søndag 46 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 20. NOVEMBER 2005 UKE Takket være den kalde krigen kan Nini og Jørn gifte seg i trygge omgivelser. Bombesikkert bryllup
innhold Morten på søndag Kvinnelig materialtretthet Side 4 min søndagsfrokost Ikke bare Reeperbahn Bjørn Berg har bodd i flere tyske byer, men er ikke i tvil: Hamburg er den klart beste. Side 32 Tilslørte dansepiker I en kjeller på Thorsov danser norske kvinner magedans. Vi ble med. Side 38 Fine greier Sov på det Side 8 Tema Fra bomberom til hobbyrom Side 10 Design Jul på papiret Side 18 Hjemmebane Optimistisk interiør Side 22 Ekspertene Leserbrev og Savoyvasen Side 26 Opptur Tommys Pubshow Side 28 Psykologene Hjemme best Side 30 Velutstyrt Bare dårlig vær Side 36 Test Elektriske tannbørster Side 42 Søndagskryss Rolf Hansen Side 44 Hjernetrim Quiz Side 47 Bibbi Børresen (55), keramiker og forfatter Søndagsmorgenen og formiddagen går litt i ett hos oss fordi vi ofte våkner til forskjellig tid. Min døgnrytme er i ferd med å endre seg, jeg slokner tidligere om kvelden enn før og våkner også tidligere. Det er i grunnen veldig deilig, for det gir meg en følelse av å ha et hav av tid, selv om jeg savner tekoppen mannen min Klaus pleide å gi meg på senga før i tida, da vi ennå hadde barn boende hjemme. Nå våkner jeg ofte tidlig, til fuglekvitter og spiser havregrøt med melk og salt. Jeg drikker minst to halvlitere med te mens jeg skummer lørdagens aviser og får med meg nyhetene på radioen og «Klar en klassiker». Kattene våre deler gjerne grøten med meg før de mysende går ut for å sjekke vær og nabokattenes inntrengen i «vår» skog. Etter hvert våkner Klaus, og jeg gjengjelder hans tidligere teservering med en cappuccino, før vi lager oss litt felles mat, som oftest med nypresset appelsin og kokt egg. De beste søndagene går med til en tur, gjerne sopptur! runhild.ireen.vigdal@dagbladet.no Presisering: I Søndag 16. oktober hadde Dagbladet en artikkel om designmøbler og utstyr for dyr. Foranledningen var utstillingen «Bo med dyr» der Pet Shop Girls i Oslo hadde invitert designere og arkitekter til å utvikle og vise nye møbler og løsninger for designbevisste kjæledyreiere. Dessverre kom ikke denne sammenhengen fram i artikkelen. Dagbladet gjør også oppmerksom på at utstyret og modeller til artikkelen var utlånt og skaffet til veie av Pet Shop Girls. Dagbladet takker for bistanden! «Kreativitet er å gjøre det andre.» Samuel Beckett Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen. Leder for Søndag Grete Sivertsen, gsi@dagbladet.no. Postadresse Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Telefon 22 3106 00. Søndag har ikke ansvar for ubestilt materiale. 2 dagbladet søndag i 20. november
dagbladet søndag i 20. november 3
mortenpåsøndag ms@recommended.no Kvinnelig materialtretthet HUN HAR bikket tretti. I mine øyne er hun fremdeles ung som et uvær. Hun er sprekere enn de fleste på sin egen alder og verre blir det. Selv har hun et litt mer anstrengt forhold til alle disse åra. Hver gang hun kjøper vin, blir hun skuffet over at ingen spør henne etter legitimasjon. Etter at ei drittkjerring med bart og utstående øyne presterte å kommentere smilerynkene hennes på et parfymeri, har uhyggelige ord som aldringstegn funnet veien inn i stua. I lange baner har hun trent kondisjon og pumpet jern på et helsestudio. Hun flekser og holder muskelshow så det skvetter etter når hun kommer hjem. Men hun nøyer seg ikke med det. Etter at drittkjerringa med bart og utstående øyne kom inn i livene våre, har hun trappet opp treninga. FOR Å KLAMRE seg til ungdomslivet har hun begynt på pikefotball. Det er en mannsalder siden noen ville finne på å kalle henne pike, og hun var utvilsomt eldste mann i flokken da hun troppet opp på første trening. Hun stilte i tights og aerobicsko og nektet å skrive fødselsdato på spillerlista. Etter første spillermøte kunne hun fortelle at hun var den eneste av jentene som ville ha kaffe i stedet for saft. Ja da hun har skaffet seg fotballsko og leggbeskyttere. Hun er livredd for å bli sett på som gamla på laget, derfor gir hun alt. Jeg kan levende forestille meg hvordan hun går aggressivt inn i sklitaklingene, skjeller ut dommeren og roper: «Dritkult nikka i gollen!» til de andre ungpikene på laget. skranglet og knakk i både ryggsøyle og lårhals. Hun rakk så vidt å fortelle at hun var blitt invitert med på basketballtrening før hun sluknet. Jenta er en drøy meter høy. SEINERE SPURTE jeg hvordan det hadde gått på håndballtreningen. Det hadde gått fint, sa hun, hun følte seg ikke stort eldre enn de andre. Men neste gang skulle de bruke hvit ball, håpet hun det var nemlig så vanskelig å se den røde. Hun skal på håndball neste uke også, og basket, og fotball, og helsestudio. Jeg har begynt å savne henne og jeg har begynt å hate ei viss drittkjerring med bart og utstående øyne. Morten Sangvik DET TAR på en gammel skrott å spille pikefotball. Den ene treningen etter den andre kommer hun hjem med pipende lunger og nye blåmerker. Hver kveld legger hun seg til å sove i stabilt sideleie fordi det gjør vondt i prolapsen. Men tro bare ikke at en skranglende ryggsøyle tar knekken på henne. Da vi endelig satt og hygget oss med pulverkaffe og rullekake igjen, fortalte hun at hun skulle begynne å spille håndball også. Etter første håndballtrening gikk hun stivbeint inn på soverommet. Det Illustrasjon: Gunnlaug Moen 4 dagbladet søndag i 20. november
dagbladet søndag i 20. november 5
6 dagbladet søndag i 20. november
dagbladet søndag i 20. november 7
finegreier Stand-in: Ikke helt i form til å posere i lekkert undertøy? Utstyr senga med disse putene, og ta livet med ro. Puter kr 200 pr. stk (Eske). Te for to: Noen ganger er det deilig med en rolig morgen samtidig som du kickstarter blodsukkeret. Tekanne kr 475, kopp kr 95, underlag i tre kr 119 og sukkerknapper kr 159 (Shabby). Sov på det Soverommet skal være mer enn ei hvilepute. Tekst: Runhild Ireen Vigdal runhild.ireen.vigdal@dagbladet.no Foto: Even Bast Styling: Jannicke Kråkvik Blott til lyst: Levende lys er en sikker stemningsskaper. Men vær forsiktig så det ikke tar fyr på ordentlig. Det er ikke lett å fjerne voks fra fløyel, heller, om det skulle ta helt av. Sorte lysestaker i fløyel kr 998 (Bolina). Skjønnhetssøvn: Hvis nettene blir for korte, hjelper det å la øynene hvile bak en maske fylt med lindrende lavendel. Mindre kliss enn med de klassiske agurkskivene. Øyemaske i silke med lavendel kr 220 (Jane Doe). Dyrisk: Silkemyk pels gjør senga ekstra innbydende. Sengepledd i fuskepels, 150x170 cm, kr 1995 (Room). 8 dagbladet søndag i 20. november
tingenjegaldrikaster Forrykende: Alt er lagt til rette. Det eneste som mangler er en riktig god og pirrende duft. Røkelse kr 73 (Jane Doe). Sov søtt: Nyvasket og solduftende sengetøy er drømmen for mange. Årstida tillater kanskje ikke utendørs klestørk, men et splitter nytt sengesett gjør nytten. Gant sengesett kr 1100 for dynetrekk, kr 220 for det svarte putetrekket og 250 for det røde (Room). Ei kasse med minner Politisk rådgiver Arnhild Holstad kaster aldri pappesken med gamle brev. Der ligger fortida og kanskje en roman? Holstad (42) er ansatt i Arbeids- og sosialdepartementet for å gi politiske råd til Bjarne Håkon Hanssen. I hui og hast pakket hun kofferten og forlot familien i Namsos. Hjemme har hun mann og tre jenter på fjorten, tolv og sju år. Og en pappeske i garasjen. Pappesken har vært med henne bestandig. Jeg vet ikke hvor mange flyttinger den har vært med på, kanskje åtte. I kassa ligger gamle brev. Det er år og dag siden jeg har sett i den. Den bare må være der, sier hun. Pappesken var med da rådgiveren gikk på Idrettshøyskolen og på Journalisthøgskolen, da hun ble flyktningkonsulent på Aukra og prosjektleder i Namsos. Egentlig er jeg rå på å kaste. Men denne kan jeg ikke å kvitte meg med. For Holstad symboliserer de brevene fortida i form av gamle vennskap, barndomsvenner og kjærester. Den kassa har mange gode minner i seg. Det føles som om jeg bryter tvert med noe om jeg hiver den. Det er brev fra Hareid, der Arnhild vokste opp. Og fra utenlandske pennevenner, folk hun aldri møtte. Men disse brevene betyr også mye. Jeg bodde et år i Israel og brevene hjemmefra har jeg spart på. Alt sammen gir trygghet. Esken bærer preg av flyttingene. Noen har ymtet frampå å skaffe ny. Nei, den holder ennå. Og innholdet er viktigst. Der ligger så mye, kanskje til og med en roman. Går du i tanker om å skrive en? Av og til, men når man velger noe, må man gi avkall på noe annet. Når skal du ta en titt i kassa? Det var det, da. Ikke så lenge jeg er i denne jobben, tror jeg. Tekst: Tine Faltin tine.faltin@dagbladet.no Tusen og en natt: Når kjøleskapet, småen eller toalettet kaller og gulvet er kaldt, er det praktisk med noen smekre tøfler å liste seg av sted med. Kr 298 (Kvist). 1846 dagbladet Det var en gang: Hvis du ikke er riktig klar for søvnen kan det hjelpe med et godnatteventyr i lampeskinn. Rosa lampe kr 398 (Rafens). Arne Fabrikker AS ved Bergen ble grunnlagt i 1846. Fram til tekstilkrisa i 1960-åra hadde bedriften på det meste 1200 ansatte og produserte sengetøy, garn, vatterte tepper og soveposer. Kilde: Store Norske Leksikon søndag i 20. november 9
temabomberom Der ingen skulle tu at nokon kunne bu:...vokser det jaggu eføy oppover veggene. Riktignok i plast. Nini + Jørn = Sant: Fra venstre forlover Bjørn Haglund (34), brudgom Jørn Raknes (42), brud Nini Werenskjold (36) og forlover Mone Rustøy (32). Atomkrigen er avlyst, men okkupasjonen pågår for fullt. Av Norges 25 000 armerte lokaler. Fra bomberom til hobbyrom 10 dagbladet søndag i 20. november
Rockegrotte: Feite sleiker. Tatoverte armer. Oppbrett på buksene og kjetting i lomma. Det er definisjonen på en rockabilly. Odmund Smeby (31), Engle Steen (38) og Morten Selnes (39) dyrker 50-tallet i rå lokaler på Tøyen. dagbladet søndag i 20. november 11
Umiskjennelig: Grønne nødutgangsskilt viser veien ut gjennom tjukke dører. Hett på Hølet: Mangt et første kyss er utvekslet under diskokula på Kolbotns legendariske fritidsklubb. I kveld er det karneval for juniorene. Draculaer med tannregulering på hoggtennene danser tett med djevler og hekser. Guttedoen: Benjamin Lossius (11) slikker Sindre Larsen Haugeng (12) i øret. «Vi ringte rundt overalt, på jakt etter et sted å værra, men ingen var særlig HØYE HÅRSVEISER. Brede smil. Og en umiskjennelig lukt av mugg. Onklene og tantene våre har fått tilfredsstilt det nasjonalromantiske behovet tidligere i dag. Selve vielsen skjedde ute på Folkemuseet på Bygdøy, fniser Nini Werenskjold (36). Nå har de bare godt av å fortsette feiringen i røffere omgivelser. Nini holder Jørn Raknes (42) i høyre hånd og en brun Ringnes-flaske i venstre. Innenfor ei nedtagget jerndør på Tøyen i Oslo, i rockabillyklubben Razorbacks grotteliknende hovedkvarter Caven, har paret pyntet til bryllupsfest. Ballonger dingler fra ventilasjonsrørene i taket, det er plasteføy oppover veggen bak baren og pølser i gryta til alle mann. Skål! FORESTILL DEG deg den egentlige grunnen til å oppsøke et bomberom. Sirener skjærer i ørene. Fiendtlige fly er på vei mot Norge og du må komme deg i dekning. Innenfor tre meter tjukke betongvegger får du dine tilmålte 0,9 kvadratmeter. Eller enda Verre: Inne i et fjell skal du sitte tett i tett sammen med 3000 naboer og drikke destillert vann mens de utenfor blir utslettet. Tilfluktsrommene er et produkt av den kalde krigen. De fleste ble anlagt på 1960- og 70-tallet da Sovjetunionen og USA holdt hele verdens befolkning som gisler under MADdoktrinen, forteller plansjef Ragnvald Solstrand ved Forsvarets forskningsinstitutt. Forkortelsen sto for Mutual Assured Destruction. Supermaktene hadde rett og slett så mange strategiske atomvåpen at de kunne tilintetgjøre hverandre tusen ganger. Og alle oss andre. I så fall ville det hjelpe lite å forskanse seg under OBOS-blokka, kan man innvende. Da galskapen etter hvert gikk opp for lederne i øst og vest, satset de på mindre, taktiske atomvåpen isteden. Norsk etterretning fryktet at Sovjet skulle detonere en liten Hiroshima-bombe her og der, og skaffe seg kontroll over landet før vi rakk så mye som å rope NATO. Overlevelsesiveren nådde nye høyder. Stortinget vedtok at alle nybygg på over tusen kvadratmeter skulle ha tilfluktsrom. De mest avanserte fikk ventilasjonsfiltre for kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen, og skulle tåle et direkte treff av en atomladning, sier Solstrand. SKJERP BLIKKET neste gang du bruker Stortinget T-banestasjon, og du vil oppdage tunge jerndører med ratt. I en krisesituasjon kan dørene sveives igjen som et skjold. Idrettsanlegget på Holmlia og svømmehallen på Klemetsrud rommer 5500 mennesker hver. Kinoen. Kjøpesenteret. Sykehuset og skolen. Sannsynligvis befinner du deg i bombesikre lokaler oftere enn du er klar over. Norge har fortsatt 25 000 operative tilfluktsrom med kapasitet for over halve befolkningen. I tillegg er Sivilforsvaret innehaver av 200 såkalte alarmplasser for troppene sine, de som skal redde røkla. Paradokset er at Sovjetunionen ikke fins lenger. Apokalypsen er avlyst, i hvert fall i den formen vi hadde lært å kjenne den. I bomberommet på Tøyen er festen i full gang. ENGLE STEEN (38), mannen med den feteste sleiken, forteller hvordan rockabillyene etablerte seg i faste lokaler i Oslo for 16 år siden. Klubben Razorbacks ble et undergrunnsmiljø, i ordets rette forstand. Vi ringte rundt til kommunen, Oslo Sporveier og overalt, på jakt etter et sted å værra, men ingen var særlig hypp på å slippe inn en gjeng ungdommer i skinnjakke. Ikke før vi fikk tips om at Sivilforsvaret hadde dette gamle krypinnet under Kampenparken vi kunne leie. Da vi flyttet inn, sildret vannet nedover veggene og gulvet var bare gjørme. Trepanel ble snekret opp og parkett lagt med stort pågangsmot. Dessverre funka ikke luftesystemet som det skulle. Alt råtnet og måtte rives ut. Det var da Scandinavian Rock Group kom oss til unnsetning, gliser Engle. 12 dagbladet søndag i 20. november
Betongharde fakta h Bombesikre lokaler kan deles i fire kategorier: Offentlige og private tilfluktsrom (for befolkningen), alarmplasser og kommandoplasser (for Sivilforsvarets styrker). h Nazistene etterlot seg noen bunkerser i Norge etter den tyske okkupasjonen (1940 45), men brorparten av installasjonene som er i bruk i dag stammer fra den kalde krigen (1947 1989). h I Kina befalte formann Mao i 1969: «Grav tunnelene dype, og lagre korn over alt!». Som oss, var han redd for russerne og fikk anlagt 12 000 kilometer med underjordiske tunneler. Jentedoen: Sitter liksminken riktig? Mer kajal, fort! hypp på å slippe inn en gjeng ungdommer i skinnjakke.» Han sikter ikke til et av de seks bandene som i dag bruker Caven som øvingslokale. Men til entreprenøren som i sin tid ble berømt for vannlekkasjer i Romeriksporten. Scandinavian Rock Group trengte å teste et nytt tunneltettemiddel. Men så var det visst ikke vått nok her likevel. De sprayet bare veggene våre med et tjukt lag vanlig betong, helt gratis, og stakk. Gulvet har fått asfalt. En DJ-boks er murt opp og røde kinoseter fra det gamle Parkteatret står montert i grupper rundt ovale bord. Gjestene til Nini og Jørn gomler pølser og drikker øl, danser og skravler, og Engle konstaterer at stemninga er OK. I hvert fall på vei opp over gjennomsnittlig bryllupsnivå. Bare ingen nevner ordet «strømregning» for ham. Å fyre opp fjell er en formidabel utgiftspost. Razorbacks har status som storkunde hos Hafslund Energi, og nesten all medlemskontingenten deres går med til å kjøpe kilowattimer. Uansett syns jeg denne fuktige, lille grotta er det beste stedet i verden. Jeg skulle helst ha bodd her, sier rockabillysjefen. SJAMPINJONGDYRKING. Parkeringshus. Korøvelse. Bare fantasien setter grenser for hva et bomberom kan brukes til i fredstid. På kontoret til Bjørn Mathisen, sjef for beredskapsetaten i Oslo kommune, kimer telefonen. Ja? Jaha? Det er i orden. Mathisen legger på og tar en slurk kaffe. Det var ei dame fra et borettslag som lurte på om hun kunne stå i tilfluktsrommet i kjelleren og smøre skiene. Noe jeg sa var greit, nikker han. Konseptet er at lokalene må kunne ryddes for skrammel og skrot innen 72 timer i en nødssituasjon. Ut med lettvegger, biljardbord og sykler. Inn med feltsenger og toalett, på med strømaggregat og samband. Vann er viktig. Det skal være rent, fra tank. Kloakken må konstrueres sånn at dritt kan komme ut, men ikke inn. Engle Steen Men matlagre er ikke påkrevd, opplyser Mathisen. Myndighetene har satt en øvre maksgrense for opphold i tilfluktsrom. Logikk: Hvis du ikke kan gå ut derfra seks timer etter en smell, kan du avskrive framtida. Siden slutten av 1990-tallet har Stortinget vedtatt stans i bygging av nye bomberom. Rommene som allerede eksisterer skal imidlertid opprettholdes. Kommunene deler ansvaret med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DER! Tre pekefingrer er rettet mot et bestemt punkt på dansegulvet på fritidssenteret Hølet. Ganske mange har fått sitt første kyss i betongbunkeren under Tårnåsen skole i Kolbotn. Men bare de aller dristigste har gjort det midt under diskokula, delvis kamuflert av en sky fra røykmaskinen. Isabel og Benjamin klina akkurat der, gjentar Vilde Ribbam (11), Morten Utne (11) og Therese Eilertsen Lybo (11) trestemt. h Hovedpoenget med å befinne seg i et bomberom er å overleve et smell. Eksempler på annen type virksomhet bak de tykke jerndørene i vår tid: Gymsal. Lagring av fyrverkeri. Nasjonalbibliotek (a la Mo i Rana). Hvelv. (Toska oppbevarte penger i platestudioet Pass it-records armerte lokaler i Oslo. Oppdrett av sopp (forsøkt inne i St.Hanshaugen). Øvingslokale for jazz (under Hansa bryggerier i Bergen) og tyngre rytmer (Metallklubben i Kongsberg). Pub (Hulen i Bergen). h Asiatiske forretningsmenn som frykter kidnapping har begynt å installere såkalte «panic rooms» i sine private hjem. Dette er små tilfluktsrom utstyrt med vegger av armert betong og strømledninger som skal gi inntrengere støt. De mest avanserte modellene har også dyser som sprøyter superlim på gulvet, slik at kjeltringene skal bli limt fast til politiet kommer. «Moten overlever alt, unntatt en atomkrig. Under den annen verdenskrig gikk gjestene i Hotel Ritz tilfluktsrom innhyllet i pels og iført gassmasker fra Hermés». Kiki Sørum i boka «Klokt om klær». dagbladet søndag i 20. november 13
Nødaggregat: Kilowattimer på boks. Til ventilasjon, lys og fyring. 279 jernsenger: Når nøden er stor skal Sivilforsvarets tapre mannskaper holde hus inne i fjellet under Holmlia. Stille: Heldigvis har ingen hatt behov for losji de siste åra. Klar til bruk: En pall med antikvarisk drivstoff, 279 grå lakener og 279 grå ulltepper ligger på lager. «Vi har forsøkt å lage en lun, hjemmekoselig atmosfære her inne.» Dag Eriksen Med tunge! Begivenheten skal ha skjedd under en roligdans for flere måneder siden. Vilde, Morten og Therese er ikke akkurat ukyssede selv heller. Men vi driver bare med sånne små smask, enten på skolen eller her på Hølet, forklarer Vilde som ble sammen med Morten 22. september. Før det var Morten sammen med meg i åtte måneder, påpeker Therese. Mm, nikker Morten. Men Therese og jeg er fortsatt bestevenninner, altså, forsikrer Vilde. Ja, bestevenninner! Selv om du også har tatt over for meg som vokalist i bandet, sier Therese. GRUNNEN TIL at det svinser små draculaer rundt dem med hoggtenner utenpå tannreguleringa, er at juniorklubben har karneval i kveld. I lekerommet spiller en julenisse bordtennis med ei heks. Foran kioskluka står en djevel i kø for å få kjøpt slush i halvlitersglass. Seddelen han har i hånda er gul, pålydende ti kroner. Fritidssenteret har en egen valuta som bare kan omsettes i godteri og alkoholfri drikke, forklarer Nils Yngve Nilsen (43). Han er selveste Kong Hølet i egen høye person og beklager at det står «Tårnåsen» på pengene. En del foreldre reagerer jo litt på navnet, humrer han. Men i praksis har klubben hett Hølet i alle år. Den har holdt til i tilfluktsrommet her siden skolen ble bygd i 1973. Opprinnelig var nedgangen på motsatt side. Trappa var brattere da og gikk rett ned i... ja, et høl. Den som lar seg lokke inn av trancerytmene, kan velge i et utall aktiviteter etter skoletid fem dager i uka: Flipper. Elektronisk dart. Biljard (ikke kurong, det er ut). Air hockey (puck som blåser på luft over bord). Dataspill på utrangerte PC-er fra kommunen. Dansekonkurranser. Råtassball (anarkistisk form for fotball). Pizzabaking. Tippelag i helga. Og aller mest populært: Spilling i band, i Hølets eget lydisolerte øvingsrom. Har dere ikke hørt om Rabalder? Ungdomsleder Nicholas Erdal (29) spør vantro. Punkbandet har hatt flere opptredener i Oslo og er like ved å slå igjennom, mener han. Så lister han opp en hel rekke superstjerner innen rock, hip hop og metall som har utstøtt sine første vræl på Hølet: Krister og Pål fra Turboneger. Equicez-gutta, Paperboys, Dark Throne og Dimmu Borgir. Akkurat nå har jeg dessuten stor tro på Obliteration. Det er noen 18- åringer som spiller death metal. Den største hiten deres heter «Baptized in vomit». BOMBEROM er heldigvis konstruert for å tåle stort trykk. At trykket i 2005 oftere kommer innenfra enn utenfra, som man opprinnelig hadde sett for seg, får så være. Beredskaps-Mathiesen i Oslo kommune mener sivil okkupasjon av lokalene har sine fordeler. Det sikrer en viss grad av vedlikehold. Dessuten skjønner jeg jo at klubber har bruk for et tilholdssted, sier han. Men, det er et men: Inneklimaet. Etatsjefen legger armene i kors. Mange av disse rommene er bare høl i fjellet med elendig ventilasjon. Rømningsveiene er dårlige, lyset lite. Det er mugg, det er radongasser, det er steinsprang og rasfare. Sivilforsvaret ønsker i disse dager å la kommunene overta mange av alarmplassene de har leid ut til lag og foreninger. At kommunen i så fall vil vurdere det som forsvarlig å fortsette utleien, kan Bjørn Mathisen ikke garantere. «Rundt om på St.Hanshaugen er det en rekke mystiske porter. En venn av meg tror det er et topphemmelig forskningslaboratorium. Kan noen redegjøre hva som foregår her? Erik Andreas Fonahn (20).» SPØRSMÅLET sto på baksiden av Aftenposten Aften i sommer. Svaret kommer her, med skarpe smell i rå steinvegger. Pang! Pang! Pang! Bra, Henning, roper mannen med spesialstøpte ørepropper til 700 kroner og hørselsvern utenpå der igjen. Han heter Sander Michalsen (33) og 14 dagbladet søndag i 20. november
Hellige hjul: Syklene står parkert på mekkeverkstedet i kjelleren. Nå er det vinter og Holy Riders Oslo spiller TV-spill inne i Oljeberget, Sivilforsvarets fjellanlegg på Ljan. Fra venstre Gunnar Isene (30), Frode Lillevik (28), Sølve Skrotheimsvik (29), Oddmund Solheim (33) og leder Dag Eriksen (37). dagbladet søndag i 20. november 15
Skudd: Mens du og jeg går spasertur på idylliske St.Hanshaugen, fyrer Sander Micaelsen (33) og Henning Wallgren (37) av Glockene sine inne i haugen. Ta den, du, slemme blå tønne: Og den! Og den! Dekk og tønner får ungjelde når Oslo kommunes tjenestemenn skyter med skarpt. «Om 870 år har vi antakeligvis skutt oss gjennom fjellet.» Sander Michalsen titter ned på stoppeklokka han holder i hånda. Sifrene den viser er visst imponerende. 96 poeng over 16,79 sekunder! Oversatt for utenforstående: Treningskompisen Henning Wallgren (37) i Oslo kommunale tjenestemenns skytterlag har nettopp brukt 16,7 sekunder på å løpe gjennom en tunnel. Det har han gjort samtidig som han har avfyrt 20 skudd mot pappskiver plassert bak tønner og stabler av gamle dekk. Henning treffer blink nesten hver gang og får bare fire poeng mindre enn full pott. Det skal sterk psyke til for å klare å sikte når du har puls i 160 og adrenalin opp til øreflippene, forklarer Sven Ramnefjell (49). Kruttrøyken henger fortsatt i lufta. På bakken ligger tett i tett med tomhylstre strødd. Det hender at forbipasserende joggere stikker hodet inn i St.Hanshaugen og lurer på hva som foregår her. Da blir de beroliget med at skyting i bomberom er helt trygt. Nesten. Den eneste faren er at hylstre spretter i veggen og tilbake på deg. Når de nettopp er blitt avfyrt, er de fryktelig varme. Jeg fikk en gang et ned i rumpesprekken. Svimerket ble formet som en patron, med kanten og alt, sier Sander. Han ser opp i taket som ble sprøytemalt hvitt i fjor. Nå er det gråmelert. Også spruter det jo en del murpuss. Om 870 år har vi antakeligvis skutt oss gjennom fjellet. I OLJEBERGET, Oslo Holy Riders klubblokale i Sivilforsvarets fjellhall på Ljan, går det langt fredeligere for seg. Her er fem menn i skinndress samlet under korset. Snart skal de spise pizza og be. Men først skal de spille enda litt TV-spill. World Rally Championship, nikker Sølve Skrotheimsvik (29). Han er fornøyd. Mest fordi han nettopp har tatt innersvingen på klubblederen sjøl, Dag Eriksen (37), i bilspillet Grand Turismo med rundetid på ett minutt og tjuetre sekunder. Men også fordi Frode Lillevik (28) snart skal sette seg godt til rette med gitaren i armkroken og synge om Jesus. I sommersesongen kjører de hellige rytterne omkring på Guds uransakelige veier med Bibelen på innerlomma. Nå er asfalten der ute mørk og kald. Syklene står parkert i mekkeverkstedet i kjelleren. På bordet blafrer et stearinlys. Vi har forsøkt å lage en lun, hjemmekoselig atmosfære her inne, sier Dag. Han lar blikket gli rundt i lokalet, på takbjelkene som ikke tjener annet formål enn å spre hygge. Og videre langs brystningspanelet som medlemmer av klubben egenhendig har snekret opp. Murveggene er malt i varmt oransje. På et brannslokkingsapparat har en vittigper skrevet «Hysj! Folk sover». I NABOROMMET står 279 jernsenger ferdig oppredd. Det har de gjort siden 1967, opplyser et gulnet notis på veggen. 279 grå lakener, 279 grå ulltepper. På 38 år har ingen hatt behov for å legge seg nedpå i fjellet. Terror. Epidemier. Industrilekkasjer og tankbiler fulle av klorgass som kolliderer på motorveien. At den kalde krigen er over, betyr ikke at verden er blitt et trygt sted. Spørsmålet er om bomberommene tilbyr noe som helst vern mot det nye trusselbildet. Ved et terrorangrep er de så godt som ubrukelige. Selve definisjonen på terror er jo at den kommer plutselig og uventet, sier Ragnar Bøe, ved Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. For å beskytte oss mot selvmordsbombere og gassangrep på T-banen må andre virkemidler tas i bruk. Som bedre etterretning og varsling. Han kremter. Skimter vi et lite glimt i øynene? Så lenge vi har noe som heter forsvar her i landet, betyr det at vi ikke har utelukket krig på norsk jord. Ikke for all framtid. Tekst: Trude Lorentzen trude.lorentzen@dagbladet.no Foto: Nina Ruud 16 dagbladet søndag i 20. november
dagbladet søndag i 20. november 17
julepapir I år kan du gi andre en bedre jul ved å velge riktig julepapir. Jul på papiret Harde pakker: Hektisk på Norsk Design- og Arkitektursenter før premieutdelingen denne uka. Pia Bodahl (Norsk Form), Jinn-Merethe Jansen og Christian Hermansen (begge jurymedlemmer fra Grafill) tester de nominerte julepapirene. På høyre side kan du se Yngve Nilssens vinnerbidrag. HVERT ENESTE år ruller vi ut tonnevis av fargesprakende julepapir for å gjøre det lekkert under juletreet. Og hvert eneste år opplever tusenvis at jula slett ikke blir hva vi ønsket oss. Depresjoner og psykiske problemer tar ikke juleferie, men kjennes enda vondere i høytida der alt kretser rundt lykken i livet. Kjøper du et av disse julepapirene, kan du hjelpe noen som sliter. Det høres banalt ut, men forklares enkelt: Tidligere i år inviterte Grafill og Norsk Form designere og illustratører til en konkurranse. Tre av de beste forslagene til nyskapende og originale julepapirmotiver skulle settes i produksjon og selges i utvalgte butikker. All inntekten av salget går til Rådet for psykisk helse og deres arbeid med å skape en alternativ julefeiring for dem som har det vondt. DERMED KASTET juryen seg over de 43 innsendte bidragene for å finne de som ikke bare er faglig gode, men som i tillegg er mest salgbare. Yngve Nilssen (22) fra Tennevoll i Troms er en av de tre vinnerne som ble kåret denne uka. De fleste bare kaster julepapiret etter bruk, i stedet for å bruke det om igjen. De enkleste papirene har også kjemikalier i overflaten som gjør at de ikke kan resirkuleres. Derfor ville jeg lage noe som folk kanskje kunne le av og dermed få lyst til å ta vare på, sier Yngve som studerer andre året grafisk design på MI i Oslo, og skiller seg tydelig fra de to andre vinnerne. Da jeg så konkurransen om julepapir, begynte jeg å leke med tanken på hva julenissen strir med ellers i året, hvilke problemer og utfordringer har i jobben sin, hva han selv ønsker seg til jul slike ting. Jeg stakk på posten og 18 dagbladet søndag i 20. november
dagbladet søndag i 20. november 19
Juryen om Yngve Nilssen: «Dette bidraget er kjempemorsomt! Grafisk er det veldig interessant, og komposisjonen er velbalansert. En ekstra dimensjon ved dette bidraget er at det vil fungere godt både som plakat og som utsnitt med sine mange interessante detaljer i et gjennomført og organisert «rot». Juryen om Elisabeth Moseng: «En gjennomgående mønsterrapport som er vakkert utført og fungerer like godt fra alle kanter. Designet vitner om en formsikkerhet, det er tidløst men samtidig originalt. Fargebruken forbindes ikke tradisjonelt med jul, men totalinntrykket er likevel et gavepapir som gir en følelse av jul». Juryen om Ella K. Okstad: «Dette bidraget preges av godt håndverk og har et taktilt uttrykk. Klassisk karakterdesign. Fargene er sprelske og motivet fungerer godt både til gaver for voksne og barn. Papiret er veldig lystig med sterke og varierte karakterer». flere andre steder og hentet skjemaer, for å få den rette typografien på plass. Dermed var det bare å dra ideene videre og få det til å se bra ut i stort format. Vi ønsket oss vinnerarbeider som er uavhengige av trender og som kan appellere til en bred målgruppe, sier Jinn-Merethe Jansen i Grafill, som ikke utelukker at konkurransen blir gjentatt neste år. ELLA K. OKSTAD fra Trondheim har vært frilans illustratør i snart ti år, og har blant annet arbeidet mye med barnebøker. Da hun så denne konkurransen, lot hun seg inspirere av Rudolf, reinsdyret med den røde nesa. Jeg ville lage noe annet enn nisser og typiske juleting, og bruke farger som kan være behagelige å se på når man pakker opp. Jula er full av knallfarger uansett, jeg håpet å finne et uttrykk som ikke er fullt så øredøvende. Det begynte med at jeg så for meg en masse dyr og mennesker med røde neser og røde luer, og slik utviklet motivene seg. Den tredje vinneren, Elisabeth Moseng, arbeider som illustratør med fast plass i kontorfellesskapet Illustratørene i Oslo. Hun leverte et bidrag som ikke låser seg bare til jula. Hennes trær og løv i blåtoner skaper først og fremst en vinterstemning. Det er en utfordring å skulle lage noe annet enn gull og glitter og glorete nisser på et julepapir. Mitt utgangspunkt var at jeg ville lage noe som var en kontrast til det tradisjonelle, noe vakkert, harmonisk og rolig. Det endte med et spill på frost og kulde, i et nesten ornamentalt mønster. Selv har hun vanligvis valgt ensfarget, enkelt papir for å pakke inn sine egne julegaver. Det papiret du velger, blir en del av selve gaven, og kan også si noe om den som gir. Papirene selges på Oslobutikkene Eske, Preview, Hjemmefronten, Papirgalleriet/Norway Designs, Norsk Design- og Arkitektursenter Tekst: Geir Anders R. Ørslien geir.anders.orslien@dagbladet.no Foto: Mette Møller 20 dagbladet søndag i 20. november