Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013

Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013

b BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013 Bestillingsnummer: IS 2243 Utgitt: November 2014 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse/avdeling psykisk helsevern og rus Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet finnes kun i elektronisk utgave. Forfattere: Ragnild Bremnes Solfrid E. Lilleeng Per Bernhard Pedersen Vårin Hellevik Fredrik Bergesen Illustrasjoner: 07 Media AS Illustrasjonsfoto forside: Colourbox.com

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 1 Innhold INNLEDNING 3 SAMMENDRAG 4 1 LOVGRUNNLAGET 5 2 TVUNGEN OBSERVASJON OG TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN MED DØGNOPPHOLD I 2013 ANALYSER BASERT PÅ DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER 7 2.1 Innledning 7 2.2 Datagrunnlag og metode 8 2.2.1 Indikatorer for omfang av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold 8 2.2.2 Manglende kompletthet i rapportering av rettslig grunnlag 9 2.2.3 Analyseutvalg og estimering av nasjonale tall for bruk av tvang 9 2.2.4 Tvangsinnleggelser i perioden 2007 2012 11 2.2.5 Rapportering til NPR 11 2.3 Nasjonal utvikling i bruk av tvangs innleggelser 12 2.4 Geografiske forskjeller 16 2.5 Tvangsinnlagte pasienter 20 3 KONTROLLKOMMISJONENES VIRKSOMHET OG FYLKES MENNENES BEHANDLING AV KLAGER OVER BEHANDLING UTEN EGET SAMTYKKE I 2013 25 3.1 Innledning 25 3.2 Datagrunnlag og metode 25 3.3 Behandling av saker etter phvl. 2-1 annet ledd 26 3.4 Etterprøving av begjæring i henhold til phvl. 2-2 fjerde ledd 26 3.5 Etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern 26 3.5.1 Unntak fra konverteringsforbudet 29 3.6 Klager på etablering eller opprettholdelse av tvungen observasjon/tvungent vern 29 3.6.1 Klager på etablering eller opprett holdelse av tvungen observasjon 29 3.6.2 Klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern. 29 3.6.3 Utfallet av klagebehandlingen på vedtak om tvungent psykisk helsevern 32 3.7 3-måneder kontroll og kontroll etter ett år under tvungent psykisk helsevern. 35 3.7.1 3-måneders kontroll 35 3.7.2 12-måneders kontroll 36 3.8 Klager på vedtak om ikke å etablere tvungen observasjon/tvungent vern og klager på vedtak om oppheving av tvungen observasjon/tvungent vern 37 3.9 Klager på vedtak om bruk av skjerming og tvangsmidler 37 3.10 Fylkesmannens behandling av klager over behandling uten eget samtykke 38

2 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 4 VELFERDSKONTROLL I 2013 41 4.1 Innledning 41 4.2 Problemstillinger/merknader 41 4.2.1 Bruk av tiltak etter phvl. kapittel 4 41 4.2.2 Fysiske forhold ved institusjonen 42 4.2.3 Overføring av pasienter 43 4.2.4 Saksbehandling 43 4.2.5 Aktivitetstilbud 43 4.2.6 Husordensregler/restriksjoner uten vedtak/rutiner 43 4.2.7 Klage på behandlingen og ansatte i det psykiske helsevernet 44 4.2.8 Annet 44 5 VEDLEGGSTABELLER 45

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 3 Innledning Det enkelte individ har som utgangspunkt full bestemmelsesrett i forhold til egen helse og må gi sitt samtykke til alle typer helsehjelp. Selvbestemmelsesretten kan likevel unntaksvis settes til side ved lov dersom dette er nødvendig for å ivareta andre viktige hensyn som liv og helse. Helsehjelp og omsorg for mennesker med psykiske lidelser innebærer store faglige utfordringer. Spørsmålet om behandling og omsorg også skal kunne gis i situasjoner der pasienten ikke kan eller vil samtykke er sentralt, og bruk av tvang i behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser har lange rettstradisjoner. For den som arbeider i det psykiske helsevernet vil det kunne oppleves som uholdbart ikke å kunne gripe inn i en situasjon der pasienten motsetter seg den helsehjelp som faglig vurderes å være nødvendig. Samtidig viser pasienterfaringer at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep. Det er derfor både fra faglig og politisk hold ønskelig at psykiske helsetjenester i størst mulig grad skal baseres på frivillighet. Tidligere studier har likevel avdekket store forskjeller mellom institusjoner og geografiske områder i bruken av tvang. Dette kan ikke utelukkende forklares ved forskjeller i befolkningens sykelighet men må i noen grad skyldes praksisforskjeller. I denne rapporten presenteres analyser som gjelder bruk av tvang i det psykiske helsevernet for voksne. I kapittel 1 gis en oversikt over lovgrunnlaget på feltet. I kapittel 2 presenteres resultater basert på de data institusjonene har rapportert til Norsk pasientregister. I kapittel 3 presenteres en gjennomgang av resultater fra kontrollkommisjonenes arbeid og av fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsbehandling. I kapittel 4 har vi tatt inn en oppsummering av kontrollkommisjonenes merknader vedrørende pasientenes generelle velferd. Institusjonenes innrapportering av tvangsdata til NPR er fortsatt mangelfull. Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2012 ut den nasjonale strategien, «Bedre kvalitet økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012 2015)». Strategiens visjon er at «De psykiske helsetjenestene skal understøtte den enkelte brukers autonomi, verdighet og mestring av eget liv, og være basert på frivillighet og respekt for den enkeltes ønsker og behov.» Et av strategiens hovedmål er at all bruk av tvang skal registreres og innrapporteres til Norsk pasientregister i henhold til den nasjonale registreringsveilederen. Helsedirektoratet har i 2013 nedsatt en arbeidsgruppe som i samarbeid med de regionale helseforetakene skal utarbeide forslag til en enhetlig og korrekt registrering og innrapportering av alle aktuelle tvangsdata, og utrede mulighetene for overgang til elektroniske tvangsprotokoller. Man er avhengig av gode data for å kunne kvalitetssikre utviklingen i bruk av tvang i psykisk helsevern. Foreliggende rapport er et ledd i dette arbeidet. Rapporten avdekker imidlertid at det for enkeltinstitusjoner fortsatt er store hull i innrapporteringen til NPR. Kontrollkommisjonenes årsrapporter er heller ikke komplette. Dette begrenser analysemulighetene.

4 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Sammendrag Analyser av data fra Norsk pasientregister viser at om lag 5 400 personer ble tvangsinnlagt til sammen 7 700 ganger i 2013. Antallet tvangsinnleggelser og antallet tvangsinnlagte pasienter er omtrent uendret fra 2012 men, til tross for nedgang i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern for voksne, økte antall døgn under tvang med 4 prosent fra 2012 til 2013. I 2013 var med det 16 prosent av innleggelsene og 30 prosent av oppholdsdøgnene i psykisk helsevern for voksne basert på tvang. For fem prosent av innleggelsene der tvungent psykisk helsevern ble etablert i 2012 var pasienten tvangsinnlagt i mer enn 6 måneder. En prosent hadde også varighet utover ett år. Om lag halvparten av tvangsinnleggelsene i 2013 var en innleggelse for tvungen observasjon, og tvungent psykisk helsevern ble etablert for hvert tredje observasjonsopphold. Andel innleggelser til tvungen observasjon har endret seg lite siste femårsperiode, mens man ser en økning i andel observasjonsopphold som resulterer i etablering av tvungent psykisk helsevern. Tvangsinnleggelser som initieres med tvungen observasjon har en annen diagnoseprofil enn de øvrige tvangsinnleggelsene og assosieres i særlig grad med rus- og avhengighetsproblematikk, nevrotiske lidelser og personlighets for styrrelser. pasienter med vedtak om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. I følge kontrollkommisjonenes årsmeldinger var det en nedgang i antall vedtak om tvungent psykisk helsevern, fra 3 870 vedtak i 2012 til 3 740 i 2013. Dette gir en nedgang på 3,4 prosent. Fra 2012 til 2013 var det samtidig en økning i antall vedtak om tvungen observasjon på 5,6 prosent, fra 3 610 til 3 812 vedtak. Sees observasjonsvedtak og tvangsvedtak under ett, var det på landsbasis en 1 prosents økning 1). Kontrollkommisjonen behandlet i 2013 i alt 2 355 klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern, mot 2 116 klager året før. Av klagerne fikk 6 prosent medhold. Om saker som pasienten trekker holdes utenfor, fikk klager medhold i 10 prosent av sakene. Det er store forskjeller mellom foretaksområdene, både i antall vedtak om tvungent observasjon og tvungent psykisk helsevern, i antall og andel vedtak om tvungent vern som blir påklaget, og i andel av klagene som får medhold. Noen av disse forskjellene kan skyldes tilfeldige variasjoner fra ett år til et annet. De kan imidlertid også være uttrykk for ulik praktisering av psykisk helsevernloven. Analysene viser fortsatt betydelige forskjeller i omfang av tvangsinnleggelser både mellom og innad i regionene, og det er de samme forskjellene som fremkommer for både 2011, 2012 og 2013. Slike forskjeller vil sannsynligvis både kunne forklares ved forskjeller i befolkningens sykelighet og i praksisforskjeller. Psykoselidelser (F20-29) var angitt som hovedtilstand for 40 prosent av de tvangsinnlagte pasientene i 2013, og analysene viser videre at dette i stor grad gjelder pasienter under langvarig tvungent psykisk helsevern både i og utenfor institusjon. Psykoselidelser var angitt som viktigste begrunnelse for helsehjelp for 3 av 4 I 2013 var det totalt 1 426 personer som hadde vært under kontinuerlig tvungent vern i minst ett år, 6 prosent flere enn året før. Av disse var halvparten på tvungent vern uten døgnopphold på registreringstidspunktet. Fylkesmennene behandlet i 2013 totalt 983 klager om behandling uten eget samtykke i det psykiske helsevernet. Fylkesmennene opphevet seks prosent av vedtakene pga. saksbehandlingsfeil. I 19 saker (to prosent) fikk klager helt eller delvis medhold. I kapittel 4 oppsummeres kontrollkommisjonenes merknader til velferdskontrollen. 1) Tall fra kontrollkommisjonene gjelder nyetableringer av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern mens tallet for tvangsinnleggelser inkluderer innleggelser til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, samt reinnleggelser av pasienter under tvungent vern uten døgnopphold når disse er registrert med opphold under tvang i rapporteringen til NPR. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 5 1 Lovgrunnlaget Psykisk helsevernloven (phvl.) (Lov 2. juli 1999 nr. 62) regulerer bruken av tvang i det psykiske helsevernet i Norge. Tvangsbruken kan deles i tre hovedgrupper: Tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern (jf. phvl. 3-2 og 3-3), tvangsbehandling (jf. phvl. 4-4) og tvangsmiddelbruk (jf.phvl. 48). I tillegg kan loven gi hjemmel for rettighetsinngripende tiltak som urinprøve, kroppsvisitasjon, beslag og flere (jf. phvl. 4-5 4-7a). Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å forhindre at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse (farevilkåret). I tillegg er det et krav at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern må fremstå som den klart beste løsningen for pasienten etter en helhetsvurdering. Loven oppstiller formelle og materielle vilkår for etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern (jf. phvl. 3-2 og 3-3). For det første må pasienten være undersøkt og henvist av en lege som er uavhengig av den institusjonen pasienten henvises til. I løpet av 24 timer etter ankomst ved institusjonen, må en som kan være faglig ansvarlig for vedtak (jf. phvl. 1-4) foreta en vurdering og treffe vedtak om etablering eller ikke-etablering av tvungen observasjon (jf. phvl. 3-2) eller tvungent psykisk helsevern (jf. phvl. 3-3), i rapporten kalt «Spesialistvedtak». Som hovedregel kan en pasient som mottar frivillig behandling (jf. phvl. 2-1) ikke overføres til tvungent psykisk helsevern (konverteringsforbudet, jf. phvl. 3-4). Det er imidlertid gjort unntak for situasjoner der pasienten ved utskrivelse ville utgjøre en fare for seg selv eller andre. Unntaket innebærer ikke et unntak fra det formelle kravet om en ekstern, uavhengig legeundersøkelse (phvl. 3-3 første ledd nr. 2). Tvungent psykisk helsevern kan bare gjennomføres ved døgnenheter med formell godkjenning ( 3-5 første ledd). De materielle vilkårene for etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk er like (jf. phvl. 3-2 og 3-3). For tvungen observasjon er det imidlertid tilstrekkelig at det er overveiende sannsynlig at hoved- og tilleggsvilkårene er oppfylt. Tvungen observasjon kan benyttes for å avklare om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er til stede, og kan i utgangspunktet kun benyttes i inntil ti dager 2). Som hovedvilkår må pasienten ha en alvorlig sinnslidelse, og i tillegg må ett av fire alternative tilleggsvilkår være oppfylt: Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at pasienten enten får sin utsikt til helbredelse eller bedring i vesentlig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at pasientens får sin tilstand vesentlig forverret i meget nær fremtid uten tvungent vern (behandlingsvilkåret). Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres uten døgnopphold dersom dette er et bedre alternativ for pasienten og dersom pasientens bo- og familiesituasjon ligger til rette for en slik ordning (jf. 3-5 tredje ledd). Det er ikke nødvending med forutgående institusjonsinnleggelse. Vedtak om etablering, opprettholdelse og opphør av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan påklages til kontrollkommisjonen (jf. phvl. 3-2 fjerde ledd, 3-3 tredje ledd og 3-7 fjerde ledd). Både pasienten selv, nærmeste pårørende og eventuell offentlig myndighet som har fremsatt begjæring iht. phvl. 3-6 har klagerett. Kontrollkommisjonen skal også drive en viss kontroll av eget initiativ (phvl. 3-8 første og annet ledd). For det 2) Observasjonsperioden kan utvides med ytterlige ti dager ved samtykke fra kontrollkommisjonens leder.

6 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 første skal kontrollkommisjonen orienteres om etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, og så snart som mulig foreta en dokumentgjennomgang for å sikre at riktig fremgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av lovens vilkår. For det andre skal kontrollkommisjonen foreta en kontroll av vedtak om tvungent psykisk helsevern som ikke er påklaget etter tre måneder. Dessuten forutsetter opprettholdelse av vedtak om tvungent psykisk helsevern utover ett år at kontrollkommisjonen samtykker til det (phvl. 3-8 tredje ledd). Adgangen til bruk av tvangsmidler er regulert i phvl. 4-8. Med tvangsmidler menes mekaniske tvangsmidler (herunder belter og remmer), kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede (isolasjon), enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt (korttidsvirkende legemidler) og kortvarig fastholding (jf. phvl. 4-8 annet ledd). Bruk av tvangsmidler kan bare skje når det vurderes som uomgjengelig nødvendig for å hindre at pasienten selv eller andre blir skadet, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Det er også et krav at andre midler må ha vist seg å være utilstrekkelige for å hindre slik skade. Tvangsmidler kan, når vilkårene for slik bruk er oppfylt, benyttes både overfor pasienter som er frivillig innlagt og overfor pasienter som er underlagt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Mekaniske tvangsmidler og isolasjon kan imidlertid ikke brukes overfor pasienter under 16 år (jf. 4-8 annet ledd). Videre kan tvangsmidler bare anvendes i institusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold 3). Bruk av skjerming er regulert i phvl. 4-3, som forutsetter at tiltaket må være nødvendig på grunn av pasientens psykiske tilstand eller utagerende atferd. Som hovedregel må det treffes vedtak dersom tiltaket skal opprettholdes utover 24 timer. I de mest inngripende tilfellene er fristen 12 timer. Det skal føres protokoll over bruk av skjerming og tvangsmidler, og begge typer vedtak kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten selv eller av pasientens nærmeste pårørende. Behandling uten eget samtykke (tvangsbehandling) er regulert i phvl. 4-4, som forutsetter at pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern (jf. phvl. 3-3). Undersøkelse og behandling uten pasientens samtykke kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke eller dersom det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Videre må behandlingen være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Av konkrete behandlingsformer, utover legemidler og ernæring, nevnes samtaleterapi, arbeidsterapi og miljøterapi. Vedtaket skal føres i tvangsprotokoll, og pasienten og nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til fylkesmannen. 3) I akuttsituasjoner kan tvangsmidler også anvendes i andre institusjoner, men det skal da straks vurderes om pasienten bør ha opphold i institusjon godkjent for tvungent psykisk helsevern (jf. forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern mm (psykisk helsevernforskriften) 24).

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 7 2 Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i 2013 analyser basert på data fra norsk pasientregister Analyser av data for 2013 viser at om lag 5 400 personer ble tvangsinnlagt til sammen 7 700 ganger dette året. Antallet tvangsinnleggelser og antallet tvangsinnlagte pasienter er omtrent uendret fra 2012 men, til tross for nedgang i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern for voksne, økte antall døgn under tvang med 4 prosent fra 2012 til 2013. I 2013 var med det 16 prosent av innleggelsene og 30 prosent av oppholdsdøgnene i psykisk helsevern for voksne basert på tvang. For 5 prosent av innleggelsene der tvungent psykisk helsevern ble etablert i 2012 var pasienten tvangsinnlagt i mer enn 6 måneder. 1 prosent hadde også varighet utover ett år. Om lag halvparten av tvangsinnleggelsene i 2013 var en innleggelse for tvungen observasjon, og tvungent psykisk helsevern ble etablert for hvert tredje observasjonsopphold. Andel innleggelser til tvungen observasjon har endret seg lite siste femårsperiode, mens man ser en økning i andel observasjonsopphold som resulterer i etablering av tvungent psykisk helsevern. Tvangsinnleggelser som initieres med tvungen observasjon har en annen diagnoseprofil enn de øvrige tvangsinnleggelsene og assosieres i særlig grad med rus- og avhengighetsproblematikk, nevrotiske lidelser og personlighetsforstyrrelser. Analysene viser fortsatt betydelige forskjeller i omfang av tvangsinnleggelser både mellom og innad i regionene, og det er de samme forskjellene som fremkommer for både 2011, 2012 og 2013. Slike forskjeller vil sannsynligvis både kunne forklares ved forskjeller i befolkningens sykelighet og i praksisforskjeller. Psykoselidelser var angitt som hovedtilstand for 40 prosent av de tvangsinnlagte pasientene i 2013, og analysene viser videre at dette i stor grad gjelder pasienter under langvarig tvungent vern, både i og utenfor institusjon. Psykoselidelse var angitt som viktigste begrunnelse for helsehjelp for 3 av 4 pasienter under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. 2.1 Innledning Analysene i dette kapitlet belyser bruk av tvang ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne og gjelder omfang og varighet av tvangsinnleggelser samt egenskaper ved pasienter under tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Analysene er basert på anonymiserte data fra Norsk pasientregister (NPR) og ser både på bruken av tvang i 2013 og på utviklingen over tid. For et helhetlig bilde av tvangsbruk i døgnbehandlingen i psykisk helsevern, burde analysene ha inneholdt indika- torer som beskriver alle typer tvang regulert i Psykisk helsevernloven, herunder både vedtak om tvangsmiddelbruk og skjerming og vedtak om tvangsbehandling. Institusjonenes rapportering av disse tvangsformene antas imidlertid fortsatt å være ufullstendig, og informasjonen kan derfor ikke utnyttes til analyseformål. Det samme gjelder rapportering av tvangsbruk utenfor institusjon, rapportering av klager og klagebehandling og rapportering av aktuelle tilleggsvilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern.

8 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 2.2 Datagrunnlag og metode Alle behandlingssteder i det psykiske helsevernet er rapporteringspliktige til Norsk pasientregister (NPR), og for enheter med godkjenning for tvungent vern er rapportering av tvangsbruk en del av denne rapporteringsplikten. Analysene som presenteres i dette kapitlet er basert på gjennomgang og tilrettelegging av aktivitetsdata fra NPR for 2012 og 2013 og utnytter informasjon om henvisningsformalitet og rettslig grunnlag for behandling av pasienter i psykisk helsevern for voksne. Aktivitetsdata for 2013 viser totalt 45 627 innleggelser til døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne. Overføringer mellom poster, avdelinger eller institusjoner inngår ikke i denne størrelsen. Innleggelsene var fordelt mellom 25 424 pasienter. Bruk av tvang stiller spesielle krav til utforming og bemanning av døgnenheten, og i 2013 var 79 prosent av innleggelsene knyttet til institusjoner med godkjenning for tvungen døgnbehandling 4). Tabell 2.1 gir en oversikt over hvordan innleggelsene fordelte seg mellom ulike typer av døgninstitusjoner i 2013. Aktivitetsdata for 2012 er beskrevet i rapporten «Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2012» 5). 2.2.1 Indikatorer for omfang av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold Omfang og varighet av tvungne opphold er i kapitlet belyst ved analyser av 1. Antall tvangsinnlagte pasienter 2. Antall tvangsinnleggelser 3. Antall døgn under tvang per år 4. Median varighet av tvungent døgnopphold Tvangsinnleggelser er i analysene definert ved innleggelser der tvungen observasjon (tv.obs) eller tvungent psykisk helsevern (TPH) er angitt som første rettslige grunnlag etter innleggelsesdatoen og innleggelser der tvang etableres i løpet av oppholdet 6). Gjeninnleggelse på tvang med døgnopphold for pasienter med vedtak om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold inngår i denne størrelsen med mindre innleggelsen er registrert med kode for frivillig døgnopphold. Overføringer mellom avdelinger, poster eller institusjoner i løpet av et døgnopphold regnes ikke som nye tvangsinnleggelser. Dette gjelder også når vedtaket om tvang opprettholdes. Tvangsinnlagte pasienter vil tilsvarende være definert ved pasienter med minst en ny tvangsinnleggelse i rapporteringsåret. Tabell 2.1 Antall innleggelser og døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne i 2013 Innleggelser til sykehus Innleggelser til DPS oa Innleggelser totalt 1) Antall pasienter 2) Godkjent for TPH med døgn 24 932 11 310 36 242 20 791 Ikke godkjent for TPH med døgn 2 200 7 185 9 385 4 633 Alle døgninstitusjoner 27 132 18 495 45 627 25 424 1) Antall innleggelser omfatter ikke overføringer mellom poster, avdelinger eller institusjoner 2) Antall pasienter er pasienter med minst én ny innleggelse i 2013. En pasient kan ha flere opphold ved ulike institusjonstyper i løpet av året. Antall pasienter angitt for institusjoner som ikke er godkjent for tvungent psykisk helsevern er avgrenset til å gjelde pasienter uten innleggelse til institusjon som tar tvangsinnleggelser. 4) Institusjon er her definert på samme måte som i «Samdata spesialisthelsetjenesten 2013», Rapport IS-2194, Helsedirektoratet 2014. Institusjoner godkjent for tvungen døgnbehandling er identifisert med utgangspunkt i oversikt fra Helsedirektoratet per november 2014. Noen enheter har en midlertidig godkjenning for tvungen døgnbehandling. Enheter som har rapportert om minst 5 tvangsinnleggelser i løpet av 2012 og 2013 er derfor definert som godkjent for bruk av tvang i oversikten. 5) Helsedirektoratet, 2013 6) For om lag to prosent av de frivillige innleggelsene er det registrert ett eller flere vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i løpet av oppholdet. Det antas at dette dreier seg om opphold der tvang er vurdert som nødvendig ramme for behandling i løpet av oppholdet og at pasienten derfor er overført fra frivillig til tvungen behandling, med eller uten ny henvisning (jf. unntak fra konverteringsforbudet). Slike innleggelser vil ikke inngå i grunnlaget for beregning av tvangsinnleggelser for perioden før 2010.

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 9 Døgn under tvang omfatter både døgn under tvungen observasjon og døgn under tvungent psykisk helsevern, og er definert ved perioden fra innleggelsesdato 7) til dato for opphør av vedtak. Dersom opphør av vedtak ikke er registrert regnes pasienten som tvangsinnlagt frem til utskrivning 8). For 2012 og 2013 er denne størrelsen beregnet både for innleggelser i året, for inneliggende ved årsskiftet og for uavsluttede opphold. Beregningen utnyttes i analyser av varighet av tvungen døgnbehandling og for beregning av antall døgn under tvang per år, definert ved det totale antall døgn under tvang i perioden fra 1. januar til 31. desember. Median varighet av tvunget døgnopphold beregnes basert på informasjon om døgn under tvang for opphold som både er etablert og avsluttet innenfor det enkelte rapporteringsåret. En slik begrensning i varighet innebærer at lange opphold er under representert i grunnlaget, og denne indikatoren vil derfor ikke være egnet til å si noe om tvungen langtidsbehandling. Indikatoren kan likevel gi informasjon om utvikling i varighet fra ett år til et annet. For også å kunne si noe om langtidsbehandling under tvang, er tilsvarende beregninger gjort for innleggelser i 2012, men innenfor et tidsvindu på to år, altså med utskrivning innen 31. desember 2013. Om lag en prosent av innleggelsene i 2012 var uavsluttet ved utgangen av 2013. Manglende registrering av opphør av vedtak vil overvurdere antall døgn under tvang. Komplettheten i registrering av vedtak som fattes i løpet av døgnoppholdet, herunder opphør av tvungent psykisk helsevern, kan ikke testes på en god måte uten kontroll mot pasientjournalene. Det vil derfor være usikkerhet knyttet til beregninger som gjelder varighet av tvungent døgnopphold. 2.2.2 Manglende kompletthet i rapportering av rettslig grunnlag Institusjonenes innrapportering av tvangsdata til NPR er fortsatt mangelfull, og datagrunnlaget er derfor systematisk gjennomgått og vurdert med hensyn til kompletthet. Som et ledd i denne gjennomgangen er vedtaksdatoer i hvert opphold kontrollert mot perioden for oppholdet. Vedtak som ikke kan knyttes til perioden er ekskludert fra grunnlaget. Tabell 2.2 gir en oversikt over kompletthet i rapportering av henvisningsformalitet og rettslig grunnlag for innleggelser i 2013. For 8 prosent av oppholdene finnes ingen informasjon om rettslig grunnlag, og for ytterligere 6 prosent kan ikke første registrering av rettslig grunnlag knyttes entydig til innleggelsesdatoen. Informasjon om henvisningsformalitet manglet for 22 prosent av innleggelsene i 2013. 2.2.3 Analyseutvalg og estimering av nasjonale tall for bruk av tvang Informasjon om henvisningsformalitet brukes i begrenset grad for kontroll og tilrettelegging av data, men er for mangelfull til å kunne utnyttes i analyser på nasjonalt nivå. For enkeltinstitusjoner er også rapportering av rettslig grunnlag mangelfull, og alle analyser som gjelder tvangsinnleggelser må derfor baseres på data fra et utvalg av institusjoner med antatt god datakvalitet. Dette vil i den videre fremstillingen være omtalt som analyseutvalget. Døgnopphold ved institusjoner godkjent for tvungen døgnbehandling ekskluderes fra utvalget dersom informasjon om rettslig grunnlag mangler for mer enn 20 prosent av innleggelsene i analyseåret 9). Avgrensningen er gjort for at de data som ligger til grunn for analysene i størst mulig grad skal kunne generere representative resultater. En oversikt over hvilke enheter som er ekskluderte i utvalget for 2013, finnes i vedlegg 1. Utvalget av pasienter er tilsvarende avgrenset til å gjelde pasienter med minst en ny innleggelse i analyseåret og hvor alle innleggelser inngår i analyseutvalget slik dette er beskrevet over. Om lag 1800 av døgnpasientene i psykisk helsevern for voksne var inneliggende ved årsskiftet 2012/ 2013, men hadde ingen ny innleggelse i løpet av 2013. Disse pasientene inngår ikke i utvalget av pasienter. Tabell 2.3 gir en oversikt over analyseutvalget for 2013. 18 prosent av alle innleggelser til enheter godkjent for tvungen døgnbehandling er ekskludert i analyseutvalget 7) Dersom tvang etableres i løpet av oppholdet brukes vedtaksdato som starttidspunkt for tvang. Dette gjelder både konverteringer og opphold med ny henvisning og tvangsinnleggelse samme dag som pasienten er utskrevet fra frivillig behandling. Grunnet mangelfull registrering av henvisningsformalitet, er det ikke mulig å splitte slike forløp i separate innleggelser. 8) Tvungen behandling utenfor institusjon (TUD) og frivillig døgnbehandling av pasienter på TUD inngår ikke i beregningen dersom dette er kodet som frivillig døgnopphold i rapporteringen til NPR. 9) Det er ikke stilt krav om at dato for første vedtak kan knyttes entydig mot innleggelsestidspunktet i vurdering av kompletthet, men det kreves at minst ett vedtak kan knyttes til perioden for døgnoppholdet.

10 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Tabell 2.2 Kompletthet i registrering av henvisningsformalitet og rettslig grunnlag ved innleggelse til psykisk helsevern i 2013, fordelt etter helseforetak Helseforetak 1) Innleggelser ekskl. overføringer (N) Rettslig grunnlag 2) Manglende rapportering (andel) Henvisningsformalitet Sykehuset Østfold HF 2 555 2 10 Akershus universitetssykehus HF 3 359 9 60 Oslo universitetssykehus HF 1 383 45 26 Sykehuset Innlandet HF 3 047 1 19 Vestre Viken HF 2 996 0 1 Sykehuset i Vestfold HF 1 480 1 0 Sykehuset i Telemark HF 1 706 5 10 Sørlandet sykehus HF 3 094 3 42 Diakonhjemmet diakonale sykehus 625 3 12 Lovisenberg diakonale sykehus 1 109 1 1 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 1 834 5 0 Helse Stavanger HF 3 211 0 1 Helse Fonna HF 1 605 8 23 Helse Bergen HF 3 890 9 16 Helse Førde HF 892 2 1 Olaviken alderspsykiatriske sykehus 117 0 0 Helse Møre og Romsdal HF 2 425 69 38 St Olavs hospital HF 3 175 49 60 Helse Nord-Trøndelag HF 1 186 56 48 Helgelandssykehuset HF 247 1 2 Nordlandssykehuset HF 1 663 8 26 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 2 935 0 6 Helse Finnmark HF 619 11 2 Direkte under Helse Nord RHF 474 90 11 Totalt 45 627 14 22 1) Tall for Fekjær inngår i grunnlaget for sykehuset Innlandet HF. Tall for DPS Jæren inngår i grunnlaget for Helse Stavanger HF. Tall for øvrige private DPS-er med driftsavtale med Helse Vest RHF inngår i grunnlaget for Helse Bergen HF 2) Manglende rapportering av rettslig grunnlag inkluderer opphold der dato for første registrerte rettslige grunnlag ligger mer enn to dager etter innleggelsesdatoen. For 8 prosent av oppholdene er det ingen informasjon om rettslig grunnlag. Tabell 2.3 Analyseutvalg for 2013 Innleggelser Pasienter Sykehus DPS oa Totalt Til tvang Totalt Til tvang Ikke godkjent for TPH Totalt Antall 2 200 7 185 9 385 4 633 I utvalget Andel 100 100 100 100 Godkjent for TPH Totalt Antall 24 932 11 310 36 242 20 791 I utvalget Antall 20 805 8 879 29 684 6 335 15 946 4 127 Andel 83 79 82 77

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 11 for 2013. Dette gjelder i all hovedsak døgnenheter i Helse Midt-Norge. Innleggelser til institusjoner som ikke er godkjent for tvungen døgnbehandling antas å være basert på frivillighet dersom informasjon om rettslig grunnlag mangler. For ekskluderte enheter godkjent for tvang er omfanget av tvangsinnleggelser, tvangsinnlagte og døgn under tvang estimert ved å anta samme for deling mellom frivillighet og tvang som for tilsvarende enheter i analyseutvalget 10). Dersom tvangsbruken ved institusjoner som ikke leverer data av godkjent kvalitet avviker fra gjennomsnittet i analyseutvalget, vil estimert nasjonalt nivå med denne metoden avvike noe fra faktisk nasjonalt nivå. Den videre presentasjonen forutsetter at analyseutvalget er representativt. 2.2.4 Tvangsinnleggelser i perioden 2007 2012 Nasjonale tall for 2007 er hentet fra Sintefs beregninger av tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet (se kapittel 6 i Bjørngaard (red), 2008), mens tall for 2008 2012 er beregnet og tidligere publisert av Helsedirektoratet. Tidligere publiserte tall for tvangsinnleggelser er beregnet med utgangspunkt i data fra et analyseutvalg der Oslo universitetssykehus holdes utenfor. For 2013 er data fra denne enheten vurdert som tilstrekkelig gode til å inngå i analyseutvalget. Dette gir en liten endring i fordelingen mellom frivillige og tvungne opphold i analyseutvalget og påvirker med det nøkkel for estimering av nasjonale størrelser. For best mulig å ivareta sammenlignbarheten mellom 2012 og 2013 er tall for 2012 derfor beregnet på nytt og med utgangspunkt i samme utvalg som i 2013 11). Fra 2012 identifiseres et økende antall frivillige innleggelser for pasienter med vedtak om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (334 innleggelser i 2013) 12). Dette kan for eksempel dreie seg om frivillige innleggelser i brukerstyrte senger eller om innleggelse av tilreisende i forbindelse med oppfølging og kontroll for pasienter under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. I beregning av antall tvangsinnleggelser defineres ikke disse innleggelsene som tvangsinnleggelser, men fordi slike innleggelser tidligere ikke kunne identifiseres, er det er grunn til å tro at de i noen grad inkluderes i de nasjonale estimatene for tvang i perioden før 2012. For sammenlignbarhet over tid er estimert antall tvangsinnleggelser og antall tvangsinnlagte pasienter derfor forholdsmessig nedjustert for 2010 og 2011. 2.2.5 Rapportering til NPR Den nasjonale strategien «Bedre kvalitet økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester» ble publisert av Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2012, og strategien lister opp en rekke områder hvor det er ønskelig å følge utviklingen for å sikre redusert og riktig bruk av tvang i helsetjenestene: Henvisning til tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern Omfang og varighet av tvungne døgnopphold Unntak fra konverteringsforbudet Tvang utenfor institusjon (TUD) Vedtak og varighet av tvangsmiddelbruk og skjerming Vedtak om tvangsbehandling Klager og klagebehandling Rapporteringskravet til NPR er dekkende i forhold til å kunne lage de indikatorene som nevnes i den nasjonale strategien, men på grunn av mangler og uklarheter i rapporteringen, kan pasientdata bare utnyttes i indikatorer og analyser som gjelder tvangsinnleggelser. Øvrige indikatorer må baseres på alternative kilder og krever delvis egne kartlegginger. Vedlegg 2 5 gir en oversikt over pasienter med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) og vedtak om tvangsmiddelbruk, skjerming og tvangsbehandling i institusjon slik 10) Tilsvarende enheter er her definert ved hhv sykehus og DPS-er godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. 11) Oslo universitetssykehus ble ekskludert fra utvalget i 2012 på bakgrunn av manglende informasjon om rettslig grunnlag for 21 prosent av innleggelsene. Tilsvarende tall for 2013 er 19 prosent, og enheten kommer med det akkurat under definert grense for ekskludering. Til tross for at enheten er underkjent for 2012, er ny beregning basert på et utvalg der Oslo universitetssykehus inngår vurdert som den beste løsning for å ivareta sammenlignbarhet mellom 2012 og 2013. 12) Innføring av egen kodeverdi for frivillig døgnopphold for pasienter på TUD

12 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 dette er rapportert inn til NPR for 2013. Oversiktene viser at pasientdata gir informasjon om 2 364 pasienter med vedtak om TUD 1 684 vedtak om tvangsbehandling i døgninstitusjoner 7 357 vedtak om tvangsmiddelbruk 4 650 skjermingsvedtak Tallene er ikke vurdert med hensyn på kompletthet i rapporteringen, og representerer derfor bare en oversikt over rapportering inn til pasientregisteret. 2.3 Nasjonal utvikling i bruk av tvangsinnleggelser Som beskrevet innledningsvis, vil gjennomgangen av pasientdata for 2012 og 2013 være begrenset til å belyse tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Volum av tvangsinnlagte pasienter, tvangsinnleggelser og døgn under tvang presenteres ved antall, andel og befolkningskorrigerte rater, mens varighet av det tvungne døgnoppholdet måles ved median antall døgn under tvang. Alle analysene som presenteres er basert på analyseutvalget slik dette er beskrevet under avsnittet om datagrunnlag og metode og korrigerer for manglende kompletthet i rapporteringen til NPR 13). Figur 2.1 viser utvikling i antall tvangsinnleggelser, tvangsinnlagte pasienter og døgn under tvang for perioden 2007 2013, mens figur 2.2 viser hvordan utviklingen har vært dersom tallene justeres for befolkningsveksten i samme periode. Analyser av data for 2013 viser at om lag 5 400 personer ble tvangsinnlagt til sammen 7 700 ganger dette året, mens det totale antallet døgn under tvang er beregnet til 346 000. Dette innebærer at 16 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne skjedde under tvang dette året, at én av fem døgnpasienter hadde vært tvangsinnlagt minst én gang i løpet av året og at 30 prosent av oppholdsdøgnene var basert på et vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Etter en liten reduksjon i antall tvangsinnleggelser fra 2011 til 2012, var antall tvangsinnleggelser igjen tilnærmet uendret fra 2012 til 2013. Korrigert for befolknings- Figur 2.1 Tvangsinnleggelser, tvangsinnlagte pasienter og døgn under tvang i psykisk helsevern for voksne i perioden 2007 2013 10 000 8 000 7 953 8 029 7 693 7 683 6 000 5 483 5 391 5 355 5 391 4 000 3 312 3 456 2 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Tvangsinnleggelser Tvangsinnleggelser ekskl overført fra frivillig opphold Tvangsinnlagte pasienter Tvangsinnlagte pasienter ekskl overført fra frivillige opphold Døgn under tvang/100 1) Tall for 2010 2012 er estimert på nytt og med utgangspunkt i samme utvalg og metodikk som for 2013. Dette for å ivareta sammenlignbarhet i perioden. 2) Tall for perioden 2007 2009 inkluderer ikke innleggelser der pasienten ble overført til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i løpet av perioden for døgnoppholdet 13) Behandlingsinstitusjoner i Midt-Norge er ikke representert i analyseutvalget. Utvalget kan derfor ikke brukes for å analysere bruken av tvang i områder tilknyttet disse enhetene. Områdene er derfor tatt ut av presentasjonene som gjelder geografiske forskjeller.

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 13 Figur 2.2 Tvangsinnleggelser, tvangsinnlagte pasienter og døgn under tvang i psykisk helsevern for voksne i perioden 2007 2013, antall per 100 000 innbyggere 18 år og eldre 250 200 209 208 196 193 150 144 139 136 135 100 84 87 50 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Tvangsinnleggelser Tvangsinnleggelser ekskl overført fra frivillig opphold Tvangsinnlagte pasienter Tvangsinnlagte pasienter ekskl overført fra frivillige opphold Døgn under tvang/100 1) Tall for 2010 2012 er estimert på nytt og med utgangspunkt i samme utvalg og metodikk som for 2013. Dette for å ivareta sammenlignbarhet i perioden. 2) Tall for perioden 2007 2009 inkluderer ikke innleggelser der pasienten ble overført til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i løpet av perioden for døgnoppholdet vekst, gir dette en reduksjon på 1,5 prosent fra 2012 til 2013. Det totale antall døgn under tvang øker likevel med 4 prosent fra 2012 til 2013, og denne økningen ser man også i median varighet av tvang. For 2013 hadde halvparten av innleggelsene der tvungent psykisk helsevern ble etablert en varighet på mer enn 22 dager under vedtak om tvungen observasjon og/ eller tvungent psykisk helsevern, mens tilsvarende tall for 2012 var 20 dager. Informasjon om median varighet for 2012 og 2013 er gjengitt i tabell 2.4. Figur 2.3 og 2.4 viser at om lag halvparten av tvangsinnleggelsene i 2013 var en innleggelse for tvungen observasjon. Dette forholdstallet gjelder alle regionene. På nasjonalt nivå har denne andelen endret seg lite siste femårsperiode, men fra 2011 til 2013 ser man en økning i Figur 2.3 Innleggelser til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern i psykisk helsevern for voksne i perioden 2009 2013, prosentvis fordeling % 100 80 60 40 10 13 13 14 17 20 40 37 36 35 34 0 2009 2010 2011 2012 2013 Tvungen observasjon Tvungen observasjon, overført til TPH Tvungent psykisk helsevern

14 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Figur 2.4 Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne i 2013, fordelt etter region og institusjonstype. Landet Nord Vest Sør-Øst DPS oa 11 Alle døgninstitusjoner Sykehus DPS oa 41 Alle døgninstitusjoner Sykehus DPS oa 92 Sykehus DPS oa 31 Alle døgninstitusjoner Sykehus 12 12 9 12 9 10 Alle døgninstitusjoner 6 6 8 12 8 10 8 13 13 18 0 20 40 60 80 100 Tvungent psykisk helsevern Tvungen observasjon Frivillig oa andel observasjonsopphold som resulterer i etablering av tvungent psykisk helsevern. I 2013 ble tvungent psykisk helsevern etablert for ett av tre observasjonsopphold. Andel tvangsinnleggelser varierer mellom regionene, men denne størrelsen vil være påvirket av størrelsen på det totale døgntilbudet i regionen. I figur 2.5 presenteres kumulativ varighet av døgnbehandling under tvungen observasjon og/eller tvungent psykisk helsevern for innleggelser i 2012 og 2013. Det er små forskjeller mellom 2012 og 2013, men forskjellene er signifikante både med hensyn på sentraltendensen målt ved median varighet og med hensyn på fordelingens form. Endringen fra 2012 til 2013 er knyttet til at de tvungne døgnoppholdene blir lengre. I og med at det ligger begrensninger i varigheten av tvungen observasjon vil dette bidra til mange korte opphold. I alt 35 prosent av de tvungne oppholdene i 2013 ble avsluttet innen en uke og i underkant av 60 prosent ble avsluttet innen to uker. Det er for opphold med etablering av tvungent psykisk helsevern vi ser de største forskjellene fra 2012 til 2013. Dersom innleggelsen medførte tvungent psykisk helsevern, opphørte vedtaket om tvang innen én uke for om lag 20 prosent av innleggelsene i 2013, og for totalt 37 prosent var tvangen avsluttet innen to uker. Tallene for 2012 viser at 40 prosent av vedtakene 1) Beregningene er basert på fordelingen i analyseutvalget. Helse Midt-Norge er ikke representert i analyseutvalget, og det finnes derfor ikke noe grunnlag for å kunne presentere tall for denne regionen Tabell 2.4 Varighet av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, 2012 og 2013 Alle tvangsinnleggelser TPH etablert 2012 1) 2013 Prosent endring 2012 1) 2013 Median 2) 10 10 20 22 N 5 518 5 505 3 382 3 411 Døgn under tvang (estimert) 3) 331 233 345 636 4 Andel av oppholdsdøgn PHV 27 30 1) Tall for 2012 er beregnet på nytt etter publisering 2013 og med utgangspunkt i samme utvalg og metodikk som for 2013. Dette for å ivareta sammenlignbarhet mellom 2012 og 2013. 2) Beregningen gjelder for opphold med oppstart og utskrivning innenfor det enkelte år 3) Gjelder alle døgn under tvang i perioden fra 1. januar til 31. desember og uavhengig av tidspunkt for innleggelse og utskrivning.

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 15 Figur 2.5 Kumulativ fordeling av varighet (antall uker) av tvungen observasjon og/eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. 100 90 Andel (prosent) av døgnoppholdene 80 70 60 50 40 30 20 Tvungen observasjon og/eller tvungent psykisk helsevern 2012 Tvungen observasjon og/eller tvungent psykisk helsevern 2013 Tvungent psykisk helsevern 2012 Tvungent psykisk helsevern 2013 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 40 41 42 43 44 46 Antall uker opphørte innen to uker. Sammenligning mellom 2012 og 2013 med hensyn på varigheten av tvungent psykisk helsevern viser at en hovedforskjell er at færre pasienter ble tatt av tvang innen 4 uker etter innleggelse i 2013, sammenlignet med 2012. For 2013 dreier det seg om 57 prosent av innleggelsene mens vedtak om tvungent psykisk helsevern med døgnopphold opphørte innen 4 uker for 61 prosent av tvangsinnleggelsene i 2012. Sentraltendensen i median varighet for tvungent psykisk helsevern viser en økning fra 20 dager i 2012 til 22 dager i 2013. Av alle tvangsinnleggelser i 2012 er det 82 prosent som er avsluttet i løpet av samme år. Når pasientdata for ett enkelt rapporteringsår legges til grunn for analysene, vil man være henvist til å beregne varigheten for dette utvalget. Dette medfører at 18 prosent av tvangsinnleggelsene er uavsluttet ved utgangen av året og de aller fleste avsluttes det påfølgende året. Ved å følge innleggelsene over to år, får vi tilleggsinformasjon om varighet av tvang også for denne gruppen innleggelser, som altså er blant de lengste døgnoppholdene innen psykisk helsevern. I tabell 2.5 er varighet av tvang for innleggelser i 2012 presentert på grunnlag av tidsvinduet på to år. Median oppholdstid under tvang for innleggelser med avslutning innen samme år, er 20 dager. Det er disse innleggelsene som ligger til grunn for sammenligningene mellom 2012 og 2013 f.eks. i figur 2.5 og dette grunnlaget er basert på tilgjengelig informasjon fra pasientdata hentet ut av data for ett valgt rapporteringsår. Når vi i tillegg kan følge pasientene gjennom det påfølgende året, får vi synliggjort varigheten for innleggelser i 2012 som avsluttes i 2013. Disse innleggelsene utgjør en gruppe med gjennomgående lange døgnopphold, hvor halvparten av oppholdene dreier seg om innleggelser som resulterer i døgnbehandling under tvungent vern på 93 dager eller mer. Følgelig vil disse innleggelsene

16 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Tabell 2.5 Varighet av tvungent døgnopphold for innleggelser med etablering av tvungent psykisk helsevern i 2012. Varigheten Innleggelser med etablering av tvungent psykisk helsevern i 2012 Avsluttet i 2012 Avsluttet i 2013 Totalt <1 uke 24 2 20 1 >2 uker 16 3 14 2 >5 uker 28 12 25 5 >14 uker 25 35 27 14 26 uker 6 25 9 1/2 1 år 1 19 4 Mer enn 1 år 0 5 1 Totalt 100 100 100 N 1) (utvalg) 3 382 642 4 024 Median varighet (dager) 20 93 25 1) Utvalget er avgrenset til å gjelde opphold avsluttet innen 31. desember 2013. Dette gjelder 99 prosent av innleggelsene fra 2012. påvirke bereg ningene av reell varighet av døgnbehandling under tvungent psykisk helsevern. Når vi ser disse to gruppene samlet, viser tallene at for innleggelsene i 2012 er median varighet av tvungent psykisk helsevern på 25 dager. Fordelingen viser også at fem prosent av innleggelsene resulterer i mer enn seks måneders døgn behandling under tvungent psykisk helsevern. Beregninger for innleggelser i 2013 kan på tilsvarende måte gjøres når årsdata for 2014 foreligger. Det er om lag en prosent av innleggelsene i 2012 som fremdeles er uavsluttede ved utgangen av 2013. Disse oppholdene er påbegynt gjennom hele året 2012 og altså ikke knyttet særskilt til innleggelser siste del av 2012. Disse innleggelsene inngår altså ikke i beregningsgrunnlagene for varigheten av tvang. 2.4 Geografiske forskjeller Forskjeller i omfang av tvang kan gjelde variasjon mellom bostedsområder eller variasjon mellom behandlingsinstitusjoner. Med den første innfallsvinkelen tar man utgangspunkt i befolkningens faktiske bruk av helsetjenester, uavhengig av behandlende institusjon, mens den andre innfallsvinkelen har som mål å sammenligne institusjoner for å avdekke eventuelle praksisforskjeller. Tilgjengelighet og utforming og organisering av behandlingstilbudet kan imidlertid påvirke bruken av helsetjenester og vice versa, og ulike behov i befolkningen vil ha betydning for begge innfallsvinkler. Gjennomgangen som følger tar utgangspunkt i befolkningens bruk av helsetjenester og ser på forskjeller mellom bostedsområdene. Analysene tar med det utgangspunkt i hvor pasienten er bosatt, ikke hvor pasienten er behandlet, og funksjonsfordeling mellom helseforetakene vil ikke påvirke resultatene. Tallene er standardisert i forhold til antall voksne innbyggere i foretakenes opptaksområde og korrigert for manglende rapportering. Helse Midt-Norge er ikke representert i analyseutvalget og analysene vil derfor ikke dekke områder som betjenes av denne regionen. For sammenligning på institusjonsnivå henvises til oversikt i vedlegg 1. Figur 2.6 og 2.7 presenterer befolkningskorrigerte rater for antall tvangsinnleggelser og antall tvangsinnlagte pasienter i 2013, og figurene viser betydelige forskjeller både innad i og mellom regionene. Ratene varierer fra 99 tvangsinnleggelser og 74 tvangsinnlagte pasienter per 100 000 voksne innbygger i Sogn og Fjordane til rater på 175 tvangsinnlagte pasienter og 261 tvangsinnleggelser i

BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 17 Figur 2.6 Pasienter med innleggelser til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i 2013. Antall per 100 000 innbyggere 18 år og eldre, fordelt etter pasientens bosted. Figur 2.7 Innleggelser til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern i 2013. Antall per 100 000 innbyggere 18 år og eldre, fordelt etter pasientens bosted. Østfold 130 Østfold 110 184 Ahus-området 125 Ahus-området 92 170 OUS-området 107 OUS-området 40 132 Lovisenberg-området 175 Lovisenberg-området 88 241 Diakonhjemmet-området 121 Diakonhjemmet-området 44 154 Innlandet 87 Innlandet 61 108 Vestre Viken-området 123 Vestre Viken-området 102 179 Vestfold 112 Vestfold 90 158 Telemark 172 Telemark 95 242 Bosted Sørlandet Sør-Øst 138 124 Bosted Sørlandet Sør-Øst 93 84 173 224 Helse Stavanger-området 171 Helse Stavanger-området 135 261 Helse Fonna-området 123 Helse Fonna-området 88 231 Helse Bergen-området 162 Helse Bergen-området 137 216 Sogn og Fjordane 74 Sogn og Fjordane 43 99 Vest 149 Vest 119 221 Helgeland 102 Helgeland 62 118 Nordland-området UNN-området Finnmark Nord 98 129 145 156 Nordland-området UNN-området Finnmark Nord 56 142 125 102 130 198 257 255 Totalt 135 Totalt 97 193 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 0 50 100 150 200 250 300 Tvangsinnlagte pasienter Tv obs TPH opptaksområdene til henholdsvis Lovisenberg diakonale sykehus og Helse Stavanger. Den relative fordeling mellom innleggelser til tvungen observasjon og innleggelser til tvungent psykisk helsevern varierte også mellom bostedsområdene. Hovedstadsområdet utmerker seg med en lavere andel innleggelser til tvungen observasjon. 22 døgn i 2013, og varigheten økte med to døgn fra 2012 til 2013. Denne økningen gjenfinnes i alle regionene og i mer enn halvparten av foretakene. Figuren viser også at det er store forskjeller mellom områdene og at foretak med høye rater for tvangsinnleggelser i noen grad kjennetegnes ved kortere tvangsopphold. Dette gjelder spesielt Fonna-området og UNN-området. Figur 2.8 presenterer utvikling i median varighet av tvang for tvangsinnleggelser der tvungent psykisk helsevern er etablert og avsluttet innenfor året. For landet samlet, var median varighet av tvang for disse tvangsinnleggelsene Som figur 2.8 viser, er det variasjon mellom områdene med hensyn til hvor lenge det tvungne vernet varer. Når det gjelder endringer fra 2012 til 2013 er det få områder hvor dette gir seg utslag i en signifikant endring i dager

18 BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Figur 2.8 Median varighet av tvungent døgnopphold i det psykiske helsevernet for voksne i 2012 og 2013, fordelt etter pasientens bosted. Bosted Østfold Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmet-området Innlandet Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Sør-Øst Helse Stavanger-området Helse Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Vest 7 15 16,5 18 19,5 21 21 22,5 25 25 27 28 29 30,5 34 36 Figur 2.9 viser hvordan bostedsområdenes rater for tvangsinnleggelser plasserte seg i forhold til den nasjonale raten i perioden 2011 2013, og illustrerer relativ utvikling over tid. Med unntak for Sørlandet, var det de samme foretakene som lå henholdsvis over og under landsgjennomsnittet alle tre årene. Flere områder har likevel hatt en viss endring. Forskjellen mellom områdene er redusert i perioden, men ikke siste år. Noen av de forskjellene vi ser for 2011 skyldes sannsynligvis at TUD-pasienter i frivillig døgnbehandling er inkludert i grunnlaget for enkelte foretak 14) dette året. Totale døgn under tvang per år er en ny indikator som presenteres for første gang i årets rapport om bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne. Indikatoren beregner det totale antallet døgn under tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern i døgninstitusjoner for voksne i perioden 1. januar til 31. desember og inkluderer dermed også døgn under tvang i forhold til pasienter som var inneliggende ved årsskiftet. Indikatoren påvirkes både av antall tvangsinnleggelser, av tvangsinnleggelsenes varighet og av antall langtidsopphold på tvang. Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark Nord 15 24 20 21 20 Nasjonale tall viser at antall døgn under tvang økte med 4 prosent fra 2012 til 2013 og at dette ser ut til å ha sammenheng med en økning i varigheten av tvungent psykisk helsevern. I figur 2.10 presenteres befolkningskorrigerte rater for totale døgn under tvang for det enkelte bostedsområdet i 2013, mens figur 2.11 illustrerer hvor stor andel døgn under tvang utgjør av det totale Totalt 22 døgntilbudet for befolkningen i de ulike områdene. 0 5 10 15 20 25 30 35 40 2012 2013 1) Gjelder døgn under tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern for opphold der tvungent psykisk helsevern er etablert. under tvang. Endringen i median varighet av tvungent psykisk helsevern på bostedsområdenivå viser signifikant resultat for Innlandet, Telemark og UNN-området. Endringene i disse områdene dreier seg om en økning i median varighet. Sammenstilling av rater for tvangsinnlagte pasienter, tvangsinnleggelser og døgn under tvang viser at enkelte foretak med relativt høye rater for tvangsinnleggelser kommer ut med relativt lave tall for døgn under tvang og motsatt. Dette illustrerer at tvangsinnleggelser alene ikke vil være et robust mål på omfanget av tvungen døgnbehandling. Sammenstillingen av indikatorene er gjengitt i figur 2.12. 14) Nasjonale rater presentert i figur 2.2 er korrigert for denne endringen i registreringspraksis, men det har ikke vært mulig å korrigere for dette på foretaksnivå.