Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret i Rælingen 18. april 2007

Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret i Rælingen 18. april 2007 DEL I. PLANBESTEMMELSER Plankartet sammen med planbestemmelsene får etter plan- og bygningslovens (PBL) 20-6 direkte rettsvirkning. Det innebærer at byggeog anleggstiltak eller fradeling av eiendom til slike tiltak, ikke må være i strid med arealbruk eller bestemmelser som er fastlagt i kommuneplanen. Adgangen til å gi bestemmelser er uttømmende beskrevet i PBL 20-4 annet ledd. Til bestemmelsene korresponderer det tilsvarende retningslinjer. DEL II. RETNINGSLINJER Disse retningslinjene utfyller bestemmelsene og kommuneplankartet. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men gir føringer til grunneiere, utbyggere, offentlige myndigheter, kommunens administrasjon og politiske utvalg, om hvordan det faktiske og rettslige planinnholdet er å forstå og hvordan planbestemmelsene kan påregnes praktisert. 1. FELLES PLANBESTEMMELSER 1. RETNINGSLINJER. GENERELT FOR HELE PLANOMRÅDET a. Forholdet til andre planer (PBL 20-6, 3. a. Forholdet til andre planer ledd) Endringer av planer: For alle tiltak/ Kommuneplanen gjelder foran alle andre arealbruk som er i strid med kommuneplanen, planer, men faller bort i den utstrekning den kreves det reguleringsendring, eller dispensasjon strider mot planer og bestemmelser som etter PBL 7. senere blir gjort gjeldende. Eldre reguleringsplaner kan dersom de etter dagens Unntatt er følgende reguleringsplaner som norm har en lav utnyttelsesgrad, få vurdert gjøres gjeldende foran kommuneplanen (jmf. høyere/tettere utnyttelse. PBL 20-4 2. ledd. bokstav h.) 136. Reguleringsplan for del av Henrik Sørensens veg. Vedtatt 13.03.96 137. Reguleringsplan for del av Østre Strøm Sorenskrivervegen med tilliggende boligområder. Vedtatt 13.03.96 138. Reguleringsplan for kryssområdet mellom Rv. 120 og Rv. 159 med tilliggende områder, vedtatt 13.03.96 139. Reguleringsplan for veg i Lognsdalen øvre del, vedtatt 19.06.96 141. Reguleringsplan for Rudsberghaugen Gnr 104 bnr 765 mfl. vedtatt 04.05.04 142. Reguleringsplan for Løvenstad og Løvenstad bo- og omsorgsenter, vedtatt 26.05.03 143. Bebyggelsesplan Løvenstad bo- og omsorgsenter, vedtatt 18.01.99 145. Reguleringsplan for Sætersletta vedtatt den 16.06.99 147. Reguleringsplan for gang og sykkelveg Grini 85/31 og 10 m.fl., vedtatt 25.04.01 148. Reguleringsplan for del av Hammeren vedtatt 26.09.01 149. Reguleringsplan for Bakkehuset gnr 103, bnr 85 og 294, vedtatt 31.10.01 150. Reguleringsplan for Lindemark, gnr 82 bnr 5 m.m., vedtatt 12.12.01 151. Reguleringsplan for Berget 2, gnr 81 bnr 9 og 119 m.fl., vedtatt 12.12.01 152. Reguleringsplan for Aamodt senter,

vedtatt 24.04.02 153. Reguleringsplan for Hammarsvegen, vedtatt 19.06.02 154. Reguleringsplan for Skjønnberg Landhandel, gnr 84 bnr 6 og 22 vedtatt 19.06.02 155. Reguleringsplan for Rud skole skolevegen og omkringliggende områder, vedtatt 19.06.02 156. Reguleringsplan for Vestre Strøm, gnr 106 bnr 1 mfl., vedtatt 13.11.02 158. Reguleringsplan for Sleppenvegen, vedtatt 11.12.02 159. Reguleringsplan for Taijetunet del av gnr 99 bnr 3, vedtatt 18.06.03 160. Reguleringsplan for Leca masseuttak, deler av gnr 86 bnr 1, 8 og 11 vedtatt 18.06.03 161. Reguleringsplan for Smestad, gnr 97 bnr 20 m.fl., vedtatt 12.11.03 162. Reguleringsplan for Rudsberget gnr 104 bnr 693 mfl. 163. Reguleringsplan for Nordbydalen, gnr. 83 bnr 17 m.fl., vedtatt 27.04.05 164. Reguleringsplan for Ulleråsen, vedtatt 15.06.05 165. Reguleringsplan for atkomstveg til maxit Leca, vedtatt 27.04.05 166. Bebyggelsesplan for del av Hammeren, område B2 og B3, vedtatt 21.02.05 167. Reguleringsplan for G/S-veg, Rv 120 Smestad Kirkebyvegen, gnr 119 bnr 14 m.fl., vedtatt 01.03.06 168. Prost Refsumsveg 12, vedtatt 05.04.06 169. Forenklet reguleringsplan for Norum del av gnr 103 bnr 74 og gnr 114 bnr 4, vedtatt 20.09.06 170. G/S-veg, Rv 120 Kirkebyvegen- Fjerdingbykrysset gnr 119 bnr 15 m.fl., vedtatt 14.03.07 171. Reguleringsplan for Massetak Grini, vedtatt 14.03.07 b. Fritidsbebyggelse (PBL 20-4, 2. ledd, bokstav e ) Oppføring av fritidshus eller vesentlig utvidelse er ikke tillatt. Forbudet gjelder også fradeling og bortfesting til slikt formål. c. Nitelva og Marka (PBL 20-4, 2. ledd) Klasse 1: For arealer inntil 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, tillates ikke arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 81, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål, før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan (jmf plan- og bygningslovens 20-4, 2. ledd, bokstav a). b. Fritidsbebyggelse Eksisterende fritidsboliger tillates ikke omdisponert til helårsboliger utenom der de er regulert til boligformål. c. Nitelva og Marka For Nitelva gjelder rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag av 10.11.94: Klasse 1: Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, opplevelses- og friluftsverdier, fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, bør unngås. Vannstrengen for klasse 1 er avsatt til friluftsområde (plan- og bygningsloven 20-4, 1. ledd nr.5). Klasse 2: For arealer inntil 100 m fra

strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, er det ikke tillatt med arbeid og tiltak som nevnt i PBL 81, 86a, 86b og 93 (j.fr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav f). Unntatt fra dette er enkle og naturvennlige tilretteleggingstiltak for friluftsliv /rekreasjon. (Unntaket fritar ikke fra søknadsplikt). Inndelingen av forvaltningsklasser finnes på eget temakart datert 18.04.07 Klasse 2: Hovedtrekkene i landskapet må søkes oppretthold. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Vannstrengen for klasse 2 er avsatt til kombinert natur- og friluftsområde (plan- og bygningsloven 20-4, 1. ledd nr.5). d. Vassdrag (PBL 20-4, 2. ledd bokstav f) For resten av områdene langs vassdrag og vann inntil 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, at arbeid og tiltak som nevnt i PBL 81, 86a, 86b og 93 er forbudt. e. Byggeforbud langs Nitelva og Øyeren (PBL 68.) Som følge av flomfaren tillates ikke oppføring av nye bygninger på et lavere nivå enn kote 107 (flomvannstand 10,5 m), f. Rammeplan for avkjørsler Rammeplanen er vist på plankartet med følgende holdningsklasser: Meget streng holdning : Vegen skal være avkjørselsfri. Streng holdning : Antall direkte avkjørsler skal være begrenset. Nye boligavkjørsler kan bare tillates etter reguleringsplan. Mindre streng holdning : Antall direkte avkjørsler skal være begrenset. Nye boligavkjørsler bør begrenses. Lite streng holdning : Tillatelse til ny avkjørsel kan normalt gis, forutsatt at tekniske krav er oppfylt. Rammeplan for avkjørsler inngår som kriterier for lokalisering av utbygging og arealbruk innen byggeområder, og spredt utbygging i LNFområder. g. Estetiske retningslinjer De estetiske retningslinjene er videre utdypet i Veileder til estetiske retningslinjer for plan og byggesaksbehandlingen. 1. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og tiltakets fjernvirkning. I større byggesaker skal det utføres en tomteanalyse. 2. I enkeltsaker skal det beskrives hvordan nye bygg eller på-/tilbygg tilpasses eksisterende terreng, nabobebyggelse og eksisterende bygg. 3. Særpregede enkeltbygninger, som er bygget i en

spesiell stil eller som ligger på et gårdstun, skal underlegges spesiell vurdering ved søknad om endringer og ved til-/ påbygg. Dette gjelder også ved søknad om fortetting i og inntil gårdstun eller ved særpregede enkeltbygg. 4. Ved tiltak i områder med enhetlig bebyggelse skal hoveduttrykket og områdets karakter beholdes. 5. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn. 6. Støyskjermingstiltak skal inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. h. Risiko- og sårbarhetsanalyse Rundskriv T-5/97 om arealplanlegging og utbygging i fareområder skal legges til grunn ved planlegging. Aktuelle hendelser som det må tas hensyn til og dokumenteres ved planlegging er: Forurensing / lagring av kjemikalier, gass, bensin / diesel / olje og spesialavfall. Jordras / leirras. Trafikkulykker. Skogbranner. Større branner i bebyggelse. Storm/ orkan Eksplosjoner/lagring av eksplosiver. Flom, større mengder overvann. Svikt / brudd i vann / avløp / renovasjonsystem. Støy / sumstøy. Annet. i. Støy Kommunen skal i sin saksbehandling legge til grunn Miljøverndepartementetets veileder T1442. Ved alle større planer skal det utarbeides støysonekart. j. Universell utforming I alle planer skal det vurderes om tilgjengeligheten for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede og orienteringshemmede er ivaretatt. Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift og vegnormalen skal brukes som vurderingskriterier for tilgjengelighet. 2. BYGGEOMRÅDER (PBL 20-4,1.ledd, nr.1) a. Plankrav (PBL 20-4, 2. ledd, bokstav a) For områder avsatt til byggeområder fastsettes det at tiltak etter PBL 93 ikke kan skje før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Dette gjelder for områder avsatt til utbyggingsformål som er større enn 3 dekar, har mer enn 4 selvstendige boenheter, eller bygninger med samlet bruksareal på mer enn 500 m². Jordlovens 9 og 12 skal fortsatt gjelde i områder avsatt til byggeområde inntil tiltak iht. vedtatt reguleringsplan skal igangsettes. 2. BYGGEOMRÅDER a. Plankrav For tiltak som går inn under PBL 86a og 86b, stilles det ikke et generelt plankrav. For tiltak som kan være spesielt konfliktfylte i forhold il. miljø-, natur- og samfunnsinteresser, kan kommunen likevel stille plankrav. Ved oppføring av inntil 4 boenheter i uregulerte områder legges kommuneplanens arealdel, bestemmelser og retningslinjer til grunn. Det kan

kreves framlagt en tomtedelingsplan for godkjenning i forbindelse med behandling av dele- og byggesøknader. Temaplaner. Ved detaljplanlegging skal kommunens temaplaner legges til grunn. Sumvirkninger. Ved utbygging og fortetting av boligområder skal det tas hensyn til sumvirkningene av miljøbelastning både fra støy, forurensning og barrierer som tilbringersystemet skaper. Grøntforbindelser. I Kommunedelplan Grønn plan og på kommuneplanens arealplan framgår viktige grønne forbindelseslinjer/-korridorer. Ved bygge- og anleggstiltak skal det dokumenteres at tiltaket ikke kommer i konflikt med eksisterende grøntforbindelser, eller er til hinder for etablering av fremtidige grøntforbindelser. Definisjon: Med frittliggende småhus menes i kommuneplanen eneboliger (bolighus med en boenhet), evt. med en hybelleilighet (sekundærleilighet) på inntil 55 m2, eller tomannsboliger (bolighus med to boenheter) med avstand til nabogrense i henhold til. PBL 70 nr. 2. Hybelleilighet (sekundærleilighet) på mer enn 55 m2 anses som en boenhet. Biloppstillingsplasser: Minimum antall plasser pr. boenhet: 1.5 plass pr. leilighet for 1 og 2 roms leiligheter inntil 65 kvm. 2.0 plasser pr. leilighet / rekkehusleilighet for 3 roms leiligheter eller mer. 3.0 plasser på egen tomt pr. enebolig / leilighet i tomannsbolig / kjedet småhus. For de ovenstående kravene gjelder at en parkeringsplass pr. boenhet skal vises som en mulig garasjeplass*. For første hybelleilighet kreves det 2 plasser, for de etterfølgende kreves det 1 plass pr. leilighet. Bolig med hybelleilighet over 55 kvm defineres som en tomannsbolig. * Garasjens plassering skal vises på situasjonskart som følger med byggesøknad for bolighuset selv om den skal oppføres senere. Minimum antall plasser pr. enhet*: Forretning: 2.0 pr. 100 kvm BTA Kontor: 2.0 pr. 100 kvm BTA Produksjon/lager /service: 1.0 pr. 100 kvm BTA Barnehager: 0.3 pr. barn Barne- og ungdomsskole: 0.6 pr. ansatt

Kirke /forsamlingslokale: 0,2 pr. sitteplass Hotell: 0.8 pr. gjesterom Kafé/restaurant: 0.3 pr. sitteplass Sykehjem inkl. ansatte: 0.8 pr. sengeplass Idrettsanlegg: 0,3 pr. tilskuer Bensinstasjon: minst 10 plasser Båthavner: 0.3 pr. båtplass * Laste og losseareal kommer i tillegg. Utredning av trafikksituasjonen Den nye bebyggelsens påvirkning på trafikksituasjon og fremkommelighet skal utredes av utbygger. Utbyggingsavtaler: Arbeidet med utbyggingsavtaler skal igangsettes ved byggeprosjekter som overstiger 5 dekar/10 selvstendige boenheter eller en investering på 20 mill. kr over 3 år. Vedtatt utbyggingsprogram skal legges til grunn for forhandlingene. Utbyggingsavtaler skal følge reguleringsplanprosesser, og godkjennes av Kommunestyret. Boligområder. For å sikre en framtidig helhetlig utvikling av boområder, slik at de inneholder de nødvendige funksjoner og kvaliteter, er det en del faktorer og forhold som må legges til grunn. Ved omregulering av eksisterende boligområder/ fortettingsprosjekter og detaljplanlegging av framtidige boligområder, skal følgende vurderes: skolens kapasitet. behov for barnehagetomt. behov for grendelekeplass og grendehus. behov for gjennomgående og interne grøntkorridorer og grøntområder. behov for gjennomgående trafikksikre forbindelser f.eks. gang- og sykkelveier. behov for boliger til spesielle boligsøkergrupper, som f.eks. ungdomsboliger, eldreboliger, boliger med livsløpsstandard etc. fortettingspotensialet innenfor eksisterende bebyggelse. Ved vurdering av overnevnte forhold skal de aktuelle kommunedelplaner og temaplaner også legges til grunn. b. Utbyggingsrekkefølge (PBL 20-4, 2. ledd, bokstav b) I områder fastlagt til utbyggingsformål skal utbygging ikke skje før tekniske anlegg og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, Vann og avløpssystemer, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, helse- og sosialtjenester, skole og barnehage er etablert. b. Utbyggingsrekkefølge Utbyggingsområdene skal tas i bruk i den rekkefølge som til enhver tid er fastlagt i kommunens utbyggingsprogram.

Før utbygging av boliger kan skje skal det dokumenteres at det er ledig skolekapasitet i forhold til gjeldende inntaksområder. c. Krav til tomteutnyttelse, bygninger og anleggs størrelse, form m.v. (PBL 20-4, 2. ledd, bokstav b) c. Krav til tomteutnyttelse, bygninger og anleggs størrelse, form m. v Tomteutnyttelse Veiledende normer for tomters grad av utnytting: Frittliggende boliger: BYA = 20 25 % Tomannsboliger: BYA = 25 30 % BYA er tillatt bebygd areal i % av tomtens areal inklusive parkeringsplasser. Helning brattere enn 1 : 3 vil for de fleste bygningstyper ikke fungere tilfredsstillende og skal som hovedregel ikke bebygges. Uteoppholdsarealer / lekeplasser Minste uteoppholdsareal (MUA) pr. leilighet: 300 kvm for frittliggende enebolig. 250 kvm pr. leilighet i tomannsbolig og i konsentrert bebyggelse med 3 rom eller mer pr. boenhet. 150 kvm pr. leilighet med mindre enn 3 rom pr. boenhet. 50 kvm pr. hybelleilighet. Arealkravet skal dekkes på tomten bygningen ligger på, jfr. 69 i plan- og bygningsloven. Uteoppholdsarealer / lekeplasser Krav til leke-/uteareal for barn gitt i RPR for barn og unge skal overholdes. Alle boliger skal ha gode tilgjengelige uteareal egnet for opphold på egen tomt og /eller som fellesareal for flere eiendommer. Ved omdisponering av arealer avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. I planlagte boligområder som ligger inntil større, regulerte friområder som er egnet for lek kan det settes lavere arealkrav. Uteoppholdsareal er ubebygd del av tomt og andel av fellesarealer som kan benyttes til opphold. Parkeringsplasser og felles adkomst regnes ikke som oppholdsarealer. Uteoppholdsarealer bør samles. Krav til felles leke- og oppholdsarealer: For eiendom som bygges ut med 5 boenheter eller mer skal det avsettes felles leke- og oppholdsarealer. Arealer brattere enn 1 : 3 kan som hovedregel ikke regnes inn. For eiendom som bygges ut med 5 boenheter eller mer, skal det avsettes nærlekeplasser (50-100 kvm) i tilknytning til boligene. For hver 20. boenhet skal det etableres kvartalslekeplasser (min. 1500 kvm). Lekeplassene skal plasseres sentralt i hvert felt. Felles uteoppholdsarealer skal ha trafikksikker atkomst, tilfredsstillende sol- og støyforhold, og ferdigstilles samtidig med boligene. Areal og lekeapparater utformes i samsvar med gjeldende sikkerhetsforskrift.

d. Deling av tomter i eksisterende boligområde: (PBL 20-4, 2. ledd, bokstav b) Ved tomtedeling i boligområdene skal tomt for enebolig og tomannsbolig ikke være mindre enn hhv. 500 og 900 kvm. Tomt for vertikalt delt bolig kan deles med grense i skillekonstruksjonen, men da må parsellene bli på minst 450 kvm hver. d. Deling av tomter i eksisterende boligområde Ved fradeling av tomter ned mot minstearealet skal det legges særlig vekt på tomtens form og terreng. Tomten må ha gode byggemuligheter, adkomstforhold og uteoppholdsareal. Det stilles relativt strenge krav til bebyggelsen mht. tilpassning til terreng og omgivelser (nabobebyggelse). I tilknytning til delesøknaden kan det kreves fremlagt konkret bebyggelsesforslag, eventuelt med detaljerte tegninger av hustype. 3. LANDBRUK, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER a. Forbud mot tiltak som ikke er knyttet til Stedbunden næring. I områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som har direkte tilknytning til landbruk / stedbunden næring. For masseuttak og fylling for eget bruk kreves det tillatelse fra Fylkesmannen i henhold til. gjeldende forskrifter. Normalt vil søknad om oppføring av mindre tilbygg, garasje, boder o.l. på eksisterende bolig- og fritidseiendommer kunne behandles etter PBL 86a uten forutgående dispensasjonssøknad, med mindre det er knyttet spesielle konflikter til tiltaket slik at det kreves tillatelse etter PBL 94. b. Spredt boligbygging Spredt boligbygging må behandles som dispensasjonssak, jfr. PBL 7 dersom kravene i retningslinjene kan oppfylles. Ved behandling av søknad om dispensasjon, skal følgende natur- og miljøhensyn tillegges vekt: Om tiltaket kommer i konflikt med jordverninteresser, verneverdig natur- eller kulturlandskap, kulturminner eller kulturmiljø, eller tiltaket kommer i konflikt med andre viktige miljøhensyn, eks. grunnvannsressurser kommer i konflikt med viktige vilt- og friluftsinteresser ligger nærmere enn 100 m fra vassdrag ligger i områder som er utsatt for støy fra industri, skytebaner, veger eller jernbane kan sikres tilfredsstillende adkomst, jfr. rammeplan for avkjørsler kan sikres tilfredsstillende vannforsynings- og avløpsforhold.

I en samlet vurdering kan følgende samfunnshensyn også tillegges vekt: Om utbyggingen bidrar til å utnytte ledig kapasitet i skoler, barnehager, vann- og avløpsanlegg m.v. barn er sikret trafikksikker skoleveg og om utbyggingen vil medføre økte kommunale kostnader til gang- og sykkelveger, skoleskyss o.l. ny bebyggelse plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og vil ha en positiv effekt på nærmiljøet. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ( 20-4, 1. ledd, nr. 3) a. Plankrav (PBL 20-4., 2. ledd, bokstav a.) Arbeid og tiltak etter PBL 86b og 93, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før c. LNF-områder hvor naturvern er dominerende (LNF-N): I forbindelse med bygge- og anleggstiltak samt detaljplanlegging av disse områdene vises det til Tematisk plan med beskrivelse og retningslinjer for vern og pleie av landskapsområder med meget høy vernestatus (vedtatt 29.09.99): L3/L4 Bjørnholt-Fjerdingby Nord L6 Hammeren-Haugen-Holt L8 Skovholthagan-Buret L9 Østegarden-Ramstaddalen L11 Neshagan d. LNF-områder, viktig fornminne- og kulturminneområde (kulturlandskaps-område) I forbindelse med bygge- og anleggstiltak samt detaljplanlegging av følgende område vises det til rapporten Kulturminnevernplan for Rælingen, Grøntplan 92 og Grøntstruktur Romerike: Område rundt Rælingen kirke Område rundt Skovholt og Årnes e. Grøntkorridorer I temaplan grøntplan og på kommuneplanens arealdel framgår viktige grønne forbindelseslinjer/ korridorer, merket som grønne piler på plankartet. Disse må legges til grunn i forbindelse med byggeog anleggstiltak samt detaljplanlegging. f. Marka I LNF-områdene innenfor Markagrensa er det ikke tillatt med oppføring eller utvidelse av bygninger, herunder bolig- og fritidsbebyggelse, eller andre bygge- og anleggstiltak, som ikke er ledd i tradisjonell landbruksdrift (jmf. plan- og bygningslovens 20-4, 2. ledd, bokstav c og e). For områder som inngår i Marka skal det utvises en meget restriktiv praksis ved behandling av søknader om dispensasjon for bygge- og anleggstiltak, bortsett fra tilretteleggingstiltak for friluftsliv i henhold til kommunedelplan for idretts- og friluftsliv. Søknader om dispensasjon i Marka-områdene skal forelegges Fylkesmannen i Oslo og Akershus før vedtak fattes. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING a. Plankrav I reguleringsplanen kan det stilles krav om driftsplan, det vil si omfanget av uttaket, uttaksretning,

området inngår i reguleringsplan. Jordlovens 9 og 12 skal fortsatt gjelde i områder avsatt til masseuttak inntil tiltak iht. vedtatt reguleringsplan skal igangsettes. 5. OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES ( 20-4, 1.ledd, nr. 4) a. Områder som skal båndlegges. Området Neshagan båndlegges i påvente av vern etter naturvernloven. rekkefølge og istandsetting. Driftsplan skal godkjennes av Bergvesenet og kommunen. Ved planlegging av utbygging i områder med kjente forekomster av byggeråstoff, må det gjennomføres grunnundersøkelser før evt. dispensasjon kan gis. 5. OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES a. Nordre Øyeren naturreservat båndlagt etter naturvernloven (kgl. res av 05.12.1975) Av resolusjonen og vernebestemmelser sist endret 24.06.93, går det fram hvilke tiltak som er og ikke er tillatt. Fylkesmannen har forvaltningsansvar for verneforskriftene. b. Østmarka naturreservat båndlagt etter naturvernloven (kgl.res. 21.12.1990) Av resolusjonen og forskrift, går det fram hvilke tiltak som er og ikke er tillatt. Fylkesmannen har forvaltningsansvar for verneforskriftene. c. Ramstadslottet naturreservat båndlagt etter naturvernloven (kgl. res av 07.12.2001) Av resolusjonen og forskrift, går det fram hvilke tiltak som er og ikke er tillatt. Fylkesmannen har forvaltningsansvar for verneforskriftene. d. Nordbysjøen drikkevannskilde, båndlagt etter vassdragsloven Kartfestet område omfatter Nordbysjøen med nedslagsfelt båndlagt for reserve for drikkevannskilde, samt kartfestet nedslagsfelt mot Gjeddevann som hoveddrikkevannskilde for Flateby i Enebakk. Bygge- og anleggsvirksomhet, lagring og annet som kan medføre skadelig avrenning er forbudt i dette området. e. Båndlagt etter kulturvernloven Gravhaug nord for Rælingen kirke er et automatisk fredet kulturminne. 6. OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK AV SJØ OG VASSDRAG a. Småbåthavn Områdene som er vist som småbåthavn er: Jonserudhavna/Monic båthavn Grenivika båthavn Tangen båthavn Hammeren båthavn Nordhagan båthavn Nordby båthavn