Livsmuligheter? - Om selvmordsforsøk og selvmord blant mishandlede kvinner Av daglig leder Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2007 1
Familien Et hjem skal være et sted for privatliv, hvor en skal føle seg trygg, være elsket, være et menneske i utvikling, ha selvrespekt og føle velvære. Dette gjelder alle som bor i familien. Krisesentersekretariatet 2007 2
Kjærlighet Kjærlighet er kåtskap og glede Kjærlighet er også varme, omsorg og pleie Kjærlighet er å frihet til personlig utvikling gjennom samvær med partner, venner og familie Kjærlighet er å få og å gi Kjærlighet er gjensidig tillit Ekte kjærlighet er fri for vold Krisesentersekretariatet 2007 3
Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse. Det er summen av de krefter som finnes innenfor de sosiale, økonomiske og kulturelle sirklene, og ikke minst om disse kreftene legger forholdene til rette for individets muligheter for lykke og livsmuligheter. Krisesentersekretariatet 2007 4
Krise Når en mishandlet kvinne gir uttrykk for at hun ikke ønsker å leve mer, har krisesentrene erfart at dette kan knyttes opp til de forholdene i hennes liv som oppleves truende, krenkende, vonde og ødeleggende. En kvinne som fratas livsmuligheter som vi andre ser på som selvfølgeligheter, opplever ofte sitt liv som en slags skamfull sosial konkurs. Familien, som vi er sosialisert til å se på som det beste sted for kjærlighet, omsorg og utfoldelse, blir for noen et personlig helvete hvor tanken på døden kommer som en befrier. Krisesentersekretariatet 2007 5
Krise Kriseteorien skiller vanligvis mellom to typer krise som ikke er skarpt avgrenset fra hverandre, den traumatiske krise og utviklingskrise. En utviklingskrise kan bli utløst av ytre begivenheter som er en del av et normalt liv, men som i bestemte tilfeller oppleves som overveldende. En traumatisk krise utløses av hendelser som truer individets fysiske eksistens, sosiale identitet og trygghet. Mennesker i psykisk krisetilstand er i en livssituasjon hvor tidligere erfaringer eller innlærte reaksjonsmåter ikke lenger er tilstrekkelig for å mestre den aktuelle situasjonen. Krisesentersekretariatet 2007 6
Krise Sjokk- eller akuttfasen: Reaksjonsfasen: Bearbeidingsfasen: Nyorienteringsfasen: Krisesentersekretariatet 2007 7
Menns vold mot kvinner Likestilling Menneskerettigheter Helse Kriminalitet Krisesentersekretariatet 2007 8
Menns vold mot kvinner har mange ansikter Seksuell trakassering Økonomisk vold Sosial vold Psykisk vold/trusler Materiell vold Fysisk vold Seksuelle overgrep voldtekt Tvangsekteskap kjønnslemlestelse Prostitusjon - sexhandel med kvinner og barn. Krisesentersekretariatet 2007 9
Menns vold mot kvinner har mange ansikter Psykolog Per Isdal ved Alternativ til Vold beskriver vold slik: Enhver bruk av fysisk- og/eller psykisk makt som hindrer andre i å handle, ytre, tenke eller føle som de vil, eller få andre til å gjøre noe mot sin egen vilje. Krisesentersekretariatet 2007 10
Omfang av menns vold mot kvinner Om lag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem I 2005 tok ca 20 000 kvinner kontakt med landets krisesentre. Hvert år måca 2 500 kvinner overnatte på et av landets krisesentre på grunn av menns vold På grunn av fars vold bor hvert år mellom 1800 og 2000 barn på et av landets krisesentre. Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBER og NTNU (2005) Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt. De fleste blir begått av en de har en nær relasjon til På grunn av menns vold forteller mellom 50 til 60 % av kvinnene som bor på krisesentrene at de har utviklet angst og depresjoner Hele 31 prosent av norske tenåringsjenter sier de er litt tvungen til sex mot sin vilje, viser en undersøkelse i Oslo (NOVA 2002). Nær halvparten av overgriperene er gutter på samme alder som jentene, og de fleste skjer på fest Krisesentersekretariatet 2007 11
Omfang av menns vold mot kvinner 35% av kvinnene som bodde på krisesentrene i 2002 forteller at de er blitt drapstruet av den mannen som påstår han elsker dem Fra 1992 til 2006 ble 118 kvinner drept av samlivspartner/ekspartner. Mellom 30 og 60 prosent av jentene i alderen 13 til 19 år har opplevd ulike former for verbal eller fysisk, seksuell trakassering For å beskyttes mot menns vold går mellom 1000 til 1200 kvinner til en hvert tid med voldsalarm i Norge I 2005 ble det anmeldt over to voldtekter pr dag i Norge (798). En doktorgradsstudie av Kjersti Alsaker ved Universitetet i Bergen viser at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å jobbe Av de som får lov å jobbe, har mange problemer med å holde på jobben på grunn av vold og psykisk terror fra mannen (Kjersti Alsaker). Krisesentersekretariatet 2007 12
Omfang av menns vold mot kvinner Justisdepartementets voldsmåling viser at det i uken 16. til 23. juni 2005 ble registrert rundt 1000 henvendelser som gjaldt vold mot kvinner i nære relasjoner. Basert på registrerte henvendelser var om lag 2000 barn i samme uke berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. De aller fleste av de berørte barna var under 15 år. Mange av dem var under skolealder. Voldsutøverene er i hovedsak menn. I 85 prosent av henvendelsene var voldsutøveren en mann. I mer enn 60 prosent av henvendelsene var det tale om fysisk vold. Trusler forekom i mer enn 40 prosent av tilfellene, mens andre former for psykiske overgrep forekom i nærmere 60 prosent av de registrerte henvendelsene Krisesentersekretariatet 2007 13
Omfang av menns vold mot kvinner Fra 1992 til 2005 har: 34.917 kvinner og 25.677 barn bodd til sammen 1.182.242 døgn på krisesentrene i Norge Krisesentersekretariatet 2007 14
Beboernes alder ved første opphold Totalt N U Under 18 år 2 % 2 % 2 % 18-29 år 38 % 25 % 49 % 30 39 år 32 % 31 % 33 % 40 49 år 19 % 25 % 13 % 50 59 år 8 % 12 % 3 % Over 60 år 2 % 4 % 0,1% Kilde:SSB, krisesenterstatistikk 2005 Krisesentersekretariatet 2007 15
Årsakene til henvendelsen til krisesenteret Psykisk vold 81 % Fysisk vold 61 % Trusler 55 % Barnemishandling 8 % Voldtekt 5 % Incest mot bruker 1 % Incest mot brukers barn 1 % Annen seksuell vold 4 % Tvangsgifte 4 % Annet 10 % Kilde:SSB, krisesenterstatistikk 2005 Krisesentersekretariatet 2007 16
Mishandlingens/overgrepenes varighet N U Engangstilfelle 6 % 7 % 5 % Pågått siste året 30 % 30 % 32 % Pågått i 1 til 4 år 36 % 36 % 38 % Pågått i 5 år eller lenger 28 % 31 % 25 % Kilde:SSB, krisesenterstatistikk 2005 Krisesentersekretariatet 2007 17
Beboernes egne vurderinger av skadene Fysiske skader 4 % Psykiske skader 40 % Både fysiske og psykiske skader 30 % Ingen skader 10 % Vet ikke 16 % Kilde:SSB, krisesenterstatistikk 2005 Krisesentersekretariatet 2007 18
Konsekvenser av menns vold mot kvinner Lavt selvbilde Skader ens evne til å ha gode relasjoner Angstproblemer Konsentrasjonsproblemer Depresjoner Søvnproblemer Traumer Stort forbruk av medisiner og alkohol Selvmordstanker/selvmordsforsøk Frykt Isolasjon Indre og ytre fysiske skader Drap Krisesentersekretariatet 2007 19
Kvinner, overgrep, rus og prostitusjon Mange norske kvinner i prostitusjonen har et rusproblem Internasjonale undersøkelser viser at mellom 65 90 % av de prostituerte kvinnene har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen eller blitt utsatt for mishandling av menn som de har en nær relasjon til. I en rapport fra utekontakten i Bergen forteller flere av kvinnene at de har vokst opp i en familie der far eller stefar slår mor. 11 av de 12 kvinnene har opplevd seksuelle overgrep og krenkelser i barndommen fra far, fosterfar eller andre. En av kvinnene forteller at hun som barn måtte beføle morens mange menn. Moren fikk sprit av mennene for disse overgrepene mot barnet Walk on the Wild Side. Rapport om kvinner i gateprostitusjonen i Bergen og vold, 2002 Krisesentersekretariatet 2007 20
Barn som lever i familier med vold Krisesentersekretariatet 2007 21
Vold mot barn Barn rammes av vold i nære relasjoner på ulike måter: - ved selv å være direkte utsatt gjennom fysisk eller psykisk vold - ved å leve i en situasjon hvor barna ser og hører at mor blir utsatt for vold Krisesentersekretariatet 2007 22
Konsekvenser Angst og depresjoner Angst for tap av omsorgsperson Angst for at de selv skal rammes Krav til seg selv om å påta seg beskyttelsesrollen, eller prøver å avlede situasjonen Voldsatferd overfor andre Psykosomatiske symptomer/traume symptomer Konsentrasjonsvansker/skoleproblemer Språkproblemer, forsinket utvikling, læringsvansker Permanent beredskap for volden de vet kommer, de vet bare ikke når Lavere sosial kompetanse Tilpassningsvansker Sinne og avmakt Skyldfølelse Frykt Krisesentersekretariatet 2007 23
Krisesentersekretariatet 2007 24
Hanne soner i dag en dom på Bredtvet fengsel. Hun ble misbrukt som barn og hun har levd med flere menn som har mishandlet henne. Manglende profesjonell hjelp og støtte til å leve et liv uten vold lærte henne tidlig å tenke at dette er noe jeg må leve med Hun får i dag hjelp gjennom gruppesamtaler for voldsutsatte i fengselet. Endelig får jeg hjelp Krisesentersekretariatet 2007 25
Takket være tett oppfølging av en hjelper fra krisesenteret i over 2 år, lever Mira og hennes barn i dag et selvstendig liv uten vold i egen leilighet. Hun og barna levde i flere år med grov vold fra ektemannen. Gjennom akutt og reetableringsfasen har hun og barna vært i kontakt med 120 hjelpere ved 100 etater og underliggende etater. Krisesentersekretariatet 2007 26
Å bli utsatt for vold og overgrep både som barn og voksen gir for mange traumer, som igjen gir psykisk smerte. Ugyldiggjøring skaper avmakt, ensomhet, selvattribuering, skyld og skam Ved å ta skylden på deg selv, vil mishandlede kvinner oppleve en mening i noe som er meningsløst. Ofrene påtar seg også skyld for å ha kontroll. Dette kan gi en opplevelse av at situasjonen blir mer forutsigbar. Men det medfører tap av selvfølelse, og når denne løsningen gjentas ofte gir dette langvarige etterreaksjoner som depresjoner, angst og selvmordstanker. Isolasjon, ensomhet, skammen, skyldfølelse og mangel på støtte i det sosiale nettverk gjør at mestringsmekanismene blir svekket. Alkohol og andre former for rus blir for enkelte en måte å dempe angst og smerte på. I verste fall har vi opplevd at kvinner tar sitt eget liv Krisesentersekretariatet 2007 27
Krise Anne vokste opp i en stor familie hvor alle barna ble mishandlet og misbrukt av far. På tross av at far ble dømt, valgte mor å bli hos mannen. Anne har derfor ikke kontakt med noen av foreldrene. Det også et dårlig forhold mellom de øvrige søsknene, noe som for øvrig ikke er uvanlig i familier hvor det foregår seksuelle overgrep. Anne har hyppige selvmordsforsøk bak seg. Hun klarer ikke å løsrive seg fra hjelperne på Krisesenteret, og er en hyppig gjest der. I periodene hun er meget deprimert ringer hun flere ganger om dagen. På tross av gjentatte innleggelser på psykiatrisk sykehus, virker det som om hun henger fast i fortiden, og har store problemer med å se løsninger og alternative måter å leve livet på. Krisesentersekretariatet 2007 28
Slagen dam Slagen dam, en svensk omfangsundersøkelse om menns vold mot kvinner fra 2001, stilte spørsmålet: Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv, eller tenkt på å ta ditt eget liv (spm 112). Av 10 000 utsendte skjemaer, innkom besvarelser fra 6 926 kvinner (70,1 %). 5 % av kvinnene som svarte, oppga at de har forsøkt å begå selvmord. 23 % av samtlige forteller at de har hatt selvmordstanker. 72 % av de kvinnene som har forsøkt å ta sitt liv hadde vært utsatt for vold. Blant de som hadde selvmordstanker hadde 64% vært utsatt for vold. Krisesentersekretariatet 2007 29
Det er altså en klar forbindelse mellom det å ha vært utsatt for vold og det å forsøke å begå selvmord. Likeså er det forbindelse mellom vold og selvmordstanker. Man fant at det er dobbelt så vanlig at kvinner som har vært utsatt for vold noen gang har hatt selvmordstanker sammenlignet med kvinner som aldri har vært utsatt for vold. Av de kvinnene som har forsøkt selvmord har 60 % vært utsatt for seksuell vold, 48 % har vært utsatt for fysisk vold og 42 % har vært utsatt for trusler. Krisesentersekretariatet 2007 30
Undersøkelsen konkluderer med at forholdet mellom kjønnsrelatert vold mot kvinner og kvinners selvmordstanker og forsøk er et samfunnsproblem som man har lite kunnskap om. De få studiene som er gjennomført, viser at kvinner og menn har ulike grunner til å begå selvmord. Blant kvinner gir det å ha blitt seksuelt, fysisk eller psykisk mishandlet som barn eller voksen en femdoblet risiko for selvmord. Krisesentersekretariatet 2007 31
En gang etter at han hadde voldtatt meg krøp jeg ut på badet. Jeg husker at det var blod på gulvet, at jeg besvimte. Jeg trodde at hjertet mitt skulle stoppe, og var sikker på at jeg skulle dø. Jeg tryglet mannen om å ringe etter ambulanse. Men han satt bare ved telefonen og så på meg og flirte. Jeg lå hele natten på sofaen og gispet etter luft. Jeg ville bare dø. Noen dager etter rømte jeg. En mann plukket meg opp på veien, og skaffet meg hjelp. Da kvinnen kom til krisesenteret var hun suicidal. Hun ba selv om å få krisehjelp fra psykolog. Først tre måneder senere fikk hun time. Det gikk like lenge før besøksforbudet ble iverksatt, selv om mannen hadde forfulgt henne og plaget henne. Kvinnen, som har lite nettverk, har kommet til samtaler og deltatt i nettverksgruppe. Fortsatt, over ett år senere, har hun store psykiske problemer og må ta beroligende midler for å komme seg gjennom hverdagen. Krisesentersekretariatet 2007 32
Gudrun Dieserud (2000), omtaler to veier til selvmordsforsøk. Den ene går fra ensomhet og lav selvaktelse via depresjon til en følelse av håpløshet, selvmordstanker og endelig, selvmordsforsøk. Den andre går fra lav tiltro til egne evner, lav selvaktelse, via generelt dårlig problemløsningsevne/ dårlig evne til løsning av mellommenneskelige problemer, og frem til selvmordsforsøk. Flere studier har pekt på at følelsen av håpløshet er en særlig viktig risikofaktor, og at en depresjon er mye mer alvorlig når den er forbundet med en slik følelse. Sammenhengen mellom depresjon, håpløshet og selvmordsrisiko er velkjent, men det har vært mindre oppmerksomhet omkring tiltroen til egne problemløsningsevner, som Dieserud har påvist viktigheten av. Krisesentersekretariatet 2007 33
Isolasjon, ensomhet, skammen, skyldfølelse og mangel på støtte i det sosiale nettverk gjør at mestringsmekanismene blir svekket, og håpløsheten er stor. Enkelte vil i en slik krenkende livssituasjon føle at ingen ting kan gjøres, og ingen kan hjelpe. De ser ingen utvei, og det å ta sitt eget liv kan se ut som den eneste løsningen. Krisesentersekretariatet 2007 34
Hvordan hjelpe? For mennesker i krise er det av avgjørende betydning hvordan krisen takles og bearbeides. Det er viktig at de blir møtt og bistått på en profesjonell måte. En hensiktsmessig måte å forstå profesjonalitet på er å bruke Jensens (1993) definisjon som sier at Å være profesjonell kjennetegnes først og fremst av evnen til kritisk refleksjon for å unngå arbeidsmetoder basert på vilkårlighet eller gammel vane. Den utsatte vil ha behov for personer som klarer å skape trygghet og ro i en tilsynelatende kaotisk situasjon. I en slik sammenheng innebærer det å være profesjonell at vi i kraft av hjelpeposisjonen har kunnskaper om mennesker i krise og om konsekvenser det kan få og ha blitt utsatt for menns vold i nære relasjoner. Krisesentersekretariatet 2007 35
Hvordan hjelpe? Kriser kjennetegnes av at det foreligger store påkjenninger. Viktige verdier trues, og vanlige mestringsmetoder strekker ikke til. Den indre spenningen øker og tidligere konflikter aktiveres. I den første sjokkfasen er det nødvendig å hjelpe vedkommende til å få oversikt over situasjonen, som kan være kaotisk og uoversiktlig (Selvmord, 2002). På krisesentrene bidrar vi til å etablere struktur og oversikt, og arbeider løsningsfokusert i samarbeid med kvinnene. Ofte har vi erfart at det må gis rom og tid for å ta stilling til hva som skal skje de nærmeste ukene. Det er viktig å lytte, slik at kvinnene kan sette ord på det de har opplevd som smertefullt og krenkende. Samtidig får de bekreftet og anerkjent sine opplevelser. For de fleste kvinner oppleves det som godt å møte andre kvinner i lignende livssituasjoner. Å komme sammen for å diskutere og utveksle meninger kan gi ny innsikt, inspirasjon og nye måter å angripe problemene på. Krisesentersekretariatet 2007 36
Problemløsningsmodell for arbeidet på krisesenteret Kriseintervensjon Arbeidet med å bistå voldsutsatte kvinner og barn i krise. Kartlegge situasjonen Arbeidet med å kartlegge volden og konsekvenser av denne Vurdere behov Arbeidet med å vurdere hva kvinnen og barna kan ha behov for internt og/eller eksternt. Foreslå ulike løsningsalternativer Arbeidet med å drøfte forskjellige mestringsstrategier med kvinnen og barna. Igangsetting av tiltak Arbeidet med å sette i gang eksterne og interne tiltak. Oppfølging av tiltak Arbeidet med å følge opp de ulike tiltakene. Evaluering Arbeidet med de gjentatte evalueringene av alle tiltak i de ulike fasene i problemløsningsmodellen. Krisesentersekretariatet 2007 37
Hvordan hjelpe Tilgang til det offentlige og private hjelpeapparatet er helt nødvendig både i akuttfasen og i reetableringsfasen for voldsutsatte kvinner og deres barn. Brukerne av krisesentrene, der 51 % i 2005 var kvinner med minoritetsbakgrunn, viser at mange har et stort og sammensatt hjelpebehov. Dette krever at hjelpeapparatet har kunnskapen og kompetansen om kvinner og barns behov, kan samarbeide tverrfaglig, samt interesse og evne til å arbeide i en tverrkulturell kontekst. Krisesentersekretariatet 2007 38
Hvorfor skal du bry deg? Arbeidet med å synliggjøre menns vold mot kvinner er også viktig slik at den ikke bagatelliseres, omformuleres og forsvinner Menns vold mot kvinner må forstås som et felles ansvar - ikke som et individuelt problem Institusjonalisering er viktig for å kunne gi kontinuerlig, systematisk og kompetent hjelp og kunnskap om vold Krisesentersekretariatet 2007 39
Krisesentrenes tilbud: De 51 krisesentrene i Norge, gjør en uvurderlig innsats for å beskytte og støtte voldsutsatte kvinner og deres barn og gir gir følgende tilbud: Telefonvakt/krisetelefon informasjon om rettigheter, råd, veiledning Dagtilbud samtaler, råd, veiledning og følge til det offentlige hjelpeapparatet Botilbud for kvinner og hennes barn i en krisesituasjon samtaler, bistand til kontakt med hjelpeapparatet og andre viktige aktører nærmiljøet Samtale/aktivitetstilbud til barn i følge med mor Samtaletilbud til unge jenter (15 18 år) Oppfølgning i reetableringsfasen Individuell og gruppe samtaletilbud selvhjelpsgrupper Utadrettet virksomhet i form av informasjon og opplæring til hjelpeapparatet, publikum og offentlige myndighetene Krisesentersekretariatet 2007 40
Det finnes en egen plass i helvete for kvinner som ikke hjelper andre kvinner Madeleine Albright Krisesentersekretariatet 2007 41