt sambruk for etasjen kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg 340,0 55,5 20,0 14,0 8,0 sum 5. etasje og sum 6. etasje og sum 7. etasje 437,5

ETG. FUNKSJON PROGRAM LYS KLIMA AREAL 8. kontor gang hovedtrapp/personheis baktrapp/vareheis sjakt sambruk for etasjen kommunikasjon kommunikasjon tekniske anlegg 236,0 55,5 19,5 14,0 8,0 sum 8. etasje 333,0 9. baktrapp heismaskin ventilasjon div. teknisk kommunikasjon tekniske anlegg tekniske anlegg tekniske anlegg 8,0 15,0 9,5 13,0 sum 9. etasje 45,5 39

Når det blir for ille med trekk fra hullet i vinduet på kontoret vårt tetter vi med denne Etaten - DVDén.. Resepsjonist hos BE Bygget har utvilsomt i behov for en omfattende rehabilitering! Det er gammelt og har sin sjarm, men det er ikke særlig moderne. Vinduene er veldig gamle og ganske trekkfulle. De ansatte klager gjennomgående på det og på trekk fra lufteanlegget. Det er ofte kaldt her, særlig vår og høst. I tillegg er det kanskje ikke så veldig praktisk. Det er litt lite plass. Leietaker fra Oslo Kommune Overformynderiet

MULIGE ENDRINGER Gjennom arbeidet med scenarier for re-design vil vi se på muligheten for endring av den romlige organiseringen og eventuelle utvidelser og omdisponering som vil ha konsekvenser for arealfordelinger i bygget. Følgende vil være sentrale aspekter vi vil ta for oss når vi ser på potensiale for endring av romprogrammet: Kontorlokaler Bygget skal inneholde kontorlokaler fra 2. til og med 8. etasje. Det er til sammen omkring 3500 kvm kontorareal, inkludert fellesarealer og arealer for sirkulasjon og teknikk. Vi ønsker spesielt å se på fobedring av lysforhold, arealbruk, flyt og inndeling av arbeidssoner. Vi vil se på mulighet for utvidelse og spesielt interessant vil det være å undersøke om det er mulighet for å bygge ut i bakgården. Vi vil søke en løsning som både vil heve arbeisforholdene for brukerne og samtidig gi mulighet for økt utleieareal for eier av bygget. For at bygget skal kunne tilpasses nye leietakere og ha så lang levetid som mulig er det naturlig å ha stort fokus på fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Publikumsfunksjoner Vi ønsker å problematisere forholdet underetasjen og 1. etasje har til det offentlige rom. Vi vil undersøke hvordan aktiviteten i disse etasjene kan være med på å skape et levende byrom og knytte bygget sterkere ned mot Yongstorget. Dette gjelder både hvordan leietagerne forholder seg til offentligheten, men også hvordan inngangssituasjonen til kontorlokalene er både for leietagerne selv og for besøkende. Sambruk For å utnytte byggets arealer på beste måte ønsker vi å se på muligheten for økt sambruk. I dag deles funksjoner som sykkelparkering og trimrom. I tillegg har man mulighet til å benytte seg av et konferanserom i 1. etasje. Vi ønsker å undersøke mulighetene for en mer utstrakt bruk av delte arealer. 41

: PROSESS/METODE 43

BILDE Gjennom å se på ulike scenarier med materialitet og tekniske løsninger ønsker vi å se konsekvensene for CO2 og energi-beregninger. Vi vil se hva slags følger scenariene har for de arkitetktoniske og funksjonelle kvalitetene i dét bygget nærmer seg passivhusstandard og CO2-nøytralitet.

PROSESS Vi ønsker gjennom diplomoppgaven å utvikle oss som arkitekter også ved å bli mer fokuserte på god prosess og metodikk. Et godt prosjekt er resultat av en god arbeidsprosess. Vi deler prosessen opp i ulike faser. RESEARCH 1. Casestudie Studere relevante forbildeprosjekt for kontorrehabilitering og ombygging. NVE-bygget og Lysaker park er to eksempler. 2. Litteraturstudie Vi benytter litteratursøk i alle faser. Men hovedtyngden av litteraturstudier vil foregå i oppstartsfasen. KARTLEGGING 1. Eksisterende bygg Kartlegge struktur, konstruksjon, sirkulasjon, romforløp, teknikk og system. Analysere svakheter, styrker, muligheter, og utfordringer. Kartleggingen skal danne grunnlag for en kunnskapsdatabase for utvikling av scenarioformulering. 2. Scenarioformulering Formulere scenarioene vi skal arbeide med i skisseprosjektfasen ved bruk av scenariomatrise og scenariokryss. SKISSEPROSJEKT 1. Scenario Utarbeide 4 scenarier gjennom en helhetlig designstrategi. 3. Evaluering og konkludering Evaluere scenarioene etter gitte kriterier. Velge ett av scenarioene for videre detaljering. DETALJERING Detaljprosjektere en av designstrategiene fra scenarioene. Vi foretar også endelige beregninger. 45

METODE Slik det kommer frem av prosessbeskrivelsen ønsker vi å arbeide med scenariobygging som metode for utvikling av skisseprosjekt. HVORFOR Ved å utvikle ulike scenarier kan man ta for seg flere strategier med ulike utfall. Løsninger som en normalt har forestillinger mot å gjennomføre kan evalueres opp mot konvensjonelt lettkjøpte løsninger. Som vi har tatt opp i målbeskrivelsen sikter FutureBuilt mot å redusere klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk med 50 % i forhold til dagens praksis. Vi mener målsettingen blir upresis fordi sammenligningsgrunnleget er for uklart. Om man rehabiliterer et bygg og vil redusere klimagassutslippet med 50%, hvem skal en da sammenligne med? Det vil være helt ulike parametre som er gjeldene i andre rehabiliteringsprosjekt. Ved å bruke scenariostudie gis det mulighet til å sammenligne med eget prosjekt. Ulike scenariostrategier gir ulike tall. 47

METODE HVORDAN Vi ønsker å benytte firedelt scenariobygging. Metoden baserer seg på to kryssende akser der scenariofortellingene utspiller seg mellom aksene, slik at alle scenarier får lik vekting. Hver akse skal ha motpoler i hver ende. Scenariokrysset baseres på en kunnskapsdatabase som inneholder en mengde påvirkningsfaktorer, og dannes ved å stille seg overordnede utløsende spørsmål som angår prosjektet. Påvirkningsfaktorene føres inn i en matrise på 3x3 felt. Matrisen graderer faktorene fra svært viktig til mindre viktig og fra lett gjennomførbart til vanskelig gjennomførbart. Noen påvirkningsfaktorer vil både være lett gjennomførbare og viktige, og dermed også ingredienser i alle scenarioene. De fire scenarioene evalueres etter gitte evalueringskriterier. Scenarioene skal evalueres komparativt etter både kvalitative og kvantitative kriterier som utarbeides i forkant av skisseprosjektfasen. Vi ønsker å benytte BREEAM, FutureBuilts program, Miljøprogram, og andre prosjekters kvalitetsprogram for å danne et grunnlag for våre evalueringskriterier. I en ideell prosjektering er arkitekten en av mange i en tverrfaglig gruppe. For å nærme oss en slik prosess har derfor etablert et samarbeid med SINTEF. Vi vil rådføre oss med dem på blant annet energiberegninger, dagslys og ventilasjon. De fire scenarioene i scenariokrysset skiller seg fra hvarandre på bakgrunn av de viktige og vanskelig gjennomførbare faktorene i matrisen. 49

FREMDRIFTSPLAN August September Oktober 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 fase forarbeid research kartlegging datoer uke 33 uttak Uke 36 befaring 23.09 Arkitekturdagen Uke 41 innlev. forarbeidet hva utarbeide problemstilling tematisk diskusjon bli kjent med eksisterende bygg Arbeid med scenario Scenarioformulering hvordan Definere og avgrense - visjon - intensjon - mål - premisser - metoder - fremgangsmåte Befaring på Venstres Hus og omvisning på case: NVE-bygget. litteratur og case-studier av eksempelbygg. Kartlegge struktur, konstruksjon, sirkulasjon, romforløp, teknikk og system. Analysere svakheter, styrker, muligheter, og utfordringer. Analysen blir grunnlag for scenarioformuleringen De fire scenarioene utarbeides skjematisk i prinsippform med helhetlig strategi for energibruk, lysforhold, materialbruk, brukskvalitet og arkitektonisk uttrykk.

November Desember Januar Februar 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 skisseprosjekt detaljprosjekt produksjon 1. desember midtsemester uke 9 innlv.diplom Evaluering og konkludering detaljering og endelig beregninger Med utgangspunkt i kvalitative og kvantitative evalueringskriterier vurderes scenarione opp mot hverandre. Konkludere med hvilket av scenarioene vi ønsker å detaljprosjektere. Detaljprosjektere en av designstrategiene fra scenarioene. Foreta endelige beregninger. Sluttføring og produksjon av presentasjonsmateriell 51

INNLEVERT MATERIALE INTRO. Presentasjon av oppgaven. Introduksjon til eksisterende bygg SCENARIOSTUDIE. Scenarioformulering: matrise, scenariokryss. Konseptskisser. Presentasjon av evaluering som inkluderer: Energibruk, materialbruk, kommunikasjon arealbruk og brukskvaliteter Skjematiske planer 1: 200 for typisk kontoretasje, 1. - 2. etasje og underetasje. Skjematiske snitt 1: 200. Konklusjon/diskusjon. Arbeidsmodeller 1: 200 HEFTER. Forarbeid. Prosesshefte. Kartlegging. Scenarioformulering DETALJPROSJEKT. Situasjonsplan 1:1000. Situasjonssnitt 1:1000. Situasjonsmodell 1:1000. Modell 1:200. Planer 1:100 / 1:200. Fasader 1:100. Snitt 1:100, 3 stk.. Veggsnitt 1:20. Prinsippskisser: Sirkulasjon, arbeidsrom, arkitektonisk konsept. Prinsippskisser tekniske løsninger. Energiberegninger. Materialbeskrivelse. Plan for drift og vedlikehold. Interiørskisser. Eksteriørskisser 53

TAKK TIL Steffen Wellinger, NTNU Per Monsen, NTNU / Gasa Arkitekter AS Luca Finocchiaro, SINTEF Tore Wigenstad, SINTEF Nils Gunnar Dietz, Venstres Hus AS Morten Lie, Byggetekniske Etat Brita Dagestad, Byggetekniske Etat Johan Korff, Link Signatur Elisabeth Meyer, Link Signatur Kay Børresen, Storebrand Eiendom Birgit Rusten, FutureBuilt Stein Stoknes, FutureBuilt Carl Henrik Borchsenius, Entra Eiendom Sverre Tiltnes, Grønn Byggallianse 55

kidler

KILDER. Kriterier for passivhus- og lavenergibygg - Yrkesbygg, Prosjektrapport 42 SINTEF, 2009. Potential of passive cooling, natural ventilation and solar control in cold climates office bulidings, Luca Finocchiaro, Tore Wigenstad, Anne Grete Hestnes SINTEF/NTNU, 2010. Renewable energy application in zero emission buildings - a case study, M. Haase, V. Novakovic, NTNU, 2010. Integrated Energy Design IED, Inger Andresen, Anne Grete Hestnes med flere, 2009. Programbeskrivelse FutureBuilt, 2010. FutureBuilts årskonferanse 23. september. Klimatrappen FutureBuilt, Bjørn Berge, 2010. Miljøtiltaksbank, NAL / Ecobox, Grønn Byggallianse, 2006. Oslos bærekraft og vekst; overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, 2009. Kriterier for passivhus- og lavenergibygg - Yrkesbygg, Prosjektrapport 42 SINTEF, 2009. Bygg for framtida; Miljøhandlingsplan for bolig- og byggesektoren. Energieffektivisering av bygg; en ambisiøs og realistisk plan, arbeidrgruppe nedsatt av KRD ledet av Eli Arnstad, 2010. Comparison of worldwide certification systems for sustainable buildings, Longlife, 2009. Miljøklassifisering BREEAM, Sverre Tiltnes, 2010. Elektrisitet og klimagassutslipp - er det noen sammenheng?, Eivind Selvig, Civitas, 2010. Metodar for scenariobygging, Anders Ese Rodeo Arkitekter, 2008. Lysaker Park, Link Signatur. NVE bygget, Dark arkitekter og Entra eiendom. Green Building, guidebook for Sustainable Architecture, Michael Bauer, Peter Mösle, Michael Schwarz, 2007 57